Jeg blir visst lovbryter – med viten og vilje

3

Category : Politikk, Sigdal

Kommunestyret i Sigdal vedtok i kveld forskrift om adresser og skilting i Sigdal kommune. Siden jeg ikke akter å følge forskriften, vil jeg tro at kommunens folk kommer og stempler meg som «lovbryter» (eller «forskriftsbryter») – les helt i bunnen av innlegget for å finne ut hvorfor jeg ikke vil overholde dagens vedtak.

Jeg gjorde mitt beste for å unngå en overivrig detaljregulering fra kommunens side, men dessverre til ingen nytte. Kun 6 representanter av 21 var enige med meg (en spesiell takk til de to senterpartistene som var enige!).

Sigdal er en av kommunene i landet som ennå ikke har et gjennomført system for adresser og skilting. Jeg er absolutt positiv til at vi skal få gatenavn og en gang i fremtiden få muligheten til å finne frem i bygda via GPS. Ikke minst vil et adressesystemet lette arbeidet for utrykningskjøretøy. Men det får da være måte på kontroll.

Sigdal vil gå langt i å styre husnummerskiltene, akkurat som bykommuner gjør. Selv om jeg argumenterte med at sigdølingene nok selv vil klare biffen med å markere hvilken adresse de bor på, så stolte visst ikke flertallet i kommunestyret på at folk skjønner sitt eget beste. Og der ligger kanskje forskjellen mellom meg og «de andre».

I forslaget til forskrift fra administrasjonen (som ble enstemmig vedtatt i  hovedutvalg for næring og drift og formannskapet) skal det virkelig detaljstyres:

  • Husnummerskilt skal plasseres i ca. 2,5 meter høyde til venstre for inngangsdør.
  • Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver.
  • Skilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale.
  • Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn.
  • Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm.
  • Skiltbredden skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall.
  • Dersom man ønsker andre typer skilt må man søke kommunen om godkjenning.
  • Ved manglende skilting skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt og faktura for skilt og arbeider blir sendt.

Jeg synes det er tragisk at kommunestyret i Sigdal har så liten tiltro til sine innbyggere at slike regler må vedtas. Hvem skal etterprøve om alle følger de «fine» reglene som forskriften inneholder? Skal vi ansette nye folk på teknisk, kanskje?

Det hjelper ikke akkurat på «humøret» når en Høyremann forteller i kommunestyret at «vi må gjøre som alle andre kommuner» fordi det er «normen». Jeg skulle gjerne hatt håndsopprekning i kommunestyresalen mht. hvem av dem som har lest matrikkelloven og matrikkelforskriften.

Det har i alle fall jeg gjort, og derfor fremmet jeg et alternativt forslag som luket bort all unødvendig reguleriingskåthetTa en kikk på sammenligningen mellom de to forslagene. Hvilket av dem oser regulering?

Sigdal kommune
Rune K. Nikolaisen
LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE

§ 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT

1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer.

1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette.

1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten.

§ 2 SKILTENES PLASSERING

2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til.

2.2 Husnummerskiltet skal normalt plasseres i ca. 2.5 m høyde til vestre for inngangsdør. Der hvor dette ikke er synlig fra vei/gate skal det i tillegg settes opp husnummerskilt på inngjerding eller stolpe, som regel til venstre for inngang/innkjørsel fra vei/gate.

2.3 Der kommunen finner det påkrevet, kan det pålegges huseier å sette opp supplerende henvisningsskilt dersom adkomsten til bygningen er vanskelig å finne, dette skal gjøres i samarbeid med kommunen.

2.4 I de tilfeller en eiendom har flere innganger/oppganger som betegnes med bokstaver, må disse ikke monteres på selve husnummerskiltet.

2.5 Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Huseier plikter å sørge for at innsynet til skiltet ikke hindres av andre skilt, vegetasjon, trær etc.

§ 3 SKILTENES MATERIALE OG UTFORMING

3.1 Adressenummerskilt, tilleggskilt og henvisningsskilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale.

3.2 Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn. Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm. Skiltbredden varierer med siffer-antallet som brukes og skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall.

Eksempel på adressenummerskilt:

[HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE]

Eksempel på henvisningsskilt med adressenavnskilt:

[HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE]

3.3 Andre typer skilt kan benyttes etter godkjenning fra kommunen/adressemyndigheten.

§ 4 ANDRE BESTEMMELSER

4.1 Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskrift overholdes og eventuelt gi nødvendige pålegg. Kommunen kan etter søknad gjøre unntak fra reglene når særlige grunner gjør dette påkrevd.

4.2 Kommunen skal være behjelpelig med veiledning og bistand vedrørende oppsetting av henvisningsskilt. Henvisningsskilt skal ikke settes opp uten samtykke fra kommunen.

4.3 Manglende skilting i forhold til denne forskrift kan pålegges utført innenfor en rimelig frist. Om ikke dette er gjort innen utgangen av fristen skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt. Huseier skal da faktureres for skilt og arbeider etter medgått tid.

§ 5 IKRAFTTREDEN

5.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.
LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE

§ 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT

1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer.

1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette.

1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten.

§ 2 SKILTENES PLASSERING

2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til.

§ 3 IKRAFTTREDEN

3.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.

Mitt forslag baserer seg på at det som må med i følge matrikkelloven og –forskriften er tatt inn i mitt minimumsforslag.

Siden vi bygde hus på Nerstad i 1999 har vi hatt husnummerskilt på vårt grønne hus med hvite kanter. Men skiltet er hvitt – ikke svart. Og ikke har jeg brydd meg om millimetermål.

husnummerskilt

Jeg gleder meg til å se tøffe karer fra teknisk komme til oss for å ta ned skiltet, sette opp et svart skilt og deretter fakturere meg. Da vil jeg se lovhjemmelen som gir dem rett til å ta seg inn på eiendommen min, røre huset mitt, skru ned ting jeg har montert for så å montere «noe kommunalt».

Lurer du fortsatt på hvorfor den offentlige forvaltningen er så enorm i Norge? 

 


Tving turistene til å se Prestfoss

Category : Politikk, Sigdal

Til kommunestyret kommende torsdag fremmer administrasjonen et forslag om at Sigdal kommune skal be Statens Vegvesen redusere fartsgrensen i Prestfoss sentrum til 40 km/t. Begrunnelsen er ikke verst.

Både i sakspapirene og i artikkelen Gjør seg lekre for utbyggere i Bygdeposten kan vi lese at redusert hastighet vil endre frisiktsonene i sentrum og således gi et større spillerom for utbygging. Men deler av begrunnelsen til forvaltningen er ganske så pussig.

Rådmannen mener en redusert fartsgrense vil gjøre at flere "oppdager handelsmuligheter i Prestfoss sentrum" (sitat sakspapirene s. 38). En bedring av trafikksikkerheten nevnes forøvrig ikke med et ord…

Det er prisverdig at kommunen ønsker å styrke sentrumsopplevelsen av Prestfoss. Men å tro at folk kobler lav hastighet med lyst til å shoppe er i mine øyne å strekke strikken vel langt.

Rådmannen skriver følgende:

Fartsgrensen gjennom sentrum gir ingen indikasjon på at man kjører gjennom et sted, med flere handels- og opplevelsesmuligheter. En redusering av fartsgrense til 40 km/t vil være et signal av flere til kjørende at man kjører gjennom et sentrum.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4297&DAAID=6 (s. 38)

Skal logikken være korrekt, må vi senke hastigheten til gangfart (10 km/t) for å sikre oss at absolutt alle kjørende får med seg at de faktisk kjører gjennom et sentrum.

Hittil har det visst ikke vært slik at folk har fått med seg Solbua, Statoil og Handelslaget når de "gasser på" i 50 km/t gjennom det såkalte sentrum.

Hva synes forresten du om å senke hastigheten fra renseanlegget til brua i Prestfoss?


Dobbeltkommunikasjon og viktige studieturer

Category : Politikk, Sigdal

Visste du at Sigdal kommune er medlem i Vestregionen, et regionråd hovedsaklig bestående av kommuner rundt Oslo? Visste du at vi betaler en tier per innbygger i året for å være med i det "gode selskapet"? Har du peiling på hva Vestregionen driver med?

I innkallingen til møte i formannskapet i Sigdal ligger det et referat fra møte i styringsgruppen for Vestregionen (ingen vits i å lenke til sakspapirene på nettsidene til Sigdal kommune – de er så elendige at administrasjonen ikke klarer å legge ved meldingene). Igjen blir det klart for meg hvor idiotisk det er å bruke penger på noe slikt.

I kommunestyrets budsjettmøte før jul foreslo jeg følgende:

"Sigdal kommune melder seg ut av Osloregionen og Vestregionen snarest mulig."

Dessverre var det kun 4 representanter inkludert meg selv som stemte for dette. 16 av kommunestyret i Sigdal ser visst stor nytte i disse medlemskapene. Jeg har tidligere skissert min prinsipielle holdning til saken i artikkelen Forvaltnings- og regionspesten brer seg (17.11.2010).

Og det er kanskje ikke så rart når rådmannen skriver i en vurdering:

"Det er rådmannens vurdering at faglig utbytte og kollegial erfaringsutveksling som skjer i de aktuelle møtene er til gavn for Sigdal kommune og Sigdal kommunes utvikling."

Er det ikke synd at Sigdal ikke stiller med folk nettopp på disse møtene? Hvordan kan man da hevde at disse samlingene er til gavn for Sigdal?

Ordfører Kari K. Ask hadde forfall fordi hun hadde møte i administrasjonsutvalget, formannskapet, møte med Sigdal og Kjøkken og Buskerud kommunerevisjon. En helt riktig prioritering i mine øyne.

Men kanskje ordføreren hadde hatt godt av å høre om befolkningsveksten i Røyken kommune (ja, for det er vel rett rundt hjørnet for Sigdal også?), regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, bystrategi for Drammen helt frem til 2036 (ja, politikere tror fortsatt de kan vedta fremtiden), regional planstrategi for Akershus og ikke minst en rapport fra en studietur til Marseille i oktober 2012.

Jeg tror ikke hun gikk glipp av noe. Jeg tror heller ikke Sigdal hadde gått glipp av noe ved å melde seg ut – bortsett fra at vi kunne ha brukt 35 000 kr + reise- og annen godtgjøring til noe mer matnyttig. Men regionkåte politikere mener sikkert vi snakker "peanuts" mht. slike beløp. Det gjør ikke jeg, fordi det er innbyggernes penger vi forvalter.

Men la meg dvele litt ved studieturen til Marseille i regi av denne viktige Vestregionen. I referatet som omdeles til formannskapsmedlemmene står det ikke et ord om hva som skjedde der, tipper jeg rett kommer ikke noen av formannskapsmedlemmene til å etterspørre informasjon heller.

