Vi skal behandle innbyggerne med respekt, ikke med tallmagi og antydninger

Ordfører Tine Norman sjokkerte meg i går da hun svarte på en interpellasjon fra Arbeiderpartiets Jan Midtskogen i kommunestyremøtet i Sigdal. Saken dreide seg om klagen fra Bingen-foreldre som er bosatt i Sigdal kommune og som ønsker at barna deres skal gå på skole i Øvre Eiker.

Sigdal kommune har tidligere hatt en praksis for at Bingen-elever kan gå på skole i Øvre Eiker eller Modum, selv om opplæringsloven gir kommunen full rett til å kreve at innbyggere i kommunen går på skoler i vår egen kommune.

Å debattere om praksisen bør strammes inn, uavhengig av hva innbyggerne i «problemområdet» Bingen (ei grend hvor folk bor i flere kommuner) ønsker seg, er helt greit. Det er ikke mitt problem med denne saken.

Det som ikke er greit i mine øyne, er at ordfører Tine Norman i sitt svar til Midtskogen har en tone som insinuerer både det ene og andre.

Interpellasjonen fra Jan Midtskogen og svaret fra Tine Norman kan du lese i sin helhet her.

Tine Norman kunne begrenset sitt svar til å si at saken er kompleks, omfattende og har økonomiske ringvirkninger og at det derfor er riktig å benytte «tjenestevei» for å diskutere fremtidig praksis. I stedet tar hun på seg hatten som administrasjonens fremste forsvarer og kommer med økonomiske argumenter som er ufullstendige og i tillegg antyder at dette er innbyggere vi i Sigdal egentlig IKKE ønsker.

Jeg siterer fra ordførerens svar (uthevet skrift av ordføreren selv):

«Dersom elever innvilges skolegang i annen kommune, vil Sigdal kommune få et refusjonskrav på ca. 100 000 kroner pr. år. Utdanningsløpet er over 10 år og vil dermed koste kr 1 mill. pr. barn, jeg gjentar kr 1 mill pr. barn.

[…] Administrasjonen er kjent med at denne familien etterhvert vil få 3 barn i skolepliktig alder. Et 10-årig skoleløp vil derfor koste Sigdal ca. 3 mill. kr ekstra. Hva Sigdal kommune kan miste i form av skatteinntekter, dersom familien velger å flytte fra Sigdal, er usikkert. Dette er helt avhengig av hva de foresatte bidrar med av skattekroner til Sigdal kommune.

Grunnskoleressursen på kr 100 000 er bare en liten del av regnestykket. Det som kan bli en stor økonomisk belastning for Sigdal kommune er dersom det skulle vise seg at et eller flere av barna vil ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Avhengig av størrelsen på denne hjelpa, kan kostnaden fort dreie seg om en halv million kroner pr. år i 10 år pr. elev.«

Tine Norman er tydeligvis flink til å sette opp et regnestykke (hvorfor måtte hun vektlegge prislappen med «jeg gjentar»?) for å vise hvor dyrt det blir å ha elever på skole i annen kommune – men hun «glemmer» passende nok de økonomiske konsekvensene av å miste innbyggere (f.eks. innbyggertilskudd fra staten). I tillegg er det litt av en skremselspropaganda å skissere at det kan bli behov for spesialpedagogisk hjelp til store summer.

Jeg vet ikke om ordføreren har mer informasjon enn oss andre om eventuelle spesialpedagogiske tiltak for akkurat denne familien, men jeg tenker det må være spesielt for foreldrene å sitte på bakre benk i kommunestyresalen (ja, de var tilstede) og høre en folkevalgt degradere dem til «problematiske innbyggere»!

Elever med spesialpedagogiske behov er krevende på ressursfronten – kan det være en idé for ordføreren å be alle foreldre som har slike barn om å flytte til en annen kommune? Da hadde vi spart penger da….

Ordføreren er engstelig for presedensen i en slik sak, tenk om Sigdalsbarn vil gå på skole i Krødsherad, Flesberg, Modum eller andre nabokommuner? Hun skriver:

«[…] hva vil vi som politikere prioritere å bruke pengene våre på?»

Tine Norman tror tydeligvis at pengene i kommunekassa er politikernes? Jeg tror pengene er folkets og at de skal brukes til det beste for våre innbyggere, ikke til det beste for politikerne.

I siste avsnitt av sitt svar til Midtskogen, skriver Norman at hun mener at tiden er inne for å se på grensejustering av kommunegrensene rundt Bingen. For meg virker det som om hun helst vil bli kvitt disse brysomme menneskene som bor og skatter til Sigdal kommune, benytter seg av offentlige tjenester der det er mest hensiktsmessig (f.eks. tannlege i Øvre Eiker) og som bor svært kronglete til uten annen tilknytning til Sigdal enn en privat vei som ikke ligner grisen (fordi kommunen ikke ønsker å overta veien eller gi nok tilskudd til vedlikehold).

Jeg synes det er pussig at en Senterparti-ordfører som ellers står så steilt på at kommunegrensene er hellige, i dette tilfellet ser ut til å være klar for å kvitte seg med Bingen.

 

Brev fra Fylkesmannen i Buskerud ang. klage på vedtak om dispensasjon for motorsportsaktiviteter på Nedre Solevatn – Hebbes Racing

Her er brevet fra Fylkesmannen i Buskerud, datert 17. oktober 2016

Sigdal kommune – Klage på vedtak om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag for motorsportsaktiviteter på nedre Solevatn

VEDTAK

Klagen tas til følge. Fylkesmannen opphever Sigdal kommunes vedtak av 10. desember 2015.

Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt 18. april 2016.

Bakgrunn

Saken gjelder søknad om tillatelse til motorsportsaktiviteter på nedre Solevatnet. I reguleringsplan for Nedre Solevatn er området lagt ut til kombinert formål med spesialområde isbane og friluftsområde. Saken har en lengre forhistorie som har betydning for behandling av klagen. Fylkesmannen gjengir derfor hovedtrekkene i denne.

Kommunen ga 5. november 2010 tillatelse til Solevannet Drift DA for perioden 2010-2015. Tillatelsen ble gitt under forutsetning av at alle betingelsene i reguleringsplanen ble fulgt. Vedtaket ble påklaget av Ole Wilhelm Thales og Sire Merete Killand i brev datert 14. januar 2011. Kommunen pålagte deretter virksomheten å gjennomføre støysoneberegninger på motorsportbanen. Videre skrev kommunen at i henhold til reguleringsplanens krav til ordinære biler, skulle støyen ved de nærmeste bolighusene være på maksimalt 60 dB (A) målt som maksimalstøy etter definisjon L5AF. Støyen under bruk av banen skulle være under denne støyterskelen ved boligene 95 % av tiden.

