Hvordan markedsføre boligtomter i Sigdal

I går i kommunestyremøtet fikk jeg bakoversveis da Venstres møtende vararepresentant Ole Arne Breivik kunne fortelle at Sigdal kommune ikke markedsfører ledige boligtomter på Finn.no. I hvilken verden lever de kommunale byråkratene? Tror de folk besøker Sigdal kommunes nettside når de surfer rundt etter ledige tomter? Jeg rister bare på hodet av slikt.

Sigdal kommune har en underside som skisserer opp hvor det er ledige boligtomter i bygda vår. Tar du en kikk på siden, ser du fort at de private tilbyderne har lenke til kart, mens kommunen ikke har det. Her har kanskje noen tenkt litt at folk som vil kjøpe kommunal tomt, driter i hvor den ligger? Jeg rister bare på hodet av slikt.

Når vi i Venstre fikk gjennom et vedtak om at kommunen må trå til med markedsføring av de nye, ledige tomtene på Nerstad, så er det et signal om noen på kommunehuset i Prestfoss sover i timen. Hva skal man med nye tomter som ikke markedsføres? Jeg rister bare på hodet av slikt.

Hvordan markedsfører man så ledige boligtomter i Sigdal? Dessverre er Sigdal en liten kommune med minimal kompetanse på markedsføring (det virker i alle fall slik), men det skal egentlig ikke så mye til – kanskje bortsett fra litt tid og en ildsjel eller to. Og der stopper det kanskje med en gang?

Jeg velger derfor å sette i gang et lite eksperiment – hvordan markedsføre boligtomter i Sigdal uten å bruke mer enn 1 000 kroner i løpet av 6 måneder (ut juni 2016). I tillegg kommer noe innsats i form av arbeidstid – kritikerne vil da selvsagt hevde at det er dyrt for en kommune som Sigdal å avsette tid til, men jeg er 100% sikker på at en person i administrasjonen vil kunne finne tid…

Prosjektet «Hvordan markedsføre boligtomter i Sigdal» starter slik:

12. desember 2015:
1) Har kjøpt domenet boligtomterisigdal.no hos Domeneshop.no. Kostnad: 100 kroner.

2) Endrer DNS-oppføring hos Domeneshop for å peke til webhotell der blogg kan installeres.

3) Installerer en WordPress-blogg på domenet (via et webhotell). Brukte et gratis theme fra Automattic. Kostnad for webhotell: 50 kroner.

Tidsbruk i dag: 10 minutter.

Ilddåp ispedd en smule klabb og babb

tine_norman

I går var det første møte for de nyvalgte representantene til Sigdal kommunestyre for perioden 2015-2019. Som alltid er det aller første møtet en høytidelig og formell sak med valg av formannskap, ordfører, varaordfører, valgkomite og kontrollutvalg. I den rekkefølgen.

«Gamleordfører» Kari Ask ledet møtet inntil ny ordfører var valgt, slik det er vanlig.

Men først skulle altså formannskap velges, noe som viste seg å være ren plankekjøring uten folk som stemte annerledes enn «forventet». Listen fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet fikk 12 stemmer, Høyres liste fikk 3 stemmer og Venstres liste fikk 6 stemmer (Fremskrittspartiets Fredrik Aalien stemte for den lista).

Dermed blir formannskapet i Sigdal slik i perioden 2015-2019:

Senterpartiet/Arbeiderpartiet:

MEDLEM: Anne Kristine Norman, Senterpartiet
MEDLEM: Kjell Tore Finnerud, Arbeiderpartiet
MEDLEM: Torstein Aasen, Senterpartiet
MEDLEM: Kari Johanne Foss, Senterpartiet

  1. VARAMEDLEM: Eli Svarverud, Arbeiderpartiet
  2. VARAMEDLEM: Lars Foss, Senterpartiet
  3. VARAMEDLEM: Henrik Østbye Fremgård, Senterpartiet
  4. VARAMEDLEM: Karin Letmolie Ravnås, Arbeiderpartiet
  5. VARAMEDLEM: Svein Jakob Hollerud, Senterpartiet
  6. VARAMEDLEM: Jan Midtskogen, Arbeiderpartiet

Høyre:

MEDLEM: Bård Sverre Fossen

  1. VARAMEDLEM: Frode Haugen
  2. VARAMEDLEM: Hellik Kolbjørnsrud

Venstre:

MEDLEM: Runolv Stegane
MEDLEM: Hilde Roland

  1. VARAMEDLEM: Rune Kaino Nikolaisen
  2. VARAMEDLEM: Marit Svarverud
  3. VARAMEDLEM: Heidi Hübner

For å komme frem til hvor mange representanter får i formannskapet, brukes en matematisk utregningsmodell som kalles D’Hondts metode.

Den eneste spenningen ved formannskapsvalget knyttet seg egentlig kun til at en representant fra SP/AP (hvis navn ikke skal nevnes) i forkant av møtet forsøkte å få med seg Fremskrittspartiet og Høyre (personen kontaktet begge partiene) for å organisere et valgteknisk samarbeid som ville redusert Venstres representasjon i formannskapet til 1.

Dersom dette forsøket er symptomatisk for hvordan arbeidet i politikken skal bli de neste fire årene, synes jeg det er synd. Å iherdig forsøke å redusere 22,3% av velgermassen i Sigdal til en minimal brøkdel i formannskapet, kaller ikke jeg respekt for demokratiet.

Etter at formannskapsvalget var gjennomført, ble det plankekjøring på ordfører- og varaordførervalg.

Til ordførervalget ble det tradisjonen tro fremmet flere forslag, Tine Norman (SP) fikk 12 stemmer, Runolv Stegane (V) 6 stemmer og Bård Sverre Fossen (H) 3 stemmer. Tine Norman ble dermed valgt til ordfører og overtok kjedet og klubba fra Kari Ask. Jeg skjønner godt at Tine ble rørt – gratulerer med ordførervervet!

Tine Norman og Kari Ask
Sorry, kjip kvalitet, men jeg orket ikke å reise meg fra plassen min for å ta et ordentlig bilde :p

Samme leksa skjedde ved valg av varaordfører – Kjell Tore Finnerud (AP) fikk 12 stemmer, Runolv Stegane (V) 6 stemmer og Bård Sverre Fossen (H) 3 stemmer. Dermed ble gamlerådmann Kjell Tore Finnerud valgt.

Jeg er skeptisk til hvilken rolle tidligere rådmann i Sigdal kommune vil få som varaordfører i samme kommune. Da Finnerud arbeidet som administrasjonens øverste leder i bygda, ble han ofte titulert som Sigdals 22. politiker. Han ble til tider «litt vel ivrig» i kommunestyresalen, kanskje særlig i passiar med Runolv Stegane og andre erfarne politikere. Nå får han endelig anledning til å fly på talerstolen uten å tenke på de rollene, men hva skjer i det daglige politiske arbeidet «på huset»?

Nå er det jo slik at ordfører Tine Norman er fersk og uten særlig tung politisk bakgrunn. Hun har mye å lære og må finne sin rolle som øverste valgte politiker. Hvor mye vil hun la seg styre av en erfaren ex-rådmann som hevder å være en kløpper på tall?

Uansett, jeg håper ordfører Tine Norman vet å plassere skapet der det skal stå og også vet å samtale med opposisjonspartiene Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet for å finne gode løsninger for Sigdal.

Etter valget av ordfører og varaordfører var det tid for å velge valgkomité. Jeg selv fortsetter for Venstre der og det samme gjør Lars Foss fra Senterpartiet (som leder). Nye representanter fra de andre partiene ble Hellik Kolbjørnsrud fra Høyre (nestleder), Kent Espen Sandsbråten fra Fremskrittspartiet og Jan Midtskogen fra Arbeiderpartiet. Vi får en «noget» tøff jobbeperiode med å fylle råd og utvalg, tenke kjønnsbalanse (ja, dessverre) og «gi og ta» frem mot neste kommunestyremøte 22. oktober.

Som tradisjonen er i Sigdal blir det gjerne litt klabb og babb når det kommer til valg av kontrollutvalget. Forrige gang i 2011 klarte ikke valgkomiteen å bli enige om ledervervet.

Denne gang ble det også kampvotering om lederjobben. Frode Borge fra Fremskrittspartiet stilte til gjenvalg, men fikk kun stemmene fra Venstres og Fremskrittspartiets representanter. Torunn Kolbjørnsrud fra Høyre fikk 15 stemmer fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre og ble valgt til leder.

Det er vanlig praksis i Sigdal at opposisjonen har flertall i kontrollutvalget og i tillegg både leder og nestleder. Siden ikke Venstre stilte noe eget forslag til nestledervervet, ble Frode Borge valgt enstemmig til nestleder. Der hadde ikke posisjonen noen mulighet til å velge noe annet…

Dog må jeg si at jeg reagerte på Bård Sverre Fossens innlegg fra talerstolen om hvorfor kontrollutvalget burde ha en annen leder enn Frode Borge. Å trekke frem at han har en jobb som til tider krever utenlandsopphold, synes jeg ikke er relevant. Er ikke Høyre et næringsvennlig parti som burde støtte opp om alle som driver privat næringsvirksomhet? Skal man kun velge folk som jobber i det offentlige eller har sitt daglige virke i kommunen, blir det en litt for ensartet forsamling til slutt.

Partiene fremmet hver sin kandidat til medlemmer av kontrollutvalget, men Senterpartiet fikk trøbbel med sin kandidat. Runolv Stegane påpekte at Torstein Aasens (SP) forslag om Helge Sund Danielsen muligens ikke var lovmessig, siden han allerede er 1. varamedlem til sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer for utskriving av eiendomsskatt i kommunen. Et medlem av kontrollutvalg kan ikke sitte i noe annet utvalg med avgjørelsesmyndighet. DET hadde tydeligvis ikke Senterpartiet tenkt på.

Dermed måtte det bli gruppemøte for Senterpartiet, som måtte «slite litt» uventet og finne en annen kandidat til kontrollutvalget.

Kontrollutvalget hadde forøvrig i sitt siste møte bedt om at kommunestyret tok opp til vurdering å droppe personlige varamedlemmer og heller ha varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Dette synes mange var en god idé, men de har tydeligvis ikke fått med seg at kommunaldepartementet mener at en felles vararepresentantliste ikke er i samsvar med kommuneloven §38a.

I rundskriv fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet står det følgende:

[Departementet] finn at ei ordning der ein gjennomførar avtaleval med ei felles vararepresentantliste for heile organet ikkje vil vere i samsvar med reglane i lova § 38 a.

Om å lytte til velgerne etter kommunevalget 2015 i Sigdal

Sigdals kommende ordfører fra Senterpartiet – Tine Norman – uttaler til Bygdeposten (artikkel bak betalingsmur) at «Velgerne har sagt hva de mener, og jeg mener det er viktig at vi lytter til dette». Når Senterpartiet nå inngår samarbeid med Arbeiderpartiet, kan det være interessant å se nærmere på tallene som gjør at Norman mener at hun og partiet sitt lytter til velgerne.

Senterpartiet (38,9%, en nedgang på -3,7% fra valget i 2011) og Arbeiderpartiet (18,8%, en økning på +2,1% fra valget i 2011) fikk til sammen 12 mandater i kommunestyret (som består av 21 representanter) ved valget i 2015.

I perioden 2011-2015 samarbeidet Senterpartiet med Høyre (14,7% ved valget i 2015, en nedgang på -4,2% fra valget i 2011). Partiene hadde samlet sett 13 mandater i den perioden.

Hadde Senterpartiet fortsatt i samarbeid med Høyre i perioden 2015-2019, ville de kun hatt 11 representanter i kommunestyret – og så vidt flertall. Det er således ikke overraskende at partiet ønsker en sterkest mulig posisjonsfraksjon, særlig med tanke på at kanskje ikke alle i Senterpartiets kommunestyregruppe er like enkle å «samkjøre».

Men tallene viser altså at flertallspartiene har færre sigdalsvelgere bak seg enn i forrige periode. SP/H hadde i 2011 1 077 (60,4%) velgerstemmer i ryggen, mens SP/AP har 1 029 (56,7%) velgerstemmer bak seg i inneværende periode.

I artikkelen trekker Norman inn argumentet om at det blåser en rødgrønn vind over landet, men dette er i alle fall ikke tilfellet i Sigdal. Arbeiderpartiets fremgang fanger jo ikke opp Senterpartiets nedgang.

Men bevares, et flertall er et flertall. Dog virker det pussig at hun påstår å lytte til velgerne – for 786 velgere som stemte Venstre (405 stemmer), Høyre (267 stemmer) og Fremskrittspartiet (114 stemmer) virker det kanskje ikke slik. Det finner vi nok ut av når styrer, råd og utvalg skal velges – ikke minst når det gjelder fordelingen av ledere og nestledere.

Jeg håper Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet kan samarbeide om å være en konstruktiv opposisjon i sigdalspolitikken de kommende årene – og at posisjonen Senterpartiet/Arbeiderpartiet lytter til og vurderer våre forslag. DET kaller jeg å lytte til folket, fremfor å kjøre en annen linje.

På tide med en gjenbrukscontainer i Sigdal

Gjenvinningsstasjonen i Nedre EggedalHer i kommunen har vi én gjenvinningsstasjon, og den er plassert i Nedre Eggedal. I dag var jeg en tur innom med litt skrot og overhørte samtidig en interessant samtale mellom en ansatt og en «kunde» ang. gjenbrukscontainer.

I vår familie er vi flinke til å ta vare på ting som er i orden og levere dem til lokale foreninger som trenger lopper til loppemarked. Men mange kvitter seg nok med fullt brukbare møbler og annet utstyr.

Karen spurte den ansatte etter en gjenbrukscontainer for å sette fra seg ting som kanskje andre kan ha bruk for, men han fikk beskjed om at «noe slikt har vi ikke her». «Kunden» virket tydelig skuffet og påpekte at dette er helt vanlig på gjenvinningsstasjoner i andre kommuner.

Jeg synes det er på tide at gjenvinningsstasjonen i Nedre Eggedal får en container som kan fungere som en gjenbrukscontainer. Slik kan folk levere brukbare gjenstander som f.eks. møbler, glass, bøker, bilder og annet innbo, sportsutstyr og leker. Samtidig kan andre ta gjenstander med seg – som de kan behøve.

Gjenvinningsstasjonen i Nedre Eggedal er åpen kl. 10 – 14 hver lørdag og besøkes flittig av både fastboende og hyttebeboere.

Representantene i Sigdal blir stadig eldre

I forrige periode (2011-2015) var gjennomsnittsalderen på de innvalgte representantene i Sigdal ca. 50 år. Nå har snittalderen steget til 52 år. Det er delvis velgernes «fortjeneste», men dersom en slik utvikling fortsetter, vil store grupper i lokalsamfunnet ha problemer med å føle seg representert.

Jeg har ingenting til overs for tanker om at kvinner bare representerer kvinner, ungdommer bare ungdom, eldre bare eldre, nerstadroinger bare nerstadroinger osv. Likevel er det ikke til å legge skjul på at et lokaldemokrati funker best når kommunestyret har en god spredning når det gjelder alder, bosted, kjønn osv.

Valglistene til partiene prøver jo å gjenspeile befolkningen, men særlig yngre har «annet å tenke på» enn å engasjere seg i politisk arbeid, enten det er snakk om utdanning eller etablering med familie og hus.

Her er oversikten over snittalderen fra valglistene som partiene stilte til valg med:

  • Senterpartiet hadde en snittalder på 46 år (opp fra 43 år i 2011).
  • Høyre hadde en snittalder på 50 år (opp fra 45 år i 2011).
  • Fremskrittspartiet hadde en snittalder på 58 år (opp fra 56 år i 2011).
  • Venstre hadde en snittalder på 54 år (opp fra 50 år i 2011).
  • Arbeiderpartiet hadde en snittalder på 55 år (reduksjon fra 58 år i 2011).

Hvordan gikk det så med de «yngre» kandidatene ved kommunevalget i Sigdal?

 

Med «yngre» tenker jeg ikke på oss i førtiåra. I Runes verden er en ung person en som er under 30 år….

Senterpartiet (8 representanter)

Henrik Østbye Fremgaard, f. 1987. Sto på 4. plass og endte på 5. plass. Fikk altså plass i kommunestyret.

Karine Hunstad, f. 1991. Sto på 9. plass, men falt ned til 17. plass.

Sondre Vidvei, f. 1989. Sto på 15. plass, endte på 20. plass.

Jakob Eidal, f. 1994. Sto på 16. plass, gikk opp til 15. plass.

Jonas Weggesrud, f. 1997. Sto på 17. plass, men føyk opp til 9. plass (1. vara til kommunestyret). Håper for øvrig ikke at det var snakk om en navneforveksling blant velgerne 😉

Høyre (3 representanter)

Jonas Nikolaisen, f. 1996. Sto på 4. plass og endte på samme plass (1. vara til kommunestyret). Jonas hadde for øvrig like mange stemmepoeng som Hellik Kolbjørnsrud på 3. plass, men Hellik kom inn fordi han sto foran på valglisten.

Veronica Hansen Røren, f. 1987. Sto på 16. plass og havnet på 14. plass.

Fremskrittspartiet (1 representant)

Fredrik Aalien, f. 1993. Sto på 2. plass og havnet der også (var forhåndskumulert). 1. vara til kommunestyret.

Venstre (5 representanter)

Ingen.

Arbeiderpartiet (4 representanter)

Malin Hansen Jokerud, f. 1996. Sto på 12. plass, gikk opp en posisjon til 11. plass.

Det finnes altså lyspunkter, i og med at Jonas Weggesrud er 1. vararepresentant for Senterpartiet, Jonas Nikolaisen er 1. vararepresentant for Høyre og Fredrik Aalien er 1. vararepresentant for Fremskrittspartiet. Så spørs det om disse har/får mulighet til å møte med jevne mellomrom?

Kvinnerepresentasjonen i Sigdal kommunestyre 2015-2019

Man kan lese mye av resultatene etter kommunevalget, og det sikkert på samme måte som fanden leser bibelen. Her er noen fragmenterte betraktninger om kvinnerepresentasjonen i Sigdals kommunestyre for kommende periode.

Noen er opptatt av likestilling og at damer er godt representert i politikken. Jeg gir blaffen i hvilket kjønn folket har og vurderer utelukkende kunnskap og gjennomføringsevne. Er således imot kvotering, men skjønner jo at andre er opptatt av at lover og regler må følges – når de finnes.

La meg ta en kikk på kjønnssammensetningen i det nye kommunestyret i Sigdal:

 

Av 21 representanter er det 7 kvinner – 33% kvinneandel. Noen vil nok si at dette er for dårlig, men det får jo være opp til hver enkelt å mene noe om. Velgerne har talt!

Senterpartiets gruppe på 8 medlemmer har kun 2 kvinner (25% kvinneandel). Høyres gruppe på 3 medlemmer har ingen kvinner (0% kvinneandel). Arbeiderpartiets gruppe på 4 medlemmer har 2 kvinner (50% kvinneandel – midt i blinken for kjønnskvoteringsforkjemperne), mens Venstres gruppe på 5 medlemmer har 3 kvinner (60% kvinneandel). At Fremskrittspartiet 1-mannsgruppe er nettopp det, er kanskje ikke så uventet?

Her ser vi altså at det er Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet som kommer til å gjøre ting vanskelig for sammensetningen av formannskap, råd og utvalg i oktober. For det finnes jo desssverre lover og regler som må følges – kjønn er tross alt viktigere enn mange andre faktorer for dem som styrer oss.

Sammenligner jeg kommunestyrets sammensetning med valglistene til partiene, ser jeg at

  • Venstres velgere har sørget for å hjelpe Marit Svarverud og Heidi Hübner inn ved hjelp av personstemmer og slengere. I tillegg var Hilde Roland forhåndskumulert på 3. plass (hun rykket opp til 2. plass i endelig valgoppgjør).
  • Arbeiderpartiet har ordnet alt på forhånd – i det de forhåndskumulerte de fire øverste (50/50).
  • Høyre tok en råsjanse før valget (mulig det er tradisjon, de gjorde det samme sist) og kumulerte kun toppkandidaten Bård Sverre Fossen. Dermed var det opp til velgerne selv å bestemme rekkefølgen – noe som i deres tilfelle førte til at 3. kandidat Åse Lene Blegeberg Eckhoff falt ned til 6. plass og kun ble 3. vara. Inger Stuve Andersen fikk nok stemmer til at hun rykket opp fra 6. til 5. plass på den endelige valgoppgjørslisten.
  • Fremskrittspartiet i Sigdal hadde kun to kvinner på listen, og disse ble skjøvet ned til bunnplasseringene. Langt unna en vararepresentantsplass.
  • Senterpartiet er jo den dominerende kraften i sigdalspolitikken – man kan jo diskutere om partiet har et særlig ansvar for å sikre kvinnerepresentasjon (jeg mener nei, men du mener kanskje ja?). 11 av 27 kandidater på Senterpartiets opprinnelige valgliste var kvinner. Det endte jo heller begredelig.

La oss ta en nærmere kikk på Senterpartiets kvinnelige kandidater og se hvordan det gikk til slutt.

 

  • Anne Kristine (Tine) Norman var forhåndskumulert sammen med Torstein Aasen og således «bankers» som kommunestyrerepresentant.
  • Kari Johanne Foss var oppført som nr. 3 på valglisten og endte på samme plass i valgoppgjøret.
  • Kandidat nr. 5 – Kristin Elvatun – datt helt ned til 16. plass.
  • Kandidat nr. 9 – Karine Hunstad – datt ned til 17. plass.
  • Kandidat nr. 11 – Ellen Østbye Fremgaard – endte på 14. plass.
  • Kandidat nr. 14 – Eli Hiåsen – gikk et par hakk opp til 12. plass.
  • Kandidat nr. 20 – Solveig Ingrid Reistad – falt til 25. plass.
  • Kandidat nr. 22 – Lillian Holm – datt ned til 27. plass og fikk sisteplass ved oppgjøret.
  • Kandidat nr. 23 – Sigrid Green – falt en plass til 24. plass.
  • Kandidat nr. 24 – Gro Sund (som jo har sittet en periode i kommunestyret) – klatret en del plasser til nr. 10.
  • Kandidat nr. 27 – Margrethe Rugland Aabø – hadde hedersplassen i bunn, men endte på 18. plass.

Kvinnerepresentasjonen i kommunestyret i Sigdal går faktisk ned fra forrige periode – da ble 8 kvinner innvalgt mot 7 i år.

Slengere og personstemmer ved kommunevalget i Sigdal 2015

Politikerne er alltid opptatt å se hvor «populære» de er – noe man kan få en pekepinn på ved å se på antall ekstra personstemmer og ikke minst slengere fra dem som stemmer på andre partier, men digger en politiker nok til å ville gi ham eller henne litt ekstra boost på valglisten der personen befinner seg.

De aller færreste gjør særlige endringer på listen, særlig nå som man ikke kan stryke folk og på den måten vise sin misnøye. Man får altså kun lov til å vise sin glede!

Folk har ulik motivasjon for å sette et ekstra kryss eller føre personer over på andre lister. Som oftest sikrer de fleste partiene seg gjennom kumuleringer, slik at f.eks. toppkandidaten(e) er «sikret» plass.

I Sigdal ser rankingen for personstemmer slik ut ved kommunevalget i 2015:

  1. Anne Kristine Norman, Senterpartiet, 182 ekstra personstemmer
  2. Runolv Stegane, Venstre, 138 ekstra personstemmer
  3. Bård Sverre Fossen, Høyre, 73 ekstra personstemmer
  4. Torstein Aasen, Senterpartiet, 59 ekstra personstemmer
  5. Kari Johanne Foss, Senterpartiet, 58 ekstra personstemmer
  6. Lars Foss, Senterpartiet, 58 ekstra personstemmer
  7. Frode Haugen, Høyre, 58 ekstra personstemmer
  8. Kjell Tore Finnerud, 57 ekstra personstemmer
  9. Henrik Østbye Fremgaard, Senterpartiet, 53 ekstra personstemmer
  10. Svein Jakob Hollerud, Senterpartiet, 39 ekstra personstemmer

Når det gjelder slengere, ser rankingen slik ut:

  1. Runolv Stegane, Venstre, 49 slengere
  2. Kjell Tore Finnerud, Arbeiderpartiet, 25 slengere
  3. Bård Sverre Fossen, Høyre, 24 slengere
  4. Jonas Nikolaisen, Høyre, 19 slengere
  5. Hilde Roland, Venstre, 19 slengere
  6. Anne Kristine Norman, Senterpartiet, 13 slengere
  7. Fredrik Aalien, Fremskrittspartiet, 11 slengere
  8. Inger Stuve Andersen, Høyre, 10 slengere
  9. Frode Haugen, Høyre, 9 slengere – Hellik Kolbjørnsrud, Høyre, 9 slengere Rune Kaino Nikolaisen, Venstre, 9 slengere

Særlig slengerstemmer gir en pekepinn på om folk «generelt» mener kandidaten er god, men at partiet ikke er godt nok til å velge nettopp den valglisten ved valget.

Dette er f.eks. «problemet» til Sigdal og Eggedal Venstre. Mange (i alle fall 49 personer) kan tenke seg Runolv Stegane som ordfører eller i alle fall folkevalgt, men synes ikke partiet er attraktivt nok. Ved kommunevalget i 2011 fikk Stegane 41 slengere mot 49 dette året. Du kan lese om 2011-valget i Sigdal på denne siden. Såvidt meg bekjent, er det faktisk slik at Venstre i 2015 ville fått 6 mandater dersom disse slengerne hadde stemt Venstre.

Høyres Jonas Nikolaisen (jepp, min gode sønn) må sies å ha vært maks uheldig. Han endte på likt stemmetall som Hellik Kolbjørnsrud. En ekstra personstemme eller slenger ville ha ført Jonas inn i kommunestyret som representant istedenfor Hellik.

Senterpartiet og Anne Kristine Norman bør nok også ta en kikk på slengertallene, fordi de viser at velgere utenom Senterpartiet ikke var særlig interessert i å gi Tine Norman en ekstra boost. Det kan bety at hun er ukjent for mange eller at de så for seg en annen ordførerkandidat. Norman havnet på 6. plass på slengeroversikten, mens Kari Ask i 2011 havnet på andreplass bak Stegane.

Rankingen over de «beste» med ekstra personstemmer viser en ting som kanskje bør få Arbeiderpartiet til å undre seg litt – ordførerkandidat Kjell Tore Finnerud fikk relativt få ekstrastemmer blant dem som allerede hadde bestemt seg for AP-listen. Det kan være fordi AP-velgerne var såre fornøyde med listen slik den lå i valghylla, men som oftest pleier folk å være flinke til å gi toppkandidaten fra sitt eget parti litt ekstra juice. Det gjorde de i liten grad denne gang, men dog betraktelig mer enn for 4 år siden. Kanskje det har noe med tradisjon å gjøre?

Fullstendig oversikt over alle kandidatstemmetall ved kommunevalget i Sigdal 2015 finner du på denne siden (pdf).

Kommunestyrevalget i Sigdal 2015

Kommunevalget i Sigdal endte med fremgang for Arbeiderpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet, mens Senterpartiet og Høyre gikk tilbake. Her er de endelige resultatene (hentet fra Sigdal kommunes nettsider):

Valgresultatet ved kommunestyrevalget i Sigdal 2015:

  • Senterpartiet: 37,9% (-3,7%) – 8 representanter (-1)
  • Venstre: 22,3% (+5,4%) – 5 representanter (+1)
  • Arbeiderpartiet: 18,8% (+2,1%) – 4 representanter (+1)
  • Høyre: 14,7% (-4,2%) – 3 representanter (-1)
  • Fremskrittspartiet: 6,3% (+0,4%) – 1 representant (uendret)

2 793 sigdølinger var stemmeberettigede, av dem stemte 1 824 (65,5%). 9 stemmesedler var blanke og 6 stemmesedler ble forkastet. Se offisielt resultat på valgresultat.no.

Følgende representanter skal gjøre sitt beste for Sigdal i perioden 2015-2019:

 

Senterpartiet:

  • Anne Kristine Norman, f. 1967
  • Torstein Aasen, f. 1976
  • Kari Johanne Foss, f. 1970
  • Lars Foss, f. 1943
  • Henrik Østbye Fremgaard, f. 1987
  • Svein Jakob Hollerud, f. 1955
  • Knut Helge Kaugerud, f. 1958
  1. vararepresentant Jonas Weggesrud, f. 1997
  2. vararepresentant Gro Sund, f. 1965
  3. vararepresentant Per Lyder Frøvoll, f. 1963

Venstre:

  • Runolv Stegane, f. 1952
  • Hilde Roland, f. 1967
  • Rune Kaino Nikolaisen, f. 1969
  • Marit Svarverud, f. 1959
  • Heidi Hübner, f. 1976
  1. vararepresentant Sigrid Kvisle, f. 1944
  2. vararepresentant Ole Arne Breivik, f. 1965
  3. vararepresentant Ole Martin Hovelsås, f. 1958

Arbeiderpartiet:

  • Kjell Tore Finnerud, f. 1949
  • Jan Midtskogen, f. 1945
  • Eli Svarverud, f. 1960
  • Karin Letmolie Ravnås, f. 1964
  1. vararepresentant Berit Kauserud, f. 1978
  2. vararepresentant Toril Krog, f. 1977
  3. vararepresentant Gunnar Staalen, f. 1944

Høyre:

  • Bård Sverre Fossen, f. 1953
  • Frode Haugen, f. 1975
  • Hellik Kolbjørnsrud, f. 1957
  1. vararepresentant Jonas Nikolaisen, f. 1996
  2. vararepresentant Inger Stuve Andersen, f. 1961
  3. vararepresentant Åse Lene Blegeberg Eckhoff, f. 1961

Fremskrittspartiet:

  • Frode Borge, f. 1968
  1. vararepresentant Fredrik Aalien, f. 1993
  2. vararepresentant Håkon Hofton, f. 1944
  3. vararepresentant Kent Espen Sandsbråten, f. 1976

På jakt etter prioriteringsvilje og kuttønsker

DSC_0113I tiden fremover kommer partiene som stiller til valg til å overby hverandre i løfter og gode tiltak som de ønsker å gjennomføre i kommende valgperiode. Partiene i Sigdal er ikke noe unntak i overbudspolitikken – alt for å tekkes gamle og nye velgere.

Jeg er liberalist og mener at det offentlige bør drive med minst mulig. Samtidig er jeg inneforstått med at det er noe som heter praktisk politikk for å nå det målet. Jeg stiller til valg på en valgliste fra et parti som også lover å kjempe for gode saker, og selvsagt står jeg inne for de aller fleste av synspunktene i dette programmet.

Problemet mitt er enkelt: Jeg får en vemmelig følelse av valgløfter som ikke følges opp i praktisk politikk og forslag senere. Her syndes det vilt i både egne og andres rekker. Alle partiene burde ta frem sitt valgprogram med jevne mellomrom og krysse av for hva de har foreslått eller gjort. Det er ikke uten grunn at Venstre har publisert politisk regnskap ved hvert kommunevalg – til stor ergrelse for andre politikere og partier.

Med stor interesse har jeg lest Bygdepostens intervju med førstekandidatene i Midt-Buskerud (Modum, Sigdal, Krødsherad og Øvre Eiker), hovedsaklig fordi jeg vil vite hva hva partiene vil kutte ut dersom det er behov for innstramminger. Alle vet at politikere elsker å love nye ting, men sjelden kutter å drive med noe (for det driver jo kanskje velgere bort).

La meg ta en kikk på hva forskjellige førstekandidater svarer på spørsmålet «Kommunen din må spare fem prosent på utgiftssiden. Hva prioriterer du og ditt parti bort?»

Bård Sverre Fossen, førstekandidat for Høyre i Sigdal:

– Reduserte utgifter til bolighus eiet av kommunen. De aller fleste bolighus kan selges til beboerne.