Men et kjapt søk på Google bringer frem rapporten fra styringsgruppens tur (rapporten ligger naturlig nok ikke ute på Vestregionens nettsider, der finner man forøvrig heller ikke referater eller annen kompromitterende informasjon). Jeg ble i alle fall beroliget da jeg leste at vår representant Kari K. Ask ikke deltok – men hvor ble det av "det faglige utbyttet og den kollegiale erfaringsutvekslingen som skjer i Vestregionen"? Var det ingen vits i å reise på tur, Kari?

La oss ta en kikk på kalenderen til ordføreren mens studieturen pågikk:

"Onsdag 10.10.2012
Møte utvikling Norefjell. Møte Ver Di (vern og verdiskaping). Verdensdagene for Psykisk helse.

Torsdag 11.10.2012
Kontor. Administrasjonsutvalg. Formannskap.

Fredag 12.10.2012
Kontor. Informasjon om TV-aksjon 2012, Ungdomsskolen."

Igjen har ordføreren i Sigdal prioritert korrekt. Hva synes du? Burde hun ha fulgt rådmannens oppfatning om at Vestregionen er viktig – kanskje viktigere enn Sigdals ve og vel?

Rapporten om studieturen er utarbeidet av insam as – et firma som tydeligvis ble engasjert for å organisere turen. Skulle jo bare mangle om noen offentlige byråkrater hadde hatt tid til å bestille flybilletter, organisere turer og foredragsholdere. Mon tro om jeg kan si det samme neste gang en skoletur skal organiseres?

Du behøver forresten ikke å lese rapporten for å finne ut om Sigdal hadde hatt nytte av å delta – totalt bortkastet.


En ekte skiltjulegave til bygdefolket

Category : Morsomt, Politikk, Sigdal, Skole

Det å være politiker er ofte frustrerende når politiske motstandere ikke forstår hva som egentlig er godt for dem og folket. Når man i tillegg er i opposisjonen blir det så som så med de politiske seirene.

Da er det godt å kunne innlede julen 2012 med å forkynne at valgperiodens "sikkert" viktigste sak endelig har funnet en slutt – SKILTET PÅ NERSTAD SIER IKKE LENGER SKULE!

Selv om jeg gjerne vil takke Statens Vegvesen og Erling Rustad i særdeleshet for å ha endret skiltet slik at bokmålskommunen Sigdal fortsatt skal ha skilt på bokmål (selv om Eggedal fortsatt har skuleskilt meg bekjent, men det gir jeg blanke i nå), så blir nok dette innlegget mer en harselering og et frustrert utfall mot trenering (nei, ikke drenering) av politiske vedtak gjennom byråkrater og sandpåstrøere.

4. september 2011 skrev jeg innlegget Verden er grå og trist – ikke gjør den verre der jeg kunne berette den grusomme nyheten om at Nerstadsletta hadde fått et skilt på nynorsk.

8. september 2011 fremmet jeg en interpellasjon i kommunestyret i Sigdal om saken. Ordfører Kari Kolbræk kan i sitt svar fortelle at Statens Vegvesen innrømmer feilen og skal skifte ut skiltet. Se Bygdepostens artikkel Skiltet vil bli endret fra 19. september 2011.

Jeg er en tålmodighetens mann (ehhh….nei, det er jeg ikke). 2 februar 2012 tar Bygdeposten egenhendig opp hansken i artikkelen Fortsatt skule i Sigdal. Atter en gang innrømmer Statens Vegvesen glippen og lover bot og bedring.

17. juni 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen for å høre om fremdriften i dette enorme prosjektet. Samtidig skriver jeg blogginnlegget Sendrektighet i Statens Vegvesen. E-post til Statens Vegvesen videresendes til "rette" person, ifølge postmottak.

23. september 2012 tar jeg nok en gang kontakt med Statens Vegvesen for å finne ut av hva denne "rette personen" nå gjør med saken. Det kommer ikke noe annet svar enn at saken er mottatt og videresendt til ansvarlig avdeling (liksom for å pulverisere ansvaret). Jeg informeres samtidig om at det kan ta opptil en måned før man får svar (i henhold til forvaltningsloven). Problemet er bare at det har gått tre måneder siden juni allerede…

20. november 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen, siden jeg ikke har hørt noen verdens ting. Jeg skriver:

Hvor mange måneder må man påregne før Statens Vegvesen tar seg bryet med å svare i en slik "viktig" sak? Det har nå tatt 5 måneder siden min første purring av opprinnelig brev.

Pussig nok får jeg kjapp tilbakemelding på denne e-posten. Gjett hva som skrives?

Videresender også denne til rett seksjon.

Nå begynner jeg å bli lei av å koseprate med folk som kun videresender til en eller annen avdeling, seksjon eller ansvarlig. 

4. desember 2012 skriver jeg så følgende:

Jeg ønsker tilbakemelding på

a)    Hvem som har ansvaret for forespørselen min (se lang historikk i denne e-posten).
b)    Hva slags rutiner har Statens Vegvesen når det gjelder å behandle saker innenfor tidsfrister og informere om saksgang/mottak av e-post/dokumentasjon/forespørsler.
c)    Når jeg kan forvente et svar i sakens anledning.

Jeg får selvsagt ikke noe konkret svar på denne e-posten (jeg tviler på om noen kan svare i det hele tatt, det finnes vel ingen rett seksjon), men jeg får 4. desember (samme dag) faktisk svar i selve saken fra Erling Rustad i Statens Vegvesen:

Ved planlegging av utskifting av standardskilt i Sigdal ble det i planen stående «Skule». I følge konsulenten var det fordi det annet sted i dalen sto skule på et skilt. Etter at skiltet kom opp ble vi gjort oppmerksom på skiltet. Vi kontaktet da kommunen får å få bekreftet riktig skrivemåte. Vi fikk da beskjed om å avvente utskifting av skiltene da skule var talemåten, og at det derved kunne være ønskelig å beholde skiltene. Etter å ha fått mye kritikk for skrivemåten valgte vi av eget initiativ å endre skiltet. En intern svikt har ført til at bestillingen ikke har nådd entreprenøren. Vi beklager dette.

Med hilsen
Erling Rustad

I og med at ordfører Kari Kolbræk Ask var krystallklar i stt svar på min interpellasjon om at skiltet skulle skiftes, begynner jeg å bli interessert i hvem i kommunen som har bedt om at skiltendringen skulle "avventes".

Når kan et skifte påregnes?
Jeg synes det virker rart at dere sier å ha kontaktet kommunen, hvem i tilfelle har bedt om at "utskifting skal avventes"? I artikkelen http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5911095.ece sies det jo entydig at ordfører har kontaktet dere for å få byttet skilt. 

 

Neste dag svarer Rustad på min henvendelse, selvsagt uten å gå inn på hvem i kommunen som er nynorskforkjemper for skuleskiltet på Nerstad:

Vi var først i muntlig kontakt med en i kommunen. Kontakten med ordfører var mye senere.Skiltene byttes så fort som mulig, kan ikke si akkurat når, men det blir før jul.
Hilsen
Erling Rustad

 

Når nå skiltet endelig er endret, er det enkelt for meg å fastslå at:

a) Det nytter å være politiker i Sigdal

b) Selv små saker kan bli utrolig store

c) Statens Vegvesen er et sendrektig og byråkratisk som i min verden hadde vært ikke-eksisterende

God jul! heart


Bolyst og frihet istedenfor boplikt og tvang

Category : Politikk, Sigdal

Som tilhenger av frihet for folk flest er det uforståelig for meg hvordan tvangsmennesker tenker når de i Sigdal opprettholder boplikten (egentlig forskrift om nedsatt konsesjonsgrense).

Sigdal er en landbrukskommune med få innbyggere, og vi klarer heller ikke få økt innbyggertallet vårt i særlig grad. Gjennom flere år har kommunen og særlig Buskerud Næringshage jobbet hardt med å få "lys i alle glas" – altså å få folk til å flytte til de mange tomme hus og gårdsbruk i bygda vår. Et prisverdig forsøk, men uten nevneverdig resultat i mine øyne (greit, det hadde kanskje vært litt verre dersom man ikke hadde forsøkt med et slikt prosjekt).

I bygda vår er det dessverre bøndene i Senterpartiet og andre tvangsmennesker som styrer. De er lite villige til å forsøke nye ideer for å få til en befolkningsvekst eller i det minste gi folk friheten til å bestemme over sin egen eiendom.

Rett til privat eiendom er i mine øyne den viktigste rettigheten i hele vårt samfunn, den er basisen for hele vårt system. Dessverre gjør styringskåte politikere, overivrige landbruksbyråkrater og et enormt lovverk sitt beste for å hindre folk i å bestemme over sin egen eiendom.

Politikerne i Sigdal og andre kommuner klager ofte over at fylkesmannen  trenerer saker, rir på prinsipper og finner djevelen i detaljene (Se f.eks. mitt innlegg Er politikerne for redde eller Fylkesmannen for bakstreversk? fra 26. august 2012). 

Men også administrasjonen og byråkratene i en liten kommune jobber hardt for å unngå befolkningsvekst og frihet for enkeltmennesket – se f.eks. Byråkrater med styringsiver og liten interesse for befolkningsvekst fra 19. januar 2012 og Rådmannen fortsetter sin kamp mot den private eiendomsretten fra 3. april 2012).

Det er her lokalpolitikerne kunne gå inn og overstyre til en viss grad. Vi klager i den ene enden, men gjør ikke noe med det i den andre. Derfor fremmet jeg i kommiunestyret 21. desember 2012 et forslag om at Sigdal kommune skulle fjerne boplikten i løpet av 2013.

Forslaget fikk kun 2 stemmer fra Venstre og 4 stemmer fra Høyre. Typisk for Vingle-Venstre at de ikke har representanter som er enige i en slik sak (jeg er selv innvalgt for Venstre…), men jeg berømmer Høyre for å ha stått på sitt program (selv om de går politisk til sengs med Senterpartiet). Hadde Fremskrittspartiet vært tilstede i kommunestyresalen (de har en representant som ikke kunne stille, ingen vara var å få tak i), hadde sikkert de også stemt for mitt forslag.

Forslaget om å fjerne nedsatt konsensjonsgrense i Sigdal falt altså – Senterpartiet og Arbeiderpartiet (med et par slengere fra Venstre) er således partiene som elsker tvang og boplikt. Tipper visse landbruksbyråkrater og senterpartister gnir seg i hendene.

Da hjelper det lite at vi i Venstre for tredje eller fjerde gang fikk vedtatt et forslag som hvert år blir trenert av administrasjon og politisk ledelse. Vi kunne tross alt ha gitt kommunen enda flere gode kvaliteter for å lokke til oss nye mennesker.

Det settes i gang arbeid med et offensivt og fremtidsretta prosjekt for markedsføring av kommunens mange gode kvaliteter. Målet må bl.a. være å gjøre kommunen mer kjent utad, gjøre innbyggerne mer stolt av egen kommune og øke innbyggertallet frem mot 2020. I første omgang utarbeides det grunnlag for å søke fylkeskommunalt og statlig støtte til prosjektet. 


Ordføreren positiv til forhåndsstemming på Rosthaug

1

Category : Politikk, Sigdal

Til kommunestyrets møte 21. desember stilte jeg en interpellasjon hvor jeg tok opp en ide om å opprette lokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Ordføreren har tatt imot hansken og satt i gang en prosess for å gjøre nettopp dette.

Det å drive politikk er ofte ganske irriterende når man ikke får gjennom saker, særlig når man ikke er så mainstream, politisk korrekt og sosialdemokratisk som de fleste andre av mine felles kommunepolitikere. Men noen ganger klarer man å få med andre med på okay ideer.

I interpellasjonen viste jeg til at valgdeltakelsen blant unge er betraktelig lavere enn blant alle som har anledning til å velge. For et år siden fikk 16- og 17-åringene i Sigdal anledning til å delta i et prøveprosjekt der de kunne bruke sin stemmerett ved kommunevalget.

Som politiker stemte jeg imot å søke om å delta i prøveprosjektet Stemmerett for 16-åringer, som samfunnsfaglærer på Sigdal ungdomsskole var jeg sterkt delaktig i å veilede og informere elevene i det samme prosjektet.

Det vil være svært interessant å se om elevene som kunne stemme ved kommunevalget kommer til å delta ved Stortingsvalget 2013 i større grad enn andre førstegangsvelgere.

I Sigdal har vi bestemt at Stortingsvalget skal skje på to dager, nettopp med det argumentet at økt tilgjengelighet kan få flere til å stemme. Det samme argumentet kan man bruke for å nå førstegangsvelgerne – på Rosthaug.

Mitt spørsmål til ordfører var således: Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

I sitt tilsvar til meg forteller ordfører Kari Ask at skoleledelsen ved Rosthaug er positive, noe også Modum kommune er. Politisk sekretariat i Modum kommune har allerede hatt dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning. Initiativ er tatt og prosessen, forteller ordføreren i sitt svar. Jeg takker ordføreren for det positive svaret.

For ordens skyld gjengir jeg hele svaret fra ordfører Kari Ask:

Svar fra ordfører Kari Kolbræk Ask på interpellasjon fra representanten Rune Nikolaisen til kommunestyrets møte 21.12.2012 vedrørende valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere.

Ordføreren vil berømme initiativet for å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere. Interpellanten hevder at ved å legge til rette for forhåndsstemming på skolen, vil det gjøre det enklere for førstegangsvelgere å avgi stemme i forbindelse med valget, noe som vil medføre økt valgdeltakelse fra førstegangsvelgere.

En slik tilrettelegging er avhengig av velvilje fra skolen, skoleeier og kommunene. Skoleledelsen har på forespørsel signalisert at de er positive, samtidig som det understrekes at dette involverer vertskommune og skoleeier. Skoleeier er Buskerud fylkeskommune, og valgansvarlig har gitt tilbakemelding om at dersom man ønsker å benytte Rosthaug videregående skole som valglokale, må Modum kommune ta kontakt og gjøre avtale direkte med Rosthaug v/rektor. Det understrekes samtidig at valgansvarlig i fylkeskommunen ikke har noe med valglokalene i kommunen å gjøre.

Politisk sekretariat i Modum kommune har meddelt at kommunen stiller seg positiv til mottak av forhåndsstemmer på Rosthaug ved valget 2013. Det har allerede vært dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning, til gjennomføringen. Valg ved Rosthaug har vært diskutert i Modum kommune tidligere. Ved forrige valg hadde Modum forhåndsstemmemottak i Biblioteket i Åmot kirke, men det er sannsynlig at særlig yngre velgere oppsøker valglokaler på skolen.

Stortingsvalget 2013 er mandag 09.09. Tilbud om forhåndsstemmegivning må legges til et tidspunkt, slik at elevene er godt i gang med nytt skoleår, samtidig som det må avsluttes slik at stemmene rekker fram til hjemkommunen før valget. Den praktiske gjennomføringen må gjøres av Modum kommune, eventuelt med valgmedarbeidere fra Sigdal. Omfang må drøftes og tas innenfor de rammene som er satt av til valggjennomføring 2013.

Ordføreren svarer dermed bekreftende på interpellantens spørsmål, initiativ er tatt og prosessen er i gang.

Prestfoss, 19. desember 2012

Kari Kolbræk Ask

ordfører


Jippi, la oss ansette enda en byråkrat!

Category : Politikk, Sigdal

Politikerne forteller ikke alltid sannheten når de vil gjennomføre noe de tror på.

Noen politikere er mer ivrige enn andre når det gjelder å få ansatt byråkrater som skal utarbeide strategier, skrive planer, delta på møter og spisse blyanter i tillegg til å drikke litervis med kaffe.

Her er beretningen om et forsøk på å få Sigdal til å ansette en ny byråkrat.

I hovedutvalg for helse og sosial fremmet Senterpartiets Gunnar Tellnes 13. november 2012 følgende forslag som ble enstemmig vedtatt:

Vedr folkehelsekoordinator i Sigdal. Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune. I Sigdal er det behov for å styrke forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Vektlegging av området psykisk helse er viktig i en tid da uførhet i denne aldersgruppen øker. Hovedutvalget ber administrasjonen om å utrede hvordan en folkehelsekoordinator kan finansieres og fungere mest mulig optimalt i Sigdal.  

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4163&DAAID=6 (side 37)

Det samme forslaget ble fremmet på nytt i formannskapet av ordfører Kari Ask.