Fylkesmannen behandlet 11. mai 2012 klagen og delvis omgjorde kommunes tillatelse slik at tillatelsen ble gitt for et kortere tidsrom som gjaldt fram til 1. mai 2013. Bakgrunnen for dette var blant annet at søknaden måtte vurderes på nytt etter at støysoneberegningene var gjennomført. Fylkesmannen skrev i vedtaket at resultatet av beregningene ville kunne gi et bedre grunnlag for myndighetene til å fastsette eventuelle vilkår for bruk av banen basert på støyen som forekommer.

Det er innhentet en støyrapport datert 7. september 2015 fra Akustikk-konsult AS. I følge rapporten er det beregnet støy mot mest utsatte boliger og fritidsbygg i 1 og 2 meter snøkanthøyde (uteareal og 1. etasje).

I rapporten konkluderes at:

«5. Vurdering
Ved lave snøkanter risikerer en overskridelse under bruk av banen.

Dersom banen flyttes noe nordover i sørenden, samt at snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør, vil en sannsynligvis kunne drive innenfor støykrav.

Det bemerkes at kravene tillater at 5 % av hendelsene overstiger grenseverdien, dvs. at en ved evt. måling kan tillate at 1 av 20 hendelser (passeringer) gir et maksimalnivå på over 60 dB A.»

I vedtak av 10. desember 2015 har hovedutvalget for næring og drift gitt tillatelse til virksomheten. Til tross for at administrasjonen i kommunen har anbefalt vilkår for dispensasjon om å etablere støyvoller i 2 meter i nord og sør i tråd med vurderingene i ovennevnte rapport, er vilkåret tatt ut og erstattet med at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter. I følge hovedutvalget vil alle bygningene komme utenfor gul støysone, men det er ikke vurdert om denne løsningen er tilstrekkelig til å redusere støyen, jf. vurderingen i ovennevnte rapport.

I saksutredningen er det anbefalt at tillatelsen bare gis fram til og med sesongen 2017/18. Hovedutvalget for næring og drift har utvidet tillatelsen slik at den gjelder fram til og med sesongen 2020/2021.

Advokat Ole Andresen representerer Solevannet Drift DA. Ved brev av 29. januar 2016 skriver han at kommunen har satt vilkår for driften. Det foreligger ikke sjenerende støy for naboene ettersom bygningene ligger utenfor gul støy sone.

Vedtaket er påklaget av advokat Trine Buttingsrud Mathiesen på vegne av Ole Wilhelm Thales og Sire Merete Killand (heretter klagerne) i brev av 7. januar 2016.

I klagen er det vesentlige anført at:

  • Hovedutvalget for næring og drift har fraveket det krav som Akustikk-konsult AS har ansett som helt nødvendig for at man sannsynligvis kunne drive innenfor støykravet.
    Det vil ikke være tilstrekkelig at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter. Flytting alene er ikke tilstrekkelig.
  • Uavhengig av sikkersonen vil det være nødvendig at snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør. Utvalgets vedtak innebærer at en gir tillatelse til drift med et høyere støynivå enn det som ligger innenfor reguleringsplanen.
  • Til tross for at vedtaket ble fattet 10. desember 2015 er sikkerhetssonen rent faktisk ikke flyttet 20 meter, men kun 5 meter.
  • Virksomheten har hele perioden vært drevet utenfor de støykrav som reguleringsplanen og myndighetene for øvrig stiller. Ved flere anledning er det observert at det på banen skjer kjøring med go-cart og rallybiler som er utenfor reguleringsplanen. Forholdet er blitt påpekt av klagerne flere ganger uten at dette er hensyntatt av kommunen.
  • I vedtak av 19. januar 2012 stilte kommunen vilkår om gjennomføring av en støysoneberegning ved ulike lydnivåer på motorsportbanen. Etter flere purring sendte 7. september 2015 virksomheten støysoneberegning. Dette må få betydning for vurdering av om dispensasjon videre skal gis.
  • Ved behandlingen av saken 19. januar 2012 ble utvalgsmedlem Frode Haugen anset å være inhabil i saken. Bakgrunnen for dette var at Frode Haugen var gift med eier og driver ev Eggedal Borgestua som blant annet har sine inntekter fra denne banen. Det er anført at vedkommende også er inhabil i 2015 ettersom hans sosiale status ikke er endret fra 2012 til 2015.
  • Hovedutvalget for næring og drift har truffet vedtak hvor de har utvidet tillatelsen til 2020/2021 uten at det er framlagt noen søknad som viser at det var søkt om dette.
    Klagerne finner det underlig at utvalget – hvor det fastholdes at et av medlemmene var inhabil – har utvidet tillatelsen utover det som har vært behandlet i saksframlegget.

Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag § 7 tredje ledd, hvor det fremgår at kommunens vedtak etter forskriften §§ 5, 5a og 6 kan påklages til Fylkesmannen.

Fylkesmannens vurdering

Klagerett og klagefrist
Klagerne har rettslig klageinteresse i saken og har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28.

Klagen er fremsatt innen klagefristen etter forvaltningsloven § 29.

Planstatus
Omsøkte tiltak ligger innenfor et område som i reguleringsplan for Nedre Solevatn, vedtatt av Sigdal kommunestyret 15. februar 2001, er avsatt til kombinert formål med spesialområde isbane og friluftsområde.

I henhold til reguleringsplanen § 8 bokstav b skal området ikke brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinære vegtrafikk.

Vurdering av klagers anførsler
Motorferdselloven regulerer motorsport på arealer som er definert som utmark i lovens § 2. Etter § 3 er motorferdsel i utmark og vassdrag forbudt med mindre annet følger av loven eller vedtak med hjemmel i den. Kommunen kan imidlertid etter § 6 gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy når særlige grunner foreligger. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen.

§ 6 i loven om motorferdsel i utmark og vassdrag lyder:

«Når særlige grunner foreligger kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy som ellers ikke kan finne sted etter denne lov eller med hjemmel i loven.

Tillatelse etter første ledd kan gis for bestemte høve eller for bestemte tidsrom. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen.

Kommunens vedtak skal grunngis og kan påklages»

Krav om 2 meter snøkanthøyde i sør og nord
Advokat Mathiesen har blant annet anført at hovedutvalget for næring og drift har fraveket det krav som Akustikk-konsult AS har ansett som helt nødvendig for at man sannsynligvis kunne drive innenfor støykravet. Det vil ikke være tilstrekkelig at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter.

I saksutredningen skriver kommunens administrasjon at:

«I det faktiske vedtaket er det vist til at en flytting av isbanen med 20 meter i nord og sørkant er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene til støysoner ved de nærmeste hyttene og boligene. Det er vanskelig å finne støtte i rapporten for dette. Vedtaket kan derfor tolkes som at Hovedutvalget er villig til å akseptere en noe høyere støy enn anbefalt ved nærmeste bolig/hytte. Dette er i så fall i strid med det opprinnelige vedtaket i ND-49/13 hvor intensjonen med en støysonekartlegging var å finne ut om støyen fra iskjøringen lå på et akseptabelt nivå i forhold til anbefalingene i Miljøverndepartementets veileder for støy i arealplanlegging.»

Fylkesmannen viser til at formålet med rapporten har vært å kartlegge støyen knyttet til bruk av banen på Solevannet, samt å vurdere relevante tiltak for å redusere støyen som følge av motorsportaktivitetene på banen. Rapporten er datert 7. september 2015 og utarbeidet av Ånund Skomedal v/ Akustikk-konsult AS. Rapporten er ikke bestridt av partene. Den konkluderer med at ved lave snøkanter risikerer en overskridelser under bruk av banen. Det konkluderes videre med at banen må flyttes noe nordover i sørenden og snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør for at støyen skal kunne være innenfor støykrav. Hovedutvalget for næring og drift har fraveket dette kravet og har i stedet vedtatt at banen skal flyttes 20 meter.

Det sentrale spørsmålet er om flytting av isbanen alene er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene til støy ved de nærmeste hyttene og boligene. Beregningene og kriterier for inndeling av støysoner i rapporten forutsetter at det etableres støyvoller i minst 2 meter høyde for at støyen kunne være innen tillatte verdier. Utvalget frafaller vilkåret uten at spørsmålet er utredet i rapporten eller saksutredningen. Det er heller ikke foretatt en faglig vurdering av om flytting av banen alene er tilstrekkelig for å redusere støyen. Etter vår oppfatning er utvalgets behandling av saken ikke i samsvar med forvaltningsloven § 24 første ledd der det fremgår at enkeltvedtak skal begrunnes samtidig med at vedtaket treffes. Manglende begrunnelse kan
føre til ugyldighet forutsatt at begrunnelsen er så mangelfull at den må antas å ha virket inn på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41. I forvaltningsloven § 25 er de nærmere minstekrav til et vedtaks innhold angitt. Det avgjørende er at man skal være klar over hvilket faktum som forvaltningen har lagt til grunn, og hvilke bestemmelser (hjemmel) som er lagt til grunn for vedtaket. Utvalget har lagt en annen løsning til grunn enn det som følger av saksutredningen og ovennevnte rapport. Støykravet er heller ikke utredet med denne løsningen utvalget har kommet fram til. Slik Fylkesmannen ser saken er det på det rene at hovedutvalget for næring og drift har gitt tillatelse til virksomheten uten at støykravene i Miljøverndepartementets retningslinje (T-1442/2012) er oppfylt.

Go-cart og rally-biler

Advokat Mathiesen har anført at kjøring på banen skjer med go-cart og rallybiler som er utenfor reguleringsplanen. Denne anførselen er tilbakevist av advokat Ole Andresen som representerer Solevannet Drift DA. Han fremholder at reguleringsplanen ikke har begrensninger om at det ikke skal kunne brukes lisensierte løpsbiler på vannet.

I saksutredningen 17. mars 2016 skriver kommunen at:

«Dette er nær selve kjernen i saken når det gjelder støy, da rallybiler har en helt annen støybelastning enn ordinære registrerte biler. I reguleringsplanens § 8 punkt b tredje setning står det følgende: Området skal ikke brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinær vegtrafikk.

Dette er det vanskelige punktet i forhold til støy, da det er ulike oppfatninger av hvilket støynivå dette er. I støysoneberegningen er det tatt utgangspunkt i maksimalstøy på opp mot 100 dBA siden dette er ansett å være dimensjonerende for beregningene. Denne forutsetningen faller hvis det brukes kjøretøyer med høyere maksimalstøy enn dette nivået. Det er derfor en absolutt forutsetning at virksomheten påser at ingen kjøretøyer tillates bruk på banen som har høyere maksimalstøy enn dette nivået. I og med at biler som brukes til rallykjøring ofte er modifiserte hviler det et særlig ansvar på virksomheten for å påse at kjøretøyer som har støynivå som overstiger dette nivået i maksimalstøy ikke kan kjøre på banen. En måte å gjøre dette på kunne vært en måleramme med lyssignal hvor bilenes støynivå kunne testes før bilen kjøres ut på banen. Vi anser det som virksomhetens ansvar å finne en praktisk løsning på dette som sikrer at bestemmelsene i  reguleringsplanen overholdes».

Fylkesmannen bemerker at reguleringsplanen § 8 bokstav b ikke tillater at området brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinære vegtrafikk. I kjøretøyforskriften § 2-1 er kjøretøy definert slik at det er innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Reguleringsbestemmelsen er derfor formulert svært vidt og kan omfatte støy fra personbiler, busser, varebiler, lastebiler, trekkbiler men også rally-biler og go-cart forutsatt at støykravet er oppfylt. Normalt brukes det dB (A) og ikke støy fra kjøretøy i ordinære vegtrafikk som måleenhet. For å kunne se hva som er tillatt støynivå for biler i vegtrafikken, må vi se nærmere på kjøretøyforskriften gitt 4. oktober 1994 av Samferdselsdepartement.

Av kjøretøyforskriften kapittel 24 følger en rekke støykrav til biler.

§ 24-6 nr. 3 i kjøretøyforskriften lyder:

«3. Støynivå etter ECE-reg.nr. 51 Amendment 01:
Personbil 77 dB(A)
Buss- og varebil
– med tillatt totalvekt ikke over 2.000 kg 78 dB(A)
– med tillatt totalvekt over 2.000 kg men ikke over 3.500 kg 79 dB(A)
Buss med tillatt totalvekt over 3.500 kg
– med motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk) 80 dB(A)
– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk) 83 dB(A)
Lastebil og trekkbil
– med motor som yter ikke over 75 kW ECE (102 hk) 81 dB(A)
– med motor som yter over 75 kW ECE (102 hk), men ikke over 150 kW ECE (204 hk)
83 dB(A)
– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk) 84 dB(A)
Unntak
For bil som hører inn under kategori som i ovenstående tabell har grenseverdi 77, 78 og 79 dB(A), og som har dieselmotor med direkte innsprøytning, skal grenseverdiene økes med 1 dB(A).
For bil beregnet for bruk utenfor vei, og med tillatt totalvekt mer enn 2.000 kg, skal grenseverdiene økes med:
– 1 dB(A) hvis bilen har motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk)
– 2 dB(A) hvis bilen har motor som yter over 150 kW ECE (204 hk)»

I henhold til kjøretøyforskriften § 24-6 nr. 3 har dermed biler i vegtrafikk et støynivå mellom 77- og 86 dB (A) inkludert 2 dB (A) ved ovennevnte unntak.

For lisensierte rally-biler setter § 8-5 i kjøretøyforskriften grensen for maksimal støy til 100 dB (A) ved standstøymåling etter ECE-reg.nr. 51. Bestemmelsen gjelder under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjennelse av Norges Bilsportforbund. Etter ordlyden har lisensierte rallybiler bare lov til å kjøre fra og til løp eller
organisert trening. For lisensierte rally-biler gjelder også en rekke andre krav enn det som er tillatt på offentlig vegtrafikk. Fylkesmannen er for så vidt enig med advokat Ole Andresen at reguleringsplanen ikke har begrensninger på type kjøretøy eller om at det ikke skal kunne brukes lisensierte løpsbiler på vannet. Bruk av lisensierte løpsbiler forutsetter imidlertid at bruken ikke kommer i konflikt med støykravene i reguleringsplanen § 8 bokstav b, jf. § 24-6 nr. 3 i kjøretøyforskriften og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Kjøretøyer som ikke tilfredsstiller ovennevnte støykrav, faller utenfor reguleringsplanen § 8 bokstav b og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Habilitet og utvidelse av tillatelsen

Det er anført at utvalgsmedlem Frode Haugen var inhabil ved behandling av saken fordi han er gift med eier og driver av Eggedal Borgestua som blant annet har sine inntekter fra denne banen. Videre er det anført at utvalget har utvidet tillatelsen utover det som har vært behandlet i saksframlegget.

§ 6 andre avsnitt i forvaltningsloven lyder:

«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part».

I saksutredningen skriver kommunen at bedriften til hans ektefelle har stor økonomisk nytte av at aktiviteten på Solevannet fortsetter. Av kommunens saksutredning hitsettes følgende utdrag:

«Vurderingen her vil da være om behandlingen av støysonekartleggingen ville kunne påvirke dette i noen grad. Og også om vedtaket om forlengelse av tidsperioden for løyvet med 3 år har betydning i denne sammenheng.

I rådmannens forslag til vedtak i saken var det foreslått at det skulle legges restriksjoner på virksomheten i form av støyvoller av snø på visse steder rundt banen. Det framkom også i saksutredningen at dette ved snøfattige forhold ville kunne føre til at banen ikke kunne brukes i perioder. Hovedutvalget valgte en annen løsning som ikke vil gi så stor innvirkning på virksomheten. Potensielt kan utformingen av dette vedtaket få innvirkning på de økonomiske ringvirkningene bedriftene rundt ville ha av virksomheten, ved at kjøring også kan skje uten snøforhold som kan gi høye nok snøkanter.

Ved denne behandlingen [2013] ble samme medlem i Hovedutvalget funnet inhabil av organet. Vi ser at dette kan virke forvirrende, og opplever at det kan stilles spørsmål ved om vurderingen av habilitet i desember 2015 var korrekt. Siden vedtaket i Hovedutvalget var enstemmig, og forslaget om endring av vedtak kom fra leder av utvalget er det lite sannsynlig at utfallet av behandlingen hadde blir annerledes om medlemmet var blitt funnet inhabil i saken».

Fylkesmannen bemerker at det «særegne» forhold etter forvaltningsloven § 6 andre avsnitt må være av en slik art at det kan svekke tilliten til vedkommende, og dermed til kommunens behandling av saken. Ved vurderingen skal det legges vekt på om vedkommende selv, eller noen han har et nært forhold til vil oppnå «fordel, tap eller ulempe» som følge av avgjørelsen. I denne saken er det vist til at Frode Haugens ektefelle har økonomiske fordeler dersom tillatelsen fornyes. Hans ektefelle eier og driver Eggedal Borgerstua. Eggedal Borgerstua driver blant annet med overnattings- og serveringssted. Fylkesmannen har besøkt hebbesracing.com og ser at Eggedal Borgerstua er lenket på nettsiden. Når man trykker på overnatting blir man henvist til eggedal-borgerstue.no. Kommunen skriver at bedriften til hans ektefelle har stor økonomisk nytte av at aktiviteten på Solevannet fortsetter. Fylkesmannen er enig i dette og mener at hensynet bak habilitetsreglene er å sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsene, og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet. Disse hensynene gjelder også i denne saken. Etter vår oppfatning må forholdet sees som et «særegent» etter forvaltningsloven § 6 andre avsnitt.

Kommunen fremholder imidlertid at avgjørelsen var enstemmig og at det er lite sannsynlig at utfallet av behandlingen blir annerledes om han var blitt funnet inhabil i saken. Fylkesmannen er ikke enig i dette og viser til at forvaltningsloven § 6 andre avsnitt ikke stiller årsakskrav eller inhabilitetsvurdering av hvorvidt de «særegne» forhold faktisk har påvirket vedkommendes behandling av saken. Høyesterett uttalte for eksempel i Hegnar Hotell – dommen i Rt. 1996 side 64 at det ikke ville påvirke habilitetsvurderingen om vedkommende kommunestyremedlem ville ha stemt på samme måte på grunnlag av «ikke inhabiliserende forhold». Høyesterett fant dermed at kommunestyremedlem var inhabil i saken og uttalte at han også ville være inhabil om han hadde kunnet forklare sin stemmegiving med generelle lokalpolitiske hensyn.

Fylkesmannen finner etter dette at tillatelsen er gitt i strid med støykrav i reguleringsplanen § 8 bokstav b og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Utvalgets begrunnelse er mangelfull, jf. forvaltningsloven §§ 24 og 25. Fylkesmannen finner også at utvalgsmedlem Frode Haugen var inhabil ved behandling av saken. Vedtaket lider av flere saksbehandlingsfeil som er av en slik karakter at vedtaket er ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41.

Fylkesmannen anbefaler at kommunen bør vurdere å endre reguleringsbestemmelsen § 8 bokstav b, slik at støykravet gis i dB (A) som måleenhet.

Konklusjon

Fylkesmannen opphever Sigdal kommunes vedtak av 10. desember 2015 om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag for motorsportsaktiviteter på nedre Solevatn, jf. motorferdselloven § 6, jf. forvaltningsloven § 34, 4.ledd. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling.

Adgang til å kreve dekning av saksomkostninger

Fylkesmannen gjør oppmerksom på retten til å kreve dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket til en parts gunst, jf. forvaltningsloven § 36. Kravet må sendes til Fylkesmannen innen 3 uker.

Hva får man for en rådyr renovasjonsavgift på hytter i Froland kommune?

Jeg ergrer meg med jevne mellomrom over en svindyr renovasjonsavgift på hytter i Froland. Nylig var kona og jeg på helgetur til hytta vår – et enkelt og fredelig sted på Øynaheia i Froland kommune. Hytta har verken innlagt vann eller strøm. Tre ganger i året får jeg en faktura som minner meg på spørsmålet om hva man egentlig får for en rådyr renovasjonsavgift i Froland kommune.