Tine Norman, førstekandidat for Senterpartiet i Sigdal:

– Et vanskelig spørsmål, og jeg vil ikke svare en enkelt ting som skal prioriteres bort. Det ville være mest rettferdig å spare litt i alle sektorer.

Kjell Tore Finnerud, førstekandidat for Arbeiderpartiet i Sigdal:

– Fem prosent er 10 millioner kroner for Sigdal. Det er i underkant av det kommunen har mistet og vil miste av inntekter som følge av omlegging av inntektssystemet til kommunene (omlegging av tilskudd barnehage og bortfall av distriktstillegg) og færre eldre. På grunn av inntektsgarantiordningen for kommunene taper ikke kommunen mer enn én million kroner i året, men om 10 år vil kommunen ha over 10 millioner kroner mindre i inntekter enn i dag. Derfor har Arbeiderpartiet gått inn for eiendomsskatt for å dekke opp dette tapet. Alternativet ville vært å redusere bemanning med 15-16 stillinger. Arbeidssituasjonen ville bli umulig for de arbeidstakerne som ble igjen og det ville ikke være mulig å gi et forsvarlig tjenestetilbud til kommunens innbyggere.

Runolv Stegane, førstekandidat for Venstre i Sigdal:

Vi må lære oss å organisere bedre og drive kommunen smartere. Her er det mange millioner kroner å vinne inn. Vi vil foreslå en «politisk dugnad» der vi går kritisk gjennom hele kommunens aktivitet. Når den er gjennomført, kan vi prioritere. Det er ingen automatikk i at en reduksjon på fem millioner kroner skal gi dårligere tjenester. Dette jevnfør Kristiansand kommune som bruker minst penger pr. hode til helse og sosial i forhold til andre byer, men som likevel har svært god pleie- og omsorgstjeneste.

Frode Borge, førstekandidat for Fremskrittspartiet i Sigdal:

Kommunale boliger og kommunal finansiering av næringsutvikling.

Runes vurdering av prioriteringsvilje og kuttønsker hos førstekandidatene:

Det mest skremmende er i mine øyne Norman fra Senterpartiet som ikke vil svare noe i det hele tatt. Hun tar heller frem ostehøvelen og skjærer ned over hele fjøla – hva slags politiker gjør slikt? Tør du ikke fortelle hva som er viktigst for en kommune å drive med, Tine?

Høyres Fossen er heller ikke særlig spenstig i sin prioriteringsforklaring – hans løsning er å selge kommunale bolighus. Noe som forlengst er vedtatt i alle fall for hus fra før 1980. Borge fra Fremskrittspartiet skal jo som oftest være «litt bedre» enn Høyre – så de slenger på kommunal finansiering av næringsutvikling. Vet egentlig ikke hva han tenker på, men noen kroner finnes vel som kan strykes – ikke uenig der.

Finnerud fra Arbeiderpartiet tar den «vanlige» sosialdemokratiske skremmetaktikken. Enten må vi skattlegge mer, eller så må vi spare en masse offentlige ansatte. Så egentlig vil han ikke kutte i det hele tatt, men heller sørge for melke befolkningen og næringslivet så lenge det finnes folk og business igjen her i bygda.

Stegane fra Venstre er heller ikke særlig konkret (han og partiet liker å lene seg på Agenda Kaupang som forteller om innsparingspotensiale i millionklassen). I tillegg vet vi i alle fall fra tidligere budsjettdebatter at det kommer konkrete innstrammingsforslag hver jul – i motsetning til fra de andre partiene.

Arbeiderpartiet ønsker kommunale barnehager – det ønsker ikke jeg

I Sigdal er alle barnehagene private, dvs. drevet av småbarnsforeldrene. I mine øyne et gode som gir fornuftig drift, nyttig dugnadsarbeid og eierskapsfølelse til innhold og utforming av barnehagene.

Arbeiderpartiet ønsker at de private barnehagene skal bli KOMMUNALE – sannsynligvis fordi de ikke liker privat eierskap.

Jeg håper AP forblir ensomme i sitt standpunkt og at vi som setter pris på foreldreengasjementet vet å holde driften til de private barnehagene lønnsom nok. Faktum er nemlig at Sigdal kommune er HELDIG – våre utgifter til barnehagene ligger langt under andre kommuner. Se disse tallene fra 2014 (Kostra) – klikk på bildet for å se stor versjon.

barnehage_sigdal

Dette innlegget ble publisert på min Facebook-konto og skapte endel diskusjon. Du kan lese alle innleggene nedenfor:

I Sigdal er alle barnehagene private, dvs. drevet av småbarnsforeldrene. I mine øyne et gode som gir fornuftig drift,…

Posted by Rune Kaino Nikolaisen on 18. juli 2015