Et sideblikk på sigdalspolitikken fra Birger Moen

Den gamle ringreven, journalist Birger Moen i lokalavisen Bygdeposten, vurderer i dagens utgave hvordan politikk og samarbeidsforhold har vært de siste fire årene i Sigdal. Han konkluderer med at det er ingen som truer Kari Ask i Senterpartiet.

Birger har god greie på sigdalspolitikken og gjennom sine mange møter med bygdefolket vet han både hva som rører seg i "folkedypet" og blant politikerne. Gubben begynner å bli "gammal" og det er ikke lenger like mange møter han tropper opp for å få med seg diskusjoner – det er heller ikke like nødvendig siden mye blir avgjort på kammerset i det politiske miljøet i bygda. Noe forøvrig jeg gjør mitt beste for å kverke – der jeg sitter som kverulant og detaljist i kommunestyret.

Jeg nikker når jeg leser Birgers kommentar i dagens avis. Hør på dette sitatet:

Vi ser ingen stor enkeltstående sak, ei heller summert, i Sigdal, som gir grunn til å anta at oppslutningen om Senterpartiet sprekker. Det kan bli ni representanter, kanskje åtte, med tvil kanskje også ti de neste fire årene. Da kan Kari lene seg tilbake og vente på sine "beilere", som absolutt må gjøre sine "hoser grønne" for å få innpass.

Mitt stalltips er at Senterpartiet går tilbake med ett mandat til åtte representanter. Noe slitasje bør (!) det komme etter Trillemarka-saken og alle Senterpartiskandalene på nasjonalt plan. Likevel er jeg 110% sikker på at Ola Borten Moes utspill fikk endel tradisjonelle velgere tilbake i rekkene.

I mitt innlegg Meningsmåling for Sigdal fra 16. juni 2011 sier jeg det samme som Birger:

Når det gjelder samarbeidskonstellasjoner for Senterpartiet etter valget, ser vi at alt er helt åpent. Partiet står nærmest fritt til å forhandle med Arbeiderpartiet, Høyre eller Venstre for å oppnå flertall. Vi går en spennende valgkamptid i møte. Jeg skal ikke spå for mye (tro kan man jo gjøre i kirken, ikke sant?), men jeg har en viss følelse av at særlig Høyre i senere tid har gjort sitt beste for å innynde seg hos Senterpartiet…

Jeg tror Birger Moen har helt rett når han hevder at Senterpartiet for fire år siden valgte Runolv Stegane og Venstre som sin valgtekniske samarbeidspartner fordi de trodde at Stegane i posisjon ville holde fred. Jeg er temmelig sikker på at Runolv var nærmest beruset på makten, æren og innflytelsen både som varaordfører i kommunen og fylket, men at han etter hvert kom inn i gammelt, godt gjenge igjen. Det skal bygdefolket være glad for!

Et valgteknisk samarbeid er langt unna noen politsk plattform og krever sånn sett ingen politisk enighet. Det hele dreier seg om å bedrive matematikk for å få best mulig uttelling i styrer og råd.

Denne gang tipper jeg Kari og gjengen kaster blikket først mot Høyre. Hellik Kolbjørnsrud og Åse Lene Eckhoff har vært mer og mer opptatt av å spille på lag med Senterpartiet. Det er svært tydelig at Senterpartiets gruppeleder Torstein Aasen og Kolbjørnsrud koser seg "glugg i hjel" når de kan prate i formannskapet, på felles gruppemøte eller bare over kaffekoppen. Eller som Birger Moen skriver det så treffende om Hellik:

Selv om han verbalt kan engasjere og opponere, så faller også han fint tilbake i "folden" når status skal gjøres opp.

Senterpartiet har nok gitt opp å tøyle Stegane med en posisjon. Nå vil de søke etter andre som de håper kan logre uten å være for svake heller. Derfor faller nok Jan Midtskogen og Arbeiderpartiet bort som samarbeidspartner.

Jeg siterer igjen Birger Moens kommentar – så slipper jeg å si de ordene selv:

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har vel stort sett ikke gjort annet enn å slå av en passiar i kaffepausene.

Jan Midtskogen i Arbeiderpartiet har etter hvert funnet sin rolle i kommunestyret og kan glimte til innimellom med samlende forslag – men det er ikke nok politisk rutine til å steppe inn som varaordfører i mine øyne (sorry, Jan). Men gruppa i seg selv har vært for svak i inneværende periode.

Dagfinn Borgersen forsvant ut i løpet av perioden, jeg tror han omtrent aldri var på talerstolen. Solveig Bechmann er ingen typisk Ap-dame, hun er god på detaljer og flink til å forsvare de svakeste – men forsvinner nå ut. Karin Bråthen har møtt endel, men er fortsatt for fersk til å si noe særlig annet enn om Sigdalsheimen.

Kanskje Birger har lest blogginnlegget En sak – et parti – maks markedsføring? fra 1. september der jeg kritiserer Fremskrittspartiet for å ha vært helt fraværende i den politiske debatten i kommunestyret sist periode. I alle fall uttaler Birger:

Det politiske bildet ville vært mer innholdsrikt med større engasjement fra både sosialistene og de mørkere blå.

Valget blir spennende i Sigdal fordi det skal bli interessant å se om nasjonale trender slår inn over bygda. Eller om alt er som før?

  • Klarer Venstre å holde et godt valgresultat som forrige gang?
  • Klarer Høyre å ta del i den nasjonale veksten og få flere enn stakkarslige to representanter?
  • Kan Fremskrittspartiet klare å holde på to mandater til tross for at partiet sliter nasjonalt?
  • Greier Senterpartiet å kjempe seg til å holde på sine ni mandater?
  • Er sympatieffekten for Arbeiderpartiet noe som også vil gi følger i Sigdal?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *