Vipps – så satte jeg nesten pommes fritesen i vrangstrupen på lørdagskvelden

Jeg bruker betalingsapper – og da særlig Vipps. Slike betalingsmetoder er grådig enkle, men jeg lurer jo av og til på om det er mulig å jukse med dem. I helgen hadde jeg en liten skrekkopplevelse med Vipps – som gjør at jeg lurer litt på sikkerheten til DNB.

Lørdag kveld mottok jeg en e-post til min Gmail-adresse, en e-postadresse jeg sjelden bruker. E-posten var en kvittering fra Vipps som fortalte at jeg hadde overført 1850 kr til en Audun [etternavn].

Problem:

  1. Jeg har ikke registrert min Gmail-adresse i Vipps.
  2. Jeg kjenner ingen Audun [etternavn].
  3. Jeg hadde ikke foretatt noen Vipps-overføring på det aktuelle tidspunktet.

vipps

Jeg ante naturlig nok ugler i mosen og var kjapp til å kontakte Vipps sin kundeservice via et kontaktskjema (som ikke godtok særlig mange tegn forøvrig, det kan de gjerne fikse på).

Henvendelsen min ble i helgen videresendt til «dem som sitter med VIPPS og varsel på denne tjenesten».

Jeg fikk følgende svar på e-post mandag morgen (bra og kjapp kundeservice):

Hei Rune,

Da har vi fått svar fra de som sitter med VIPPS og varsel på denne tjenesten.
Det de sier er at profilen som lå registrert med epostadressen som genererte varsel til deg nå er blitt slettet, noe som kan tyde på at vedkommende som eide denne innså at det lå feil epost registrert.

Så nå skal du slippe å motta flere slike varsler som ikke tilhører deg.

Ønsker deg en fortsatt fin dag.

Greit nok at problemet «løste seg selv», men jeg tenker vel at dette viser at Vipps bør ha en slags double opt in-løsning når man registrerer e-postadressen sin i Vipps – dvs. at man må bekrefte at e-posten er korrekt ved å klikke på en lenke eller lignende.

I alle fall dersom man skal unngå at kunder får pommes friten i vrangstrupen en lørdagskveld…

Hvordan løse at Excel åpner tomt regneark når man klikker på lenke eller regneark?

Opplever du at du ikke får åpnet Excel-regneark som du har lastet ned? Åpner Excel seg med et tomt regneark istedenfor? Løsningen er ikke så veldig vanskelig.

Vanligvis skal selvsagt Excel-regnearket åpne seg og du kan se det med en gang, men noen ganger er det et eller annet som feiler. Da er eneste løsning å åpne Excel og så åpne filen derfra. Men det skal jo ikke være slik…

Er det noe som skurrer i Office-installasjonen, er det egentlig ikke verre enn at du forsøker å kjøre en reparasjon av kontorprogramvaren. Bruksanvisningen for å gjøre det, finner du her.

Bygdepostens betalingsmur er forståelig, men bør brytes

Bygdeposten jobber hardt med innhold på nett og bruker dette aktivt for å tiltrekke seg nye abonnenter. I praksis betyr dette at en stor andel av alle saker som legges ut på nettsiden bygdeposten.no er gjemt bak en betalingsmur, kun tilgjengelig for dem som abonnerer.

Jeg har tidligere vist forståelse for at Bygdeposten som andre tradisjonelle papiraviser har behov for inntekter og ikke minst gi «noe ekstra» til dem som abonnerer på avisen, men samtidig stilt spørsmål ved strategien om å poste lenker til nyhetssaker på Facebook-siden er smart.

Jeg mener fortsatt at taktikken om å skjule interessant innhold fra ikke-abonnenter er uklok. Det finnes mange tekniske løsninger som innebærer at man kunne gitt «noe» for å lokke nye kunder til seg.

Jeg skal ikke gjenta hva jeg har nevnt tidligere (eks. snippet fra Bergens Tidende, et visst antall artikler hos Aftenposten osv.), men jeg legger merke til Amedia (jeg antar at Bygdepostens tekniske kunnskap er begrenset…) sannsynligvis har satt opp teknikken slik at Google får lov til å fange opp innholdet via sine søkeroboter – se denne artikkelen for hva Google krever.

Se på søkeresultatet nedenfor:

google_bygdeposten

Det første resultatet («Sigdal søker etter utadvendt rådmann») er en artikkel som befinner seg betalingsmuren, mens det tredje resultatet («Sigdal parkerte kommunereformen») er en åpen sak.

BP og Amedia ser ut til å benytte seg av snippet-ønsket til Google. Så er spørsmålet: Hva vil Bygdeposten og Amedia oppnå ved å score bra i søkemotoren Google med artikler kun et fåtall kan lese?

Svaret er nærliggende: Friste nye brukere til å bli abonnenter. Tiden vil vise om dette er en smart måte å gå frem på. Brukere som kommer via søkemotorer vil, etter min mening, i svært liten grad være interessert i å tegne et lengre abonnement. MEN: De kunne ha vært villige til å betale noen kroner for akkurat den artikkelen som de fikk opp i søket sitt. Men avisene i Norge er fortsatt bakstreverske med tanke på å betale for enkeltartikler.

Hva med utenforstående som gjerne ønsker åpent innhold på Bygdepostens nettside?

I forbindelse med andre tjenester jeg driver på nett, opplever jeg at mange medier er interessert i trafikk fra mine sider. Forleden hadde jeg samtaler med en stor norsk aktør som nesten utelukkende publiserer saker bak en lukket abonnementstjeneste – og det endte med at de vil åpne opp enkeltsaker som jeg mener er interessante for mitt publikum.

La meg ta et mer konkret, lokalt eksempel. Denne uken fikk Sigdal kommune et positivt oppslag i Bygdeposten om en utvidelse av boligfeltet på Nerstad. Artikkelen Kjør to mil – spar 650.000 kroner er fantastisk reklame for Sigdal kommune – og verdt en hel del omregnet i reklamekroner.

Dessverre ligger artikkelen bak betalingsmuren. Det samme gjelder forøvrig artikkelen om at Sigdal nå søker ny rådmann – kommunens viktigste jobb.

Dersom man følger litt med på Facebook, ser man at flere bygdefolk deler begge disse artiklene uten å tenke på at mange IKKE kan lese dem. I seg selv er Facebook-deling en flott mulighet til å spre et budskap, uten å måtte betale for det.

Min oppfordring til Sigdal kommune – og litt til Bygdeposten også:

Verdifulle artikler som gir god omdømmebygging og er viktig for kommunen (enten det er snakk om nye boligtomter eller ny rådmann) bør sikres tilgjengelighet på nett. Dermed mener jeg faktisk at kommunen bør gå i samtaler med Bygdeposten for å kjøpe fri artikler.

Ja, jeg vet at Bygdeposten og pressen generelt ønsker å være fri og frank – men samtidig trenger penger. Godt mulig at redaktør Knut Bråthen ser på et slikt kjøp som umulig, men det finnes en annen utvei:

Content marketing – innholdsmarkedsføring

Du har kanskje fått med deg Nettavisens aggressive markedsføring av både det ene og andre, eller VG sitt samarbeid med Rema 1000 osv.

Innholdsmarkedsføring kommer mer og mer og vil kunne være en inntektskilde også for små lokalaviser som Bygdeposten. Prinsippet er velkjent fra påskebilag og lignende, cluet er å overføre arbeidsmåten til internett…

Tør du tenke tanken, redaktør Knut Bråthen?

OPPDATERING #1: Nedenfor kan du se en rask Facebook-diskusjon med redaktør Knut Bråthen – som virker godt fornøyd med situasjonen slik den er i dag.

Mange deler Bygdeposten sine gode artikler om nye tomter på Nerstad og behov for ny rådmann i Sigdal. Synd at artiklene…

Posted by Rune Kaino Nikolaisen on 21. februar 2016

OPPDATERING #2: Gjennom podcasten Mediapuls ble jeg oppmerksom på kommentaren Slik overlever lokalavisa skrevet av Morten Holst – opprinnelig publisert på bloggen Medium.com og gjengitt hos Journalisten.

I kommentaren er det en rekke gode forslag til hvordan lokalavisa kan forsterke sin posisjon i lokalsamfunnet. Jeg bet meg særlig merke til følgende sitat:

Vi tror avisene og kommunene må finne sammen i nye samarbeidsformer. Avisene kan tilby kommunen tilgang til leserne og kunnskap om bosted og preferanser for styring av relevant informasjon, kommunen har informasjon og ressurser.

Men er man fornøyd med tingenes tilstand, så gir man selvsagt blanke blaffen i slikt.

Finne produktnøkkel til Windows 10

Finne produktnøkkel til Windows 10Hvordan finne produktnøkkel til Windows 10? – dagens kjappe spørsmål på telefon fra en tidligere kollega. Jeg kastet meg over oppgaven – som jeg løste rimelig kjapt.

Kanskje du også trenger å finne produktnøkkel til Windows 10?

Av en eller annen grunn var ex-kollegaen min i beit for serienummeret til Windows 10. Microsoft mente man måtte kontakte forhandleren av datamaskinen for å finne produktnøkkelen til PC’en, men det må da gå enklere enn som så?

Selvsagt: Det enkleste er å laste ned et lite gratisprogram som heter Magical Jelly Bean Keyfinder – programmet gir deg lisenskoder til forskjellige programmer installert på maskinen din – i dette tilfellet Windows-versjonen.

Hvordan finne produktnøkkel til Windows 10

Gå til Magical Jelly Bean og last ned gratisversjonen.

Installer programmet ved å trykke Neste, Neste osv. (du kjenner greia).

Når du så kjører programmet, finner du serienummeret til din installasjon av Windows 10.

Den enkle versjonen av Magical Jelly Bean Keyfinder koster ingenting – hvis du lurte på det.

Aksjonærregisteroppgaven – ikke så enkelt som jeg trodde

For første gang er jeg medeier i et aksjeselskap, og dermed kom det også beskjed om at aksjonærregisteroppgaven for 2015 måtte leveres senest 31. januar 2016. Jeg trodde det skulle være enkelt, men hvorfor i huleste trodde jeg det?

Selvsagt burde jeg visst bedre. Men i senere tid har jeg fått e-poster som forteller meg om firmaer som tilbyr meg å gjøre ferdig aksjonærregisteroppgaven i løpet av fem minutter. Selvsagt ikke gratis…

Alle aksjeselskap må hvert år levere inn en aksjonærregisteroppgave, slik at staten kan holde rede på alt vi driver på med.

Som sagt, så har jeg aldri vært borti dette før, så egentlig hadde jeg lite lyst til å sette i gang. Fristelsen var derfor stor til å la et eksternt firma gjøre jobben. Conta tilbyr tydeligvis jobben, og siden jeg i flere år har brukt Conta sitt gratis fakturaprogram, var det nærliggende å hoppe på dette tilbudet:

Aksjonærregisteroppgave

Men, jeg er jo ikke gjerrigknark for ingenting. Selv om kr 790 eks. mva ikke er en ublu pris, hadde jeg lyst til å prøve meg på egen hånd.

Jeg fant derfor frem selskapspapirene mine og trodde alt skulle gå glatt. Etter innlogging på Altinn.no, fant jeg kjapt frem til skjemaene som skulle fylles ut.

Jeg skal ikke gå i detalj, men faktum er at jeg fikk litt for mange feil. Greide å mekke det til på et vis, men etter innsending fikk jeg kjapt en e-post som fortalte meg at dette ikke var helt etter boka.

fail1

Dermed gjorde jeg det eneste fornuftige og ringte Skatteetaten – selvsagt ba jeg dem om å ringe meg tilbake. Hvem gidder å sitte 27 minutter i telefonkø?

Etter et kvarters tid (nei, ikke 27 minutter…) ringte en hyggelig sørlending meg opp og geleidet meg gjennom hele prosessen. Må si jeg var overrasket over servicenivået (meget bra!).

Og det hele endte altså godt – jeg fikk levert aksjonærregisteroppgaven min helt uten feil 🙂

Litt trøst fikk jeg med på veien fra den hyggelige damen i andre enden av telefonrøret: Neste år er det enklere, da er det færre ting du må fylle ut – hvis det ikke har skjedd endringer. Gud bedre!

Hvordan laste ned private videosnutter fra Vimeo

Jeg hadde plutselig behov for å laste ned en film som befant seg på Vimeo og slet med å finne en metode som lot meg laste ned filmen til datamaskinen din – rett og slett fordi videosnutten var satt som privat (men ble embedded til offentlig visning på en nettside).

Etter mye frem og tilbake via Google, fant jeg til slutt frem til en artikkel på bloggen til Vince Pergolizzi som løste flokene for meg.

La meg bruke et eksempel som forteller hva jeg gjorde. Gå til f.eks. http://shop.illvit.no/ill/illustrert-vitenskap?media=shoplist&ms=0 som er en reklameside med en embedded vimeo video på.

Videoen kan ikke lastes ned, men du kan klare å finne ut hvor videoen er plassert hos Vimeo (altså korrekt URL). URL’en finner jeg ved å klikke på konvolutten i videoen og klikke på Twitter-symbolet.

Da finner jeg at adressen til videosiden er https://vimeo.com/136495357, men som du kan se, så er ikke videoen å se på siden – den er satt til å vises privat (og tydeligvis mulig å embedde der eier ønsker det).

Men når jeg setter inn endelsen 136495357 i en lenke som starter med http://player.vimeo.com/video/ istedenfor, så kommer videoen opp likevel. Slik: http://player.vimeo.com/video/136495357

Trykker du på lenken, kommer videoen opp i et nytt nettleservindu. Utenfor selve videoen, kan du nå høyreklikke med musa og velge «Vis sidekilde». Da får jeg opp litt av hvert av kodesnutter.

Søk enkelt opp «.mp4». I alt rotet finner jeg følgende lenke https://fpdl.vimeocdn.com/vimeo-prod-skyfire-std-us/01/2299/5/136495357/410584777.mp4

Nå kan jeg i teksteditor eller et annet program lage en enkel HTML-fil som inneholder dette:

<a href="https://fpdl.vimeocdn.com/vimeo-prod-skyfire-std-us/01/2299/5/136495357/410584777.mp4">download</a>

Jeg lagrer fila et sted på datamaskinen og åpner den i en nettleser. Nå kan jeg høyreklikke på «download» og lagre lenken. Vips, har jeg fått lagret videoen til min datamaskin.

How to embed voki in the twinspace on eTwinning

If you are using eTwinning and would like to embed a voki in the TwinSpace, you will soon find out that it is quite impossible – at least at first. Probably you got to this blog because you were frustrated and googled the right combination of words. Well, here is a quick user manual on how to embed a voki in the TwinSpace.

I am not going to explain what eTwinning or TwinSpace ist, because I guess you already know.

1. You have made your voki and want to publish the code (embed the code). You will need to copy the embed code. It is the long object-shochwave-flash-bla-bla-text like this:

embed_code_pic

The problem is that the editor in TwinSpace is too stupid to know what to extract from this code, so you need to do the job.

2. Look at the code again (marked in red) and copy this part from your own voki code:

embed_code_pic2

3. You will change the code to the following:

embed_code_pic3

And now you have the code to embed in your TwinSpace. The only thing you really did was to extract a part of the voki code, change the word embed to iframe and put a </frame> in the end of the embed code.

5 ting Bygdeposten burde gjøre med sin nettutgave

Jeg er glad i lokalavisen min – Bygdeposten. Den dekker områdene Sigdal, Krødsherad, Modum og Øvre Eiker. Men i senere tid ser det ut til at avisen vil dekke hele landet, i alle fall blir det stadig flere klikkhoreartikler spredd i nettverket rundt Amedia. Jeg synes Bygdeposten burde fokusere på det de kan best, nemlig lokale nyheter.

5 tips til hva Bygdeposten burde gjøre med sin nettutgave:

  1. Legg vekt på lokale saker, ikke klikkhoreartikler
  2. Dersom klikkhoreartikler må offentliggjøres, bruk lokale vinklinger
  3. Engasjér en fotograf til å ta passende bilder av lokale folk, så slipper man å se samme dama i alle mulige posisjoner (se eksempel nedenfor)
  4. Bli mer interaktiv i kommunikasjonen med brukerne – kjør debatt!
  5. Bli mer proaktive når det gjelder å selge inn lokal reklame til nettsiden – jeg digger å se de ivrige ansatte fra Prestfoss Hagesenter i toppbanner!

Bygdeposten lider jo av samme innsparingsbehov som andre aviser her i landet. Folk er mest glade i Buzz-nyheter med «Ting du ikke trodde. Her får du svaret» og «Visste du at bananer er gule? Klikk her for å tro om igjen». Og avisene dreier seg i samme retningen, noe man ikke kan anklage dem for. Den skjønner jeg.

Men jeg synes det blir litt absurd når det er så tydelig at Bygdeposten ikke har løftet en finger for å publisere artikler som profileres på nettsiden. Eller hva sier du til disse to artiklene? (Blir spennende å se hvilken vinkling dama får 16. november når kanskje neste artikkel postes?)

bygdeposten_bildedatabase

Man kan ha det mye moro med en slik bildebruk, bare sjekk ut min Facebook-status:

Kunde av Western Union? Vær oppmerksom på svindel via e-post

Dersom du bruker Western Union til å overføre penger eller hva man nå gjør via denne pengetjenesten, så bør du være på vakt for e-poster som advarer deg mot at kontoen blir deaktivert. Det er selvsagt svindel som er ute og går, men denne er ikke så «verst» profesjonelt utført.

Du som leser dette, hevder selvsagt å være på vakt overfor slik svindel, men faktum er at slikt ikke ville blitt sendt ut dersom ingen gikk på limpinnen. Derfor er det viktig å være skeptisk til e-poster som dukker opp i postkassa di.

La meg ta Western Union-mailen som et godt eksempel på hvordan en scam utføres rimelig profesjonelt:

Western Union - svindelforsøk via e-post

I tekstformat:

Your Western Union account has become inactive. If you want to continue using our services, please reactivate your account here < Account Login >
Your confidential and sensitive information will not be stored on our servers. It is requested only for verification purposes.

Sincerely,
Western Union Customer Care

_________________
Please do not reply to this email. This mailbox is not monitored and you will not receive a response.
_________________

Du har kanskje hørt at man skal sjekke avsenderen av mailen? Som du kan se på bildet, så er avsenderen westernunionresponse@westermunion.com. Legg merke til domenenavnet westermunion.com – ikke lett å legge merke til at avsenderdomenet ikke er westernunion.com. Å dytte inn bokstaven m istedenfor n er i alle fall smart i mine øyne, dersom man tenker som en forbryter…

Jeg ville ikke anbefale deg å klikke deg inn på nettadressen westermunion.com – du blir kjapt viderekobling til en drittside som viser følgende:

Svindelforsøk ved å bruke Western Union.
Svindelforsøk ved å bruke Western Union.

Tar jeg en nærmere kikk på egenskapene til e-posten, finner jeg kjapt ut at svindelforsøket er internasjonalt. Ser at mailen er sendt fra en finsk adresse – gw03.mail.saunalahti.fi (IP 195.197.172.111).

Her er headeren:

Received: (qmail 17985 invoked from network); 14 Nov 2014 11:39:32 -0000
Received: from gw03.mail.saunalahti.fi (195.197.172.111)
by 0 with SMTP; 14 Nov 2014 11:39:32 -0000
Received: from westermunion.com (a88-114-192-113.elisa-laajakaista.fi [88.114.192.113])
by gw03.mail.saunalahti.fi (Postfix) with ESMTP id 7BD3E20114
for <XXXX>; Fri, 14 Nov 2014 13:39:30 +0200 (EET)
Reply-To: noreply@westermunion.com
From: westernunionresponse@westermunion.com
To: XXXXX
Subject: Western Union: Your account has been deactivated
Date: 14 Nov 2014 06:39:25 -0500
Message-ID: <20141114063925.E1E1AD692A19CF0C@westermunion.com>
MIME-Version: 1.0
Content-Type: text/html;
charset=»iso-8859-1″
Content-Transfer-Encoding: quoted-printable

Men tilbake til selve mailen. Fører jeg musepekeren over teksten «Account login» – ser jeg adressen httxp://ugremlina.cz/[fjernet]/. Wow, dette er jo fantastisk hvordan vi også hjelper våre tsjekkiske medborgere.

Jeg våger det vågale og klikker på lenken. Da viderekobles jeg fra ugremlina.cz til URL’en httxp://www.villagelions.org/[fjernet]. Og siden ser slik ut:

western_union_svindel_3

Ser rimelig ekte ut, ikke sant. La meg komme med et råtips: Er du kunde hos Western Union og bruker innloggingen din på denne siden, så skal nok disse svindelgutta og -jentene ordne resten for deg.

Vil du forresten sammenligne svindelsiden med den originale innloggingsiden til Western Union?

western_union_svindel_4

GANSKE LIKE, IKKE SANT?

 

Ikke la deg lure av melding i innboks på din Facebook-side

Dersom du har en bedriftsside eller fanside på Facebook, bør du være på vakt overfor meldinger som kommer i innboksen din. Det hender jo det kommer spam dit, men denne gang fikk jeg en melding som utga seg for å være fra Facebook – og at jeg hadde brutt Facebooks vilkår.

I natt fikk jeg følgende melding:

spam_fb_oct_21_3

En skeptiker ser selvsagt kjapt at dette ikke er helt som det skal. Bildesymbolet oppe til venstre og litt svak engelsk grammatikk bør være nok til å bli skeptisk. For å se hva som var plassert i appen det henvises til, tok jeg dog sjansen på å besøke siden. Dette er hva som møtte meg:

spam_fb_oct_21_4

Som du ser, det dreier seg ikke lenger om at jeg skal ha brutt noen vilkår hos Facebook, men istedenfor ber siden om at jeg skal verifisere at jeg eier siden min. Dersom jeg beveger musen over «Terms of Use» som er klikkbar helt nederst, ser jeg linken h**p://dashamari.dating.

Får du den samme meldingen som meg, så håper jeg du rapporterer meldingen som spam (fra innboksen din). Hvorvidt du vil gå inn på lenken oppgitt i meldingen og rapporterer appen som «spam» der også, er opp til deg. Hos meg kom det ingen pop-ups eller viderekoblinger, så jeg betrakter dette spamforsøket som heller banalt og gutteromsaktig.