Visste du dette om Drammens Tidende?

1

Kategori : Medier

I dag publiserte Drammens Tidende en «spennende» artikkel på nettsiden og la samtidig en lenke til artikkelen på Facebook-siden. Artikkelen forteller om 10 ting du ikke visste om IKEA. Nå finnes det ingen IKEA-varehus i nedslagsfeltet til Drammens Tidende, så da kan man jo lure på hvorfor de pusher en slik sak.

Drammens Tidende vil nok selv hevde det enkleste argumentet: Mange lesere er interessert i stoff om IKEA, selv om det ikke finnes noen varehus i DT-området. For sikkerhets skyld brukes et bilde tatt av IKEA selv, det er tross alt noen kilometer bilkjøring mellom Drammen sentrum og nærmeste IKEA-varehus på Slependen.

La meg ta en nærmere kikk på artikkelen.

Artikkelen er ikke skrevet av en journalist i Drammens Tidende, men derimot av Silje Bjørnstad fra Nettavisen.

Drammens Tidende eies av Amedia som også eier halvparten av Nettavisen. Sannsynligvis er det slik at jo færre journalister som arbeider med lokalstoff fra Drammensregionen, jo flere artikler fra andre deler av Amedia-konsernet kommer til å dukke opp i papiravis og på nett.

Det skulle ikke forundre meg om det sitter noen halvstuderte røvere i Amedia som vil utnytte synergieffektene mellom de enkelte produktene som konsernet eier.

En ting man som abonnent og DT-leser kan kritisere, er selvsagt nyhetsverdien i artikkelen «10 ting du ikke visste om IKEA». En annen ting er å kopiere innhold 100% uten å kvalitetssikre for fem øre.

Journalist Silje Bjørnstad er dessverre ikke helt stødig i rettskriving, men det er jo kjekt for meg. Da er det nemlig enkelt å se at artikkelen publisert på DT.no er PRIKK LIK artikkelen som to dager tidligere ble publisert på Side2.no (en nettside drevet av Nettavisen). Bortsett fra litt ingress og at Side2 sørger for å lenke til Buzzfeed. Litt link juice er bra, veit du.

Det er altså slik at alle de 10 viktige «tingene» er blåkopi av hverandre, til og med stavefeilene er overtatt:

Pkt. 8 […] Han lever i et ganske vanlig hus i Sverie (min utheving).

Pkt. 9 […]IKEA-produktene har navn istedet for nummer fordi IKEA-sjefen Kamprad har dysleksi og mener det er enklere å organsiere et slikt navnesystem. Sofaene har svenske stedsnavn, stoler er ofte oppkalt etter mannenavn, mange sengene har norske stedsnavn og så videre. (mine uthevinger)

Jeg skal styre meg for å vitse om Kamprads dysleksi sett i forhold til denne journalisten.

Selvsagt er det smart gjort at Amedia å sørge for å publisere de samme artiklene på forskjellige nettsteder. Google elsker linking og kan således sørge for at folk som søker etter informasjon om IKEA lettere finner denne eminente artikkelen. Dessverre har ikke journalisten eller SEO-strategene i Amedia gjort leksa si godt nok. En kopiert tekst slik som denne kan istedenfor føre til at Google straffer både Side2.no og DT.no. Forhåpentligvis.

Dersom Drammens Tidende kjører i vei med flere slike stunt, håper jeg folk vil vurdere hvorvidt det er noe poeng å lese artiklene på DT.no. Som lærer ber jeg i alle fall elevene mine om å bruke originalkilden. Men i dette tilfellet spiller det kanskje ikke noen rolle, for de er jo prikk like…

Ta vare på de gamle minnene fra kassettens glansdager – bruk USB kassett til MP3

Kategori : Data og internett, Hus og hjem, Medier

Teknologien går heldigvis fremover, men samtidig er det viktig å ta vare på gamle minner. Kassetter med innhold verdt å ta vare på, bør så absolutt over på andre medier enn disse gamle båndkassettene som neppe varer evigheten ut. Og det var enklere enn jeg trodde.

Jeg fikk tilsendt en såkalt USB kassett til MP3-dings som koster 360 kroner hos USBgadgets.no for å teste den. Pakken inneholdt en god, gammeldags walkman-sak til avspilling av kassettene, USB-kabel, øreplugger, driver-CD og en heller spinkel brukermanual.

Jeg installerte CD’en som inneholder Audacity, et enkelt og gratis lydredigeringsprogram. I løpet av få minutter var alt klart for å ta opp godsakene fra mine steingamle kassetter.

Forresten, jeg måtte foreta noen innstillinger i Audacity for å gjøre programmet klart til å ta imot lydene fra kassettene. Bruksanvisningen var grei nok, men jeg måtte bruke et forstørrelsesglass for å lese hva som skulle gjøres. Kunne nok vært smart å ha bruksanvisningen et sted på nett.

Hva gjorde jeg så? Stappa kassetten i selve dingsen og trykket på PLAY. Med Audacity åpent er det bare å trykke på opptak der. Dersom du vil redigere i etterkant og for eksempel fjerne enkelte elementer, så er det grådig enkelt i redigeringsprogrammet.

USB til MP3 kassettNår alt er klart, er det enkelt å eksportere filen som MP3, slik at du kan brenne dem på CD eller lagre et lurt sted på datamaskinen. Jeg anbefaler for øvrig flere varianter av lagring, ikke stol på én.

I første omgang har jeg overført gamle opptak som mine foreldre tok med kassettspilleren rundt 1971. Morsomt å høre seg selv pludre, bable og synge…

Dersom du har kassetter liggende på loftet eller i kjelleren, burde du sette av litt kvalitetstid for å kose deg med gamle opptak. Jeg føler meg endelig tryggere på at de gamle opptakene blir bevart for fremtiden. Digitaliserte kassettopptak er absolutt noe jeg vil gi videre til mine barn. Ingen vet hvor lenge kassetter vil vare, men avhengig av kvaliteten kan det være fra 10-30 år.

Dette innlegget er sponset, men jeg står fullt og helt inne for alt av innhold.

To sider av samme sak/avis – «Leserne vil ikke merke forskjell»

Kategori : Medier, Sigdal

Abonnerer du både på Bygdeposten og Drammens Tidende som undertegnede? Det trenger du visst ikke lenger. Amedia (tidligere A-pressen, tidligere Norsk Arbeiderpresse) eier begge aviser og driver gjenbruk av artikler i de to avisene. Så hvorfor skal jeg abonnere på begge da?

Jeg har nok ikke lagt merke til det før, men i går da jeg leste Drammens Tidende for 2. oktober og leste artikler på siden Fra By til Bygd om «Idiotisk rundkjøring», «Vrient å si nei til kjente» og «Ingen skoler forsvinner», kom jeg kjapt frem til at «dette hadde jeg jo lest før». Drammens Tidende presenterer nyhetene som ferske, men i virkeligheten er det gammelt «nytt».

Artikkelen om den «idiotiske» rundkjøringen på Nerstad sto på trykk i Bygdeposten 26. september, artikkelen om at det er vanskelig å si nei til kjente som kommer på hjemmefest sto også i Bygdeposten 26. september, mens Drammensavisen virkelig har fått med seg aktuelt stoff når de får med seg notisen fra Bygdeposten 28. september om at «ingen skoler forsvinner» – et vedtak vi i kommunestyret forøvrig fattet torsdag 26. september. Alt dette står altså i Drammens Tidende for 2. oktober – skikkelig ferske nyheter, eller hva sier dere nyhetshungrige og moderne journalister i DT? (Achtung: Ironi)

Men Bygdeposten er visst ikke noe bedre. I dagens utgave fra 3. oktober gjenbruker de en sak fra Drammens Tidende 19. september om 4-dagers skoleuke i Sigdal. Hva i alle dager er vitsen spør du? Jeg fatter det i alle fall ikke.

Hvor mye har du igjen for å lese avisartikkelen nedenfor to ganger. De har ikke engang endret på oppsettet i saken!

Gjenbruk av artikler mellom Bygdeposten og Drammens Tidende - latskap og lureri for abonnentene

 

Begge avisene vil sikkert komme med svada om synergieffekt av felles eierskap, litt høstferie der man har behov for (ikke si nytt) stoff eller kanskje det er en så interessant sak som man selv ikke har ressurser til å jobbe med.

