Brev fra Fylkesmannen i Buskerud ang. klage på vedtak om dispensasjon for motorsportsaktiviteter på Nedre Solevatn – Hebbes Racing

Her er brevet fra Fylkesmannen i Buskerud, datert 17. oktober 2016

Sigdal kommune – Klage på vedtak om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag for motorsportsaktiviteter på nedre Solevatn

VEDTAK

Klagen tas til følge. Fylkesmannen opphever Sigdal kommunes vedtak av 10. desember 2015.

Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt 18. april 2016.

Bakgrunn

Saken gjelder søknad om tillatelse til motorsportsaktiviteter på nedre Solevatnet. I reguleringsplan for Nedre Solevatn er området lagt ut til kombinert formål med spesialområde isbane og friluftsområde. Saken har en lengre forhistorie som har betydning for behandling av klagen. Fylkesmannen gjengir derfor hovedtrekkene i denne.

Kommunen ga 5. november 2010 tillatelse til Solevannet Drift DA for perioden 2010-2015. Tillatelsen ble gitt under forutsetning av at alle betingelsene i reguleringsplanen ble fulgt. Vedtaket ble påklaget av Ole Wilhelm Thales og Sire Merete Killand i brev datert 14. januar 2011. Kommunen pålagte deretter virksomheten å gjennomføre støysoneberegninger på motorsportbanen. Videre skrev kommunen at i henhold til reguleringsplanens krav til ordinære biler, skulle støyen ved de nærmeste bolighusene være på maksimalt 60 dB (A) målt som maksimalstøy etter definisjon L5AF. Støyen under bruk av banen skulle være under denne støyterskelen ved boligene 95 % av tiden.

Fylkesmannen behandlet 11. mai 2012 klagen og delvis omgjorde kommunes tillatelse slik at tillatelsen ble gitt for et kortere tidsrom som gjaldt fram til 1. mai 2013. Bakgrunnen for dette var blant annet at søknaden måtte vurderes på nytt etter at støysoneberegningene var gjennomført. Fylkesmannen skrev i vedtaket at resultatet av beregningene ville kunne gi et bedre grunnlag for myndighetene til å fastsette eventuelle vilkår for bruk av banen basert på støyen som forekommer.

Det er innhentet en støyrapport datert 7. september 2015 fra Akustikk-konsult AS. I følge rapporten er det beregnet støy mot mest utsatte boliger og fritidsbygg i 1 og 2 meter snøkanthøyde (uteareal og 1. etasje).

I rapporten konkluderes at:

«5. Vurdering
Ved lave snøkanter risikerer en overskridelse under bruk av banen.

Dersom banen flyttes noe nordover i sørenden, samt at snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør, vil en sannsynligvis kunne drive innenfor støykrav.

Det bemerkes at kravene tillater at 5 % av hendelsene overstiger grenseverdien, dvs. at en ved evt. måling kan tillate at 1 av 20 hendelser (passeringer) gir et maksimalnivå på over 60 dB A.»

I vedtak av 10. desember 2015 har hovedutvalget for næring og drift gitt tillatelse til virksomheten. Til tross for at administrasjonen i kommunen har anbefalt vilkår for dispensasjon om å etablere støyvoller i 2 meter i nord og sør i tråd med vurderingene i ovennevnte rapport, er vilkåret tatt ut og erstattet med at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter. I følge hovedutvalget vil alle bygningene komme utenfor gul støysone, men det er ikke vurdert om denne løsningen er tilstrekkelig til å redusere støyen, jf. vurderingen i ovennevnte rapport.

I saksutredningen er det anbefalt at tillatelsen bare gis fram til og med sesongen 2017/18. Hovedutvalget for næring og drift har utvidet tillatelsen slik at den gjelder fram til og med sesongen 2020/2021.

Advokat Ole Andresen representerer Solevannet Drift DA. Ved brev av 29. januar 2016 skriver han at kommunen har satt vilkår for driften. Det foreligger ikke sjenerende støy for naboene ettersom bygningene ligger utenfor gul støy sone.

Vedtaket er påklaget av advokat Trine Buttingsrud Mathiesen på vegne av Ole Wilhelm Thales og Sire Merete Killand (heretter klagerne) i brev av 7. januar 2016.

I klagen er det vesentlige anført at:

  • Hovedutvalget for næring og drift har fraveket det krav som Akustikk-konsult AS har ansett som helt nødvendig for at man sannsynligvis kunne drive innenfor støykravet.
    Det vil ikke være tilstrekkelig at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter. Flytting alene er ikke tilstrekkelig.
  • Uavhengig av sikkersonen vil det være nødvendig at snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør. Utvalgets vedtak innebærer at en gir tillatelse til drift med et høyere støynivå enn det som ligger innenfor reguleringsplanen.
  • Til tross for at vedtaket ble fattet 10. desember 2015 er sikkerhetssonen rent faktisk ikke flyttet 20 meter, men kun 5 meter.
  • Virksomheten har hele perioden vært drevet utenfor de støykrav som reguleringsplanen og myndighetene for øvrig stiller. Ved flere anledning er det observert at det på banen skjer kjøring med go-cart og rallybiler som er utenfor reguleringsplanen. Forholdet er blitt påpekt av klagerne flere ganger uten at dette er hensyntatt av kommunen.
  • I vedtak av 19. januar 2012 stilte kommunen vilkår om gjennomføring av en støysoneberegning ved ulike lydnivåer på motorsportbanen. Etter flere purring sendte 7. september 2015 virksomheten støysoneberegning. Dette må få betydning for vurdering av om dispensasjon videre skal gis.
  • Ved behandlingen av saken 19. januar 2012 ble utvalgsmedlem Frode Haugen anset å være inhabil i saken. Bakgrunnen for dette var at Frode Haugen var gift med eier og driver ev Eggedal Borgestua som blant annet har sine inntekter fra denne banen. Det er anført at vedkommende også er inhabil i 2015 ettersom hans sosiale status ikke er endret fra 2012 til 2015.
  • Hovedutvalget for næring og drift har truffet vedtak hvor de har utvidet tillatelsen til 2020/2021 uten at det er framlagt noen søknad som viser at det var søkt om dette.
    Klagerne finner det underlig at utvalget – hvor det fastholdes at et av medlemmene var inhabil – har utvidet tillatelsen utover det som har vært behandlet i saksframlegget.

Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag § 7 tredje ledd, hvor det fremgår at kommunens vedtak etter forskriften §§ 5, 5a og 6 kan påklages til Fylkesmannen.

Fylkesmannens vurdering

Klagerett og klagefrist
Klagerne har rettslig klageinteresse i saken og har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28.

Klagen er fremsatt innen klagefristen etter forvaltningsloven § 29.

Planstatus
Omsøkte tiltak ligger innenfor et område som i reguleringsplan for Nedre Solevatn, vedtatt av Sigdal kommunestyret 15. februar 2001, er avsatt til kombinert formål med spesialområde isbane og friluftsområde.

I henhold til reguleringsplanen § 8 bokstav b skal området ikke brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinære vegtrafikk.

Vurdering av klagers anførsler
Motorferdselloven regulerer motorsport på arealer som er definert som utmark i lovens § 2. Etter § 3 er motorferdsel i utmark og vassdrag forbudt med mindre annet følger av loven eller vedtak med hjemmel i den. Kommunen kan imidlertid etter § 6 gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy når særlige grunner foreligger. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen.

§ 6 i loven om motorferdsel i utmark og vassdrag lyder:

«Når særlige grunner foreligger kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy som ellers ikke kan finne sted etter denne lov eller med hjemmel i loven.

Tillatelse etter første ledd kan gis for bestemte høve eller for bestemte tidsrom. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen.

Kommunens vedtak skal grunngis og kan påklages»

Krav om 2 meter snøkanthøyde i sør og nord
Advokat Mathiesen har blant annet anført at hovedutvalget for næring og drift har fraveket det krav som Akustikk-konsult AS har ansett som helt nødvendig for at man sannsynligvis kunne drive innenfor støykravet. Det vil ikke være tilstrekkelig at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter.

I saksutredningen skriver kommunens administrasjon at:

«I det faktiske vedtaket er det vist til at en flytting av isbanen med 20 meter i nord og sørkant er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene til støysoner ved de nærmeste hyttene og boligene. Det er vanskelig å finne støtte i rapporten for dette. Vedtaket kan derfor tolkes som at Hovedutvalget er villig til å akseptere en noe høyere støy enn anbefalt ved nærmeste bolig/hytte. Dette er i så fall i strid med det opprinnelige vedtaket i ND-49/13 hvor intensjonen med en støysonekartlegging var å finne ut om støyen fra iskjøringen lå på et akseptabelt nivå i forhold til anbefalingene i Miljøverndepartementets veileder for støy i arealplanlegging.»

Fylkesmannen viser til at formålet med rapporten har vært å kartlegge støyen knyttet til bruk av banen på Solevannet, samt å vurdere relevante tiltak for å redusere støyen som følge av motorsportaktivitetene på banen. Rapporten er datert 7. september 2015 og utarbeidet av Ånund Skomedal v/ Akustikk-konsult AS. Rapporten er ikke bestridt av partene. Den konkluderer med at ved lave snøkanter risikerer en overskridelser under bruk av banen. Det konkluderes videre med at banen må flyttes noe nordover i sørenden og snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør for at støyen skal kunne være innenfor støykrav. Hovedutvalget for næring og drift har fraveket dette kravet og har i stedet vedtatt at banen skal flyttes 20 meter.

Det sentrale spørsmålet er om flytting av isbanen alene er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene til støy ved de nærmeste hyttene og boligene. Beregningene og kriterier for inndeling av støysoner i rapporten forutsetter at det etableres støyvoller i minst 2 meter høyde for at støyen kunne være innen tillatte verdier. Utvalget frafaller vilkåret uten at spørsmålet er utredet i rapporten eller saksutredningen. Det er heller ikke foretatt en faglig vurdering av om flytting av banen alene er tilstrekkelig for å redusere støyen. Etter vår oppfatning er utvalgets behandling av saken ikke i samsvar med forvaltningsloven § 24 første ledd der det fremgår at enkeltvedtak skal begrunnes samtidig med at vedtaket treffes. Manglende begrunnelse kan
føre til ugyldighet forutsatt at begrunnelsen er så mangelfull at den må antas å ha virket inn på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41. I forvaltningsloven § 25 er de nærmere minstekrav til et vedtaks innhold angitt. Det avgjørende er at man skal være klar over hvilket faktum som forvaltningen har lagt til grunn, og hvilke bestemmelser (hjemmel) som er lagt til grunn for vedtaket. Utvalget har lagt en annen løsning til grunn enn det som følger av saksutredningen og ovennevnte rapport. Støykravet er heller ikke utredet med denne løsningen utvalget har kommet fram til. Slik Fylkesmannen ser saken er det på det rene at hovedutvalget for næring og drift har gitt tillatelse til virksomheten uten at støykravene i Miljøverndepartementets retningslinje (T-1442/2012) er oppfylt.

Go-cart og rally-biler

Advokat Mathiesen har anført at kjøring på banen skjer med go-cart og rallybiler som er utenfor reguleringsplanen. Denne anførselen er tilbakevist av advokat Ole Andresen som representerer Solevannet Drift DA. Han fremholder at reguleringsplanen ikke har begrensninger om at det ikke skal kunne brukes lisensierte løpsbiler på vannet.

I saksutredningen 17. mars 2016 skriver kommunen at:

«Dette er nær selve kjernen i saken når det gjelder støy, da rallybiler har en helt annen støybelastning enn ordinære registrerte biler. I reguleringsplanens § 8 punkt b tredje setning står det følgende: Området skal ikke brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinær vegtrafikk.

Dette er det vanskelige punktet i forhold til støy, da det er ulike oppfatninger av hvilket støynivå dette er. I støysoneberegningen er det tatt utgangspunkt i maksimalstøy på opp mot 100 dBA siden dette er ansett å være dimensjonerende for beregningene. Denne forutsetningen faller hvis det brukes kjøretøyer med høyere maksimalstøy enn dette nivået. Det er derfor en absolutt forutsetning at virksomheten påser at ingen kjøretøyer tillates bruk på banen som har høyere maksimalstøy enn dette nivået. I og med at biler som brukes til rallykjøring ofte er modifiserte hviler det et særlig ansvar på virksomheten for å påse at kjøretøyer som har støynivå som overstiger dette nivået i maksimalstøy ikke kan kjøre på banen. En måte å gjøre dette på kunne vært en måleramme med lyssignal hvor bilenes støynivå kunne testes før bilen kjøres ut på banen. Vi anser det som virksomhetens ansvar å finne en praktisk løsning på dette som sikrer at bestemmelsene i  reguleringsplanen overholdes».

Fylkesmannen bemerker at reguleringsplanen § 8 bokstav b ikke tillater at området brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinære vegtrafikk. I kjøretøyforskriften § 2-1 er kjøretøy definert slik at det er innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Reguleringsbestemmelsen er derfor formulert svært vidt og kan omfatte støy fra personbiler, busser, varebiler, lastebiler, trekkbiler men også rally-biler og go-cart forutsatt at støykravet er oppfylt. Normalt brukes det dB (A) og ikke støy fra kjøretøy i ordinære vegtrafikk som måleenhet. For å kunne se hva som er tillatt støynivå for biler i vegtrafikken, må vi se nærmere på kjøretøyforskriften gitt 4. oktober 1994 av Samferdselsdepartement.

Av kjøretøyforskriften kapittel 24 følger en rekke støykrav til biler.

§ 24-6 nr. 3 i kjøretøyforskriften lyder:

«3. Støynivå etter ECE-reg.nr. 51 Amendment 01:
Personbil 77 dB(A)
Buss- og varebil
– med tillatt totalvekt ikke over 2.000 kg 78 dB(A)
– med tillatt totalvekt over 2.000 kg men ikke over 3.500 kg 79 dB(A)
Buss med tillatt totalvekt over 3.500 kg
– med motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk) 80 dB(A)
– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk) 83 dB(A)
Lastebil og trekkbil
– med motor som yter ikke over 75 kW ECE (102 hk) 81 dB(A)
– med motor som yter over 75 kW ECE (102 hk), men ikke over 150 kW ECE (204 hk)
83 dB(A)
– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk) 84 dB(A)
Unntak
For bil som hører inn under kategori som i ovenstående tabell har grenseverdi 77, 78 og 79 dB(A), og som har dieselmotor med direkte innsprøytning, skal grenseverdiene økes med 1 dB(A).
For bil beregnet for bruk utenfor vei, og med tillatt totalvekt mer enn 2.000 kg, skal grenseverdiene økes med:
– 1 dB(A) hvis bilen har motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk)
– 2 dB(A) hvis bilen har motor som yter over 150 kW ECE (204 hk)»

I henhold til kjøretøyforskriften § 24-6 nr. 3 har dermed biler i vegtrafikk et støynivå mellom 77- og 86 dB (A) inkludert 2 dB (A) ved ovennevnte unntak.

For lisensierte rally-biler setter § 8-5 i kjøretøyforskriften grensen for maksimal støy til 100 dB (A) ved standstøymåling etter ECE-reg.nr. 51. Bestemmelsen gjelder under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjennelse av Norges Bilsportforbund. Etter ordlyden har lisensierte rallybiler bare lov til å kjøre fra og til løp eller
organisert trening. For lisensierte rally-biler gjelder også en rekke andre krav enn det som er tillatt på offentlig vegtrafikk. Fylkesmannen er for så vidt enig med advokat Ole Andresen at reguleringsplanen ikke har begrensninger på type kjøretøy eller om at det ikke skal kunne brukes lisensierte løpsbiler på vannet. Bruk av lisensierte løpsbiler forutsetter imidlertid at bruken ikke kommer i konflikt med støykravene i reguleringsplanen § 8 bokstav b, jf. § 24-6 nr. 3 i kjøretøyforskriften og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Kjøretøyer som ikke tilfredsstiller ovennevnte støykrav, faller utenfor reguleringsplanen § 8 bokstav b og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Habilitet og utvidelse av tillatelsen

Det er anført at utvalgsmedlem Frode Haugen var inhabil ved behandling av saken fordi han er gift med eier og driver av Eggedal Borgestua som blant annet har sine inntekter fra denne banen. Videre er det anført at utvalget har utvidet tillatelsen utover det som har vært behandlet i saksframlegget.

§ 6 andre avsnitt i forvaltningsloven lyder:

«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part».

I saksutredningen skriver kommunen at bedriften til hans ektefelle har stor økonomisk nytte av at aktiviteten på Solevannet fortsetter. Av kommunens saksutredning hitsettes følgende utdrag:

«Vurderingen her vil da være om behandlingen av støysonekartleggingen ville kunne påvirke dette i noen grad. Og også om vedtaket om forlengelse av tidsperioden for løyvet med 3 år har betydning i denne sammenheng.