Av en eller annen merkverdig grunn ble forslaget enstemmig vedtatt. Betyr det at alle politikerne i formannskapet vil at vi skal ansette en byråkrat som skal styre med helsa til folk? Jeg håper ikke det.

Jeg har undersøkt påstandene fra Senterpartiet om at loven om folkehelse "krever" at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune.

For det første er ikke ordet folkehelsekoordinator brukt i det hele tatt i loven (som egentlig heter Lov om folkehelsearbeid). 

I stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere Norge nevnes folkehelsekoordinator i forbindelse med at Østfold har kjørt en egen variant gjennom flere år:

Kommunene [i Østfold] har folkehelsekomiteer, og en lokal folkehelsekoordinator i hel eller delt stilling.

Sitat: http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/016/PDFS/STM200220030016000DDDPDFS.pdf (side 75)

Selvsagt har en rekke kommuner begynt å tilsette egne folkehelsekoordinator som virkelig er eksperter på å skyve papir. Bare hør på dette eksemplet fra Gjesdal kommune:

Fortell om jobben din!
Jobben min som folkehelsekoordinator er svært variert, og består av mange funksjoner. Jeg er kommunens kontaktpunkt i saker som angår folkehelse, på kommunalt, regionalt og statlig nivå. Med dette følger også en del nettverksarbeid. Innad i kommunen går jobben min på tvers av tjenesteområdene. Jeg har en rolle som fremmer og koordinator for folkehelsearbeid, dvs. at jeg er en pådriver for å sikre at kommunen arbeider ut fra et folkehelseperspektiv. Som et eksempel på dette kan jeg nevne at Gjesdal kommune er pilotkommune i universell utforming. Som folkehelsekoordinator er jeg også leder for dette pilotprosjektet. Videre har jeg også ansvar for å tilrettelegge fritidstilbud for barn, unge og voksne med spesielle behov.
 
Hvordan er en typisk arbeidshverdag?
Dagene mine inneholder  møter internt og ute i feltet. Jeg tilbringer også en del tid på kontoret  med blant annet saksbehandling, rapportering, planlegging, koordinering og strategiarbeid.
 
Hva er kjekt med jobben din?
Jeg lærer veldig mye nytt! Jobben min er også veldig variert, og det gjør at jeg blir godt kjent og får en relasjon til mange i hele Gjesdal kommune. Jeg får også være med i kommunale, interkommunale og  regionale samarbeid, og får på denne måten et godt nettverk med andre kommuner, private og frivillige organisasjoner,  fylkeskommuner og departementer. Det er selvsagt kjekt å få jobbe med noe som er positivt for innbyggerne i Gjesdal kommune.
 
Hva er utfordrende i jobben din?
En av de største utfordringene er at arbeidsområdet er så stort. Jeg må tilegne meg kunnskap på alle kommunens områder. En annen ting som jeg opplever som utfordrende er at resultatene av jobben jeg gjør kan være vanskelige å måle.
 
Kanskje du ikke orket å lese alt? Jeg skal korte det ned for deg:
  • En folkehelsekoordinator treffer mange folk – særlig på møter (aka nettverk).
  • En folkehelsekoordinator går på veldig mange møter.
  • En folkehelsekoordinator sitter mye på kontor og skyver papir hit og dit.
  • En folkehelsekoordinator har masse å gjøre, men dessverre går det ikke an å vite om jobben har noen effekt.
 
Bør Sigdal kommune bruke penger på å lønne en slik person? NEI.
 
Så er jeg ganske sikker på at mange av mine kolleger i kommunestyret kommer til å si at vi jo ikke trenger en heltidsansatt folkehelsekoordinator, "bare" 20-50%. Helt bortkastet i mine øyne.
 
Faktum er at det er USANT å hevde at "Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune".
 
Kanskje Tellnes og Ask burde lese f.eks. rapport 2011/3 fra Senter for helsefremmende forskning "Folkehelse: Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen" som sier det ganske enkelt:
Det er ikke krav til kommunene om å ha Folkehelsekoordinator eller FYSAK-koordinator eller lignende stillingsandeler innenfor folkehelse.
 

Men de kommer sikkert til å argumentere sterkt for behovet. Tellnes vektlegger jo barn og unge. Da holder det ikke med en idretts- og ungdomsleder, nei.


Det er lenge siden valgløftene, Høyre og Senterpartiet!

Category : Politikk, Sigdal

Det begynner å bli varmt under føttene for endel av politikerne i kommunestyret i Sigdal. De vet at vi vil få økonomiske problemer når f.eks. den lindrende enheten ved Sigdalsheimen starter driften i 2015.

Og skjære ned vil visst bare vi i Venstre (kun Venstres stemme i formannskap for nedskjæringer). Dermed må de andre politikerne lete med "lys og lykte" etter økte inntekter – noe som betyr skatt.

I valgkampen før valget i 2011 var Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyre tydelige i sine programmer om at de ikke ville ha eiendomsskatt. Venstre hadde ingenting i sitt program om eiendomsskatt, men jeg gikk tydelig ut og sa Nei til eiendomsskatt i Sigdal. Arbeiderpartiet sa heller ikke noe i sitt program.

I administrasjonsutvalget 29. november 2012 fremmet Jan Midtskogen fra Arbeiderpartiet følgende forslag:

I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verker og bruk i Sigdal kommune. Formålet er å innføre en slik skatt fra og med budsjettåret 2015 i Budsjett og handlingsplan 2015-2018 og bruke inntekter fra denne eiendomsskatten til å sikre drifta av den utvidede Sigdalsheimen med korttidsplasser og lindrende enhet fra og med budsjettåret 2015.

Forslaget ble enstemmig vedtatt! Og det mener jeg ikke positivt. Kari Ask (SP), Hellik Kolbjørnsrud (H), Frode Haugen (H), Tone Eidal Frøvoll (SP), Bård Sverre Fossen (H), Runolv Stegane (V), Jan Midtskogen (AP), Britt Nymoen, Marianne Vatnebryn og Åse Lien (alle tillitsvalgte) var visst alle superinteresserte i å la administrasjonen jobbe litt med å forberede eiendomsskatt – men de skjønte kanskje ikke at Jan Midtskogen "lurte" dem inn i et vedtak som i praksis sa ja til eiendomsskatt på verk og bruk..

Kort tid etter administrasjonsutvalget – vi snakker samme dag – fikk nemlig Høyre kalde føtter mht. Jan Midtskogens forslag. Hør på versjonen som Bård Sverre Fossen foreslo i formannskapet bare timer etter at han hadde stemt for Midtskogens forslag:

I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verk og bruk i Sigdal kommune i den hensikt å øke politikernes kunnskap og dermed bedre grunnlag for videre vurdering og behandling.

Hva er så forskjellen? Jo, Midtskogens var nok mer bastant i hensikten om å innføre eiendomsskatt, mens Høyres Fossen later som om han i sitt forslag bare vil ha mer informasjon.

Gi en politiker lillefingeren og han/hun tar snart hele hånda. Høyrefolkene og Senterpartistene som i sine partiprogrammer gikk så bastant ut mot eiendomsskatt, er nå stadig mer glad for å kunne legge kjepper i hjulet for næringslivet. For det er næringslivet som vil få det vanskeligere med en skatt på "verker og bruk". Og med næringslivet menes selvsagt ikke bøndene (sikkert fordi de hovedsaklig lever av subsidier fra staten) – de unntas selvsagt.

Men la oss gå tilbake til partiprogrammene til de to partiene som styrer i Sigdal – Høyre og Senterpartiet.

I Sigdal og Eggedal Høyres program står det:

NEI til eiendomsskatt og boplikt (Høyres egen utheving av ordet nei).

I Sigdal og Eggedal Senterpartis program står det:

Sigdal og Eggedal Senterparti vil gå inn for at det ikke innføres eiendomsskatt.

Kan det sies klarere? Spør du Hellik Kolbjørnsrud så sier han ganske sikkert at Høyre mener eiendomsskatt for vanlige folk. Men hvorfor skrev de så ikke nettopp det i programmet?

Gjett om Hellik Kolbjørnsrud elsker å fortelle meg at han selvsagt er mot eiendomsskatt, men at han så gjerne skulle ha skattlagt Midt Nett Buskerud fordi Modum kommune gjør nettopp det. Han later som om det er mulig å vedta eiendomsskatt på akkurat det han ønsker – på Midt Nett. Helliks sans for eiendomsskatt har jeg skrevet om 7. september 2011 i innlegget På ivrig leting etter friske penger.

Men det går ikke – her må hele næringslivet trå til fordi Hellik og Kari ikke klarer å styre pengepungen i kommunen.

Gjett forøvrig hvem som unntas fra eiendomsskatt på verk og bruk:

A    Eiendom som staten eier, så langt: 
 
Eiendommen blir nyttet av Kongen, Storting eller Regjeringen. Eiendommen blir benyttet til kulturelle formål, slik som idrettsanlegg, museum, teater, skulpturer m.v.
Eiendommen har historiske bygg eller anlegg.
Eiendommen blir benyttet av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrenset leirområde.
Eiendommen tilhører statens sine samferdselsforetak så langt de tjener allmennyttige formål.
Eiendommen er vannfall, fabrikk eller annet foretak som staten eier og som tjener allmennyttige formål.
B)   Eiendom som tilhører jernbane(verket) til allmenn bruk, så langt eiendommen blir benyttet i virksomheten.
 
C)  Kirker (alle trossamfunn).
 
D)  Eiendommer som kommunen selv eier.
 
E)   Legasjons- og konsulateiendommer som en annen stat eier, når den andre staten fritar norsk eiendom for tilsvarende skatt i sitt land.
 
F)   Eiendom som statens lufthavnsselskap eier, i samme omfang som fritaket for statens eiendom etter bokstav femte punkt.
 
G)   Eiendom som helseforetak eier, i samme omfang som statens eiendom etter bokstav a sjette punkt.
 
H)   Eiendom som drives som landbruk og skogsbruk.

Dermed er vel alt lagt til grunn for at bøndene i Senterpartiet kan gå inn for eiendomsskatt på verk og bruk.

Men brudd på valgløftene er det uansett, Høyre og Senterpartiet! Å innføre eiendomsskatt på verk og bruk for å finansiere drift i 2015 er som å pisse i buksa om vinteren. Det hjelper en stund, men så blir det enda verre etterpå. Gjett om vi har full eiendomsskatt i hele kommunen om noen år!


Psykososial snillisme fra posisjonen

Category : Politikk, Sigdal

Ordfører Kari Ask er raskt ute med å kritisere Venstres kuttforslag i budsjettdebatten for Sigdals kommunebudsjett for det kommende året. Hun satser heller på følelser enn på økonomisk redelighet.

Hun vil at politikere skal ta mer hensyn til det psykososiale arbeidsmiljøet enn bare tall, økonomi, renter og driftsmuligheter på kommunale tjenesteområder.

Ask er flink til å glemme at Venstres kuttforslag skjermer kommunens kjerneområder innen helse, sosial og skole, men at vi gjerne satser på å bringe usikkerhet til dem som jobber i byråkratiet (de på "huset" – ordførerens nærmeste allierte).

