Smakebiter

Ikke la deg lure av melding i innboks på din Facebook-side Dersom du har en bedriftsside eller fanside på Facebook, bør du være på vakt overfor meldinger som kommer i innboksen din. Det hender jo det kommer spam dit, men denne gang fikk jeg en melding som...

Read more

Redigere Likerklikk fra andre Facebook-sider på din... Knotete tittel, men poenget er følgende: Dersom du har en egen Facebook-side, kan du like andre sider med sidenavnet ditt. Disse likerklikkene får du opp i venstre side på Facebook-siden din. Disse...

Read more

Kultursutring og mas fra kulturlivet etter skattepenger I forbindelse med statsbudsjettet, leser jeg utallige artikler om kulturfolk som trygler om, ber om og ikke minst forlanger penger fra det offentlige for å drive med sitt. Er vi virkelig kommet dithen...

Read more

Vi i villa med en eksklusiv lurekonkurranse Vi i villa er et reklameblad som dukket opp i postkassen min i dag. Jeg synes bladet har mye interessant stoff med mange tips til hus og hage. Bladet sendes ut til hundretusen av norske husstander og leses...

Read more

Tyskspråklige hits juli 2014 I tyskundervisningen burde læreren også komme med ferske, tyskspråklige sanger som viser at det tyske språket egner seg fint til å bruke i sangtekster. Her er mine 5 tips til hits i juli måned: httpv://www.youtube.com/watch?v=B8ny3VjwhP4 Sangtekst til...

Read more

  • Prev
  • Next

Ikke la deg lure av melding i innboks på din Facebook-side

Kategori : Data og internett

Dersom du har en bedriftsside eller fanside på Facebook, bør du være på vakt overfor meldinger som kommer i innboksen din. Det hender jo det kommer spam dit, men denne gang fikk jeg en melding som utga seg for å være fra Facebook – og at jeg hadde brutt Facebooks vilkår.

I natt fikk jeg følgende melding:

spam_fb_oct_21_3

En skeptiker ser selvsagt kjapt at dette ikke er helt som det skal. Bildesymbolet oppe til venstre og litt svak engelsk grammatikk bør være nok til å bli skeptisk. For å se hva som var plassert i appen det henvises til, tok jeg dog sjansen på å besøke siden. Dette er hva som møtte meg:

spam_fb_oct_21_4

Som du ser, det dreier seg ikke lenger om at jeg skal ha brutt noen vilkår hos Facebook, men istedenfor ber siden om at jeg skal verifisere at jeg eier siden min. Dersom jeg beveger musen over «Terms of Use» som er klikkbar helt nederst, ser jeg linken h**p://dashamari.dating.

Får du den samme meldingen som meg, så håper jeg du rapporterer meldingen som spam (fra innboksen din). Hvorvidt du vil gå inn på lenken oppgitt i meldingen og rapporterer appen som «spam» der også, er opp til deg. Hos meg kom det ingen pop-ups eller viderekoblinger, så jeg betrakter dette spamforsøket som heller banalt og gutteromsaktig.

Redigere Likerklikk fra andre Facebook-sider på din egen Facebook-side

Kategori : Data og internett

Knotete tittel, men poenget er følgende: Dersom du har en egen Facebook-side, kan du like andre sider med sidenavnet ditt. Disse likerklikkene får du opp i venstre side på Facebook-siden din. Disse sidene kommer da opp på følgende måte:

likerklikk_facebook_bruksanvisning
Etter som du ferdes på internett og kanskje den og den andre Facebook-siden (ikke privat, men som siden din), vil behovet for å rydde opp i likerklikkene. Det dukker kanskje opp noe du ikke ønsker å profilere (for det er jo faktisk det man gjør)?

Hvordan finner man så ut hvilke likerklikk man har «gitt bort»? Og hvordan fjerner man dem?

Hvordan finne oversikten over gitte likerklikk fra siden din?

Innlogget som administrator på siden, klikker du på INNSTILLINGER (Settings) og menypunkt FREMHEVET (featured). Der ser du følgende tekst:

Du har likt XX sider. Disse sidene vises allerede på siden din. Opptil fem sider kan vises av gangen, og du kan spesifisere hvilke av sidene du liker, som alltid skal rotere der ved å markere dem som fremhevet.

Dersom du nå klikker på knappen Legg til fremhevede Liker (fantastisk norsk…), får du opp et vindu som viser alle sidene du har likt (som siden din):

likerklikk_facebook_rediger_fremhevede_liker

Som standard er ingen av disse likerklikkene markert, noe som faktisk betyr at alle kan bli vist på siden din. Det er derfor kjekt at du selv kan styre hvilke lenker til andre Facebook-sider som skal dukke opp på siden. Du kan markere opp til 5 av disse sidene, som da vil rotere. Dette er jo spesielt interessant hvis du har flere Facebook-sider selv, fordi du kan gjøre besøkende til side A oppmerksomme på at du har en side B og C også :)

Når jeg har valgt 5 utvalgte FB-sider som skal få «æren» av å rotere på min egen Facebook-side, ser det hele slik ut:

likerklikk_fem_utvalgte

Jeg skriver egentlig dette innlegget for å huske prosedyren selv til neste gang. Heldigvis kommer hjelpen fra andre når man trenger det som mest. I dette tilfellet Nina Furu. Takk!

Kultursutring og mas fra kulturlivet etter skattepenger

Kategori : Medier

I forbindelse med statsbudsjettet, leser jeg utallige artikler om kulturfolk som trygler om, ber om og ikke minst forlanger penger fra det offentlige for å drive med sitt. Er vi virkelig kommet dithen at kultur ikke kan klare seg selv? Jeg tror heller det er blitt slik at kulturlivet har opplevd det som enklere å be om statsstøtte enn å markedsføre seg overfor forbrukerne.

Hver dag lytter jeg til kulturkanalen P2 (mange bra sendinger der), men har i lengre tid lagt merke til hvordan sendinger bygges opp rundt lesten a) regjeringen kommer med innsparingsforslag og b) berørte parter blir intervjuet om saken og forteller om hvor grusomt kaldt samfunnet har blitt som ikke vil sponse dem lenger.

I dag har jeg hatt en liten twitterdiskusjon med journalist Birger K. Jåsund som jobber med kulturnyheter i NRK. Den kan du lese her.

Vi i villa med en eksklusiv lurekonkurranse

Kategori : Data og internett, Hus og hjem, Internettmarkedsføring

Vi i villa er et reklameblad som dukket opp i postkassen min i dag. Jeg synes bladet har mye interessant stoff med mange tips til hus og hage. Bladet sendes ut til hundretusen av norske husstander og leses nok av mange. Jeg slengte meg på sofaen for å skumme gjennom Vi i villa nr. 4/2014. Siden jeg er særdeles interessert i konkurranser, stoppet jeg opp ved en dobbeltside som fortalte meg om muligheten til å vinne et nytt bad i en «eksklusiv konkurranse for leserne av Vi i villa».

Dobbeltsiden ser slik ut (sorry, dårlig mobilbilde):

vi_i_villa_primelucky2

 

 

 

 

 

 

Ved første øyekast ser jo dette ut til å være en super konkurranse, hvem kan ikke tenke seg et nytt bad verdt 100 000 kroner? Som sagt, så befant jeg meg på sofaen. Jeg grep derfor mobiltelefonen min og skrev inn www.primelucky.no (jeg gjør ikke url’en klikkbar) i nettleseren. Da fikk jeg opp følgende skjermbilde:

Screenshot_2014-09-10-18-05-26

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det utrente internettøye legger kanskje ikke merke til noe spesielt, men det gjør jeg. Punkt 1 sier nemlig at jeg skal registrere meg hos Primeslots som er en casino- og gamblingside (visste du forresten at gambling og casino er forbudt i Norge, bortsett fra statlige, dobbeltmoralske Norsk Tipping selvsagt). Skjermbildet sier ingenting om å vinne et nytt bad, forresten.

Jeg velger da å ignorere mobilnettsiden og setter meg foran min PC. Der går jeg inn på primelucky.no og får opp et helt annet skjermbilde:

primelucky_pc

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er altså den samme nettsiden, men tydeligvis er nettsiden satt opp forskjellig, alt etter om man går inn på nettsiden via mobil eller PC. PC-versjonen profilerer konkurransen om å vinne et nytt badeværelse. Siden jeg alltid er en redelig kar, ønsker jeg å lese regler for konkurransen. Interessant:

I Vi i villa står det at «konkurransen varer 15. oktober 2014″. Hvorfor står det da i vilkårene på nettsiden at «påmeldingsfristen for loddtrekningen er 31. juli 2015.»?

Hva synes du forresten om følgende vilkår? «Primelucky.no forbeholder seg retten til å kansellere loddtrekningen uten varsel, og trenger ikke å oppgi objektive årsaker. Dette gjelder særlig dersom loddtrekningen av en eller annen grunn ikke kan holdes som planlagt. I slike tilfeller har Primelucky.no rett til å endre loddtrekningen etter eget forgodtbefinnende

Her snakker vi klar tale. Firmaet kan slette loddtrekningen uten grunn, eller de kan endre premien eller andre ting «etter eget forgodtbefinnende». Kul konkurranse.

«Dette lotteriet er underlagt lovverket i Storbritannia.» er vel tatt med for, om mulig, å unngå norsk lotterilovgivning. Også jeg som trodde at et .no-domene måtte forholde seg til norsk lovgivning.

I de fleste konkurranser som jeg deltar i, må man oppgi navn, e-post og kanskje adresse. Dette firmaet ønsker i tillegg at jeg oppgir min fødselsdato. Vel, de vil det kanskje for å sjekke at jeg er over 18 år? Da er det vel merkelig at jeg får lov til å delta i konkurransen selv om jeg angir at jeg bare er 15 år gammel?

