Smakebiter

Lureri med rundstykker må man følge opp Jeg er en gjerrigknark og sparer der jeg kan. Men dersom jeg kjøper et produkt, godtar jeg definitivt ikke å oppleve at andre sparer og lurer meg i samme slengen. Hatting med sine frokostrundstykker...

Hjelp til grunnskoleeksamen i norsk, engelsk og matematikk Tidligere år har jeg lagt ut endel hjelp til elever som skal ha eksamen etter ti år i grunnskolen. Forberedelsene særlig i norsk og engelsk har som oftest vært basert på omfattende...

ALL VERDAS gåver og bruksting - hjelp i det små Dersom du leser mine politiske innlegg og forstår min tankegang, bør det ikke overraske deg at jeg ønsker å fjerne alt som heter statlig bistand (u-hjelp). Jeg er derimot en sterk...

Da har jeg hengt ut vasken til tørk - på 1. mai I dag er det Arbeidernes dag (Arbeidernes internasjonale kampdag) - 1. mai. Jeg mener dagen bør avskaffes som fridag og offentlig høytidsdag. Da jeg vokste opp i et middelklassemiljø...

NKUL 2013 - Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning... For første gang skal jeg delta på NKUL - landets største konferanse om ikt og bruk i utdanning og læring. Det blir spennende. Jeg er lite opptatt av svadapjatt, visjoner og...

Lureri med rundstykker må man følge opp

Postet av Rune Kaino Nikolaisen | 18.05.2013

Kategori : Hus og hjem, Næringsliv, Spare penger

Tagger: brødkurv, erstatning, fbi, forbruker, forbrukerinspektørene, forbrukermakt, frokostrundstykker, håndverker, hatting, hattings, klage, reklamasjon, rundstykker

Jeg er en gjerrigknark og sparer der jeg kan. Men dersom jeg kjøper et produkt, godtar jeg definitivt ikke å oppleve at andre sparer og lurer meg i samme slengen. Hatting med sine frokostrundstykker prøvde seg i dag morges – kun 9 rundstykker i en pakke som skulle inneholde 10 stykker.

Du synes vel kanskje at jeg bare har godt av å spise litt færre rundstykker, og at det er til pass for meg som bruker ekstra kroner på ferdigrundstykker istedenfor å bake selv eller å kjøpe de billigere Eldoradorundstykker som finnes hos flere kjeder?

Til mitt heftige forsvar: Det var andre i familien som kjøpte Hatting til lørdagskosen denne gang.

Men tilbake til Hatting som fortjener pisken for dagens lureri. Jeg fatter jo ikke hvorfor de skriver 10 rundstykker på forpakningen dersom de vitterlig kun stapper 9 inn i posen.

En rask titt på Hattings Facebookside viser meg at dette ikke skjer for første gang. Hver gang noen kommenterer at de har fått for få rundstykker, skriver Hatting at man må reklamere med nødvendig informasjon. Deretter får man tilsendt en Hatting brødkurv. En grei trøst kanskje, men det er jo rundstykkene jeg ønsker meg…

Moralen i historien er enkel: Dobbeltsjekk at varen du kjøper holder den standarden som loves og du forventer. Hatting er jo lure og pakker sine rundstykker inn i en forpakning der man ikke har innsyn. Da må du i tilfelle stå i frysedisken og beføle posene ganske så nøye.

Reklamasjoner til Hatting ordner du forresten via nettsiden deres. Men jeg synes nok firmaet fortjener dette lille blogginnlegget og attpåtil en sur kommentar på Instagram. Så får vi se om Hatting skjerper seg til neste gang.

Men like ille er det kanskje at jeg nå må sette meg ned med kalkulatoren for å finne ut hvordan jeg skal dele 9 rundstykker på 4 personer – det var jo litt enklere dersom det hadde vært 10 rundstykker i pakken. Arrrrrgggg!

Hjelp til grunnskoleeksamen i norsk, engelsk og matematikk

Postet av Rune Kaino Nikolaisen | 13.05.2013

Kategori : Skole

Tagger: eksamen, eksamensforberedelse, engelsk, engelskeksamen, forberedelse til eksamen, forberedelseshefte, grunnskole, grunnskoleeksamen, hjelp, matematikk, matematikkeksamen, matte, matteeksamen, norsk, norskeksamen, veiledning

Tidligere år har jeg lagt ut endel hjelp til elever som skal ha eksamen etter ti år i grunnskolen. Forberedelsene særlig i norsk og engelsk har som oftest vært basert på omfattende hefter med tekster, bilder og nyttige lenker.

I 2012 hadde norskeksamen temaet Løgn og sannhet. Min hjelpeside finner du på siden Eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet.

Jeg la også ut en liten hjelp på Topptekst og bunntekst til eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet.

Jeg la forresten ut litt hjelp til muntlig eksamen også – Vær forberedt til muntlig eksamen.

Jeg kommer til å forsøke å bidra med hjelp til avgangselevene også i år, men har valgt å føye til en ekstra vri – en egen Facebookside der du kan poste spørsmål, kommentere og kanskje også få hjelp av andre elever, lærere og voksenpersoner.

Lik derfor siden HJELP TIL EKSAMEN I NORSK, ENGELSK OG MATEMATIKK I GRUNNSKOLEN på Facebook!

ALL VERDAS gåver og bruksting – hjelp i det små

Postet av Rune Kaino Nikolaisen | 11.05.2013

Kategori : Hus og hjem, Næringsliv, Politikk

Tagger: all verdas, all verdas gåver og bruksting, bistand, fair trade, fairtrade, mango te, mangote, nettbutikk, rettferdig handel, sitrongress te, statlig bistand, statlig u-hjelp, te, u-hjelp

Dersom du leser mine politiske innlegg og forstår min tankegang, bør det ikke overraske deg at jeg ønsker å fjerne alt som heter statlig bistand (u-hjelp). Jeg er derimot en sterk tilhenger av å hjelpe fattige mennesker i andre land til en bedre økonomisk hverdag gjennom å kjøpe produkter de har laget.

Selv om Fairtrade ikke er et godt og kapitalistisk system i mine øyne (systemet krever f.eks. organisering i kooperativer), kjøper jeg gjerne slike produkter fordi jeg vet at de som har produsert varene får litt mer igjen til å forsørge seg selv og sine.

Du trodde kanskje at en kapitalist og "reinspikka liberalist" kun er interessert i å betale minst mulig for en vare? I mitt hode er det snakk om langsiktig tenkning – en produsent i et utviklingsland som tjener penger vil fortsette å produsere sine varer og bli i stand til å klare seg selv uten hjelp fra staten eller andre stater.

Selvsagt kjøper jeg ikke vås jeg ikke har bruk for. Men la oss ta et nærliggende eksempel. Jeg drikker mye te – det er billig og godt.

Som oftest klarer jeg å unngå fabrikkte, den smaker kjedelig i min munn. Jeg er derfor alltid på utkikk etter spesiell te – og dersom jeg i tillegg kan være med på å sikre livsgrunnlaget til en en eller annen "tebonde" langt avsted, så er det en bieffekt jeg gjerne tar med.

Samtidig setter jeg stor pris på enkeltmenneskers ønske om å bidra til en bedre verden. Mange er naive og tror at det hjelper å bidra med skattepenger til statlig u-hjelp. Andre tar initiativ selv og gjør noe konkret.

Et slikt initiativ er ALL VERDAS gåver og bruksting. Dette er en nettbutikk og en fysisk butikk lokalisert i Suldal – et sted jeg aldri har vært.

Tilfeldigheter gjorde at jeg kom i snakk med eieren – Wenche Haugen Havrevoll. I blogginnlegget "Bist du kompetent, wirst du Rat finden" fra juni 2012 kritiserte jeg henne for å ville ha hjelp fra Utdanningsdirektoratet til å få lytteoppgavene i tysk muntlig transkribert. Hun tok kontakt med meg for å snakke om saken, og samtidig pratet hun om sitt prosjekt – import av varer fra Nepal og andre land. Engasjementet og ideen synes jeg er god!

Wenche skriver selv på sin nettside:

Me reiser til Nepal ein eller to gonger i året. Der besøkjer me forhandlarar og produsentar, og me har etter kvart fått eit godt nettverk i landet. For oss er det viktig å vera i kontakt med produsentane sjølve. Me ynskjer rettferd og kvalitet i produksjon og handel, og me orienterer oss ved sjølvsyn på produksjonsnivå.

Når ein blir kjent med folk, fører det gjerne til at ein involverer seg i deira kvardag. Me har støtta ulike prosjekt, m.a. bygging av eit lite kraftverk som no gjev straum til 602 hustandar i ei veglaus bygd. Me engasjerer oss også for to barneskular og har nå over 40 sponsorar med på laget.

Sitat: http://allverdas.no/sider/om-oss

Forleden tok jeg meg tid til å kikke innom nettbutikken for å se om det var noen varer som passet for meg. Jeg er ikke interessert i å bruke penger på gaver og slikt, men bruksvarer som te er alltid populært hos meg.

Søndag kveld bestilte jeg derfor et par pakker te (sitrongress + mango) gjennom nettbutikken.

Et kvarter etter bestilling mottok jeg en e-post der Wenche takket for bestillingen og fortalte at pakken ble sendt mandag morgen.

Allerede dagen etter hadde jeg pakken i postkassen, og nå i helgen var det tid for prøvesmaking. Ingenting er som en god kopp ettermiddagste – særlig når været er sånn passe til å være mai måned. Og teen smakte selvsagt godt, men kanskje var smaken også krydret av ideen bak hele kjøpet?

Oppsummert er det enkelt for meg:

- jeg bestiller gjerne te fra ALL VERDAS – det går fort og koster ikke all verden (!) heller

- jeg støtter et slikt privat initativ som ønsker å hjelpe andre til selvhjelp

Hvordan støtter du opp om andre som bruker egne krefter på å hjelpe andre?

Da har jeg hengt ut vasken til tørk – på 1. mai

Postet av Rune Kaino Nikolaisen | 01.05.2013

Kategori : Hus og hjem, Politikk

Tagger: 1. mai, arbeiderklassen, flagging, hagearbeid, høyre, konservativ, offentlig høytidsdag, politikk, sosialdemokrater, sosialisme, sosialister, vask

I dag er det Arbeidernes dag (Arbeidernes internasjonale kampdag) – 1. mai. Jeg mener dagen bør avskaffes som fridag og offentlig høytidsdag.

