Disse varene handler jeg jevnlig fra iHerb

Hva handler jeg på iHerb fra USA?

I dette innlegget fører jeg bok over hva jeg har handlet fra iHerb – en nettbutikk i USA som det virkelig lønner seg å sjekke ut for oss nordmenn. Ja, for det er faktisk mange varer som er billigere å kjøpe fra andre siden av andedammen, selv om man må påregne porto.

Selvsagt må man også ta i betraktning tollmurene i Norge, men det er så enkelt å dele opp bestillinger at det ikke er noe problem. I tillegg holder jeg meg under vektgrensene for å få gunstig porto – og da velger jeg alltid den langsomme airmail (hvis ikke iHerb har noen supre tilbud da).

Dette har jeg bestilt i senere tid:

Tørket frukt og annen snacks

Tørkede kokosnøttflak – usøtet og godt som snacks (poser a 200g)

Tørkede tranebær – søtet med eplejuice og godt som snacks (poser a 113g)

Tørkede ananasbiter – usøtet og herlig som snacks (disse kommer i biter) (poser a 42,5g)

Krydder og krydderblandinger

Tacokrydder (organisk) – kjekt dersom man er for lat til å lage tacokrydderblandingen selv (12 poser a 32g)

Te og teblandinger

Prince of Peace – grønn te (100 poser)

Uncle Lee’s tea – organisk grønn te (100 poser)

St. Dalfour – organisk grønn te med mango (25 poser)

Yogi tea – grønn te med blåbær (slankete) (16 poser)

Hva får man for en rådyr renovasjonsavgift på hytter i Froland kommune?

Jeg ergrer meg med jevne mellomrom over en svindyr renovasjonsavgift på hytter i Froland. Nylig var kona og jeg på helgetur til hytta vår – et enkelt og fredelig sted på Øynaheia i Froland kommune. Hytta har verken innlagt vann eller strøm. Tre ganger i året får jeg en faktura som minner meg på spørsmålet om hva man egentlig får for en rådyr renovasjonsavgift i Froland kommune.

Problemet er sammenligningsgrunnlaget mitt. Jeg er fastboende i Sigdal kommune og betaler der 462 kroner i året for renovasjon – det er blant de billigste i hele landet på renovasjonsavgift og innebærer at vi deler søppelstativ med en nabo og komposterer selv. Dersom jeg hadde hatt hytte i min egen kommune, ville jeg betalt 791 kroner i året i renovasjonsavgift.

I Froland kommune er det ganske så andre priser enn i min hjemkommune. I følge gebyrregulativet til Froland kommune koster hytterenovasjon 2185 kroner i året. Det er altså mer enn 3 ganger det hytteeiere i Sigdal (som er blant de 10 største hyttekommunene i landet) må betale.

La meg vise hvorfor jeg reagerer på prisene:

  • Kr 462 pr. år – for renovasjon tilknyttet vår enebolig i Sigdal kommune
  • Kr 2 185 pr. år – for renovasjon tilknyttet vår fritidsbolig i Froland kommune

Greit, jeg vet det ikke har noe med saken å gjøre, men hytta vår brukes maks. 20 dager i året. Det blir en ekstrem dyr påtvunget renovasjonsavgift. Men jeg reagerer når man får minimalt igjen for det man betaler.

Forrige helg var vi som nevnt på en kjapp helgetur til hytta. Det første som møter oss ved innkjøringen til bomveien vår, er nedsnødde søppelcontainere ved hovedveien.

20160312_110441

I følge lokale folk var det ca. 1,5 uke siden siste snøfall. Snøen rundt og på containerne var steinhard etter brøytebilens kjøring. Ironisk finner jeg en lapp på containeren som sier at containerne ikke lot seg tømme fordi de var innesnødd.

Hva er det egentlig vi hytteeiere i Froland kommune betaler renovasjonsavgift for?

PS. Jeg tok meg den frihet å skrive en liten snutt om dette på Froland kommune sin Facebook-side. Froland har tydeligvis ikke noe ønske om tilbakemeldinger via sosiale medier, for de har stengt muligheten for å poste innlegg – som istedenfor sendes inn til sideadministrator for godkjenning.

Gjett om dette innlegget ble godkjent og publisert? NEI:

Hei. Jeg har hytte på Øynaheia og synes det er topp. Ikke fullt så topp er at jeg må betale ca. 4 ganger så mye i hytterenovasjon som jeg betaler i min hjemkommune. Når jeg så tar turen til Øynaheia og ikke engang har sjanse til å bli kvitt noe søppel (se bilde), blir jeg «noget» frustrert. Er det meningen at jeg betaler over 2 000 kroner i året for å få lov til å grave frem restavfalls- og papircontainerne selv?

For å tvinge Froland kommune til å besvare min henvendelse, må jeg derfor sende en e-post og sikre meg at dette havner i postjournalen.

Nærstad kontra Nerstad hos Statens Kartverk – en liten feil med følger

I dag ble jeg gjort oppmerksom på en feilregistrering i Norgeskartet til Statens Kartverk. Jeg bor på Nerstad i Sigdal kommune, men kartverket har klart å få til en liten skrivefeil som får litt betydning i andre tjenester.

Det er jo slik at kartverkets data brukes av en rekke andre tjenester, f.eks. Yr.no. Når så kartverket har klart å lage en oppføring som heter Nærstad istedenfor Nerstad, blir det faktisk ikke så enkelt å finne korrekt værmelding på Yr.no.

Jeg har derfor forfattet et brev til Statens Kartverk hvor jeg ber om at feilen rettes opp. Brevet kan du lese nedenfor – det er rimelig selvforklarende…

Ang. feilregistrering i kart

I dag ble jeg gjort oppmerksom på en mulig feilregistrering i Norgeskartet – spesifikt for Sigdal kommune. Jeg ber om snarlig korrigering av den åpenbare feilen.

Undertegnede er bosatt på Nerstad i Sigdal kommune. Se følgende linkhenvisninger fra Norgeskartet:

http://www.norgeskart.no/?sok=nerstad#17/206790/6663759/+hits

http://www.norgeskart.no/?sok=nerstad#17/206638/6663329/+hits

Som dere sikkert er klar over, danner kartet bl.a. utgangspunkt for værdataene til Yr.no. Med en stavefeil i stedsnavn, forplanter feil seg også til andre systemer.

Av en eller annen grunn (inkurie?) har overgangen mellom boligfelt og Nerstad skole fått navn Nærstad (bru) – med æ. Se følgende linkhenvisning:

http://www.norgeskart.no/?sok=n%C3%A6rstad#17/206858/6663302/+hits

Med denne åpenbare feilen, har for eksempel også Yr.no fått feiloppføringen http://www.yr.no/sted/Norge/Buskerud/Sigdal/N%C3%A6rstad/.

Alle som søker opp «Nerstad» på Yr.no, får således heller ingen treff (annet enn Nerstad skole – http://www.yr.no/sted/Norge/Buskerud/Sigdal/Nerstad_skole/).

Jeg ber om snarest mulig tilbakemelding på denne henvendelsen, og håper aller helst at inkurien kan rettes opp ASAP.

På tide med en gjenbrukscontainer i Sigdal

Gjenvinningsstasjonen i Nedre EggedalHer i kommunen har vi én gjenvinningsstasjon, og den er plassert i Nedre Eggedal. I dag var jeg en tur innom med litt skrot og overhørte samtidig en interessant samtale mellom en ansatt og en «kunde» ang. gjenbrukscontainer.

I vår familie er vi flinke til å ta vare på ting som er i orden og levere dem til lokale foreninger som trenger lopper til loppemarked. Men mange kvitter seg nok med fullt brukbare møbler og annet utstyr.

Karen spurte den ansatte etter en gjenbrukscontainer for å sette fra seg ting som kanskje andre kan ha bruk for, men han fikk beskjed om at «noe slikt har vi ikke her». «Kunden» virket tydelig skuffet og påpekte at dette er helt vanlig på gjenvinningsstasjoner i andre kommuner.

Jeg synes det er på tide at gjenvinningsstasjonen i Nedre Eggedal får en container som kan fungere som en gjenbrukscontainer. Slik kan folk levere brukbare gjenstander som f.eks. møbler, glass, bøker, bilder og annet innbo, sportsutstyr og leker. Samtidig kan andre ta gjenstander med seg – som de kan behøve.

Gjenvinningsstasjonen i Nedre Eggedal er åpen kl. 10 – 14 hver lørdag og besøkes flittig av både fastboende og hyttebeboere.

Vi i villa med en eksklusiv lurekonkurranse

Vi i villa er et reklameblad som dukket opp i postkassen min i dag. Jeg synes bladet har mye interessant stoff med mange tips til hus og hage. Bladet sendes ut til hundretusen av norske husstander og leses nok av mange. Jeg slengte meg på sofaen for å skumme gjennom Vi i villa nr. 4/2014. Siden jeg er særdeles interessert i konkurranser, stoppet jeg opp ved en dobbeltside som fortalte meg om muligheten til å vinne et nytt bad i en «eksklusiv konkurranse for leserne av Vi i villa».

Dobbeltsiden ser slik ut (sorry, dårlig mobilbilde):

vi_i_villa_primelucky2

 

 

 

 

 

 

Ved første øyekast ser jo dette ut til å være en super konkurranse, hvem kan ikke tenke seg et nytt bad verdt 100 000 kroner? Som sagt, så befant jeg meg på sofaen. Jeg grep derfor mobiltelefonen min og skrev inn www.primelucky.no (jeg gjør ikke url’en klikkbar) i nettleseren. Da fikk jeg opp følgende skjermbilde:

Screenshot_2014-09-10-18-05-26

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det utrente internettøye legger kanskje ikke merke til noe spesielt, men det gjør jeg. Punkt 1 sier nemlig at jeg skal registrere meg hos Primeslots som er en casino- og gamblingside (visste du forresten at gambling og casino er forbudt i Norge, bortsett fra statlige, dobbeltmoralske Norsk Tipping selvsagt). Skjermbildet sier ingenting om å vinne et nytt bad, forresten.

Jeg velger da å ignorere mobilnettsiden og setter meg foran min PC. Der går jeg inn på primelucky.no og får opp et helt annet skjermbilde:

primelucky_pc

 

 

 

 

 

 

 

 

Dette er altså den samme nettsiden, men tydeligvis er nettsiden satt opp forskjellig, alt etter om man går inn på nettsiden via mobil eller PC. PC-versjonen profilerer konkurransen om å vinne et nytt badeværelse. Siden jeg alltid er en redelig kar, ønsker jeg å lese regler for konkurransen. Interessant:

I Vi i villa står det at «konkurransen varer 15. oktober 2014». Hvorfor står det da i vilkårene på nettsiden at «påmeldingsfristen for loddtrekningen er 31. juli 2015.»?

Hva synes du forresten om følgende vilkår? «Primelucky.no forbeholder seg retten til å kansellere loddtrekningen uten varsel, og trenger ikke å oppgi objektive årsaker. Dette gjelder særlig dersom loddtrekningen av en eller annen grunn ikke kan holdes som planlagt. I slike tilfeller har Primelucky.no rett til å endre loddtrekningen etter eget forgodtbefinnende

Her snakker vi klar tale. Firmaet kan slette loddtrekningen uten grunn, eller de kan endre premien eller andre ting «etter eget forgodtbefinnende». Kul konkurranse.

«Dette lotteriet er underlagt lovverket i Storbritannia.» er vel tatt med for, om mulig, å unngå norsk lotterilovgivning. Også jeg som trodde at et .no-domene måtte forholde seg til norsk lovgivning.