Etter å ha gitt fra meg informasjonen, får jeg beskjed om å sjekke e-posten min for å bekrefte deltakelsen (eller «e-postbidraget» som de kaller det):

epost_primelucky

 

 

 

 

 

 

Det er kanskje ingen overraskelse at e-posten havnet i spamfilteret og måtte letes opp der. Firmaet kjører noe som heter double opt-in, som betyr at registreringen skal dobbelt bekreftes (første gang på nettsiden, andre gang i e-postprogrammet). Slik kan man kontrollere at e-posten faktisk eksisterer – og den blir naturlig nok tilføyd en e-postliste som igjen kan (mis-)brukes senere.

Her er e-posten som kom:

epostbekreftelse_primelucky

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg vil jo fortsatt delta i trekningen av et nytt bad verdt 100 000 kroner (selv om dette ikke nevnes i det hele tatt), og klikker på lenken for å vise firmaet at jeg er en «ekte» person :)

Endelig kommer vi til kjernen og poenget med å lure meg helt frem til denne siden. Ingenting dreier seg lenger om konkurransen om å vinne et nytt bad i Vi i villa. Det hele dreier seg om å få meg til å registrere meg hos Primeslots eller Primescratchcards – casino-, gambling- eller bingosider (igjen, ulovlige å markedsføre i Norge) og foreta et innskudd. Du vil kanskje ikke tro det, men dersom jeg går på limpinnen og registrerer meg (og innbetaler et innskudd), så kan firmaet bak tjene flere hundre kroner bare pga. meg.

gratulerer_primelucky

 

 

 

 

 

Du lurer kanskje på hva slags firma som står bak en slik fantastisk konkurranse? Det er nok ikke så enkelt å finne ut, men det hjelper jo litt at det er brukt et .no-domene. Primelucky.no eies av Instra Corporation (Europe) LTD med adresse postboks 163, 4358 Kleppe. Ansvarlig for selskapet er ifølge Brønnøysundregistrene Per Magne Knutsen. Selskapet er ganske sikkert et stråselskap for utenlandske bedrifter som ønsker å drive business på norsk jord. Kun norske firmaer kan eie .no-domener.

Ifølge Norid eies i alle fall følgende domener også av samme selskap:

123lao.no, 16lao.no, 1818lao.no, all4you.no, analda.no, arrohome.no, blowclubs.no, bonusking.no, casafina.no, credityes24.no, curtain-wall.no, digicorpus.no, easyweddings.no, eneos.no, exciteholidays.no, fivepawns.no, fordelaktig.no, freestylelibre.no, fremax.no, gearspot.no, gloryglory.no, hairbyhair.no, henrycottons.no, incogo.no, indigolab.no, indivior.no, inspiredbywomen.no, intercorp.no, invisibobble.no, ivfriga.no, ivf-riga.no, janven.no, loupre.no, lovebeets.no, marceli.no, memovertours.no, me-movertours.no, modr.no, my-expat-network.no, myworldofshape.no, newyorkrejser.no, nexthub.no, nmbrs.no, noacm.no, optionqueen.no, paopapoose.no, pivonex.no, promafour.no, promat-hpi.no, ramboard.no, royaldesignscandinavia.no, slimvac.no, spingenie.no, staplesnetwork.no, tarmalarm.no, textmanager.no, travelwings.no, uberscoot.no, watertown.no, wemademe.no, worldfashion.no, wutiwrap.no og zjlao.no.

Forresten, et kjapt søk på denne Per Magne Knutsen gir jo noen interessante treff:

Freak.no

Trygg Handel: Vi ønsker å advare mot en rekke nye svindelprodukter fra ukjente bakmenn – hold deg oppdatert på svindelen!

Trygg Handel: Fylkesnytt.no – nytt svindelprodukt!

Purehelp.no: En oversikt over selskaper drevet av Per Magne Knutsen

Tyskspråklige hits juli 2014

1

Kategori : Skole

I tyskundervisningen burde læreren også komme med ferske, tyskspråklige sanger som viser at det tyske språket egner seg fint til å bruke i sangtekster. Her er mine 5 tips til hits i juli måned:

Sangtekst til Mark Forster feat. Sido – Au Revoir

Sangtekst til Andreas Bourani – Auf Uns

Sangtekst til Helene Fischer – Atemlos durch die Nacht

Sangtekst til Adel Tawil – Lieder

Sangtekst til Cro – Traum

Visste du dette om Drammens Tidende?

2

Kategori : Medier

I dag publiserte Drammens Tidende en «spennende» artikkel på nettsiden og la samtidig en lenke til artikkelen på Facebook-siden. Artikkelen forteller om 10 ting du ikke visste om IKEA. Nå finnes det ingen IKEA-varehus i nedslagsfeltet til Drammens Tidende, så da kan man jo lure på hvorfor de pusher en slik sak.

Drammens Tidende vil nok selv hevde det enkleste argumentet: Mange lesere er interessert i stoff om IKEA, selv om det ikke finnes noen varehus i DT-området. For sikkerhets skyld brukes et bilde tatt av IKEA selv, det er tross alt noen kilometer bilkjøring mellom Drammen sentrum og nærmeste IKEA-varehus på Slependen.

La meg ta en nærmere kikk på artikkelen.

Artikkelen er ikke skrevet av en journalist i Drammens Tidende, men derimot av Silje Bjørnstad fra Nettavisen.

Drammens Tidende eies av Amedia som også eier halvparten av Nettavisen. Sannsynligvis er det slik at jo færre journalister som arbeider med lokalstoff fra Drammensregionen, jo flere artikler fra andre deler av Amedia-konsernet kommer til å dukke opp i papiravis og på nett.

Det skulle ikke forundre meg om det sitter noen halvstuderte røvere i Amedia som vil utnytte synergieffektene mellom de enkelte produktene som konsernet eier.

En ting man som abonnent og DT-leser kan kritisere, er selvsagt nyhetsverdien i artikkelen «10 ting du ikke visste om IKEA». En annen ting er å kopiere innhold 100% uten å kvalitetssikre for fem øre.

Journalist Silje Bjørnstad er dessverre ikke helt stødig i rettskriving, men det er jo kjekt for meg. Da er det nemlig enkelt å se at artikkelen publisert på DT.no er PRIKK LIK artikkelen som to dager tidligere ble publisert på Side2.no (en nettside drevet av Nettavisen). Bortsett fra litt ingress og at Side2 sørger for å lenke til Buzzfeed. Litt link juice er bra, veit du.

Det er altså slik at alle de 10 viktige «tingene» er blåkopi av hverandre, til og med stavefeilene er overtatt:

Pkt. 8 […] Han lever i et ganske vanlig hus i Sverie (min utheving).

Pkt. 9 […]IKEA-produktene har navn istedet for nummer fordi IKEA-sjefen Kamprad har dysleksi og mener det er enklere å organsiere et slikt navnesystem. Sofaene har svenske stedsnavn, stoler er ofte oppkalt etter mannenavn, mange sengene har norske stedsnavn og så videre. (mine uthevinger)

Jeg skal styre meg for å vitse om Kamprads dysleksi sett i forhold til denne journalisten.

Selvsagt er det smart gjort at Amedia å sørge for å publisere de samme artiklene på forskjellige nettsteder. Google elsker linking og kan således sørge for at folk som søker etter informasjon om IKEA lettere finner denne eminente artikkelen. Dessverre har ikke journalisten eller SEO-strategene i Amedia gjort leksa si godt nok. En kopiert tekst slik som denne kan istedenfor føre til at Google straffer både Side2.no og DT.no. Forhåpentligvis.

Dersom Drammens Tidende kjører i vei med flere slike stunt, håper jeg folk vil vurdere hvorvidt det er noe poeng å lese artiklene på DT.no. Som lærer ber jeg i alle fall elevene mine om å bruke originalkilden. Men i dette tilfellet spiller det kanskje ikke noen rolle, for de er jo prikk like…

Kredittkort er ikke farlige – du kan faktisk spare penger på å bruke dem korrekt

Kategori : Hus og hjem, Spare penger

Visste du at jeg har en rekke kredittkort som jeg bruker til forskjellige formål? Det er ikke fordi jeg er lutfattig og utnytter kredittene (med heftige renter), men fordi jeg oppnår fordeler som kredittkortselskapene gir meg.

Kredittkort er ikke smart dersom du har en svak økonomi, men heldigvis er de fleste nordmenn godt stilt når det gjelder lommeboka. En enkel tommelfingerregel er å ikke la kredittkortgjelden bli mer enn du har tilgjengelig på brukskontoen, slik at du alltid kan betale det skyldige beløpet på forfallsdato.

Hovedbanken din vil gjerne gi deg både VISA- og Mastercard-kort fordi de ønsker å tjene penger på deg. Men de vanlige kortene gir deg ikke de samme fordelene som du kan få andre steder. Velger du de riktige kortene ut fra ditt handlemønster, kan det faktisk spare deg for penger. Ta en kikk på kredittportalen.no for å se hvordan. I tillegg bør du tenke sikkerhet. Jeg bruker for eksempel aldri VISA-kortet som er knyttet til min vanlige brukskonto.

Hvilke kredittkort bruker så jeg?

 

Helt siden nettbutikkene dukket opp og jeg begynte å kjøpe enkle ting som CD’er og bøker via internett, har jeg hatt kortet Gebyrfri VISA. Kortet bruker jeg kun til netthandel. Fakturaen kommer på e-post i begynnelsen av måneden (vanligvis den 2.) med forfall 20. i samme måned. Selvsagt betaler jeg alltid skyldig beløp på forfallsdag.