Da jeg vokste opp i et middelklassemiljø i Arendal, fikk jeg høre at man ikke skulle henge ut vask, la være å flagge eller gjøre hagearbeid på denne dagen som er "sosialistenes dag" der de skal vise arbeiderklassens styrke og føre frem viktige saker for arbeiderklassen.

Hvis man ikke viste respekt for dagen, var man automatisk konservativ, Høyretilhenger og hedret ikke arbeiderklassens mangeårige kamp for velferdsgoder osv.

Jeg ser selvsagt at dagen var viktig i tidligere tider da mange arbeidsfolk hadde dårlige kår og trengte en dag der de samlet seg for å vise at de var mange som kjempet sammen. I dag er 1. mai for de fleste en fridag der man ikke gjør noen verdens ting.

Sosialister vil sikkert hevde at dagen er viktig for å markere at man må vise solidaritet med arbeiderfolk i andre land og ikke minst "belønne" tidligere tiders kamp for sosiale rettigheter. Jeg har nok for lite til overs for slike tradisjoner.

1. mai som kampdag for sosialistene berører svært få mennesker (stadig færre vil vel karakterisere seg som "medlemmer" av arbeiderklassen). Dagen representerer i Norge et kunstig skille mellom sosialdemokrater, sosialister og resten av befolkningen.

Jeg mener at dersom noen ønsker å markere dagen, så kan de gjøre det etter vanlig arbeidstid. Det samme prinsippet gjelder forøvrig for kristne helligdager. Hva er f.eks. grunnen til at 2. pinsedag eller 2. påskedag er fridager?

Noen tenker kanskje at Rune er en dust som vil fjerne en fridag? Det må du gjerne synes, men jeg er altså av den oppfatning at produktiviteten i Norge kan økes ved at vi dropper fridager som bare berører enkelte mennesker eller religioner.

Jeg bruker dagen til å arbeide, men viser gjerne for andre at jeg ikke aksepterer 1. mai som en offentlig høytidsdag.

Derfor henger jeg ut vasken, lar være å flagge og kanskje til og med tar et krafttak i hagen

NKUL 2013 – Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring

Postet av Rune Kaino Nikolaisen | 01.05.2013

Kategori : Data og internett, Skole

Tagger: brettboka, creaza, data, digital dømmekraft, IKT, interaktive tavleressurser, internasjonalt samarbeid, læring, nasjonal konferanse, nerd, nettbrett, nettvett, nkul, sosiale medier, undervisning, utdanning

For første gang skal jeg delta på NKUL – landets største konferanse om ikt og bruk i utdanning og læring. Det blir spennende.

Jeg er lite opptatt av svadapjatt, visjoner og vyer, så forhåpentligvis blir alle dagene fylt med praktiske tips og nytt informasjon.

Jeg har satt sammen et rammeprogram som skal gjøre meg til et klokere menneske.

Dessverre er det en del godbiter som går parallelt, så her måtte jeg prioritere på "øverste hylle".

Mandag 6. mai:

Nettvett for elever. Her presenteres en fritt tilgjengelig nettressurs om internett og nettvett. som tar opp viktige tema som bl a søk, kildekritikk, uønsket innhold, digital dømmekraft og sosiale medier.

Internasjonalt samarbeid i valgfag og prosjektarbeid. På vår skole skal vi starte med dette valgfaget til høsten. Kanskje vi kan få gode ideer til hvordan vi skal gjennomføre faget? (Selv om vi har det meste klart allerede).

Utdanningsforbundet: Sosiale mediers plass i skolen – dilemmaer og utfordringer. Er sosiale medier viktige arbeidsverktøy eller farlige distraksjoner i læringsprosessen? Hvilke digitale ferdigheter må dagens lærer ha. Viktige spørsmål som stilles til diskusjon. Håper jeg får lov til å delta selv om jeg er utmeldt av Utdanningsforbundet

Tirsdag 7. mai:

Bruk av personlig IKT-utstyr i skolen. Personlig synes jeg etter hvert at det virker kunstig å nekte elevene å bruke sine egne dingser på skolen. Men de fleste IKT-ansvarlige frykter vel dette? Hvilke muligheter og utfordringer knytter seg til slik bruk?

Fire stemmer om bruk av iPad. Etter hvert ender vi nok opp med nettbrett til elevene, og da er det særdeles interessant å høre hvordan de forskjellige rollene i skoleverket ser på bruk av nettbrett (ikke bare snakk om iPad, håper jeg).

Aschehoug: Interaktive tavleressurser for lærer. Vi trenger alltid gode tips til hvordan man kan bruke Smartboard bedre i klasserommene. Vi har tross alt slikt utstyr i alle rom, men bruker vi dem nok/så mye vi kan?

Creaza: Kreativitet og skaperglede. Elevene er alltid på utkikk etter kreative ressurser som gjør dem i stand til å vise sin kunnskap på nye måter. Creaza har vært lite i bruk hos oss, men kanskje det er på tide?

Onsdag 8. mai:

Digital dømmekraft – digitaldommekraft.no. Ganske sikkert plenty med gode ideer til hvordan man kan forbedre elevers (og foresattes…) digitale dømmekraft!

Brettboka: bruk det beste fra to verdener. Dersom vi begynner med nettbrett for elevene, er det kanskje også på tide å droppe læreboka (som jo også koster flesk)?

I tillegg blir det nok å delta på en rekke andre aktiviteter, tenker jeg.

Absurd formynderpolitikk i Norge

Postet av Rune Kaino Nikolaisen | 29.04.2013

Kategori : Næringsliv, Politikk

Tagger: formynderstat, ibux, legemiddelverket, legemidler, næringsliv, paracet, paracetamol, rammevilkår, salg, smertestillende, staten, statens legemiddelverk

Kona mi knasker smertestillende til den store gullmedaljen for tiden pga. en operasjon. I dag stakk jeg innom nærbutikken min for å kjøpe to pakninger Paracet (500 mg). Det fikk jeg ikke lov til iflg. betjeningen. Molbolandet slår til igjen!

Jeg er vanligvis ingen storkjøper av slike legemidler og har ikke fått med meg at Statens Legemiddelverk synes vi voksne er noen duster som man bør passe ekstra på.

Allerede i 2004 sendte Legemiddelverket ut følgende i forbindelse med at en del reseptfrie legemidler ble tillatt solgt i butikk:

For enkelte legemidler kan utsalgsstedet kun selge en pakning med samme virkestoff per kunde. Dette gjelder for eksempel legemidler som inneholder paracetamol. For eksempel kan ikke samme kunde kjøpe både tabletter og stikkpiller som begge inneholder paracetamol […]. Det er utsalgsstedets ansvar å påse at det ikke utleveres større mengder legemidler enn tillatt. Legemiddelverket oppfordrer utsalgsstedene til å holde preparater med samme virkestoff samlet, slik at betjeningen lettere kan overholde bestemmelsen.

Sitat: http://www.legemiddelverket.no/Import_og_salg/Salg-av-legemidler-utenom-apotek-(LUA)/Veiledning-til-utsalgsstedene/Documents/Veileder%20til%20LUA-utsalg%20-%20oktober%202012.pdf

Jeg kan altså shoppe Ibux og Paracet i samme slengen, men ikke to av den ene sorten. Dette gjelder visst for nesespray også.

Etter å ha handlet den ene pakken i Prestfoss, tok jeg på ettermiddagen en tur innom en butikk i Åmot og kjøpte også der en pakke Paracet.

Betyr det at jeg er lovbryter? Jippi. Jeg vil selv bestemme hva jeg handler og putter inn i meg.

Man må være 18 år for å kjøpe legemidler. Man er myndig og kan bli tvunget til alt mulig rart som staten ønsker at vi skal gjøre (militæret, skatt osv.). Men to pakker Paracet er for mye av det gode.

Selvsagt kan man misbruke alt av legemidler. Men er det riktig å gjøre slike begrensninger fordi noen ikke klarer å styre seg? Hva om man bor i en by og kan gå innom alle mulige sjapper for å få "det man vil". Er det virkelig noen byråkrater som tror de begrenser et farlig forbruk?

Nok et lite eksempel på at staten er en formynderstat som helst ønsker full kontroll på alt vi gjør, kjøper, putter inn i oss og trykker ut igjen in the end.

Utrolig.

Hvordan ta backup av din PC med Clonezilla?

Postet av Rune Kaino Nikolaisen | 21.04.2013

Kategori : Data og internett

Tagger: backup, bruksanvisning, clonezilla, data, datamaskin, harddisk, image, kloning, kopi, minnepinne

Har du nettopp kjøpt deg en ny maskin og installert alle programmer som du vil ha på den? Ofte er nye maskiner fulle av drittprogrammer som du er kjapp til å fjerne. I tillegg finnes det gjerne programmer som du selv vil ha installert.

Hvordan lager du en ren backup som du kan installere når pc'en går tregt eller har problemer?

I første omgang bør du ha en minnepinne med god kapasitet til å legge et image av backup'en din på. Jeg har gjennom mange år hatt gode erfaringer med Kingston-penner – f.eks. denne fra MPX. Den har 32 GB og det holder vanligvis greit.

Så laster du ned .iso-filen fra Clonezillas nettside. Programvaren er gratis. Når fila er lastet ned til harddisken din, kan du gå videre til neste steg i prosessen.

Om du har erfaring med å brenne .iso til en dvd, kan du jo bare gjøre som pleier. Dersom du er erfaren, anbefaler jeg å laste ned f.eks. CDBurnerXP som er et svært kompakt og enkelt brenneprogram. Det koster selvsagt ingenting. Installer programmet som vanlig (neste, neste og neste osv.)

Start CDBurnerXP og velg Brenn ISO image. Finn ISO-filen som skal brennes og trykk på knappen for Brenn Disk. Dernest blir DVD'en din klargjort.

Nå er du klar til å starte å ta backup av maskinen din.

Sett inn DVD'en og la maskinen boote (starte opp) med dvd'en. Hvordan dette gjøres er forskjellig fra maskin til maskin, sjekk manualen til maskinen din eller følg med en gang under oppstart. Som oftest angis det hva du slags F-knapp du må trykke for å bestemme bootsekvens.

Du kan forresten også sette inn USB-sticken nå.

Clonezilla skal nå starte opp.

Trykk ENTER slik at programmet starter opp i default modus.

Programmet jobber litt og viser etter hvert diverse språkvalg.

Trykk bare ENTER slik at du velger engelsk språk.

I neste skjermbilde skal du heller ikke gjøre noen verdens ting.

Trykk ENTER for å velge det er predefinert som valg.

Også i neste bilde skal du bare trykk ENTER for å velge det som er markert:

Også i nedenstående skjermbilde skal du velge det som er markert fra før:

Og nok en gang skal du i nedenstående bilde velge det som allerede er markert:

Nok en gang i skjermbildet nedenfor: Velg det som allerede er markert – klikk ENTER. Så får du opp teksten som du ser nederst på skjermbildet. Jeg anbefaler deg å vente ca. 5 sekunder før du igjen klikker ENTER (slik det står helt nederst, slik at programmet sikkert forstår at du har en minnepinne i maskinen.

Nå må du nesten begynne å passe litt mer på mht. hva du velger. I neste skjermbilde velger du den varianten som heter sdb1 (sannsynligvis kan du også se at det er snakk om minnepinnen din). Du velger den riktige med piltastene og trykker deretter ENTER.

Velg i neste bilde det predefinerte forslaget (Top directory…) og trykk ENTER.

Clonezilla viser deg nå en rapport som du ikke behøver å bry deg. Klikk derfor ENTER igjen.

I neste skjermbilde velger du BEGINNER, for det er vel det du er?

Velg så at du vil lagre lokal harddisk som et image. Det er dette som vil bli lagt inn på minnepinnen din og brukes til å gjenopprette senere.

Du får nå opp en mulighet til å skrive inn litt tekst for å gjøre image-filen gjenkjennelig. Skriv noe du husker senere…og trykk deretter ENTER.

Velg i neste bilde "sda"-varianten. Det er din lokale disk som det skal tas backup av.

Trykk ENTER i neste skjermbilde for å unngå at feil korrigeres. Det er unødvendig i denne sammenhengen.

Også i det neste skjermbilde trykker du ganske enkelt ENTER.

Så kommer det flere spørsmål hvor du ganske enkelt skal trykke ENTER og når du ser nedenstående vindu er prosessen i gang for alvor:

PC'en din jobber en stund og programmet gir beskjed når det har avsluttet backupen:

Følg anvisningene for å avslutte eller reboote maskinen.

For sikkerhets skyld ville jeg ha sjekket om du virkelig har fått inn en image-fil på minnepinnen din. Just in case mener jeg.

Håper dette funket bra for deg, kommenter gjerne dersom du har spørsmål eller kommentar om Clonezilla.

Jeg kommer tilbake med et blogginnlegg om hvordan du spiller inn backup'en på maskinen din.

På jobben har jeg nettopp ordnet 10 eldre maskiner med Clonezilla. Jeg gjorde ferdig en maskin i første omgang, satt opp med programmene jeg ønsket meg. Arbeidet med å oppdatere Windows, installere programmer osv. tok fort 4-5 timer. Da er det kjekt å sette opp de andre maskinene som er prikk like. Det tok meg ca. 15 minutter per maskin…

Jeg blir visst lovbryter – med viten og vilje

Postet av Rune Kaino Nikolaisen | 11.04.2013

Kategori : Politikk, Sigdal

Tagger: administrasjon, adresser, byråkrati, detaljstyring, forskrift, forskrift om adresser og skilting, husnummer, husnummerskilt, kommunestyre, offentlig forvaltning, rådmann, regulering, reguleringsiver, reguleringskåthet, sigdal kommune

Kommunestyret i Sigdal vedtok i kveld forskrift om adresser og skilting i Sigdal kommune. Siden jeg ikke akter å følge forskriften, vil jeg tro at kommunens folk kommer og stempler meg som «lovbryter» (eller «forskriftsbryter») – les helt i bunnen av innlegget for å finne ut hvorfor jeg ikke vil overholde dagens vedtak.

Jeg gjorde mitt beste for å unngå en overivrig detaljregulering fra kommunens side, men dessverre til ingen nytte. Kun 6 representanter av 21 var enige med meg (en spesiell takk til de to senterpartistene som var enige!).

Sigdal er en av kommunene i landet som ennå ikke har et gjennomført system for adresser og skilting. Jeg er absolutt positiv til at vi skal få gatenavn og en gang i fremtiden få muligheten til å finne frem i bygda via GPS. Ikke minst vil et adressesystemet lette arbeidet for utrykningskjøretøy. Men det får da være måte på kontroll.

Sigdal vil gå langt i å styre husnummerskiltene, akkurat som bykommuner gjør. Selv om jeg argumenterte med at sigdølingene nok selv vil klare biffen med å markere hvilken adresse de bor på, så stolte visst ikke flertallet i kommunestyret på at folk skjønner sitt eget beste. Og der ligger kanskje forskjellen mellom meg og «de andre».

I forslaget til forskrift fra administrasjonen (som ble enstemmig vedtatt i hovedutvalg for næring og drift og formannskapet) skal det virkelig detaljstyres:

Husnummerskilt skal plasseres i ca. 2,5 meter høyde til venstre for inngangsdør.
Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver.
Skilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale.
Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn.
Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm.
Skiltbredden skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall.
Dersom man ønsker andre typer skilt må man søke kommunen om godkjenning.
Ved manglende skilting skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt og faktura for skilt og arbeider blir sendt.

Jeg synes det er tragisk at kommunestyret i Sigdal har så liten tiltro til sine innbyggere at slike regler må vedtas. Hvem skal etterprøve om alle følger de «fine» reglene som forskriften inneholder? Skal vi ansette nye folk på teknisk, kanskje?

Det hjelper ikke akkurat på «humøret» når en Høyremann forteller i kommunestyret at «vi må gjøre som alle andre kommuner» fordi det er «normen». Jeg skulle gjerne hatt håndsopprekning i kommunestyresalen mht. hvem av dem som har lest matrikkelloven og matrikkelforskriften.

Det har i alle fall jeg gjort, og derfor fremmet jeg et alternativt forslag som luket bort all unødvendig reguleriingskåthet. Ta en kikk på sammenligningen mellom de to forslagene. Hvilket av dem oser regulering?

Sigdal kommune	Rune K. Nikolaisen
LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE § 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT 1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer. 1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette. 1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten. § 2 SKILTENES PLASSERING 2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til. 2.2 Husnummerskiltet skal normalt plasseres i ca. 2.5 m høyde til vestre for inngangsdør. Der hvor dette ikke er synlig fra vei/gate skal det i tillegg settes opp husnummerskilt på inngjerding eller stolpe, som regel til venstre for inngang/innkjørsel fra vei/gate. 2.3 Der kommunen finner det påkrevet, kan det pålegges huseier å sette opp supplerende henvisningsskilt dersom adkomsten til bygningen er vanskelig å finne, dette skal gjøres i samarbeid med kommunen. 2.4 I de tilfeller en eiendom har flere innganger/oppganger som betegnes med bokstaver, må disse ikke monteres på selve husnummerskiltet. 2.5 Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Huseier plikter å sørge for at innsynet til skiltet ikke hindres av andre skilt, vegetasjon, trær etc. § 3 SKILTENES MATERIALE OG UTFORMING 3.1 Adressenummerskilt, tilleggskilt og henvisningsskilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale. 3.2 Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn. Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm. Skiltbredden varierer med siffer-antallet som brukes og skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall. Eksempel på adressenummerskilt: [HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE] Eksempel på henvisningsskilt med adressenavnskilt: [HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE] 3.3 Andre typer skilt kan benyttes etter godkjenning fra kommunen/adressemyndigheten. § 4 ANDRE BESTEMMELSER 4.1 Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskrift overholdes og eventuelt gi nødvendige pålegg. Kommunen kan etter søknad gjøre unntak fra reglene når særlige grunner gjør dette påkrevd. 4.2 Kommunen skal være behjelpelig med veiledning og bistand vedrørende oppsetting av henvisningsskilt. Henvisningsskilt skal ikke settes opp uten samtykke fra kommunen. 4.3 Manglende skilting i forhold til denne forskrift kan pålegges utført innenfor en rimelig frist. Om ikke dette er gjort innen utgangen av fristen skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt. Huseier skal da faktureres for skilt og arbeider etter medgått tid. § 5 IKRAFTTREDEN 5.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.	LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE § 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT 1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer. 1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette. 1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten. § 2 SKILTENES PLASSERING 2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til. § 3 IKRAFTTREDEN 3.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.

Sigdal kommune

Rune K. Nikolaisen

LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE

§ 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT

1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer.

1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette.

1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten.

§ 2 SKILTENES PLASSERING

2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til.

2.2 Husnummerskiltet skal normalt plasseres i ca. 2.5 m høyde til vestre for inngangsdør. Der hvor dette ikke er synlig fra vei/gate skal det i tillegg settes opp husnummerskilt på inngjerding eller stolpe, som regel til venstre for inngang/innkjørsel fra vei/gate.

2.3 Der kommunen finner det påkrevet, kan det pålegges huseier å sette opp supplerende henvisningsskilt dersom adkomsten til bygningen er vanskelig å finne, dette skal gjøres i samarbeid med kommunen.

2.4 I de tilfeller en eiendom har flere innganger/oppganger som betegnes med bokstaver, må disse ikke monteres på selve husnummerskiltet.

2.5 Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Huseier plikter å sørge for at innsynet til skiltet ikke hindres av andre skilt, vegetasjon, trær etc.

§ 3 SKILTENES MATERIALE OG UTFORMING

3.1 Adressenummerskilt, tilleggskilt og henvisningsskilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale.

3.2 Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn. Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm. Skiltbredden varierer med siffer-antallet som brukes og skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall.

Eksempel på adressenummerskilt:

[HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE]

Eksempel på henvisningsskilt med adressenavnskilt:

[HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE]

3.3 Andre typer skilt kan benyttes etter godkjenning fra kommunen/adressemyndigheten.

§ 4 ANDRE BESTEMMELSER

4.1 Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskrift overholdes og eventuelt gi nødvendige pålegg. Kommunen kan etter søknad gjøre unntak fra reglene når særlige grunner gjør dette påkrevd.

