Politikerne forteller ikke alltid sannheten når de vil gjennomføre noe de tror på.
Noen politikere er mer ivrige enn andre når det gjelder å få ansatt byråkrater som skal utarbeide strategier, skrive planer, delta på møter og spisse blyanter i tillegg til å drikke litervis med kaffe.
Her er beretningen om et forsøk på å få Sigdal til å ansette en ny byråkrat.
I hovedutvalg for helse og sosial fremmet Senterpartiets Gunnar Tellnes 13. november 2012 følgende forslag som ble enstemmig vedtatt:
Vedr folkehelsekoordinator i Sigdal. Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune. I Sigdal er det behov for å styrke forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Vektlegging av området psykisk helse er viktig i en tid da uførhet i denne aldersgruppen øker. Hovedutvalget ber administrasjonen om å utrede hvordan en folkehelsekoordinator kan finansieres og fungere mest mulig optimalt i Sigdal.
Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4163&DAAID=6 (side 37)
Det samme forslaget ble fremmet på nytt i formannskapet av ordfører Kari Ask.
Av en eller annen merkverdig grunn ble forslaget enstemmig vedtatt. Betyr det at alle politikerne i formannskapet vil at vi skal ansette en byråkrat som skal styre med helsa til folk? Jeg håper ikke det.
Jeg har undersøkt påstandene fra Senterpartiet om at loven om folkehelse "krever" at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune.
For det første er ikke ordet folkehelsekoordinator brukt i det hele tatt i loven (som egentlig heter Lov om folkehelsearbeid).
I stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere Norge nevnes folkehelsekoordinator i forbindelse med at Østfold har kjørt en egen variant gjennom flere år:
Kommunene [i Østfold] har folkehelsekomiteer, og en lokal folkehelsekoordinator i hel eller delt stilling.
Sitat: http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/016/PDFS/STM200220030016000DDDPDFS.pdf (side 75)
Selvsagt har en rekke kommuner begynt å tilsette egne folkehelsekoordinator som virkelig er eksperter på å skyve papir. Bare hør på dette eksemplet fra Gjesdal kommune:
Fortell om jobben din!Jobben min som folkehelsekoordinator er svært variert, og består av mange funksjoner. Jeg er kommunens kontaktpunkt i saker som angår folkehelse, på kommunalt, regionalt og statlig nivå. Med dette følger også en del nettverksarbeid. Innad i kommunen går jobben min på tvers av tjenesteområdene. Jeg har en rolle som fremmer og koordinator for folkehelsearbeid, dvs. at jeg er en pådriver for å sikre at kommunen arbeider ut fra et folkehelseperspektiv. Som et eksempel på dette kan jeg nevne at Gjesdal kommune er pilotkommune i universell utforming. Som folkehelsekoordinator er jeg også leder for dette pilotprosjektet. Videre har jeg også ansvar for å tilrettelegge fritidstilbud for barn, unge og voksne med spesielle behov.Hvordan er en typisk arbeidshverdag?Dagene mine inneholder møter internt og ute i feltet. Jeg tilbringer også en del tid på kontoret med blant annet saksbehandling, rapportering, planlegging, koordinering og strategiarbeid.Hva er kjekt med jobben din?Jeg lærer veldig mye nytt! Jobben min er også veldig variert, og det gjør at jeg blir godt kjent og får en relasjon til mange i hele Gjesdal kommune. Jeg får også være med i kommunale, interkommunale og regionale samarbeid, og får på denne måten et godt nettverk med andre kommuner, private og frivillige organisasjoner, fylkeskommuner og departementer. Det er selvsagt kjekt å få jobbe med noe som er positivt for innbyggerne i Gjesdal kommune.Hva er utfordrende i jobben din?En av de største utfordringene er at arbeidsområdet er så stort. Jeg må tilegne meg kunnskap på alle kommunens områder. En annen ting som jeg opplever som utfordrende er at resultatene av jobben jeg gjør kan være vanskelige å måle.
- En folkehelsekoordinator treffer mange folk – særlig på møter (aka nettverk).
- En folkehelsekoordinator går på veldig mange møter.
- En folkehelsekoordinator sitter mye på kontor og skyver papir hit og dit.
- En folkehelsekoordinator har masse å gjøre, men dessverre går det ikke an å vite om jobben har noen effekt.
Det er ikke krav til kommunene om å ha Folkehelsekoordinator eller FYSAK-koordinator eller lignende stillingsandeler innenfor folkehelse.
Men de kommer sikkert til å argumentere sterkt for behovet. Tellnes vektlegger jo barn og unge. Da holder det ikke med en idretts- og ungdomsleder, nei.
Dette kommer lenge i ettertid, og er kanskje ikke relevant lenger Rune, jeg vet ikke.
Jeg sikter til din tolkning av hva en folkehelsekoordinator gjør i en kommune og hvilke effekt det har. Slik jeg ser det velger du å overkjøre hva en folkehelsekoordinator gjør, med å argumentere «at han sitter i møter, og masse papirarbeid», du blir altfor generell, som at papirarbeid og møter er noe negativt. Tror du virkleig at en folkehelsekoordinator sitter i møter og driver med papirarbeid kun for å gjøre det. Nei! En folkehelsekoordinator er nødt til å sitte i møter med andre sektorer, organisasjoner, firmaer osv. For å sørge for at disse gruppene vektlegger helse innad id deres arbeid for fremtiden.
Jeg studerer på fulltid for å utdanne meg til folkehelsekoordintor, og en slik stilling blir utrolig viktig i årene fremover. Rapporter over hvor mange som pådrar seg livsstilssykdommer og psykiske plager er i sterk økning, og det å kunne utvikle lokalssamfunnene FOR fysisk fostring, men også som en viktig sosialiseringsarena som skal sørge for gode relasjoner, slik at mennesker får gode liv, blir/er utrolig viktig!
Å si at en folkehelsekoordinator-stilling er totalt uviktig, er som å si at pizzaen er fra Norge! Men man må selvfølgelig sette seg inn i dette arbeidet om man skal forstå det!
Heisann. Selvsagt spissformulerer jeg, men jammen har jeg da ikke sugd «stillingsbeskrivelsen» ut av eget bryst. Jeg synes det finnes viktigere ting å bruke offentlige midler på enn dette – og det står jeg fortsatt ved.