Hjelp spisestedene i Sigdal med bedre synlighet på internett

Serveringssteder i Sigdal

 

Serveringssteder i Sigdal

Vi som bor i Sigdal er lokalpatrioter så ofte som mulig, ikke sant? Dersom du har spist på et av spisestedene i bygda, er det enkelt å gi noe tilbake – uten at det koster deg noe som helst.

Jeg tenker rett og slett på at det er fint om du gir en anmeldelse på sosiale medier – hvis du bruker slikt da. Det er enkelt og kan faktisk bidra til at spisestedene i bygda får flere besøk fra andre.

Den enkleste måten å gi tilbakemelding og vise andre at spisestedene våre er gode, er å gi stjerner og kanskje en liten tekst på Facebook – i alle fall dersom du har en brukerprofil på Facebook. Men det er svært mange turister som bruker både Google og Tripadvisor før de bestemmer seg for hvor de skal nyte et måltid – og da er det jo kjekt å lese de gode erfaringene til tidligere besøkende…

Jeg har samlet sammen en kjapp oversikt over spisemulighetene i bygda, kom gjerne med kommentar dersom noe mangler eller bør tilføyes.

Bruenden kafé

Facebook

Eggedal Borgerstue

Facebook
Tripadvisor

Haglebu Fjellstue

Facebook
Tripadvisor

Halvorseth Mat og Drikke

Facebook (Ikke mulig å vurdere – skru på anmeldelser, davel!)
Tripadvisor

Sigdal Hyttemat (gatekjøkkenet i Prestfoss)

Facebook
Tripadvisor

Næringskonferansen Sigdal 2017

Det er sjelden jeg avsetter tid til å reise på konferanser – rett og slett fordi jeg har problemer med å måle utbytte relatert til investert tid. Men når en næringslivskonferanse til og med finner sted i hjembygda mi, kan jeg ikke annet enn å glede meg.

Så dermed setter jeg av tid torsdag 23. november 2017 kl. 14 og drar til Prestfoss samfunnshus for å delta på Næringskonferansen Sigdal 2017.

Takk til Sigdal Utvikling i samarbeid med Sigdal Næringsforum som arrangerer en slik samling.

Programmet er ikke helt klart i skrivende stund, men det blir mange interessante foredragsholdere og kåring av Årets Bedrift 2017.

Næringskonferansen Sigdal 2017

Første levering av grønnsakskasse fra Evje gård i hus

Første grønnsakskasse fra Evje gård

Første grønnsakskasse fra Evje gårdFredag tok jeg turen til Sigdal museum for å hente den første leveringen av grønnsakskasse fra Evje gård. Vi hadde ikke forventet levering før en gang i juni, så det var en gledelig overraskelse å kunne hente en stor pose full av forskjellige salater – ruccola og mizuna (raapstelen som gartnerne Floor og Anton kaller det på nederlandsk).

Oppfølgingen i tiden før første levering av grønnsakskasse fra Evje gård har vært god. De poster bilder på Facebook-siden og har også sendt ut nyhetsbrev (18. mai – les selv her) og e-poster med beskjed om hvor og når godsakene kan hentes.

I skrivende stund (lørdag morgen) har vi kun spist endel av ruccola-salaten, men selvsagt testet oss gjennom de andre også. Dette smaker såååå mye bedre enn salat man kjøper i butikken, herlig egensmak og tydelig fersk plukket alt sammen.

Dersom du er bonde eller er vant til å ha en grønnsakshage, synes du kanskje det er en selvfølge at egenprodusert, kortreist mat smaker så mye bedre enn kjøpesalat fra matvarekjedene og storprodusentene. Faktum er at de fleste nordmenn ikke vet hva de går glipp av, vi (meg selv inkludert) vet ikke bedre. Derfor er jeg glad for at vi denne sesongen har inngått avtale med Anton og Floor fra Evje gård om levering av grønnsakskasse.

Gleder meg til neste grønnsakskasse.

Les mine andre artikler om Evje gård:

06.04.2017 – Grønnsakskasse – vi hilser på grønnsakene fra Evje gård

23.03.2017 – Grønnsakskasse på bygda – vi prøver Evje Gård grønnsaker sesongen 2017

 

Grønnsakskasse – vi hilser på grønnsakene fra Evje gård

Grønnsakskasse fra Evje gård

Forrige helg tok kona og jeg turen til Evje gård for å avlegge Floor , Anton og ikke minst spirende grønnsaker et besøk – for å ta abonnementsordningen for grønnsakskasser i øyesyn. Det høres kanskje teit ut, men det var jo trivelig å hilse på grønnsakene og menneskene bak dem.

Selv om vi har bodd 22 år i Sigdal, har vi faktisk aldri vært innom Evje gård hos eierne Nicola og Anders. Heldigvis traff vi på andre sigdølinger som var i samme situasjon. Ikke fullt så pinlig mao.

Som jeg fortalte i et tidligere blogginnlegg, så har vi bestilt en kasse i abonnementsordningen for økologiske grønnsaker som Floor og Anton skal sette i gang med denne våren.

Lørdag 1. april var det åpen gård og anledning for nysgjerrige og interesserte til å ta seg en tur. I utgangspunktet trodde jeg vel egentlig at vi kom til å bli de eneste besøkende, men utover ettermiddagen dukket flere opp og vi fikk et svært så langt og hyggelig besøk rundt bålet på tunet.

Du synes kanskje det virker rart at man skal lage så mye fuzz rundt noen grønnsaker som skal plantes og senere havne på middagsbordet, men det er interessant å vite hvor opprinnelsen er til det man putter i munnen, synes jeg. Jeg tviler ikke et sekund på at alle bønder har yrkesstolthet når det gjelder det de produserer, og at de gjerne vil vise frem alt – men en travel hverdag tillater ikke alltid slikt. Derfor synes jeg det var ekstra hyggelig å ta turen for å se hva vi faktisk skal betale for.

Floor og Anton har utarbeidet en vidløftig innhøstingsplan for alt de tenker å tilby i grønnsakskassene, og jeg har ingen snøring på om det er realistisk å få til alt. Men vi tok en kikk på diverse spirende grønnsaker som både koste seg innendørs og ute i solen (det var en flott solskinnsdag den lørdagen).

Spirende grønnsaker fra Evje gård

Innhøstingsplanen til grønnsakene fra Evje gård sier noe om hvilke grønnsaker det forventes i hvilken måned, og jeg skal ikke kjede deg med å ramse opp alt – men noen eksempler er på sin plass:

  • Hodesalat
  • Asiatisk salat
  • Feltsalat
  • Spinat
  • Purre
  • Krydderurter
  • Rødkål
  • Grønnkål
  • Nykål
  • Blomkål
  • Brokkoli
  • Kålrot
  • Nepe
  • Reddik
  • Tomat
  • Agurk
  • Paprika
  • Gresskar
  • Sukkererter
  • Bønner
  • Gulrot
  • Fennikel
  • Selleri
  • Poteter

Som ivrig grønnsaksspiser får jeg ganske enkelt vann i munnen av en slik plan, og jeg håper Floor og Anton lykkes med alt de planlegger å dyrke.

Drivhusene på Evje gård

Grønnsakskasse på bygda – vi prøver Evje Gård grønnsaker sesongen 2017

Grønnsakskasse fra Evje gård

I januar leste jeg i Bygdeposten en interessant artikkel om at Evje gård i Sigdal tilbyr økologiske grønnsaker i kasser (kun bak betalingsmur for abonnenter). Vi synes det hørtes spennende ut med en grønnsakskasse, men var usikre på priser (er jo tross alt sparsommelig!) og om dette var noe å satse på for vår del.

Vi har sansen for økologisk landbruk og spiser mye grønt – er jo vegetarianere. Men prisene virket høye – særlig uten å vite hva man egentlig får igjen for pengene.

Nå i mars har vi tenkt litt mer og valgt å inngå en avtale for å få en grønnsakskasse hver uke i sesongen fra juni til oktober. Det er i hovedsak to årsaker til det:

  • støtte opp om økologisk produksjon av grønnsaker
  • støtte opp om lokale initiativ i bygda vår

I følge Bygdeposten-artikkelen er abonnementsordningen et samarbeid mellom Nicola Samad og Anders Næss fra Evje gård og de nederlandske gartnere Floor Nolta og Anton Franken. Matkassene kommer til å inneholde grønnsaker som poteter, gulrøtter, kål, erter, løk, hvitløk, agurk, tomater, paprika, rødbeter, squash og pastinakk – og kanskje enda flere enn det.

Abonnementsordningen har nok fortsatt en lang vei å gå for å nå ut til det brede publikum i området (jeg synes ikke akkurat informasjon f.eks. via Facebook har vært særlig spenstig ennå), men jeg håper det er liv laga.

Jeg kommer til å blogge om abonnementsordningen og ikke minst følge med på hva som leveres. I første omgang inviterer Evje gård til åpen dag lørdag 1. april fra kl. 13-17, og da tar vi turen dit.

Vi har forresten bestilt en stor kasse – beregnet på et par voksne – til 4 000 kroner for sesongen. Du kan se de forskjellige kasseprisene her. Fikk faktura denne uka med en rabatt på et par hundrelapper, så får vi se om det er en «lønnsom» investering.

Abonnementsordningen kan virke dyr, men jeg vet å verdsette arbeidet som gjøres for å produsere gode grønnsaker lokalt i Sigdal.

Jeg har forøvrig sendt inn samme oppfordring som Elisabeth Braathen Skare gjorde på Facebook – nemlig at det kan være smart å ha en salgstand i Prestfoss for å selge grønnsaker til alle dem som ikke ønsker å binde seg til en grønnsakskasse i en hel sesong.

Vi skal behandle innbyggerne med respekt, ikke med tallmagi og antydninger

Ordfører Tine Norman sjokkerte meg i går da hun svarte på en interpellasjon fra Arbeiderpartiets Jan Midtskogen i kommunestyremøtet i Sigdal. Saken dreide seg om klagen fra Bingen-foreldre som er bosatt i Sigdal kommune og som ønsker at barna deres skal gå på skole i Øvre Eiker.

