Engasjer deg i lokalpolitikken i Sigdal

Category : Politikk, Sigdal

Det er mer enn et år til kommunevalget høsten 2015. Gjennom Facebook og andre kanaler opplever jeg at mange sigdølinger er opptatt av politikk og har klare meninger. Hvorfor ikke engasjere deg i lokalpolitikken og gjøre en forskjell?

Å drive politikk i kommunen er morsomt og spennende. Selv om jeg i en del sammenhenger har diametralt forskjellige synspunkt enn mange andre, opplever jeg en stor glede ved å vite at man er med på diskusjoner og utvikling av lokalsamfunnet.

Du synes kanskje politikk er kjedelig og at politikere er noen sleipe folk som aldri holder det de lover? Ja, mange saker er dritkjedelige og jeg er ofte oppgitt over mine medpolitikere (noen ganger er jeg også oppgitt over meg selv).

Men felles for alle vi som driver politikk i vår lille kommune er at vi har et ønske å gjøre kommunen vår bedre. Punktum. Forskjellen er hvordan vi skal komme oss dit.

Noen partier vil styre mer. Noen partier vil styre like mye, men bedre. Atter andre vil styre mindre (og så har vi Rune som vil styre aller minst).

En del sigdølinger elsker harmoni og er mest opptatt av å oppnå konsensus (altså at alle er eller blir enige og fremstår utad som en enhet). De har en forvridd oppfatning av demokrati og hvordan et samfunn videreutvikles.

Jeg har en enkel filosofi: Er du uenig, så si din mening. Ikke la deg kneble av at de andre holder kjeft eller synes du er teit.

I Sigdal har vi 5 mer eller mindre aktive partier: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre (på linkene finner du partiprogrammene for inneværende periode). Selvsagt er det forskjeller mellom partiene, men ikke som på landsplan.

Partipolitikken er lite fremtredende i den daglige politiske virksomheten og vi diskuterer oss gjerne frem til løsninger på tvers av partigrensene. Det er kun i enkelte saker at flertallskonstellasjonen (Høyre og Senterpartiet) er immune mot innspill fra de andre partiene. Det samme kan kanskje også være tilfelle for oss befinner oss i opposisjon…

Politikken i Sigdal trenger folk med meninger og meningers mot. Om det er i sosiale medier eller på butikken, treffer jeg ofte folk som har sterke oppfatninger om hvordan kommunen bør drives. Likevel er det alltid et styr med å få folk til å stille til valg.

Folk har mange unnskyldninger for ikke å delta i lokalpolitikken. De tror det er svært tidkrevende og at de må lese jævlig mye sakspapirer. Men faktum er at det ikke er noen som forlanger at man skal ofre kvalitetstiden med ungene eller må bruke timesvis på intetsigende reguleringsplaner eller høringsutkast som havner i en skuff uansett. Du velger selv hva du vil engasjere deg i.

Du vet godt hvilket parti du er MINST UENIG med. Ta kontakt med en du kjenner i det partiet og fortell at du kan være interessert i å delta litt i politikken. Man må ikke nødvendigvis hoppe rett inn i kommunestyret for å vise engasjement. Det finnes et utall (altfor mange) utvalg som trenger fornuftige folk.

Sigdal kommune trenger fornuftige folk med meningers mot.

Manglende kvalitet, legitimitet og objektivitet når egne posisjoner skal vurderes

Category : Politikk, Sigdal

Jeg har forlengst flagget at jeg kan tenke meg en kommunesammenslåing mellom Modum, Sigdal og Krødsherad. Kommunene i Midt-Buskerud har de seneste årene gjort mye for å utvide tjenestesamarbeidet som igjen skal gi et bedre tilbud til innbyggerne. Men man bør vokte seg for å la bukken passe havresekken? Nå har ansatte i de lokale landbruksetatene utarbeidet en vurdering av felles landbrukskontor i Midt-Buskerud. Ikke overraskende kommer de frem til at det ikke er noen vits i å gjøre endringer.

Jeg skal ikke dvele for mye ved selve rapporten, men velger å påpeke det surrealistiske i at arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten besto av

  • Kjell Ove Hovde, avdelingsleder landbruk, Sigdal
  • Jan Rundtom, jordbrukssjef, Krødsherad
  • Dag Præsterud, fagleder skogbruk, Modum
  • Åse Lien, tillitsvalgt (Fagforbundet)

Etter at arbeidsgruppen har jobbet i ca. et halvt år, kom de frem til følgende (overraskende?) konklusjon:

Arbeidsgruppen mener det ikke er behov for å slå sammen landbrukskontorene på kort sikt. Dette begrunnes med at forvaltningen fungerer tilfredsstillende i de respektive kommunene i dag.

I mine øyne er det totalt nytteløst å la dem som har mest ønske om status quo utarbeide en rapport om en strukturendring innenfor landbruksetatene i Modum, Sigdal og Krødsherad. Jeg tviler ikke på at fagsjefene har integritet og selv har en oppfatning av at de utfører et godt og saklig rapportarbeid. Men det sier seg vel selv at en rapport med en slik konklusjon vil skape tvil om legitimitet og objektivitet?

Selvsagt finnes det gode argumenter for og imot et felles landbrukskontor i Midt-Buskerud. Dessverre ser det ikke ut til at medlemmene i arbeidsgruppene har vært særlig opptatt av dette. Hele rapporten er i bunn og grunn en statusrapport som lister opp fordelene ved dagens situasjon og skremmer med mulige fremtidsscenarioer. Da spiller det visst ingen rolle at mandatet ba gruppen om å vurdere fordeler og ulemper.

Såvidt jeg kan lese, har arbeidsgruppen klart å poengtere et par fordeler. Kan dette betraktes som en god nok analyse?

Ved et felles landbrukskontor kan det være større mulighet for å frigjøre kapasitet til [landbruksbasert innovasjon og næringsutvikling]. Mulighetene for fagspesialisering vil også være større, og en blir mindre sårbare ved sykdom og permisjoner.

Skribentene har satt som utgangspunkt at alt som gjøres i dag, også må gjøres i fremtiden. Og ikke minst at dagens bemanning og pengebruk er «just the right one». Man kan vel stusse litt over følgende som nevnes i rapporten:

fordeling_okonomi
Det viser seg altså at Modum bruker 0,27 % av sitt totale driftsbudsjett på landbrukssektoren, mens Krødsherad og Sigdal bruker hhv. 0,73 % og 1,34 %. Hvorfor forskjellen er slik den er, analyseres ikke noe nærmere. Når rapporten samtidig forteller at Modum er den største landbrukskommunen både i areal og produksjon, gir det meg en liten hodepine mht. pengebruken. Men det er kanskje bare i mitt hode?

Til kommunestyremøtet i Sigdal 10. april 2014 fremla rådmann Jens Sveaass en sak (sitat hentet fra s. 49) der han ba om å hente inn ekstern hjelp for å vurdere innsparingsmuligheter og analysere prosesser. Legg spesielt merke til følgende sitat:

Rådmannen har gjort noen helt innledende undersøkelser til hva slags hjelp som er mulig å få på slik analyse. I disse samtalene er det allerede avdekket svakheter ved «våre egne» betraktninger og oppfatninger så langt. Det er svært «fort gjort» å legge feil vurderinger til grunn, og «gå i feil retning». Manglende kvalitet i analysene, manglende legitimitet og objektivitet i funnene gjør det også krevende å vinne gehør for funn blant de ansatte, medarbeidere og ledere, som skal gjennomføre endringer.

Dersom man setter dette sitatet opp mot konklusjonen i rapporten om felles landbrukskontor i Midt-Buskerud, kan jeg ikke annet enn å gi rådmannen rett.

havresekk

To sider av samme sak/avis – «Leserne vil ikke merke forskjell»

Category : Medier, Sigdal

Abonnerer du både på Bygdeposten og Drammens Tidende som undertegnede? Det trenger du visst ikke lenger. Amedia (tidligere A-pressen, tidligere Norsk Arbeiderpresse) eier begge aviser og driver gjenbruk av artikler i de to avisene. Så hvorfor skal jeg abonnere på begge da?

Jeg har nok ikke lagt merke til det før, men i går da jeg leste Drammens Tidende for 2. oktober og leste artikler på siden Fra By til Bygd om «Idiotisk rundkjøring», «Vrient å si nei til kjente» og «Ingen skoler forsvinner», kom jeg kjapt frem til at «dette hadde jeg jo lest før». Drammens Tidende presenterer nyhetene som ferske, men i virkeligheten er det gammelt «nytt».

Artikkelen om den «idiotiske» rundkjøringen på Nerstad sto på trykk i Bygdeposten 26. september, artikkelen om at det er vanskelig å si nei til kjente som kommer på hjemmefest sto også i Bygdeposten 26. september, mens Drammensavisen virkelig har fått med seg aktuelt stoff når de får med seg notisen fra Bygdeposten 28. september om at «ingen skoler forsvinner» – et vedtak vi i kommunestyret forøvrig fattet torsdag 26. september. Alt dette står altså i Drammens Tidende for 2. oktober – skikkelig ferske nyheter, eller hva sier dere nyhetshungrige og moderne journalister i DT? (Achtung: Ironi)

Men Bygdeposten er visst ikke noe bedre. I dagens utgave fra 3. oktober gjenbruker de en sak fra Drammens Tidende 19. september om 4-dagers skoleuke i Sigdal. Hva i alle dager er vitsen spør du? Jeg fatter det i alle fall ikke.

Hvor mye har du igjen for å lese avisartikkelen nedenfor to ganger. De har ikke engang endret på oppsettet i saken!

Gjenbruk av artikler mellom Bygdeposten og Drammens Tidende - latskap og lureri for abonnentene

 

Begge avisene vil sikkert komme med svada om synergieffekt av felles eierskap, litt høstferie der man har behov for (ikke si nytt) stoff eller kanskje det er en så interessant sak som man selv ikke har ressurser til å jobbe med.

Jeg sier heller grunnen til «samarbeidet»: Latskap og liten evne til nytenkning kombinert med et ønske om å melke abonnentene i størst mulig grad. Hvorfor i svarte skal jeg som interessert i lokalstoff fra Sigdal abonnere på begge avisene når de i løpet av en tidsperiode tydeligvis kommer til å ha de samme artiklene?

15. august 2012 uttalte daværende konsernsjef i A-pressen Thor Gjermund Eriksen at «Leserne kommer ikke til å merke noen forskjell (min utheving, sorry) på innholdet i lokalavisa når A-pressen blir deres nye eier» i en artikkel i Bygdeposten. Det var kanskje ikke på den måten kundene (abonnentene) ønsket å oppfatte Eriksen? At det er hipp som happ hvilken avis man abonnerer på?

Ordvendingen «to sider av samme sak» får virkelig en ny betydning gjennom Bygdepostens og Drammens Tidendes «samarbeid». Eller tror dere ikke vi legger merke til det?

Skolestrukturen i Sigdal – en rapport til forargelse og glede

Category : Politikk, Sigdal, Skole

På Twitter vanker det pepper fra Roger Faane som mener at det var en unødvendig rapport som ble fremlagt av arbeidsutvalget som har vurdert de økonomiske konsekvensene av en endret skolestruktur. Jeg er totalt uenig.

For det første må det vel være på sin plass å si at folk som er opptatt av politiske saker i vår kommune også burde klare å komme seg på de åpne møtene vi holder. Relativt glissent på benkene i går, gitt. Men da får jeg vel heller gjenta litt her, da. Twitters 140 tegn blir litt lite, lixåm :)

For det andre skal jeg gå litt inn på bakgrunnen for at jeg i sin tid (første gang i hovedutvalg for oppvekst og kultur 14. november 2012) fremmet forslag om at administrasjonen skulle foreta en vurdering av innsparingsmulighetene og administrative endringer av en eventuell endring i skolestrukturen i Sigdal.

Det har i flere år ergret meg at rådmannen i sine budsjettforslag henviser til at dersom man skal kunne foreta innsparinger i skolesektoren, så må man se på selve skolestrukturen. Dette skjedde både i 2011 og i 2012. Jeg ville rett og slett ha fakta på bordet, ikke slik synsing uten grunnlag.

For historieskrivingens skyld:

Sakset fra rådmannens budsjettforslag for 2012 (side 15) (fra november/desember 2011)

Funksjonsdeling mellom barneskoler
Det har vært diskusjoner rundt muligheter, fordeler og ulemper knyttet til annen utnyttelse og funksjonsdeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss. Det har vært gjort lignende tiltak i andre kommuner med tanke på innsparing, hvor en skole tilbyr opplæring fra 1.-4. trinn og en annen skole tilbyr opplæring fra 5.-7. Nærmere utredninger vil være nødvendig for å kartlegge fordeler, ulemper og eventuelle økonomiske konsekvenser, hvis det i fremtiden skulle vise seg nødvendig med nye, krevende innsparingsgrep.

Sakset fra rådmannens budsjettforslag for 2013 (side 11) (fra november/desember 2012)

Ved ytterlige kutt i sektoren vil det være nødvendig å se på skolestrukturen i kommunen. Man kan for eksempel tenke seg en innsparing ved å legge inn en funksjonsfordeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss slik at en skole tilbyr opplæring fra 1.-4 trinn og den andre skolen tilbyr opplæring fra 5.-7.trinn. Dette er tiltak som er gjennomført i andre kommuner med tanke på innsparing, men som krever en mer nøyaktig beregning for å få frem eksakte gevinster.

Her tok jeg rådmannen på ordet og fikk gjennom at de skulle komme med en nøyaktig beregning. Og gjett hva de kom frem til for alternativet som rådmannen skisserer både i 2011 og 2012:

Funksjonsfordeling mellom Nerstad og Prestfoss vil bli dyrere – hele kr 13 000 mer.

Slik kan man på en enkel måte stoppe rådmannen fra å komme med kjappe løsninger som ikke er undersøkt nærmere.

Forøvrig vedtok kommunestyret, etter forslag fra Venstres Runolv Stegane, at rapporten tas til orientering og at den tas frem igjen når «Den Gode Skole» skal evalueres i 2015-16. Kun Arbeiderpartiet stemte for sitt eget forslag om å vurdere saken videre.

Som jeg sa det fra talerstolen: Vi har fått tallene, vi er fornøyd med dagens situasjon, så da legger vi rapporten i skuffen.

Svar fra ordfører Kari K. Ask på interpellasjon om feiing og tilsyn DRBV

Category : Hus og hjem, Politikk, Sigdal

I kveldens kommunestyremøte stilte jeg som nevnt i et tidligere blogginnlegg spørsmål om feiingen og tilsynet som utføres av Drammensregionens Brannvesen. I mine øyne er det langt unna selvkost å ta 1400 kroner for et tilsyn som varer i 15-20 minutter. Nederst i dette innlegget refererer jeg svar fra ordfører – som naturlig nok har fått hjelp av Odd Ellingsen, sjef for forebyggende avdeling i DRBV, til å utforme et passende svar.

I svaret viser DRBV til at det i 2006 ble utført en rapport fra revisjonsfirmaet Ernst & Young som viste at et gjennomsnittlig tilsyn tok 1 time og 50 minutt. Jeg skal ikke pine sigdølingene for lenge, men rett og slett referere hvordan de kommer frem til 110 minutt for ett tilsyn (tenk selv, hvor lenge var de hos deg?):

  • Klargjøring 3 minutter
  • Varsling 3 minutter
  • Kjøretid til og fra tilsynsobjektet 10 minutter
  • Tilsynstid hos eier 36 minutter
  • Tidsforbruk for skriving av rapport til eier, registrering av fagdata, kopiering, utsendelse og arkivering 58 minutter
  • Til sammen gir dette 110 minutter (1 time og 50 minutter)

Over 50% av tiden går altså med til å skrive en rapport, plotte den inn på data’n, kopiere den, legge den i en konvolutt og slenge kopien i en arkivskuff. For meg virker det totalt urimelig.

Tilsynstid hos eier tar i snitt 36 minutter. Vel, jeg har en mistanke om at det er ganske mange huseiere som har hatt betraktelig kortere besøk enn som så. Mitt besøk dreide seg hovedsaklig om røykvarsler og håndslokkeutstyr, noe som ikke engang skal inngå i tilsynet.

Ta en kikk på rapporten som jeg mottok etter tilsynet hos oss. Dersom du klikker på bildet, får du opp hele rapporten (og ja, du ser at jeg har et avvik):

drbv

Ikke innbill meg at det tar 58 minutter skrive noe slikt. Hvis jeg spør naboene her på feltet, er jeg ganske sikker på at de alle har mottatt likelydende brev, i alle fall til 90%.

Ellingsen fra DRBV forteller at tjenesten skal være selvfinansierende, men makter ikke å komme med regnskapstall som beviser at tjenesten er nettopp det. Han serverer i stedet budsjettall for 2014 som sier noe om utgiftene til feierseksjonen, ingenting om utregninger mht. selvkost. Jeg skal ikke bry leserne med å vise disse tallene, de sier ingenting likevel.

Så til mitt spørsmål om hvorfor ikke feiing og tilsyn kan skje på samme tid:

Igjen forsøker DRBV seg med «mye sot på klær». DRBV mener det er mest effektivt å ha feiing og tilsyn som separate tjenester, selv om dette utløser flere besøk. Ja, da kan jeg lure på hva som er effektivt med det. Flere turer for å sjekke ut de samme tingene. For noe sprøyt. Få på deg en Kripos-dress og foreta tilsyn samtidig som du feier, kjære feier!

Beklager, men svaret fra DRBV er ikke akkurat tilfredsstillende. Jeg stilte i kommunestyret spørsmål om vi er nødt til å kjøpe feiing og tilsyn fra DRBV, dessverre var det ingen respons fra de andre på det.

Her kan du lese hele svaret fra ordfører Kari K. Ask (med påholden penn fra DRBV får man vel si, ikke greit å være ordfører når man skal svare på slike «fjerne» ting):

svar

DRBV kan være trygg på at siste ord ikke er sagt i denne saken :)

 

Interpellasjon vedr. feiing og tilsyn fra DRBV – Drammensregionens Brannvesen

1

Category : Hus og hjem, Politikk, Sigdal

Til kommunestyrets møte i kveld 26. september stiller jeg følgende interpellasjon (spørsmål) vedrørende feiing og tilsyn fra brannvesenet:

Mange i Sigdal har i den senere tid vært opprørt over prisnivået på tilsyn av fyringsanlegg fra DRBV. Folk flest opplever at kr. 1400 inkl. mva. for tilsyn av et fyringsanlegg per boenhet er en drøy pris når et slikt tilsyn tar ca. 15-20 min (opplevd selv av interpellanten for en tid tilbake).

Feiing og tilsyn av fyringsanlegg skal driftes etter selvkostprinsippet og ikke være en inntektskilde for andre aktiviteter som et brannvesen driver med.

Veiledningen til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn sier følgende:

Ǥ7 Р5:
Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
[…]
Selvkostprinsipp
Gebyrfastsettelsen for feietjenesten er basert på prinsippet om at gebyret kun skal dekke kostnaden for denne kommunale ytelsen og ikke brukes som skattegrunnlag.

Dette innebærer at gebyret ikke skal dekke kostnadene ved andre kommunale ytelser som feiervesenet utfører, f.eks. tilsyn i objekter som omfattes av brann- og eksplosjonsvernloven eller tilsyn med røykvarslere og slokkeutstyr i boliger. Dette fordi tilsyn med røykvarslere og slokkeutstyr bør kunne inngå i feiers alminnelige arbeidsoppgaver der feier allerede er inne i boligen og oppgaven kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruk.

Dersom feiervesenet utfører andre oppgaver som har betydning for brannsikkerheten, og dette kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruk, bør også dette kunne aksepteres dekket innenfor gebyret. Eksempel på dette er tilsyn med rømningsveier.

Utgifter som normalt dekkes av gebyret er driftsutgifter som anskaffelse av utstyr for tilsyn, lønnsutgifter, data- og kontorholdskostnader samt utgifter til nødvendig utdanning/kursvirksomhet.

Tilsyn med fyringsanlegg

Tilsyn med fyringsanlegg kan skje samtidig med feiing eller på annet tidspunkt.»

Sitat: http://www.dsb.no/nn/Rettskilder/Regelverk/Oppslagsverket/4360/4361/4362/4363/4456/

I følge prislisten for tjenester utført av DRBV koster feiing kr. 545 inkl. mva. Det virker som om det er et stort sprik mellom kostnad ved feiing og kostnad ved tilsyn. For min del vil jeg hevde at prisen for tilsyn er altfor høy og kanskje brukes for å dekke andre kostnader i DRBV (noe som ikke er lov i henhold til veiledningen til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn).

På direkte spørsmål fra undertegnede om hvorfor ikke feiing og tilsyn foregår samtidig for å unngå unødig tidsbruk og et høyt gebyr, ble jeg av ansatt i DRBV fortalt at det var fordi «huseierne ikke ville ha en skitten feier i hus». Jeg opplever en slik begrunnelse som vanskelig å forholde seg til. Kan ikke en feier som uansett skal inn i huset ved feiing samtidig foreta tilsyn?

Mine spørsmål til ordføreren er todelt:
a) Vil ordføreren ta initiativ til å se på selvkostprinsippet for feiing og tilsyn av fyringsanlegg og fremlegge en oversikt over dette til kommunestyret?
b) Vil ordføreren ta initiativ til å se på ordningen med delt feiing og tilsyn, slik at huseiernes utgifter til slike tjenester kan senkes?

Med vennlig hilsen
Rune K. Nikolaisen
Kommunestyrerepresentant (V)

Mistenkelig markedsstrategi fra Ringnett ang. fiber på Nerstad

Category : Data og internett, Hus og hjem, Sigdal

1185975_10151924262915883_491943022_nI dag kom det brev fra Ringnett som lurer på om vi ønsker fiber på Nerstad. Dessverre virker brevet mer avskrekkende enn tiltrekkende. Prisen er høy og de skriver ikke en gang nøyaktig HVA de tilbyr for 819,- kr i mnd (+ fattigslige kr 4 990 i påkobling).

Ja, jeg er desperat og vil melde interesse.

Men jeg har en mistanke om at tilbudet kommer for å berolige visse folk/politikere i kommunen («Nå har vi gitt dem tilbudet, men de vil ikke ta det»). Kunne de f.eks. ikke ha fortalt at man kan droppe RiksTV, Viasat eller Canal Digital og spare X antall kroner?

Og hvorfor i alle dager skal seniorer over 60 år få dette til kr 479? Hvorfor ikke heller gi småbarnsfamiliene et slikt tilbud (seniorene har vel nok penger)?

Dersom du er interessert i fiber og bredbånd, anbefaler jeg deg å lese kommunikasjonen på Facebook i forbindelse med dette innlegget:

Sigdal kommune på nesten jumboplass i vurdering av kommunale nettsider i Norge

Category : Politikk, Sigdal

Da kom årets vurdering av kommunale nettsider fra Difi. Ingen bombe at Sigdal kommune havner NEST SIST av alle kommuner i hele landet. Siden 2008 har jeg mast om å få til forbedringer – men med sendrektighet løser man aldri problemer.

Nå vet jeg at rådmann Jens Sveaass og hans stab jobber med nye nettsider (det er bra), men igjen må jeg stille et betimelig spørsmål: Hva hadde en privat bedrift gjort i en slik sak? Ventet i 5-6 år med en ny nettside?

Her kan du lese tidligere innlegg jeg har skrevet om saken:

17. desember 2011: Lange utgreiinger uten innhold

2. desember 2011: Hjelp, vi skal ha ny nettside

2. desember 2012: Tredje beste sidrumpe

18. desember 2010: Langsomt inn i fremtiden

Se oppslag i Bygdeposten:

10. desember 2008: - Ikke bra. Ordfører ikke fornøyd med nettsideresultat. (med kommentarer fra Rune i kommentarfeltet)

4. desember 2009: Kun to stjerner til sigdal kommune. Sigdal kommunes nettside er blant de dårligste i landet.

8. desember 2009: - «Sidrumpa» på nett

10. desember 2011: Lover å bli bedre på nett. Sigdal kommune har den tredje dårligste nettsiden i hele Norge. – Jobber med ny og bedre nettside, lover ordfører Kari Ask (Sp).

Legg særlig merke til uttalelsen fra ordfører Kari for snart to år siden: Vi jobber med ny og bedre nettside….

ERV – Er Regnskapet Vanskelig? – Hvordan man kaster bort skattepenger

Category : Politikk, Sigdal

Sigdal kommune har i mange år hatt utfordringer med sine økonomisystemer og ikke vært fornøyd.

Man har brukt utrolig mye ressurser på overgang til nytt system, opplæring og ikke minst «dobbel» bokføring i en lang periode.

Nå må man skifte system igjen – og atter en gang bruke store summer på prosessen.

Jeg har tatt en nøyere kikk på hvorvidt det er mulig å finne ut når rådmannen kunne ha satt på nødbremsen. I tillegg er det viktig å finne ut hvorvidt vår kommune også bør saksøke Evry som har solgt oss dette «fantastiske programmet».

I årsmeldingen for 2009 (som kom i 2010) står det å lese:

Utfordringer i 2009

Sigdal kommune har startet et felles prosjekt med Modum og Krødsherad kommune. Økonomi- og personalsystemet skal skiftes til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med to kommuner som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krever en del forarbeid samtidig som daglige oppgaver må gjøres.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=2866&DAAID=11 (side 17)

Og prosessen fortsetter i 2010:

Utfordringer i 2010

Sigdal kommune fortsetter å gjennomføre et felles prosjekt med Modum og Krødsherad kommune. Økonomi- og personalsystemet skal skiftes til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med to kommuner som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krever en del forarbeid samtidig som daglige oppgaver må gjøres.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3629&DAAID=11 (side 19)

Samtidig ble følgende forklaring gitt på hvorfor man går over til nytt økonomisystem:

I 2010 ble fortsatte forberedelsen til nytt økonomi, lønn og personalsystem, dette er et arbeid som ble påbegynt i 2009. Sigdal kommune vil skifte fra Agresso til ERV (EDB Businesspartner) i 2011. Vi vil fra 2011 ha likt økonomi- lønn- og personalsystem som Modum kommune og muligens Krødsherad kommune. Dette åpner også opp for mer samarbeid innen områdene med disse kommunene. Dette betyr at fra 2011 vil kommunen ha et personalsystem sammen med lønnssystem. Dette har kommunen ikke tidligere hatt. Overgang til nyere versjon av K2000 (ESA) – sak og arkiv – ble gjennomført våren 2008, og i forlengelsen av det vil det på sikt bli innført elektronisk arkiv. Dette ligger noe frem i tid. Saker som produseres i ERV og som er arkivverdige skal la seg elektronisk overføre til kommunens sak og arkiv system.