I de fleste konkurranser som jeg deltar i, må man oppgi navn, e-post og kanskje adresse. Dette firmaet ønsker i tillegg at jeg oppgir min fødselsdato. Vel, de vil det kanskje for å sjekke at jeg er over 18 år? Da er det vel merkelig at jeg får lov til å delta i konkurransen selv om jeg angir at jeg bare er 15 år gammel?

Etter å ha gitt fra meg informasjonen, får jeg beskjed om å sjekke e-posten min for å bekrefte deltakelsen (eller «e-postbidraget» som de kaller det):

epost_primelucky

 

 

 

 

 

 

Det er kanskje ingen overraskelse at e-posten havnet i spamfilteret og måtte letes opp der. Firmaet kjører noe som heter double opt-in, som betyr at registreringen skal dobbelt bekreftes (første gang på nettsiden, andre gang i e-postprogrammet). Slik kan man kontrollere at e-posten faktisk eksisterer – og den blir naturlig nok tilføyd en e-postliste som igjen kan (mis-)brukes senere.

Her er e-posten som kom:

epostbekreftelse_primelucky

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg vil jo fortsatt delta i trekningen av et nytt bad verdt 100 000 kroner (selv om dette ikke nevnes i det hele tatt), og klikker på lenken for å vise firmaet at jeg er en «ekte» person 🙂

Endelig kommer vi til kjernen og poenget med å lure meg helt frem til denne siden. Ingenting dreier seg lenger om konkurransen om å vinne et nytt bad i Vi i villa. Det hele dreier seg om å få meg til å registrere meg hos Primeslots eller Primescratchcards – casino-, gambling- eller bingosider (igjen, ulovlige å markedsføre i Norge) og foreta et innskudd. Du vil kanskje ikke tro det, men dersom jeg går på limpinnen og registrerer meg (og innbetaler et innskudd), så kan firmaet bak tjene flere hundre kroner bare pga. meg.

gratulerer_primelucky

 

 

 

 

 

Du lurer kanskje på hva slags firma som står bak en slik fantastisk konkurranse? Det er nok ikke så enkelt å finne ut, men det hjelper jo litt at det er brukt et .no-domene. Primelucky.no eies av Instra Corporation (Europe) LTD med adresse postboks 163, 4358 Kleppe. Ansvarlig for selskapet er ifølge Brønnøysundregistrene Per Magne Knutsen. Selskapet er ganske sikkert et stråselskap for utenlandske bedrifter som ønsker å drive business på norsk jord. Kun norske firmaer kan eie .no-domener.

Ifølge Norid eies i alle fall følgende domener også av samme selskap:

123lao.no, 16lao.no, 1818lao.no, all4you.no, analda.no, arrohome.no, blowclubs.no, bonusking.no, casafina.no, credityes24.no, curtain-wall.no, digicorpus.no, easyweddings.no, eneos.no, exciteholidays.no, fivepawns.no, fordelaktig.no, freestylelibre.no, fremax.no, gearspot.no, gloryglory.no, hairbyhair.no, henrycottons.no, incogo.no, indigolab.no, indivior.no, inspiredbywomen.no, intercorp.no, invisibobble.no, ivfriga.no, ivf-riga.no, janven.no, loupre.no, lovebeets.no, marceli.no, memovertours.no, me-movertours.no, modr.no, my-expat-network.no, myworldofshape.no, newyorkrejser.no, nexthub.no, nmbrs.no, noacm.no, optionqueen.no, paopapoose.no, pivonex.no, promafour.no, promat-hpi.no, ramboard.no, royaldesignscandinavia.no, slimvac.no, spingenie.no, staplesnetwork.no, tarmalarm.no, textmanager.no, travelwings.no, uberscoot.no, watertown.no, wemademe.no, worldfashion.no, wutiwrap.no og zjlao.no.

