Endelig samme ringetone på telefonen som Fox Mulder i The X-Files

Jeg er begeistret over at The X-Files er tilbake på skjermen, selv om det kun er snakk om en mini-sesong. Har nettopp sett episode S10E03 (spoiler alert!) og nyter selvironien til både Mulder og Scully til fulle.

I det øyeblikk jeg hører Fox Mulder sin telefon ringe med den eneste passende ringetonen – nemlig Theme from The X-Files av Mark Snow – vet jeg at jeg bare er nødt til å endre min egen ringetone på telefonen min.

Dermed er det bare å foreta et kjapt søk på nettet. På denne siden (til og med en side uten popup-reklame osv.) fant jeg en 30 sekunders snutt av Mark Snow sin The X-Files – det holder for min telefon.

Jeg lagrer den kjapt på Dropbox-kontoen min, og legger den inn på min Samsung Galaxy S5 ved å gå til Innstillinger – Lyd og varsler – Ringetoner og hente frem fila.

Vips – I want to believe!

En ekte skiltjulegave til bygdefolket

Det å være politiker er ofte frustrerende når politiske motstandere ikke forstår hva som egentlig er godt for dem og folket. Når man i tillegg er i opposisjonen blir det så som så med de politiske seirene.

Da er det godt å kunne innlede julen 2012 med å forkynne at valgperiodens "sikkert" viktigste sak endelig har funnet en slutt – SKILTET PÅ NERSTAD SIER IKKE LENGER SKULE!

Selv om jeg gjerne vil takke Statens Vegvesen og Erling Rustad i særdeleshet for å ha endret skiltet slik at bokmålskommunen Sigdal fortsatt skal ha skilt på bokmål (selv om Eggedal fortsatt har skuleskilt meg bekjent, men det gir jeg blanke i nå), så blir nok dette innlegget mer en harselering og et frustrert utfall mot trenering (nei, ikke drenering) av politiske vedtak gjennom byråkrater og sandpåstrøere.

4. september 2011 skrev jeg innlegget Verden er grå og trist – ikke gjør den verre der jeg kunne berette den grusomme nyheten om at Nerstadsletta hadde fått et skilt på nynorsk.

8. september 2011 fremmet jeg en interpellasjon i kommunestyret i Sigdal om saken. Ordfører Kari Kolbræk kan i sitt svar fortelle at Statens Vegvesen innrømmer feilen og skal skifte ut skiltet. Se Bygdepostens artikkel Skiltet vil bli endret fra 19. september 2011.

Jeg er en tålmodighetens mann (ehhh….nei, det er jeg ikke). 2 februar 2012 tar Bygdeposten egenhendig opp hansken i artikkelen Fortsatt skule i Sigdal. Atter en gang innrømmer Statens Vegvesen glippen og lover bot og bedring.

17. juni 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen for å høre om fremdriften i dette enorme prosjektet. Samtidig skriver jeg blogginnlegget Sendrektighet i Statens Vegvesen. E-post til Statens Vegvesen videresendes til "rette" person, ifølge postmottak.

23. september 2012 tar jeg nok en gang kontakt med Statens Vegvesen for å finne ut av hva denne "rette personen" nå gjør med saken. Det kommer ikke noe annet svar enn at saken er mottatt og videresendt til ansvarlig avdeling (liksom for å pulverisere ansvaret). Jeg informeres samtidig om at det kan ta opptil en måned før man får svar (i henhold til forvaltningsloven). Problemet er bare at det har gått tre måneder siden juni allerede…

20. november 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen, siden jeg ikke har hørt noen verdens ting. Jeg skriver:

Hvor mange måneder må man påregne før Statens Vegvesen tar seg bryet med å svare i en slik "viktig" sak? Det har nå tatt 5 måneder siden min første purring av opprinnelig brev.

Pussig nok får jeg kjapp tilbakemelding på denne e-posten. Gjett hva som skrives?

Videresender også denne til rett seksjon.

Nå begynner jeg å bli lei av å koseprate med folk som kun videresender til en eller annen avdeling, seksjon eller ansvarlig. 

4. desember 2012 skriver jeg så følgende:

Jeg ønsker tilbakemelding på

a)    Hvem som har ansvaret for forespørselen min (se lang historikk i denne e-posten).
b)    Hva slags rutiner har Statens Vegvesen når det gjelder å behandle saker innenfor tidsfrister og informere om saksgang/mottak av e-post/dokumentasjon/forespørsler.
c)    Når jeg kan forvente et svar i sakens anledning.

Jeg får selvsagt ikke noe konkret svar på denne e-posten (jeg tviler på om noen kan svare i det hele tatt, det finnes vel ingen rett seksjon), men jeg får 4. desember (samme dag) faktisk svar i selve saken fra Erling Rustad i Statens Vegvesen:

Ved planlegging av utskifting av standardskilt i Sigdal ble det i planen stående «Skule». I følge konsulenten var det fordi det annet sted i dalen sto skule på et skilt. Etter at skiltet kom opp ble vi gjort oppmerksom på skiltet. Vi kontaktet da kommunen får å få bekreftet riktig skrivemåte. Vi fikk da beskjed om å avvente utskifting av skiltene da skule var talemåten, og at det derved kunne være ønskelig å beholde skiltene. Etter å ha fått mye kritikk for skrivemåten valgte vi av eget initiativ å endre skiltet. En intern svikt har ført til at bestillingen ikke har nådd entreprenøren. Vi beklager dette.

Med hilsen
Erling Rustad

I og med at ordfører Kari Kolbræk Ask var krystallklar i stt svar på min interpellasjon om at skiltet skulle skiftes, begynner jeg å bli interessert i hvem i kommunen som har bedt om at skiltendringen skulle "avventes".

Når kan et skifte påregnes?
Jeg synes det virker rart at dere sier å ha kontaktet kommunen, hvem i tilfelle har bedt om at "utskifting skal avventes"? I artikkelen http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5911095.ece sies det jo entydig at ordfører har kontaktet dere for å få byttet skilt. 

 

Neste dag svarer Rustad på min henvendelse, selvsagt uten å gå inn på hvem i kommunen som er nynorskforkjemper for skuleskiltet på Nerstad:

Vi var først i muntlig kontakt med en i kommunen. Kontakten med ordfører var mye senere.Skiltene byttes så fort som mulig, kan ikke si akkurat når, men det blir før jul.
Hilsen
Erling Rustad

 

Når nå skiltet endelig er endret, er det enkelt for meg å fastslå at:

a) Det nytter å være politiker i Sigdal

b) Selv små saker kan bli utrolig store

c) Statens Vegvesen er et sendrektig og byråkratisk som i min verden hadde vært ikke-eksisterende

God jul! heart

Billetter til Justin Bieber-konsert i Oslo

For en tid tilbake postet jeg en merkverdig status på Facebook der jeg fortalte at jeg hadde kjøpt billetter til en konsert med Justin Bieber i Oslo i april 2013.

Jeg kjøpte ikke billettene fordi jeg hadde planer om å dra med hele familien for å oppleve Justin Bieber og alle hans Beliebers – ikke vær redd. Billettene skal gis bort i en konkurranse som foregår på Gjerrigknark.com.

Etter at folk fikk høre at jeg hadde billetter til Justin Bieber, har det ikke manglet på e-poster og kommentarer fra både barn og voksne som vil ha tak i billettene. 

Justin Bieber

Nå er det nok flest voksne lesere på bloggen min, jeg fokuserer tross alt mest på emner som undervisning, politikk og data. Men dersom du vet om folk som er på jakt etter billetter, så kan du jo ta en kikk på siden Vil du vinne billetter til Justin Bieber-konsert i Oslo? og se hvordan billettene kan vinnes.

Vet du kanskje ikke engang hvem Justin Bieber er? Da er du nok "håpløst utdatert" i forhold til dagens barn og unge. Bieber ble oppdaget på Youtube og regnes i dag som et ungdomsidol. Hans fanskare har vokst enormt  ved hjelp av sosiale nettverk som Facebook, Twitter og Youtube. 

 

Lære gloser på en annerledes måte med Hangman

De aller fleste språklærere har på et eller annet tidspunkt hørt elever trygle og be om Hangman på tavla – ikke en dum adspredelse innimellom. Men har du forsøkt å trene gloser ved hjelp av Hangman?

Den norske Hangman.no gir deg og elevene mulighetene til å gjøre ting på en litt annen måte.

Nylig ga jeg mine elever 15 gloser i lekse til neste engelsktime. Jeg ga dem allerede da beskjed om at det ville bli en liten gloseprøve basert på leksa. Rimelig klassisk, ikke sant?

Jeg var ikke helt fornøyd med resultatene og gjorde derfor følgende:

Elevene fikk beskjed om å gå til www.hangman.no på nettet. Siden vi hadde engelsk, valgte de engelsk språk. 

Så klikket de på Create word list og la inn glosene de ville øve på – til slutt gikk de til Save for å lagre listen.

Deretter dukker det opp en kode som gjør at elevene kan få tilgang til gloselisten sin fra hvilken som helst datamaskin. De går da bare inn til Hangman.no og angir koden som de for sikkerhets skyld bør skrive ned eller kopiere inn i et dokument/sende til seg selv på e-post.

For sikkerhets skyld laget jeg selv en gloseoversikt til elevene – deretter sendte jeg koden til alle elevene slik at de kunne øve ved hjelp av Hangman til neste engelsktime.

Elevene virket godt fornøyd og lovet ettertrykkelig å forsøke seg UTEN å se andre steder etter løsningene….

Happy Hangman!

Sendrektighet i Statens Vegvesen

Statens Vegvesen er sjelden kjent for kjapphet og fleksibilitet (jfr. for eksempel saken om asfaltering på veistykket til Åmot stasjon).

Siden september 2011 har jeg (og kanskje noen få andre) ventet på at Vegvesenet skal få endret "skule"-skiltene som krydrer FV287 før og etter Nerstad og Eggedal skoler.

I går tok jeg en runde med Timo for å ta bilder av dårlige skilt og elendige rasteplasser i bygda vår. Samtidig kunne vi se at varselskilt 142 Barn fortsatt er å se på nynorsk i bokmålskommunen vår. Etter 9 – ni – måneder har Statens Vegvesen fortsatt ikke klart å rette opp det de selv innrømmer er en feil.

Jeg gjør det hele enkelt og siterer rett og slett brevet mitt som gikk på e-post i dag:

Ang. skilt i Sigdal, Buskerud
 
Til kommunestyremøte i Sigdal 8. september 2011 rettet jeg en interpellasjon til ordføreren der jeg lurte på hvorfor det på Nerstad og i Eggedal var satt opp varselskilt 142 Barn på nynorsk. Hele interpellasjonen kan leses på http://bit.ly/vegvesen1.
 
I kommunestyremøte 8. september 2011 svarte ordføreren bl.a. slik:
«Ordføreren har kontaktet ansvarlig saksbehandler for skilting ved Statens Veivesen og informert om reaksjonen fra interpellanten. De vil bytte skiltet ”SKULE” med ”SKOLE”, og beklager det inntrufne.» Se http://bit.ly/vegvesen2.
 
I lokalavisen Bygdeposten ble det i februar 2012 publisert en oppfølgingssak fordi Statens Vegvesen fortsatt ikke hadde gjort noen ting med saken. Se http://bit.ly/vegvesen3. Der intervjues Erling Rustad i Statens Vegvesen:
«Det har gått over fire måneder siden vedtaket, men fortsatt står det ”skule” på skiltene.
– Ja, det er en glipp fra vår side, sier Erling Rustad i Statens vegvesen.
Han innrømmer at de har fått melding fra ordføreren, men at ingenting er gjort.
Nå lover vegvesenet å gripe tak i skiltsaken. Og da er det det offisielle skriftspråket i kommunen som avgjør. Med andre ord bokmålsformen ”skole”.»
 
Etter fire nye måneder har det fortsatt ikke skjedd noen verdens ting. I denne perioden har Vegvesenet skiftet andre skilt i bygda og hatt utallige «inspeksjonsturer» lang FV287.
 
Jeg ber om tilbakemelding for en nærmere forklaring på hvordan Statens Vegvesen behandler denne saken.
 
Med vennlig hilsen
 
Rune K. Nikolaisen
Kommunestyrerepresentant (V)

Drammens Tidende fyller postkassa

Selv om jeg bor i Sigdal abonnerer jeg faktisk på Drammens Tidende. Avisen gjør sitt "beste" for å minske opplaget sitt og samtidig bli en avis for drammensregionen, likevel ser jeg det som viktig å følge med på hva som skjer i fylkeshovedstaden.

Som avisgal ble jeg glad da jeg åpnet postkassen i dag morges og fant hele postkassa full av avis.

Bare så synd at Drammens Tidende hadde valgt fredag 13. april til dagen da de skulle a) støtte papirindustrien og b) støtte møbelindustrien (via Møbelringens Rom for Trivsel). I alle fall var avisen like tynn som alltid, men inneholdt like godt 4 eksemplarer av det fantastisk spennende reklamebilaget "Rom for trivsel" fra Møbelringen.

Drammens Tidende gjør sitt beste for å støtte papirindustrien

Jeg ble naturlig nok skuffet, med en full postkasse forventet jeg jo spennende reportasjer, kritisk journalistikk og en fantastisk tv-programoversikt. Men istedenfor skal jeg altså bruke dagen til å bla gjennom reklamebilag som oppfordrer meg til å kjøpe ny sofa. Mot de fire bilagene blir reklamebilaget fra Hyundai og Centralgaragen i Drammen (som også var vedlagt avisen) bare en vits.

Dagens avisfangst veide forøvrig nesten en halv kilo, således bidro jo Drammens Tidende dramatisk til å redde den skakkjørte norske papirindustrien.

Lurer på om avisen får betalt for antall reklamebilag de deler ut? Siden drammensavisen har sviktende opplag, er det kanskje en grei metode å dytte inn flere like reklamebilag for å opprettholde inntektene?

Unge zombier hungrige etter underholdning

For tredje året på rad er jeg på plass i Vikingskipet på Hamar for å delta på The Gathering – TG12. Kommentaren fra en av billettkontrollørene var entydig: – Ja, du er vel ikke akkurat blant de yngste.

Det kan man trygt hevde, selv om det visstnok skal finnes noen her som til og med overgår min ekstremt høye TG-alder.

Det hele foregår fra onsdag formiddag til søndag ettermiddag og er egentlig ganske enkelt. Man bygger opp sin medbrakte pc og hylle, kverker enhver normal døgnrytme og sunne kostholdsvaner "fra ho mor" og gjør akkurat det man vil – spille, høre høy musikk, prate med venner og sove littegrann innimellom.

Men etter at første døgn (det er faktisk overraskende få som døgner – alderen på deltakerne tilsier vel egentlig at de gjerne gjør det så snart anledningen byr seg) er unnagjort, ser man konturene av slitne ungdommer som egentlig ikke vet hva de skal gjøre med seg selv

Siden ungdommene er storkonsumenter av underholdning (filmer, tv-serier, spill) og samtidig sover lite, minner de meg mest om zombier – bortsett fra at disse er harmløse og ikke gjør en flue fortred.

Hvorfor i alle dager reiser du dit selv da, Rune? 

På mange måter blir jeg nok ikke helt voksen selv. Jeg setter stor pris på mange av de samme tingene som folk halvparten av min alder gjør (spill, musikk, ingen forpliktelser). Og når det foregår i påsken da jeg uansett ikke haster til hytta, kvikklunsjen eller påskelammet, passer det jo greit.