Problemet er sammenligningsgrunnlaget mitt. Jeg er fastboende i Sigdal kommune og betaler der 462 kroner i året for renovasjon – det er blant de billigste i hele landet på renovasjonsavgift og innebærer at vi deler søppelstativ med en nabo og komposterer selv. Dersom jeg hadde hatt hytte i min egen kommune, ville jeg betalt 791 kroner i året i renovasjonsavgift.

I Froland kommune er det ganske så andre priser enn i min hjemkommune. I følge gebyrregulativet til Froland kommune koster hytterenovasjon 2185 kroner i året. Det er altså mer enn 3 ganger det hytteeiere i Sigdal (som er blant de 10 største hyttekommunene i landet) må betale.

La meg vise hvorfor jeg reagerer på prisene:

  • Kr 462 pr. år – for renovasjon tilknyttet vår enebolig i Sigdal kommune
  • Kr 2 185 pr. år – for renovasjon tilknyttet vår fritidsbolig i Froland kommune

Greit, jeg vet det ikke har noe med saken å gjøre, men hytta vår brukes maks. 20 dager i året. Det blir en ekstrem dyr påtvunget renovasjonsavgift. Men jeg reagerer når man får minimalt igjen for det man betaler.

Forrige helg var vi som nevnt på en kjapp helgetur til hytta. Det første som møter oss ved innkjøringen til bomveien vår, er nedsnødde søppelcontainere ved hovedveien.

20160312_110441

I følge lokale folk var det ca. 1,5 uke siden siste snøfall. Snøen rundt og på containerne var steinhard etter brøytebilens kjøring. Ironisk finner jeg en lapp på containeren som sier at containerne ikke lot seg tømme fordi de var innesnødd.

Hva er det egentlig vi hytteeiere i Froland kommune betaler renovasjonsavgift for?

PS. Jeg tok meg den frihet å skrive en liten snutt om dette på Froland kommune sin Facebook-side. Froland har tydeligvis ikke noe ønske om tilbakemeldinger via sosiale medier, for de har stengt muligheten for å poste innlegg – som istedenfor sendes inn til sideadministrator for godkjenning.

Gjett om dette innlegget ble godkjent og publisert? NEI:

Hei. Jeg har hytte på Øynaheia og synes det er topp. Ikke fullt så topp er at jeg må betale ca. 4 ganger så mye i hytterenovasjon som jeg betaler i min hjemkommune. Når jeg så tar turen til Øynaheia og ikke engang har sjanse til å bli kvitt noe søppel (se bilde), blir jeg «noget» frustrert. Er det meningen at jeg betaler over 2 000 kroner i året for å få lov til å grave frem restavfalls- og papircontainerne selv?

For å tvinge Froland kommune til å besvare min henvendelse, må jeg derfor sende en e-post og sikre meg at dette havner i postjournalen.

Hvordan markedsføre boligtomter i Sigdal

I går i kommunestyremøtet fikk jeg bakoversveis da Venstres møtende vararepresentant Ole Arne Breivik kunne fortelle at Sigdal kommune ikke markedsfører ledige boligtomter på Finn.no. I hvilken verden lever de kommunale byråkratene? Tror de folk besøker Sigdal kommunes nettside når de surfer rundt etter ledige tomter? Jeg rister bare på hodet av slikt.

Sigdal kommune har en underside som skisserer opp hvor det er ledige boligtomter i bygda vår. Tar du en kikk på siden, ser du fort at de private tilbyderne har lenke til kart, mens kommunen ikke har det. Her har kanskje noen tenkt litt at folk som vil kjøpe kommunal tomt, driter i hvor den ligger? Jeg rister bare på hodet av slikt.

Når vi i Venstre fikk gjennom et vedtak om at kommunen må trå til med markedsføring av de nye, ledige tomtene på Nerstad, så er det et signal om noen på kommunehuset i Prestfoss sover i timen. Hva skal man med nye tomter som ikke markedsføres? Jeg rister bare på hodet av slikt.

Hvordan markedsfører man så ledige boligtomter i Sigdal? Dessverre er Sigdal en liten kommune med minimal kompetanse på markedsføring (det virker i alle fall slik), men det skal egentlig ikke så mye til – kanskje bortsett fra litt tid og en ildsjel eller to. Og der stopper det kanskje med en gang?

Jeg velger derfor å sette i gang et lite eksperiment – hvordan markedsføre boligtomter i Sigdal uten å bruke mer enn 1 000 kroner i løpet av 6 måneder (ut juni 2016). I tillegg kommer noe innsats i form av arbeidstid – kritikerne vil da selvsagt hevde at det er dyrt for en kommune som Sigdal å avsette tid til, men jeg er 100% sikker på at en person i administrasjonen vil kunne finne tid…

Prosjektet «Hvordan markedsføre boligtomter i Sigdal» starter slik:

12. desember 2015:
1) Har kjøpt domenet boligtomterisigdal.no hos Domeneshop.no. Kostnad: 100 kroner.

2) Endrer DNS-oppføring hos Domeneshop for å peke til webhotell der blogg kan installeres.

3) Installerer en WordPress-blogg på domenet (via et webhotell). Brukte et gratis theme fra Automattic. Kostnad for webhotell: 50 kroner.

Tidsbruk i dag: 10 minutter.

Ilddåp ispedd en smule klabb og babb

I går var det første møte for de nyvalgte representantene til Sigdal kommunestyre for perioden 2015-2019. Som alltid er det aller første møtet en høytidelig og formell sak med valg av formannskap, ordfører, varaordfører, valgkomite og kontrollutvalg. I den rekkefølgen.

«Gamleordfører» Kari Ask ledet møtet inntil ny ordfører var valgt, slik det er vanlig.

Men først skulle altså formannskap velges, noe som viste seg å være ren plankekjøring uten folk som stemte annerledes enn «forventet». Listen fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet fikk 12 stemmer, Høyres liste fikk 3 stemmer og Venstres liste fikk 6 stemmer (Fremskrittspartiets Fredrik Aalien stemte for den lista).