Jeg sier heller grunnen til «samarbeidet»: Latskap og liten evne til nytenkning kombinert med et ønske om å melke abonnentene i størst mulig grad. Hvorfor i svarte skal jeg som interessert i lokalstoff fra Sigdal abonnere på begge avisene når de i løpet av en tidsperiode tydeligvis kommer til å ha de samme artiklene?

15. august 2012 uttalte daværende konsernsjef i A-pressen Thor Gjermund Eriksen at «Leserne kommer ikke til å merke noen forskjell (min utheving, sorry) på innholdet i lokalavisa når A-pressen blir deres nye eier» i en artikkel i Bygdeposten. Det var kanskje ikke på den måten kundene (abonnentene) ønsket å oppfatte Eriksen? At det er hipp som happ hvilken avis man abonnerer på?

Ordvendingen «to sider av samme sak» får virkelig en ny betydning gjennom Bygdepostens og Drammens Tidendes «samarbeid». Eller tror dere ikke vi legger merke til det?

Billetter til Justin Bieber-konsert i Oslo

1

Kategori : Data og internett, Diverse, Medier, Morsomt

For en tid tilbake postet jeg en merkverdig status på Facebook der jeg fortalte at jeg hadde kjøpt billetter til en konsert med Justin Bieber i Oslo i april 2013.

Jeg kjøpte ikke billettene fordi jeg hadde planer om å dra med hele familien for å oppleve Justin Bieber og alle hans Beliebers – ikke vær redd. Billettene skal gis bort i en konkurranse som foregår på Gjerrigknark.com.

Etter at folk fikk høre at jeg hadde billetter til Justin Bieber, har det ikke manglet på e-poster og kommentarer fra både barn og voksne som vil ha tak i billettene. 

Justin Bieber

Nå er det nok flest voksne lesere på bloggen min, jeg fokuserer tross alt mest på emner som undervisning, politikk og data. Men dersom du vet om folk som er på jakt etter billetter, så kan du jo ta en kikk på siden Vil du vinne billetter til Justin Bieber-konsert i Oslo? og se hvordan billettene kan vinnes.

Vet du kanskje ikke engang hvem Justin Bieber er? Da er du nok "håpløst utdatert" i forhold til dagens barn og unge. Bieber ble oppdaget på Youtube og regnes i dag som et ungdomsidol. Hans fanskare har vokst enormt  ved hjelp av sosiale nettverk som Facebook, Twitter og Youtube. 

 

Brytning mellom medier

Kategori : Medier, Politikk, Sigdal

Det er lenge siden jeg sluttet å sende inn leserinnlegg til aviser.

Jeg har ikke sluttet å skrive ned mine meninger og mitt budskap, men jeg benytter meg heller av fordelene som internett gir.

Internett er faktisk et utrolig bra medium for oss som ikke liker å bli styrt av andre – ytringsfriheten setter jeg svært høyt (noe også mine kolleger i kommunestyresalen får merke via talerstolen).

Ved å bruke internett og blogg kan jeg publisere selv uten å gå gjennom en tredjepart som

  • kontrollerer og muligens endrer/kutter på det man har skrevet
  • bestemmer når din tekst skal publiseres
  • kan benytte din tekst til å fylle en avis som de tjener penger på (via annonser og abonnement)

I høst fikk jeg en henvendelse fra en "nærliggende" avis om jeg kunne tenke meg å omskrive et blogginnlegg til et leserinnlegg. Jeg svarte følgende (selvsagt via Facebook):

[...] har sluttet å sende leserinnlegg jeg – ser på papiraviser som et tilbakelagt stadium. Jeg gjør mitt beste for å tvinge mine politiske motstandere til å bruke fremtidens teknologi. Men dersom det blir lagt ut saker på avisens nettside kan jeg "til nød" kommentere der (lett redigert utgave).

I dagens papirutgave av Bygdeposten har kommunestyrerepresentant Bård Sverre Fossen fra Høyre et leserinnlegg der han kritiserer meg fordi jeg gikk imot ekstraordinære midler til kirkene i bygda.

