Legalisering av proffboksing

Det er ingen tvil om hvem som har gått i bresjen for legaliseringen av proffboksing i Norge. Med en egen verdensmester i boksing for kvinner i Cecilia Brækhus, er det klart at utøverne fikk et svært sympatisk ansikt i kampen for lovendringen.

Forbudet ble vedtatt i 1981 – ironisk nok samme år som Brækhus ble født – og trådte i kraft året etter. Siden den gang har opp til tre måneder i fengsel vært prisen for å utøve proffboksing i Norge. I et intervju med VG uttaler Brækhus at det er hun er utrolig glad og føler seg litt renvasket etter at lovendringen ble vedtatt.

Kilde: http://combatbear.com/uploads/3/1/9/0/3190024/8591725_orig.jpg?433
Cecilia Brækhus får inn en fulltreffer.

Ikke udelt positivt

Men ikke alle er glade for lovendringen. Norge var ett av få land i verden hvor dette fortsatt var forbudt, nå er det bare Cuba og Nord-Korea som står igjen – ikke akkurat et godt selskap. Professor Lars Engebretsen ved Universitetet i Oslo skriver i en kronikk i Aftenposten at det, fra et medisinsk ståsted, ikke finnes noen gode grunner til å legalisere proffboksing. Boksing fører nemlig til hjerneskader og død for mange av utøverne, og langtidsvirkningene av boksing er ikke forsket nok på.

Det er vanskelig å være uenig i en slik påstand, men til et visst punkt er alle idretter farlige. Det samme kan sies om lignende sporter som Mixed Martial Arts (MMA), som heller ikke er lov i Norge i dag. Det norske MMA-forbundet sier i et intervju med Nettavisen at det er tydelig at politikerne ikke vet hva MMA er. Idrettspolitisk talsmann i Høyre, Svein Harberg, sier det er uaktuelt å legalisere MMA for øyeblikket.

Kilde: http://drp-images.nettavisen.no/images/article/2014/12/17/8521970/1/w400/504303.jpg
Svein Harberg (H) sier legalisering av MMA er uaktuelt.

Dermed er de norske MMA-utøverne forhindret fra å konkurrere i sporten sin i hjemlandet inntil videre. Kanskje er det nødvendig med en utøver på høyt internasjonalt nivå, kanskje sogar en verdensmester, før det blir aktuelt med en legalisering?

Norske MMA-elskere er i allefall nødt til å skape mer blest og PR om sporten sin, noe den norske utøveren Mathias Loft fra Bergen Cagefighters er godt i gang med. Han deltok i en pokerturnering for nærkamputøvere i regi av PokerStars nå i juni, for å sette fokuset på MMA i Norge.

Forskjellen på boksing og MMA

Men hvorfor er det egentlig lov med proffboksing og ikke med MMA? Hva er forskjellen? Det er mye som skiller disse to sportene fra hverandre, men den enkleste måten å forklare det på er kanskje at MMA er en kombinasjon av mange ulike nærkampteknikker som boksing, judi, karate, kickboxing og så videre. MMA tillater både slag, spark, kast, taklinger og låsninger, mens det i boksing kun er lov med slag.

Kilde: http://fighterfitness.org/wp-content/uploads/2010/03/cage-fighting.jpg
MMA Cagefight.

Dermed handler boksing mest om rå kraft, utholdenhet og evne til å forsvare seg selv mot harde slag, mens i MMA må man hele tiden være forberedt på å komme seg unna mange forskjellige typer angrep, og selv kunne angripe slik at motstanderen ikke klarer forsvare seg.

En helt banal sammenligning fra sportsverdenen kan være at boksing kun er som straffespark i fotball, mens MMA er alt som skjer i hele fotballkampen.

Andre typer kampidretter fortsatt forbudt

Likevel er det uaktuelt for regjeringen å legalisere MMA og andre lignende nærkampidretter. Selv om risikoen ved boksing stort sett dreier seg om faren for hjerneskader etter gjentatte slag mot hodet og potensielle knockoutskader, gjelder endringene i knockoutloven kun proffboksing. –Grunnen til dette er at loven styres av bestemmelsene i kampaktivitetslisten, som for øyeblikket ikke gir MMA tillatelse til organisert kampaktivitet. Fram til en slik tillatelse blir gitt, noe som neppe vil skje med det første, vil det være forbudt.

Siden Norges Bokseforbund allerede står oppført med tillatelse til å organisere konkurranser, gjør endringene i knockoutloven at de nå lovlig kan arrangere kamper i proffboksing i Norge.

Høyverdige moralister med dobbeltmoral – BR Leker med en forkastelig(?) skrapeloddaksjon

topmodel1I går kl. 08.51 mottok jeg en e-post fra Club BR som er kundeklubben til BR Leker.

Jepp, guttene mine er litt for store til å være interessert i tilbudene derfra nå, men jeg har ingenting i mot å motta disse e-postene. Gårsdagens e-post hadde et enkelt budskap:

Stikk innom din lokale BR Leker, hent et skrapelodd og finn ut om du er den heldige vinneren av kule TOPModel-produkter.

Nå har ikke jeg peiling på hva dette TOPModel-greiene er for noe, men skjønner etter litt googling at dette er noe «jentegreier» (?). Spiller forsåvidt ingen rolle, jeg tenkte bare at dette var en kul aksjon som mange vil utnytte (kjekt for gjerrigknarker som ikke vil bruke unødige penger på leker).

Kl. 20.06 mottok jeg en ny e-post fra Club BR som beklager hele aksjonen og avlyser kampanjen fordi kjeden fikk «tilbakemeldinger om at skrapelodd kan ha assosiasjoner til gambling».

Jeg gir meg ende over. Forbrukermakt er vel og bra, men her lukter jeg dobbeltmoral lang vei. Skrapelodd gir assosiasjoner til gambling? Hvordan er det da med skrapeloddene som selges i bensinstasjoner, butikker og kiosker fra Norsk Tipping? Er det noe bedre?

topmodel2

Jeg har alltid undret meg over hvorfor spill med penger er ansett å være noe moralsk forkastelig i Norge. Spill fra Norsk Tipping er helt greit, selv om vinnersjansene er minimale, mens utenlandske spillselskaper er fy fy.

Jeg lurer på om de samme folkene som var i harnisk over Club BR-aksjonen sender samme tilbakemeldinger til Norsk Tipping sin Flaxlodd-avdeling?

Forøvrig bruker jeg nøyaktig 0 kroner hvert år på slike spill, enten det er snakk om spill fra Norsk Tipping eller internasjonale aktører. Jeg gidder rett og slett ikke å sløse med mine egne penger.

Nerdswim på The Gathering – TG14

Dersom du er deltaker på The Gathering på Hamar, bør du være påpasselig når det gjelder det obligatoriske besøket i svømmehallen Ankerskogen. Nerdswim som TG kaller eventet er et bra tiltak for å rengjøre sjel og kropp når et par dager med dataspilling er unnagjort i Vikingskipet.

Dessverre er det ikke alltid at den ene hånden vet hva den andre gjør i The Gathering-ledelsen. Hovedsiden gathering.org regnes som den eneste offisielle kanalen der informasjon blir gitt, og følgende sto å lese fredag 18. april 2014:

nerdswim_screenshot_gatheringorg

Vi tok shuttlebussen som gikk fra TG i Vikingskipet ca. kl. 1545 og hadde beregnet å kose oss en time eller to i vannet, særlig med tanke på yngstesønn som elsker svømming og lek i vannet.

Cirka kl. 1610 var vi i vannet. Etter 5 minutter ble følgende beskjed gitt via anlegget i svømmehallen: «Siste shuttlebuss til Vikingskipet går kl. 1630». Ett minutt senere kom neste beskjed via anlegget: «Rettelse: Siste shuttlebuss til Vikingskipet går kl. 1620».

Jommen sa jeg smør, dermed hadde vi nå altså 5 minutter på å komme oss opp av vannet, dusje og kle på oss før vi skulle kaste oss på bussen. Bare fordi en eller annen i TG-ledelsen ikke leser på sin egen nettside at «Shuttlebuss settes opp utenfor Vikingskipet fra klokken 12.00 til 18.00«.

Vi valgte derfor å bli i svømmehallen og tok en taxi sammen med to nordlendinger som også var like indignerte som oss. Turen kostet oss kr 322. Bare fordi en shuttlebuss er gratis (vel, vi har nå betalt billetter til TG), så betyr det vel ikke at man kan gjøre som man «ønsker», eller hva TG-ledelse?

Du humrer kanskje i skjegget over dette innlegget, men faktum er at dette surmagede blogginnlegget kommer til å ranke høyt oppe i søkemotorer når folk søker opp informasjon om nerdswim og TG. Så rådet er enkelt: Ikke stol på informasjonen fra nettsiden.