Sigdal kommune har tidligere hatt en praksis for at Bingen-elever kan gå på skole i Øvre Eiker eller Modum, selv om opplæringsloven gir kommunen full rett til å kreve at innbyggere i kommunen går på skoler i vår egen kommune.

Å debattere om praksisen bør strammes inn, uavhengig av hva innbyggerne i «problemområdet» Bingen (ei grend hvor folk bor i flere kommuner) ønsker seg, er helt greit. Det er ikke mitt problem med denne saken.

Det som ikke er greit i mine øyne, er at ordfører Tine Norman i sitt svar til Midtskogen har en tone som insinuerer både det ene og andre.

Interpellasjonen fra Jan Midtskogen og svaret fra Tine Norman kan du lese i sin helhet her.

Tine Norman kunne begrenset sitt svar til å si at saken er kompleks, omfattende og har økonomiske ringvirkninger og at det derfor er riktig å benytte «tjenestevei» for å diskutere fremtidig praksis. I stedet tar hun på seg hatten som administrasjonens fremste forsvarer og kommer med økonomiske argumenter som er ufullstendige og i tillegg antyder at dette er innbyggere vi i Sigdal egentlig IKKE ønsker.

Jeg siterer fra ordførerens svar (uthevet skrift av ordføreren selv):

«Dersom elever innvilges skolegang i annen kommune, vil Sigdal kommune få et refusjonskrav på ca. 100 000 kroner pr. år. Utdanningsløpet er over 10 år og vil dermed koste kr 1 mill. pr. barn, jeg gjentar kr 1 mill pr. barn.

[…] Administrasjonen er kjent med at denne familien etterhvert vil få 3 barn i skolepliktig alder. Et 10-årig skoleløp vil derfor koste Sigdal ca. 3 mill. kr ekstra. Hva Sigdal kommune kan miste i form av skatteinntekter, dersom familien velger å flytte fra Sigdal, er usikkert. Dette er helt avhengig av hva de foresatte bidrar med av skattekroner til Sigdal kommune.

Grunnskoleressursen på kr 100 000 er bare en liten del av regnestykket. Det som kan bli en stor økonomisk belastning for Sigdal kommune er dersom det skulle vise seg at et eller flere av barna vil ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Avhengig av størrelsen på denne hjelpa, kan kostnaden fort dreie seg om en halv million kroner pr. år i 10 år pr. elev.«

Tine Norman er tydeligvis flink til å sette opp et regnestykke (hvorfor måtte hun vektlegge prislappen med «jeg gjentar»?) for å vise hvor dyrt det blir å ha elever på skole i annen kommune – men hun «glemmer» passende nok de økonomiske konsekvensene av å miste innbyggere (f.eks. innbyggertilskudd fra staten). I tillegg er det litt av en skremselspropaganda å skissere at det kan bli behov for spesialpedagogisk hjelp til store summer.

Jeg vet ikke om ordføreren har mer informasjon enn oss andre om eventuelle spesialpedagogiske tiltak for akkurat denne familien, men jeg tenker det må være spesielt for foreldrene å sitte på bakre benk i kommunestyresalen (ja, de var tilstede) og høre en folkevalgt degradere dem til «problematiske innbyggere»!

Elever med spesialpedagogiske behov er krevende på ressursfronten – kan det være en idé for ordføreren å be alle foreldre som har slike barn om å flytte til en annen kommune? Da hadde vi spart penger da….

Ordføreren er engstelig for presedensen i en slik sak, tenk om Sigdalsbarn vil gå på skole i Krødsherad, Flesberg, Modum eller andre nabokommuner? Hun skriver:

«[…] hva vil vi som politikere prioritere å bruke pengene våre på?»

Tine Norman tror tydeligvis at pengene i kommunekassa er politikernes? Jeg tror pengene er folkets og at de skal brukes til det beste for våre innbyggere, ikke til det beste for politikerne.

I siste avsnitt av sitt svar til Midtskogen, skriver Norman at hun mener at tiden er inne for å se på grensejustering av kommunegrensene rundt Bingen. For meg virker det som om hun helst vil bli kvitt disse brysomme menneskene som bor og skatter til Sigdal kommune, benytter seg av offentlige tjenester der det er mest hensiktsmessig (f.eks. tannlege i Øvre Eiker) og som bor svært kronglete til uten annen tilknytning til Sigdal enn en privat vei som ikke ligner grisen (fordi kommunen ikke ønsker å overta veien eller gi nok tilskudd til vedlikehold).

Jeg synes det er pussig at en Senterparti-ordfører som ellers står så steilt på at kommunegrensene er hellige, i dette tilfellet ser ut til å være klar for å kvitte seg med Bingen.

 

Brev fra Fylkesmannen i Buskerud ang. klage på vedtak om dispensasjon for motorsportsaktiviteter på Nedre Solevatn – Hebbes Racing

Her er brevet fra Fylkesmannen i Buskerud, datert 17. oktober 2016

Sigdal kommune – Klage på vedtak om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag for motorsportsaktiviteter på nedre Solevatn

VEDTAK

Klagen tas til følge. Fylkesmannen opphever Sigdal kommunes vedtak av 10. desember 2015.

Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt 18. april 2016.

Bakgrunn

Saken gjelder søknad om tillatelse til motorsportsaktiviteter på nedre Solevatnet. I reguleringsplan for Nedre Solevatn er området lagt ut til kombinert formål med spesialområde isbane og friluftsområde. Saken har en lengre forhistorie som har betydning for behandling av klagen. Fylkesmannen gjengir derfor hovedtrekkene i denne.

Kommunen ga 5. november 2010 tillatelse til Solevannet Drift DA for perioden 2010-2015. Tillatelsen ble gitt under forutsetning av at alle betingelsene i reguleringsplanen ble fulgt. Vedtaket ble påklaget av Ole Wilhelm Thales og Sire Merete Killand i brev datert 14. januar 2011. Kommunen pålagte deretter virksomheten å gjennomføre støysoneberegninger på motorsportbanen. Videre skrev kommunen at i henhold til reguleringsplanens krav til ordinære biler, skulle støyen ved de nærmeste bolighusene være på maksimalt 60 dB (A) målt som maksimalstøy etter definisjon L5AF. Støyen under bruk av banen skulle være under denne støyterskelen ved boligene 95 % av tiden.

Fylkesmannen behandlet 11. mai 2012 klagen og delvis omgjorde kommunes tillatelse slik at tillatelsen ble gitt for et kortere tidsrom som gjaldt fram til 1. mai 2013. Bakgrunnen for dette var blant annet at søknaden måtte vurderes på nytt etter at støysoneberegningene var gjennomført. Fylkesmannen skrev i vedtaket at resultatet av beregningene ville kunne gi et bedre grunnlag for myndighetene til å fastsette eventuelle vilkår for bruk av banen basert på støyen som forekommer.

Det er innhentet en støyrapport datert 7. september 2015 fra Akustikk-konsult AS. I følge rapporten er det beregnet støy mot mest utsatte boliger og fritidsbygg i 1 og 2 meter snøkanthøyde (uteareal og 1. etasje).

I rapporten konkluderes at:

«5. Vurdering
Ved lave snøkanter risikerer en overskridelse under bruk av banen.

Dersom banen flyttes noe nordover i sørenden, samt at snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør, vil en sannsynligvis kunne drive innenfor støykrav.

Det bemerkes at kravene tillater at 5 % av hendelsene overstiger grenseverdien, dvs. at en ved evt. måling kan tillate at 1 av 20 hendelser (passeringer) gir et maksimalnivå på over 60 dB A.»

I vedtak av 10. desember 2015 har hovedutvalget for næring og drift gitt tillatelse til virksomheten. Til tross for at administrasjonen i kommunen har anbefalt vilkår for dispensasjon om å etablere støyvoller i 2 meter i nord og sør i tråd med vurderingene i ovennevnte rapport, er vilkåret tatt ut og erstattet med at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter. I følge hovedutvalget vil alle bygningene komme utenfor gul støysone, men det er ikke vurdert om denne løsningen er tilstrekkelig til å redusere støyen, jf. vurderingen i ovennevnte rapport.

I saksutredningen er det anbefalt at tillatelsen bare gis fram til og med sesongen 2017/18. Hovedutvalget for næring og drift har utvidet tillatelsen slik at den gjelder fram til og med sesongen 2020/2021.

Advokat Ole Andresen representerer Solevannet Drift DA. Ved brev av 29. januar 2016 skriver han at kommunen har satt vilkår for driften. Det foreligger ikke sjenerende støy for naboene ettersom bygningene ligger utenfor gul støy sone.

Vedtaket er påklaget av advokat Trine Buttingsrud Mathiesen på vegne av Ole Wilhelm Thales og Sire Merete Killand (heretter klagerne) i brev av 7. januar 2016.

I klagen er det vesentlige anført at:

  • Hovedutvalget for næring og drift har fraveket det krav som Akustikk-konsult AS har ansett som helt nødvendig for at man sannsynligvis kunne drive innenfor støykravet.
    Det vil ikke være tilstrekkelig at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter. Flytting alene er ikke tilstrekkelig.
  • Uavhengig av sikkersonen vil det være nødvendig at snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør. Utvalgets vedtak innebærer at en gir tillatelse til drift med et høyere støynivå enn det som ligger innenfor reguleringsplanen.
  • Til tross for at vedtaket ble fattet 10. desember 2015 er sikkerhetssonen rent faktisk ikke flyttet 20 meter, men kun 5 meter.
  • Virksomheten har hele perioden vært drevet utenfor de støykrav som reguleringsplanen og myndighetene for øvrig stiller. Ved flere anledning er det observert at det på banen skjer kjøring med go-cart og rallybiler som er utenfor reguleringsplanen. Forholdet er blitt påpekt av klagerne flere ganger uten at dette er hensyntatt av kommunen.
  • I vedtak av 19. januar 2012 stilte kommunen vilkår om gjennomføring av en støysoneberegning ved ulike lydnivåer på motorsportbanen. Etter flere purring sendte 7. september 2015 virksomheten støysoneberegning. Dette må få betydning for vurdering av om dispensasjon videre skal gis.
  • Ved behandlingen av saken 19. januar 2012 ble utvalgsmedlem Frode Haugen anset å være inhabil i saken. Bakgrunnen for dette var at Frode Haugen var gift med eier og driver ev Eggedal Borgestua som blant annet har sine inntekter fra denne banen. Det er anført at vedkommende også er inhabil i 2015 ettersom hans sosiale status ikke er endret fra 2012 til 2015.
  • Hovedutvalget for næring og drift har truffet vedtak hvor de har utvidet tillatelsen til 2020/2021 uten at det er framlagt noen søknad som viser at det var søkt om dette.
    Klagerne finner det underlig at utvalget – hvor det fastholdes at et av medlemmene var inhabil – har utvidet tillatelsen utover det som har vært behandlet i saksframlegget.

Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag § 7 tredje ledd, hvor det fremgår at kommunens vedtak etter forskriften §§ 5, 5a og 6 kan påklages til Fylkesmannen.

Fylkesmannens vurdering

Klagerett og klagefrist
Klagerne har rettslig klageinteresse i saken og har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28.

Klagen er fremsatt innen klagefristen etter forvaltningsloven § 29.

Planstatus
Omsøkte tiltak ligger innenfor et område som i reguleringsplan for Nedre Solevatn, vedtatt av Sigdal kommunestyret 15. februar 2001, er avsatt til kombinert formål med spesialområde isbane og friluftsområde.

I henhold til reguleringsplanen § 8 bokstav b skal området ikke brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinære vegtrafikk.

Vurdering av klagers anførsler
Motorferdselloven regulerer motorsport på arealer som er definert som utmark i lovens § 2. Etter § 3 er motorferdsel i utmark og vassdrag forbudt med mindre annet følger av loven eller vedtak med hjemmel i den. Kommunen kan imidlertid etter § 6 gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy når særlige grunner foreligger. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen.

§ 6 i loven om motorferdsel i utmark og vassdrag lyder:

«Når særlige grunner foreligger kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy som ellers ikke kan finne sted etter denne lov eller med hjemmel i loven.

Tillatelse etter første ledd kan gis for bestemte høve eller for bestemte tidsrom. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen.

Kommunens vedtak skal grunngis og kan påklages»

Krav om 2 meter snøkanthøyde i sør og nord
Advokat Mathiesen har blant annet anført at hovedutvalget for næring og drift har fraveket det krav som Akustikk-konsult AS har ansett som helt nødvendig for at man sannsynligvis kunne drive innenfor støykravet. Det vil ikke være tilstrekkelig at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter.

I saksutredningen skriver kommunens administrasjon at:

«I det faktiske vedtaket er det vist til at en flytting av isbanen med 20 meter i nord og sørkant er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene til støysoner ved de nærmeste hyttene og boligene. Det er vanskelig å finne støtte i rapporten for dette. Vedtaket kan derfor tolkes som at Hovedutvalget er villig til å akseptere en noe høyere støy enn anbefalt ved nærmeste bolig/hytte. Dette er i så fall i strid med det opprinnelige vedtaket i ND-49/13 hvor intensjonen med en støysonekartlegging var å finne ut om støyen fra iskjøringen lå på et akseptabelt nivå i forhold til anbefalingene i Miljøverndepartementets veileder for støy i arealplanlegging.»

Fylkesmannen viser til at formålet med rapporten har vært å kartlegge støyen knyttet til bruk av banen på Solevannet, samt å vurdere relevante tiltak for å redusere støyen som følge av motorsportaktivitetene på banen. Rapporten er datert 7. september 2015 og utarbeidet av Ånund Skomedal v/ Akustikk-konsult AS. Rapporten er ikke bestridt av partene. Den konkluderer med at ved lave snøkanter risikerer en overskridelser under bruk av banen. Det konkluderes videre med at banen må flyttes noe nordover i sørenden og snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør for at støyen skal kunne være innenfor støykrav. Hovedutvalget for næring og drift har fraveket dette kravet og har i stedet vedtatt at banen skal flyttes 20 meter.

Det sentrale spørsmålet er om flytting av isbanen alene er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene til støy ved de nærmeste hyttene og boligene. Beregningene og kriterier for inndeling av støysoner i rapporten forutsetter at det etableres støyvoller i minst 2 meter høyde for at støyen kunne være innen tillatte verdier. Utvalget frafaller vilkåret uten at spørsmålet er utredet i rapporten eller saksutredningen. Det er heller ikke foretatt en faglig vurdering av om flytting av banen alene er tilstrekkelig for å redusere støyen. Etter vår oppfatning er utvalgets behandling av saken ikke i samsvar med forvaltningsloven § 24 første ledd der det fremgår at enkeltvedtak skal begrunnes samtidig med at vedtaket treffes. Manglende begrunnelse kan
føre til ugyldighet forutsatt at begrunnelsen er så mangelfull at den må antas å ha virket inn på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41. I forvaltningsloven § 25 er de nærmere minstekrav til et vedtaks innhold angitt. Det avgjørende er at man skal være klar over hvilket faktum som forvaltningen har lagt til grunn, og hvilke bestemmelser (hjemmel) som er lagt til grunn for vedtaket. Utvalget har lagt en annen løsning til grunn enn det som følger av saksutredningen og ovennevnte rapport. Støykravet er heller ikke utredet med denne løsningen utvalget har kommet fram til. Slik Fylkesmannen ser saken er det på det rene at hovedutvalget for næring og drift har gitt tillatelse til virksomheten uten at støykravene i Miljøverndepartementets retningslinje (T-1442/2012) er oppfylt.

Go-cart og rally-biler

Advokat Mathiesen har anført at kjøring på banen skjer med go-cart og rallybiler som er utenfor reguleringsplanen. Denne anførselen er tilbakevist av advokat Ole Andresen som representerer Solevannet Drift DA. Han fremholder at reguleringsplanen ikke har begrensninger om at det ikke skal kunne brukes lisensierte løpsbiler på vannet.

I saksutredningen 17. mars 2016 skriver kommunen at:

«Dette er nær selve kjernen i saken når det gjelder støy, da rallybiler har en helt annen støybelastning enn ordinære registrerte biler. I reguleringsplanens § 8 punkt b tredje setning står det følgende: Området skal ikke brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinær vegtrafikk.

Dette er det vanskelige punktet i forhold til støy, da det er ulike oppfatninger av hvilket støynivå dette er. I støysoneberegningen er det tatt utgangspunkt i maksimalstøy på opp mot 100 dBA siden dette er ansett å være dimensjonerende for beregningene. Denne forutsetningen faller hvis det brukes kjøretøyer med høyere maksimalstøy enn dette nivået. Det er derfor en absolutt forutsetning at virksomheten påser at ingen kjøretøyer tillates bruk på banen som har høyere maksimalstøy enn dette nivået. I og med at biler som brukes til rallykjøring ofte er modifiserte hviler det et særlig ansvar på virksomheten for å påse at kjøretøyer som har støynivå som overstiger dette nivået i maksimalstøy ikke kan kjøre på banen. En måte å gjøre dette på kunne vært en måleramme med lyssignal hvor bilenes støynivå kunne testes før bilen kjøres ut på banen. Vi anser det som virksomhetens ansvar å finne en praktisk løsning på dette som sikrer at bestemmelsene i  reguleringsplanen overholdes».

Fylkesmannen bemerker at reguleringsplanen § 8 bokstav b ikke tillater at området brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinære vegtrafikk. I kjøretøyforskriften § 2-1 er kjøretøy definert slik at det er innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Reguleringsbestemmelsen er derfor formulert svært vidt og kan omfatte støy fra personbiler, busser, varebiler, lastebiler, trekkbiler men også rally-biler og go-cart forutsatt at støykravet er oppfylt. Normalt brukes det dB (A) og ikke støy fra kjøretøy i ordinære vegtrafikk som måleenhet. For å kunne se hva som er tillatt støynivå for biler i vegtrafikken, må vi se nærmere på kjøretøyforskriften gitt 4. oktober 1994 av Samferdselsdepartement.

Av kjøretøyforskriften kapittel 24 følger en rekke støykrav til biler.

§ 24-6 nr. 3 i kjøretøyforskriften lyder:

«3. Støynivå etter ECE-reg.nr. 51 Amendment 01:
Personbil 77 dB(A)
Buss- og varebil
– med tillatt totalvekt ikke over 2.000 kg 78 dB(A)
– med tillatt totalvekt over 2.000 kg men ikke over 3.500 kg 79 dB(A)
Buss med tillatt totalvekt over 3.500 kg
– med motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk) 80 dB(A)
– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk) 83 dB(A)
Lastebil og trekkbil
– med motor som yter ikke over 75 kW ECE (102 hk) 81 dB(A)
– med motor som yter over 75 kW ECE (102 hk), men ikke over 150 kW ECE (204 hk)
83 dB(A)
– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk) 84 dB(A)
Unntak
For bil som hører inn under kategori som i ovenstående tabell har grenseverdi 77, 78 og 79 dB(A), og som har dieselmotor med direkte innsprøytning, skal grenseverdiene økes med 1 dB(A).
For bil beregnet for bruk utenfor vei, og med tillatt totalvekt mer enn 2.000 kg, skal grenseverdiene økes med:
– 1 dB(A) hvis bilen har motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk)
– 2 dB(A) hvis bilen har motor som yter over 150 kW ECE (204 hk)»

I henhold til kjøretøyforskriften § 24-6 nr. 3 har dermed biler i vegtrafikk et støynivå mellom 77- og 86 dB (A) inkludert 2 dB (A) ved ovennevnte unntak.

For lisensierte rally-biler setter § 8-5 i kjøretøyforskriften grensen for maksimal støy til 100 dB (A) ved standstøymåling etter ECE-reg.nr. 51. Bestemmelsen gjelder under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjennelse av Norges Bilsportforbund. Etter ordlyden har lisensierte rallybiler bare lov til å kjøre fra og til løp eller
organisert trening. For lisensierte rally-biler gjelder også en rekke andre krav enn det som er tillatt på offentlig vegtrafikk. Fylkesmannen er for så vidt enig med advokat Ole Andresen at reguleringsplanen ikke har begrensninger på type kjøretøy eller om at det ikke skal kunne brukes lisensierte løpsbiler på vannet. Bruk av lisensierte løpsbiler forutsetter imidlertid at bruken ikke kommer i konflikt med støykravene i reguleringsplanen § 8 bokstav b, jf. § 24-6 nr. 3 i kjøretøyforskriften og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Kjøretøyer som ikke tilfredsstiller ovennevnte støykrav, faller utenfor reguleringsplanen § 8 bokstav b og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Habilitet og utvidelse av tillatelsen

Det er anført at utvalgsmedlem Frode Haugen var inhabil ved behandling av saken fordi han er gift med eier og driver av Eggedal Borgestua som blant annet har sine inntekter fra denne banen. Videre er det anført at utvalget har utvidet tillatelsen utover det som har vært behandlet i saksframlegget.

§ 6 andre avsnitt i forvaltningsloven lyder:

«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part».

I saksutredningen skriver kommunen at bedriften til hans ektefelle har stor økonomisk nytte av at aktiviteten på Solevannet fortsetter. Av kommunens saksutredning hitsettes følgende utdrag:

«Vurderingen her vil da være om behandlingen av støysonekartleggingen ville kunne påvirke dette i noen grad. Og også om vedtaket om forlengelse av tidsperioden for løyvet med 3 år har betydning i denne sammenheng.

I rådmannens forslag til vedtak i saken var det foreslått at det skulle legges restriksjoner på virksomheten i form av støyvoller av snø på visse steder rundt banen. Det framkom også i saksutredningen at dette ved snøfattige forhold ville kunne føre til at banen ikke kunne brukes i perioder. Hovedutvalget valgte en annen løsning som ikke vil gi så stor innvirkning på virksomheten. Potensielt kan utformingen av dette vedtaket få innvirkning på de økonomiske ringvirkningene bedriftene rundt ville ha av virksomheten, ved at kjøring også kan skje uten snøforhold som kan gi høye nok snøkanter.

Ved denne behandlingen [2013] ble samme medlem i Hovedutvalget funnet inhabil av organet. Vi ser at dette kan virke forvirrende, og opplever at det kan stilles spørsmål ved om vurderingen av habilitet i desember 2015 var korrekt. Siden vedtaket i Hovedutvalget var enstemmig, og forslaget om endring av vedtak kom fra leder av utvalget er det lite sannsynlig at utfallet av behandlingen hadde blir annerledes om medlemmet var blitt funnet inhabil i saken».

Fylkesmannen bemerker at det «særegne» forhold etter forvaltningsloven § 6 andre avsnitt må være av en slik art at det kan svekke tilliten til vedkommende, og dermed til kommunens behandling av saken. Ved vurderingen skal det legges vekt på om vedkommende selv, eller noen han har et nært forhold til vil oppnå «fordel, tap eller ulempe» som følge av avgjørelsen. I denne saken er det vist til at Frode Haugens ektefelle har økonomiske fordeler dersom tillatelsen fornyes. Hans ektefelle eier og driver Eggedal Borgerstua. Eggedal Borgerstua driver blant annet med overnattings- og serveringssted. Fylkesmannen har besøkt hebbesracing.com og ser at Eggedal Borgerstua er lenket på nettsiden. Når man trykker på overnatting blir man henvist til eggedal-borgerstue.no. Kommunen skriver at bedriften til hans ektefelle har stor økonomisk nytte av at aktiviteten på Solevannet fortsetter. Fylkesmannen er enig i dette og mener at hensynet bak habilitetsreglene er å sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsene, og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet. Disse hensynene gjelder også i denne saken. Etter vår oppfatning må forholdet sees som et «særegent» etter forvaltningsloven § 6 andre avsnitt.

Kommunen fremholder imidlertid at avgjørelsen var enstemmig og at det er lite sannsynlig at utfallet av behandlingen blir annerledes om han var blitt funnet inhabil i saken. Fylkesmannen er ikke enig i dette og viser til at forvaltningsloven § 6 andre avsnitt ikke stiller årsakskrav eller inhabilitetsvurdering av hvorvidt de «særegne» forhold faktisk har påvirket vedkommendes behandling av saken. Høyesterett uttalte for eksempel i Hegnar Hotell – dommen i Rt. 1996 side 64 at det ikke ville påvirke habilitetsvurderingen om vedkommende kommunestyremedlem ville ha stemt på samme måte på grunnlag av «ikke inhabiliserende forhold». Høyesterett fant dermed at kommunestyremedlem var inhabil i saken og uttalte at han også ville være inhabil om han hadde kunnet forklare sin stemmegiving med generelle lokalpolitiske hensyn.