Faksimile fra Bygdeposten 21. juni 2012

Fossen gjør klokt i å velge et papirmedium for sin kritikk – der får han sikkert mange lesere og nikkere som tenker "Den ugudelige Nikolaisen må være en fryktelig kar som ikke vil gi noe til kirkene". I tillegg bruker han bruker en klassisk bygdehersketeknikk der han sier at jeg "ikke kjenner [mine] velgere og bygdefolk generelt" (som baserer seg på at jeg er tilflytter til bygda – for "bare" 17 år siden). Innlegget er i mine øyne myntet på "ekte" sigdølinger og/eller eldre bygdefolk.

Kun et innspill i forhold til selve innholdet i leserinnlegget: Fossen må gjerne kritisere meg for ikke å ta kirkens ord for god fisk. Men han unngår i praksis å gå inn i tematikken som er så typisk for lokalpolitikken – prioriteringer gjøres av oss politikere. Jeg vil nedprioritere det som har med religion å gjøre – vi kan og bør ikke blande oss inn i folks tro. Så enkelt er det i mine øyne.

Men tilbake til emnet mitt: brytningen mellom medier

Jeg fikk melding i går på Facebook av en journalist i Bygdeposten som ville informere meg om at leserinnlegget til Fossen kom i avisen og at de hadde brukt en faksimile av bloggen min. Fint gjort. Selv om de ikke klarte å ta screenshot selve innlegget mitt om kirken. Istedenfor viser de mitt banebrytende innlegg om sendrektige Statens Vegvesen – hurra!

Bygdeposten avslører et problem som nå oppstår i forbindelse med at jeg bruker internett og blogg som skrivestue, mens Fossen i sin kommentar til meg og mitt bruker leserbrevspalten: 

Tidligere ville en diskusjon ha foregått i papiravisen inntil redaktøren hadde sagt at "nok er nok, debatten er uttømt". Folk som er veldig interessert i debatten, vil kanskje besøke bloggen min etter å ha lest Fossens innlegg. Dermed pulveriseres avisens posisjon som et samlende organ for all (lokal-)politisk diskusjon.

I dag holder jeg fast ved mitt prinsipp om at jeg ikke sender inn leserinnlegg – selv ikke etter å ha blitt kritisert på papir. Det kan bli interessant å se hvordan utviklingen blir videre :)

Enten blir Fossens ord stående uimotsagt (i avisen) eller han beveger seg inn på min arena. Samme for meg!

PS. De umuliges kunst baserer seg ganske på min hellige (!) overbevisning om at politikere blander seg inn i alt mellom himmel og jord – og jammen visst helst høyere oppe også. Og det er komplett umulig i mine øyne. Derfor den lette omskrivingen av Otto von Bismacks uttalelse… 

Drammens Tidende fyller postkassa

Kategori : Hus og hjem, Medier, Morsomt, Næringsliv, Spare penger

Selv om jeg bor i Sigdal abonnerer jeg faktisk på Drammens Tidende. Avisen gjør sitt "beste" for å minske opplaget sitt og samtidig bli en avis for drammensregionen, likevel ser jeg det som viktig å følge med på hva som skjer i fylkeshovedstaden.

Som avisgal ble jeg glad da jeg åpnet postkassen i dag morges og fant hele postkassa full av avis.

Bare så synd at Drammens Tidende hadde valgt fredag 13. april til dagen da de skulle a) støtte papirindustrien og b) støtte møbelindustrien (via Møbelringens Rom for Trivsel). I alle fall var avisen like tynn som alltid, men inneholdt like godt 4 eksemplarer av det fantastisk spennende reklamebilaget "Rom for trivsel" fra Møbelringen.

Drammens Tidende gjør sitt beste for å støtte papirindustrien

Jeg ble naturlig nok skuffet, med en full postkasse forventet jeg jo spennende reportasjer, kritisk journalistikk og en fantastisk tv-programoversikt. Men istedenfor skal jeg altså bruke dagen til å bla gjennom reklamebilag som oppfordrer meg til å kjøpe ny sofa. Mot de fire bilagene blir reklamebilaget fra Hyundai og Centralgaragen i Drammen (som også var vedlagt avisen) bare en vits.

Dagens avisfangst veide forøvrig nesten en halv kilo, således bidro jo Drammens Tidende dramatisk til å redde den skakkjørte norske papirindustrien.

Lurer på om avisen får betalt for antall reklamebilag de deler ut? Siden drammensavisen har sviktende opplag, er det kanskje en grei metode å dytte inn flere like reklamebilag for å opprettholde inntektene?

Unge zombier hungrige etter underholdning

1

Kategori : Hus og hjem, Medier, Morsomt

For tredje året på rad er jeg på plass i Vikingskipet på Hamar for å delta på The Gathering – TG12. Kommentaren fra en av billettkontrollørene var entydig: – Ja, du er vel ikke akkurat blant de yngste.

Det kan man trygt hevde, selv om det visstnok skal finnes noen her som til og med overgår min ekstremt høye TG-alder.

Det hele foregår fra onsdag formiddag til søndag ettermiddag og er egentlig ganske enkelt. Man bygger opp sin medbrakte pc og hylle, kverker enhver normal døgnrytme og sunne kostholdsvaner "fra ho mor" og gjør akkurat det man vil – spille, høre høy musikk, prate med venner og sove littegrann innimellom.

Men etter at første døgn (det er faktisk overraskende få som døgner – alderen på deltakerne tilsier vel egentlig at de gjerne gjør det så snart anledningen byr seg) er unnagjort, ser man konturene av slitne ungdommer som egentlig ikke vet hva de skal gjøre med seg selv

Siden ungdommene er storkonsumenter av underholdning (filmer, tv-serier, spill) og samtidig sover lite, minner de meg mest om zombier – bortsett fra at disse er harmløse og ikke gjør en flue fortred.

Hvorfor i alle dager reiser du dit selv da, Rune? 

På mange måter blir jeg nok ikke helt voksen selv. Jeg setter stor pris på mange av de samme tingene som folk halvparten av min alder gjør (spill, musikk, ingen forpliktelser). Og når det foregår i påsken da jeg uansett ikke haster til hytta, kvikklunsjen eller påskelammet, passer det jo greit.

Jeg bruker faktisk tiden til både business og pleasure - herlig å bearbeide e-postkassen ned til et minimum og samtidig kunne spille litt. I tillegg er det en rekke foredrag som ofte er spennende.

Samtidig er det virkelig interessant å se hvor mange kreative sjeler som reker rundt her inne, enten det gjelder bygging av hyller eller spillkunnskaper.

Skittkasting og markeringsbehov

Kategori : Medier

Jeg er ikke spesielt begeistret for norsk musikk og har vel omtrent aldri brukt tid på Spelemannsprisen. Man får jo uansett med seg hva som skjer av skandaler ved å lese sosiale medier og nettaviser som legger listen for lavt i forhold til innholdet sitt. Skjellsord som "mokkamann" og "fittehøl" gir meg vel bare en bekreftelse på at musikkfolk ikke er bedre enn oss andre – alle kan vi slenge med leppa i blant.

At Plumbo gikk over streken er vel de fleste enige om, men å fremstille Plumbo-vokalist Lars Erik Blokkhus som en renspikka rasist blir for drøyt i mine øyne. Samtidig er det læreren i meg som reagerer når Madcon-Tshawe slenger tilbake med ukvemsord som "jævla fittehøl".

Det hele minner meg om små barn og skolegutter som skriker etter oppmerksomhet. Jevnlig hører jeg skoleelever som sprer om seg med eder og galle for å få et blink av oppmerksomhet – spiller visst ingen rolle om det er negativ eller positiv atferd.

Å slenge tilbake med dritt gjør ikke sitt til for å roe ned situasjonen. Hva vil man oppnå ved å eskalere en allerede pinlig situasjon? Hvorfor heller Terje Winterstø Røthing fra Kaizers Orchestra øl over Plumbogutten?

I mine øyne er artister spesielle dyr som ikke er mer annerledes enn stakkars skoleelever som søker etter oppmerksomhet. På skolen søkes det etter oppmerksomhet fra medelever og voksenpersoner. På scenen søkes det etter oppmerksomhet fra media og kolleger.

Da er det heller ikke rart at begge grupper kan oppføre seg som drittunger.

Verre er det ikke. Møkkamenn, fittehøl, bleikfiser, grønnskollinger og apekatter: Fjollete er dere alle mann.

PS. Plumbo og Madcon er for meg i samme kategori: de spiller begge møkkamusikk i mine ører. Fargen spiller ingen rolle.

Det er ingen skam å snu

Kategori : Medier, Politikk, Sigdal

Det norske ordtaket "Det er ingen skam å snu" ser ut til å være grådig populært blant sigdalspolitikerne for tiden. I dagens Bygdeposten kan vi lese to leserinnlegg som begge har som avslutning at "det er ingen skam å snu". Mon tro om Bygdeposten har plassert dem på samme dag for å teste om vi lesere legger merke til det?

I det første leserinnlegget argumenterer Tone Eidal Frøvoll fra Sigdal og Eggedal Senterparti for at fylkespolitikerne fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet bør snu i saken om idrettslinjen på Rosthaug.

Det andre leserinnlegget er skrevet av min partikollega Svein Jakob Hollerud (fra Venstre altså) som mener at politikerne i Sigdal ikke bør bevilge seg selv mer penger i godtgjøring når det finnes viktigere saker å bruke midlene til. Flertallspartiene Høyre og Senterpartiet bør tenke seg om og vurdere på nytt.

"Ingen skam å snu" er like viktig i politikken som det "å legge seg flat". Legger man seg flat, beklager man ytterst et eller annet idiotisk man har gjort, hvorpå man selvsagt lover bot og bedring for den resterende valgperioden. Ingen skam å snu er nesten alltid en oppfordring om å tenke seg om en gang til før man utfører en handling. Det er ikke for sent å skifte mening.

Merkelig nok er jeg av den oppfatning at politikerne som vil legge ned idrettslinjen bør snu i saken OG at politikerne fra Høyre og Senterpartiet også bør endre sin oppfatning om å høyne godtgjøringen/lønnen for politikere/ordfører i Sigdal.

Trekker jeg den strikken litt lenger, er det vel "vanligvis" slik at alle de andre bør snu – mens jeg selv ikke behøver. For jeg har jo den rette meningen! :) 

Radio Modum – koseradio uten piff

1

Kategori : Medier, Politikk, Sigdal

Det hender både titt og ofte at jeg hører på Radio Modum når det passer seg slik. Vel er fokus litt for mye kos og kristendom, men lunsjtimen (som jeg da hører på i reprise på ettermiddagen) inneholder ofte interessante intervjuer og ”lette” reportasjer. Men i dag fikk jeg bakoversveis da jeg lyttet til et telefonintervju med ordfører Kari Ask.

Tydeligvis hadde Høyre/Senterparti-koalisjonen i Sigdal sendt en pressemelding til Radio Modum. Denne brukte redaktør Magne Grønlund som innledning til telefonintervjuet. Pressemeldingen (eller brevet som Grønlund konsekvent kalte det) inneholdt tydeligvis alt det ”gode” som Høyre og Senterpartiet vil gjennomføre i budsjettåret 2012.

Intervjuet med ordfører Kari Ask fikk meg definitivt til å savne Helge Solbakkens biske og kritiske tone i den nå nedlagte Radio R35. Grønlund lager pludrete middagsradio uten snev av kritikk eller kritiske spørsmål. Så også i intervjuet med Ask. Solbakken virket nok ofte litt gretten, men han hadde i alle fall en utpreget kritisk sans og teft for diskusjon.

I fleng ramset Grønlund opp utbygging av Sigdalsheimen i 2013, omstrukturering av ordførerjobben til å bli med proaktiv i forhold til næringsliv og nytilflyttede og kommunalt tilskudd til private veier. I stedet for å spørre kritiske spørsmål (for eksempel kunne man spurt ordføreren om hennes heltidsjobb hittil ikke har vært fylt opp nok) begrenset han seg til å spørre hvordan H/SP finner rom for de ovennevnte tingene.

Ikke en eneste gang ble det nevnt at Venstre og Arbeiderpartiet hadde andre forslag i formannskapsmøtet og at det finnes flere måter å løse problemene i Sigdal på. Ordføreren er ordfører for hele kommunen og ikke bare for Høyre og Senterpartiet, men det er kanskje lite interessant å påpeke at det finnes andre løsningsforslag på kommunens utfordringer?

Det er jo heller ikke Kari Ask sin oppgave å fortelle om andre partiers forslag, det skjønner jo til og med jeg. Men det burde vel være oppgaven til den femte statsmakt – pressen? Eller hva sier du, Magne Grønlund? 

Er Radio Modum bare en pludreradio med gospelmusikk og harmoni?