Dermed blir formannskapet i Sigdal slik i perioden 2015-2019:

Senterpartiet/Arbeiderpartiet:

MEDLEM: Anne Kristine Norman, Senterpartiet
MEDLEM: Kjell Tore Finnerud, Arbeiderpartiet
MEDLEM: Torstein Aasen, Senterpartiet
MEDLEM: Kari Johanne Foss, Senterpartiet

  1. VARAMEDLEM: Eli Svarverud, Arbeiderpartiet
  2. VARAMEDLEM: Lars Foss, Senterpartiet
  3. VARAMEDLEM: Henrik Østbye Fremgård, Senterpartiet
  4. VARAMEDLEM: Karin Letmolie Ravnås, Arbeiderpartiet
  5. VARAMEDLEM: Svein Jakob Hollerud, Senterpartiet
  6. VARAMEDLEM: Jan Midtskogen, Arbeiderpartiet

Høyre:

MEDLEM: Bård Sverre Fossen

  1. VARAMEDLEM: Frode Haugen
  2. VARAMEDLEM: Hellik Kolbjørnsrud

Venstre:

MEDLEM: Runolv Stegane
MEDLEM: Hilde Roland

  1. VARAMEDLEM: Rune Kaino Nikolaisen
  2. VARAMEDLEM: Marit Svarverud
  3. VARAMEDLEM: Heidi Hübner

For å komme frem til hvor mange representanter får i formannskapet, brukes en matematisk utregningsmodell som kalles D’Hondts metode.

Den eneste spenningen ved formannskapsvalget knyttet seg egentlig kun til at en representant fra SP/AP (hvis navn ikke skal nevnes) i forkant av møtet forsøkte å få med seg Fremskrittspartiet og Høyre (personen kontaktet begge partiene) for å organisere et valgteknisk samarbeid som ville redusert Venstres representasjon i formannskapet til 1.

Dersom dette forsøket er symptomatisk for hvordan arbeidet i politikken skal bli de neste fire årene, synes jeg det er synd. Å iherdig forsøke å redusere 22,3% av velgermassen i Sigdal til en minimal brøkdel i formannskapet, kaller ikke jeg respekt for demokratiet.

Etter at formannskapsvalget var gjennomført, ble det plankekjøring på ordfører- og varaordførervalg.

Til ordførervalget ble det tradisjonen tro fremmet flere forslag, Tine Norman (SP) fikk 12 stemmer, Runolv Stegane (V) 6 stemmer og Bård Sverre Fossen (H) 3 stemmer. Tine Norman ble dermed valgt til ordfører og overtok kjedet og klubba fra Kari Ask. Jeg skjønner godt at Tine ble rørt – gratulerer med ordførervervet!

Tine Norman og Kari Ask
Sorry, kjip kvalitet, men jeg orket ikke å reise meg fra plassen min for å ta et ordentlig bilde :p

Samme leksa skjedde ved valg av varaordfører – Kjell Tore Finnerud (AP) fikk 12 stemmer, Runolv Stegane (V) 6 stemmer og Bård Sverre Fossen (H) 3 stemmer. Dermed ble gamlerådmann Kjell Tore Finnerud valgt.

Jeg er skeptisk til hvilken rolle tidligere rådmann i Sigdal kommune vil få som varaordfører i samme kommune. Da Finnerud arbeidet som administrasjonens øverste leder i bygda, ble han ofte titulert som Sigdals 22. politiker. Han ble til tider «litt vel ivrig» i kommunestyresalen, kanskje særlig i passiar med Runolv Stegane og andre erfarne politikere. Nå får han endelig anledning til å fly på talerstolen uten å tenke på de rollene, men hva skjer i det daglige politiske arbeidet «på huset»?

Nå er det jo slik at ordfører Tine Norman er fersk og uten særlig tung politisk bakgrunn. Hun har mye å lære og må finne sin rolle som øverste valgte politiker. Hvor mye vil hun la seg styre av en erfaren ex-rådmann som hevder å være en kløpper på tall?

Uansett, jeg håper ordfører Tine Norman vet å plassere skapet der det skal stå og også vet å samtale med opposisjonspartiene Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet for å finne gode løsninger for Sigdal.

Etter valget av ordfører og varaordfører var det tid for å velge valgkomité. Jeg selv fortsetter for Venstre der og det samme gjør Lars Foss fra Senterpartiet (som leder). Nye representanter fra de andre partiene ble Hellik Kolbjørnsrud fra Høyre (nestleder), Kent Espen Sandsbråten fra Fremskrittspartiet og Jan Midtskogen fra Arbeiderpartiet. Vi får en «noget» tøff jobbeperiode med å fylle råd og utvalg, tenke kjønnsbalanse (ja, dessverre) og «gi og ta» frem mot neste kommunestyremøte 22. oktober.

Som tradisjonen er i Sigdal blir det gjerne litt klabb og babb når det kommer til valg av kontrollutvalget. Forrige gang i 2011 klarte ikke valgkomiteen å bli enige om ledervervet.

Denne gang ble det også kampvotering om lederjobben. Frode Borge fra Fremskrittspartiet stilte til gjenvalg, men fikk kun stemmene fra Venstres og Fremskrittspartiets representanter. Torunn Kolbjørnsrud fra Høyre fikk 15 stemmer fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre og ble valgt til leder.

Det er vanlig praksis i Sigdal at opposisjonen har flertall i kontrollutvalget og i tillegg både leder og nestleder. Siden ikke Venstre stilte noe eget forslag til nestledervervet, ble Frode Borge valgt enstemmig til nestleder. Der hadde ikke posisjonen noen mulighet til å velge noe annet…

Dog må jeg si at jeg reagerte på Bård Sverre Fossens innlegg fra talerstolen om hvorfor kontrollutvalget burde ha en annen leder enn Frode Borge. Å trekke frem at han har en jobb som til tider krever utenlandsopphold, synes jeg ikke er relevant. Er ikke Høyre et næringsvennlig parti som burde støtte opp om alle som driver privat næringsvirksomhet? Skal man kun velge folk som jobber i det offentlige eller har sitt daglige virke i kommunen, blir det en litt for ensartet forsamling til slutt.

Partiene fremmet hver sin kandidat til medlemmer av kontrollutvalget, men Senterpartiet fikk trøbbel med sin kandidat. Runolv Stegane påpekte at Torstein Aasens (SP) forslag om Helge Sund Danielsen muligens ikke var lovmessig, siden han allerede er 1. varamedlem til sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer for utskriving av eiendomsskatt i kommunen. Et medlem av kontrollutvalg kan ikke sitte i noe annet utvalg med avgjørelsesmyndighet. DET hadde tydeligvis ikke Senterpartiet tenkt på.

Dermed måtte det bli gruppemøte for Senterpartiet, som måtte «slite litt» uventet og finne en annen kandidat til kontrollutvalget.

Kontrollutvalget hadde forøvrig i sitt siste møte bedt om at kommunestyret tok opp til vurdering å droppe personlige varamedlemmer og heller ha varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Dette synes mange var en god idé, men de har tydeligvis ikke fått med seg at kommunaldepartementet mener at en felles vararepresentantliste ikke er i samsvar med kommuneloven §38a.

I rundskriv fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet står det følgende:

[Departementet] finn at ei ordning der ein gjennomførar avtaleval med ei felles vararepresentantliste for heile organet ikkje vil vere i samsvar med reglane i lova § 38 a.

Om å lytte til velgerne etter kommunevalget 2015 i Sigdal

Sigdals kommende ordfører fra Senterpartiet – Tine Norman – uttaler til Bygdeposten (artikkel bak betalingsmur) at «Velgerne har sagt hva de mener, og jeg mener det er viktig at vi lytter til dette». Når Senterpartiet nå inngår samarbeid med Arbeiderpartiet, kan det være interessant å se nærmere på tallene som gjør at Norman mener at hun og partiet sitt lytter til velgerne.

Senterpartiet (38,9%, en nedgang på -3,7% fra valget i 2011) og Arbeiderpartiet (18,8%, en økning på +2,1% fra valget i 2011) fikk til sammen 12 mandater i kommunestyret (som består av 21 representanter) ved valget i 2015.

I perioden 2011-2015 samarbeidet Senterpartiet med Høyre (14,7% ved valget i 2015, en nedgang på -4,2% fra valget i 2011). Partiene hadde samlet sett 13 mandater i den perioden.

Hadde Senterpartiet fortsatt i samarbeid med Høyre i perioden 2015-2019, ville de kun hatt 11 representanter i kommunestyret – og så vidt flertall. Det er således ikke overraskende at partiet ønsker en sterkest mulig posisjonsfraksjon, særlig med tanke på at kanskje ikke alle i Senterpartiets kommunestyregruppe er like enkle å «samkjøre».

Men tallene viser altså at flertallspartiene har færre sigdalsvelgere bak seg enn i forrige periode. SP/H hadde i 2011 1 077 (60,4%) velgerstemmer i ryggen, mens SP/AP har 1 029 (56,7%) velgerstemmer bak seg i inneværende periode.

I artikkelen trekker Norman inn argumentet om at det blåser en rødgrønn vind over landet, men dette er i alle fall ikke tilfellet i Sigdal. Arbeiderpartiets fremgang fanger jo ikke opp Senterpartiets nedgang.

Men bevares, et flertall er et flertall. Dog virker det pussig at hun påstår å lytte til velgerne – for 786 velgere som stemte Venstre (405 stemmer), Høyre (267 stemmer) og Fremskrittspartiet (114 stemmer) virker det kanskje ikke slik. Det finner vi nok ut av når styrer, råd og utvalg skal velges – ikke minst når det gjelder fordelingen av ledere og nestledere.

Jeg håper Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet kan samarbeide om å være en konstruktiv opposisjon i sigdalspolitikken de kommende årene – og at posisjonen Senterpartiet/Arbeiderpartiet lytter til og vurderer våre forslag. DET kaller jeg å lytte til folket, fremfor å kjøre en annen linje.

På tide med en gjenbrukscontainer i Sigdal

Gjenvinningsstasjonen i Nedre EggedalHer i kommunen har vi én gjenvinningsstasjon, og den er plassert i Nedre Eggedal. I dag var jeg en tur innom med litt skrot og overhørte samtidig en interessant samtale mellom en ansatt og en «kunde» ang. gjenbrukscontainer.

I vår familie er vi flinke til å ta vare på ting som er i orden og levere dem til lokale foreninger som trenger lopper til loppemarked. Men mange kvitter seg nok med fullt brukbare møbler og annet utstyr.

Karen spurte den ansatte etter en gjenbrukscontainer for å sette fra seg ting som kanskje andre kan ha bruk for, men han fikk beskjed om at «noe slikt har vi ikke her». «Kunden» virket tydelig skuffet og påpekte at dette er helt vanlig på gjenvinningsstasjoner i andre kommuner.

Jeg synes det er på tide at gjenvinningsstasjonen i Nedre Eggedal får en container som kan fungere som en gjenbrukscontainer. Slik kan folk levere brukbare gjenstander som f.eks. møbler, glass, bøker, bilder og annet innbo, sportsutstyr og leker. Samtidig kan andre ta gjenstander med seg – som de kan behøve.

Gjenvinningsstasjonen i Nedre Eggedal er åpen kl. 10 – 14 hver lørdag og besøkes flittig av både fastboende og hyttebeboere.

En overskrift ment for å lure til klikking

I disse dager er det tid for å gjennomgå valgresultatene og lage vinnerlister ang. personstemmer, slengere og slikt. (Det har jeg jo også laget for min hjemkommune). Men Aftenposten klarte å lure meg med sin overskrift om at «Hun [Cathrine Linn Kristiansen fra Feministisk initiativ] er på ‘slengertoppen'». Jeg trodde i min enkelhet at dette betydde at hun var på topp blant dem som fikk flest slengere.

aftenposten_klikkhoring

Aftenposten har selvsagt sitt på det tørre. Som du kan se under bildet, skriver avisen at «Feministpartiets listetopp knuste Carl I. Hagen og Geir Lippestad». Jeg tror fortsatt at den ukjente damen på bildet scorer høyest når det gjelder slengere i Oslo.

Når jeg så klikker (hurra, var vel det Aftenposten ville) og leser artikkelen Disse er mest populære blant andre partiers velgere, ser jeg at Cathrine Linn Kristiansen er nr. 9 på slengertoppen. Ikke misforstå meg, et kjempebra resultat. Men jeg føler litt «smålurt» av Aftenpostens overskrift.

Representantene i Sigdal blir stadig eldre

I forrige periode (2011-2015) var gjennomsnittsalderen på de innvalgte representantene i Sigdal ca. 50 år. Nå har snittalderen steget til 52 år. Det er delvis velgernes «fortjeneste», men dersom en slik utvikling fortsetter, vil store grupper i lokalsamfunnet ha problemer med å føle seg representert.

Jeg har ingenting til overs for tanker om at kvinner bare representerer kvinner, ungdommer bare ungdom, eldre bare eldre, nerstadroinger bare nerstadroinger osv. Likevel er det ikke til å legge skjul på at et lokaldemokrati funker best når kommunestyret har en god spredning når det gjelder alder, bosted, kjønn osv.

Valglistene til partiene prøver jo å gjenspeile befolkningen, men særlig yngre har «annet å tenke på» enn å engasjere seg i politisk arbeid, enten det er snakk om utdanning eller etablering med familie og hus.

Her er oversikten over snittalderen fra valglistene som partiene stilte til valg med:

  • Senterpartiet hadde en snittalder på 46 år (opp fra 43 år i 2011).
  • Høyre hadde en snittalder på 50 år (opp fra 45 år i 2011).
  • Fremskrittspartiet hadde en snittalder på 58 år (opp fra 56 år i 2011).
  • Venstre hadde en snittalder på 54 år (opp fra 50 år i 2011).
  • Arbeiderpartiet hadde en snittalder på 55 år (reduksjon fra 58 år i 2011).

Hvordan gikk det så med de «yngre» kandidatene ved kommunevalget i Sigdal?

