Smakebiter

Tyskspråklige hits juli 2014 I tyskundervisningen burde læreren også komme med ferske, tyskspråklige sanger som viser at det tyske språket egner seg fint til å bruke i sangtekster. Her er mine 5 tips til hits i juli måned: httpv://www.youtube.com/watch?v=B8ny3VjwhP4 Sangtekst til...

Read more

Visste du dette om Drammens Tidende? I dag publiserte Drammens Tidende en «spennende» artikkel på nettsiden og la samtidig en lenke til artikkelen på Facebook-siden. Artikkelen forteller om 10 ting du ikke visste om IKEA. Nå finnes det...

Read more

Kredittkort er ikke farlige – du kan faktisk spare... Visste du at jeg har en rekke kredittkort som jeg bruker til forskjellige formål? Det er ikke fordi jeg er lutfattig og utnytter kredittene (med heftige renter), men fordi jeg oppnår fordeler som kredittkortselskapene...

Read more

Ta vare på de gamle minnene fra kassettens glansdager... Teknologien går heldigvis fremover, men samtidig er det viktig å ta vare på gamle minner. Kassetter med innhold verdt å ta vare på, bør så absolutt over på andre medier enn disse gamle båndkassettene...

Read more

Engasjer deg i lokalpolitikken i Sigdal Det er mer enn et år til kommunevalget høsten 2015. Gjennom Facebook og andre kanaler opplever jeg at mange sigdølinger er opptatt av politikk og har klare meninger. Hvorfor ikke engasjere deg i lokalpolitikken...

Read more

  • Prev
  • Next

Tyskspråklige hits juli 2014

Kategori : Skole

I tyskundervisningen burde læreren også komme med ferske, tyskspråklige sanger som viser at det tyske språket egner seg fint til å bruke i sangtekster. Her er mine 5 tips til hits i juli måned:

Sangtekst til Mark Forster feat. Sido – Au Revoir

Sangtekst til Andreas Bourani – Auf Uns

Sangtekst til Helene Fischer – Atemlos durch die Nacht

Sangtekst til Adel Tawil – Lieder

Sangtekst til Cro – Traum

Visste du dette om Drammens Tidende?

1

Kategori : Medier

I dag publiserte Drammens Tidende en «spennende» artikkel på nettsiden og la samtidig en lenke til artikkelen på Facebook-siden. Artikkelen forteller om 10 ting du ikke visste om IKEA. Nå finnes det ingen IKEA-varehus i nedslagsfeltet til Drammens Tidende, så da kan man jo lure på hvorfor de pusher en slik sak.

Drammens Tidende vil nok selv hevde det enkleste argumentet: Mange lesere er interessert i stoff om IKEA, selv om det ikke finnes noen varehus i DT-området. For sikkerhets skyld brukes et bilde tatt av IKEA selv, det er tross alt noen kilometer bilkjøring mellom Drammen sentrum og nærmeste IKEA-varehus på Slependen.

La meg ta en nærmere kikk på artikkelen.

Artikkelen er ikke skrevet av en journalist i Drammens Tidende, men derimot av Silje Bjørnstad fra Nettavisen.

Drammens Tidende eies av Amedia som også eier halvparten av Nettavisen. Sannsynligvis er det slik at jo færre journalister som arbeider med lokalstoff fra Drammensregionen, jo flere artikler fra andre deler av Amedia-konsernet kommer til å dukke opp i papiravis og på nett.

Det skulle ikke forundre meg om det sitter noen halvstuderte røvere i Amedia som vil utnytte synergieffektene mellom de enkelte produktene som konsernet eier.

En ting man som abonnent og DT-leser kan kritisere, er selvsagt nyhetsverdien i artikkelen «10 ting du ikke visste om IKEA». En annen ting er å kopiere innhold 100% uten å kvalitetssikre for fem øre.

Journalist Silje Bjørnstad er dessverre ikke helt stødig i rettskriving, men det er jo kjekt for meg. Da er det nemlig enkelt å se at artikkelen publisert på DT.no er PRIKK LIK artikkelen som to dager tidligere ble publisert på Side2.no (en nettside drevet av Nettavisen). Bortsett fra litt ingress og at Side2 sørger for å lenke til Buzzfeed. Litt link juice er bra, veit du.

Det er altså slik at alle de 10 viktige «tingene» er blåkopi av hverandre, til og med stavefeilene er overtatt:

Pkt. 8 […] Han lever i et ganske vanlig hus i Sverie (min utheving).

Pkt. 9 […]IKEA-produktene har navn istedet for nummer fordi IKEA-sjefen Kamprad har dysleksi og mener det er enklere å organsiere et slikt navnesystem. Sofaene har svenske stedsnavn, stoler er ofte oppkalt etter mannenavn, mange sengene har norske stedsnavn og så videre. (mine uthevinger)

Jeg skal styre meg for å vitse om Kamprads dysleksi sett i forhold til denne journalisten.

Selvsagt er det smart gjort at Amedia å sørge for å publisere de samme artiklene på forskjellige nettsteder. Google elsker linking og kan således sørge for at folk som søker etter informasjon om IKEA lettere finner denne eminente artikkelen. Dessverre har ikke journalisten eller SEO-strategene i Amedia gjort leksa si godt nok. En kopiert tekst slik som denne kan istedenfor føre til at Google straffer både Side2.no og DT.no. Forhåpentligvis.

Dersom Drammens Tidende kjører i vei med flere slike stunt, håper jeg folk vil vurdere hvorvidt det er noe poeng å lese artiklene på DT.no. Som lærer ber jeg i alle fall elevene mine om å bruke originalkilden. Men i dette tilfellet spiller det kanskje ikke noen rolle, for de er jo prikk like…

Kredittkort er ikke farlige – du kan faktisk spare penger på å bruke dem korrekt

Kategori : Hus og hjem, Spare penger

Visste du at jeg har en rekke kredittkort som jeg bruker til forskjellige formål? Det er ikke fordi jeg er lutfattig og utnytter kredittene (med heftige renter), men fordi jeg oppnår fordeler som kredittkortselskapene gir meg.