4.2 Kommunen skal være behjelpelig med veiledning og bistand vedrørende oppsetting av henvisningsskilt. Henvisningsskilt skal ikke settes opp uten samtykke fra kommunen.

4.3 Manglende skilting i forhold til denne forskrift kan pålegges utført innenfor en rimelig frist. Om ikke dette er gjort innen utgangen av fristen skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt. Huseier skal da faktureres for skilt og arbeider etter medgått tid.

§ 5 IKRAFTTREDEN

5.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.

Mitt forslag baserer seg på at det som må med i følge matrikkelloven og –forskriften er tatt inn i mitt minimumsforslag.

Siden vi bygde hus på Nerstad i 1999 har vi hatt husnummerskilt på vårt grønne hus med hvite kanter. Men skiltet er hvitt – ikke svart. Og ikke har jeg brydd meg om millimetermål.

Jeg gleder meg til å se tøffe karer fra teknisk komme til oss for å ta ned skiltet, sette opp et svart skilt og deretter fakturere meg. Da vil jeg se lovhjemmelen som gir dem rett til å ta seg inn på eiendommen min, røre huset mitt, skru ned ting jeg har montert for så å montere «noe kommunalt».

Lurer du fortsatt på hvorfor den offentlige forvaltningen er så enorm i Norge?

Tving turistene til å se Prestfoss

Postet av Rune Kaino Nikolaisen | 07.04.2013

Kategori : Politikk, Sigdal

Tagger: fartsgrense, hastighet, kommunestyre, prestfoss, rådmann, sakspapirer, sigdal kommune, statens vegvesen, vegvesen

Til kommunestyret kommende torsdag fremmer administrasjonen et forslag om at Sigdal kommune skal be Statens Vegvesen redusere fartsgrensen i Prestfoss sentrum til 40 km/t. Begrunnelsen er ikke verst.

Både i sakspapirene og i artikkelen Gjør seg lekre for utbyggere i Bygdeposten kan vi lese at redusert hastighet vil endre frisiktsonene i sentrum og således gi et større spillerom for utbygging. Men deler av begrunnelsen til forvaltningen er ganske så pussig.

Rådmannen mener en redusert fartsgrense vil gjøre at flere "oppdager handelsmuligheter i Prestfoss sentrum" (sitat sakspapirene s. 38). En bedring av trafikksikkerheten nevnes forøvrig ikke med et ord…

Det er prisverdig at kommunen ønsker å styrke sentrumsopplevelsen av Prestfoss. Men å tro at folk kobler lav hastighet med lyst til å shoppe er i mine øyne å strekke strikken vel langt.

Rådmannen skriver følgende:

Fartsgrensen gjennom sentrum gir ingen indikasjon på at man kjører gjennom et sted, med flere handels- og opplevelsesmuligheter. En redusering av fartsgrense til 40 km/t vil være et signal av flere til kjørende at man kjører gjennom et sentrum.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4297&DAAID=6 (s. 38)

Skal logikken være korrekt, må vi senke hastigheten til gangfart (10 km/t) for å sikre oss at absolutt alle kjørende får med seg at de faktisk kjører gjennom et sentrum.

Hittil har det visst ikke vært slik at folk har fått med seg Solbua, Statoil og Handelslaget når de "gasser på" i 50 km/t gjennom det såkalte sentrum.

Hva synes forresten du om å senke hastigheten fra renseanlegget til brua i Prestfoss?

Deilig bosnisk spinatpai

Postet av Rune Kaino Nikolaisen | 07.04.2013

Kategori : Vegetarmat

Tagger: filodeig, mat, matoppskrift, oppskrift, pai, spinat, spinatpai, vegetar

Folk som sier at Facebook er totalt unødvendig, har ikke fått med seg noen av fordelene med et slikt sosialt medium.

For en tid tilbake anbefalte en av mine Facebookvenner (Takk, Azra!) en oppskrift på bosnisk spinatpai med rømme og cottage cheese.

Selv om det så komplisert ut å lage denne retten, fikk jeg ganske enkelt lyst til å forsøke. Det hadde ikke skjedd om ikke Facebook hadde dyttet oppskriften inn på newsfeeden min…

Jeg liker å lage mat, men føler meg ofte litt usikker mht. variasjoner av allerede eksisterende oppskrifter. Men etter å ha laget enkelte retter flere ganger, blir jeg gjerne litt mer eksperimentell (nåja, ikke all verdens endringer, men dog noe).

Jeg har aldri vært særlig begeistret for spinat, men av en eller annen grunn fikk jeg lyst til å forsøke denne spinatpaien. Kanskje fordi jeg synes MajBritt Aagaard krydrer oppskriftene sine på en god måte, og da mener jeg litterært.

Ta deg tid til å lese oppskriften hennes, men både for min del og andres skriver jeg her hvordan jeg lager denne herligheten.

Jeg tar meg forøvrig god tid og bruker gjerne et par timer på alt arbeidet med denne herlige retten, men så blir mottakerne forhåpentligvis også fornøyd med "leveringen".