Fylkesmannen finner etter dette at tillatelsen er gitt i strid med støykrav i reguleringsplanen § 8 bokstav b og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Utvalgets begrunnelse er mangelfull, jf. forvaltningsloven §§ 24 og 25. Fylkesmannen finner også at utvalgsmedlem Frode Haugen var inhabil ved behandling av saken. Vedtaket lider av flere saksbehandlingsfeil som er av en slik karakter at vedtaket er ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41.

Fylkesmannen anbefaler at kommunen bør vurdere å endre reguleringsbestemmelsen § 8 bokstav b, slik at støykravet gis i dB (A) som måleenhet.

Konklusjon

Fylkesmannen opphever Sigdal kommunes vedtak av 10. desember 2015 om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag for motorsportsaktiviteter på nedre Solevatn, jf. motorferdselloven § 6, jf. forvaltningsloven § 34, 4.ledd. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling.

Adgang til å kreve dekning av saksomkostninger

Fylkesmannen gjør oppmerksom på retten til å kreve dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket til en parts gunst, jf. forvaltningsloven § 36. Kravet må sendes til Fylkesmannen innen 3 uker.

Circle K kommer ikke til Prestfoss enn så lenge

I disse dager skifter Statoil-stasjoner over hele landet image og blir til Circle K-stasjoner. Det skjer ikke i Prestfoss «i første omgang».

Jeg spurte Circle K Norge på Facebook om grunnen til at Statoil Prestfoss ikke sto oppført på kartet som viser når de enkelte stasjonene skal skifte fra Statoil til Circle K.

Circle K legger altså ikke opp til å skifte på automatstasjonene – inkludert Statoil Prestfoss – «i første omgang».

Visste du at Nærstad endelig skal få hete Nerstad igjen – til og med på Yr?

Har du lurt på hvorfor du ikke finner Nerstad på tjenester som Yr.no? Det er ganske enkelt fordi en eller annen [sett inn hva du vil] har sørget for å registrere «Nerstad bru» som «Nærstad bru» i Nasjonal vegdatabank. Men nå skal feilen endelig rettes.

Nærstad eller Nerstad?
Nærstad eller Nerstad?

I februar ble jeg av Astrid gjort oppmerksom på at Statens Kartverk har registrert «Nærstad bru» som et stedsnavn på Nerstad. Jeg skrev straks et brev til Statens Kartverk for å be om retting av feilen, men så enkelt er det jo ikke (tydeligvis).

Erlend Trones i Kartverket skal ha ros for å komme med kjapt svar (faktisk samme dag som jeg sendte brevet) – men så behøvde han heller ikke gjøre annet enn å henvise til en annen offentlig instans:

Nærstad er navn på ei bru på en fylkeskommunal veg. For fylkeskommunale anlegg er det fylkeskommunen som er vedtaksmyndighet, jf. § 5 andre ledd i lov om stadnamn. Du må derfor ta kontakt med Buskerud fylkeskommune i denne saken.

23. februar 2016 sendte jeg derfor en henvendelse til Buskerud fylkeskommune for å få dem til å ordne opp i feilen, men det skulle vise seg å være en hardere nøtt å knekke.

Fylkeskommunen var kjapp til å journalføre henvendelsen min, men fant det visst ikke bryet verdt å gjøre noe mer med den. Mandag 18. april sender jeg derfor en purring:

Det er snart 2 måneder siden jeg sendte denne henvendelsen til Buskerud fylkeskommune. Ser jo at den er registrert i postjournalen 23. februar, så da lurer jeg på hva som skjer – ikke hørt et kvekk siden da.

Dagen etterpå får jeg en e-post med beklagelse fra samferdselsrådgiver Erling Aass i Buskerud fylkes samferdselsavdeling. Han bekrefter at saken skal tas tak i.

I dag mottok jeg så kopi av et brev fra Buskerud fylkeskommune (fra en annen samferdselsrådgiver – man trenger visst endel slike) til Statens Vegvesen som ber om endring i Nasjonal vegdatabank.

Vi har blitt gjort oppmerksomme på at «Nærstad» bru på fylkesveg 287 i Sigdal kommune er feilstavet i Nasjonal vegdatabank.
Etter nærmere rådføring med Sigdal kommune og Statens vegvesen, har vi kommet fram til at «Nerstad» er riktig navn på brua. Navnet på brua har nå blitt endret til «Nerstad» bru hos Kartverket.
Vi ber om at denne endringen også blir foretatt i Nasjonal vegdatabank.

Dermed antar jeg at f.eks. Yr.no om ikke så altfor lenge vil inneholde «Nerstad (bru)» som stedsnavn.

Hurra for byråkratiets mølle som med litt ekstra dytting faktisk ser ut til å male.