I rådmannens forslag til vedtak i saken var det foreslått at det skulle legges restriksjoner på virksomheten i form av støyvoller av snø på visse steder rundt banen. Det framkom også i saksutredningen at dette ved snøfattige forhold ville kunne føre til at banen ikke kunne brukes i perioder. Hovedutvalget valgte en annen løsning som ikke vil gi så stor innvirkning på virksomheten. Potensielt kan utformingen av dette vedtaket få innvirkning på de økonomiske ringvirkningene bedriftene rundt ville ha av virksomheten, ved at kjøring også kan skje uten snøforhold som kan gi høye nok snøkanter.

Ved denne behandlingen [2013] ble samme medlem i Hovedutvalget funnet inhabil av organet. Vi ser at dette kan virke forvirrende, og opplever at det kan stilles spørsmål ved om vurderingen av habilitet i desember 2015 var korrekt. Siden vedtaket i Hovedutvalget var enstemmig, og forslaget om endring av vedtak kom fra leder av utvalget er det lite sannsynlig at utfallet av behandlingen hadde blir annerledes om medlemmet var blitt funnet inhabil i saken».

Fylkesmannen bemerker at det «særegne» forhold etter forvaltningsloven § 6 andre avsnitt må være av en slik art at det kan svekke tilliten til vedkommende, og dermed til kommunens behandling av saken. Ved vurderingen skal det legges vekt på om vedkommende selv, eller noen han har et nært forhold til vil oppnå «fordel, tap eller ulempe» som følge av avgjørelsen. I denne saken er det vist til at Frode Haugens ektefelle har økonomiske fordeler dersom tillatelsen fornyes. Hans ektefelle eier og driver Eggedal Borgerstua. Eggedal Borgerstua driver blant annet med overnattings- og serveringssted. Fylkesmannen har besøkt hebbesracing.com og ser at Eggedal Borgerstua er lenket på nettsiden. Når man trykker på overnatting blir man henvist til eggedal-borgerstue.no. Kommunen skriver at bedriften til hans ektefelle har stor økonomisk nytte av at aktiviteten på Solevannet fortsetter. Fylkesmannen er enig i dette og mener at hensynet bak habilitetsreglene er å sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsene, og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet. Disse hensynene gjelder også i denne saken. Etter vår oppfatning må forholdet sees som et «særegent» etter forvaltningsloven § 6 andre avsnitt.

Kommunen fremholder imidlertid at avgjørelsen var enstemmig og at det er lite sannsynlig at utfallet av behandlingen blir annerledes om han var blitt funnet inhabil i saken. Fylkesmannen er ikke enig i dette og viser til at forvaltningsloven § 6 andre avsnitt ikke stiller årsakskrav eller inhabilitetsvurdering av hvorvidt de «særegne» forhold faktisk har påvirket vedkommendes behandling av saken. Høyesterett uttalte for eksempel i Hegnar Hotell – dommen i Rt. 1996 side 64 at det ikke ville påvirke habilitetsvurderingen om vedkommende kommunestyremedlem ville ha stemt på samme måte på grunnlag av «ikke inhabiliserende forhold». Høyesterett fant dermed at kommunestyremedlem var inhabil i saken og uttalte at han også ville være inhabil om han hadde kunnet forklare sin stemmegiving med generelle lokalpolitiske hensyn.

Fylkesmannen finner etter dette at tillatelsen er gitt i strid med støykrav i reguleringsplanen § 8 bokstav b og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Utvalgets begrunnelse er mangelfull, jf. forvaltningsloven §§ 24 og 25. Fylkesmannen finner også at utvalgsmedlem Frode Haugen var inhabil ved behandling av saken. Vedtaket lider av flere saksbehandlingsfeil som er av en slik karakter at vedtaket er ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41.

Fylkesmannen anbefaler at kommunen bør vurdere å endre reguleringsbestemmelsen § 8 bokstav b, slik at støykravet gis i dB (A) som måleenhet.

Konklusjon

Fylkesmannen opphever Sigdal kommunes vedtak av 10. desember 2015 om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag for motorsportsaktiviteter på nedre Solevatn, jf. motorferdselloven § 6, jf. forvaltningsloven § 34, 4.ledd. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling.

Adgang til å kreve dekning av saksomkostninger

Fylkesmannen gjør oppmerksom på retten til å kreve dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket til en parts gunst, jf. forvaltningsloven § 36. Kravet må sendes til Fylkesmannen innen 3 uker.

Innlegg fra Gjerrigknarken Rune hos ABC Nyheter

Med ujevne mellomrom publiserer jeg blogginnlegg på nettstedet ABC Nyheter. Her følger en oversikt over mine innlegg, til glede for meg selv og andre.

07.10.2016 Hvordan spare penger på fastfood

15.08.2016 Ti tips for å gjøre begravelsen så billig som mulig

20.07.2016 Slik feirer du bursdag billigst mulig

13.07.2016 Slik får du lavere lånerente i banken

17.06.2016: Tar Norgesgruppen Trumf-bonusen din? og tilsvar Norgesgruppen: –Trumfpoeng tilfaller aldri oss

01.06.2016: Må du øse ut med tusenvis av kroner for å ha en god sommerferie?

20.05.2016: Slik planlegger du middagene og sparer penger

13.05.2016: MÅ du virkelig bruke så mye penger på 17. mai-feiringen?

29.04.2016: Stå imot støvsugerprodusentene som vil at du skal kjøpe dyre, originale poser!

Disse varene handler jeg jevnlig fra iHerb

Hva handler jeg på iHerb fra USA?

I dette innlegget fører jeg bok over hva jeg har handlet fra iHerb – en nettbutikk i USA som det virkelig lønner seg å sjekke ut for oss nordmenn. Ja, for det er faktisk mange varer som er billigere å kjøpe fra andre siden av andedammen, selv om man må påregne porto.

Selvsagt må man også ta i betraktning tollmurene i Norge, men det er så enkelt å dele opp bestillinger at det ikke er noe problem. I tillegg holder jeg meg under vektgrensene for å få gunstig porto – og da velger jeg alltid den langsomme airmail (hvis ikke iHerb har noen supre tilbud da).

Dette har jeg bestilt i senere tid:

Tørket frukt og annen snacks

Tørkede kokosnøttflak – usøtet og godt som snacks (poser a 200g)

Tørkede tranebær – søtet med eplejuice og godt som snacks (poser a 113g)

Tørkede ananasbiter – usøtet og herlig som snacks (disse kommer i biter) (poser a 42,5g)

Krydder og krydderblandinger

Tacokrydder (organisk) – kjekt dersom man er for lat til å lage tacokrydderblandingen selv (12 poser a 32g)

Te og teblandinger

Prince of Peace – grønn te (100 poser)

Uncle Lee’s tea – organisk grønn te (100 poser)

St. Dalfour – organisk grønn te med mango (25 poser)

Yogi tea – grønn te med blåbær (slankete) (16 poser)

Circle K kommer ikke til Prestfoss enn så lenge

I disse dager skifter Statoil-stasjoner over hele landet image og blir til Circle K-stasjoner. Det skjer ikke i Prestfoss «i første omgang».

Jeg spurte Circle K Norge på Facebook om grunnen til at Statoil Prestfoss ikke sto oppført på kartet som viser når de enkelte stasjonene skal skifte fra Statoil til Circle K.

Circle K legger altså ikke opp til å skifte på automatstasjonene – inkludert Statoil Prestfoss – «i første omgang».

Visste du at Nærstad endelig skal få hete Nerstad igjen – til og med på Yr?

Har du lurt på hvorfor du ikke finner Nerstad på tjenester som Yr.no? Det er ganske enkelt fordi en eller annen [sett inn hva du vil] har sørget for å registrere «Nerstad bru» som «Nærstad bru» i Nasjonal vegdatabank. Men nå skal feilen endelig rettes.

Nærstad eller Nerstad?
Nærstad eller Nerstad?

I februar ble jeg av Astrid gjort oppmerksom på at Statens Kartverk har registrert «Nærstad bru» som et stedsnavn på Nerstad. Jeg skrev straks et brev til Statens Kartverk for å be om retting av feilen, men så enkelt er det jo ikke (tydeligvis).

Erlend Trones i Kartverket skal ha ros for å komme med kjapt svar (faktisk samme dag som jeg sendte brevet) – men så behøvde han heller ikke gjøre annet enn å henvise til en annen offentlig instans:

Nærstad er navn på ei bru på en fylkeskommunal veg. For fylkeskommunale anlegg er det fylkeskommunen som er vedtaksmyndighet, jf. § 5 andre ledd i lov om stadnamn. Du må derfor ta kontakt med Buskerud fylkeskommune i denne saken.

23. februar 2016 sendte jeg derfor en henvendelse til Buskerud fylkeskommune for å få dem til å ordne opp i feilen, men det skulle vise seg å være en hardere nøtt å knekke.

Fylkeskommunen var kjapp til å journalføre henvendelsen min, men fant det visst ikke bryet verdt å gjøre noe mer med den. Mandag 18. april sender jeg derfor en purring:

Det er snart 2 måneder siden jeg sendte denne henvendelsen til Buskerud fylkeskommune. Ser jo at den er registrert i postjournalen 23. februar, så da lurer jeg på hva som skjer – ikke hørt et kvekk siden da.

Dagen etterpå får jeg en e-post med beklagelse fra samferdselsrådgiver Erling Aass i Buskerud fylkes samferdselsavdeling. Han bekrefter at saken skal tas tak i.

I dag mottok jeg så kopi av et brev fra Buskerud fylkeskommune (fra en annen samferdselsrådgiver – man trenger visst endel slike) til Statens Vegvesen som ber om endring i Nasjonal vegdatabank.

Vi har blitt gjort oppmerksomme på at «Nærstad» bru på fylkesveg 287 i Sigdal kommune er feilstavet i Nasjonal vegdatabank.
Etter nærmere rådføring med Sigdal kommune og Statens vegvesen, har vi kommet fram til at «Nerstad» er riktig navn på brua. Navnet på brua har nå blitt endret til «Nerstad» bru hos Kartverket.
Vi ber om at denne endringen også blir foretatt i Nasjonal vegdatabank.

Dermed antar jeg at f.eks. Yr.no om ikke så altfor lenge vil inneholde «Nerstad (bru)» som stedsnavn.

Hurra for byråkratiets mølle som med litt ekstra dytting faktisk ser ut til å male.

Vipps – så satte jeg nesten pommes fritesen i vrangstrupen på lørdagskvelden

Jeg bruker betalingsapper – og da særlig Vipps. Slike betalingsmetoder er grådig enkle, men jeg lurer jo av og til på om det er mulig å jukse med dem. I helgen hadde jeg en liten skrekkopplevelse med Vipps – som gjør at jeg lurer litt på sikkerheten til DNB.

Lørdag kveld mottok jeg en e-post til min Gmail-adresse, en e-postadresse jeg sjelden bruker. E-posten var en kvittering fra Vipps som fortalte at jeg hadde overført 1850 kr til en Audun [etternavn].

Problem:

  1. Jeg har ikke registrert min Gmail-adresse i Vipps.
  2. Jeg kjenner ingen Audun [etternavn].
  3. Jeg hadde ikke foretatt noen Vipps-overføring på det aktuelle tidspunktet.

vipps

Jeg ante naturlig nok ugler i mosen og var kjapp til å kontakte Vipps sin kundeservice via et kontaktskjema (som ikke godtok særlig mange tegn forøvrig, det kan de gjerne fikse på).

Henvendelsen min ble i helgen videresendt til «dem som sitter med VIPPS og varsel på denne tjenesten».

Jeg fikk følgende svar på e-post mandag morgen (bra og kjapp kundeservice):

Hei Rune,

Da har vi fått svar fra de som sitter med VIPPS og varsel på denne tjenesten.
Det de sier er at profilen som lå registrert med epostadressen som genererte varsel til deg nå er blitt slettet, noe som kan tyde på at vedkommende som eide denne innså at det lå feil epost registrert.

Så nå skal du slippe å motta flere slike varsler som ikke tilhører deg.

Ønsker deg en fortsatt fin dag.

Greit nok at problemet «løste seg selv», men jeg tenker vel at dette viser at Vipps bør ha en slags double opt in-løsning når man registrerer e-postadressen sin i Vipps – dvs. at man må bekrefte at e-posten er korrekt ved å klikke på en lenke eller lignende.

I alle fall dersom man skal unngå at kunder får pommes friten i vrangstrupen en lørdagskveld…

Stort smilefjes på alle serveringsstedene i Sigdal

Fra 1. januar 2016 har Mattilsynet innført en smilefjesordning som vil gjøre ting enklere for alle som ønsker å besøke et serveringssted. Et smilefjes innebærer at det er trygt å spise på stedet.

Jeg har tatt en kikk på vurderingene som Mattilsynet har foretatt på hvert av spisestedene i Sigdal. Et par av dem fikk noen anmerkningene ved første besøk, men alle har pr. i dag stort smilefjes som tilsier best standard.

Du finner de enkelte rapportene ved å klikke på de forskjellige smilefjesene. Dersom du klikker på selve navnet til serveringsstedet, kommer du til nettsiden deres.

Her er oversikten i alfabetisk rekkefølge:

Bruenden kafe

smilefjes_strek
Tilsyn 10.03.2016
smilefjes_stor
Tilsyn 21.03.2016

Eggedal Borgerstue

smilefjes_stor
Tilsyn 16.03.2016

Haglebu Feriesenter

smilefjes_stor
Tilsyn 24.02.2016

Haglebu Fjellstue

smilefjes_stor
Tilsyn 01.03.2016

Haglebu Skisenter

smilefjes_strek
Tilsyn 24.02.2016
smilefjes_stor
Tilsyn 04.03.2016

Halvorseth Camping

smilefjes_stor
Tilsyn 01.04.2016

Kafe Laura

smilefjes_stor
Tilsyn 10.03.2016

Sigdal Hyttemat

smilefjes_stor
Tilsyn 16.03.2016

Sigdal Rock Cafe

Ser ikke ut til å ha blitt vurdert av Mattilsynet ennå.

Tempelseter restaurant

smilefjes_stor
Tilsyn 24.02.2016

Hva får man for en rådyr renovasjonsavgift på hytter i Froland kommune?

Jeg ergrer meg med jevne mellomrom over en svindyr renovasjonsavgift på hytter i Froland. Nylig var kona og jeg på helgetur til hytta vår – et enkelt og fredelig sted på Øynaheia i Froland kommune. Hytta har verken innlagt vann eller strøm. Tre ganger i året får jeg en faktura som minner meg på spørsmålet om hva man egentlig får for en rådyr renovasjonsavgift i Froland kommune.

Problemet er sammenligningsgrunnlaget mitt. Jeg er fastboende i Sigdal kommune og betaler der 462 kroner i året for renovasjon – det er blant de billigste i hele landet på renovasjonsavgift og innebærer at vi deler søppelstativ med en nabo og komposterer selv. Dersom jeg hadde hatt hytte i min egen kommune, ville jeg betalt 791 kroner i året i renovasjonsavgift.

I Froland kommune er det ganske så andre priser enn i min hjemkommune. I følge gebyrregulativet til Froland kommune koster hytterenovasjon 2185 kroner i året. Det er altså mer enn 3 ganger det hytteeiere i Sigdal (som er blant de 10 største hyttekommunene i landet) må betale.

La meg vise hvorfor jeg reagerer på prisene:

  • Kr 462 pr. år – for renovasjon tilknyttet vår enebolig i Sigdal kommune
  • Kr 2 185 pr. år – for renovasjon tilknyttet vår fritidsbolig i Froland kommune

Greit, jeg vet det ikke har noe med saken å gjøre, men hytta vår brukes maks. 20 dager i året. Det blir en ekstrem dyr påtvunget renovasjonsavgift. Men jeg reagerer når man får minimalt igjen for det man betaler.

Forrige helg var vi som nevnt på en kjapp helgetur til hytta. Det første som møter oss ved innkjøringen til bomveien vår, er nedsnødde søppelcontainere ved hovedveien.

20160312_110441

I følge lokale folk var det ca. 1,5 uke siden siste snøfall. Snøen rundt og på containerne var steinhard etter brøytebilens kjøring. Ironisk finner jeg en lapp på containeren som sier at containerne ikke lot seg tømme fordi de var innesnødd.

Hva er det egentlig vi hytteeiere i Froland kommune betaler renovasjonsavgift for?

PS. Jeg tok meg den frihet å skrive en liten snutt om dette på Froland kommune sin Facebook-side. Froland har tydeligvis ikke noe ønske om tilbakemeldinger via sosiale medier, for de har stengt muligheten for å poste innlegg – som istedenfor sendes inn til sideadministrator for godkjenning.

Gjett om dette innlegget ble godkjent og publisert? NEI:

Hei. Jeg har hytte på Øynaheia og synes det er topp. Ikke fullt så topp er at jeg må betale ca. 4 ganger så mye i hytterenovasjon som jeg betaler i min hjemkommune. Når jeg så tar turen til Øynaheia og ikke engang har sjanse til å bli kvitt noe søppel (se bilde), blir jeg «noget» frustrert. Er det meningen at jeg betaler over 2 000 kroner i året for å få lov til å grave frem restavfalls- og papircontainerne selv?

For å tvinge Froland kommune til å besvare min henvendelse, må jeg derfor sende en e-post og sikre meg at dette havner i postjournalen.