Skolestrukturen i Sigdal – en rapport til forargelse og glede

Category : Politikk, Sigdal, Skole

På Twitter vanker det pepper fra Roger Faane som mener at det var en unødvendig rapport som ble fremlagt av arbeidsutvalget som har vurdert de økonomiske konsekvensene av en endret skolestruktur. Jeg er totalt uenig.

For det første må det vel være på sin plass å si at folk som er opptatt av politiske saker i vår kommune også burde klare å komme seg på de åpne møtene vi holder. Relativt glissent på benkene i går, gitt. Men da får jeg vel heller gjenta litt her, da. Twitters 140 tegn blir litt lite, lixåm :)

For det andre skal jeg gå litt inn på bakgrunnen for at jeg i sin tid (første gang i hovedutvalg for oppvekst og kultur 14. november 2012) fremmet forslag om at administrasjonen skulle foreta en vurdering av innsparingsmulighetene og administrative endringer av en eventuell endring i skolestrukturen i Sigdal.

Det har i flere år ergret meg at rådmannen i sine budsjettforslag henviser til at dersom man skal kunne foreta innsparinger i skolesektoren, så må man se på selve skolestrukturen. Dette skjedde både i 2011 og i 2012. Jeg ville rett og slett ha fakta på bordet, ikke slik synsing uten grunnlag.

For historieskrivingens skyld:

Sakset fra rådmannens budsjettforslag for 2012 (side 15) (fra november/desember 2011)

Funksjonsdeling mellom barneskoler
Det har vært diskusjoner rundt muligheter, fordeler og ulemper knyttet til annen utnyttelse og funksjonsdeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss. Det har vært gjort lignende tiltak i andre kommuner med tanke på innsparing, hvor en skole tilbyr opplæring fra 1.-4. trinn og en annen skole tilbyr opplæring fra 5.-7. Nærmere utredninger vil være nødvendig for å kartlegge fordeler, ulemper og eventuelle økonomiske konsekvenser, hvis det i fremtiden skulle vise seg nødvendig med nye, krevende innsparingsgrep.

Sakset fra rådmannens budsjettforslag for 2013 (side 11) (fra november/desember 2012)

Ved ytterlige kutt i sektoren vil det være nødvendig å se på skolestrukturen i kommunen. Man kan for eksempel tenke seg en innsparing ved å legge inn en funksjonsfordeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss slik at en skole tilbyr opplæring fra 1.-4 trinn og den andre skolen tilbyr opplæring fra 5.-7.trinn. Dette er tiltak som er gjennomført i andre kommuner med tanke på innsparing, men som krever en mer nøyaktig beregning for å få frem eksakte gevinster.

Her tok jeg rådmannen på ordet og fikk gjennom at de skulle komme med en nøyaktig beregning. Og gjett hva de kom frem til for alternativet som rådmannen skisserer både i 2011 og 2012:

Funksjonsfordeling mellom Nerstad og Prestfoss vil bli dyrere – hele kr 13 000 mer.

Slik kan man på en enkel måte stoppe rådmannen fra å komme med kjappe løsninger som ikke er undersøkt nærmere.

Forøvrig vedtok kommunestyret, etter forslag fra Venstres Runolv Stegane, at rapporten tas til orientering og at den tas frem igjen når «Den Gode Skole» skal evalueres i 2015-16. Kun Arbeiderpartiet stemte for sitt eget forslag om å vurdere saken videre.

Som jeg sa det fra talerstolen: Vi har fått tallene, vi er fornøyd med dagens situasjon, så da legger vi rapporten i skuffen.

Eksamen i engelsk 2013 – Change

39

Category : Skole

Forberedelsesheftet til engelskeksamen i grunnskolen 2013 dreier seg om Change – endringer. Heftet er delt opp i to typer endringer – folk endrer seg og ting endrer seg.

Engelskheftet er også i år bygd opp som et magasin – der det flettes inn mange forskjellige tekster, bilder og sitater som skal gi elevene inspirasjon til å skrive gode besvarelser under eksamen.

Her finner du mine notater som forhåpentligvis hjelper deg. Last ned en pdf som inneholder hele blogginnlegget – ta med på eksamensdagen!

Last også ned innholdssammendrag skrevet av brukeren Leavicci på diskusjon.no.

A1 – Focus on People Change

Innledningen forteller at de som har satt sammen heftet var ubesluttsomme mht. hvilke personer de skulle ta med. Endringer kan skje kjapt eller langsomt. Endringer kan være gode eller dårlige. Endringer kan være små eller enorme. Felles for personene i denne delen er at de har satt i gang endringsprosesser i samfunnet eller sine egne liv som har fått store konsekvenser – både for seg selv og andre.

A1 – The Tin Boy’s Lament

Teksten er hentet fra samlingen Chicken Soup for the Soul som er en serie med tekster som tar sikte på å inspirere andre gjennom virkelighetsnære historier. Akkurat denne boka er «just for teenagers» og er høyst sannsynlig mest orientert rundt typiske ungdomsemner.

Chicken Soup for the Soul skriver på sin Facebook-side:

Chicken Soup for the Soul [is] a world leader in life improvement inspiring real people through real stories. These user-generated stories of hope, wellness, humor and love have connected hundreds of million of people around the world.

Teksten «The Tin Boy’s Lament» er altså skrevet en person (Ryan Eng) som ikke har utmerket seg som forfatter – og vi behøver ikke å fokusere på selve forfatteren i denne sammenhengen.

Sitatet i innledningen fra Charles J. Sykes (Be nice to nerds. Chances are you’ll end up working for one» er kjent og relateres ofte til Bill Gates – en person man anser for å være den mest vellykkete nerden.

Charles J. Sykes er forfatter av boken 50 Rules Kids Won’t Learn in School. Sitatet ovenfor er regel nr. 11. Mange påstår at sitatet stammer fra Bill Gates, men dette er ikke korrekt – slik artikkelen på Snopes.com viser.

Hva er en nerd?

En nerd er en person med et spesielt interesseområde eller en sær hobby. Dette trenger ikke å være altoppslukende, men i mange tilfeller så blir det oppfattet som det. Det kan også bare være en overgjennomsnittslig kunnskap/ interesse og forståelse på dette området. Ordet brukes også ofte generelt nedsettende om en person som er intelligent eller skoleflink, men som er dårligere utrustet sosialt eller utseendemessig.

Sitat: http://no.wikipedia.org/wiki/Nerd

Se artikkelen på Wikipedia som også har et bilde av Bill Gates – som den typiske nerden.

Hva er en geek?

Geek er slang for en person med sterk binding til et fagområde. Det finnes flere varianter, og det kan nevnes hippiegeeks, darkgeeks, highgeeks, gadgetgeek, kulturgeeks, og egogeeks. De siste blir ofte oppfattet som wannabees av teknologisk orienterte geeks, men blir også koblet til geeks som i utstrakt grad er involvert i publisering på nettet. Distinksjoner oppstår og forsvinner på bakgrunn av strømninger i kulturen.

Sitat: http://no.wikipedia.org/wiki/Geek

Folk kan oppfatte en nerd/geek negativt eller som noe sært. Bare ta en kikk på innlegget i en diskusjon på NRK.no der signaturen Halvor Berg skriver:

En nerd er en som kun intereserer seg for en ( eller veldig få) ting og bruker det meste av sin våkne tid på den tingen det gjelder. og som regel er de svært kunnskapsrike på det feltet. at de er asosiale og uflidde varierer vel fra nerd til nerd. Verden trenger nerder. i ungdomsmiljøer blir de sett på som avikere, mens i det voksne arbeidliv er det de vi vil ha. spisskompetanse tror jeg det heter. heia nerdene.

Sitat: http://www.nrk.no/debatt/index.php?s=3b4be4ddd7bea1008a17339eefa62852&showtopic=64571&view=findpost&p=971848

Vel, la oss gå over til teksten «The Tin Boy’s Lament» (Tinnguttens klagesang).

Forfatteren beskriver seg selv som en geek i 10. klasse. Han var pliktoppfyllende og levde sitt liv for skolen/utdanningen sin. Han forteller om sitt første møte med det som vel må beskrives som kjærligheten:

something in my head went «click», like the universe stopped, took a breath, and then everything made sense.

For første gang i sitt liv føler han. Følelsene er sterke og hovedpersonen er ikke trygg på hvordan de skal takles, fordi han tidligere har vært vant til å gå frem systematisk for å løse utfordringer.

Da jenta begynte å date en annen, opplevde hovedpersonen at hans konsentrasjonsevne sank betraktelig og et sinne han ikke kjente fra før dukket opp.

Til slutt var det en venn som kom ham til unnsetning:

A friend of mine helped me discover what I was feeling and set me on a better path.

Hovedpersonen kaller seg nok fortsatt en geek. Han har i skrivende stund fortsatt ikke hatt noen kjæreste, men han er betraktelig bedre forberedt på livets «utfordringer» på kjærlighetsområdet. Og den viktigste bemerkningen relatert til temaet endring kommer til slutt:

Next time, I will know what to do because of my mistake.

Han har lært av sin feil.

A1 – The Life of Harriet Tubman

Teksten er en faktaartikkel om Harriet Tubman - afroamerikansk borgerrettsforkjemper og rømt slave.

Les engelsk artikkel på Biography.com eller se på denne Youtube-filmen:

I denne filmen får du også endel informasjon:

Harriet Tubman Day

Den underjordiske jernbanen (The Underground Railroad) var et nettverk av hemmelige ruter og trygge hus som slaver på 1800-tallet benyttet seg av for å rømme fra slaveriet i sørstatene til friheten i nord.

Ta en kikk på denne dokumentaren om The Underground Railroad:

A1 – Mo Farah

Artikkelen omhandler Mo Farah som er en somaliskfødt friidrettsutøver som ble olympisk mester på 10 000 meter for Storbritannia. Du finner en omfattende biografi på engelsk Wikipedia. Ta også en kikk på hans personlige nettside på mofarah.com.

Situasjonen i Somalia førte Mo til Storbritannia, der hans løpetalent ble oppdaget av en gymlærer. Dermed startet veien frem mot olympisk gullmedalje.

Ta en kikk på Mo Farah Interview on The Jonathan Ross Show:

A1 – Dorothy Lawrence

Dorothy Lawrence utga seg for å være mann for å kunne delta som soldat i 1. verdenskrig. Hun fikk etter hvert psykiske problemer på grunn av anstrengelser med å gjemme sitt «true self» og ble senere behandlet som en spion.

Les teksten Dorothy Lawrence: the Woman who Fought at the Front.

Som du kan se av følgende sitat anses Dorothy Lawrence å være en viktig kvinnelig person i historien:

Dorothy Lawrence is one of the most unknown, but important, World War One heroes. She would do what she believed in, and wouldn’t stop until she achieved her goals.  She was a very devoted person and did not give up just because she didn’t fit in. When you look deeper into her life, you will see the brave acts that she did to help her own country during the war, and to help women gain more respect. Her actions even impacted how women are involved in war today.

Sitat: http://blogs.hightechhigh.org/mkrier/10th-grade/mr-gooch/heroism-essay/

A1 – Lionel Logue (1880-1953)

Lionel Logue var en australsk talepedagog og skuespiller. Han hjalp blant annet Georg VI av Storbritannia som stammet, hvilket er hovedtemaet i filmen Kongens tale.

Logue var således en svært viktig person i Kongens liv – fordi han rett og slett hjalp ham med å overvinne et stort problem. En konge som stammer vil fort virke ustabil og skape utrygghet i nasjonen.

Se på CNN sin video Helping King George VI speak:

Se filmatiseringen av hvordan kongens viktigste tale ble gjennomført:

Eller hva med å lytte til originalen?

Stamming er en talevanske og kommunikasjonshemming. Resultatet av dette kan bli en ond sirkel av talefrykt, passivitet og isolasjon.

Linkene i teksten viser til:

Kingsspeech.com

Awesomestories.com

A1 – Young people reading a lot less

Artikkelen er hentet fra The Boston Globe og er noe forkortet (uten at det angis forøvrig…). Merkelig nok har hefteskribentene valgt å klippe bort en essensiell bit fra artikkelen – kanskje den til og med kan være viktig for en eventuell oppgave?

Patricia S. Schroeder [...] said part of the problem could be that adults can make children feel that reading is a duty. A common complaint she hears from children and young adults is that few books relate to their lives or interests. «Reading is not really easy,» she said, «unless they get into something they want to read about.»

Ifølge Schroeder kan det altså være at voksne har ødelagt ungdommers lyst til å lese, fordi vi gir barna følelsen av at det å lese er en plikt. I tillegg må ungdomsbøkene omhandle ting de faktisk ønsker å lese om. Jeg kan ikke unngå å diagnostisere at nettopp dette forberedelsesheftet neppe er fylt med litteratur som ungdommen ønsker å lese – her er det plikten som kaller. Gir det leseglede?

Legg merke til at undersøkelsen er fra 2007, nesten 6 år siden. Det er ikke alle som vil akseptere påstanden om at ungdom leser mindre, selv om man skulle ønske at de leste mer. Ta f.eks. en kikk på artikkelen Young people are reading more than you av Hannah Withers og Lauren Ross. Les dette sitatet:

In January 2010, the Kaiser Family Foundation published a comprehensive study of the media habits of more than 2,000 eight to eighteen year-old American children. The study found that the average time spent reading books for pleasure in a typical day rose from 21 minutes in 1999 to 23 minutes in 2004, and finally to 25 minutes in 2010. The rise of screen-based media has not melted children’s brains, despite ardent warnings otherwise: “It does not appear that time spent using screen media (TV, video games and computers) displaces time spent with print media,” the report stated. Teens are not only reading more books, they’re involved in communities of like-minded book lovers.

Men det gjør seg kanskje godt å akseptere det faktum som mange lærere ønsker å hevde, at ungdom leser mindre enn før. Ja, de leser kanskje færre bøker enn før i antall, men bøkene er ofte tykkere (tenk på fantasylitteraturen med Ringenes Herre og Harry Potter). Hva med all lesingen som foregår via andre medier – internett i særdeleshet?

Vel, teksten i heftet forteller om tre grunner til at lesing blant ungdom har avtatt (hvis man så godtar det…):

  1. Noe mangler i vårt utdanningssystem («Something is not happening in our educational system»)
  2. Vi er omringet av alle mulige medier som ikke erkjenner viktigheten av lesing («it does not acknowledge reading») – for noe svadapjatt
  3. Våre liv består av millioner av dingser («our lives are completely cluttered with a million gadgets»).

Beklager, men disse grunnene er i mine øyne helt irrelevante. Da er grunnen som Schroeder nevner (se lenger oppe) viktigere, tror jeg. Men skribentene av dette heftet synes vel ikke det…

A1 – Tegning av Gary Larson

Teksten til bildet lyder:

One day, as he nonchalantly reaches for a match, Leonardo da Vinci’s life is suddenly transformed.

Ingen vits i å gå så nøye inn i selve tegningen til Gary Larson (kjent for Larsons Gale Verden). Her tror jeg det er like viktig å tenke på hvor lite som skal til for å utvikle nye ideer, utvikle endringer, oppfinnelser osv. Da Vinci var en av de mest intelligente personene som noen sinne har levd – han var ganske sikkert også en kreativ kar.

For litt dyptgående analyse av Leonardo da Vinci evner til å bruke sin intelligens til kreativ utvikling, bør du ta en kikk på artikkelen Creative Thinking With Leonardo da Vinci. Discover how Leonardo Da Vinci can help YOUR creative thinking skills.

A2 – Focus on Things Change

Innledningen til del A2 (husk at du kan velge mellom å fokusere på A1 eller A2) fokuserer på endringer av ting, f.eks. hvordan fritiden har endret seg, hvordan vi bruker mobiltelefonen og Facebook. Og ikke glem hvor fort endringer skjer – bare mens du blar i heftet skjer det massevis av endringer! (Yeah, right…)

A2 – How to Change

Hvordan kan du endre hvordan du tenker og oppfører deg? As if-prinsippet kan lett endre deg. Smil, og du føler deg lykkeligere. Gjør i dag det du egentlig vil forskyve til i morgen. Vil du slanke deg, kan du spise med din ikke-dominerende hånd. Bruk mye stoler når du skal forhandle.

Denne videoen forklarer på en genial (og kanskje litt for kjapp måte, se den flere ganger) måte hva As if-principle er for noe:

A2 - The Case for Optimism

Artikkelen som starter under de gule rubrikkene («Our world is more interdependent…») er skrevet av ex-president Bill Clinton og forteller at det er både positive og negative sider ved globalisering.

Positivt: Velstand, ideer, informasjon og talenter spres rundt kloden.

Negativt: Økonomiske problemer (finanskrisen) spres også kjapt til andre land.

PHONES MEAN FREEDOM

Clinton fokuserer på hvordan mobiltelefonen bidrar til å løfte mennesker i fattige land ut av elendigheten. En FN-studie har faktisk vist at mobilen er en av de viktigste faktorene for å øke velstanden hos folk i den tredje verden.

Det nevnes eksemplet Haiti der svært få mennesker har tilgang til en bankkonto, men siden omtrent 80 % av befolkningen har en mobiltelefon, utvikles det tjenester der folk kan overføre penger hit og dit.

Selv om hele artikkelen til Bill Clinton er lang og med litt vanskelig språk, anbefaler jeg deg å lese The Case for Optimism i Time Magazine.

A2 – Not on Facebook? What kind of sad sicko are you?

Kortversjonen av den lange og kompliserte artikkelen i The Observer fokuserer på det faktum at vi bruker sosiale medier (som f.eks. Facebook) uten å tenke over konsekvensene for personvern, elektroniske fotspor, misbruk fra statens side osv.

A2 – Banking Via a Cellphone and a Shack

Artikkelen fra Wall Street Journal har sammenheng med den forrige teksten skrevet av Bill Clinton. Journalist Peter Wanacott forteller historien om Ms. Nonkongozelo som bruker mobiltelefonen til banktransaksjoner. Hennes nabolag er farlig, og sjansen for å bli robbet på vei til og fra minibanken er stor. Derfor er mobilen en god garant for at pengene blir i eierens hender. Dermed er også grunnlaget til stede for å kunne spare og øke velstanden.

A2 – Female leaders

Artikkelen handler om viktige kvinnelige ledere. Jeg ser ikke helt sammenhengen med «change of things», men så er det jo viktig for Utdanningsdirektoratet å ha med noe om kvinner som lykkes i samfunnslivet.

Ellen Johnson Sirleaf fikk Nobels fredspris i 2011 sammen med to andre kvinner (Leymah Gbowee og Tawakkul Karman). Hun er president i Liberia. Godt mulig at det er selve fredsprisen som tolkes som en «ting» som har hatt innflytelse på de tre kvinnenes videre kamp.

Julia Gillard er statsminister i Australia. Hun har opplevd mye trakassering på grunn av sitt kjønn, og teksten i heftet fokuserer endel på hennes bruk av ordet misogyny (kvinnehat). Nylig fikk Gillard mye sympati i forbindelse med at hun gråtkvalt fremla en ny lov som utvidet rettigheter for funksjonshemmede.

Du finner også diverse sitater fra Julia Gillard – disse skal ifølge hefteskribentene «minne deg på hvorfor hun er statsminister». Jeg er ikke helt enig i den tolkningen, forhåpentligvis er det politikken hennes og ikke kjønnet hennes som har gjort henne til statsminister.

Portia Simpson-Miller er statsminister i Jamaica. Hun er mest kjent for å ville løsrive Jamaica fra det Britiske Samveldet (British Commonwealth som i dag kalles Commonwealth of Nations) og innføre republikk i landet. Se artikkel i The Guardian: Jamaica to become a republic, prime minister pledges. Hun er på Time Magazine sin liste over de 100 viktigste kvinnene i verden.

A2 – The Life and Times of The Thunderbolt Kid

The Life and Times of the Thunderbolt Kid is a 2006 memoir by best-selling travel writer Bill Bryson. The book delves into Bryson’s past and telling of his youth growing up in Des Moines, Iowa, during the 1950s and early 1960s. [...] Bryson also describes and comments on American life in the 1950s. The title of the book comes from an imaginary alter-ego Bryson invented for himself in his childhood, who has the ability to «vaporise people.»

Sitat: http://en.wikipedia.org/wiki/The_Life_and_Times_of_the_Thunderbolt_Kid

Innholdssammendrag:

I denne boken reiser forfatteren tilbake i tid, til den vanlige guttungen han en gang var, og til den besynderlige amerikanske 50-tallsvirkeligheten. Det var en lykkelig tid, da nesten alt var sunt, deriblant DDT, sigaretter og atomnedfall. Den handler om å vokse opp på et spesielt sted i en spesiell tid, men i forfatterens hender blir dette historien til hver enkelt av oss.

Sitat: http://www.notabene.no/kart/Product.aspx?cID=&pID=170014

50- og 60-årene – særlig i USA – var tiden for produktutvikling, velstandsutvikling og sorgløshet (kanskje bortsett fra litt krig her og der, atom- og kommunistangst osv.). Tekstutdragene handler om tegneseriehefter (definitivt var disse tiårene en glanstid for slike), men også om den absurde fascinasjonen for atomprøvesprengninger i Nevadaørkenen. Besøk f.eks. National Atomic Testing Museum.

Her er det på tide å slappe av med en liten film og litt musikk. Gruppa Eisenfunk har gjort en bra låt som kombinerer absurditeten med atomprøvesprengninger i USA med amerikanernes skrekk mht. atomangrep fra Sovjetunionen. Duck and cover het strategien for å beskytte lokalbefolkningen.

A2 – Tiger eyes

Tiger Eyes er en kjent bok skrevet av Judy Blume som handler om Davey og hennes kamp for å finne tilbake til seg selv og kjempe seg gjennom sorgen etter å ha mistet sin far. Etter at Daveys pappa blir skutt og drept i et ran, reiser hun sammen med sin mamma og lillebror til New Mexico for å besøke noen slektninger. Her møter hun en ung mann som hjelper henne med å finne styrke for å komme gjennom sorgen.

Boken er nå filmatisert og skal ut på markedet i juni 2013. Du finner filminformasjon på IMDb. Ta en kikk på småsnutter fra Youtube:

Alternative B – Focus in Lives Change

Del B i engelskforberedelsen inneholder alltid lengre litterære tekster som skal animere deg til å reflektere, tenke gjennom, gruble eller hva du nå måtte kalle det som forhåpentligvis foregår under topplokket. Så er vel bare spørsmålet om bøkene «hefteskribentene» har valgt ut for deg, er noe for deg. De tre er:

Black Mamba Boy av Nadifa Mohamed. Les anmeldelse i The Independent.

The Giver av Lois Lowry. Les anmeldelse på nettstedet Reading matters.

Miracle’s Boys av Jacqueline Woodson. Les anmeldelser på nettstedet Goodreads.

B – Black Mamba Boy

Nadifa Mohamed skriver historien om sin somaliske far Jama og hans lange reise for å oppnå et bedre liv – i England. Tekstutdragene og intervjuet gir oss et bilde av en uvanlig person med en enorm viljestyrke – alt pga. håpet om et bedre liv.

Se intervju med Nadifa:

Boken finnes på norsk (Svart mamba) og forlaget har skrevet følgende omtale:

Den tiårige gategutten Jama har mistet sin mor. Faren, som han aldri har sett, er på et ukjent sted langt, langt unna. Det er Øst-Afrika. Året er 1935, og i Europa er forberedelsene til krig i gang. Det er da Jama bestemmer seg for å finne faren. Han legger ut på en lang reise. Alene og med aldeles for lite reisepenger. Reisen fører Jama langs Afrikas kyst til Egypt og videre nordover. Han reiser med kamel, lastebil og tog. Lange strekninger går han til fots. På sin reise blir Jama vitne til både stor menneskelighet og rå brutalitet. Han opplever den nådeløse krigsmaskinen. Men han gir aldri opp selv om faren synes å være flere dagers reise foran ham. Hele tiden.

Sitat: http://gk.gl/1q

B – The Giver

Lois Lowry har skrevet en såkalt dystopisk roman – kall det gjerne science fiction. Boken får frem betydningen av verdier vi vanligvis tar for gitt. Noen år inn i fremtiden er all kriminalitet og fattigdom forsvunnet, men folk lever likevel en lite misunnelsesverdig tilværelse. Alle roller er forutbestemt, og samfunnet er systematisert og kontrollsikret på alle kanter. Bare en person lever annerledes, men han skal snart dø. I mellomtiden må Jonas innlemmes i det liv som er strengt forbudt for andre. Hva er fortidens gode hemmeligheter som tyranniet har monopol på? (Kilde: http://gk.gl/1r)

En dystopi fokuserer som oftest på det pessimistiske og negative. I siste avsnitt av tekstutdraget i heftet vises dette med all tydelighet:

With his new, heightened feelings, he was overwhelmed by sadness at the way the others had laughed and shouted, playing at war. But he knew that they could not understand why, without the memories. He felt such love for Asher and for Fiona. But they could not feel it back, without those memories. And he could not give them those. Jonas knew with certainty that he could change nothing.

Boken skal nå filmatiseres med Jeff Bridges i rollen som The Giver.

B – Miracle’s Boys

Jaqueline Woodsons roman handler om tre unge brødre som vokser opp i New York uten foreldre. Eldstebroren Ty’ree har gitt opp skolegangen sin for å ta seg av familien. Charlie, den nest eldste broren, har nettopp sluppet ut av et ungdomsfengsel, mens yngstemann Lafayette er fanget mellom de to. Det er hans tanker vi hører om i historien. Mye av teksten handler om Lafayettes tanker mht. Charlie – ikke minst Newcharlie som han kaller sin bror etter at han har kommet tilbake fra fengselsoppholdet.

Viktig sitat:

What changed you, Cha? I wanted to ask him. What made you cold?

En miniserie for fjernsyn ble laget i 2005. Du finner episodene på Youtube:

Som avslutning av heftet finner du nok en tegning av Gary Larson. Dette gir tydelige assosiasjoner til atomprøvesprengningene i Nevada (se særlig på Youtubefilmen som viser hvordan hus/dokker var satt opp i området). Kommentaren fra hundene trygt plassert i bunkersen er soleklar: Mye positivt er borte, men de slipper i alle fall å adlyde menneskene fra nå av.

Det siste avsnittet fra The Giver kan vel danne utgangspunkt for dine tanker: Kan du endre noe – i ditt liv, i samfunnet eller hos andre i ditt nærmiljø? Jeg tror det.

Lykke til i forberedelsene til engelskeksamen!

Eksamen i norsk 2013 – Heilt helt?

54

Category : Skole

Norskeksamen i grunnskolen 2013 finner sted torsdag og fredag i denne uken.

Som alltid følger det med et omfattende forberedelseshefte med mange linker, tekster og illustrasjoner fra Utdanningsdirektoratet.

Selv om ingen elever ved vår skole kom opp i norsk, har jeg likevel gjort jobben med å samle endel lenker og finne relatert stoff som kan være interessant å bruke i forberedelsen.

DU KAN LASTE NED HELE BLOGGINNLEGGET SOM PDF HER (MED LINKER/KILDER).

Du er forresten velkommen til å stille spørsmål i kommentarfeltet under dette innlegget eller like Facebooksiden Hjelp til eksamen i norsk, engelsk og matematikk i grunnskolen.

Utdanningsdirektoratet skriver i sin informasjon til elevene:

Tekstene i forberedelsesdelen er ment som inspirasjon til begge eksamensdagene, og flere av eksamensoppgavene er knyttet til tekster i forberedelsesmateriellet.