Ingredienser til en dyp langpanne (som nok holder til 5-6 personer):

Ca. 400 g frisk spinat (jeg pleier å kjøpe ca. 500 g – etter vask og rens blir det gjerne endel "frafall")
2 ts salt
1 beger lettrømme
1 beger cottage cheese
1 stor løk
2 fedd hvitløk
2 egg
1/4 ts muskatnøtt
1 pakke filodeig (store flak) på ca. 500g
Ca. 200g smeltet smør (smelt etter hvert som du merker behovet)
Mulig tillegg: 1 pose sojakjøttdeig (Quorn Farse eller Hälsans Kök Mince Färse – fåes i helsekostbutikker eller større dagligvaresjapper)

Fremgangsmåte:

Jeg bruker mye tid på å vaske og rense spinaten godt, har ikke lyst til å knaske sand, gjørme eller smådyr. Selv i posene som du får i matbutikkene er det endel rart å finne. Vi har en salatslynge fra Tupperware som på en enkel måte får bort vannet etterpå. Deretter hakker jeg spinaten og tar alt opp i en stor bolle. Tilsetter 2 ts salt og rører godt. Spinaten hviler nå en stund (15-20 minutter). Væske og mulige bitterstoffer trekkes ut av kraftgrønnsaken.

Mens spinaten jobber for seg selv, steker jeg finhakket løk og presset hvitløk i olivenolje. Det samme gjør jeg med soyakjøttdeigen (dersom du vil ha med slikt i paien).

Så skal du bruke litt krefter på spinaten. Ta en håndfull spinat og vri så mye væske du kan ut av den. Væsken trykker du bare ut i vasken, mens den ferdigtrykte spinaten havner i en annen stor bolle.

Nå blander du sammen spinaten, løken, cottage cheese, lettrømme, eggene, revet muskatnøtt og evtl. soyakjøttet. Smak til med litt pepper eller kanskje andre krydder du digger? Salt burde ikke være nødvendig, det er fortsatt endel i spinaten.

Så er du klar til å fylle langpanna (helst en dyp en). Men først har du vel forberedt deg på kampen med filodeigen? Med litt trening går det veldig bra. Jeg sakser fra mitt blogginnlegg Hvordan lage vegetariske vårruller der følgende fremgangsmåte er beskrevet:

Dersom du har filodeigen i fryseboksen, bør du ta frem pakken til tining 3-4 timer i forveien. Når du skal gå i gang med fyllmassen, tar du samtidig frem filodeigen.
Hvordan skal man unngå problemene med å få av de forskjellige flakene? Dersom innholdet er ferdigtint, tar jeg to kjøkkenhåndklær og gjør dem skikkelig våte. Vri av overflødig vann (ikke for hardt, takk) og dekk filodeigen (som du har tatt ut av pakken) til med de to håndklærne.

Bruk det smeltede smøret og pensle bunnen. Jeg siterer fra MayBritts gode forklaring:

Pensle bunnen på langpanna med smeltet smør, dekk så bunnen med filoark så hele er dekket, pensle filoarket med smeltet smør, legg på et nytt ark med filo, pensle med smør, legg på et lag med filo…Skjønner du tegninga? Gjenta så denne prosessen 3 ganger. Du skal altså ha 3 filoark oppå hverandre i hver etasje, og smeltet smør mellom hvert filoark.

Så smører du 1/3 av spinatfyllet utover første filoetasje, og så er det på an igjen med en ny etasje filodeig oppå fyllet! Min pita har tre etasjer med fyll.

Jeg har nok en følelse at det går litt vel mye smør til å smøre filoarkene innimellom, det er nok endel fett å spare på å være litt mer forsiktig. Men fy fader så godt det smaker…

Med nok fyllmasse klarer jeg også tre etasjer, men de første gangene klarte jeg kun to. Vil jo gjerne ha nok masse, så folket blir mette. Det går bra dersom du fordeler massen jevnt utover.

Øverst skal du ende opp med et lag av filodeig (tre lag). Resten av smøret bruker du til å smøre utover toppen.

Stek det hele ved ca. 200 grader rundt 30 minutter – uten varmluft. Følg med de siste 10 minuttene slik at ikke filodeigen blir brunsvidd.

Vi spiser spinatpaien med soyasaus eller en klatt rømme til.

Deilig – og ikke minst smaker det (nesten) like godt oppvarmet senere eller til og med kaldt.

Smakebiter

Lureri med rundstykker må man følge opp

Hjelp til grunnskoleeksamen i norsk, engelsk og matematikk

ALL VERDAS gåver og bruksting – hjelp i det små

Da har jeg hengt ut vasken til tørk – på 1. mai

NKUL 2013 – Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring

Absurd formynderpolitikk i Norge

Hvordan ta backup av din PC med Clonezilla?

Jeg blir visst lovbryter – med viten og vilje

Lurer du fortsatt på hvorfor den offentlige forvaltningen er så enorm i Norge?

Tving turistene til å se Prestfoss

Deilig bosnisk spinatpai

Mine meninger

Følg meg

På jakt etter stikkord?

Nyhetsbrev

Kategorier

Nyttige linker

Informasjon

Annet