Kredittkort er ikke smart dersom du har en svak økonomi, men heldigvis er de fleste nordmenn godt stilt når det gjelder lommeboka. En enkel tommelfingerregel er å ikke la kredittkortgjelden bli mer enn du har tilgjengelig på brukskontoen, slik at du alltid kan betale det skyldige beløpet på forfallsdato.

Hovedbanken din vil gjerne gi deg både VISA- og Mastercard-kort fordi de ønsker å tjene penger på deg. Men de vanlige kortene gir deg ikke de samme fordelene som du kan få andre steder. Velger du de riktige kortene ut fra ditt handlemønster, kan det faktisk spare deg for penger. Ta en kikk på kredittportalen.no for å se hvordan. I tillegg bør du tenke sikkerhet. Jeg bruker for eksempel aldri VISA-kortet som er knyttet til min vanlige brukskonto.

Hvilke kredittkort bruker så jeg?

 

Helt siden nettbutikkene dukket opp og jeg begynte å kjøpe enkle ting som CD’er og bøker via internett, har jeg hatt kortet Gebyrfri VISA. Kortet bruker jeg kun til netthandel. Fakturaen kommer på e-post i begynnelsen av måneden (vanligvis den 2.) med forfall 20. i samme måned. Selvsagt betaler jeg alltid skyldig beløp på forfallsdag.

Bank Norwegian VISA bruker jeg til å kjøpe flybilletter med Norwegian. På den måten slipper jeg å betale gebyr som Norwegian krever inn ved kjøp. I tillegg får jeg Cash points som jeg igjen kan bruke til å betale senere flybilletter. Fakturaen derfra kommer også i begynnelsen av måneden og har (hos meg) forfall den 15. i samme måned.

365 Privat Mastercard er min personlige favoritt. Det kortet bruker jeg til å handle drivstoff, fordi jeg får 3,65% cashback. Enda bedre er det om det passer seg slik at du kan fylle drivstoff på Esso-stasjoner. Ved en gjennomsnittlig pumpepris på kr 14 hos Esso, får jeg over 80 øre rabatt per liter. Mer ukjent er det kanskje også at jeg bruker kortet til å handle klær og sko, fordi det også gir meg 3,65% rabatt. Genialt.

Bensinkort er i det hele tatt en god mulighet for å spare noen kroner på norsk, rådyr drivstoff. Dersom du har en Shell-stasjon i nærheten slik som meg, så bruker jeg Shell Mastercard.  Da får jeg 40 øre Trumfbonus på drivstoffet.

Apropos Trumf: Når vi handler matvarer, så skjer det som oftest gjennom butikker tilknyttet Norgesgruppen. Og da bruker jeg alltid Trumf VISA som gir meg 2% Trumfbonus på alle kjøp, og på Trippeltrumf-dager får jeg 4%. Alle monner drar for en som er gjerrig med pengene i lommeboka. Vi handler stort sett alle matvarene på Spar, Kiwi eller Meny, siden de butikkene ligger nærmest der vi bor.

Det finnes jo selvsagt en rekke kredittkort der ute som kan være passende for deg, da kan det være kjekt å sjekke fordelene. Jeg har laget en enkel nettside som sammenligner kredittkort. Ta en kikk og se om det er noe som passer for deg.

Til slutt vil jeg bare gjenta mine enkle råd for å bruke kredittkort smart:

  1. Betal skyldig beløp på forfallsdato.
  2. Ikke la kredittkortgjelden bli mer enn du har tilgjengelig på brukskontoen.

Dersom du mot formodning skulle synde mot regel nr. 1, blir det jo ganske så dyrt. Et eksempel: Gebyrfri VISA har effektiv rente på 23,41%, en kreditt på kr 15.000,- vil over 12 mnd gi en totalsum på kr 16.779,51. I alle årene jeg har brukt kortet, har jeg aldri glemt å betale på forfall…

Ta vare på de gamle minnene fra kassettens glansdager – bruk USB kassett til MP3

Kategori : Data og internett, Hus og hjem, Medier

Teknologien går heldigvis fremover, men samtidig er det viktig å ta vare på gamle minner. Kassetter med innhold verdt å ta vare på, bør så absolutt over på andre medier enn disse gamle båndkassettene som neppe varer evigheten ut. Og det var enklere enn jeg trodde.

Jeg fikk tilsendt en såkalt USB kassett til MP3-dings som koster 360 kroner hos USBgadgets.no for å teste den. Pakken inneholdt en god, gammeldags walkman-sak til avspilling av kassettene, USB-kabel, øreplugger, driver-CD og en heller spinkel brukermanual.

Jeg installerte CD’en som inneholder Audacity, et enkelt og gratis lydredigeringsprogram. I løpet av få minutter var alt klart for å ta opp godsakene fra mine steingamle kassetter.

Forresten, jeg måtte foreta noen innstillinger i Audacity for å gjøre programmet klart til å ta imot lydene fra kassettene. Bruksanvisningen var grei nok, men jeg måtte bruke et forstørrelsesglass for å lese hva som skulle gjøres. Kunne nok vært smart å ha bruksanvisningen et sted på nett.

Hva gjorde jeg så? Stappa kassetten i selve dingsen og trykket på PLAY. Med Audacity åpent er det bare å trykke på opptak der. Dersom du vil redigere i etterkant og for eksempel fjerne enkelte elementer, så er det grådig enkelt i redigeringsprogrammet.

USB til MP3 kassettNår alt er klart, er det enkelt å eksportere filen som MP3, slik at du kan brenne dem på CD eller lagre et lurt sted på datamaskinen. Jeg anbefaler for øvrig flere varianter av lagring, ikke stol på én.

I første omgang har jeg overført gamle opptak som mine foreldre tok med kassettspilleren rundt 1971. Morsomt å høre seg selv pludre, bable og synge…

Dersom du har kassetter liggende på loftet eller i kjelleren, burde du sette av litt kvalitetstid for å kose deg med gamle opptak. Jeg føler meg endelig tryggere på at de gamle opptakene blir bevart for fremtiden. Digitaliserte kassettopptak er absolutt noe jeg vil gi videre til mine barn. Ingen vet hvor lenge kassetter vil vare, men avhengig av kvaliteten kan det være fra 10-30 år.

Dette innlegget er sponset, men jeg står fullt og helt inne for alt av innhold.

Engasjer deg i lokalpolitikken i Sigdal

Kategori : Politikk, Sigdal

Det er mer enn et år til kommunevalget høsten 2015. Gjennom Facebook og andre kanaler opplever jeg at mange sigdølinger er opptatt av politikk og har klare meninger. Hvorfor ikke engasjere deg i lokalpolitikken og gjøre en forskjell?

Å drive politikk i kommunen er morsomt og spennende. Selv om jeg i en del sammenhenger har diametralt forskjellige synspunkt enn mange andre, opplever jeg en stor glede ved å vite at man er med på diskusjoner og utvikling av lokalsamfunnet.

Du synes kanskje politikk er kjedelig og at politikere er noen sleipe folk som aldri holder det de lover? Ja, mange saker er dritkjedelige og jeg er ofte oppgitt over mine medpolitikere (noen ganger er jeg også oppgitt over meg selv).

Men felles for alle vi som driver politikk i vår lille kommune er at vi har et ønske å gjøre kommunen vår bedre. Punktum. Forskjellen er hvordan vi skal komme oss dit.

Noen partier vil styre mer. Noen partier vil styre like mye, men bedre. Atter andre vil styre mindre (og så har vi Rune som vil styre aller minst).

En del sigdølinger elsker harmoni og er mest opptatt av å oppnå konsensus (altså at alle er eller blir enige og fremstår utad som en enhet). De har en forvridd oppfatning av demokrati og hvordan et samfunn videreutvikles.

Jeg har en enkel filosofi: Er du uenig, så si din mening. Ikke la deg kneble av at de andre holder kjeft eller synes du er teit.

I Sigdal har vi 5 mer eller mindre aktive partier: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre (på linkene finner du partiprogrammene for inneværende periode). Selvsagt er det forskjeller mellom partiene, men ikke som på landsplan.

Partipolitikken er lite fremtredende i den daglige politiske virksomheten og vi diskuterer oss gjerne frem til løsninger på tvers av partigrensene. Det er kun i enkelte saker at flertallskonstellasjonen (Høyre og Senterpartiet) er immune mot innspill fra de andre partiene. Det samme kan kanskje også være tilfelle for oss befinner oss i opposisjon…

Politikken i Sigdal trenger folk med meninger og meningers mot. Om det er i sosiale medier eller på butikken, treffer jeg ofte folk som har sterke oppfatninger om hvordan kommunen bør drives. Likevel er det alltid et styr med å få folk til å stille til valg.

Folk har mange unnskyldninger for ikke å delta i lokalpolitikken. De tror det er svært tidkrevende og at de må lese jævlig mye sakspapirer. Men faktum er at det ikke er noen som forlanger at man skal ofre kvalitetstiden med ungene eller må bruke timesvis på intetsigende reguleringsplaner eller høringsutkast som havner i en skuff uansett. Du velger selv hva du vil engasjere deg i.

Du vet godt hvilket parti du er MINST UENIG med. Ta kontakt med en du kjenner i det partiet og fortell at du kan være interessert i å delta litt i politikken. Man må ikke nødvendigvis hoppe rett inn i kommunestyret for å vise engasjement. Det finnes et utall (altfor mange) utvalg som trenger fornuftige folk.

Sigdal kommune trenger fornuftige folk med meningers mot.

Eksamen i norsk 2014 – Ein smak av Noreg / En smak av Norge

47

Kategori : Skole

Forberedelsesheftet til eksamen i norsk 2014 har temaet «Ein smak av Noreg» (merkelig nok ikke oversatt til bokmål).

Gjennom forskjellige tekster blir du oppfordret til å tenke over hva som er typisk norsk.

Please unngå floskelen om at det er typisk norsk å være god, da spyr jeg.

Klikk her for å laste ned en pdf-versjon av dette blogginnlegget.

Ein smak av Noreg

Denne delen inneholder kun et maleri av Theodor Kittelsen, Nøkken malt i 1892. Til bildet hører følgende tekst med:

Tåka ligger tett over et lite tjern. En mørk skikkelse (nøkken) stiger opp av vannet. Bare hodet med to lysende øyne er synlig.

Theodor Kittelsen er kanskje aller mest kjent som eventyrillustratør. Det er han som satte preg på nordmenns forestillinger om troll og andre vesen, deriblant nøkken.

Nøkken er et ondskapsfullt vesen som forsøker å lokke mennesker ut i vannet. Den kan ta forskjellige former, men Kittelsens gjenskaping ligger nok lengst fremme i hjernebarken til alle nordmenn.

Ting vi liker med dette samfunnet

Are Kalvø er en forfatter og satiriker som alle norsklærere elsker, i alle fall virker det slik. Nå er ikke jeg norsklærer, men det skulle ikke forundre meg om en av grunnene er at han skriver forståelig, morsomt og attpåtil på nynorsk.

