Back to the future? Jeg tviler.

Dersom du følger med på sosiale medier eller i aviser, har du kanskje fått med deg at statlig norsk u-hjelp via NORAD (Direktoratet for utviklingssamarbeid) forsøker seg på nye metoder for å motarbeide det dårlige inntrykket som mange nordmenn har når det gjelder den langsiktige u-hjelpen som gis fra staten Norge til fattige land i f.eks. Afrika.

Gjennom aksjonen Reisen tilbake skal "vanlige" folk få anledning til å bli med "bistandseksperter" og se hva pengene har blitt brukt til – jeg har mine tvil om det blir sightseeing av korrupte statsledere, mislykkede fiskebåtprosjekter og annet snadder som har tatt våre skattepenger med i dragsuget.

Men det er sikkert greit å presentere et glansbilde – gjort av engasjerte mennesker som har brukt av sin dyrebare tid og mottatt sin lønn av våre skattepenger – av norsk utviklingshjelp. Jeg er, dersom du lurte på det, motstander av norsk statlig u-hjelp (ikke nødhjelp). Istedet ønsker jeg et verdenssamfunn basert på frihandel og muligheter for fattige land til å eksportere sine varer til rike i-land uten tollmurer og beskyttelse av egne lands borgere (f.eks. bønder).

Fordi jeg synes at det er viktig med andre og "fremmede" stemmer i utviklingsdebatten, slengte jeg i dag morges inn en søknad om å delta i Reisen tilbake. Jeg har ingen forhåpninger om at Norad skal plukke ut en rabulist og kverulant som meg – jeg vil hele tiden være på jakt etter argumenter som støtter meg i min motstand mot statlig norsk utviklingshjelp.

Min søknadsbegrunnelse kan du lese her, si gjerne din mening eller søk selv på Reisen tilbake:

 

Hvorfor velge akkurat meg? Ikke vet jeg hva slags begrunnelse dere har for å velge folk eller foreta disse reisene i det hele tatt. Jeg er en kverulant, rabulist og elsker diskusjoner (er nettopp gjenvalgt i min andre periode i kommunestyret i Sigdal – så litt engasjement skaper jeg nok).
 
Har vært motstander av norsk statlig u-hjelp siden min ungdom på 80-tallet, og ser konspirasjonsteorier bak det meste. Ikke rart at det er Norad-folk som skal reise ned og ta med seg “vanlige” folk: Her dreier alt seg om å formidle lykkelige u-hjelpsmottakere som er takknemlige fordi norske statsansatte formidler oljepenger i form av mat, penger, utstyr, bygninger og kunnskap.
 
Ja, jeg er klar over at det er viktig å hjelpe hverandre i samfunnet, men måten dette skjer på gjennom norsk u-hjelp bidrar i stor grad til å opprettholde dagens samfunnsstruktur og skille mellom i-land og u-land. Det høres kanskje revolusjonært ut og du som leser dette tror vel at jeg er sosialist, men tvert imot. 
 
Jeg er liberalist og tror på globalisering, frihandel, fri bevegelse over landegrenser, frihet og nær sagt selvsagt er jeg imot tvungen u-hjelp over skatteseddelen. Dermed vil jeg alltid helst påstå at u-hjelpen gitt av statsansatte som mer enn gjerne deler ut penger fra andre enn dem selv er bortkastet.
 
Som lærer er jeg erfaren i å formidle budskap foran forsamlinger. Samtidig bruker jeg Facebook, Twitter og personlig blogg til å formidle alle mine kverulantiske meninger som definitivt til tider går imot mainstream meninger. Jeg klarer ofte på enkle måter å skape engasjement hos mine lesere – motstandere, og har – vil jeg påstå – språklig talent for skriving.

1 kommentar

  1. Som nevnt hadde jeg liten tiltro til at Norad ville ha med seg en kverulerende rabulist som er motstander av norsk statlig u-hjelp – slik ble det jo også.

    Når jeg tar en titt på hvilke folk som ble plukket ut, så ser det ut til at de kan kategoriseres som a) fotografer, b) journalister c) født i afrikanske land av bistandsarbeidere og d) vanlige folk med sterkt engasjement for bistand, u-hjelp og fattige. 

    Så da er det jo bare å håpe at ikke glansbildene tar helt overhånd.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *