Disse varene handler jeg jevnlig fra iHerb

Hva handler jeg på iHerb fra USA?

I dette innlegget fører jeg bok over hva jeg har handlet fra iHerb – en nettbutikk i USA som det virkelig lønner seg å sjekke ut for oss nordmenn. Ja, for det er faktisk mange varer som er billigere å kjøpe fra andre siden av andedammen, selv om man må påregne porto.

Selvsagt må man også ta i betraktning tollmurene i Norge, men det er så enkelt å dele opp bestillinger at det ikke er noe problem. I tillegg holder jeg meg under vektgrensene for å få gunstig porto – og da velger jeg alltid den langsomme airmail (hvis ikke iHerb har noen supre tilbud da).

Dette har jeg bestilt i senere tid:

Tørket frukt og annen snacks

Tørkede kokosnøttflak – usøtet og godt som snacks (poser a 200g)

Tørkede tranebær – søtet med eplejuice og godt som snacks (poser a 113g)

Tørkede ananasbiter – usøtet og herlig som snacks (disse kommer i biter) (poser a 42,5g)

Krydder og krydderblandinger

Tacokrydder (organisk) – kjekt dersom man er for lat til å lage tacokrydderblandingen selv (12 poser a 32g)

Te og teblandinger

Prince of Peace – grønn te (100 poser)

Uncle Lee’s tea – organisk grønn te (100 poser)

St. Dalfour – organisk grønn te med mango (25 poser)

Yogi tea – grønn te med blåbær (slankete) (16 poser)

Circle K kommer ikke til Prestfoss enn så lenge

I disse dager skifter Statoil-stasjoner over hele landet image og blir til Circle K-stasjoner. Det skjer ikke i Prestfoss «i første omgang».

Jeg spurte Circle K Norge på Facebook om grunnen til at Statoil Prestfoss ikke sto oppført på kartet som viser når de enkelte stasjonene skal skifte fra Statoil til Circle K.

Circle K legger altså ikke opp til å skifte på automatstasjonene – inkludert Statoil Prestfoss – «i første omgang».

Visste du at Nærstad endelig skal få hete Nerstad igjen – til og med på Yr?

Nærstad eller Nerstad?

Har du lurt på hvorfor du ikke finner Nerstad på tjenester som Yr.no? Det er ganske enkelt fordi en eller annen [sett inn hva du vil] har sørget for å registrere «Nerstad bru» som «Nærstad bru» i Nasjonal vegdatabank. Men nå skal feilen endelig rettes.

Nærstad eller Nerstad?
Nærstad eller Nerstad?

I februar ble jeg av Astrid gjort oppmerksom på at Statens Kartverk har registrert «Nærstad bru» som et stedsnavn på Nerstad. Jeg skrev straks et brev til Statens Kartverk for å be om retting av feilen, men så enkelt er det jo ikke (tydeligvis).

Erlend Trones i Kartverket skal ha ros for å komme med kjapt svar (faktisk samme dag som jeg sendte brevet) – men så behøvde han heller ikke gjøre annet enn å henvise til en annen offentlig instans:

Nærstad er navn på ei bru på en fylkeskommunal veg. For fylkeskommunale anlegg er det fylkeskommunen som er vedtaksmyndighet, jf. § 5 andre ledd i lov om stadnamn. Du må derfor ta kontakt med Buskerud fylkeskommune i denne saken.

23. februar 2016 sendte jeg derfor en henvendelse til Buskerud fylkeskommune for å få dem til å ordne opp i feilen, men det skulle vise seg å være en hardere nøtt å knekke.

Fylkeskommunen var kjapp til å journalføre henvendelsen min, men fant det visst ikke bryet verdt å gjøre noe mer med den. Mandag 18. april sender jeg derfor en purring:

Det er snart 2 måneder siden jeg sendte denne henvendelsen til Buskerud fylkeskommune. Ser jo at den er registrert i postjournalen 23. februar, så da lurer jeg på hva som skjer – ikke hørt et kvekk siden da.

Dagen etterpå får jeg en e-post med beklagelse fra samferdselsrådgiver Erling Aass i Buskerud fylkes samferdselsavdeling. Han bekrefter at saken skal tas tak i.

I dag mottok jeg så kopi av et brev fra Buskerud fylkeskommune (fra en annen samferdselsrådgiver – man trenger visst endel slike) til Statens Vegvesen som ber om endring i Nasjonal vegdatabank.

Vi har blitt gjort oppmerksomme på at «Nærstad» bru på fylkesveg 287 i Sigdal kommune er feilstavet i Nasjonal vegdatabank.
Etter nærmere rådføring med Sigdal kommune og Statens vegvesen, har vi kommet fram til at «Nerstad» er riktig navn på brua. Navnet på brua har nå blitt endret til «Nerstad» bru hos Kartverket.
Vi ber om at denne endringen også blir foretatt i Nasjonal vegdatabank.

Dermed antar jeg at f.eks. Yr.no om ikke så altfor lenge vil inneholde «Nerstad (bru)» som stedsnavn.

Hurra for byråkratiets mølle som med litt ekstra dytting faktisk ser ut til å male.

Vipps – så satte jeg nesten pommes fritesen i vrangstrupen på lørdagskvelden

Jeg bruker betalingsapper – og da særlig Vipps. Slike betalingsmetoder er grådig enkle, men jeg lurer jo av og til på om det er mulig å jukse med dem. I helgen hadde jeg en liten skrekkopplevelse med Vipps – som gjør at jeg lurer litt på sikkerheten til DNB.

Lørdag kveld mottok jeg en e-post til min Gmail-adresse, en e-postadresse jeg sjelden bruker. E-posten var en kvittering fra Vipps som fortalte at jeg hadde overført 1850 kr til en Audun [etternavn].

Problem:

  1. Jeg har ikke registrert min Gmail-adresse i Vipps.
  2. Jeg kjenner ingen Audun [etternavn].
  3. Jeg hadde ikke foretatt noen Vipps-overføring på det aktuelle tidspunktet.

vipps

Jeg ante naturlig nok ugler i mosen og var kjapp til å kontakte Vipps sin kundeservice via et kontaktskjema (som ikke godtok særlig mange tegn forøvrig, det kan de gjerne fikse på).

Henvendelsen min ble i helgen videresendt til «dem som sitter med VIPPS og varsel på denne tjenesten».

Jeg fikk følgende svar på e-post mandag morgen (bra og kjapp kundeservice):

Hei Rune,

Da har vi fått svar fra de som sitter med VIPPS og varsel på denne tjenesten.
Det de sier er at profilen som lå registrert med epostadressen som genererte varsel til deg nå er blitt slettet, noe som kan tyde på at vedkommende som eide denne innså at det lå feil epost registrert.

Så nå skal du slippe å motta flere slike varsler som ikke tilhører deg.

Ønsker deg en fortsatt fin dag.

Greit nok at problemet «løste seg selv», men jeg tenker vel at dette viser at Vipps bør ha en slags double opt in-løsning når man registrerer e-postadressen sin i Vipps – dvs. at man må bekrefte at e-posten er korrekt ved å klikke på en lenke eller lignende.

I alle fall dersom man skal unngå at kunder får pommes friten i vrangstrupen en lørdagskveld…

Stort smilefjes på alle serveringsstedene i Sigdal

Fra 1. januar 2016 har Mattilsynet innført en smilefjesordning som vil gjøre ting enklere for alle som ønsker å besøke et serveringssted. Et smilefjes innebærer at det er trygt å spise på stedet.

Jeg har tatt en kikk på vurderingene som Mattilsynet har foretatt på hvert av spisestedene i Sigdal. Et par av dem fikk noen anmerkningene ved første besøk, men alle har pr. i dag stort smilefjes som tilsier best standard.

Du finner de enkelte rapportene ved å klikke på de forskjellige smilefjesene. Dersom du klikker på selve navnet til serveringsstedet, kommer du til nettsiden deres.

Her er oversikten i alfabetisk rekkefølge:

Bruenden kafe

smilefjes_strek
Tilsyn 10.03.2016
smilefjes_stor
Tilsyn 21.03.2016

Eggedal Borgerstue

smilefjes_stor
Tilsyn 16.03.2016

Haglebu Feriesenter

smilefjes_stor
Tilsyn 24.02.2016

Haglebu Fjellstue

smilefjes_stor
Tilsyn 01.03.2016

Haglebu Skisenter

smilefjes_strek
Tilsyn 24.02.2016
smilefjes_stor
Tilsyn 04.03.2016

Halvorseth Camping

smilefjes_stor
Tilsyn 01.04.2016

Kafe Laura

smilefjes_stor
Tilsyn 10.03.2016

Sigdal Hyttemat

smilefjes_stor
Tilsyn 16.03.2016

Sigdal Rock Cafe

Ser ikke ut til å ha blitt vurdert av Mattilsynet ennå.

Tempelseter restaurant

smilefjes_stor
Tilsyn 24.02.2016

Hva får man for en rådyr renovasjonsavgift på hytter i Froland kommune?

Jeg ergrer meg med jevne mellomrom over en svindyr renovasjonsavgift på hytter i Froland. Nylig var kona og jeg på helgetur til hytta vår – et enkelt og fredelig sted på Øynaheia i Froland kommune. Hytta har verken innlagt vann eller strøm. Tre ganger i året får jeg en faktura som minner meg på spørsmålet om hva man egentlig får for en rådyr renovasjonsavgift i Froland kommune.

Problemet er sammenligningsgrunnlaget mitt. Jeg er fastboende i Sigdal kommune og betaler der 462 kroner i året for renovasjon – det er blant de billigste i hele landet på renovasjonsavgift og innebærer at vi deler søppelstativ med en nabo og komposterer selv. Dersom jeg hadde hatt hytte i min egen kommune, ville jeg betalt 791 kroner i året i renovasjonsavgift.

I Froland kommune er det ganske så andre priser enn i min hjemkommune. I følge gebyrregulativet til Froland kommune koster hytterenovasjon 2185 kroner i året. Det er altså mer enn 3 ganger det hytteeiere i Sigdal (som er blant de 10 største hyttekommunene i landet) må betale.

La meg vise hvorfor jeg reagerer på prisene:

  • Kr 462 pr. år – for renovasjon tilknyttet vår enebolig i Sigdal kommune
  • Kr 2 185 pr. år – for renovasjon tilknyttet vår fritidsbolig i Froland kommune

Greit, jeg vet det ikke har noe med saken å gjøre, men hytta vår brukes maks. 20 dager i året. Det blir en ekstrem dyr påtvunget renovasjonsavgift. Men jeg reagerer når man får minimalt igjen for det man betaler.

Forrige helg var vi som nevnt på en kjapp helgetur til hytta. Det første som møter oss ved innkjøringen til bomveien vår, er nedsnødde søppelcontainere ved hovedveien.

20160312_110441

I følge lokale folk var det ca. 1,5 uke siden siste snøfall. Snøen rundt og på containerne var steinhard etter brøytebilens kjøring. Ironisk finner jeg en lapp på containeren som sier at containerne ikke lot seg tømme fordi de var innesnødd.

Hva er det egentlig vi hytteeiere i Froland kommune betaler renovasjonsavgift for?

PS. Jeg tok meg den frihet å skrive en liten snutt om dette på Froland kommune sin Facebook-side. Froland har tydeligvis ikke noe ønske om tilbakemeldinger via sosiale medier, for de har stengt muligheten for å poste innlegg – som istedenfor sendes inn til sideadministrator for godkjenning.

Gjett om dette innlegget ble godkjent og publisert? NEI:

Hei. Jeg har hytte på Øynaheia og synes det er topp. Ikke fullt så topp er at jeg må betale ca. 4 ganger så mye i hytterenovasjon som jeg betaler i min hjemkommune. Når jeg så tar turen til Øynaheia og ikke engang har sjanse til å bli kvitt noe søppel (se bilde), blir jeg «noget» frustrert. Er det meningen at jeg betaler over 2 000 kroner i året for å få lov til å grave frem restavfalls- og papircontainerne selv?

For å tvinge Froland kommune til å besvare min henvendelse, må jeg derfor sende en e-post og sikre meg at dette havner i postjournalen.

Hvordan løse at Excel åpner tomt regneark når man klikker på lenke eller regneark?

Opplever du at du ikke får åpnet Excel-regneark som du har lastet ned? Åpner Excel seg med et tomt regneark istedenfor? Løsningen er ikke så veldig vanskelig.

Vanligvis skal selvsagt Excel-regnearket åpne seg og du kan se det med en gang, men noen ganger er det et eller annet som feiler. Da er eneste løsning å åpne Excel og så åpne filen derfra. Men det skal jo ikke være slik…

Er det noe som skurrer i Office-installasjonen, er det egentlig ikke verre enn at du forsøker å kjøre en reparasjon av kontorprogramvaren. Bruksanvisningen for å gjøre det, finner du her.

Bygdepostens betalingsmur er forståelig, men bør brytes

Bygdeposten jobber hardt med innhold på nett og bruker dette aktivt for å tiltrekke seg nye abonnenter. I praksis betyr dette at en stor andel av alle saker som legges ut på nettsiden bygdeposten.no er gjemt bak en betalingsmur, kun tilgjengelig for dem som abonnerer.

Jeg har tidligere vist forståelse for at Bygdeposten som andre tradisjonelle papiraviser har behov for inntekter og ikke minst gi «noe ekstra» til dem som abonnerer på avisen, men samtidig stilt spørsmål ved strategien om å poste lenker til nyhetssaker på Facebook-siden er smart.

Jeg mener fortsatt at taktikken om å skjule interessant innhold fra ikke-abonnenter er uklok. Det finnes mange tekniske løsninger som innebærer at man kunne gitt «noe» for å lokke nye kunder til seg.

Jeg skal ikke gjenta hva jeg har nevnt tidligere (eks. snippet fra Bergens Tidende, et visst antall artikler hos Aftenposten osv.), men jeg legger merke til Amedia (jeg antar at Bygdepostens tekniske kunnskap er begrenset…) sannsynligvis har satt opp teknikken slik at Google får lov til å fange opp innholdet via sine søkeroboter – se denne artikkelen for hva Google krever.

Se på søkeresultatet nedenfor:

google_bygdeposten

Det første resultatet («Sigdal søker etter utadvendt rådmann») er en artikkel som befinner seg betalingsmuren, mens det tredje resultatet («Sigdal parkerte kommunereformen») er en åpen sak.

BP og Amedia ser ut til å benytte seg av snippet-ønsket til Google. Så er spørsmålet: Hva vil Bygdeposten og Amedia oppnå ved å score bra i søkemotoren Google med artikler kun et fåtall kan lese?

Svaret er nærliggende: Friste nye brukere til å bli abonnenter. Tiden vil vise om dette er en smart måte å gå frem på. Brukere som kommer via søkemotorer vil, etter min mening, i svært liten grad være interessert i å tegne et lengre abonnement. MEN: De kunne ha vært villige til å betale noen kroner for akkurat den artikkelen som de fikk opp i søket sitt. Men avisene i Norge er fortsatt bakstreverske med tanke på å betale for enkeltartikler.

Hva med utenforstående som gjerne ønsker åpent innhold på Bygdepostens nettside?

I forbindelse med andre tjenester jeg driver på nett, opplever jeg at mange medier er interessert i trafikk fra mine sider. Forleden hadde jeg samtaler med en stor norsk aktør som nesten utelukkende publiserer saker bak en lukket abonnementstjeneste – og det endte med at de vil åpne opp enkeltsaker som jeg mener er interessante for mitt publikum.

La meg ta et mer konkret, lokalt eksempel. Denne uken fikk Sigdal kommune et positivt oppslag i Bygdeposten om en utvidelse av boligfeltet på Nerstad. Artikkelen Kjør to mil – spar 650.000 kroner er fantastisk reklame for Sigdal kommune – og verdt en hel del omregnet i reklamekroner.

Dessverre ligger artikkelen bak betalingsmuren. Det samme gjelder forøvrig artikkelen om at Sigdal nå søker ny rådmann – kommunens viktigste jobb.

Dersom man følger litt med på Facebook, ser man at flere bygdefolk deler begge disse artiklene uten å tenke på at mange IKKE kan lese dem. I seg selv er Facebook-deling en flott mulighet til å spre et budskap, uten å måtte betale for det.

Min oppfordring til Sigdal kommune – og litt til Bygdeposten også:

Verdifulle artikler som gir god omdømmebygging og er viktig for kommunen (enten det er snakk om nye boligtomter eller ny rådmann) bør sikres tilgjengelighet på nett. Dermed mener jeg faktisk at kommunen bør gå i samtaler med Bygdeposten for å kjøpe fri artikler.

Ja, jeg vet at Bygdeposten og pressen generelt ønsker å være fri og frank – men samtidig trenger penger. Godt mulig at redaktør Knut Bråthen ser på et slikt kjøp som umulig, men det finnes en annen utvei:

Content marketing – innholdsmarkedsføring

Du har kanskje fått med deg Nettavisens aggressive markedsføring av både det ene og andre, eller VG sitt samarbeid med Rema 1000 osv.

Innholdsmarkedsføring kommer mer og mer og vil kunne være en inntektskilde også for små lokalaviser som Bygdeposten. Prinsippet er velkjent fra påskebilag og lignende, cluet er å overføre arbeidsmåten til internett…

Tør du tenke tanken, redaktør Knut Bråthen?

OPPDATERING #1: Nedenfor kan du se en rask Facebook-diskusjon med redaktør Knut Bråthen – som virker godt fornøyd med situasjonen slik den er i dag.

Mange deler Bygdeposten sine gode artikler om nye tomter på Nerstad og behov for ny rådmann i Sigdal. Synd at artiklene…

Posted by Rune Kaino Nikolaisen on 21. februar 2016

OPPDATERING #2: Gjennom podcasten Mediapuls ble jeg oppmerksom på kommentaren Slik overlever lokalavisa skrevet av Morten Holst – opprinnelig publisert på bloggen Medium.com og gjengitt hos Journalisten.

I kommentaren er det en rekke gode forslag til hvordan lokalavisa kan forsterke sin posisjon i lokalsamfunnet. Jeg bet meg særlig merke til følgende sitat:

Vi tror avisene og kommunene må finne sammen i nye samarbeidsformer. Avisene kan tilby kommunen tilgang til leserne og kunnskap om bosted og preferanser for styring av relevant informasjon, kommunen har informasjon og ressurser.

Men er man fornøyd med tingenes tilstand, så gir man selvsagt blanke blaffen i slikt.

Nærstad kontra Nerstad hos Statens Kartverk – en liten feil med følger

I dag ble jeg gjort oppmerksom på en feilregistrering i Norgeskartet til Statens Kartverk. Jeg bor på Nerstad i Sigdal kommune, men kartverket har klart å få til en liten skrivefeil som får litt betydning i andre tjenester.

Det er jo slik at kartverkets data brukes av en rekke andre tjenester, f.eks. Yr.no. Når så kartverket har klart å lage en oppføring som heter Nærstad istedenfor Nerstad, blir det faktisk ikke så enkelt å finne korrekt værmelding på Yr.no.

Jeg har derfor forfattet et brev til Statens Kartverk hvor jeg ber om at feilen rettes opp. Brevet kan du lese nedenfor – det er rimelig selvforklarende…

Ang. feilregistrering i kart

I dag ble jeg gjort oppmerksom på en mulig feilregistrering i Norgeskartet – spesifikt for Sigdal kommune. Jeg ber om snarlig korrigering av den åpenbare feilen.

Undertegnede er bosatt på Nerstad i Sigdal kommune. Se følgende linkhenvisninger fra Norgeskartet:

http://www.norgeskart.no/?sok=nerstad#17/206790/6663759/+hits

http://www.norgeskart.no/?sok=nerstad#17/206638/6663329/+hits

Som dere sikkert er klar over, danner kartet bl.a. utgangspunkt for værdataene til Yr.no. Med en stavefeil i stedsnavn, forplanter feil seg også til andre systemer.

Av en eller annen grunn (inkurie?) har overgangen mellom boligfelt og Nerstad skole fått navn Nærstad (bru) – med æ. Se følgende linkhenvisning:

http://www.norgeskart.no/?sok=n%C3%A6rstad#17/206858/6663302/+hits

Med denne åpenbare feilen, har for eksempel også Yr.no fått feiloppføringen http://www.yr.no/sted/Norge/Buskerud/Sigdal/N%C3%A6rstad/.

Alle som søker opp «Nerstad» på Yr.no, får således heller ingen treff (annet enn Nerstad skole – http://www.yr.no/sted/Norge/Buskerud/Sigdal/Nerstad_skole/).

Jeg ber om snarest mulig tilbakemelding på denne henvendelsen, og håper aller helst at inkurien kan rettes opp ASAP.