Nerdswim

Billetter til Justin Bieber-konsert i Oslo

For en tid tilbake postet jeg en merkverdig status på Facebook der jeg fortalte at jeg hadde kjøpt billetter til en konsert med Justin Bieber i Oslo i april 2013.

Jeg kjøpte ikke billettene fordi jeg hadde planer om å dra med hele familien for å oppleve Justin Bieber og alle hans Beliebers – ikke vær redd. Billettene skal gis bort i en konkurranse som foregår på Gjerrigknark.com.

Etter at folk fikk høre at jeg hadde billetter til Justin Bieber, har det ikke manglet på e-poster og kommentarer fra både barn og voksne som vil ha tak i billettene. 

Justin Bieber

Nå er det nok flest voksne lesere på bloggen min, jeg fokuserer tross alt mest på emner som undervisning, politikk og data. Men dersom du vet om folk som er på jakt etter billetter, så kan du jo ta en kikk på siden Vil du vinne billetter til Justin Bieber-konsert i Oslo? og se hvordan billettene kan vinnes.

Vet du kanskje ikke engang hvem Justin Bieber er? Da er du nok "håpløst utdatert" i forhold til dagens barn og unge. Bieber ble oppdaget på Youtube og regnes i dag som et ungdomsidol. Hans fanskare har vokst enormt  ved hjelp av sosiale nettverk som Facebook, Twitter og Youtube. 

 

En ubehagelig kritiker av den politiske korrektheten

Den tyske forfatteren Günter Grass får så ørene flagrene for sitt dikt "Hva som må sies". Han er lei av å være bundet av den tvungne stillheten som tysk historie selv har lagt over alt som har med jødedommen og Israel å gjøre.

Heldigvis er Grass en sterk personlighet som ganske sikkert klarer å stå imot alle kreftene som setter inn støtet mot ham.

I Spiegel uttaler den jødiske historikeren og journalisten Tom Segev seg slik:

Er verdrehe die Tatsachen, sei getrieben von seiner Waffen-SS-Vergangenheit – und solle seine "letzte Tinte" lieber aufsparen.

Oversatt: Han (implisitt Günter Grass) vrir fakta, er drevet av sin egen Waffen-SS-historie – und burde heller spare "sitt siste blekk".

Sitat: http://www.spiegel.de/kultur/literatur/0,1518,825782,00.html

I den største tyske avisen BILD kommer salvene enda kraftigere fra tyske politikere og meningsytrere, f.eks.:

Es wäre besser gewesen, Grass hätte weiter geschwiegen. Grass spielt mit antisemitischen Klischees (Michel Friedman, CDU).

Oversatt: Det hadde vært bedre om Grass hadde tidd stille. Grass lefler med antisemittiske klisjeer (Michel Friedman, CDU). (Friedman er forøvrig selv jøde.)

Sitat: http://www.bild.de/politik/inland/guenter-grass/irres-gedicht-gegen-israel-23502664.bild.html

Tyskland har ikke for vane å ytre kritikk mot Israel, selvsagt mye begrunnet i historiske hendelser. Enhver ytring som går mot den "offisielle" israelske politikken ansees for å være antisemittisk – jødefiendtlig. Man er totalt fanget i et system der Israel styrer hva Tyskland skal mene om handlinger som utføres av Israel.

Det er på tide at noen tar til orde for at dette ikke er i orden – Grass er utrolig nok en slik mann. Det overrasker meg at han tar dette skrittet nå.

Er du i stand til å lese og forstå tysk, kan du jo forsøke deg på en tolkning. Jeg gjengir derfor hele diktet, men i prinsippet går det hele ut på at Grass anser Israel for å være aggressiv i konflikten med Iran og således ikke bør få ubåtleveranser fra Tyskland – de er rett og slett en fare for verdensfreden (noe jeg er absolutt enig i). At noen (stort sett tyske politikere, representanter fra jødiske organisasjoner og kjente jødiske medborgere såvidt jeg kan se av tyske medier) kan tolke Grass dithen at han agerer antisemittisk er i mine øyne spinnvilt.

 

Gedicht zum Konflikt zwischen Israel und Iran
 
Was gesagt werden muss
 
Warum schweige ich, verschweige zu lange,
was offensichtlich ist und in Planspielen
geübt wurde, an deren Ende als Überlebende
wir allenfalls Fußnoten sind.
 
Es ist das behauptete Recht auf den Erstschlag,
der das von einem Maulhelden unterjochte
und zum organisierten Jubel gelenkte
iranische Volk auslöschen könnte,
weil in dessen Machtbereich der Bau
einer Atombombe vermutet wird.
Doch warum untersage ich mir,
jenes andere Land beim Namen zu nennen,
in dem seit Jahren – wenn auch geheimgehalten –
ein wachsend nukleares Potential verfügbar
aber außer Kontrolle, weil keiner Prüfung
zugänglich ist?
Das allgemeine Verschweigen dieses Tatbestandes,
dem sich mein Schweigen untergeordnet hat,
empfinde ich als belastende Lüge
und Zwang, der Strafe in Aussicht stellt,
sobald er mißachtet wird;
das Verdikt "Antisemitismus" ist geläufig.
Jetzt aber, weil aus meinem Land,
das von ureigenen Verbrechen,
die ohne Vergleich sind,
Mal um Mal eingeholt und zur Rede gestellt wird,
wiederum und rein geschäftsmäßig, wenn auch
mit flinker Lippe als Wiedergutmachung deklariert,
ein weiteres U-Boot nach Israel
geliefert werden soll, dessen Spezialität
darin besteht, allesvernichtende Sprengköpfe
dorthin lenken zu können, wo die Existenz
einer einzigen Atombombe unbewiesen ist,
doch als Befürchtung von Beweiskraft sein will,
sage ich, was gesagt werden muß.
 
Warum aber schwieg ich bislang?
Weil ich meinte, meine Herkunft,
die von nie zu tilgendem Makel behaftet ist,
verbiete, diese Tatsache als ausgesprochene Wahrheit
dem Land Israel, dem ich verbunden bin
und bleiben will, zuzumuten.
 
Warum sage ich jetzt erst,
gealtert und mit letzter Tinte:
Die Atommacht Israel gefährdet
den ohnehin brüchigen Weltfrieden?
Weil gesagt werden muß,
was schon morgen zu spät sein könnte;
auch weil wir – als Deutsche belastet genug –
Zulieferer eines Verbrechens werden könnten,
das voraussehbar ist, weshalb unsere Mitschuld
durch keine der üblichen Ausreden
zu tilgen wäre.
 
Und zugegeben: ich schweige nicht mehr,
weil ich der Heuchelei des Westens
überdrüssig bin; zudem ist zu hoffen,
es mögen sich viele vom Schweigen befreien,
den Verursacher der erkennbaren Gefahr
zum Verzicht auf Gewalt auffordern und
gleichfalls darauf bestehen,
daß eine unbehinderte und permanente Kontrolle
des israelischen atomaren Potentials
und der iranischen Atomanlagen
durch eine internationale Instanz
von den Regierungen beider Länder zugelassen wird.
 
Nur so ist allen, den Israelis und Palästinensern,
mehr noch, allen Menschen, die in dieser
vom Wahn okkupierten Region
dicht bei dicht verfeindet leben
und letztlich auch uns zu helfen
 

Sitat: http://www.sueddeutsche.de/kultur/gedicht-zum-konflikt-zwischen-israel-und-iran-was-gesagt-werden-muss-1.1325809

Finne Jim Morrisons grav i Paris

Nylig var jeg på tur til Paris med familien og gjennomførte det klassiske turistprogrammet med EiffeltårnetSacré-Cœur, Notre-Dame osv. Greit nok, men jeg ville også ha med et besøk på kirkegården hvor Jim Morrison fra The Doors hviler.

Jim Morrison var sanger og låtskriver i bandet The Doors som hadde sin storhetstid på slutten av 1960-tallet. Morrison døde i Paris i 1971 og ble gravlagt på kirkegården Père Lachaise. Se oversikt på Wikipedia over hvilke "kjendiser" som har sin gravplass der.

Hvordan fant vi så frem til kirkegården og graven til Morrison? I første omgang er det viktig å sjekke klokka – håper ikke du er for stoned til det. Kirkegården er åpen alle dager mellom kl. 08 og 18, du er vel ikke så desperat etter å vandre rundt på kirkegården i mørke, kanskje?