 

Med «yngre» tenker jeg ikke på oss i førtiåra. I Runes verden er en ung person en som er under 30 år….

Senterpartiet (8 representanter)

Henrik Østbye Fremgaard, f. 1987. Sto på 4. plass og endte på 5. plass. Fikk altså plass i kommunestyret.

Karine Hunstad, f. 1991. Sto på 9. plass, men falt ned til 17. plass.

Sondre Vidvei, f. 1989. Sto på 15. plass, endte på 20. plass.

Jakob Eidal, f. 1994. Sto på 16. plass, gikk opp til 15. plass.

Jonas Weggesrud, f. 1997. Sto på 17. plass, men føyk opp til 9. plass (1. vara til kommunestyret). Håper for øvrig ikke at det var snakk om en navneforveksling blant velgerne 😉

Høyre (3 representanter)

Jonas Nikolaisen, f. 1996. Sto på 4. plass og endte på samme plass (1. vara til kommunestyret). Jonas hadde for øvrig like mange stemmepoeng som Hellik Kolbjørnsrud på 3. plass, men Hellik kom inn fordi han sto foran på valglisten.

Veronica Hansen Røren, f. 1987. Sto på 16. plass og havnet på 14. plass.

Fremskrittspartiet (1 representant)

Fredrik Aalien, f. 1993. Sto på 2. plass og havnet der også (var forhåndskumulert). 1. vara til kommunestyret.

Venstre (5 representanter)

Ingen.

Arbeiderpartiet (4 representanter)

Malin Hansen Jokerud, f. 1996. Sto på 12. plass, gikk opp en posisjon til 11. plass.

Det finnes altså lyspunkter, i og med at Jonas Weggesrud er 1. vararepresentant for Senterpartiet, Jonas Nikolaisen er 1. vararepresentant for Høyre og Fredrik Aalien er 1. vararepresentant for Fremskrittspartiet. Så spørs det om disse har/får mulighet til å møte med jevne mellomrom?

Kvinnerepresentasjonen i Sigdal kommunestyre 2015-2019

Man kan lese mye av resultatene etter kommunevalget, og det sikkert på samme måte som fanden leser bibelen. Her er noen fragmenterte betraktninger om kvinnerepresentasjonen i Sigdals kommunestyre for kommende periode.

Noen er opptatt av likestilling og at damer er godt representert i politikken. Jeg gir blaffen i hvilket kjønn folket har og vurderer utelukkende kunnskap og gjennomføringsevne. Er således imot kvotering, men skjønner jo at andre er opptatt av at lover og regler må følges – når de finnes.

La meg ta en kikk på kjønnssammensetningen i det nye kommunestyret i Sigdal:

 

Av 21 representanter er det 7 kvinner – 33% kvinneandel. Noen vil nok si at dette er for dårlig, men det får jo være opp til hver enkelt å mene noe om. Velgerne har talt!

Senterpartiets gruppe på 8 medlemmer har kun 2 kvinner (25% kvinneandel). Høyres gruppe på 3 medlemmer har ingen kvinner (0% kvinneandel). Arbeiderpartiets gruppe på 4 medlemmer har 2 kvinner (50% kvinneandel – midt i blinken for kjønnskvoteringsforkjemperne), mens Venstres gruppe på 5 medlemmer har 3 kvinner (60% kvinneandel). At Fremskrittspartiet 1-mannsgruppe er nettopp det, er kanskje ikke så uventet?

Her ser vi altså at det er Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet som kommer til å gjøre ting vanskelig for sammensetningen av formannskap, råd og utvalg i oktober. For det finnes jo desssverre lover og regler som må følges – kjønn er tross alt viktigere enn mange andre faktorer for dem som styrer oss.

Sammenligner jeg kommunestyrets sammensetning med valglistene til partiene, ser jeg at

  • Venstres velgere har sørget for å hjelpe Marit Svarverud og Heidi Hübner inn ved hjelp av personstemmer og slengere. I tillegg var Hilde Roland forhåndskumulert på 3. plass (hun rykket opp til 2. plass i endelig valgoppgjør).
  • Arbeiderpartiet har ordnet alt på forhånd – i det de forhåndskumulerte de fire øverste (50/50).
  • Høyre tok en råsjanse før valget (mulig det er tradisjon, de gjorde det samme sist) og kumulerte kun toppkandidaten Bård Sverre Fossen. Dermed var det opp til velgerne selv å bestemme rekkefølgen – noe som i deres tilfelle førte til at 3. kandidat Åse Lene Blegeberg Eckhoff falt ned til 6. plass og kun ble 3. vara. Inger Stuve Andersen fikk nok stemmer til at hun rykket opp fra 6. til 5. plass på den endelige valgoppgjørslisten.
  • Fremskrittspartiet i Sigdal hadde kun to kvinner på listen, og disse ble skjøvet ned til bunnplasseringene. Langt unna en vararepresentantsplass.
  • Senterpartiet er jo den dominerende kraften i sigdalspolitikken – man kan jo diskutere om partiet har et særlig ansvar for å sikre kvinnerepresentasjon (jeg mener nei, men du mener kanskje ja?). 11 av 27 kandidater på Senterpartiets opprinnelige valgliste var kvinner. Det endte jo heller begredelig.

La oss ta en nærmere kikk på Senterpartiets kvinnelige kandidater og se hvordan det gikk til slutt.

 

  • Anne Kristine (Tine) Norman var forhåndskumulert sammen med Torstein Aasen og således «bankers» som kommunestyrerepresentant.
  • Kari Johanne Foss var oppført som nr. 3 på valglisten og endte på samme plass i valgoppgjøret.
  • Kandidat nr. 5 – Kristin Elvatun – datt helt ned til 16. plass.
  • Kandidat nr. 9 – Karine Hunstad – datt ned til 17. plass.
  • Kandidat nr. 11 – Ellen Østbye Fremgaard – endte på 14. plass.
  • Kandidat nr. 14 – Eli Hiåsen – gikk et par hakk opp til 12. plass.
  • Kandidat nr. 20 – Solveig Ingrid Reistad – falt til 25. plass.
  • Kandidat nr. 22 – Lillian Holm – datt ned til 27. plass og fikk sisteplass ved oppgjøret.
  • Kandidat nr. 23 – Sigrid Green – falt en plass til 24. plass.
  • Kandidat nr. 24 – Gro Sund (som jo har sittet en periode i kommunestyret) – klatret en del plasser til nr. 10.
  • Kandidat nr. 27 – Margrethe Rugland Aabø – hadde hedersplassen i bunn, men endte på 18. plass.

Kvinnerepresentasjonen i kommunestyret i Sigdal går faktisk ned fra forrige periode – da ble 8 kvinner innvalgt mot 7 i år.