Er kommunen å regne som en vernet bedrift der alle ansatte bortsett fra lærerne og vikarer i helse og sosial skal føle seg trygge for svingninger i budsjettene?

Ifølge Bygdeposten uttaler ordføreren følgende:

Hun understreker at etatene har vært igjennom kraftige nedskjæringer de siste par årene, og at det nå er viktig å beholde de ressursene som ligger ute i systemet.

Sitat: http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article6379991.ece

Kanskje ordfører Kari Ask kan fortelle oss hvor det er gjort "kraftige nedskjæringer" i 

  • planområde 1 (sentrale styringsområder/politikk) der hennes egen og våre godtgjøringer befinner seg. Ordføreren tjener nå godt over 600 lapper i året – for what?
  • planområde 2 (fellestjenester – sentraladministrasjon) som i 2013 skal få ca. 1 million kr. ekstra (ca. 10% økning)
  • planområde 3 (oppvekst – kultur). Ja, her har det vært nedskjæringer og Venstre ønsker derfor å skjerme den "operative" delen (men vi vil kutte i byråkratjobber som idretts- og ungdomsleder, barnehagekonsulent som har est ut i prosentandel de senere årene)
  • planområde 4 (helse og sosial). Ja, her har det vært stramme budsjetter og vi vil skjerme sektoren. Nettopp fremtidig realistisk drift av Sigdalsheimen er jo grunnen til at vil kutte andre steder.
  • planområde 5 (teknisk sektor). Her er det stort sett selvkost som hersker, men det er fortsatt mulighet å spare penger på landbrukskontoret – men bøndene ønsker sikkert fortsatt kommunale skjemautfyllere og -hjelpere. Ikke vi.
  • planområde 6 (kirken). Kommunestyrets flertall gir stadig mer til noe som stadig færre bruker. Er det legitimt overfor alle "de andre"?

Flertallspartiene i Sigdal ønsker altså å skaffe seg noen ekstra kroner ved å utvide nedbetalingstiden på kommunale lån til 40 år. Er det ikke slik at vi da skyver utgiftene over på kommende generasjoner? Men det kan jo Ask, Kolbjørnsrud og resten gi blaffen i, det er ikke særlig mange av oss nåværende kommunestyrerepresentanter som kommer til å ta ansvar for kommuneøkonomien om 40 år. 

Venstre vil ta ansvar nå – før de negative konsekvensene blir for store. Så får vi heller bli litt upopulære hos Bunad-Høyre og Bonde-SP som helst vil ha "tut og kjør".


Valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug

1

Category : Politikk, Sigdal, Skole

Det er fortsatt en god stund til Stortingsvalget 2013 og den nåværende regjeringen har noen måneder igjen til å plassere gode venner i høye posisjoner før de må pakke sammen.

Foto: rosthaug.vgs.no

Men uansett hvordan vi håper valget tar veien, bør vi legge forholdene til rette slik at førstegangsvelgerne så enkelt som mulig kan være med å bestemme hvem som skal styre Norge.

Jeg har derfor i dag sendt inn en interpellasjon til ordfører Kari Ask i Sigdal for å høre om hun vil jobbe for å opprette valglokale der de fleste av Sigdals førstegangsvelgere i 2013 går på skole – på Rosthaug videregående skole i Modum.

Selvsagt vil også andre kommuner også dra nytte av et slikt forslag, hovedårsaken er at førstegangsvelgere ikke bruker stemmeretten sin i like stor grad som vi "gjengangere". Det bør de vel få anledning på en enkel måte? Det er jo tross alt forhåndsstemming på Sigdalsheimen der de eldre bor…

Interpellasjonen lyder som følger:

Interpellasjon vedr. å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere

Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne i Norge er langt lavere enn blant befolkningen som helhet. I 2009 var valgdeltagelsen på 57 %. Til sammenligning var valgdeltakelsen blant alle velgerne på 76,4 % samme året (2009). I Sigdal lå den totale valgdeltakelsen på 74,7 %.

I mange år har skoledebatter og skolevalg vært brukt for å øke interessen blant førstegangsvelgere som også er elever på videregående skoler. De siste årene har opplegget rundt skolevalg blitt «profesjonalisert», med felles valgdager, opptelling lokalt, innsending av stemmer til ett nasjonalt register som registrerer og publiserer landsoversikt og fylkesoversikt – som om dette var det egentlige valget. Både partier, valgkommentatorer og media tar skolevalgene veldig seriøst, og mener de gir viktige signaler om hvordan det vil gå i det ekte valget.

Terskelen for å møte opp i valglokalet bør senkes for førstegangsvelgerne. Dette kan gjøres ved at valgstyret vedtar å opprette lokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste aktuelle førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Dette må naturligvis skje i samarbeid med Rosthaug videregående skole, Modum kommune og med Buskerud fylkeskommune som skoleeier. Ved å ta opp saken allerede nå, bør dette gi valgstyret god nok tid til å ta forslaget med i sine planer for valgavvikling.

Ved å gi elevene anledning til å forhåndsstemme på skolen de går på, vil man nå ut til en svært stor andel av førstegangsvelgerne. Elevene, velgerne, får mulighet til å innhente informasjon om partiene gjennom den ordinære valgkampen – og selv avgi stemme når man måtte ønske det i den perioden valglokalet er åpent. 

Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

Med vennlig hilsen

Rune K. Nikolaisen

Kommunestyrerepresentant (V)

Er du enig med meg?