Jeg bruker faktisk tiden til både business og pleasure – herlig å bearbeide e-postkassen ned til et minimum og samtidig kunne spille litt. I tillegg er det en rekke foredrag som ofte er spennende.

Samtidig er det virkelig interessant å se hvor mange kreative sjeler som reker rundt her inne, enten det gjelder bygging av hyller eller spillkunnskaper.

Nerstad blir større – hva et skilt kan gjøre med oss

Det lille tettstedet Nerstad i Sigdal, der undertegnede bor, har blitt større. Etter å ha vært bortreist noen dager, la jeg straks merke til at vi har fått et flott skilt som viser vei til industriområdet.

I tillegg er selve stedsnavnskiltet Nerstad flyttet ca. 100 meter nærmere Åmot i forhold til tidligere.

En av de viktigste politiske sakene i fjor var selvsagt saken om nynorskskilt på Nerstad (se bloggartikkel Verden er grå og trist – ikke gjør den verre og Bygdepostens Skiltet vil bli endret og Fortsatt skule i Sigdal).

Saken lot jeg rulle frem i september 2011, Bygdeposten purret på skiltsaken i februar og nå i april har det fortsatt ikke skjedd noe med skule-skiltet.

Nå har det seg slik at jeg ikke har noen som helst tiltro at Statens Vegvesen skal gjøre det de lover innen rimelig tid. Nå har det gått mer enn et halvt år. Og selvsagt vil jeg at staten skal kvitte seg med sitt ineffektive vegvesen, hele greia bør privatiseres.

Men jeg er jo takknemlig for at Statens Vegvesen har gitt oss litt MER av Nerstad. Bare de snart kan holde ting de lover også…

Posttyven skal du hete

Jeg fikk et dramatisk brev fra Posten Norge AS i går, og umiddelbart følte jeg skylden skylle inn over meg. Jeg betalte for lite porto da jeg sendte mitt brev om refusjon av reiseutgifter i forbindelse med noen sykehusturer i februar. Dramatikk skal vite.

Okay, det er like greit å gå i forsvar med en gang. Jeg var så forvirret etter å ha brukt endel tid på å fylle inn skjemaet til Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS at jeg ikke tenkte tanken på å hente kjøkkenvekten for å sjekke tyngden på alle vedleggene og papirene som staten skal ha for å gi meg noen kroner tilbake.

Men Posten har gjort jobben for meg, og mer til.

I brevet med den kraftige tittelen "MANGLENDE PORTO" forteller Posten at de har veid brevet mitt. Konvolutten veide 25 gram, noe som jo er hele 5 gram over grensen. Jeg betalte kr. 9,50, men skulle faktisk ha punget ut med kr. 14.

For sikkerhets skyld (i tilfelle jeg ikke skulle vedkjenne meg brevet) har Posten tatt to bilder av brevet, bare sånn for å trykke meg litt lenger ned i søla. Det arket har den herlige tittelen "Bilder av din post med manglende porto".

Nå har ganske sikkert Posten et pedagogisk oppdrag og jeg slapp faktisk unna denne gangen. Hvorvidt Posten fører et eget register over frimerkeslappe nordmenn vet jeg ikke, men teksten i brevet aner noe slikt. Kanskje de bare venter på Datalagringsdirektivet for å kjøre i gang med registreringen – Es lebe STASI.

Vi har registrert manglende porto på din postforsendelse. […]

Vi har valgt å sette denne fakturaen i null, men for at du neste gang skal frankere din post riktig henviser vi til våre pristabeller samt leveringsvilkår.

I mine øyne kunne de ha sagt:

DIN DUST. LÆR DEG Å VEIE BREVET FØR DU SENDER DET AV GÅRDE, DIN SNIK.

HELSIKE HELLER, LES PRISTABELLENE VÅRE FØR DU SENDER ET BREV.

Men Posten er og skal være hyggelig. Og godt er det. Men hvor mye koster det å kontrollveie brevet mitt, ta bilder av det og deretter sende ut et brev for å lære meg en lekse?

I alle fall mer enn kr. 4,50 som jeg skylder Posten Norge AS.