Første levering av grønnsakskasse fra Evje gård i hus

Første grønnsakskasse fra Evje gård

Første grønnsakskasse fra Evje gårdFredag tok jeg turen til Sigdal museum for å hente den første leveringen av grønnsakskasse fra Evje gård. Vi hadde ikke forventet levering før en gang i juni, så det var en gledelig overraskelse å kunne hente en stor pose full av forskjellige salater – ruccola og mizuna (raapstelen som gartnerne Floor og Anton kaller det på nederlandsk).

Oppfølgingen i tiden før første levering av grønnsakskasse fra Evje gård har vært god. De poster bilder på Facebook-siden og har også sendt ut nyhetsbrev (18. mai – les selv her) og e-poster med beskjed om hvor og når godsakene kan hentes.

I skrivende stund (lørdag morgen) har vi kun spist endel av ruccola-salaten, men selvsagt testet oss gjennom de andre også. Dette smaker såååå mye bedre enn salat man kjøper i butikken, herlig egensmak og tydelig fersk plukket alt sammen.

Dersom du er bonde eller er vant til å ha en grønnsakshage, synes du kanskje det er en selvfølge at egenprodusert, kortreist mat smaker så mye bedre enn kjøpesalat fra matvarekjedene og storprodusentene. Faktum er at de fleste nordmenn ikke vet hva de går glipp av, vi (meg selv inkludert) vet ikke bedre. Derfor er jeg glad for at vi denne sesongen har inngått avtale med Anton og Floor fra Evje gård om levering av grønnsakskasse.

Gleder meg til neste grønnsakskasse.

Les mine andre artikler om Evje gård:

06.04.2017 – Grønnsakskasse – vi hilser på grønnsakene fra Evje gård

23.03.2017 – Grønnsakskasse på bygda – vi prøver Evje Gård grønnsaker sesongen 2017

 

Grønnsakskasse – vi hilser på grønnsakene fra Evje gård

Grønnsakskasse fra Evje gård

Forrige helg tok kona og jeg turen til Evje gård for å avlegge Floor , Anton og ikke minst spirende grønnsaker et besøk – for å ta abonnementsordningen for grønnsakskasser i øyesyn. Det høres kanskje teit ut, men det var jo trivelig å hilse på grønnsakene og menneskene bak dem.

Selv om vi har bodd 22 år i Sigdal, har vi faktisk aldri vært innom Evje gård hos eierne Nicola og Anders. Heldigvis traff vi på andre sigdølinger som var i samme situasjon. Ikke fullt så pinlig mao.

Som jeg fortalte i et tidligere blogginnlegg, så har vi bestilt en kasse i abonnementsordningen for økologiske grønnsaker som Floor og Anton skal sette i gang med denne våren.

Lørdag 1. april var det åpen gård og anledning for nysgjerrige og interesserte til å ta seg en tur. I utgangspunktet trodde jeg vel egentlig at vi kom til å bli de eneste besøkende, men utover ettermiddagen dukket flere opp og vi fikk et svært så langt og hyggelig besøk rundt bålet på tunet.

Du synes kanskje det virker rart at man skal lage så mye fuzz rundt noen grønnsaker som skal plantes og senere havne på middagsbordet, men det er interessant å vite hvor opprinnelsen er til det man putter i munnen, synes jeg. Jeg tviler ikke et sekund på at alle bønder har yrkesstolthet når det gjelder det de produserer, og at de gjerne vil vise frem alt – men en travel hverdag tillater ikke alltid slikt. Derfor synes jeg det var ekstra hyggelig å ta turen for å se hva vi faktisk skal betale for.

Floor og Anton har utarbeidet en vidløftig innhøstingsplan for alt de tenker å tilby i grønnsakskassene, og jeg har ingen snøring på om det er realistisk å få til alt. Men vi tok en kikk på diverse spirende grønnsaker som både koste seg innendørs og ute i solen (det var en flott solskinnsdag den lørdagen).

Spirende grønnsaker fra Evje gård

Innhøstingsplanen til grønnsakene fra Evje gård sier noe om hvilke grønnsaker det forventes i hvilken måned, og jeg skal ikke kjede deg med å ramse opp alt – men noen eksempler er på sin plass:

  • Hodesalat
  • Asiatisk salat
  • Feltsalat
  • Spinat
  • Purre
  • Krydderurter
  • Rødkål
  • Grønnkål
  • Nykål
  • Blomkål
  • Brokkoli
  • Kålrot
  • Nepe
  • Reddik
  • Tomat
  • Agurk
  • Paprika
  • Gresskar
  • Sukkererter
  • Bønner
  • Gulrot
  • Fennikel
  • Selleri
  • Poteter

Som ivrig grønnsaksspiser får jeg ganske enkelt vann i munnen av en slik plan, og jeg håper Floor og Anton lykkes med alt de planlegger å dyrke.

Drivhusene på Evje gård

Grønnsakskasse på bygda – vi prøver Evje Gård grønnsaker sesongen 2017

Grønnsakskasse fra Evje gård

I januar leste jeg i Bygdeposten en interessant artikkel om at Evje gård i Sigdal tilbyr økologiske grønnsaker i kasser (kun bak betalingsmur for abonnenter). Vi synes det hørtes spennende ut med en grønnsakskasse, men var usikre på priser (er jo tross alt sparsommelig!) og om dette var noe å satse på for vår del.

Vi har sansen for økologisk landbruk og spiser mye grønt – er jo vegetarianere. Men prisene virket høye – særlig uten å vite hva man egentlig får igjen for pengene.

Nå i mars har vi tenkt litt mer og valgt å inngå en avtale for å få en grønnsakskasse hver uke i sesongen fra juni til oktober. Det er i hovedsak to årsaker til det:

  • støtte opp om økologisk produksjon av grønnsaker
  • støtte opp om lokale initiativ i bygda vår

I følge Bygdeposten-artikkelen er abonnementsordningen et samarbeid mellom Nicola Samad og Anders Næss fra Evje gård og de nederlandske gartnere Floor Nolta og Anton Franken. Matkassene kommer til å inneholde grønnsaker som poteter, gulrøtter, kål, erter, løk, hvitløk, agurk, tomater, paprika, rødbeter, squash og pastinakk – og kanskje enda flere enn det.

Abonnementsordningen har nok fortsatt en lang vei å gå for å nå ut til det brede publikum i området (jeg synes ikke akkurat informasjon f.eks. via Facebook har vært særlig spenstig ennå), men jeg håper det er liv laga.

Jeg kommer til å blogge om abonnementsordningen og ikke minst følge med på hva som leveres. I første omgang inviterer Evje gård til åpen dag lørdag 1. april fra kl. 13-17, og da tar vi turen dit.

Vi har forresten bestilt en stor kasse – beregnet på et par voksne – til 4 000 kroner for sesongen. Du kan se de forskjellige kasseprisene her. Fikk faktura denne uka med en rabatt på et par hundrelapper, så får vi se om det er en «lønnsom» investering.

Abonnementsordningen kan virke dyr, men jeg vet å verdsette arbeidet som gjøres for å produsere gode grønnsaker lokalt i Sigdal.

Jeg har forøvrig sendt inn samme oppfordring som Elisabeth Braathen Skare gjorde på Facebook – nemlig at det kan være smart å ha en salgstand i Prestfoss for å selge grønnsaker til alle dem som ikke ønsker å binde seg til en grønnsakskasse i en hel sesong.

Vegansk mat gir mektige og fantastiske smaker hos Soi Saam i Drammen

Når Soi Saam i Drammen serverer vegansk mat, trenger jeg ikke å spørres ofte for å ta turen til fylkeshovedstaden. Mandag kveld var det endelig tid for å oppleve vegansk prøvesmakingSoi Saam thairestaurant. Kona og jeg har også tidligere deltatt på spennende prøvesmakinger på den samme restauranten, men for første gang skulle kjøkkenet med sitt erfarne personale utelukkende servere veganske godbiter. Fasiten er enkel: Det smakte himmelsk!

Denne gang måtte jeg ta turen alene, og jeg var vel litt bekymret for om jeg kom til å tilbringe i mitt eget selskap (dog ikke det verste jeg vet). Men stor var gleden da jeg ankom restauranten og vertinne Therese plasserte meg sammen med den kjente Veganmannen (Thomas Hvål Olsen) og Håkon Asker. Jeg kjente dem ikke fra før av, men jeg fikk en virkelig trivelig aften med både gode samtaler og deilig mat.

Vertene Therese og Narongsak står i spissen for et team med kjøkken- og serveringspersonale som virkelig har dreisen på alt som foregår i det lille, men koselige lokalet.

Prøvesmakingen besto av følgende retter:

  • «Massaman» Curry
  • «Som tam Thai» – papayasalat
  • «Tod man» – friterte maiskaker
  • «Nam Tok» – tofusalat
  • Grønnsakswok
  • «Tom Jued» – klar suppe
  • Vegansk rull
  • Mango sorbet med kokos og sticky rice

Absolutt alt som havnet på bordet var «berre lekkert», men enda heldigere var nok de som i tillegg fikk smakt på diverse veganske viner som passet utmerket til vegansk mat. Bor man på landet og må bruke bil, er det likevel ikke så verst å kunne nyte limonade med knust is. Nam nam!

Både papaya- og tofusalaten var kjent for meg fra før av, så denne gang ble jeg mektig imponert over maiskakene og de veganske rullene – hvis jeg absolutt må trekke frem noe fremfor noe annet.

I det hele tatt – vegansk mat passer utmerket inn i konseptet til Soi Saam i Drammen, så oppfordringen er enkel: Sørg for å ha noen retter med vegansk mat på menyen – men uansett er jo personalet supre til å gjøre alle til lags!

Les gjerne også reportasje fra Drammen Live 24 om den veganske prøvesmakingen.

Vegansk mat hos Soi Saam i Drammen

Klar suppe og vegansk mat på vegansk prøvesmaking hos Soi Saam

Therese og Narongsak fra Soi Saam serverer vegansk mat

Ivrige vegansmakere spiser vegansk mat hos Soi Saam på prøvesmaking

Vegansk prøvesmaking på Soi Saam i Drammen

Helt siden kona og jeg besøkte thairestauranten Soi Saam i Drammen og deretter publiserte den første vurderingen på Tripadvisor, har jeg hatt en følelse av at dette er en restaurant helt etter min smak – bokstavelig talt.

Jeg har aldri vært i Thailand, og har vel egentlig heller ikke noe stort behov for å reise til de kanter av verden, men likevel elsker jeg asiatisk mat.

Selvsagt er det noen begrensninger her og der når man er vegetarianer, men i denne restauranten sørger vertskapet for at alt lages slik at det er delikat for både kjøttspisere og oss grønnsakselskere.

Men det er jo absolutt en spesiell glede å bli invitert til vegansk prøvesmaking 13. mars hos Soi Saam – og som alltid blir det spennende å se hva kjøkkenet disker opp med av lekre retter. Jeg har selvsagt tenkt å fortelle om det, både i bilder og tekst.

Worcestershire saus er ikke vegetar eller vegan – men her er alternativet som smaker like godt

Worcestershire saus veganDersom du er vegetarianer eller veganer og ønsker å bruke worcestershire saus i matlagingen, bør du kanskje vite at vanlig slik saus ikke er vegetarisk/vegan. Den inneholder ansjos, og det vil vi vel ikke spise?

Alternativet er enkelt for deg som kan bestille online – og jeg anbefaler deg å bruke Organic Vegan Worcestershire Sauce fra Annie’s. Du får kjøpt den enkelt via iHerb.

Disse varene handler jeg jevnlig fra iHerb

Hva handler jeg på iHerb fra USA?

I dette innlegget fører jeg bok over hva jeg har handlet fra iHerb – en nettbutikk i USA som det virkelig lønner seg å sjekke ut for oss nordmenn. Ja, for det er faktisk mange varer som er billigere å kjøpe fra andre siden av andedammen, selv om man må påregne porto.

Selvsagt må man også ta i betraktning tollmurene i Norge, men det er så enkelt å dele opp bestillinger at det ikke er noe problem. I tillegg holder jeg meg under vektgrensene for å få gunstig porto – og da velger jeg alltid den langsomme airmail (hvis ikke iHerb har noen supre tilbud da).

Dette har jeg bestilt i senere tid:

Tørket frukt og annen snacks

Tørkede kokosnøttflak – usøtet og godt som snacks (poser a 200g)

Tørkede tranebær – søtet med eplejuice og godt som snacks (poser a 113g)

Tørkede ananasbiter – usøtet og herlig som snacks (disse kommer i biter) (poser a 42,5g)

Krydder og krydderblandinger

Tacokrydder (organisk) – kjekt dersom man er for lat til å lage tacokrydderblandingen selv (12 poser a 32g)

Te og teblandinger

Prince of Peace – grønn te (100 poser)

Uncle Lee’s tea – organisk grønn te (100 poser)

St. Dalfour – organisk grønn te med mango (25 poser)

Yogi tea – grønn te med blåbær (slankete) (16 poser)

Piff opp ferdigsuppa på en enkel måte

Ja, selvsagt pleier jeg å lage supper fra bunnen av – helt uten hjelp. Likevel, noen ganger må det gå kjapt for å stille sulten til familiemedlemmene. Da gjør jeg faktisk noe så enkelt som å piffe opp en ferdigsuppe.

I boden vår har vi alltid et lite lager av forskjellige poser med tørrsupper, gjerne fra f.eks. Knorr. La meg ta et lite eksempel på hvordan du på en enkel måte piffer opp en ferdigsuppe.

Har du f.eks. en purre- og potetsuppe fra Knorr i tankene, er det ikke verre enn at jeg skjærer opp litt ekstra purre og 1-2 poteter i svært små biter. Sammen med en liten dæsj hvitløk surrer jeg først purren i gryta, før jeg koker suppa etter anvisning. Forresten, glemte å si at jeg lar littegrann purre være igjen helt til slutt slik at jeg kan «dandere» serveringsbollen (for her i huset serverer vi ikke suppe fra gryta på bordet).

Fra kjøkkenskapet henter jeg frem litt flatbrød og tvinger guttungen til å dekke bordet, og vips er en enkel middag klar når hverdagen er ekstra travel.

Deilig bosnisk spinatpai

Folk som sier at Facebook er totalt unødvendig, har ikke fått med seg noen av fordelene med et slikt sosialt medium.

For en tid tilbake anbefalte en av mine Facebookvenner (Takk, Azra!) en oppskrift på bosnisk spinatpai med rømme og cottage cheese.

Selv om det så komplisert ut å lage denne retten, fikk jeg ganske enkelt lyst til å forsøke. Det hadde ikke skjedd om ikke Facebook hadde dyttet oppskriften inn på newsfeeden min…

Jeg liker å lage mat, men føler meg ofte litt usikker mht. variasjoner av allerede eksisterende oppskrifter. Men etter å ha laget enkelte retter flere ganger, blir jeg gjerne litt mer eksperimentell (nåja, ikke all verdens endringer, men dog noe).

Jeg har aldri vært særlig begeistret for spinat, men av en eller annen grunn fikk jeg lyst til å forsøke denne spinatpaien. Kanskje fordi jeg synes MajBritt Aagaard krydrer oppskriftene sine på en god måte, og da mener jeg litterært.

Ta deg tid til å lese oppskriften hennes, men både for min del og andres skriver jeg her hvordan jeg lager denne herligheten.

Jeg tar meg forøvrig god tid og bruker gjerne et par timer på alt arbeidet med denne herlige retten, men så blir mottakerne forhåpentligvis også fornøyd med "leveringen".

Ingredienser til en dyp langpanne (som nok holder til 5-6 personer):

  • Ca. 400 g frisk spinat (jeg pleier å kjøpe ca. 500 g – etter vask og rens blir det gjerne endel "frafall")
  • 2 ts salt
  • 1 beger lettrømme
  • 1 beger cottage cheese
  • 1 stor løk
  • 2 fedd hvitløk
  • 2 egg
  • 1/4 ts muskatnøtt
  • 1 pakke filodeig (store flak) på ca. 500g
  • Ca. 200g smeltet smør (smelt etter hvert som du merker behovet)
  • Mulig tillegg: 1 pose sojakjøttdeig (Quorn Farse eller Hälsans Kök Mince Färse – fåes i helsekostbutikker eller større dagligvaresjapper)

Fremgangsmåte:

Jeg bruker mye tid på å vaske og rense spinaten godt, har ikke lyst til å knaske sand, gjørme eller smådyr. Selv i posene som du får i matbutikkene er det endel rart å finne. Vi har en salatslynge fra Tupperware som på en enkel måte får bort vannet etterpå. Deretter hakker jeg spinaten og tar alt opp i en stor bolle. Tilsetter 2 ts salt og rører godt. Spinaten hviler nå en stund (15-20 minutter). Væske og mulige bitterstoffer trekkes ut av kraftgrønnsaken.

Mens spinaten jobber for seg selv, steker jeg finhakket løk og presset hvitløk i olivenolje. Det samme gjør jeg med soyakjøttdeigen (dersom du vil ha med slikt i paien).

Så skal du bruke litt krefter på spinaten. Ta en håndfull spinat og vri så mye væske du kan ut av den. Væsken trykker du bare ut i vasken, mens den ferdigtrykte spinaten havner i en annen stor bolle.

Nå blander du sammen spinaten, løken, cottage cheese, lettrømme, eggene, revet muskatnøtt og evtl. soyakjøttet. Smak til med litt pepper eller kanskje andre krydder du digger? Salt burde ikke være nødvendig, det er fortsatt endel i spinaten.

Så er du klar til å fylle langpanna (helst en dyp en). Men først har du vel forberedt deg på kampen med filodeigen? Med litt trening går det veldig bra. Jeg sakser fra mitt blogginnlegg Hvordan lage vegetariske vårruller der følgende fremgangsmåte er beskrevet:

Dersom du har filodeigen i fryseboksen, bør du ta frem pakken til tining 3-4 timer i forveien. Når du skal gå i gang med fyllmassen, tar du samtidig frem filodeigen.
Hvordan skal man unngå problemene med å få av de forskjellige flakene? Dersom innholdet er ferdigtint, tar jeg to kjøkkenhåndklær og gjør dem skikkelig våte. Vri av overflødig vann (ikke for hardt, takk) og dekk filodeigen (som du har tatt ut av pakken) til med de to håndklærne.

Bruk det smeltede smøret og pensle bunnen. Jeg siterer fra MayBritts gode forklaring:

Pensle bunnen på langpanna med smeltet smør, dekk så bunnen med filoark så hele er dekket, pensle filoarket med smeltet smør, legg på et nytt ark med filo, pensle med smør, legg på et lag med filo…Skjønner du tegninga? Gjenta så denne prosessen 3 ganger. Du skal altså ha 3 filoark oppå hverandre i hver etasje, og smeltet smør mellom hvert filoark.

Så smører du 1/3 av spinatfyllet utover første filoetasje, og så er det på an igjen med en ny etasje filodeig oppå fyllet! Min pita har tre etasjer med fyll.

Jeg har nok en følelse at det går litt vel mye smør til å smøre filoarkene innimellom, det er nok endel fett å spare på å være litt mer forsiktig. Men fy fader så godt det smaker…

Med nok fyllmasse klarer jeg også tre etasjer, men de første gangene klarte jeg kun to. Vil jo gjerne ha nok masse, så folket blir mette. Det går bra dersom du fordeler massen jevnt utover.

Øverst skal du ende opp med et lag av filodeig (tre lag). Resten av smøret bruker du til å smøre utover toppen.

Stek det hele ved ca. 200 grader rundt 30 minutter – uten varmluft. Følg med de siste 10 minuttene slik at ikke filodeigen blir brunsvidd.

Vi spiser spinatpaien med soyasaus eller en klatt rømme til.

Deilig – og ikke minst smaker det (nesten) like godt oppvarmet senere eller til og med kaldt.

 

Hvordan lage vegetariske vårruller

Som vegetarianer opplever jeg ofte at man på seminarer eller hotellturer får servert spennende vegetarmat, ofte i motsetning til kjøttspiserne der ute.

For en tid siden var jeg på en rådgiversamling på Klækken hotell (rett før matforgiftning slo ut hotellgjestene) og fikk der servert lekre, vegetariske vårruller.

Min bordnabo fikk nesten hakeslepp da hun hørte at jeg aldri hadde laget slike selv. Jeg trodde nemlig at man måtte frityrsteke vårrullene. Og hvordan i alle dager får man tak i ingrediensene til eksotiske matvarer når man bor på landsbygda?

Jeg ble anbefalt å ta turen til en innvandrerforretning, noe jeg gjorde. Duy Asiamat i Globusgården på Strømsø i Drammen er liten, men inneholder et supert utvalg av spennende matvarer. Slemt sagt kanskje, men jeg får tillit til sjappa når det er mange asiater som handler i butikken selv…

Som du kanskje har lest andre steder i bloggen min, er jeg svært glad i personlig service og «det lille ekstra» som kunder kan oppleve dersom de ansatte anstrenger seg litt.

Istedenfor å lete og plukke ut diverse produkter som «kanskje» kunne passe i mine vårruller, gjorde jeg det eneste rette. Jeg spurte betjeningen: «For første gang skal jeg lage vårruller selv, attpåtil vegetariske. Hva slags ingredienser anbefaler du og har du noen triks for hvordan vårrullagingen skal lykkes?»

Fyren som satt bak disken (i Duy Asiamat er det ikke så mye plass til mer enn det) strålte opp ved mitt spørsmål. Og da han begynte å fortelle om hvordan moren hans lager vårrullene, hva hun brukte som fyllmasse osv. var det klart for meg at «her talte en ekspert».

Og nå er det alltid slik at vi har et velfylt lager av vegetariske vårruller i fryseboksen vår – de er bare helt supre å fryse ned. I helgen lagde guttungen og jeg en ny forsyning – jeg tok meg av fyllen, mens han rullet for harde livet.

Du står selvsagt fritt til å putte inn det du måtte ønske i vårrullene dine, men her er i alle fall min oppskrift som jeg følger sånn cirka.

Oppskrift på ca. 50 vegetariske vårruller

  • 1 pakke glassnudler (fra innvandrerbutikk). Til nød går risnudler, men disse er ikke så lette å klippe i mindre biter (i tillegg til at de klistrer seg lett).
  • 3 gulrøtter
  • 1 chili
  • Raspet fersk ingefær (jeg bruker 5-6 cm)
  • 2 terninger med grønnsaksbuljong
  • Noen spiseskjeer sojasaus
  • Noen spiseskjeer søt chilisaus (eller sterkere saker)
  • 3-4 fedd hvitløk
  • 1 stor løk
  • 1 liten kål
  • 1 pose sojakjøttdeig (Quorn Farse eller Hälsans Kök Mince Färse – fåes i helsekostbutikker eller større dagligvaresjapper)
  • En pakke med filodeig (fra innvandrerbutikk) – jeg bruker 50 små flak
  • Rapsolje

Fremgangsmåte:

Dersom du har filodeigen i fryseboksen, bør du ta frem pakken til tining 3-4 timer i forveien. Når du skal gå i gang med fyllmassen, tar du samtidig frem filodeigen.

Hvordan skal man unngå problemene med å få av de forskjellige flakene? Dersom innholdet er ferdigtint, tar jeg to kjøkkenhåndklær og gjør dem skikkelig våte. Vri av overflødig vann (ikke for hardt, takk) og dekk filodeigen (som du har tatt ut av pakken) til med de to håndklærne. Nå kan du starte med fyllmassen.

Kutt kålen og gulrøttene i tynne strimler. Finhakk chilien og løken/hvitløken. Ta frem en kjøkkenbolle og rasp ingefæren, smuldre opp buljongen og samle sammen chilien, kålen og gulrøttene i bollen.

Stek så sojakjøttdeigen med litt rapsolje i en vanlig, stor panne sammen med løken og hvitløken. Hell kjøttdeigen over i en stor miksebolle (som du skal bruke til å samle hele fyllmengden – tar litt plass gitt).

I samme panne steker du så grønnsaksblandingen din i rapsolje i ca. 10 minutter slik at grønnsakene er kokt al dente (ikke ihjelkokt). I panna mikser jeg inn diverse krydder, for eksempel paprika, salt, pepper, nasi goreng-krydder og tilsetter sojasaus, chilisaus og annet snadder. Legg merke til at jeg ikke tilsetter vann selv om det er buljongterninger i sving.

Pass på å steke/koke grønnsaksblandingen slik at det meste av vannet som oppstår fordamper, men det er ingen krise om noe er igjen.

Grønnsaksblandingen mikser du så i den store bollen der kjøttdeigen befinner seg.

Kok glassnudlene etter anvisning på pakken. De skal ofte kun ligge 2-3 minutter i oppkokt vann. Hell av vannet ved hjelp av en sil og klipp nudlene i mindre biter. Jeg steker også glassnudlene litt, men dette behøver du ikke. Bland glassnudlene sammen med resten av fyllmassen.

Ta frem en liten glassbolle. Fyll oppi en del rapsolje og finn frem en pensel.

Nå starter arbeidet med å ta de enkelte filodeigflakene og fylle dem med innhold. Ta en kikk på instruksjonsvideoen på Youtube – den forklarer utmerket hvordan flakene skal brettes. Den eneste forskjellen er at jeg bruker olje til å feste sidene.

Vårrullene fordeles på stekeplater med bakepapir under. Et brett går hos alltid rett i fryseboksen (når vårrullene er fryst, tar jeg stekebrettet ut igjen og legger dem i plastposer til oppbevaring), mens et annet går i stekeovnen.

Vårrullene stekes på ca. 200 grader i ca. 10 minutter til de er gylne. Stekeovner er vel aldri like, så følg med på hva som skjer – du kan bruke varmluft hvis du vil. Husk forresten å pensle vårrullene med litt rapsolje før du steker dem – da blir resultatet enda bedre.

Lykke til!