For første gang får elevene mine oppleve en rettssak på nært hold gjennom media, det skal vanskelig kunne unngås å få med seg hva som skjer de neste ti ukene i Norge. Jeg skal derfor bruke en time i samfunnsfag til å informere elevene – på min måte.
Et lite sidespor i første omgang: Jeg er ikke enig i medienes enorme fokus på denne saken sett i forhold til alt annet som skjer her i verden og jeg kommer ikke til å oppfordre elevene til å følge med på alt som sies og gjøres i tiden fremover i Oslo Tinghus.
Ellers fokuserer jeg nemlig alltid på at elevene skal se på nyheter og være informert om det som skjer rundt seg i samfunnet (vi har selvsagt konkurranse med nyhetsspørsmål hver uke), det blir feil i denne sammenhengen. Jeg synes foreldre bør være varsomme med hvordan barna "omgås" alle nyhetskildene i disse tider. Prat med unga!
For det første kommer vi til å snakke litt løst om hvilke tanker elevene har rundt hendelsene 22. juli 2011 – både når det gjelder terrorbomben i Oslo og massedrapene på Utøya. Som ekspertene Magne Raundalen, Jon-Håkon Schultz og Åse Langballe påpeker, er det
en utfordring at elevene representerer store variasjoner i detaljkunnskapen rundt 22.juli. De vil følge rettssaken med ulikt engasjement. Noen vil få med seg alle detaljer, andre vil aktivt skjerme seg, mens andre ikke er særlig interesserte. En kan se det som en pedagogisk oppgave å samle elevene til en felles kunnskapsbase slik at elevene sammen kan bevege seg videre.
EDIT: Etter nærmere ettertanke startet jeg timen på en litt annen måte enn først planlagt. Jeg tok med meg gule postit-lapper, ba elevene være musestille og skrev ordene "Anders Behring Breivik" på tavla. Så ba jeg elevene skrive det som falt dem inn på lappene og deretter klistre dem på tavla.
Jeg leste deretter alle sammen høyt. Selv om det kom mange banneord og kraftsalver, var det tydelig at det var god "terapi" å gjøre det på denne måten. For å relativere "skittkastingen" gjorde vi det samme med ordet "Utøya" som fremskaffet betraktelig flere positive ord.
Etter at vi har snakket løst om hva elevene har på hjertet i forbindelse med hendelsene, ser vi på et
nyhetsinnslag fra NRK Super fra 16. april som forteller kort om innledningen av rettssaken og hendelsene 22. juli.
Dermed skal elevene ha en felles forståelse av hvor vi står i dag. Vi kom faktisk ikke lenger i den første timen og resten av opplegget gjør jeg med elevene i neste samfunnsfagtime.
Så til rettssaken. Selve emnet «lov og rett» kommer ikke på «planen» før i 9. klasse, og de færreste av elevene har peiling på hva som foregår i en rettssal. Jeg ser det derfor som essensielt at vi gjennomgår viktige ord og uttrykk som hele tiden brukes i media om rettssaken. Her snakker vi altså om ren begrepsforklaring.
Det er viktig å formidle hvordan rettsstaten (vi har tidligere snakket om opplysningsfilosofene og hvordan rettsstaten er viktig i et demokrati – i motsetning til før da monarkiet hersket over alt og alle) sørger for at den tiltalte dømmes på en måte som kan «stå seg for fremtiden».
I en rettssak brukes mange ord som elevene ikke er fortrolige med, og jeg kommer til å bruke litt tid på å forklare dem. Jeg har utarbeidet
en enkel powerpointpresentasjon som du gjerne kan bruke hvis du vil. Det er nok en fare for at det blir litt vel mange ord, men som samfunnsfaglærer er du sikkert like godt vant som jeg til å
"krydre" tørre presentasjoner?
Presentasjonen inneholder stort sett de følgende forklaringene:
Tiltalte – Dette er den personen som staten mener har begått en straffbar handling som bør pådømmes av domstolene. Et viktig prinsipp i rettsstaten er at enhver skal ansees som uskyldig inntil det er avsagt dom i saken.
Fornærmede - slik kaller den eller de som har vært utsatt for en straffbar handling. Betegnelsen brukes fra saken kommer inn hos politiet, og videre gjennom hele rettsprosessen. Fornærmede (dersom den lever) har status som vitne hvis man skal forklare seg under saken.
Etterlatte – dette er ektefelle eller samboer, barn og foreldre til den som er død som følge av en straffbar handling. Etterlatte som skal forklare seg under en rettssak, har status som vitne i saken.
Vitne – Man kan bare dømme en person på bakgrunn av det som kommer fram i retten. Derfor må vitner forklare seg for retten for å fortelle hva de har sett eller hørt. Vitner har plikt til å snakke sant, og falsk forklaring for retten kan straffes med fengsel.
Bistandsadvokaten er en advokat som skal passe på fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforskningen og domstolens behandling. Under rettssaken kan bistandsadvokaten stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige.
Påtalemyndigheten – er statens advokat (derfor navnet statsadvokat) og kalles i retten for aktor. Denne personen jobber for å bevise at den tiltalte har gjort det som hevdes i tiltalen.
Tiltale – er et dokument som aktor (påtalemyndigheten) skriver for å bevise at en person har utført en ulovlig handling.
Forsvarer – skal som ordet sier forsvare den tiltalte og passe på at ingen blir uskyldig dømt. Forsvareren skal få frem alt det som taler til den tiltaltes fordel, for eksempel for å minske straffen eller få den tiltalte frikjent.
Dommer – i retten jobber fagdommer og lekdommere sammen for å finne sannheten. Fagdommer er utdannet advokat og kan alt som har med lover å gjøre. Lekdommere er vanlige folk som ikke har noen spesiell utdanning for å dømme. Begrunnelsen for at vi har lekdommere er at tiltalte skal "dømmes av sine likemenn".
Sakkyndig - En sakkyndig har særlig kunnskap på et fagfelt som retten har behov for å få nærmere klarlagt. De kan for eksempel si hva de mener om den tiltalte er ved «sine fulle fem» eller ikke. Det er likevel dommerne som avgjør hva som til syvende og sist er sannhet.
Det er ikke enkelt for elevene å fordøye så mange ord og forklaringer på en gang. Da kan det være kjekt å avslutte timen med å la elevene gjøre en enkel oppgave der de skal ordne begreper til forklaringer. På den måten får de gjort noe med hendene.
Jeg har utarbeidet et enkelt ark som du kan bearbeide (i
word-format) eller i
pdf-format. Klipp rubrikkene fra hverandre og la elevene sette dem sammen. Til slutt går dere gjennom forklaringene felles.
Hele opplegget i denne samfunnsfagtimen legger mindre vekt på selve innholdet i rettssaken mot Anders Behring Breivik og terroraksjonene, men jeg håper likevel at elevene blir litt bedre forberedt til å møte informasjonstrykket fra media i tiden fremover. Så får vi heller se om det er behov for å prate ytterligere om selve innholdet i rettssaken fremover.