Forresten, et kjapt søk på denne Per Magne Knutsen gir jo noen interessante treff:

Freak.no

Trygg Handel: Vi ønsker å advare mot en rekke nye svindelprodukter fra ukjente bakmenn – hold deg oppdatert på svindelen!

Trygg Handel: Fylkesnytt.no – nytt svindelprodukt!

Purehelp.no: En oversikt over selskaper drevet av Per Magne Knutsen

Kredittkort er ikke farlige – du kan faktisk spare penger på å bruke dem korrekt

Visste du at jeg har en rekke kredittkort som jeg bruker til forskjellige formål? Det er ikke fordi jeg er lutfattig og utnytter kredittene (med heftige renter), men fordi jeg oppnår fordeler som kredittkortselskapene gir meg.

Kredittkort er ikke smart dersom du har en svak økonomi, men heldigvis er de fleste nordmenn godt stilt når det gjelder lommeboka. En enkel tommelfingerregel er å ikke la kredittkortgjelden bli mer enn du har tilgjengelig på brukskontoen, slik at du alltid kan betale det skyldige beløpet på forfallsdato.

Hovedbanken din vil gjerne gi deg både VISA- og Mastercard-kort fordi de ønsker å tjene penger på deg. Men de vanlige kortene gir deg ikke de samme fordelene som du kan få andre steder. Velger du de riktige kortene ut fra ditt handlemønster, kan det faktisk spare deg for penger. Ta en kikk på kredittportalen.no for å se hvordan. I tillegg bør du tenke sikkerhet. Jeg bruker for eksempel aldri VISA-kortet som er knyttet til min vanlige brukskonto.

Hvilke kredittkort bruker så jeg?

 

Helt siden nettbutikkene dukket opp og jeg begynte å kjøpe enkle ting som CD’er og bøker via internett, har jeg hatt kortet Gebyrfri VISA. Kortet bruker jeg kun til netthandel. Fakturaen kommer på e-post i begynnelsen av måneden (vanligvis den 2.) med forfall 20. i samme måned. Selvsagt betaler jeg alltid skyldig beløp på forfallsdag.

Bank Norwegian VISA bruker jeg til å kjøpe flybilletter med Norwegian. På den måten slipper jeg å betale gebyr som Norwegian krever inn ved kjøp. I tillegg får jeg Cash points som jeg igjen kan bruke til å betale senere flybilletter. Fakturaen derfra kommer også i begynnelsen av måneden og har (hos meg) forfall den 15. i samme måned.

365 Privat Mastercard er min personlige favoritt. Det kortet bruker jeg til å handle drivstoff, fordi jeg får 3,65% cashback. Enda bedre er det om det passer seg slik at du kan fylle drivstoff på Esso-stasjoner. Ved en gjennomsnittlig pumpepris på kr 14 hos Esso, får jeg over 80 øre rabatt per liter. Mer ukjent er det kanskje også at jeg bruker kortet til å handle klær og sko, fordi det også gir meg 3,65% rabatt. Genialt.

Bensinkort er i det hele tatt en god mulighet for å spare noen kroner på norsk, rådyr drivstoff. Dersom du har en Shell-stasjon i nærheten slik som meg, så bruker jeg Shell Mastercard.  Da får jeg 40 øre Trumfbonus på drivstoffet.

Apropos Trumf: Når vi handler matvarer, så skjer det som oftest gjennom butikker tilknyttet Norgesgruppen. Og da bruker jeg alltid Trumf VISA som gir meg 2% Trumfbonus på alle kjøp, og på Trippeltrumf-dager får jeg 4%. Alle monner drar for en som er gjerrig med pengene i lommeboka. Vi handler stort sett alle matvarene på Spar, Kiwi eller Meny, siden de butikkene ligger nærmest der vi bor.

Det finnes jo selvsagt en rekke kredittkort der ute som kan være passende for deg, da kan det være kjekt å sjekke fordelene. Jeg har laget en enkel nettside som sammenligner kredittkort. Ta en kikk og se om det er noe som passer for deg.