Bank Norwegian VISA bruker jeg til å kjøpe flybilletter med Norwegian. På den måten slipper jeg å betale gebyr som Norwegian krever inn ved kjøp. I tillegg får jeg Cash points som jeg igjen kan bruke til å betale senere flybilletter. Fakturaen derfra kommer også i begynnelsen av måneden og har (hos meg) forfall den 15. i samme måned.

365 Privat Mastercard er min personlige favoritt. Det kortet bruker jeg til å handle drivstoff, fordi jeg får 3,65% cashback. Enda bedre er det om det passer seg slik at du kan fylle drivstoff på Esso-stasjoner. Ved en gjennomsnittlig pumpepris på kr 14 hos Esso, får jeg over 80 øre rabatt per liter. Mer ukjent er det kanskje også at jeg bruker kortet til å handle klær og sko, fordi det også gir meg 3,65% rabatt. Genialt.

Bensinkort er i det hele tatt en god mulighet for å spare noen kroner på norsk, rådyr drivstoff. Dersom du har en Shell-stasjon i nærheten slik som meg, så bruker jeg Shell Mastercard.  Da får jeg 40 øre Trumfbonus på drivstoffet.

Apropos Trumf: Når vi handler matvarer, så skjer det som oftest gjennom butikker tilknyttet Norgesgruppen. Og da bruker jeg alltid Trumf VISA som gir meg 2% Trumfbonus på alle kjøp, og på Trippeltrumf-dager får jeg 4%. Alle monner drar for en som er gjerrig med pengene i lommeboka. Vi handler stort sett alle matvarene på Spar, Kiwi eller Meny, siden de butikkene ligger nærmest der vi bor.

Det finnes jo selvsagt en rekke kredittkort der ute som kan være passende for deg, da kan det være kjekt å sjekke fordelene. Jeg har laget en enkel nettside som sammenligner kredittkort. Ta en kikk og se om det er noe som passer for deg.

Til slutt vil jeg bare gjenta mine enkle råd for å bruke kredittkort smart:

  1. Betal skyldig beløp på forfallsdato.
  2. Ikke la kredittkortgjelden bli mer enn du har tilgjengelig på brukskontoen.

Dersom du mot formodning skulle synde mot regel nr. 1, blir det jo ganske så dyrt. Et eksempel: Gebyrfri VISA har effektiv rente på 23,41%, en kreditt på kr 15.000,- vil over 12 mnd gi en totalsum på kr 16.779,51. I alle årene jeg har brukt kortet, har jeg aldri glemt å betale på forfall…

Ta vare på de gamle minnene fra kassettens glansdager – bruk USB kassett til MP3

Kategori : Data og internett, Hus og hjem, Medier

Teknologien går heldigvis fremover, men samtidig er det viktig å ta vare på gamle minner. Kassetter med innhold verdt å ta vare på, bør så absolutt over på andre medier enn disse gamle båndkassettene som neppe varer evigheten ut. Og det var enklere enn jeg trodde.

Jeg fikk tilsendt en såkalt USB kassett til MP3-dings som koster 360 kroner hos USBgadgets.no for å teste den. Pakken inneholdt en god, gammeldags walkman-sak til avspilling av kassettene, USB-kabel, øreplugger, driver-CD og en heller spinkel brukermanual.

Jeg installerte CD’en som inneholder Audacity, et enkelt og gratis lydredigeringsprogram. I løpet av få minutter var alt klart for å ta opp godsakene fra mine steingamle kassetter.

Forresten, jeg måtte foreta noen innstillinger i Audacity for å gjøre programmet klart til å ta imot lydene fra kassettene. Bruksanvisningen var grei nok, men jeg måtte bruke et forstørrelsesglass for å lese hva som skulle gjøres. Kunne nok vært smart å ha bruksanvisningen et sted på nett.

Hva gjorde jeg så? Stappa kassetten i selve dingsen og trykket på PLAY. Med Audacity åpent er det bare å trykke på opptak der. Dersom du vil redigere i etterkant og for eksempel fjerne enkelte elementer, så er det grådig enkelt i redigeringsprogrammet.

USB til MP3 kassettNår alt er klart, er det enkelt å eksportere filen som MP3, slik at du kan brenne dem på CD eller lagre et lurt sted på datamaskinen. Jeg anbefaler for øvrig flere varianter av lagring, ikke stol på én.

I første omgang har jeg overført gamle opptak som mine foreldre tok med kassettspilleren rundt 1971. Morsomt å høre seg selv pludre, bable og synge…

Dersom du har kassetter liggende på loftet eller i kjelleren, burde du sette av litt kvalitetstid for å kose deg med gamle opptak. Jeg føler meg endelig tryggere på at de gamle opptakene blir bevart for fremtiden. Digitaliserte kassettopptak er absolutt noe jeg vil gi videre til mine barn. Ingen vet hvor lenge kassetter vil vare, men avhengig av kvaliteten kan det være fra 10-30 år.

Dette innlegget er sponset, men jeg står fullt og helt inne for alt av innhold.

Engasjer deg i lokalpolitikken i Sigdal

Kategori : Politikk, Sigdal

Det er mer enn et år til kommunevalget høsten 2015. Gjennom Facebook og andre kanaler opplever jeg at mange sigdølinger er opptatt av politikk og har klare meninger. Hvorfor ikke engasjere deg i lokalpolitikken og gjøre en forskjell?

Å drive politikk i kommunen er morsomt og spennende. Selv om jeg i en del sammenhenger har diametralt forskjellige synspunkt enn mange andre, opplever jeg en stor glede ved å vite at man er med på diskusjoner og utvikling av lokalsamfunnet.

Du synes kanskje politikk er kjedelig og at politikere er noen sleipe folk som aldri holder det de lover? Ja, mange saker er dritkjedelige og jeg er ofte oppgitt over mine medpolitikere (noen ganger er jeg også oppgitt over meg selv).

Men felles for alle vi som driver politikk i vår lille kommune er at vi har et ønske å gjøre kommunen vår bedre. Punktum. Forskjellen er hvordan vi skal komme oss dit.

Noen partier vil styre mer. Noen partier vil styre like mye, men bedre. Atter andre vil styre mindre (og så har vi Rune som vil styre aller minst).

En del sigdølinger elsker harmoni og er mest opptatt av å oppnå konsensus (altså at alle er eller blir enige og fremstår utad som en enhet). De har en forvridd oppfatning av demokrati og hvordan et samfunn videreutvikles.

Jeg har en enkel filosofi: Er du uenig, så si din mening. Ikke la deg kneble av at de andre holder kjeft eller synes du er teit.

I Sigdal har vi 5 mer eller mindre aktive partier: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre (på linkene finner du partiprogrammene for inneværende periode). Selvsagt er det forskjeller mellom partiene, men ikke som på landsplan.

Partipolitikken er lite fremtredende i den daglige politiske virksomheten og vi diskuterer oss gjerne frem til løsninger på tvers av partigrensene. Det er kun i enkelte saker at flertallskonstellasjonen (Høyre og Senterpartiet) er immune mot innspill fra de andre partiene. Det samme kan kanskje også være tilfelle for oss befinner oss i opposisjon…

Politikken i Sigdal trenger folk med meninger og meningers mot. Om det er i sosiale medier eller på butikken, treffer jeg ofte folk som har sterke oppfatninger om hvordan kommunen bør drives. Likevel er det alltid et styr med å få folk til å stille til valg.

Folk har mange unnskyldninger for ikke å delta i lokalpolitikken. De tror det er svært tidkrevende og at de må lese jævlig mye sakspapirer. Men faktum er at det ikke er noen som forlanger at man skal ofre kvalitetstiden med ungene eller må bruke timesvis på intetsigende reguleringsplaner eller høringsutkast som havner i en skuff uansett. Du velger selv hva du vil engasjere deg i.

Du vet godt hvilket parti du er MINST UENIG med. Ta kontakt med en du kjenner i det partiet og fortell at du kan være interessert i å delta litt i politikken. Man må ikke nødvendigvis hoppe rett inn i kommunestyret for å vise engasjement. Det finnes et utall (altfor mange) utvalg som trenger fornuftige folk.

Sigdal kommune trenger fornuftige folk med meningers mot.

Eksamen i norsk 2014 – Ein smak av Noreg / En smak av Norge

47

Kategori : Skole

Forberedelsesheftet til eksamen i norsk 2014 har temaet «Ein smak av Noreg» (merkelig nok ikke oversatt til bokmål).

Gjennom forskjellige tekster blir du oppfordret til å tenke over hva som er typisk norsk.

Please unngå floskelen om at det er typisk norsk å være god, da spyr jeg.

Klikk her for å laste ned en pdf-versjon av dette blogginnlegget.

Ein smak av Noreg

Denne delen inneholder kun et maleri av Theodor Kittelsen, Nøkken malt i 1892. Til bildet hører følgende tekst med:

Tåka ligger tett over et lite tjern. En mørk skikkelse (nøkken) stiger opp av vannet. Bare hodet med to lysende øyne er synlig.

Theodor Kittelsen er kanskje aller mest kjent som eventyrillustratør. Det er han som satte preg på nordmenns forestillinger om troll og andre vesen, deriblant nøkken.

Nøkken er et ondskapsfullt vesen som forsøker å lokke mennesker ut i vannet. Den kan ta forskjellige former, men Kittelsens gjenskaping ligger nok lengst fremme i hjernebarken til alle nordmenn.

Ting vi liker med dette samfunnet

Are Kalvø er en forfatter og satiriker som alle norsklærere elsker, i alle fall virker det slik. Nå er ikke jeg norsklærer, men det skulle ikke forundre meg om en av grunnene er at han skriver forståelig, morsomt og attpåtil på nynorsk.

Teksten «Ting vi liker med dette samfunnet» er hentet fra Aftenposten og publisert i etterkant av terrorangrepet på regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. Den gir en rekke utsagn fra «venner» av Are Kalvø om hva man setter pris på med det norske samfunnet.

Og akkurat denne sammenhengen mellom Anders Behring Breivik sin terroraksjon og Are Kalvøs tekst er ganske sikkert essensielt viktig å vektlegge. Du bør lese artikkelen -Vi har gjenoppdaget fellesskapet (publisert i Aftenposten 2. august 2011) som forklarer hvordan Kalvø traff en nerve i det norske folk.

Et godt eksempel på hvordan en oppgave tilknyttet denne tematikken kan se ut, finner du i den nettbaserte læringsressursen til samfunnsfagverket Ny Agenda fra Cappelen Damm. Jeg siterer:

Les avisoppslagene under. Finn fram til fem ting du syns er fint med det norske samfunnet.

Les 2–3 av kommentarene til Kalvøs liste og andres tilføyinger fra kjente personer. Hva tror du disse mener med at vi har ”gjenoppdaget fellesskapet”, og at ”vi har flere ting som binder oss sammen enn det som skiller oss” i Norge?

Her er fire av de mest populære tingene ved det norske samfunnet fra Aftenposten 6.08. 2011:

  • At et terrorangrep utløste et rekordsalg av blomster – ikke våpen.
  • At nasjonaldagen blir feira med barnetog, barneleikar og skulekorps.
  • At politiet vanligvis ikkje har våpen.
  • At ungane våre ikkje må gå gjennom ein matelldetektor før dei skal inn på skulen.

Velg to utsagn og forklar hvorfor du likte dem godt.

Du finner en rekke andre «favoritter» i artikkelen Dette liker vi aller best med samfunnet vårt.

Stormblåst

Jeg sitter igjen med en svak følelse av at de som har laget teksthefte hadde behov for å «sprite opp» tekstheftet med en annen smak av Norge enn de fleste forventer. Som alltid er mesteparten av innholdet i tekstheftet til de grader politisk korrekt, forventet og snilt. Da passer det greit å flette inn litt black metal.

Dimmu Borgir er et norsk black metal-band som er en populær eksportartikkel til utlandet. Kanskje mer enn de fleste liker å tenke på, selv om jeg neppe antar at de «mørke» sider ved denne musikken skal tematiseres i særlig grad (kort sagt: Ikke fortell sensor om din eventuelle fascinasjon for Varg Vikernes, satanisme osv.).

Siden Utdanningsdirektoratets hefte viser til artikkelen Halehelt Euronymous (tittelen har sammenheng med at flyselskapet Norwegian var på jakt etter nye halehelter) i Dagbladet, antar jeg at hovedvekten kan legges på det faktum at black metal er blitt allment akseptert og noe mange forbinder med Norge:

Norwegian og Black Metal er uløselig knyttet sammen, på samme måte Norge også konnoterer laks, olje, fjell og fjorder.

Det nytter jo fint lite å bare lytte til musikken for å få med seg teksten til Dimmu Borgirs trudelutt Stormblåst – du er nødt til å lese teksten.

Faktum er vel at sangen er den rene hyllesten til det norske landskapet og samtidig vekker erindringer om en tidligere kultur som var voldelig, mørk og angstspredende (vikingetiden?). Eller hvordan vil du tolke sangteksten?

Hva er typisk norsk for deg?

Har du selv tenkt gjennom hva som er typisk norsk? I første omgang tenker du sikkert på ting som brunost, ostehøvel, bunad, fjell og fjord. Men i denne delen av forberedelsesheftet forteller tre innvandrere om deres oppfatning:

Ismail Salad Elmi, kom til Norge fra Somalia i 1992

Baba Danyagiri, kom til Norge fra Ghana i 1984

  • Maten, klimaet og stillheten, mener Baba Danyagiri i den samme artikkelen som nevnt over.

Irene Kinunda, kom til Norge fra Kongo i 2006

  • Nakne fjell og trær, emballasje med bilder og stillheten, mener Irene Kunda i artikkelen Seierssangen.

Tror du innvandrere eller utlendinger generelt har en lik oppfatning av hva som er typisk norsk? Det er vel neppe slik, akkurat som vi nordmenn neppe vil enes om hva som er typisk norsk. Gjør deg noen tanker om hva DU mener er typisk norsk, tenk gjennom hvorfor du mener det du mener.

LIKET

Tor Jonsson forteller i novellen «Liket» (1949) om hvordan en bygd greier å drive en gutt til selvmord, og om hvordan forfatteren selv opplevde dette. Bygdedyret står sentralt i historien.

Les disse analysene:

http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=1694

http://folk.uio.no/jonv/norsksider/liket.htm

http://eiram.no/html/skriblerier/liket.html

http://chrwolf.blogspot.no/2010/09/tolkning-av-liket.html

Dette ønsker kjendisene seg til jul

Denne artikkelen sier meg fint lite, kanskje bortsett fra at nordmenn (og kjendiser spesielt) har forbruksvarer i overflod og i større grad enn tidligere ønsker seg immaterielle goder (fred på jord, snø, god helse). Kanskje poenget med artikkelen er å vise at norske kjendiser er «down to earth» og ikke så forskjellig fra oss andre vanlig dødelige?

Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet nedenfor dersom du har gode ideer.

Ja til nynorsk!

Leserinnlegget fra Nynorskelskar (17) er et varmt forsvar for nynorskens plass i det norske samfunn generelt og skoleverket i særdeleshet.

Skribenten mener at dersom man toner ned sidemålet i skolen, så vil språket etter hvert få problemer med å overleve, selv om mange dialekter i Norge er mer likt nynorsk enn bokmål.

Vel, jeg er erklært motstander av at Norge har to sidestilte skriftspråk, så jeg gidder ikke argumentere mot Nynorskelskar. Det kan du få gjøre selv.

Bismaken av Norge

Denne delen synes jeg personlig er interessant. Som oftest får vi alltid høre at Norge er verdens beste land å bo i og at alt er fryd og gammen. Dessverre er neppe emner som «oljeimport fra Ekvatorial-Guinea», «rumenere som jobber for luselønn hos irske steinleggere», «norsk sjokolade med etiske utfordringer» og «menneskehandel og slavearbeid i Norge» egnet til å engasjere norske eksaminister, frykter jeg.

Ikke misforstå, dette er emner som man sikkert bør fokusere på. Dog finnes det vel andre emner som ligger nærmere hverdagen til en 10. klassing? Det kan være emner som drop-out fra skolen, arbeidsløshet, barnefattigdom, naving, landbruksopprør, fremtidsusikkerhet. Listen er lang, men det er sikkert best for den politiske korrektheten å fokusere på problemer som har med utlandet å gjøre…

Rocky

Rocky er en svensk tegneserie. Seriestripen vi får presentert i forberedelsesheftet er ikke akkurat lett tilgjengelig og forståelig. Kanskje derfor Utdanningsdirektoratet forklarer hele stripen med følgende tekst:

Rocky og en kamerat sitter og spiser på en restaurant i Bergen. De peker på og snakker om en som heter Frode.

I første rute hvisker Rocky til kameraten sin: «Det här är en av Norges rikaste städer, men det är i och för sig alla Norges städer … Frode där är serietecknare som oss, man han tjänar 25 miljoner om året!»

I andre rute svarer kameraten: «Men en vanlig fralla kostar ju 55 spänn, så kanske inte räcker så långt här …» Rocky svarer: «Nä, han är en av Bergens fattigaste personer! Han går på soc!»

I tredje rute sier Rocky videre til kameraten: «Att åka till Norge är som att vara världens rikaste man, som åker till en annan planet där alla er rika! – Åh! Här känner jag mig hemma! – Så köper man en Cola, då kostar den en miljon!

I fjerde rute fortsetter Rocky: «För alla är oändligt mycket rikare, så Bill Gates får gå och samla tomburkar!» Kameraten svarer: «Men då är ju panten hundra tusen per burk!»

Tror jeg foreløpig avventer hva andre får ut av denne historien, mulig jeg er for tett i pappen til å forstå «den dypere meningen».

I Norge triller de gjerne barnevogn

Artikkelen er enkel og grei. Den er en hyllest til likestillingen i Norge og forteller at «endelig» kan også utenlandske menn gjøre det de aller helst vil, nemlig være sammen med sine barn.

Artikkelen fra 2006 har som undertittel «Noen menn fra konservative, muslimske kulturer blir påvirket av livet i Norge». Igjen er det vel den norske selvgodheten som slår gjennom? Ja, vi er alle for likestilling, men det er jo liksom litt ekstra hyggelig når ellers «slemme» konservative muslimer finner ut at det jo er best i Norge, right?

Du aner kanskje at jeg er generelt skeptisk til tekster og hefter som Utdanningsdirektoratet presenterer i forbindelse med eksamen. Tekstene er sjelden tilpasset ungdom over det ganske land, jeg er i alle fall 100% sikker på at elevene ved min bygdeskole gir blaffen i om muslimske menn kjører barnevogn og drikker cafe latte på Grønland.

Tja, kanskje fikk du noe ut av mine skriblerier? Husk at jeg ikke er norsklærer og helst legger vekt på at du bruker litt mindre tid på å lete opp linker, kilder og annen informasjon. Tankene om innholdet får du gjøre selv, men drit i den politiske korrektheten, er du snill.