Selvsagt kan du ta t-banen til stasjonen Père Lachaise (linje 2), men dersom hovedsaken er å finne graven til Jim Morrison er det enklere å ta t-banen til Philippe Auguste (linje 2). Når du kommer ut av metrostasjonen går du bare et par hundre meter ned i hovedgaten. Da kommer du til den sørlige inngangen til kirkegården. Innenfor porten orienterer deg mot høyre og nærmer deg samtidig midten, helt til du ser strømmen av besøkende og kanskje til og med merker eimen av ulovlige nytelsesmidler ;).

Det røde korset på bildet markerer graven til Jim Morrison – fortsatt like levende (?) 40 år etter hans død.

Besøk den offisielle nettsiden til Cimitiere du Pere Lachaise
Besøk den offisielle nettsiden til Cimitiere du Pere Lachaise

Dersom du har fått smaken på å besøke andre kjendisers gravsteder, kan jeg anbefale denne boka for deg. Høres kanskje morbid ut, men jammen er det "morosamt" også.

Mot til å mene – velg livet

Du tror kanskje at dette innlegget handler om organisasjonen MOT, men det gjør det ikke. Ungdom trenger mot til å mene egne meninger, særlig når familie og venner gjør sitt beste for å få deg til å velge noe de synes er best. Jeg snakker selvsagt om konfirmasjonen, stadfestelsen på at du er på vei inn i de voksnes rekker. Hva skal jeg velge? Humanistisk eller kristelig konfirmasjon?

I mitt innlegg Kristen nestekjærlighet eller markedsføring fra 19. mars 2011 kritiserte jeg hvordan kirken bruker ungdomsaktiviteter, passende språk og en unnlatelse av å konfrontere ungdom med sin mangel på tro og dertilhørende praksis for å markedsføre sitt budskap. Det hele dreier seg enkelt sagt om at de fleste velger kirkelig konfirmasjon fordi de tror de får mest penger gjennom å stille opp kirken.

Mens samfunnet og de voksne er opptatt av at ungdom skal vise mot til å mene og fronte sine egne meninger, er det aksept hos de samme for at ungdom velger kirkelig konfirmasjon enten man tror på Gud eller ikke (better safe than sorry). Kom ikke her og fortell at jeg overdriver når jeg hevder at de fleste ungdom i 15-årsalderen er lettpåvirkelige og velger konfirmasjonen som gir best "utbytte"! Som jeg skriver i mitt innlegg fra mars, så var jeg ikke annerledes selv:

 

Jeg husker tilbake til tiden da jeg selv var 14 år og “skulle” konfirmeres. På den tiden var jeg så smått i ferd med å utvikle min egen personlighet og var temmelig usikker på det meste. Bestemte meg først for “borgerlig konfirmasjon” som det vel het den gang, men etter å ha fått signaler fra enkelte familiemedlemmer om at de synes dette var noe tull og at jeg ikke ble voksen før jeg a) hadde blitt konfirmert i kirken, b) begynt å drikke kaffe og c) vært i militæret. Jeg mener også å huske at det i en bisetning ble nevnt at pengesummen ville bli lavere dersom jeg valgte konfirmasjon hos Human-Etisk Forbund.
 
Som 14-åring er man lett å lede og jeg hadde ikke lyst til å skille meg ut fra de andre og attpåtil lide finansielt. Dermed var veien kort til å hoppe over til Den Norske Kirke, selv om det betydde at jeg måtte ha privatundervisning hos den lokale presten for å “ta igjen” det de andre allerede hadde lært.
 
 
Opp gjennom årene har jeg blitt mer og mer skeptisk til hvordan kirken (og da spesielt statskirken) jobber for å "implementere" sitt budskap i alle mulige sammenhenger. Jeg glemmer ikke hvor overrasket jeg var over å se at den kirkelige konfirmantundervisningen fant sted i skoletiden da vi kom til Sigdal midt på 90-tallet. Eller hva med gudstjenestene på 17. mai? Eller hva med indignerte prestebesøk til ungdomsskolen når lærerne ville diskutere å unngå skolegudstjenesten rett før jul? For ikke å snakke om utdeling av bibler, overnattingsturer for småtroll og utsending av "kirkereklame" til familier uten medlemskap i kirken!
 