Teksten «Ting vi liker med dette samfunnet» er hentet fra Aftenposten og publisert i etterkant av terrorangrepet på regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. Den gir en rekke utsagn fra «venner» av Are Kalvø om hva man setter pris på med det norske samfunnet.

Og akkurat denne sammenhengen mellom Anders Behring Breivik sin terroraksjon og Are Kalvøs tekst er ganske sikkert essensielt viktig å vektlegge. Du bør lese artikkelen -Vi har gjenoppdaget fellesskapet (publisert i Aftenposten 2. august 2011) som forklarer hvordan Kalvø traff en nerve i det norske folk.

Et godt eksempel på hvordan en oppgave tilknyttet denne tematikken kan se ut, finner du i den nettbaserte læringsressursen til samfunnsfagverket Ny Agenda fra Cappelen Damm. Jeg siterer:

Les avisoppslagene under. Finn fram til fem ting du syns er fint med det norske samfunnet.

Les 2–3 av kommentarene til Kalvøs liste og andres tilføyinger fra kjente personer. Hva tror du disse mener med at vi har ”gjenoppdaget fellesskapet”, og at ”vi har flere ting som binder oss sammen enn det som skiller oss” i Norge?

Her er fire av de mest populære tingene ved det norske samfunnet fra Aftenposten 6.08. 2011:

  • At et terrorangrep utløste et rekordsalg av blomster – ikke våpen.
  • At nasjonaldagen blir feira med barnetog, barneleikar og skulekorps.
  • At politiet vanligvis ikkje har våpen.
  • At ungane våre ikkje må gå gjennom ein matelldetektor før dei skal inn på skulen.

Velg to utsagn og forklar hvorfor du likte dem godt.

Du finner en rekke andre «favoritter» i artikkelen Dette liker vi aller best med samfunnet vårt.

Stormblåst

Jeg sitter igjen med en svak følelse av at de som har laget teksthefte hadde behov for å «sprite opp» tekstheftet med en annen smak av Norge enn de fleste forventer. Som alltid er mesteparten av innholdet i tekstheftet til de grader politisk korrekt, forventet og snilt. Da passer det greit å flette inn litt black metal.

Dimmu Borgir er et norsk black metal-band som er en populær eksportartikkel til utlandet. Kanskje mer enn de fleste liker å tenke på, selv om jeg neppe antar at de «mørke» sider ved denne musikken skal tematiseres i særlig grad (kort sagt: Ikke fortell sensor om din eventuelle fascinasjon for Varg Vikernes, satanisme osv.).

Siden Utdanningsdirektoratets hefte viser til artikkelen Halehelt Euronymous (tittelen har sammenheng med at flyselskapet Norwegian var på jakt etter nye halehelter) i Dagbladet, antar jeg at hovedvekten kan legges på det faktum at black metal er blitt allment akseptert og noe mange forbinder med Norge:

Norwegian og Black Metal er uløselig knyttet sammen, på samme måte Norge også konnoterer laks, olje, fjell og fjorder.

Det nytter jo fint lite å bare lytte til musikken for å få med seg teksten til Dimmu Borgirs trudelutt Stormblåst – du er nødt til å lese teksten.

Faktum er vel at sangen er den rene hyllesten til det norske landskapet og samtidig vekker erindringer om en tidligere kultur som var voldelig, mørk og angstspredende (vikingetiden?). Eller hvordan vil du tolke sangteksten?

Hva er typisk norsk for deg?

Har du selv tenkt gjennom hva som er typisk norsk? I første omgang tenker du sikkert på ting som brunost, ostehøvel, bunad, fjell og fjord. Men i denne delen av forberedelsesheftet forteller tre innvandrere om deres oppfatning:

Ismail Salad Elmi, kom til Norge fra Somalia i 1992

Baba Danyagiri, kom til Norge fra Ghana i 1984

  • Maten, klimaet og stillheten, mener Baba Danyagiri i den samme artikkelen som nevnt over.

Irene Kinunda, kom til Norge fra Kongo i 2006

  • Nakne fjell og trær, emballasje med bilder og stillheten, mener Irene Kunda i artikkelen Seierssangen.

Tror du innvandrere eller utlendinger generelt har en lik oppfatning av hva som er typisk norsk? Det er vel neppe slik, akkurat som vi nordmenn neppe vil enes om hva som er typisk norsk. Gjør deg noen tanker om hva DU mener er typisk norsk, tenk gjennom hvorfor du mener det du mener.

LIKET

Tor Jonsson forteller i novellen «Liket» (1949) om hvordan en bygd greier å drive en gutt til selvmord, og om hvordan forfatteren selv opplevde dette. Bygdedyret står sentralt i historien.

Les disse analysene:

http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=1694

http://folk.uio.no/jonv/norsksider/liket.htm

http://eiram.no/html/skriblerier/liket.html

http://chrwolf.blogspot.no/2010/09/tolkning-av-liket.html

Dette ønsker kjendisene seg til jul

Denne artikkelen sier meg fint lite, kanskje bortsett fra at nordmenn (og kjendiser spesielt) har forbruksvarer i overflod og i større grad enn tidligere ønsker seg immaterielle goder (fred på jord, snø, god helse). Kanskje poenget med artikkelen er å vise at norske kjendiser er «down to earth» og ikke så forskjellig fra oss andre vanlig dødelige?

Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet nedenfor dersom du har gode ideer.

Ja til nynorsk!

Leserinnlegget fra Nynorskelskar (17) er et varmt forsvar for nynorskens plass i det norske samfunn generelt og skoleverket i særdeleshet.

Skribenten mener at dersom man toner ned sidemålet i skolen, så vil språket etter hvert få problemer med å overleve, selv om mange dialekter i Norge er mer likt nynorsk enn bokmål.

Vel, jeg er erklært motstander av at Norge har to sidestilte skriftspråk, så jeg gidder ikke argumentere mot Nynorskelskar. Det kan du få gjøre selv.

Bismaken av Norge

Denne delen synes jeg personlig er interessant. Som oftest får vi alltid høre at Norge er verdens beste land å bo i og at alt er fryd og gammen. Dessverre er neppe emner som «oljeimport fra Ekvatorial-Guinea», «rumenere som jobber for luselønn hos irske steinleggere», «norsk sjokolade med etiske utfordringer» og «menneskehandel og slavearbeid i Norge» egnet til å engasjere norske eksaminister, frykter jeg.

Ikke misforstå, dette er emner som man sikkert bør fokusere på. Dog finnes det vel andre emner som ligger nærmere hverdagen til en 10. klassing? Det kan være emner som drop-out fra skolen, arbeidsløshet, barnefattigdom, naving, landbruksopprør, fremtidsusikkerhet. Listen er lang, men det er sikkert best for den politiske korrektheten å fokusere på problemer som har med utlandet å gjøre…

Rocky

Rocky er en svensk tegneserie. Seriestripen vi får presentert i forberedelsesheftet er ikke akkurat lett tilgjengelig og forståelig. Kanskje derfor Utdanningsdirektoratet forklarer hele stripen med følgende tekst:

Rocky og en kamerat sitter og spiser på en restaurant i Bergen. De peker på og snakker om en som heter Frode.

I første rute hvisker Rocky til kameraten sin: «Det här är en av Norges rikaste städer, men det är i och för sig alla Norges städer … Frode där är serietecknare som oss, man han tjänar 25 miljoner om året!»

I andre rute svarer kameraten: «Men en vanlig fralla kostar ju 55 spänn, så kanske inte räcker så långt här …» Rocky svarer: «Nä, han är en av Bergens fattigaste personer! Han går på soc!»

I tredje rute sier Rocky videre til kameraten: «Att åka till Norge är som att vara världens rikaste man, som åker till en annan planet där alla er rika! – Åh! Här känner jag mig hemma! – Så köper man en Cola, då kostar den en miljon!

I fjerde rute fortsetter Rocky: «För alla är oändligt mycket rikare, så Bill Gates får gå och samla tomburkar!» Kameraten svarer: «Men då är ju panten hundra tusen per burk!»

Tror jeg foreløpig avventer hva andre får ut av denne historien, mulig jeg er for tett i pappen til å forstå «den dypere meningen».

I Norge triller de gjerne barnevogn

Artikkelen er enkel og grei. Den er en hyllest til likestillingen i Norge og forteller at «endelig» kan også utenlandske menn gjøre det de aller helst vil, nemlig være sammen med sine barn.

Artikkelen fra 2006 har som undertittel «Noen menn fra konservative, muslimske kulturer blir påvirket av livet i Norge». Igjen er det vel den norske selvgodheten som slår gjennom? Ja, vi er alle for likestilling, men det er jo liksom litt ekstra hyggelig når ellers «slemme» konservative muslimer finner ut at det jo er best i Norge, right?

Du aner kanskje at jeg er generelt skeptisk til tekster og hefter som Utdanningsdirektoratet presenterer i forbindelse med eksamen. Tekstene er sjelden tilpasset ungdom over det ganske land, jeg er i alle fall 100% sikker på at elevene ved min bygdeskole gir blaffen i om muslimske menn kjører barnevogn og drikker cafe latte på Grønland.

Tja, kanskje fikk du noe ut av mine skriblerier? Husk at jeg ikke er norsklærer og helst legger vekt på at du bruker litt mindre tid på å lete opp linker, kilder og annen informasjon. Tankene om innholdet får du gjøre selv, men drit i den politiske korrektheten, er du snill.

Eksamen i engelsk 2014 – Civil and Human Rights

71

Kategori : Skole

Forberedelsesheftet til eksamen i engelsk for grunnskolen 2014 dreier seg om emnet “Civil and human rights” – borger- og menneskerettigheter med andre ord.

Jeg har gjennomgått informasjonen som er gitt fra Utdanningsdirektoratet og gjør mitt beste for å hjelpe deg som skal opp til eksamen i engelsk.

I første omgang er dette hva jeg har fått tid til, men mer kommer etter hvert, så følg gjerne med!

Dersom du lurer på det, så vet jeg ingenting om eksamensoppgavene og hva de dreier seg om. Men jeg vet at det lønner seg å gjøre seg opp mange tanker om innholdet i tekstheftet!

Her finner du mine notater som forhåpentligvis hjelper deg. Last ned en pdf som inneholder hele dette blogginnlegget - ta med på eksamensdagen!

If I were you and you were me

I denne innledningsteksten finner du mye interessant stoff som forklarer hvordan tekstene danner basis for selve emnet. Her er det i praksis mulig å lese mellom linjene hvorfor innholdet i heftet er som det er (og kanskje ser du også hva slags tekster du kan konsentrere deg om?).

Som alltid når Udir kommer med slike teksthefter, er det garantert at innholdet er «godkjent» og politisk korrekt. Dersom du altså benytter deg av tekster og henviser til de «riktige» tekstdelene, vil du garantert glede en sensor som alltid stoler på det offentliges mening i et slikt emne.

Dermed er det heller ikke overraskende at teksthefter med en gang viser til Menneskerettighetserklæringen fra FN (signert 1948) og vektlegger denne i motsetningen til borgerrettigheter i den klassiske liberale forståelsen.

Innledningen i tekstheftet formulerer kortutgaven av §1 og §2 slik:

We are all born free and equal. We all have our own thoughts and ideas. We should all be treated in the same way. These rights belong to everybody, whatever our differences.

Den fullstendige versjonen lyder som følger (og jeg tar med den korrekte norske oversettelsen):

Article 1.

All human beings are born free and equal in dignity and rights. They are endowed with reason and conscience and should act towards one another in a spirit of brotherhood.

Norsk oversettelse:

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Article 2.

Everyone is entitled to all the rights and freedoms set forth in this Declaration, without distinction of any kind, such as race, colour, sex, language, religion, political or other opinion, national or social origin, property, birth or other status. Furthermore, no distinction shall be made on the basis of the political, jurisdictional or international status of the country or territory to which a person belongs, whether it be independent, trust, non-self-governing or under any other limitation of sovereignty.

Norsk oversettelse:

Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Fagtekstene i heftet gir eksempler på mennesker som har kjempet frem rettigheter opp gjennom historien. Personene har du sikkert hørt om opp gjennom årene i ungdomsskolen. Ikke overraskende fokuseres det på rasediskriminering, slaveri og kvinners rettigheter. Ikke glem at bildene også er viktige!

De skjønnlitterære tekstene forteller om unge mennesker som møter utfordringer og takler vanskeligheter.

Bildet i denne innledende artikkelen er malt av Norman Rockwell (1894-1978). Moving Day fra 1967 gjenspeiler integreringen i en av forstedene til Chicago. Barna på bildet er nysgjerrige på hverandre, kanskje de blir venner snart? Likevel er det en skepsis å ane, fordi man aner et menneske som kikker ut bak gardinene i et av husene i bakgrunnen.

Forberedelsesheftet skal inspirere til nye tanker og refleksjon rundt emnet, så forhåpentligvis finner du ut hva du kan bruke når oppgavene kommer på bordet.

Dersom du tar en kikk på forberedelsesheftet for 2013, vil du forresten se at tekstheftet er kraftig redusert i omfang. Det kan rett og slett virke som om Utdanningsdirektoratet har tatt til seg kritikken fra engelsklærere og elever om at tidligere års tekstinspirasjon ble altfor omfattende.

Strong civil and human rights voices

Dette delemnet handler om fire viktige personer fra historien:

  • Abraham Lincoln (1809-1865)
  • Rosa Parks (1913-2005)
  • Dr. Martin Luther King, Jr. (1929-1968)
  • Emmeline Pankhurst (1858-1928)

I teksten henvises det til én hendelse der hver av personene har vært sentrale.

Abraham Lincoln kunngjorde Emansipasjonserklæringen 1. januar 1863. Den proklamerte frigjøringen av slavene i de 10 statene som var i opprør (borgerkrigen), men legg merke til at dette ikke var slutten på slaveriet (skjedde først i 1865).

1. desember 1955 nektet Rosa Parks å gi fra seg setet i den «fargede» delen av Buss No. 2857 i Montgomery, Alabama til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full. Rosa var lei av å bli behandlet som en annenrangs borger. Hun ble arrestert, dømt og fengslet, noe som igjen ledet til en omfattende bussboikott som satte fokus på segregeringen.

Martin Luther King, Jr. holdt en berømt tale i Washington, D.C. i 1963. I talen I have a dream krever King etnisk likhet og slutt på all diskriminering. Du bør ta deg tid til å se videoen nedenfor. Det er vanskelig å ikke bli grepet av den, mange av de retoriske virkemidlene i talen har gått inn i historien som «vedtatt virkningsfulle».

Emmeline Pankhurst jobbet før første verdenskrig med å gi kvinner stemmerett i Storbritannia., noe som ble kronet med suksess i 1918.

 

Other strong civil and human rights voices in recent history

De fire berømte personlighetene nevnt i forrige emne er klassiske helter. Mer interessant er det kanskje å legge vekt på moderne helter, dog ville det nok være perfekt å trekke linjene fra historiske personligheter til nåtidens helter.

Den pakistanske skoleeleven Malala Yousafzai (f. 1997) er kjent for sin innsats for barn og kvinners rettigheter. Hun overlevde et attentat i oktober 2012 fra Taliban, en islamistisk organisasjon som behandler kvinner som annenrangs borgere.

I juli 2013 holdt hun en tale i FN hvor hun vektla at bøker og penner skremmer ekstremister, og at utdanning for alle er viktig.

Litt spydig sagt, det er sjelden en eksamen finner sted uten å ha vektlagt Nelson Mandela i forberedelsene. Mandela fremstår som en klippe i kampen mot diskriminering. Artikkelen i delemnet vektlegger hvordan han jobbet som president for å forene folket i Sør-Afrika. Mandela døde 5. desember 2013.

Ta deg tid til å se denne lille dokumentaren fra BBC:

 

Now is the Time for Running

Boken “Now is the Time for Running” av den sør-afrikanske forfatteren Michael Williams forteller historien om de to brødrene Deo og Innocent som må rømme fra sitt vante liv i Zimbabwe. En tragisk hendelse gjør at de legger ut for å finne faren sin. Tekstutdragene gir i første del en karakteristikk av situasjonen som guttene flykter fra, med fare for sitt eget liv. Andre del beskriver en situasjon i Sør-Afrika der fotball danner grobunn for nytt vennskap og ikke minst trygghet (eller i alle fall et snev av normalitet unna vold og elendighet.

Et raskt sammendrag av boken kan du lese hos Librarypoint. Informasjon hos Helen’s Book Blog er også okay å ta med seg.

The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian

Boken The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian er skrevet av Sherman Alexie og er delvis selvbiografisk. Gjennom tekstutdragene og andre kilder (f.eks. Wikipedia) blir vi kjent med hovedpersonen Junior som lever i et indianerreservat. Utdragene fokuserer på fattigdommen som omgir Junior og hans familie og som igjen gir negative konsekvenser.

I innledningen får vi vite at Junior vil gjøre noe med en vanskelig situasjon, uten at tekstutdragene forteller hva slags situasjon det er snakk om. Men vi kan lese i sammendrag andre steder at Junior starter på en skole utenfor reservatet for å kjempe seg vei ut av fattigdommen (utdannelse er tingen!).

En morsom kuriositet er det kanskje at boken er nektet brukt i en rekke skoler i USA pga. skildringer av homoseksualitet, vold, alkohol, fattigdom, mobbing osv. Ingenting er vel bedre for å gjøre en bok/forfatter enn å la pripne skolefolk felle en dom over en ungdomsbok.

Dersom du følger denne linken til søkeresultater på Youtube, finner du en rekke trailere laget av skoleelever. Kanskje de gir deg litt «billedlig» informasjon om Juniors vanskelige livssituasjon?

Small Steps

Tekstutdraget fra Louis Sachar’s Small Steps forteller om Armpit som må sone straff i et ungdomsfengsel. Uten å gå for mye i dybden (teksten er svært kort), er det tydelig at det fokuseres på hvordan en enkeltstående «liten og ubetydelig» hendelse kan få store konsekvenser for ungdommens fremtid. Samtidig forteller forfatteren om rådgiveren i ungdomsfengselet som ikke har særlig tro på at ungdommene (særlig de afro-amerikanske) skal klare seg uten å utføre kriminelle handlinger igjen i etterkant.

På den ene siden kan man altså reflektere over hvordan enkelthendelser, kombinert med f.eks. «lettantennelig» raseriutbrudd, kan forme ens egen fremtid. Samtidig er det vanskelig å komme ut av spiralen senere i livet, hvis ikke man «tar grep» og gjør noe selv for å bryte ut av den vonde sirkelen.

Her kan du lese mer om romanen Small Steps, selv om jeg ikke tror det er særlig nødvendig å kunne så mye om den.

The Misfits

I utdraget fra boken “The Misfits” forteller forfatteren James Howe historien om 4 skoleelever som jobber for å stoppe utskjellingen blant elever (såkalt name-calling, altså at man gir hverandre stygge kallenavn).

Det enkleste er rett og slett å ta en kikk på denne videoen, der Howe forteller om bakgrunnen for romanen hans:

If I were you and you were me: Stereotypes and prejudices

Den siste teksten I tekstheftet omhandler det man på fagspråket kaller stereotypisering og fordommer.

Stereotyp:

En stereotyp er et forenklet mentalt bilde av et individ eller en gruppe mennesker som har noen felles karakteristiske […] kvaliteter. Begrepet brukes ofte i negative sammenhenger […]. Vanlige stereotyper er påstander om forskjellige raser, om etniske og religiøse grupper, og det å forutsi atferd ut fra sosial status, økonomi og kjønn. (sitat: Wikipedia)

Fordom:

Fordom er en holdning eller oppfatning basert på mangelfull kunnskap. En fordomsfull holdning gjør en person disponibel til å uttrykke antipati overfor personer og menneskegrupper, men også ideer eller objekter. Begrepet brukes vanligvis i en negativ beskrivelse av personers holdning basert på gruppetilhørighet. Det kan da gjøres seg utslag i diskriminering. (sitat: Wikipedia)

Jeg anbefaler deg også å lese informasjon som du finner i diskusjonsforumet Diskusjon.no. Lykke til!

Manglende kvalitet, legitimitet og objektivitet når egne posisjoner skal vurderes

Kategori : Politikk, Sigdal

Jeg har forlengst flagget at jeg kan tenke meg en kommunesammenslåing mellom Modum, Sigdal og Krødsherad. Kommunene i Midt-Buskerud har de seneste årene gjort mye for å utvide tjenestesamarbeidet som igjen skal gi et bedre tilbud til innbyggerne. Men man bør vokte seg for å la bukken passe havresekken? Nå har ansatte i de lokale landbruksetatene utarbeidet en vurdering av felles landbrukskontor i Midt-Buskerud. Ikke overraskende kommer de frem til at det ikke er noen vits i å gjøre endringer.

Jeg skal ikke dvele for mye ved selve rapporten, men velger å påpeke det surrealistiske i at arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten besto av

  • Kjell Ove Hovde, avdelingsleder landbruk, Sigdal
  • Jan Rundtom, jordbrukssjef, Krødsherad
  • Dag Præsterud, fagleder skogbruk, Modum
  • Åse Lien, tillitsvalgt (Fagforbundet)

Etter at arbeidsgruppen har jobbet i ca. et halvt år, kom de frem til følgende (overraskende?) konklusjon:

Arbeidsgruppen mener det ikke er behov for å slå sammen landbrukskontorene på kort sikt. Dette begrunnes med at forvaltningen fungerer tilfredsstillende i de respektive kommunene i dag.

I mine øyne er det totalt nytteløst å la dem som har mest ønske om status quo utarbeide en rapport om en strukturendring innenfor landbruksetatene i Modum, Sigdal og Krødsherad. Jeg tviler ikke på at fagsjefene har integritet og selv har en oppfatning av at de utfører et godt og saklig rapportarbeid. Men det sier seg vel selv at en rapport med en slik konklusjon vil skape tvil om legitimitet og objektivitet?

Selvsagt finnes det gode argumenter for og imot et felles landbrukskontor i Midt-Buskerud. Dessverre ser det ikke ut til at medlemmene i arbeidsgruppene har vært særlig opptatt av dette. Hele rapporten er i bunn og grunn en statusrapport som lister opp fordelene ved dagens situasjon og skremmer med mulige fremtidsscenarioer. Da spiller det visst ingen rolle at mandatet ba gruppen om å vurdere fordeler og ulemper.

Såvidt jeg kan lese, har arbeidsgruppen klart å poengtere et par fordeler. Kan dette betraktes som en god nok analyse?

Ved et felles landbrukskontor kan det være større mulighet for å frigjøre kapasitet til [landbruksbasert innovasjon og næringsutvikling]. Mulighetene for fagspesialisering vil også være større, og en blir mindre sårbare ved sykdom og permisjoner.

Skribentene har satt som utgangspunkt at alt som gjøres i dag, også må gjøres i fremtiden. Og ikke minst at dagens bemanning og pengebruk er «just the right one». Man kan vel stusse litt over følgende som nevnes i rapporten:

fordeling_okonomi
Det viser seg altså at Modum bruker 0,27 % av sitt totale driftsbudsjett på landbrukssektoren, mens Krødsherad og Sigdal bruker hhv. 0,73 % og 1,34 %. Hvorfor forskjellen er slik den er, analyseres ikke noe nærmere. Når rapporten samtidig forteller at Modum er den største landbrukskommunen både i areal og produksjon, gir det meg en liten hodepine mht. pengebruken. Men det er kanskje bare i mitt hode?

Til kommunestyremøtet i Sigdal 10. april 2014 fremla rådmann Jens Sveaass en sak (sitat hentet fra s. 49) der han ba om å hente inn ekstern hjelp for å vurdere innsparingsmuligheter og analysere prosesser. Legg spesielt merke til følgende sitat:

Rådmannen har gjort noen helt innledende undersøkelser til hva slags hjelp som er mulig å få på slik analyse. I disse samtalene er det allerede avdekket svakheter ved «våre egne» betraktninger og oppfatninger så langt. Det er svært «fort gjort» å legge feil vurderinger til grunn, og «gå i feil retning». Manglende kvalitet i analysene, manglende legitimitet og objektivitet i funnene gjør det også krevende å vinne gehør for funn blant de ansatte, medarbeidere og ledere, som skal gjennomføre endringer.

Dersom man setter dette sitatet opp mot konklusjonen i rapporten om felles landbrukskontor i Midt-Buskerud, kan jeg ikke annet enn å gi rådmannen rett.

havresekk

Piff opp ferdigsuppa på en enkel måte

Kategori : Vegetarmat

Ja, selvsagt pleier jeg å lage supper fra bunnen av – helt uten hjelp. Likevel, noen ganger må det gå kjapt for å stille sulten til familiemedlemmene. Da gjør jeg faktisk noe så enkelt som å piffe opp en ferdigsuppe.

I boden vår har vi alltid et lite lager av forskjellige poser med tørrsupper, gjerne fra f.eks. Knorr. La meg ta et lite eksempel på hvordan du på en enkel måte piffer opp en ferdigsuppe.

Har du f.eks. en purre- og potetsuppe fra Knorr i tankene, er det ikke verre enn at jeg skjærer opp litt ekstra purre og 1-2 poteter i svært små biter. Sammen med en liten dæsj hvitløk surrer jeg først purren i gryta, før jeg koker suppa etter anvisning. Forresten, glemte å si at jeg lar littegrann purre være igjen helt til slutt slik at jeg kan «dandere» serveringsbollen (for her i huset serverer vi ikke suppe fra gryta på bordet).

Fra kjøkkenskapet henter jeg frem litt flatbrød og tvinger guttungen til å dekke bordet, og vips er en enkel middag klar når hverdagen er ekstra travel.

Nerdswim på The Gathering – TG14

2

Kategori : Data og internett, Diverse

Dersom du er deltaker på The Gathering på Hamar, bør du være påpasselig når det gjelder det obligatoriske besøket i svømmehallen Ankerskogen. Nerdswim som TG kaller eventet er et bra tiltak for å rengjøre sjel og kropp når et par dager med dataspilling er unnagjort i Vikingskipet.

Dessverre er det ikke alltid at den ene hånden vet hva den andre gjør i The Gathering-ledelsen. Hovedsiden gathering.org regnes som den eneste offisielle kanalen der informasjon blir gitt, og følgende sto å lese fredag 18. april 2014:

nerdswim_screenshot_gatheringorg

Vi tok shuttlebussen som gikk fra TG i Vikingskipet ca. kl. 1545 og hadde beregnet å kose oss en time eller to i vannet, særlig med tanke på yngstesønn som elsker svømming og lek i vannet.

Cirka kl. 1610 var vi i vannet. Etter 5 minutter ble følgende beskjed gitt via anlegget i svømmehallen: «Siste shuttlebuss til Vikingskipet går kl. 1630″. Ett minutt senere kom neste beskjed via anlegget: «Rettelse: Siste shuttlebuss til Vikingskipet går kl. 1620″.

Jommen sa jeg smør, dermed hadde vi nå altså 5 minutter på å komme oss opp av vannet, dusje og kle på oss før vi skulle kaste oss på bussen. Bare fordi en eller annen i TG-ledelsen ikke leser på sin egen nettside at «Shuttlebuss settes opp utenfor Vikingskipet fra klokken 12.00 til 18.00«.

Vi valgte derfor å bli i svømmehallen og tok en taxi sammen med to nordlendinger som også var like indignerte som oss. Turen kostet oss kr 322. Bare fordi en shuttlebuss er gratis (vel, vi har nå betalt billetter til TG), så betyr det vel ikke at man kan gjøre som man «ønsker», eller hva TG-ledelse?

Du humrer kanskje i skjegget over dette innlegget, men faktum er at dette surmagede blogginnlegget kommer til å ranke høyt oppe i søkemotorer når folk søker opp informasjon om nerdswim og TG. Så rådet er enkelt: Ikke stol på informasjonen fra nettsiden.

Nerdswim