Det er derfor viktig at du ikke gir blaffen i heftet, jo mer du fordyper deg i tekstene, jo lettere vil du kunne ha et bredt utvalg av oppgaver å velge blant på eksamensdagene.

Husk også å ta med selve heftet på eksamensdagen, andre kilder er også bra. Hva med å ta med denne bloggartikkelen og bruke endel av informasjonen som kilder? Dersom du leverer inn en besvarelse som attpåtil viser til kilder, skulle det ikke forundre meg om en norsksensor vet å sette pris på kildebruk! Utdanningsdirektoratet skriver forøvrig om kildebruk:

Når du velger å bruke stoff fra en eller flere kilder i din egen tekst, skal du oppgi hvilke kilder du har brukt. Hvordan du bør oppgi disse, finner du eksempler på i eksamensveiledningen.

Og eksamensveiledningen sier følgende:

Det finnes ulike måter å vise til kilder på. Det er viktig at kilder som blir brukt til eksamen, oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem.
Eleven skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på så vel lærebøker som annen litteratur. Dersom eleven bruker utskrift eller sitat fra nettsider, skal hun/han oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Dersom sensor mistenker at en besvarelse inneholder kopiert materiell uten kildehenvisning, kan besvarelsen sendes til plagiatkontroll.

Vel, la oss starte med selve heftet som inneholder tekster og bilder til forberedelse.

START

Tegneserieskaperen Øystein Runde har laget en illustrasjon som inneholder forskjellige elementer. Runde har tydeligvis laget tegninger som igjen gir assosiasjoner til det å bygge seg en figur, for eksempel i et dataspill. Vi ser forskjellige elementer:

Person: kjønn; hudfarge; hjernestørrelse; type.

Utstyr: skistaver; mikrofon; kjemisett; bøker, penn og blekk; hjelm og vernebriller.

Klær: legefrakk; dress; bikini; burka; fotballdrakt; kjeledress og gummistøvler.

Siden temaet er "Heilt helt?", kan vi kanskje gå ut fra Rundes tegning kan relateres til det å skape seg en helt i en virtuell verden, men kanskje like mye at man selv kan gjøre seg til en helteskikkelse?

Øystein Rundes nettside

Om Øystein Runde på Wikipedia

Side 1 og 2 (Guttetur for Amundsen – dødskamp for Scott)

Teksten finnes ikke på nett og er sannsynligvis hentet fra en webbasert papirutgave. Det spiller ingen rolle. Tema er ganske klart: Overskriften "guttetur for Amundsen – dødskamp for Scott" gir klare føringer om at teksten handler om hvor "enkelt" Amundsen vant over Scott. Det gjaldt jo å nå Sydpolen først.

Ha hele tiden i bakhodet at tekstene i boken omhandler temaet "Heilt helt?". Amundsen er en nasjonal helt for de fleste nordmenn. Samtidig oppnådde også Scott heltestatus hjemme i Storbritannia. 

Teksten fokuserer på hva som gjorde at Amundsen klarte å nå Sydpolen i motsetning til Scott. Her snakker vi særlig om transport og utstyr.

Kanskje du bør tenke gjennom om Amundsen er en helt i dine øyne? Er mennesker som utfører vågale og farlige handlinger helter eller dumdristige eventyrere? Ta en kikk på historien om Roald Amundsen og les deretter kronikken i Morgenbladet som heter "Helt eller drittsekk i Antarktis?" – den er et godt utgangspunkt for å sammenligne eventyreren Roald Amundsen med vår tids eventyrer Jarle Andhøy.

Robert Falcon Scott på Wikipedia

Roald Amundsen på Wikipedia

Hvorfor kom Amundsen først? – kronikk av Olav Orheim i Aftenposten 14.12.2011

Illustrasjonen på side 2 er en montasje av flere tegninger. På den ene siden av en snødekt vidde med fjell i bakgrunnen: hundespann, polarskute, nærbilde av Amundsen. På den andre siden: ponnier med sleder, nærbilde av Scott. Bak vidda: en oppslått bok med ekspedisjonenes rutevalg og bilde av polfarere.

Side 3 (Arnulf Øverland: Til Kongen)

Diktet "Til Kongen" er skrevet av Arnulf Øverland. Det ble skrevet i forbindelse med den tyske okkupasjonen under 2. verdenskrig og var adressert til kong Haakon VII.

Under krigen fikk diktingen en ny funksjon. Dikterne og diktene oppfordret til motstand. Arnulf Øverland var blant dem som drev poetisk motstandskamp, og han opplevde at diktene nådde flere enn de gjorde før.

At mange så på Kong Haakon VII (den 7.) som en helt, er ikke så rart. Han sto "klippefast" mot den tyske okkupasjonsmakten. Les dette sitatet fra Wikipedia:

Da Tyskland invaderte Norge i 1940, avviste kong Haakon den tyske sendemannen dr. Curt Bräuers krav om å utnevne en regjering ledet av Vidkun Quisling. Kongen gråt da han 10. april sa til regjeringen at dersom den fant på å ville akseptere tyskernes krav, ville han abdisere. Regjeringen Nygaardsvold hadde dagen i forveien sagt nei, og hadde ingen problemer med å stå sammen med Kongen. Den 27. juni 1940 krevet Stortinget Kong Haakons avgang, et krav han tilbakeviste i sin tale den 8. juli, blant annet med den begrunnelse at «det forslag Presidentskapet har tenkt å legge frem for Stortinget, er blitt til gjennem en avtale med de tyske okkupasjonsmyndigheter i Norge. Det er således ikke uttrykk for en fri norsk beslutning, men resultatet av en tvangsmakt utøvd ved fremmed militær okkupasjon.»[3] Regjeringen forlot Norge sammen med kong Haakon og kronprins Olav 7. juni 1940, kort før de norske styrkene i Norge kapitulerte 10. juni. Både Haakon og hans eldre bror, Christian X av Danmark, måtte forholde seg til krigen i sine respektive land.

Dikterne brukte symboler som konge og flagg for å holde moralen oppe i et okkupert folk. I Øverlands dikt "Til Kongen" blir kongen løftet opp som en figur som står over alle typer motsetninger i samfunnet, et symbol for en identitet som gjelder folk og land. Han representerer også en moral og en holdning når han rank står og sier nei til tyskerne. Haakon er konge for alle, og er et symbol alle han samles rundt. 

Dette markeres også i forberedelsesheftet i høyre marg. Arnulf Øverland var kommunist og mot kongedømmet (republikaner) i sin ungdom. Kong Haakon 7. var likevel også de radikales (og kommunistenes konge).

På samme side finner man også to bilder – ett av diktatoren Saddam Husseins fall i 2004 og Tysklands forbundskansler Angela Merkel. 

Dette er jo en spennende sammenligning. Kong Haakon VII samlet folket. Mange vil si at Saddam Hussein var en diktatorisk leder som utryddet mange av sine innbyggere (f.eks. kurderne), mens Angela Merkel splitter mange i Europa. Hun leder an i å sikre EU sin økonomi, men mange land i Sør-Europa legger skylden på henne (og implisitt Tyskland) for at de ikke har det bra (lave lønninger, høy arbeidsløshet osv.). Merkel blir gjerne fremstilt som djevelen selv, men det er viktig å huske at hun selv er meget populær i Tyskland (som har det ganske greit økonomisk).

Side 4 (Helter i vår tid)

Salomonsens konversationsleksikon fra 1915 siteres forklaringen på ordet helt:

Ved en Helt forstaar man den, der med ophøjet Energi og Mod sætter sit Liv ind i Kampen for en stor Sag [...] der kommer Menneskeheden til gode.

Til sammenligning kan du jo lese Wikipedias kortforklaring på begrepet helt:

Helt er et begrep som beskriver en beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofring, det vil si heltemot, for et større gode.

Ikke all verdens forskjell for meg. Begge forklaringene baserer seg på at en helt er et menneske som gjør noe stort – gjerne for andre.

Under samme tittel finner vi et bilde av John Carew. Kildehenvisning fører oss til John Carews Twitterkonto. Bildeteksten fra forberedelsesheftet sier forøvrig følgende:

John Carew i bar overkropp ser på fotografen med intenst blikk. To slanke kvinnehender strekker seg ned mot brystet hans.

Vil du mene at John Carew er en helt i leksikonbetydningen? Det har kanskje å gjøre med hvor opptatt du er av fotball? Muligens vil denne tekstbiten la deg tenke gjennom nettopp dette. Jeg synes ikke Carew er noe særlig til helt, men det har kanskje sammenheng med min oppfatning av Carew som en person med dårlig oppførsel.

Store Norske Leksikon sier følgende om Carew:

John Carew er en høyreist spiss, rask, god på hodet og god med ballen i beina. Han har spilt i flere norske og i en rekke utenlandske klubber. [...] Hans prestasjoner både på klubb- og landslag har variert fra det helt strålende til det ordinære.

Side 4 (Ein helt kan ha mange ansikt)

Under overskriften "Ein helt kan ha mange ansikt" ser vi fire forskjellige bilder på side 4. 

Fangebilde av Rosa Parks.

Julian Assange står foran en skjerm med teksten "Leaks" og "safely get the truth out".

Hunden Balto står inni en utstillingsmonter.

Ungjenta Jeanne d'Arc kledd i rustning.

