Som lærer i norsk grunnskole gjennom mange år er det klart for meg hvorfor norske elever ikke presterer like faglig godt som elever i andre land – vi er for opptatt av det sosiale, at alle skal ha det godt og ikke slite livet av seg. Faglig hardt arbeid verdsettes i liten grad. Det er symptomatisk for hele det norske samfunnet.
Det er selvsagt viktig for meg som lærer at elevene har trygge omgivelser og alt rundt ligger til rette for god læring. Men vi krever definitivt for lite av de unge, akkurat som det norske samfunnet krever altfor lite av voksne nordmenn.
La meg ta et konkret eksempel som ble tydelig for meg i går. Vår skole deltar i Innovation Camp, en konkurranse iverksatt av Ungt Entreprenørskap som har som mål å vise elever hvordan næringslivet fungerer fra ide til produkt.
I konkurransen starter elevene med å idemyldre seg frem til en ide som de ønsker å videreutvikle til et produkt eller tjeneste som er nyskapende. So far, so good.
Fokuset er ikke på å tjene penger, men på sosialt entreprenørskap som igjen vil si at produktet eller tjenesten skal være til nytte for andre (særlig folk med spesielle behov, eks. barn eller eldre). UE fokuserer hardt på det sosiale aspektet, det holder visst ikke at enhver vare eller tjeneste som man faktisk tjener penger på gagner andre (som jo kjøper produktet).
Når jeg så kritiserer at konseptet i for stor grad vektlegger det sosiale, sier representanter for Ungt Entreprenørskap at ”man godt kan ha to tanker i hodet samtidig”. Men hvorfor MÅ man det? Er det ikke nok å utvikle noe man tjener penger på? Punktum. Tanken som formidles til våre elever er at det er bedre å gjøre noe for andre enn å tjene penger.
Et annet aspekt som viser meg hvordan norsk skole og samfunnslivet generelt vektlegger ”det sosiale” er et opplegg som organisasjonen MOT har initiiert. Vår kommune har blitt en MOT-kommune der ungdom læres opp til å ta egne valg og stå for disse – i seg selv et prisverdig tiltak som i mine øyne kan gjøre ungdom (og voksne) bedre i stand til å stå på egne ben.
Kommende fredag er det "MOT til å glede-dagen". Da skal elever ut for å glede andre. What? Skolen dropper undervisningen et par timer for at elevene skal besøke barnehager, barneskoler, aldershjem, butikken osv. for å dele ut kaker, pakker handleposer, synge med de gamle, leke med de små osv. Det er vel ingen som nei til slikt? Det er jo bare snakk om at elevene mister et par timers faglig arbeid…
Men hva er poenget med en slik dag? Jo, det er å bekrefte for oss selv og andre at vi mennesker i bunn og grunn er sosiale vesener som elsker å gjøre ting for andre uten å tjene noe på det selv.
Er jeg alene om å mene noe annet?