Samme kan det være, men jeg synes ungdommen bør vurdere å konfirmere seg humanistisk (eller borgerlig som vi sa i gamle dager). Etter at eldstemann i familien gjennomgikk undervisning og seremoni i vår, har jeg fått et positivt inntrykk av kursinnhold, lærere og hele opplegget. Her fokuseres det på virkelige ting – ikke på overtro og synsing. Selv om begge parter gjør sitt beste for å vektlegge humane verdier og moral, så er det jo ikke til å stikke under en stol at den ene gjengen vil binde ungdommen til et medlemskap i kirken (stadfestelse av dåpen – en handling du ikke kunne styre selv).
 
Nå er det på tide at du som ungdom har mot til å mene og bestemmer deg for hva DU vil! Vil du følge strømmen og gjøre som "mora" di sier, eller vil du ta et selvstendig, eget valg? Da slipper du å angre slik jeg har gjort hver eneste gang jeg hører ordet "konfirmasjon".
 
Kirken er kjappe til å få kloa i ungdommen – de har vel allerede startet sitt opplegg for niendeklassingene, mens Human-Etisk Forbund ikke starter før i januar. Det er ikke for seint å ombestemme seg. Les mer om humanistisk konfirmasjon her.

 

Spam fra utlandet til mobilen

Fikk en teit sms fra et tysk telefonnummer idag – +4915159916969. Den lød som følger:

CONGRATULATIONS YOUR CELL NUMBER HAS BEEN AWARDED £510,000.00 POUNDS IN THE ONGOING APPLE UK PROMO FOR CLAIMS SEND EMAIL TO:iphoneinc@live.co.uk

Okay, rimelig klart at jeg ikke biter på denne – men den hadde nok ikke blitt sendt ut hvis ingen hadde gått på limpinnen.

Du er forhåpentligvis like skeptisk som undertegnede…MEN UANSETT, IKKE REAGER PÅ SMS’EN.

Relaterte artikler:

E-postmarkedsføring som lureri

Arthur Simmons – in spam we trust

Overraskende hyggelig brev fra Spania – I’m rich 🙂

Nigeria er ikke Finnland – Nigeriascam på sitt enkleste

Luftige greier

Flyet fra Praha i Tsjekkia til Poprad i Slovakia kom endelig i gang en halvtime etter skjema. Hvorfor var jo ikke helt enkelt å finne ut av, tatt i betraktning at engelskkunnskapene ikke var helt stødige. Og da snakker jeg ikke om mine. Men til slutt forsto jeg at flyet ventet på noen folk.

Med flere timer på flyplassen ved forskjellige gater (alt for å teste om internett gikk kjappere forskjellige steder i bygningen) var det ikke fritt for at jeg la merke til hvor ”snille” de ansatte var på flyplassen i Praha. Det virket som om det ikke var noe problem å vente på en eller annen som hadde forvillet seg inn i nærmeste drikkebule og ikke fikk med seg oppropet.

Vi ble slust inn i transferbussen og fikk litt venting der. Deretter måtte vi vente på flyet inntil en ølluktende tsjekker dukket opp – trivelige greier, men denne gang var jeg klok nok til å holde snavla.

Været er for øvrig litt ustabilt, i skrivende stund lyner det rundt oss – og det er ganske kraftig turbulens. Flyet vi sitter i er et ATR-42 (ikke spør meg hva det er for slag, men gammelt som alle haugene er det ganske sikkert)med 46 sitteplasser. Men det er kun halvfullt heldigvis.

Czech Airlines skal forresten få pluss for at de i dette flyet (ikke det moderne jeg fløy med fra Oslo til Praha) har manuell visning av sikkerhetsinstruksene. Jeg er litt konservativ av meg og setter derfor pris på å ha noe å hvile øynene på – if you know what I mean?

Kapteinen får trekk av meg, fyren tok som vanlig ordet midt i flyturen og fortalte i det vide og brede på tsjekkisk om et eller annet – det tok sikkert et par minutter. Jeg venta på å høre det samme på engelsk – men det ble med ”Ladies and gentlemen, please have your seat belts fastened because of turbulence”. Og det tok ikke mer enn 10 sekunder. Hva i alle dager kan han ha fortalt de andre? Kun ferdsskriveren røper den hemmeligheten…

Turen tok ikke mer enn en time og ett kvarter og alt gikk bra ved landing. Alltid deilig når man kun flyr med håndbagasje er det å spankulere forbi alle som venter – flyplassen i Poprad er bitteliten og man er ute i løpet av 30 sekunder.

Jeg ble hentet av en taxisjåfør som kjørte heftig og kjapt til Villa Capri der jeg skal tilbringe helgen. Mer om luksusleiligheten senere…