Jeg bor i en liten kommune – Sigdal har i overkant av 3 500 innbyggere. Jeg er stort sett fornøyd med tjenestetilbudet i kommunen, men jeg er vel ikke i en alder som tilsier at jeg er i målgruppen til dem som mest trenger de nære tjenestene (barnehage, skole, hjemmetjenester og sykehjem). Forskere forteller nå at det er staten som lurer oss til å tro at det er den lille kommunen i seg selv som skaper tilfredsheten.
BI-forskerne Rune Sørensen og Lars Chr. Monkerud har gjennom analysen «Smått og godt?» funnet ut at innbyggere i grisgrendte strøk i all hovedsak er mer fornøyde med sin kommune fordi små kommuner har betydelig mer å rutte med pr. innbygger. Staten favoriserer de små kommunene når midlene skal fordeles. Langt på vei bekreftes dette av Senterpartistene som kontrollerer Kommunal- og Regionaldepartementet.
Selvsagt tar ordførerne i små kommuner til motmæle og avviser forskningen. Men det virker ikke akkurat overbevisende.
Diskusjonen er viktig i forhold til mulighetene for kommunesammenslåing en gang i fremtiden. Jeg er ingen dogmatiker i forhold til kommunesammenslåing – men ser for meg at dette i tilfelle må skje ved tvang. Det er i alle fall bedre enn å be om bestikkelser i form av millioner av kroner, slik ordførere på Vestlandet tar til orde for.
En kommunesammenslåing vil uansett være bedre enn regionspesten som Senterpartiet og andre elsker så høyt (og som skal ta fokus fra kommunesammenslåingsspøkelset). Dette har jeg skrevet om i november i mitt innlegg «Forvaltnings- og regionspesten brer seg».