Til slutt vil jeg bare gjenta mine enkle råd for å bruke kredittkort smart:

  1. Betal skyldig beløp på forfallsdato.
  2. Ikke la kredittkortgjelden bli mer enn du har tilgjengelig på brukskontoen.

Dersom du mot formodning skulle synde mot regel nr. 1, blir det jo ganske så dyrt. Et eksempel: Gebyrfri VISA har effektiv rente på 23,41%, en kreditt på kr 15.000,- vil over 12 mnd gi en totalsum på kr 16.779,51. I alle årene jeg har brukt kortet, har jeg aldri glemt å betale på forfall…

Ta vare på de gamle minnene fra kassettens glansdager – bruk USB kassett til MP3

Teknologien går heldigvis fremover, men samtidig er det viktig å ta vare på gamle minner. Kassetter med innhold verdt å ta vare på, bør så absolutt over på andre medier enn disse gamle båndkassettene som neppe varer evigheten ut. Og det var enklere enn jeg trodde.

Jeg fikk tilsendt en såkalt USB kassett til MP3-dings som koster 359 kroner hos USBgadgets.no for å teste den. Pakken inneholdt en god, gammeldags walkman-sak til avspilling av kassettene, USB-kabel, øreplugger, driver-CD og en heller spinkel brukermanual.

Jeg installerte CD’en som inneholder Audacity, et enkelt og gratis lydredigeringsprogram. I løpet av få minutter var alt klart for å ta opp godsakene fra mine steingamle kassetter.

Forresten, jeg måtte foreta noen innstillinger i Audacity for å gjøre programmet klart til å ta imot lydene fra kassettene. Bruksanvisningen var grei nok, men jeg måtte bruke et forstørrelsesglass for å lese hva som skulle gjøres. Kunne nok vært smart å ha bruksanvisningen et sted på nett.

Hva gjorde jeg så? Stappa kassetten i selve dingsen og trykket på PLAY. Med Audacity åpent er det bare å trykke på opptak der. Dersom du vil redigere i etterkant og for eksempel fjerne enkelte elementer, så er det grådig enkelt i redigeringsprogrammet.

USB til MP3 kassettNår alt er klart, er det enkelt å eksportere filen som MP3, slik at du kan brenne dem på CD eller lagre et lurt sted på datamaskinen. Jeg anbefaler for øvrig flere varianter av lagring, ikke stol på én.

I første omgang har jeg overført gamle opptak som mine foreldre tok med kassettspilleren rundt 1971. Morsomt å høre seg selv pludre, bable og synge…

Dersom du har kassetter liggende på loftet eller i kjelleren, burde du sette av litt kvalitetstid for å kose deg med gamle opptak. Jeg føler meg endelig tryggere på at de gamle opptakene blir bevart for fremtiden. Digitaliserte kassettopptak er absolutt noe jeg vil gi videre til mine barn. Ingen vet hvor lenge kassetter vil vare, men avhengig av kvaliteten kan det være fra 10-30 år.

Dette innlegget er sponset, men jeg står fullt og helt inne for alt av innhold.

Svar fra ordfører Kari K. Ask på interpellasjon om feiing og tilsyn DRBV

I kveldens kommunestyremøte stilte jeg som nevnt i et tidligere blogginnlegg spørsmål om feiingen og tilsynet som utføres av Drammensregionens Brannvesen. I mine øyne er det langt unna selvkost å ta 1400 kroner for et tilsyn som varer i 15-20 minutter. Nederst i dette innlegget refererer jeg svar fra ordfører – som naturlig nok har fått hjelp av Odd Ellingsen, sjef for forebyggende avdeling i DRBV, til å utforme et passende svar.

I svaret viser DRBV til at det i 2006 ble utført en rapport fra revisjonsfirmaet Ernst & Young som viste at et gjennomsnittlig tilsyn tok 1 time og 50 minutt. Jeg skal ikke pine sigdølingene for lenge, men rett og slett referere hvordan de kommer frem til 110 minutt for ett tilsyn (tenk selv, hvor lenge var de hos deg?):

  • Klargjøring 3 minutter
  • Varsling 3 minutter
  • Kjøretid til og fra tilsynsobjektet 10 minutter
  • Tilsynstid hos eier 36 minutter
  • Tidsforbruk for skriving av rapport til eier, registrering av fagdata, kopiering, utsendelse og arkivering 58 minutter
  • Til sammen gir dette 110 minutter (1 time og 50 minutter)

Over 50% av tiden går altså med til å skrive en rapport, plotte den inn på data’n, kopiere den, legge den i en konvolutt og slenge kopien i en arkivskuff. For meg virker det totalt urimelig.

Tilsynstid hos eier tar i snitt 36 minutter. Vel, jeg har en mistanke om at det er ganske mange huseiere som har hatt betraktelig kortere besøk enn som så. Mitt besøk dreide seg hovedsaklig om røykvarsler og håndslokkeutstyr, noe som ikke engang skal inngå i tilsynet.

Ta en kikk på rapporten som jeg mottok etter tilsynet hos oss. Dersom du klikker på bildet, får du opp hele rapporten (og ja, du ser at jeg har et avvik):

drbv

Ikke innbill meg at det tar 58 minutter skrive noe slikt. Hvis jeg spør naboene her på feltet, er jeg ganske sikker på at de alle har mottatt likelydende brev, i alle fall til 90%.

Ellingsen fra DRBV forteller at tjenesten skal være selvfinansierende, men makter ikke å komme med regnskapstall som beviser at tjenesten er nettopp det. Han serverer i stedet budsjettall for 2014 som sier noe om utgiftene til feierseksjonen, ingenting om utregninger mht. selvkost. Jeg skal ikke bry leserne med å vise disse tallene, de sier ingenting likevel.

Så til mitt spørsmål om hvorfor ikke feiing og tilsyn kan skje på samme tid:

Igjen forsøker DRBV seg med «mye sot på klær». DRBV mener det er mest effektivt å ha feiing og tilsyn som separate tjenester, selv om dette utløser flere besøk. Ja, da kan jeg lure på hva som er effektivt med det. Flere turer for å sjekke ut de samme tingene. For noe sprøyt. Få på deg en Kripos-dress og foreta tilsyn samtidig som du feier, kjære feier!

Beklager, men svaret fra DRBV er ikke akkurat tilfredsstillende. Jeg stilte i kommunestyret spørsmål om vi er nødt til å kjøpe feiing og tilsyn fra DRBV, dessverre var det ingen respons fra de andre på det.

Her kan du lese hele svaret fra ordfører Kari K. Ask (med påholden penn fra DRBV får man vel si, ikke greit å være ordfører når man skal svare på slike «fjerne» ting):

svar

DRBV kan være trygg på at siste ord ikke er sagt i denne saken 🙂

 

Interpellasjon vedr. feiing og tilsyn fra DRBV – Drammensregionens Brannvesen

Til kommunestyrets møte i kveld 26. september stiller jeg følgende interpellasjon (spørsmål) vedrørende feiing og tilsyn fra brannvesenet:

Mange i Sigdal har i den senere tid vært opprørt over prisnivået på tilsyn av fyringsanlegg fra DRBV. Folk flest opplever at kr. 1400 inkl. mva. for tilsyn av et fyringsanlegg per boenhet er en drøy pris når et slikt tilsyn tar ca. 15-20 min (opplevd selv av interpellanten for en tid tilbake).

Feiing og tilsyn av fyringsanlegg skal driftes etter selvkostprinsippet og ikke være en inntektskilde for andre aktiviteter som et brannvesen driver med.

Veiledningen til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn sier følgende:

Ǥ7 Р5:
Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
[…]
Selvkostprinsipp
Gebyrfastsettelsen for feietjenesten er basert på prinsippet om at gebyret kun skal dekke kostnaden for denne kommunale ytelsen og ikke brukes som skattegrunnlag.

Dette innebærer at gebyret ikke skal dekke kostnadene ved andre kommunale ytelser som feiervesenet utfører, f.eks. tilsyn i objekter som omfattes av brann- og eksplosjonsvernloven eller tilsyn med røykvarslere og slokkeutstyr i boliger. Dette fordi tilsyn med røykvarslere og slokkeutstyr bør kunne inngå i feiers alminnelige arbeidsoppgaver der feier allerede er inne i boligen og oppgaven kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruk.

Dersom feiervesenet utfører andre oppgaver som har betydning for brannsikkerheten, og dette kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruk, bør også dette kunne aksepteres dekket innenfor gebyret. Eksempel på dette er tilsyn med rømningsveier.

Utgifter som normalt dekkes av gebyret er driftsutgifter som anskaffelse av utstyr for tilsyn, lønnsutgifter, data- og kontorholdskostnader samt utgifter til nødvendig utdanning/kursvirksomhet.

Tilsyn med fyringsanlegg

Tilsyn med fyringsanlegg kan skje samtidig med feiing eller på annet tidspunkt.»

Sitat: http://www.dsb.no/nn/Rettskilder/Regelverk/Oppslagsverket/4360/4361/4362/4363/4456/

I følge prislisten for tjenester utført av DRBV koster feiing kr. 545 inkl. mva. Det virker som om det er et stort sprik mellom kostnad ved feiing og kostnad ved tilsyn. For min del vil jeg hevde at prisen for tilsyn er altfor høy og kanskje brukes for å dekke andre kostnader i DRBV (noe som ikke er lov i henhold til veiledningen til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn).

På direkte spørsmål fra undertegnede om hvorfor ikke feiing og tilsyn foregår samtidig for å unngå unødig tidsbruk og et høyt gebyr, ble jeg av ansatt i DRBV fortalt at det var fordi «huseierne ikke ville ha en skitten feier i hus». Jeg opplever en slik begrunnelse som vanskelig å forholde seg til. Kan ikke en feier som uansett skal inn i huset ved feiing samtidig foreta tilsyn?

Mine spørsmål til ordføreren er todelt:
a) Vil ordføreren ta initiativ til å se på selvkostprinsippet for feiing og tilsyn av fyringsanlegg og fremlegge en oversikt over dette til kommunestyret?
b) Vil ordføreren ta initiativ til å se på ordningen med delt feiing og tilsyn, slik at huseiernes utgifter til slike tjenester kan senkes?

Med vennlig hilsen
Rune K. Nikolaisen
Kommunestyrerepresentant (V)

Mistenkelig markedsstrategi fra Ringnett ang. fiber på Nerstad

1185975_10151924262915883_491943022_nI dag kom det brev fra Ringnett som lurer på om vi ønsker fiber på Nerstad. Dessverre virker brevet mer avskrekkende enn tiltrekkende. Prisen er høy og de skriver ikke en gang nøyaktig HVA de tilbyr for 819,- kr i mnd (+ fattigslige kr 4 990 i påkobling).

Ja, jeg er desperat og vil melde interesse.

Men jeg har en mistanke om at tilbudet kommer for å berolige visse folk/politikere i kommunen («Nå har vi gitt dem tilbudet, men de vil ikke ta det»). Kunne de f.eks. ikke ha fortalt at man kan droppe RiksTV, Viasat eller Canal Digital og spare X antall kroner?

Og hvorfor i alle dager skal seniorer over 60 år få dette til kr 479? Hvorfor ikke heller gi småbarnsfamiliene et slikt tilbud (seniorene har vel nok penger)?

Dersom du er interessert i fiber og bredbånd, anbefaler jeg deg å lese kommunikasjonen på Facebook i forbindelse med dette innlegget: