Hjelp til grunnskoleeksamen i norsk, engelsk og matematikk

Category : Skole

Tidligere år har jeg lagt ut endel hjelp til elever som skal ha eksamen etter ti år i grunnskolen. Forberedelsene særlig i norsk og engelsk har som oftest vært basert på omfattende hefter med tekster, bilder og nyttige lenker.

I 2012 hadde norskeksamen temaet Løgn og sannhet. Min hjelpeside finner du på siden Eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet.

Jeg la også ut en liten hjelp på Topptekst og bunntekst til eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet.

Jeg la forresten ut litt hjelp til muntlig eksamen også – Vær forberedt til muntlig eksamen.

Jeg kommer til å forsøke å bidra med hjelp til avgangselevene også i år, men har valgt å føye til en ekstra vri – en egen Facebookside der du kan poste spørsmål, kommentere og kanskje også få hjelp av andre elever, lærere og voksenpersoner.

Lik derfor siden HJELP TIL EKSAMEN I NORSK, ENGELSK OG MATEMATIKK I GRUNNSKOLEN på Facebook!

 


NKUL 2013 – Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring

Category : Data og internett, Skole

For første gang skal jeg delta på NKUL – landets største konferanse om ikt og bruk i utdanning og læring. Det blir spennende.

Jeg er lite opptatt av svadapjatt, visjoner og vyer, så forhåpentligvis blir alle dagene fylt med praktiske tips og nytt informasjon.

Jeg har satt sammen et rammeprogram som skal gjøre meg til et klokere menneske.

Dessverre er det en del godbiter som går parallelt, så her måtte jeg prioritere på "øverste hylle".

Mandag 6. mai:

Nettvett for elever. Her presenteres en fritt tilgjengelig nettressurs om internett og nettvett. som tar opp viktige tema som bl a søk, kildekritikk, uønsket innhold, digital dømmekraft og sosiale medier.

Internasjonalt samarbeid i valgfag og prosjektarbeid. På vår skole skal vi starte med dette valgfaget til høsten. Kanskje vi kan få gode ideer til hvordan vi skal gjennomføre faget? (Selv om vi har det meste klart allerede).

Utdanningsforbundet: Sosiale mediers plass i skolen – dilemmaer og utfordringer. Er sosiale medier viktige arbeidsverktøy eller farlige distraksjoner i læringsprosessen? Hvilke digitale ferdigheter må dagens lærer ha. Viktige spørsmål som stilles til diskusjon. Håper jeg får lov til å delta selv om jeg er utmeldt av Utdanningsforbundet :)

Tirsdag 7. mai:

Bruk av personlig IKT-utstyr i skolen. Personlig synes jeg etter hvert at det virker kunstig å nekte elevene å bruke sine egne dingser på skolen. Men de fleste IKT-ansvarlige frykter vel dette? Hvilke muligheter og utfordringer knytter seg til slik bruk?

Fire stemmer om bruk av iPad. Etter hvert ender vi nok opp med nettbrett til elevene, og da er det særdeles interessant å høre hvordan de forskjellige rollene i skoleverket ser på bruk av nettbrett (ikke bare snakk om iPad, håper jeg).

Aschehoug: Interaktive tavleressurser for lærer. Vi trenger alltid gode tips til hvordan man kan bruke Smartboard bedre i klasserommene. Vi har tross alt slikt utstyr i alle rom, men bruker vi dem nok/så mye vi kan?

Creaza: Kreativitet og skaperglede. Elevene er alltid på utkikk etter kreative ressurser som gjør dem i stand til å vise sin kunnskap på nye måter. Creaza har vært lite i bruk hos oss, men kanskje det er på tide?

Onsdag 8. mai:

Digital dømmekraft – digitaldommekraft.no. Ganske sikkert plenty med gode ideer til hvordan man kan forbedre elevers (og foresattes…) digitale dømmekraft!

Brettboka: bruk det beste fra to verdener. Dersom vi begynner med nettbrett for elevene, er det kanskje også på tide å droppe læreboka (som jo også koster flesk)?

I tillegg blir det nok å delta på en rekke andre aktiviteter, tenker jeg.


Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea i undervisningen

Category : Data og internett, Skole

Samfunnsfagundervisningen i ungdomsskolen og videregående skole bør gripe fatt i aktuelle emner. Jeg selv setter stor pris på å ha muligheten til å frigjøre meg fra læreboka – den er gjerne utdatert samme dag den går i trykken.

Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea er komplisert, men det er ikke umulig å bruke kilder på internett for å formidle kunnskap om dette evigvarende "problemet".

I Kunnskapsløftet kan vi lett plassere Korea-konflikten. Et kompetansemål etter 10. klasse lyder som følger:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane.

Etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten.

For alle oss som selvsagt nikker og bøyer oss i støvet for Kunnskapsløftet og Staten, er det jammen godt å vite at det vi har lyst til å lære bort til elevene er "offentlig godkjent". :)

VG har en grei spesialside om Nord- og Sør-Korea som kan brukes som en inngangsport til å oppdatere elevene på hva som skjer.

Et utvilsomt spennende prosjekt har engelske The Guardian offentliggjort på denne siden. Der finner du et kart som forteller om alle diplomatiske eller militære spenningsituasjoner i området gjennom seksti år. Klikk på punktene på kartet og du får opp en engelskspråklig tekst som forklarer hendelsen. Virkelig en spenstig greie som innbyr til elev- eller i alle fall smartboard-arbeid.

The Guardian har også mye informasjon om Nord-Koreas testing av atomvåpen og -raketter.

Føler du behov for å gå litt i dybden på selve konflikten og historien bak?

Da anbefaler jeg NRK sin samleside "Spørsmål og svar om konflikten mellom Nord- og Sør-Korea" som gir kompakt og brukbart bakgrunnsmateriale for dine elever (og deg selv utvilsomt, hvilken samfunnsfaglærer kan påstå å kjenne denne konflikten 100%?).

CNN.com kan også være greit å sjekke ut for de siste hendelsene i konflikten, men jeg er litt usikker på om dette nyhetsstoffet er å betrakte som objektivt – uten at jeg i det hele tatt vil forsvare det kommunistiske Nord-Korea.

NUPI (Norsk Utenriks Politisk Institutt) avholdt et eget nettmøte i desember 2010. Seniorforsker Sverre Lodgaard svarte på spørsmål om bakgrunnen for konflikten mellom de to statene på Korea-halvøya som har pågått siden 1950.

Trenger du litt billedmateriell når du forklarer om Koreakrigen? Denne Youtube-filmen synes jeg er passende, dog er den på engelsk.

Lykke til i arbeidet med å øke elevenes forståelse for bakgrunnen for og utviklingen av internasjonale konflikter.

Kilde: http://3.bp.blogspot.com/-q5oBsMtyNs0/UF-u1M4o0vI/AAAAAAAABGs/tuaM0fvWXYs/s1600/files.jpg


Kreativ Aktiv Norsk Dataungdom – The Gathering 13

Category : Data og internett, Skole

For fjerde året på rad er jeg tilstede ved The Gathering, i år også med "minstemann". Mange synes kanskje det er rart med en oldis tilstede blant spille- og datagærne gutter og jenter, men jeg føler meg ikke malplassert i det hele tatt. Jeg synes faktisk det er synd at ikke flere ungdommer er med – selv om Vikingskipet er fullt med over 5000 deltakere.

The Gathering er Norges største datatreff og også et av verdens største samlingspunkt for datainteresserte. De fleste foreldre med datainteresserte tenåringer har nok hørt poden ytre ønske om å tilbringe påsken foran datamaskinen.

Jeg skal ikke komme med lange utgreiinger om hvor supert det er å delta på The Gathering på Hamar. Jeg skal i stedet undre meg over foreldre som ikke vil tillate at barna deres reiser på datatreffet.

Det må selvsagt være opptil enhver forelder å bestemme når en ungdom er i stand til å bruke påsken hjemmefra i Vikingskipet. Etter flere år som deltaker selv, kan jeg vel egentlig oppsummere ulempene slik:

  • Lite søvn
  • Usunn mat og drikke
  • Mye databruk
  • Noe redusert personlig hygiene

Sett disse opp mot fordelene:

  • Treffe nye/gamle venner med samme interesser
  • Mulighet til å delta i kreative konkurranser
  • Stands fra opplæringsinstitusjoner, Forsvaret og andre som forteller dataungdom at det er bruk for slike i samfunnet
  • Selvstendighet i forhold til matinntak, leggetider, søvnbehov og frisk luft

Det finnes sikkert flere fordeler og ulemper, men disse er de første som faller meg inn.

Nettopp har jeg hørt fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud fortelle hvor viktig The Gathering er for rekrutteringen til IKT-bransjen. Påskeaften besøker statssekretær Eirik Øwre Thorshaug fra Forsvarsdepartementet TG, fordi det norske forsvaret behøver kompetente og nysgjerrige mennesker med interesse for cyber og data. De vil derfor vise fram interessante jobbmuligheter i Forsvaret. I tillegg bruker norske IT-bedrifter The Gathering flittig som rekrutteringsarena.

Men dessverre dukker det også opp negative artikler i pressen. Og det er gjerne slike som foreldre henger seg opp i når sjefsavgjørelsene skal tas.

I 2012 ble 14 personer tatt for bruk eller besittelse av narkotika. Ikke mye i mine øyne når det er mer enn 5000 mennesker samlet. Til stadighet dukker det opp sniffebikkjer fra politiet her inne, så hvordan noen kan være så dumme å tro at de kan vri seg unna, er meg en gåte.

Ungdommer som spiller voldelige dataspill blir selv voldelige og i verste fall massemordere. Da er det jo grusomt at ikke TG og andre vil forby ungdommene å spille slike spill.

I fjor herjet vistnok et såkalt løsepengevirus på internett. Dersom datamaskinen er infisert, kan enkelte filer bli kryptert og passordbeskyttet slik at du ikke får tilgang. Da kommer bakmennene og tilbyr deg å "betale løsepenger for kidnappingen". I artikkelen Løsepengevirus stadig mer utbredt klarer E24 å formidle et inntrykk av at slikt skjer på datatreffet The Gathering (Sitat: "Både bedrifter og privatpersoner rammes av viruset – kanskje også noen av dem som besøkte The Gathering i Vikingskipet i Hamar i påsken." Tenker E24 hva en slik artikkel kan gjøre med en vettskremt n00b-forelder? 

De fleste skeptiske foreldre jeg har snakket med, kommer dog med de klassiske argumentene om narkobruk, feil venner og lite kontroll. Tror de virkelig så ille om sine egne håpefulle?

En ting er sikkert: Jeg er allerede for gammel til å forstå dagens ungdomskultur, selv om jeg er ungdomsskolelærer. Jeg bor på landsbygda der de fleste ungdommene er svært så konforme, og jeg tror de ville ha godt av å møte andre ungdommer som er "annerledes".

Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke har mye til overs for hvordan endel av deltakerne her på TG går kledd. Men slikt bør man vel gi blaffen i? Ungdommene er ellers helt i orden, oppfører seg pent og lager ikke noe annet tullball enn at de spiller musikk svært høyt, drikker for mye energidrikker, spiser nudler til det tyter ut av ørene deres og at de etter hvert ser ut som vandrende lik (=zombier) fordi de har fått for lite søvn.

Jammen bra at datatreffet kun varer fra onsdag til søndag, de fleste har jo da 2. påskedag og kanskje til og med tirsdagen til å komme seg, få søvn og bli foret opp på mors lammestek eller kjøttkaker (for dem som liker slikt).

Blant de fem tusen deltakerne finnes det utalllige kreative datafolk som kommer til å inneha lukrative, viktige jobber i fremtiden. Andre ungdommer blir bilmekanikere, sykepleiere og lærere og bruker kanskje ikke datakunnskapene i like stor grad som datageniene. 

Men ingen av de jeg ser her på TG tar skade av å tilbringe en påske eller ti borte fra skiturene på fjellet eller appelsinen i hytteveggen.

Oppdatering torsdag 28.03: Også denne gang har politiet funnet noen deltakere som har brukt narkotika, men ingen beslag ble gjort.


Massepsykose og hjernevask – Bølgen i samfunnsfag

Category : Skole

For tiden arbeider vi i samfunnsfag med "forberedelsene" til 2. verdenskrig. I hovedsak går dette ut på å forsøke å forstå bakgrunnen for krigen og ikke minst gjøre en innsats for å forstå hvordan Adolf Hitler og hans naziparti (NSDAP) kunne komme til makten.

Sammen med elevene har vi arbeidet med å forstå situasjonen i Tyskland og Europa etter 1. verdenskrig, men etter hvert dukker alltid spørsmålet opp: Hvordan kunne folk være med på utviklingen mot et totalitært samfunn og akseptere at andre mennesker måtte rømme landet, gå i skjul og bli drept på bestialsk vis?

Før var vi "flinke" til å vise Bølgen for våre samfunnsfagselever. Nå synes jeg det var på tide å gjenta "bragden".

Handlingen i Bølgen er som følger:

En historielærer underviser sine elever om nazismens framvekst i Tyskland på 1930-tallet, men elevene har vanskelig å fatte hvordan så mange kunne bli revet med. Læreren bestemmer seg derfor for å starte et sosialt eksperiment som skal vise hvor lett det er å manipulere mennesker. Han begynner å innpode fascistiske tanker og ideer i elevene sine. De unge får vite om den hvite rases overlegenhet, om overmennesker og blind underkastelse. Elevene viser seg å være forbausende lettpåvirkelige og snart brer de nye læresetningene seg på skolen som ild i tørt gress. Etterhvert oppretter læreren en bevegelse kalt «The Wave» (Bølgen) og stadig nye medlemmer rekrutteres ved skolen. De som stiller seg skeptiske blir først møtt med forakt som etterhvert går over i åpen fiendtlighet og trusler. Til og med læreren blir påvirket, men etterhvert tar han til fornuft og forsøker å stanse «The Wave». Dette blir imidlertid ikke lett siden bevegelsen har utviklet seg til en kult med mange medlemmer.

Sitat: http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8lgen_-_et_skremmende_eksperiment

I vårt lærerbibliotek har vi en moderne utgave av filmen – Die Welle fra 2008. Den er tyskprodusert (ikke unaturlig kanskje?) og i vår utgave med tysk tale og engelsk tekst. Det ble nok litt vanskelig for våre niendeklassinger, i tillegg til at man jo skal følge med på selve innholdet.

Jeg fant derfor frem til en TV-film laget i 1981 om eksperimentet. Det ligger flere mulige varianter av denne på Youtube, men denne utgaven er ca. 46 minutter og med norsk tekst. Filmen er i seg selv ikke lenger å få tak, så det rettferdiggjør i alle fall min visning hos elevene.

Bruk filmen og diskuter i etterkant hvordan elevene selv ser mulighetene for at de ville "bite på" noe lignende. Tipper nok de fleste vil hevde at de ikke ville latt seg lure med i et slikt eksperiment, men jeg er nå ikke så sikker. Selvjustisen blant elevene når det gjelder motepress, mangel på selvstendighet i ungdomstiden er ganske påfallende likhetstrekk over hele linja, tror jeg.


Kunnskap er makt og gjør verden til et bedre sted å bo

Category : Internasjonalisering, Turisme

Etter et besøk i byen Karthagena i Colombia i går, slo det meg hvor viktig det er å motta kunnskap om fremmede land, kulturer og historie.

Det koster en del penger å reise rundt i verden, men jeg vil heller bruke penger på slike opplevelser for å lære mer om hvordan andre mennesker har løst utfordringer gjennom historien. Jeg bor i et enkelt husbankhus uten terrasse og garasje og handler det meste av maten min på Kiwi – slik at vi kan bruke oppsparte midler til å se verden.

Mange er fornøyde med å reise på hytta og stå på ski eller dra til «Syden» og ligge på stranda en uke eller to. Ingenting er galt med det, men å besøke fremmede land gir meg så uendelig mye mer. Hvorfor ikke gjøre noe annet, for a change?

I fjor besøkte vi Italia, Kroatia, Hellas og Tyrkia. I år går ferden til Panama, Colombia, Aruba, Bonaire og Curacao. Selv om det ikke er snakk om lange opphold, gir den samlede verdien av slike turer et godt inntrykk av hvordan mennesker lever og kulturer utvikler seg i forskjellige deler av verden.

Som lærer har jeg ofte undret meg over elever som ikke ønsker å delta på våre internasjonaliseringsturer til utlandet. Ungdommene kan være utrygge mht. å være lenge unna hjemmet sitt eller de er «lite interesserte» i andre kulturer. Det er virkelig synd. I mine øyne er desinteresse for andre land og kulturer grobunn for fremmedfrykt og overivrig nasjonalisme.

Nordmenn blir stadig mer vant til å reise og vi blir definitivt mer globalisert. Det tror jeg er utelukkende positivt for oss.

Jeg husker tilbake ett av de første årene da vi hadde utveksling med en skole i Tsjekkia. Den gang var det ganske mange ungdommer som ikke ønsket å delta, kanskje det var pga. språkvansker eller de bare var litt for hjemmekjære. En elev sa til meg: – Jeg har ikke behov for å reise så langt, for jeg skal uansett aldri dra ut av landet.

Men om vi vil eller ei, verden kommer også til oss. Mennesker fra andre kulturer flytter eller kommer på besøk til Norge. Vi kan ikke lukke øynene for det.

Jeg er både samfunnsfags- og språklærer nettopp av den grunn at jeg gjerne vil formidle til vår unge generasjon hvor viktig det er å lære om mennesker i andre land og attpåtil kommunisere med dem. Mennesker som kjenner hverandre, kriger ikke mot hverandre. Mennesker som kan snakke med hverandre, unngår misforståelser.

La meg ta et eksempel. Jeg har aldri vært i Mellom- eller Sør-Amerika. Da vi booket denne reisen og så at Colombia skulle besøkes, hadde jeg (som typisk nordmann, tipper jeg) kun klisjétanker om fengsler, narkotika og en sliten sivilisasjon.

Ved innseilingen til Karthagena slo det meg hvordan denne byen med sin flotte skyline (skyskrapere) lignet en storby i USA. I byen er det en rivende utvikling som tydeligvis gir utslag i ekstrem byggevirksomhet og entreprenørskap.

På en rundtur ledet av en colombianer fikk vi en sterk innføring i historien til landet, i alle fall fra den spanske koloniseringen og frem til i dag.

Når man får høre om festninger, stolte byggetradisjoner og menneskers kamp for uavhengighet, sitter i alle fall jeg igjen med et inntrykk av en stolt nasjon med oppegående mennesker – ikke døgenikter som driver med ulovligheter (som jeg uansett vil liberalisere) og slaraffenliv.

Samtidig blir jeg rent fortvilet over å høre om spanjolene som stjal naturressurser, brukte slaver for å øke sin egen rikdom og ikke minst den spanske inkvisisjonen som skulle redde sin egen religion gjennom frykt og terror.

Du vil kanskje si at alt dette er ting man kan lese seg til? Selvsagt er jeg en ivrig leser som sikkert kunne finne bøker som utvider min kunnskap om f.eks. Colombia. Men det er likevel noe helt annet å oppleve det.

Hva vil jeg egentlig si med et slikt innlegg? Moralen er enkel; har du valget mellom å ta barna dine med på en tur til «Syden» for å slikke sol eller oppleve Eiffeltårnet i Paris, greske byggverk fra antikken, gondolene i Venezia eller Panamakanalen burde du tenke litt bredere.

Gi deg selv og familien din kunnskap – for kunnskap er makt og kan brukes til å gjøre verden til et bedre sted å bo for oss alle. 


En ekte skiltjulegave til bygdefolket

Category : Morsomt, Politikk, Sigdal, Skole

Det å være politiker er ofte frustrerende når politiske motstandere ikke forstår hva som egentlig er godt for dem og folket. Når man i tillegg er i opposisjonen blir det så som så med de politiske seirene.

Da er det godt å kunne innlede julen 2012 med å forkynne at valgperiodens "sikkert" viktigste sak endelig har funnet en slutt – SKILTET PÅ NERSTAD SIER IKKE LENGER SKULE!

Selv om jeg gjerne vil takke Statens Vegvesen og Erling Rustad i særdeleshet for å ha endret skiltet slik at bokmålskommunen Sigdal fortsatt skal ha skilt på bokmål (selv om Eggedal fortsatt har skuleskilt meg bekjent, men det gir jeg blanke i nå), så blir nok dette innlegget mer en harselering og et frustrert utfall mot trenering (nei, ikke drenering) av politiske vedtak gjennom byråkrater og sandpåstrøere.

4. september 2011 skrev jeg innlegget Verden er grå og trist – ikke gjør den verre der jeg kunne berette den grusomme nyheten om at Nerstadsletta hadde fått et skilt på nynorsk.

8. september 2011 fremmet jeg en interpellasjon i kommunestyret i Sigdal om saken. Ordfører Kari Kolbræk kan i sitt svar fortelle at Statens Vegvesen innrømmer feilen og skal skifte ut skiltet. Se Bygdepostens artikkel Skiltet vil bli endret fra 19. september 2011.

Jeg er en tålmodighetens mann (ehhh….nei, det er jeg ikke). 2 februar 2012 tar Bygdeposten egenhendig opp hansken i artikkelen Fortsatt skule i Sigdal. Atter en gang innrømmer Statens Vegvesen glippen og lover bot og bedring.

17. juni 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen for å høre om fremdriften i dette enorme prosjektet. Samtidig skriver jeg blogginnlegget Sendrektighet i Statens Vegvesen. E-post til Statens Vegvesen videresendes til "rette" person, ifølge postmottak.

23. september 2012 tar jeg nok en gang kontakt med Statens Vegvesen for å finne ut av hva denne "rette personen" nå gjør med saken. Det kommer ikke noe annet svar enn at saken er mottatt og videresendt til ansvarlig avdeling (liksom for å pulverisere ansvaret). Jeg informeres samtidig om at det kan ta opptil en måned før man får svar (i henhold til forvaltningsloven). Problemet er bare at det har gått tre måneder siden juni allerede…

20. november 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen, siden jeg ikke har hørt noen verdens ting. Jeg skriver:

Hvor mange måneder må man påregne før Statens Vegvesen tar seg bryet med å svare i en slik "viktig" sak? Det har nå tatt 5 måneder siden min første purring av opprinnelig brev.

Pussig nok får jeg kjapp tilbakemelding på denne e-posten. Gjett hva som skrives?

Videresender også denne til rett seksjon.

Nå begynner jeg å bli lei av å koseprate med folk som kun videresender til en eller annen avdeling, seksjon eller ansvarlig. 

4. desember 2012 skriver jeg så følgende:

Jeg ønsker tilbakemelding på

a)    Hvem som har ansvaret for forespørselen min (se lang historikk i denne e-posten).
b)    Hva slags rutiner har Statens Vegvesen når det gjelder å behandle saker innenfor tidsfrister og informere om saksgang/mottak av e-post/dokumentasjon/forespørsler.
c)    Når jeg kan forvente et svar i sakens anledning.

Jeg får selvsagt ikke noe konkret svar på denne e-posten (jeg tviler på om noen kan svare i det hele tatt, det finnes vel ingen rett seksjon), men jeg får 4. desember (samme dag) faktisk svar i selve saken fra Erling Rustad i Statens Vegvesen:

Ved planlegging av utskifting av standardskilt i Sigdal ble det i planen stående «Skule». I følge konsulenten var det fordi det annet sted i dalen sto skule på et skilt. Etter at skiltet kom opp ble vi gjort oppmerksom på skiltet. Vi kontaktet da kommunen får å få bekreftet riktig skrivemåte. Vi fikk da beskjed om å avvente utskifting av skiltene da skule var talemåten, og at det derved kunne være ønskelig å beholde skiltene. Etter å ha fått mye kritikk for skrivemåten valgte vi av eget initiativ å endre skiltet. En intern svikt har ført til at bestillingen ikke har nådd entreprenøren. Vi beklager dette.

Med hilsen
Erling Rustad

I og med at ordfører Kari Kolbræk Ask var krystallklar i stt svar på min interpellasjon om at skiltet skulle skiftes, begynner jeg å bli interessert i hvem i kommunen som har bedt om at skiltendringen skulle "avventes".

Når kan et skifte påregnes?
Jeg synes det virker rart at dere sier å ha kontaktet kommunen, hvem i tilfelle har bedt om at "utskifting skal avventes"? I artikkelen http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5911095.ece sies det jo entydig at ordfører har kontaktet dere for å få byttet skilt. 

 

Neste dag svarer Rustad på min henvendelse, selvsagt uten å gå inn på hvem i kommunen som er nynorskforkjemper for skuleskiltet på Nerstad:

Vi var først i muntlig kontakt med en i kommunen. Kontakten med ordfører var mye senere.Skiltene byttes så fort som mulig, kan ikke si akkurat når, men det blir før jul.
Hilsen
Erling Rustad

 

Når nå skiltet endelig er endret, er det enkelt for meg å fastslå at:

a) Det nytter å være politiker i Sigdal

b) Selv små saker kan bli utrolig store

c) Statens Vegvesen er et sendrektig og byråkratisk som i min verden hadde vært ikke-eksisterende

God jul! heart


Salutogenetisk resiliens som feilspor

Category : Skole

Mine rådgiverkolleger i Buskerud får ha meg unnskyldt, men jeg uttrykker ikke like mye hallelujastemning når en foredragsholder viser overdreven fremmedordsfetisjisme, "skal fremlegge" dokumentasjon på enhver påstand og ikke minst er mer glad i å vise til kilder enn å komme med konkrete løsningsforslag til ungdommers problemer.

Jeg er for tiden på rådgiversamling for rådgivere i Buskerud fylke, et seminar der vi får informasjon om konkrete ting som angår skoletilbud, søking og inntak til videregående skole for kommende skoleår.

Misforstå meg ikke, jeg setter stor pris på konkret informasjon som kan hjelpe meg i hverdagen som rådgiver. Og det får vi mye av på en slik samling.

Men jeg kan ikke fordra å lytte til svadapjatt som ikke gir meg noe konkret, og faktorene nevnt ovenfor gjør meg ikke mer amused.

Det er jo godt mulig at det er jeg som uimottakelig (resistent ville vel foredragsholderen ha sagt) når det gjelder vanskelige ord. Men skal man som foredragsholder regne med at alle i forsamlingen kjenner ord som resiliens og salutogenesis? Det virket slik.

Jeg har ikke all verdens erfaring som rådgiver, er kun inne i mitt andre år. I en forsamling på i underkant av 100 rådgivere som sikkert har vært i jobben i endel tiår (nå var jeg snill), har jeg følelsen av å være den ferskeste. Da holder jeg faktisk kjeft når en foredragsholder ramser opp fagord og later som om hun er verdensmester på sitt fagområde (merkelig at hun da er stuck på en høgskole).

Av hensyn til personvernet skal jeg ikke gå nærmere inn på hvilken foredragsholder jeg snakker om eller hva slags emne det dreide seg om, men heller fastslå at det er mulig å være konkret og forståelig i sin fremferd.

Knut Olav Andersen fra Hønefoss videregående skole var en slik person. Han hadde den utakknemlige oppgaven å innlede sist på dag 1 etter rundt 6 timer med foredrag. Han taklet oppgaven utmerket. Han fortalte om sin skoles satsing på forberedende kurs for minoritetsspråklige. Det var faktisk matnyttig.

Og dermed var jeg likevel fornøyd med meg selv: Min evne til god resiliens viste seg å løse denne dagen på en god måte likevel :)


Valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug

1

Category : Politikk, Sigdal, Skole

Det er fortsatt en god stund til Stortingsvalget 2013 og den nåværende regjeringen har noen måneder igjen til å plassere gode venner i høye posisjoner før de må pakke sammen.

Foto: rosthaug.vgs.no

Men uansett hvordan vi håper valget tar veien, bør vi legge forholdene til rette slik at førstegangsvelgerne så enkelt som mulig kan være med å bestemme hvem som skal styre Norge.

Jeg har derfor i dag sendt inn en interpellasjon til ordfører Kari Ask i Sigdal for å høre om hun vil jobbe for å opprette valglokale der de fleste av Sigdals førstegangsvelgere i 2013 går på skole – på Rosthaug videregående skole i Modum.

Selvsagt vil også andre kommuner også dra nytte av et slikt forslag, hovedårsaken er at førstegangsvelgere ikke bruker stemmeretten sin i like stor grad som vi "gjengangere". Det bør de vel få anledning på en enkel måte? Det er jo tross alt forhåndsstemming på Sigdalsheimen der de eldre bor…

Interpellasjonen lyder som følger:

Interpellasjon vedr. å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere

Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne i Norge er langt lavere enn blant befolkningen som helhet. I 2009 var valgdeltagelsen på 57 %. Til sammenligning var valgdeltakelsen blant alle velgerne på 76,4 % samme året (2009). I Sigdal lå den totale valgdeltakelsen på 74,7 %.

I mange år har skoledebatter og skolevalg vært brukt for å øke interessen blant førstegangsvelgere som også er elever på videregående skoler. De siste årene har opplegget rundt skolevalg blitt «profesjonalisert», med felles valgdager, opptelling lokalt, innsending av stemmer til ett nasjonalt register som registrerer og publiserer landsoversikt og fylkesoversikt – som om dette var det egentlige valget. Både partier, valgkommentatorer og media tar skolevalgene veldig seriøst, og mener de gir viktige signaler om hvordan det vil gå i det ekte valget.

Terskelen for å møte opp i valglokalet bør senkes for førstegangsvelgerne. Dette kan gjøres ved at valgstyret vedtar å opprette lokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste aktuelle førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Dette må naturligvis skje i samarbeid med Rosthaug videregående skole, Modum kommune og med Buskerud fylkeskommune som skoleeier. Ved å ta opp saken allerede nå, bør dette gi valgstyret god nok tid til å ta forslaget med i sine planer for valgavvikling.

Ved å gi elevene anledning til å forhåndsstemme på skolen de går på, vil man nå ut til en svært stor andel av førstegangsvelgerne. Elevene, velgerne, får mulighet til å innhente informasjon om partiene gjennom den ordinære valgkampen – og selv avgi stemme når man måtte ønske det i den perioden valglokalet er åpent. 

Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

Med vennlig hilsen

Rune K. Nikolaisen

Kommunestyrerepresentant (V)

Er du enig med meg?


Sosial og politisk korrekthet i norsk skole

Category : Næringsliv, Politikk, Sigdal, Skole

 

Som lærer i norsk grunnskole gjennom mange år er det klart for meg hvorfor norske elever ikke presterer like faglig godt som elever i andre land – vi er for opptatt av det sosiale, at alle skal ha det godt og ikke slite livet av seg. Faglig hardt arbeid verdsettes i liten grad. Det er symptomatisk for hele det norske samfunnet.

Det er selvsagt viktig for meg som lærer at elevene har trygge omgivelser og alt rundt ligger til rette for god læring. Men vi krever definitivt for lite av de unge, akkurat som det norske samfunnet krever altfor lite av voksne nordmenn.

La meg ta et konkret eksempel som ble tydelig for meg i går. Vår skole deltar i Innovation Camp, en konkurranse iverksatt av Ungt Entreprenørskap som har som mål å vise elever hvordan næringslivet fungerer fra ide til produkt.

I konkurransen starter elevene med å idemyldre seg frem til en ide som de ønsker å videreutvikle til et produkt eller tjeneste som er nyskapende. So far, so good.

Fokuset er ikke på å tjene penger, men på sosialt entreprenørskap som igjen vil si at produktet eller tjenesten skal være til nytte for andre (særlig folk med spesielle behov, eks. barn eller eldre). UE fokuserer hardt på det sosiale aspektet, det holder visst ikke at enhver vare eller tjeneste som man faktisk tjener penger på gagner andre (som jo kjøper produktet).

Når jeg så kritiserer at konseptet i for stor grad vektlegger det sosiale, sier representanter for Ungt Entreprenørskap at ”man godt kan ha to tanker i hodet samtidig”. Men hvorfor MÅ man det? Er det ikke nok å utvikle noe man tjener penger på? Punktum. Tanken som formidles til våre elever er at det er bedre å gjøre noe for andre enn å tjene penger.

Et annet aspekt som viser meg hvordan norsk skole og samfunnslivet generelt vektlegger ”det sosiale” er et opplegg som organisasjonen MOT har initiiert. Vår kommune har blitt en MOT-kommune der ungdom læres opp til å ta egne valg og stå for disse – i seg selv et prisverdig tiltak som i mine øyne kan gjøre ungdom (og voksne) bedre i stand til å stå på egne ben.

Kommende fredag er det "MOT til å glede-dagen". Da skal elever ut for å glede andre. What? Skolen dropper undervisningen et par timer for at elevene skal besøke barnehager, barneskoler, aldershjem, butikken osv. for å dele ut kaker, pakker handleposer, synge med de gamle, leke med de små osv. Det er vel ingen som nei til slikt? Det er jo bare snakk om at elevene mister et par timers faglig arbeid…

Men hva er poenget med en slik dag? Jo, det er å bekrefte for oss selv og andre at vi mennesker i bunn og grunn er sosiale vesener som elsker å gjøre ting for andre uten å tjene noe på det selv.

Er jeg alene om å mene noe annet?