Side 5 gir en nærmere forklaring av de enkelte heltene. De har alle gjort noe ekstraordinært som for mange kvalifiserer til at de burde bli kalt for helter. De er vidt forskjellige på hver sin måte, noe som igjen gir oss et nyansert bilde av at en helt ikke behøver å være en tøff krigshelt eller noen som har utført en bragd a la Amundsen.

Side 5 (Vakker og ventande)

Teksten handler om hvordan jenter fortsatt læres opp til at et perfekt utseende er det viktigste de kan og bør prestere i livet. Beklager å måtte si det, men særlig første del av siden virker å være skrevet av en feminist som fortsatt trenger et fiendebilde – nemlig at menn ikke ser på kvinner som likeverdige partnere. Og når man googler skribenten av artikkelen Vakker og ventende finner man kjapt ut at Rannveig Svendby jobber ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Et senter som Harald Eia satte fokus på i sin serie Hjernevask.

Utdragene som skal belegge påstanden er hentet fra Simone de Beauvoirs bok Det annet kjønn – som kom ut i 1949. Boken kalles en feministisk klassiker.

Påstanden skal underbygges ved et bilde av Lara Croft – den kvinnelige helten fra dataspillet Tomb Raider. Hun reduseres i tekstforfatterens øyne tydeligvis til en kvinne som mener det er "nødvendig for kvinna å forhekse eit mannshjerte". Sprøyt i mine øyne. 

Lara Croft var kanskje redusert til "kvinnelige attributter" i starten av serien. Men i løpet av årene har rollefiguren blitt en helt. Bare les hva denne bloggeren skriver:

Lara Croft may still be an attractive lead female that is pleasing to look at, but she is no longer forgettable or replaceable. She has an incredibly distinct personality with an interesting back-story to explain why Lara is the way she is. Also instead of just being some girl in a game she is a character that I feel I can connect to and am glad to have someone like her to play. As a female gamer I am very excited to follow Lara’s development in her new rebooted series.

Sitat: http://30plusgamer.com/lara-croft-females-in-games/

På side 5 omtales også Pinkstinks-kampanjenKvinnegruppa Ottar beskriver kampanjen slik:

 PinkStinks er en britisk kampanje som gir jenter positive kvinnelige forbilder og gjennom det vil inspirere dem til å oppnå store ting.

Grunnen til navnet er rett og slett at rosa symboliserer den underdanige jenta som godtar tradisjonelle kjønnsrollemønstre:

Vi tror at medienes besettelse av veldig tynne modeller, forballkoner og overseksualiserte popstjerner nekter jenter retten til å drømme om og lære av reelle og positive kvinnelige rollemodeller. PinkStinks vil gjenopprette litt balanse ved å framheve positive kvinnelige rollemodeller, som er valgt på grunnlag av egne ferdigheter, resultater og suksess. Vi påstår at det for tiden finnes en ”rosakultur” som invaderer alle områder i jenters liv. Vi ønsker å gi jenter sjansen til å si ”nei til rosa”.

Sitat: http://kvinnegruppa-ottar.no/no/index.php?option=com_content&view=article&id=566:pinkstinks&catid=939&Itemid=87

Underoverskriften "ROLLEmodellar, takk!" forteller om kjente kvinner som har lykkes med noe i verden. I tillegg brukes et bilde av Aung San Suu Kyi – Burmas mest profilerte demokratiaktivist.

Side 6 (Skammarens dotter)

Lene Kaaberbøl er en dansk forfatter. Hennes fantasyserie Skammarens dotter handler om den unge jenta Dina og hennes opplevelser. Du finner et greit referat her og en bokanmeldelse her. Se også den danske artikkelen Hva er en skammer?

Side 7 (Maximilian Kolbe)

Teksten forteller om et "hverdagsmenneske" som kan te seg som en helt – og er hentet fra nettsidene til Aktive Fredsreiser – som arrangerer dokumentasjonsreiser for skoleungdom for å gi innsikt i hva som skjedde under andre verdenskrig.

Fransiskanerpresten Maximilian Kolbe havnet i konsentrasjonsleiren Auschwitz fordi han gjemte jøder under 2. verdenskrig. Han ble drept av nazistene med en giftinjeksjon.

Sitatet fra Ralph Waldo Emerson (1803-1882) – en amerikansk forfatter og filosof forteller oss at det ikke er så mye som skal til for å bli en helt – man behøver bare å være litt modigere fem minutter lenger enn "vanlig".

Håreks tegneseriestripe viser oss at vikingene ikke bare var helter – noen var også realistiske og lite ivrige på å ofre seg i kampen mot fienden.

Side 8 (Musa Mutaev: Soldaten som ikke skjøt)

Fortellingene fra boka Kuntas skygge (som denne fortellingen er hentet fra) presenterer en dyster tsjetsjensk virkelighet. Krig og lidelse er et gjennomgående tema, men fortellingene inneholder også skildringer av menneskelig varme, kjærlighet og savn.

Les teksten og gjør deg opp en mening om soldaten og hans begrunnelse for å nekte å skyte.

Om konflikten i Tsjetsjenia

Forferdelig – og medfølende (anmeldelse av boken i Aftenposten)

Nyheter fra Tsjetsjenia på VG Nett

Side 9 (Kven hugsar Michael Collins?)

Artikkelen forteller om den glemte astronauten Michael Collins. Han var med på måneferden, men fikk aldri den heltestatusen som Neil Armstrong og Buzz Aldrin oppnådde. Men var ikke Collins' rolle like viktig – selv om han måtte bli igjen i romskipet som landet på månen?

Les artikkelen How Michael Collins became the forgotten astronaut of Apollo 11.

Side 10 (Strikkhopper nr. 13)

Historien handler om det å våge. Teksten gir en god beskrivelse av hva som rører seg i kroppen til en person som skal gjøre noe utenom det vanlige. Er personen en helt? Ja, ganske sikkert i egne øyne i alle fall.

Tomm Kristiansen er forøvrig en kjent NRK-personlighet med stor kunnskap om Afrika.

Litt for full koffert (anmeldelse av boken Langs Myrraveien i Dagbladet)

Side 11 (Om hundre år er allting glemt)

Tor Åge Bringsværd kritiserer i kommentaren menneskers ønske om å idealisere forbrytere, skurker og mennesker på randen av samfunnet. Hvorfor elsker vi pirater?

Bringsværd ønsker heller at vi skal slå et slag for Virkelige Helter, fordi vi trenger idealer, noen å beundre – men de skal vel være skikkelige?

Tegneseriestripene Knöff og Nemi forteller oss kanskje noe om helter av den enkle sort, enten det er en kar med moderne rulleski eller Nemi som overreagerer en smule.

Side 12 (Bjørnstjerne Bjørnson Ørneredet)

Novellen Ørneredet forteller om antihelten Leif som ønsker å nå ørneredet på en bergknatt oppi fjellet. Han mislykkes. Og folk er likeglade:

det er dog godt noe henger så høyt at ikke alt folket kan nå

Skal mennesket klare alt? Skal man kunne fly, klatre på de høyeste fjell, utfordre naturen og ikke minst kappe om å være best i alt mellom himmel og jord. Er Leif egentlig en antihelt eller kanskje bare en dumdristig fyr som vil bevise for sin familie ("På den tid hvorom her fortelles, het den beste gutt i Endregårdene Leif, og var ikke av slekten") at han dugde til noe?

Om Bjørnstjerne Bjørnson i Store Norske Leksikon

Les originalversjonen av Ørneredet på dansk

Theodor Mommsens sitat "Forståelse av hva som er mulig og umulig, er det som skiller helten fra eventyreren." passer vel ikke bare godt til Leif, men også på andre - Indiana Jones, Roald Amundsen eller Jarle Andhøy for den saks skyld?

En bekjent av meg hadde temaet helt – antihelt på muntlig eksamen i norsk i fjor. Her finner du noen notater som sier litt om begrepet antihelt.

Side 13 (Askeladden)

Er Askeladden en helt eller antihelt? Jeg tipper forskjellen mellom helt og antihelt spiller en sentral rolle i en av oppgavene som gis i årets eksamen. Gjennom et debattinnlegg på VG Nett får vi innblikk i en diskusjon som kan gi oss noe informasjon om temaet.

Konflikten mellom helt og antihelt er forøvrig et klassisk emne til muntlig eksamen i norsk. 

Begrepet helt har vi snakket om tidligere i denne forberedelsen, men begrepet antihelt fortjener et sitat fra Wikipedia:

En antihelt er en viktig person i en handling, som regel hovedpersonen, som mangler en eller flere av de egenskapene som en tradisjonell helt har, f.eks. mot, styrke, måtehold, kjærlighet, godhet og/eller evnen til å dømme rettferdig. En antihelt kan også karakteriseres ved hans bruk av uheroiske metoder for å nå fram til et mål. Han kan f.eks. gå inn for tortur av "de onde" for å få oppfylt et "godt" mål.

Side 14 (Suarez slår tilbake mot kritikken: – Jeg filmer aldri)

Et eksamenshefte må alltid inneholde en dose idrett for å tilfredsstille de mest idrettsinteresserte blant oss. Det er jo ikke akkurat mangel på helter i f.eks. fotball, men artikkelen om Luis Suarez er vitterlig plassert under kategorien Antihelt. Hva mener du? Er ryktet fortjent?

Side 15 (Folkets helter)

Her serveres en ti på topp-liste som kanskje ikke er så overraskende. Hele forberedelsesheftet legger vekt på helter, men i bunn og grunn er det enten slik at vi ikke har noen helter/forbilder, eller så er det mamma/en selv.

Og her ligger nok noe nyttig mht. hva slags oppgaver som du skal skrive om på eksamen – hverdagsheltene. Er ikke mamma og pappa helt nok for deg? Hva slags innsats har ikke dine foreldre gjort for at du har kommet dit du er i dag? Eller hva med bestemor som vokste opp i trange kår etter 2. verdenskrig osv.

Og ganske sikkert bør du som en del av forberedelsene spørre deg selv:

  1. Har du en helt/heltinne?
  2. Hvorfor akkurat denne personen?

Personene som ble spurt i undersøkelsen befant seg på Oslo Sentralbanestasjon. Tror du svarene hadde vært annerledes dersom de hadde blitt stilt på Handelslaget i Sigdal på bygda?

Side 16 (Har du det i deg?)

En fiktiv "stillingsannonse" jakter på topptrente hverdagshelter. Annonsen viser i mine øyne at det ikke er så mye som skal til for å bli en hverdagshelt – til og med DU har en sjanse:

Du treng ikkje sende eit elektronisk søknadsskjema for å bli ein kvardagshelt. Det er nok at du er eit medmenneske.

Side 17 (Ein farfar i livet)

Odd Nordstogas vise forteller om det vi nettopp har fokusert på, nemlig at det ikke er så mye som skal til for å bli en helt. Hvem husker vel ikke barneårene da det var stas å sitte på fanget til bestefar og høre han fortelle om fortiden, om kniven hadde laget og om den store fisken han fanget i garnet?

Dette var min gjennomgang mht. linker og tanker om heftet, tekstene og emnet. I tillegg til å gjennomgå alle tekstene, vil jeg sterkt anbefale deg å lese hele tråden Eksamen i norsk 2013 10.ende trinn på Diskusjon.no. Der finner du mange gode tips til hvordan du bør skrive.

DU KAN LASTE NED HELE BLOGGINNLEGGET SOM PDF HER (MED LINKER/KILDER).

Hjelp til grunnskoleeksamen i norsk, engelsk og matematikk

Category : Skole

Tidligere år har jeg lagt ut endel hjelp til elever som skal ha eksamen etter ti år i grunnskolen. Forberedelsene særlig i norsk og engelsk har som oftest vært basert på omfattende hefter med tekster, bilder og nyttige lenker.

I 2013 la jeg ut en hjelpeside for norskeksamen – Heilt Helt?

Til engelskeksamen 30. mai 2013 har jeg i dag lagt ut kommentarer til forberedelsesmateriellet til Change.

I 2012 hadde norskeksamen temaet Løgn og sannhet. Min hjelpeside finner du på siden Eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet.

Jeg la også ut en liten hjelp på Topptekst og bunntekst til eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet.

Jeg la forresten ut litt hjelp til muntlig eksamen også – Vær forberedt til muntlig eksamen.

Jeg kommer til å forsøke å bidra med hjelp til avgangselevene også i år, men har valgt å føye til en ekstra vri – en egen Facebookside der du kan poste spørsmål, kommentere og kanskje også få hjelp av andre elever, lærere og voksenpersoner.

Lik derfor siden HJELP TIL EKSAMEN I NORSK, ENGELSK OG MATEMATIKK I GRUNNSKOLEN på Facebook!

 

NKUL 2013 – Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring

Category : Data og internett, Skole

For første gang skal jeg delta på NKUL – landets største konferanse om ikt og bruk i utdanning og læring. Det blir spennende.

Jeg er lite opptatt av svadapjatt, visjoner og vyer, så forhåpentligvis blir alle dagene fylt med praktiske tips og nytt informasjon.

Jeg har satt sammen et rammeprogram som skal gjøre meg til et klokere menneske.

Dessverre er det en del godbiter som går parallelt, så her måtte jeg prioritere på "øverste hylle".

Mandag 6. mai:

Nettvett for elever. Her presenteres en fritt tilgjengelig nettressurs om internett og nettvett. som tar opp viktige tema som bl a søk, kildekritikk, uønsket innhold, digital dømmekraft og sosiale medier.

Internasjonalt samarbeid i valgfag og prosjektarbeid. På vår skole skal vi starte med dette valgfaget til høsten. Kanskje vi kan få gode ideer til hvordan vi skal gjennomføre faget? (Selv om vi har det meste klart allerede).

Utdanningsforbundet: Sosiale mediers plass i skolen – dilemmaer og utfordringer. Er sosiale medier viktige arbeidsverktøy eller farlige distraksjoner i læringsprosessen? Hvilke digitale ferdigheter må dagens lærer ha. Viktige spørsmål som stilles til diskusjon. Håper jeg får lov til å delta selv om jeg er utmeldt av Utdanningsforbundet :)

Tirsdag 7. mai:

Bruk av personlig IKT-utstyr i skolen. Personlig synes jeg etter hvert at det virker kunstig å nekte elevene å bruke sine egne dingser på skolen. Men de fleste IKT-ansvarlige frykter vel dette? Hvilke muligheter og utfordringer knytter seg til slik bruk?

Fire stemmer om bruk av iPad. Etter hvert ender vi nok opp med nettbrett til elevene, og da er det særdeles interessant å høre hvordan de forskjellige rollene i skoleverket ser på bruk av nettbrett (ikke bare snakk om iPad, håper jeg).

Aschehoug: Interaktive tavleressurser for lærer. Vi trenger alltid gode tips til hvordan man kan bruke Smartboard bedre i klasserommene. Vi har tross alt slikt utstyr i alle rom, men bruker vi dem nok/så mye vi kan?

Creaza: Kreativitet og skaperglede. Elevene er alltid på utkikk etter kreative ressurser som gjør dem i stand til å vise sin kunnskap på nye måter. Creaza har vært lite i bruk hos oss, men kanskje det er på tide?

Onsdag 8. mai:

Digital dømmekraft – digitaldommekraft.no. Ganske sikkert plenty med gode ideer til hvordan man kan forbedre elevers (og foresattes…) digitale dømmekraft!

Brettboka: bruk det beste fra to verdener. Dersom vi begynner med nettbrett for elevene, er det kanskje også på tide å droppe læreboka (som jo også koster flesk)?

I tillegg blir det nok å delta på en rekke andre aktiviteter, tenker jeg.

Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea i undervisningen

Category : Data og internett, Skole

Samfunnsfagundervisningen i ungdomsskolen og videregående skole bør gripe fatt i aktuelle emner. Jeg selv setter stor pris på å ha muligheten til å frigjøre meg fra læreboka – den er gjerne utdatert samme dag den går i trykken.

Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea er komplisert, men det er ikke umulig å bruke kilder på internett for å formidle kunnskap om dette evigvarende "problemet".

I Kunnskapsløftet kan vi lett plassere Korea-konflikten. Et kompetansemål etter 10. klasse lyder som følger:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane.

Etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten.

For alle oss som selvsagt nikker og bøyer oss i støvet for Kunnskapsløftet og Staten, er det jammen godt å vite at det vi har lyst til å lære bort til elevene er "offentlig godkjent". :)

VG har en grei spesialside om Nord- og Sør-Korea som kan brukes som en inngangsport til å oppdatere elevene på hva som skjer.

Et utvilsomt spennende prosjekt har engelske The Guardian offentliggjort på denne siden. Der finner du et kart som forteller om alle diplomatiske eller militære spenningsituasjoner i området gjennom seksti år. Klikk på punktene på kartet og du får opp en engelskspråklig tekst som forklarer hendelsen. Virkelig en spenstig greie som innbyr til elev- eller i alle fall smartboard-arbeid.

The Guardian har også mye informasjon om Nord-Koreas testing av atomvåpen og -raketter.

Føler du behov for å gå litt i dybden på selve konflikten og historien bak?

Da anbefaler jeg NRK sin samleside "Spørsmål og svar om konflikten mellom Nord- og Sør-Korea" som gir kompakt og brukbart bakgrunnsmateriale for dine elever (og deg selv utvilsomt, hvilken samfunnsfaglærer kan påstå å kjenne denne konflikten 100%?).

CNN.com kan også være greit å sjekke ut for de siste hendelsene i konflikten, men jeg er litt usikker på om dette nyhetsstoffet er å betrakte som objektivt – uten at jeg i det hele tatt vil forsvare det kommunistiske Nord-Korea.

NUPI (Norsk Utenriks Politisk Institutt) avholdt et eget nettmøte i desember 2010. Seniorforsker Sverre Lodgaard svarte på spørsmål om bakgrunnen for konflikten mellom de to statene på Korea-halvøya som har pågått siden 1950.

Trenger du litt billedmateriell når du forklarer om Koreakrigen? Denne Youtube-filmen synes jeg er passende, dog er den på engelsk.

Lykke til i arbeidet med å øke elevenes forståelse for bakgrunnen for og utviklingen av internasjonale konflikter.

Kilde: http://3.bp.blogspot.com/-q5oBsMtyNs0/UF-u1M4o0vI/AAAAAAAABGs/tuaM0fvWXYs/s1600/files.jpg

Kreativ Aktiv Norsk Dataungdom – The Gathering 13

Category : Data og internett, Skole

For fjerde året på rad er jeg tilstede ved The Gathering, i år også med "minstemann". Mange synes kanskje det er rart med en oldis tilstede blant spille- og datagærne gutter og jenter, men jeg føler meg ikke malplassert i det hele tatt. Jeg synes faktisk det er synd at ikke flere ungdommer er med – selv om Vikingskipet er fullt med over 5000 deltakere.

The Gathering er Norges største datatreff og også et av verdens største samlingspunkt for datainteresserte. De fleste foreldre med datainteresserte tenåringer har nok hørt poden ytre ønske om å tilbringe påsken foran datamaskinen.

Jeg skal ikke komme med lange utgreiinger om hvor supert det er å delta på The Gathering på Hamar. Jeg skal i stedet undre meg over foreldre som ikke vil tillate at barna deres reiser på datatreffet.

Det må selvsagt være opptil enhver forelder å bestemme når en ungdom er i stand til å bruke påsken hjemmefra i Vikingskipet. Etter flere år som deltaker selv, kan jeg vel egentlig oppsummere ulempene slik:

  • Lite søvn
  • Usunn mat og drikke
  • Mye databruk
  • Noe redusert personlig hygiene

Sett disse opp mot fordelene:

  • Treffe nye/gamle venner med samme interesser
  • Mulighet til å delta i kreative konkurranser
  • Stands fra opplæringsinstitusjoner, Forsvaret og andre som forteller dataungdom at det er bruk for slike i samfunnet
  • Selvstendighet i forhold til matinntak, leggetider, søvnbehov og frisk luft

Det finnes sikkert flere fordeler og ulemper, men disse er de første som faller meg inn.

Nettopp har jeg hørt fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud fortelle hvor viktig The Gathering er for rekrutteringen til IKT-bransjen. Påskeaften besøker statssekretær Eirik Øwre Thorshaug fra Forsvarsdepartementet TG, fordi det norske forsvaret behøver kompetente og nysgjerrige mennesker med interesse for cyber og data. De vil derfor vise fram interessante jobbmuligheter i Forsvaret. I tillegg bruker norske IT-bedrifter The Gathering flittig som rekrutteringsarena.

Men dessverre dukker det også opp negative artikler i pressen. Og det er gjerne slike som foreldre henger seg opp i når sjefsavgjørelsene skal tas.

I 2012 ble 14 personer tatt for bruk eller besittelse av narkotika. Ikke mye i mine øyne når det er mer enn 5000 mennesker samlet. Til stadighet dukker det opp sniffebikkjer fra politiet her inne, så hvordan noen kan være så dumme å tro at de kan vri seg unna, er meg en gåte.

Ungdommer som spiller voldelige dataspill blir selv voldelige og i verste fall massemordere. Da er det jo grusomt at ikke TG og andre vil forby ungdommene å spille slike spill.

I fjor herjet vistnok et såkalt løsepengevirus på internett. Dersom datamaskinen er infisert, kan enkelte filer bli kryptert og passordbeskyttet slik at du ikke får tilgang. Da kommer bakmennene og tilbyr deg å "betale løsepenger for kidnappingen". I artikkelen Løsepengevirus stadig mer utbredt klarer E24 å formidle et inntrykk av at slikt skjer på datatreffet The Gathering (Sitat: "Både bedrifter og privatpersoner rammes av viruset – kanskje også noen av dem som besøkte The Gathering i Vikingskipet i Hamar i påsken." Tenker E24 hva en slik artikkel kan gjøre med en vettskremt n00b-forelder? 

De fleste skeptiske foreldre jeg har snakket med, kommer dog med de klassiske argumentene om narkobruk, feil venner og lite kontroll. Tror de virkelig så ille om sine egne håpefulle?

En ting er sikkert: Jeg er allerede for gammel til å forstå dagens ungdomskultur, selv om jeg er ungdomsskolelærer. Jeg bor på landsbygda der de fleste ungdommene er svært så konforme, og jeg tror de ville ha godt av å møte andre ungdommer som er "annerledes".

Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke har mye til overs for hvordan endel av deltakerne her på TG går kledd. Men slikt bør man vel gi blaffen i? Ungdommene er ellers helt i orden, oppfører seg pent og lager ikke noe annet tullball enn at de spiller musikk svært høyt, drikker for mye energidrikker, spiser nudler til det tyter ut av ørene deres og at de etter hvert ser ut som vandrende lik (=zombier) fordi de har fått for lite søvn.

Jammen bra at datatreffet kun varer fra onsdag til søndag, de fleste har jo da 2. påskedag og kanskje til og med tirsdagen til å komme seg, få søvn og bli foret opp på mors lammestek eller kjøttkaker (for dem som liker slikt).

Blant de fem tusen deltakerne finnes det utalllige kreative datafolk som kommer til å inneha lukrative, viktige jobber i fremtiden. Andre ungdommer blir bilmekanikere, sykepleiere og lærere og bruker kanskje ikke datakunnskapene i like stor grad som datageniene. 

Men ingen av de jeg ser her på TG tar skade av å tilbringe en påske eller ti borte fra skiturene på fjellet eller appelsinen i hytteveggen.

Oppdatering torsdag 28.03: Også denne gang har politiet funnet noen deltakere som har brukt narkotika, men ingen beslag ble gjort.

Massepsykose og hjernevask – Bølgen i samfunnsfag

Category : Skole

For tiden arbeider vi i samfunnsfag med "forberedelsene" til 2. verdenskrig. I hovedsak går dette ut på å forsøke å forstå bakgrunnen for krigen og ikke minst gjøre en innsats for å forstå hvordan Adolf Hitler og hans naziparti (NSDAP) kunne komme til makten.

Sammen med elevene har vi arbeidet med å forstå situasjonen i Tyskland og Europa etter 1. verdenskrig, men etter hvert dukker alltid spørsmålet opp: Hvordan kunne folk være med på utviklingen mot et totalitært samfunn og akseptere at andre mennesker måtte rømme landet, gå i skjul og bli drept på bestialsk vis?

Før var vi "flinke" til å vise Bølgen for våre samfunnsfagselever. Nå synes jeg det var på tide å gjenta "bragden".

Handlingen i Bølgen er som følger:

En historielærer underviser sine elever om nazismens framvekst i Tyskland på 1930-tallet, men elevene har vanskelig å fatte hvordan så mange kunne bli revet med. Læreren bestemmer seg derfor for å starte et sosialt eksperiment som skal vise hvor lett det er å manipulere mennesker. Han begynner å innpode fascistiske tanker og ideer i elevene sine. De unge får vite om den hvite rases overlegenhet, om overmennesker og blind underkastelse. Elevene viser seg å være forbausende lettpåvirkelige og snart brer de nye læresetningene seg på skolen som ild i tørt gress. Etterhvert oppretter læreren en bevegelse kalt «The Wave» (Bølgen) og stadig nye medlemmer rekrutteres ved skolen. De som stiller seg skeptiske blir først møtt med forakt som etterhvert går over i åpen fiendtlighet og trusler. Til og med læreren blir påvirket, men etterhvert tar han til fornuft og forsøker å stanse «The Wave». Dette blir imidlertid ikke lett siden bevegelsen har utviklet seg til en kult med mange medlemmer.

Sitat: http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8lgen_-_et_skremmende_eksperiment

I vårt lærerbibliotek har vi en moderne utgave av filmen – Die Welle fra 2008. Den er tyskprodusert (ikke unaturlig kanskje?) og i vår utgave med tysk tale og engelsk tekst. Det ble nok litt vanskelig for våre niendeklassinger, i tillegg til at man jo skal følge med på selve innholdet.

Jeg fant derfor frem til en TV-film laget i 1981 om eksperimentet. Det ligger flere mulige varianter av denne på Youtube, men denne utgaven er ca. 46 minutter og med norsk tekst. Filmen er i seg selv ikke lenger å få tak, så det rettferdiggjør i alle fall min visning hos elevene.

Bruk filmen og diskuter i etterkant hvordan elevene selv ser mulighetene for at de ville "bite på" noe lignende. Tipper nok de fleste vil hevde at de ikke ville latt seg lure med i et slikt eksperiment, men jeg er nå ikke så sikker. Selvjustisen blant elevene når det gjelder motepress, mangel på selvstendighet i ungdomstiden er ganske påfallende likhetstrekk over hele linja, tror jeg.

Kunnskap er makt og gjør verden til et bedre sted å bo

Category : Internasjonalisering, Turisme

Etter et besøk i byen Karthagena i Colombia i går, slo det meg hvor viktig det er å motta kunnskap om fremmede land, kulturer og historie.

Det koster en del penger å reise rundt i verden, men jeg vil heller bruke penger på slike opplevelser for å lære mer om hvordan andre mennesker har løst utfordringer gjennom historien. Jeg bor i et enkelt husbankhus uten terrasse og garasje og handler det meste av maten min på Kiwi – slik at vi kan bruke oppsparte midler til å se verden.

Mange er fornøyde med å reise på hytta og stå på ski eller dra til «Syden» og ligge på stranda en uke eller to. Ingenting er galt med det, men å besøke fremmede land gir meg så uendelig mye mer. Hvorfor ikke gjøre noe annet, for a change?

I fjor besøkte vi Italia, Kroatia, Hellas og Tyrkia. I år går ferden til Panama, Colombia, Aruba, Bonaire og Curacao. Selv om det ikke er snakk om lange opphold, gir den samlede verdien av slike turer et godt inntrykk av hvordan mennesker lever og kulturer utvikler seg i forskjellige deler av verden.

Som lærer har jeg ofte undret meg over elever som ikke ønsker å delta på våre internasjonaliseringsturer til utlandet. Ungdommene kan være utrygge mht. å være lenge unna hjemmet sitt eller de er «lite interesserte» i andre kulturer. Det er virkelig synd. I mine øyne er desinteresse for andre land og kulturer grobunn for fremmedfrykt og overivrig nasjonalisme.

Nordmenn blir stadig mer vant til å reise og vi blir definitivt mer globalisert. Det tror jeg er utelukkende positivt for oss.

Jeg husker tilbake ett av de første årene da vi hadde utveksling med en skole i Tsjekkia. Den gang var det ganske mange ungdommer som ikke ønsket å delta, kanskje det var pga. språkvansker eller de bare var litt for hjemmekjære. En elev sa til meg: – Jeg har ikke behov for å reise så langt, for jeg skal uansett aldri dra ut av landet.

Men om vi vil eller ei, verden kommer også til oss. Mennesker fra andre kulturer flytter eller kommer på besøk til Norge. Vi kan ikke lukke øynene for det.

Jeg er både samfunnsfags- og språklærer nettopp av den grunn at jeg gjerne vil formidle til vår unge generasjon hvor viktig det er å lære om mennesker i andre land og attpåtil kommunisere med dem. Mennesker som kjenner hverandre, kriger ikke mot hverandre. Mennesker som kan snakke med hverandre, unngår misforståelser.

La meg ta et eksempel. Jeg har aldri vært i Mellom- eller Sør-Amerika. Da vi booket denne reisen og så at Colombia skulle besøkes, hadde jeg (som typisk nordmann, tipper jeg) kun klisjétanker om fengsler, narkotika og en sliten sivilisasjon.

Ved innseilingen til Karthagena slo det meg hvordan denne byen med sin flotte skyline (skyskrapere) lignet en storby i USA. I byen er det en rivende utvikling som tydeligvis gir utslag i ekstrem byggevirksomhet og entreprenørskap.

På en rundtur ledet av en colombianer fikk vi en sterk innføring i historien til landet, i alle fall fra den spanske koloniseringen og frem til i dag.

Når man får høre om festninger, stolte byggetradisjoner og menneskers kamp for uavhengighet, sitter i alle fall jeg igjen med et inntrykk av en stolt nasjon med oppegående mennesker – ikke døgenikter som driver med ulovligheter (som jeg uansett vil liberalisere) og slaraffenliv.

Samtidig blir jeg rent fortvilet over å høre om spanjolene som stjal naturressurser, brukte slaver for å øke sin egen rikdom og ikke minst den spanske inkvisisjonen som skulle redde sin egen religion gjennom frykt og terror.

Du vil kanskje si at alt dette er ting man kan lese seg til? Selvsagt er jeg en ivrig leser som sikkert kunne finne bøker som utvider min kunnskap om f.eks. Colombia. Men det er likevel noe helt annet å oppleve det.

Hva vil jeg egentlig si med et slikt innlegg? Moralen er enkel; har du valget mellom å ta barna dine med på en tur til «Syden» for å slikke sol eller oppleve Eiffeltårnet i Paris, greske byggverk fra antikken, gondolene i Venezia eller Panamakanalen burde du tenke litt bredere.

Gi deg selv og familien din kunnskap – for kunnskap er makt og kan brukes til å gjøre verden til et bedre sted å bo for oss alle. 

En ekte skiltjulegave til bygdefolket

Category : Morsomt, Politikk, Sigdal, Skole

Det å være politiker er ofte frustrerende når politiske motstandere ikke forstår hva som egentlig er godt for dem og folket. Når man i tillegg er i opposisjonen blir det så som så med de politiske seirene.

Da er det godt å kunne innlede julen 2012 med å forkynne at valgperiodens "sikkert" viktigste sak endelig har funnet en slutt – SKILTET PÅ NERSTAD SIER IKKE LENGER SKULE!

Selv om jeg gjerne vil takke Statens Vegvesen og Erling Rustad i særdeleshet for å ha endret skiltet slik at bokmålskommunen Sigdal fortsatt skal ha skilt på bokmål (selv om Eggedal fortsatt har skuleskilt meg bekjent, men det gir jeg blanke i nå), så blir nok dette innlegget mer en harselering og et frustrert utfall mot trenering (nei, ikke drenering) av politiske vedtak gjennom byråkrater og sandpåstrøere.

4. september 2011 skrev jeg innlegget Verden er grå og trist – ikke gjør den verre der jeg kunne berette den grusomme nyheten om at Nerstadsletta hadde fått et skilt på nynorsk.

8. september 2011 fremmet jeg en interpellasjon i kommunestyret i Sigdal om saken. Ordfører Kari Kolbræk kan i sitt svar fortelle at Statens Vegvesen innrømmer feilen og skal skifte ut skiltet. Se Bygdepostens artikkel Skiltet vil bli endret fra 19. september 2011.

Jeg er en tålmodighetens mann (ehhh….nei, det er jeg ikke). 2 februar 2012 tar Bygdeposten egenhendig opp hansken i artikkelen Fortsatt skule i Sigdal. Atter en gang innrømmer Statens Vegvesen glippen og lover bot og bedring.

17. juni 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen for å høre om fremdriften i dette enorme prosjektet. Samtidig skriver jeg blogginnlegget Sendrektighet i Statens Vegvesen. E-post til Statens Vegvesen videresendes til "rette" person, ifølge postmottak.

23. september 2012 tar jeg nok en gang kontakt med Statens Vegvesen for å finne ut av hva denne "rette personen" nå gjør med saken. Det kommer ikke noe annet svar enn at saken er mottatt og videresendt til ansvarlig avdeling (liksom for å pulverisere ansvaret). Jeg informeres samtidig om at det kan ta opptil en måned før man får svar (i henhold til forvaltningsloven). Problemet er bare at det har gått tre måneder siden juni allerede…

20. november 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen, siden jeg ikke har hørt noen verdens ting. Jeg skriver:

Hvor mange måneder må man påregne før Statens Vegvesen tar seg bryet med å svare i en slik "viktig" sak? Det har nå tatt 5 måneder siden min første purring av opprinnelig brev.

Pussig nok får jeg kjapp tilbakemelding på denne e-posten. Gjett hva som skrives?

Videresender også denne til rett seksjon.

Nå begynner jeg å bli lei av å koseprate med folk som kun videresender til en eller annen avdeling, seksjon eller ansvarlig. 

4. desember 2012 skriver jeg så følgende:

Jeg ønsker tilbakemelding på

a)    Hvem som har ansvaret for forespørselen min (se lang historikk i denne e-posten).
b)    Hva slags rutiner har Statens Vegvesen når det gjelder å behandle saker innenfor tidsfrister og informere om saksgang/mottak av e-post/dokumentasjon/forespørsler.
c)    Når jeg kan forvente et svar i sakens anledning.

Jeg får selvsagt ikke noe konkret svar på denne e-posten (jeg tviler på om noen kan svare i det hele tatt, det finnes vel ingen rett seksjon), men jeg får 4. desember (samme dag) faktisk svar i selve saken fra Erling Rustad i Statens Vegvesen:

Ved planlegging av utskifting av standardskilt i Sigdal ble det i planen stående «Skule». I følge konsulenten var det fordi det annet sted i dalen sto skule på et skilt. Etter at skiltet kom opp ble vi gjort oppmerksom på skiltet. Vi kontaktet da kommunen får å få bekreftet riktig skrivemåte. Vi fikk da beskjed om å avvente utskifting av skiltene da skule var talemåten, og at det derved kunne være ønskelig å beholde skiltene. Etter å ha fått mye kritikk for skrivemåten valgte vi av eget initiativ å endre skiltet. En intern svikt har ført til at bestillingen ikke har nådd entreprenøren. Vi beklager dette.

Med hilsen
Erling Rustad

I og med at ordfører Kari Kolbræk Ask var krystallklar i stt svar på min interpellasjon om at skiltet skulle skiftes, begynner jeg å bli interessert i hvem i kommunen som har bedt om at skiltendringen skulle "avventes".

Når kan et skifte påregnes?
Jeg synes det virker rart at dere sier å ha kontaktet kommunen, hvem i tilfelle har bedt om at "utskifting skal avventes"? I artikkelen http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5911095.ece sies det jo entydig at ordfører har kontaktet dere for å få byttet skilt. 

 

Neste dag svarer Rustad på min henvendelse, selvsagt uten å gå inn på hvem i kommunen som er nynorskforkjemper for skuleskiltet på Nerstad:

Vi var først i muntlig kontakt med en i kommunen. Kontakten med ordfører var mye senere.Skiltene byttes så fort som mulig, kan ikke si akkurat når, men det blir før jul.
Hilsen
Erling Rustad

 

Når nå skiltet endelig er endret, er det enkelt for meg å fastslå at:

a) Det nytter å være politiker i Sigdal

b) Selv små saker kan bli utrolig store

c) Statens Vegvesen er et sendrektig og byråkratisk som i min verden hadde vært ikke-eksisterende

God jul! heart