I årsmeldingen for 2011 kommer det frem at pengene har begynt å rulle ut til «fordel» for dette nye økonomisystemet:

Tjenesten har et merforbruk på kr 280 875. Overforbruket skyldes hovedsakelig ansettelsen av en ny medarbeider på lønningskontoret og bruk av ekstra ressurser på grunn av overgang til et nytt lønns- og økonomisystem.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3839&DAAID=11 (side 22)

Og den vanlige leksa kommer i tillegg:

Utfordringer i 2011

Sigdal kommune har skiftet økonomi- og personalsystemet til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med Modum og Krødsherad kommune som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krevde mye arbeid samtidig som daglige oppgaver måtte gjøres.

I årsmeldingen for 2012 (som ble skrevet våren 2013) innser rådmannen at man ikke kan skjule svikten i økonomisystemet ERV lenger:

Sigdal kommune skiftet økonomi- og personalsystemet til et nytt system i 2011. Etter en tid viste det seg at systemet ikke var ferdig utviklet. Pga. en del mangler i systemet måtte økonomikontoret bruke flere ressurser for å få utført pålagte oppgaver, enn det som var lagt i budsjettramme.

[...]

Tjenesten har et merforbruk på kr 319 265. Overforbruket skyldes hovedsaklig bruk av ekstraressurser innen lønn og fakturering for å få utført pålagte oppgaver innen frister.

Høsten 2012 får kommunen offisielt beskjed om at systemet ERV ikke blir videreutviklet eller opprettholdt. Kommunene som har kjøpt denne tjenesten må derfor finne nye leverandører.

Jeg vet ikke når avtalen mellom kommunen og det som i dag kaller seg EVRY ble inngått. Men jeg stiller noen spørsmål som jeg forventer svar på. Dette vil skje i dagens kommunestyremøte!

Økonomisjef Torbjørn Hansen i Ringerike kommune uttaler 30. januar 2013 til Ringblad.no at «systemet var ikke ferdig utviklet da vi tok det i bruk [for to år siden], og vi fikk veldig mye ekstraarbeid.»

Dersom man søker litt rundt på nett, finner man fort ut at firmaet bak EVR ganske tidlig hadde tatt avgjørelsen om å fryse hele greia. I en artikkel i Computer 11. april 2011 – EDB Ergogroup faser ut Sap ser man de første tegn til krise.

5. mai 2011 leser jeg en kommentar til ovennevnte artikkel – skrevet av en politiker i Bergen kommune (der de investerte 27,4 millioner i denne ubrukelige programvaren):

Fremtiden for systemet er altså høyst usikker. [...] Bergen kommune sitter altså med et lønnssystem man har brukt 27,4 millioner kroner på å implementere og som kan vise seg å være verdiløst om ganske få år.

I artikkelen EDBs økonomisystem gir mareritt fra 21. juni 2011 på Digi.no blir alt enda klarere:

EDBs egenutviklede økonomisystem ERV er en gigantisk tapsbombe, og et prosjekt som stadig volder dem store utgifter og kritikk fra kommune-Norge. Flere av de 40 kommunene på kundelisten vurderer nå å vrake løsningen, etter alvorlige problemer blant annet med lønnsutbetaling og innrapporteringer. I de fire kommunene Sauda, Suldal, Hjelmeland og Strand er tålmodigheten tynnslitt. To og et halvt år etter at de tok programvaren i bruk er den fortsatt ikke ferdigstilt.

Spørsmål 1: Når fant Sigdal kommune ut at systemet ikke var ferdig utviklet?

7 kommuner saksøker Evry for ekstrautgifter man har hatt i forbindelse med bruk. Se artikkelen «Evry saksøkt for «mareritt-program» fra 28. mai 2013.

Spørsmål 2: Hvorfor deltar ikke Sigdal i den kommende rettssaken mot Evry?

Både Ringerike og Modum er med, kommuner som rådmannen i Sigdal var veldig påpasselig med å nevne da «samarbeidet innen lønns- og personalsystemet» skulle lovprises.

3. Hvor mye penger må på bordet for å få implementert en ny løsning?

4. Tar rådmannen selvkritikk på at man burde ha ant ugler i mosen mye tidligere i denne prosessen?

Er det en tung jobb å gi tilbakemelding, rådmann?

Category : Politikk, Sigdal

Når et menig kommunestyremedlem etterspør hvordan en sak «står» i administrasjonen, får vi gjerne høre hvor forferdelig travelt man har det og at tålmodighet er en dyd (av nødvendighet).

Men er det noe bedre at vedtak ikke følges og at våre innbyggere ikke vet om henvendelser er mottatt?

I kommunestyrets møte 18. juni 2010 (s. 220) (altså for nesten tre år siden) vedtok kommunestyret en ny informasjonsplan for kommunen. 

I samme møte ble følgende forslag fra undertegnede vedtatt enstemmig:

Ved henvendelse via e-post gis bekreftelse på mottak senest innen 2 virkedager.

Jeg har selv opplevd ved flere anledninger at henvendelser via e-post til post@sigdal.kommune.no (kommunens hovedadresse) ikke frembringer noe svar – ikke engang et automatisert svar. 

Senest ved en interpellasjon jeg sendte inn til møtet i desember 2012,  mottok jeg aldri svar fra kommunen på mottak.

Jeg sendte derfor en e-post 14. desember 2012 til ordfører Kari K. Ask for å etterspørre om hun hadde mottatt min interpellasjon:

sendte inn en interpellasjon for en tid tilbake (24. november), men det ser ikke ut til at administrasjonen er særlig interessert i å rapportere mottak av slikt. Har du mottatt den? Jeg må si jeg blir irritert når jeg ikke kan få tilbakemeldinger på e-poster sendt til kommunen og istedenfor må etterspørre.

Prompt får jeg svar fra en ordfører som nesten «alltid» er «på» (Bra!):

Den er mottatt og innregistrert  / stemplet inn 26.11. Jeg har mappa og svar kommer i komunestyremøte 21.12. Beklager at jeg ikke sendte tilbakemelding om at den var mottatt!

Nå er det ikke min oppfatning at det er ordførerens jobb å bekrefte at en e-post er mottatt til ”kommunens sentralbord”, noe også ordføreren ser ut til å mene:

Jeg skal etterspørre hva som praktiseres av tilbakemeldingsrutiner på postmottak ”Sigdal kommune”.

Jeg vet ikke hva som kom ut av den ”etterspørselen”, men at noe ikke fungerer korrekt når det gjelder mottak av e-post er soleklart.

Det får jeg til de grader bekreftet i sakspapirene til hovedutvalg for næring og drift sitt møte 23. mai 2013.

I saken som omhandler valg av veinavn er det vedheftet diverse tilbakemeldinger fra innbyggere. Jeg kan ikke dy meg for å sakse ut to personers tilbakemeldinger:

4. desember 2012 skriver Sigrid Øyslebø Sørensen i en e-post til Sigdal kommune:

Jeg har gjennomgått postlisten for uke 48, og finner ikke at e-posten med merknad er journalført. Jeg ber om å få en bekreftelse på at denne er mottatt innen fristen 011212. Det er kjempeviktig!!

18. februar 2013 skriver Christian Haugen følgende:

sendte en mail til post@sigdal.kommune.no i november med et par spørsmål angående navnsetting av veier i Sigdal. Den har jeg aldri fått noe svar på og nevnte dette såvidt for teknisk sjef (red. anm. Johannes Michielsen) i en annen sammenheng ikveld og han foreslo å sende spm til f.eks. deg (red. anm. Tor Kolstad) siden du står nevnt under saken på sigdal.kommune.no.

Rådmannen må gjerne komme med plausible forklaringer på hvorfor det ikke skal være mulig å komme med kjappe tilbakemeldinger på e-post om at disse er mottatt i forvaltningen. Men uansett er det for dårlig:

1)    For dårlig at et vedtak fra 2010 ikke er gjennomført etter tre år.
2)    For dårlig at innbyggere ikke kan være sikre på om henvendelser de gjør til Sigdal kommune har kommet frem.

Hva sier rådmannen?

PS. Allerede 3. november 2012 skrev jeg blogginnlegget "Hvordan gjennomfører man kommunale vedtak?" som omhandlet manglende respons fra det "såkalte" servicetorget. Selvsagt uten å få respons.