Jippi, la oss ansette enda en byråkrat!

Kategori : Politikk, Sigdal

Politikerne forteller ikke alltid sannheten når de vil gjennomføre noe de tror på.

Noen politikere er mer ivrige enn andre når det gjelder å få ansatt byråkrater som skal utarbeide strategier, skrive planer, delta på møter og spisse blyanter i tillegg til å drikke litervis med kaffe.

Her er beretningen om et forsøk på å få Sigdal til å ansette en ny byråkrat.

I hovedutvalg for helse og sosial fremmet Senterpartiets Gunnar Tellnes 13. november 2012 følgende forslag som ble enstemmig vedtatt:

Vedr folkehelsekoordinator i Sigdal. Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune. I Sigdal er det behov for å styrke forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Vektlegging av området psykisk helse er viktig i en tid da uførhet i denne aldersgruppen øker. Hovedutvalget ber administrasjonen om å utrede hvordan en folkehelsekoordinator kan finansieres og fungere mest mulig optimalt i Sigdal.  

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4163&DAAID=6 (side 37)

Det samme forslaget ble fremmet på nytt i formannskapet av ordfører Kari Ask.

Av en eller annen merkverdig grunn ble forslaget enstemmig vedtatt. Betyr det at alle politikerne i formannskapet vil at vi skal ansette en byråkrat som skal styre med helsa til folk? Jeg håper ikke det.

Jeg har undersøkt påstandene fra Senterpartiet om at loven om folkehelse "krever" at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune.

For det første er ikke ordet folkehelsekoordinator brukt i det hele tatt i loven (som egentlig heter Lov om folkehelsearbeid). 

I stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere Norge nevnes folkehelsekoordinator i forbindelse med at Østfold har kjørt en egen variant gjennom flere år:

Kommunene [i Østfold] har folkehelsekomiteer, og en lokal folkehelsekoordinator i hel eller delt stilling.

Sitat: http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/016/PDFS/STM200220030016000DDDPDFS.pdf (side 75)

Selvsagt har en rekke kommuner begynt å tilsette egne folkehelsekoordinator som virkelig er eksperter på å skyve papir. Bare hør på dette eksemplet fra Gjesdal kommune:

Fortell om jobben din!
Jobben min som folkehelsekoordinator er svært variert, og består av mange funksjoner. Jeg er kommunens kontaktpunkt i saker som angår folkehelse, på kommunalt, regionalt og statlig nivå. Med dette følger også en del nettverksarbeid. Innad i kommunen går jobben min på tvers av tjenesteområdene. Jeg har en rolle som fremmer og koordinator for folkehelsearbeid, dvs. at jeg er en pådriver for å sikre at kommunen arbeider ut fra et folkehelseperspektiv. Som et eksempel på dette kan jeg nevne at Gjesdal kommune er pilotkommune i universell utforming. Som folkehelsekoordinator er jeg også leder for dette pilotprosjektet. Videre har jeg også ansvar for å tilrettelegge fritidstilbud for barn, unge og voksne med spesielle behov.
 
Hvordan er en typisk arbeidshverdag?
Dagene mine inneholder  møter internt og ute i feltet. Jeg tilbringer også en del tid på kontoret  med blant annet saksbehandling, rapportering, planlegging, koordinering og strategiarbeid.
 
Hva er kjekt med jobben din?
Jeg lærer veldig mye nytt! Jobben min er også veldig variert, og det gjør at jeg blir godt kjent og får en relasjon til mange i hele Gjesdal kommune. Jeg får også være med i kommunale, interkommunale og  regionale samarbeid, og får på denne måten et godt nettverk med andre kommuner, private og frivillige organisasjoner,  fylkeskommuner og departementer. Det er selvsagt kjekt å få jobbe med noe som er positivt for innbyggerne i Gjesdal kommune.
 
Hva er utfordrende i jobben din?
En av de største utfordringene er at arbeidsområdet er så stort. Jeg må tilegne meg kunnskap på alle kommunens områder. En annen ting som jeg opplever som utfordrende er at resultatene av jobben jeg gjør kan være vanskelige å måle.
 
Kanskje du ikke orket å lese alt? Jeg skal korte det ned for deg:
  • En folkehelsekoordinator treffer mange folk – særlig på møter (aka nettverk).
  • En folkehelsekoordinator går på veldig mange møter.
  • En folkehelsekoordinator sitter mye på kontor og skyver papir hit og dit.
  • En folkehelsekoordinator har masse å gjøre, men dessverre går det ikke an å vite om jobben har noen effekt.
 
Bør Sigdal kommune bruke penger på å lønne en slik person? NEI.
 
Så er jeg ganske sikker på at mange av mine kolleger i kommunestyret kommer til å si at vi jo ikke trenger en heltidsansatt folkehelsekoordinator, "bare" 20-50%. Helt bortkastet i mine øyne.
 
Faktum er at det er USANT å hevde at "Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune".
 
Kanskje Tellnes og Ask burde lese f.eks. rapport 2011/3 fra Senter for helsefremmende forskning "Folkehelse: Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen" som sier det ganske enkelt:
Det er ikke krav til kommunene om å ha Folkehelsekoordinator eller FYSAK-koordinator eller lignende stillingsandeler innenfor folkehelse.
 

Men de kommer sikkert til å argumentere sterkt for behovet. Tellnes vektlegger jo barn og unge. Da holder det ikke med en idretts- og ungdomsleder, nei.

Det er lenge siden valgløftene, Høyre og Senterpartiet!

Kategori : Politikk, Sigdal

Det begynner å bli varmt under føttene for endel av politikerne i kommunestyret i Sigdal. De vet at vi vil få økonomiske problemer når f.eks. den lindrende enheten ved Sigdalsheimen starter driften i 2015.

Og skjære ned vil visst bare vi i Venstre (kun Venstres stemme i formannskap for nedskjæringer). Dermed må de andre politikerne lete med "lys og lykte" etter økte inntekter – noe som betyr skatt.

I valgkampen før valget i 2011 var Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyre tydelige i sine programmer om at de ikke ville ha eiendomsskatt. Venstre hadde ingenting i sitt program om eiendomsskatt, men jeg gikk tydelig ut og sa Nei til eiendomsskatt i Sigdal. Arbeiderpartiet sa heller ikke noe i sitt program.

I administrasjonsutvalget 29. november 2012 fremmet Jan Midtskogen fra Arbeiderpartiet følgende forslag:

I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verker og bruk i Sigdal kommune. Formålet er å innføre en slik skatt fra og med budsjettåret 2015 i Budsjett og handlingsplan 2015-2018 og bruke inntekter fra denne eiendomsskatten til å sikre drifta av den utvidede Sigdalsheimen med korttidsplasser og lindrende enhet fra og med budsjettåret 2015.

Forslaget ble enstemmig vedtatt! Og det mener jeg ikke positivt. Kari Ask (SP), Hellik Kolbjørnsrud (H), Frode Haugen (H), Tone Eidal Frøvoll (SP), Bård Sverre Fossen (H), Runolv Stegane (V), Jan Midtskogen (AP), Britt Nymoen, Marianne Vatnebryn og Åse Lien (alle tillitsvalgte) var visst alle superinteresserte i å la administrasjonen jobbe litt med å forberede eiendomsskatt – men de skjønte kanskje ikke at Jan Midtskogen "lurte" dem inn i et vedtak som i praksis sa ja til eiendomsskatt på verk og bruk..

Kort tid etter administrasjonsutvalget – vi snakker samme dag – fikk nemlig Høyre kalde føtter mht. Jan Midtskogens forslag. Hør på versjonen som Bård Sverre Fossen foreslo i formannskapet bare timer etter at han hadde stemt for Midtskogens forslag:

I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verk og bruk i Sigdal kommune i den hensikt å øke politikernes kunnskap og dermed bedre grunnlag for videre vurdering og behandling.

Hva er så forskjellen? Jo, Midtskogens var nok mer bastant i hensikten om å innføre eiendomsskatt, mens Høyres Fossen later som om han i sitt forslag bare vil ha mer informasjon.

Gi en politiker lillefingeren og han/hun tar snart hele hånda. Høyrefolkene og Senterpartistene som i sine partiprogrammer gikk så bastant ut mot eiendomsskatt, er nå stadig mer glad for å kunne legge kjepper i hjulet for næringslivet. For det er næringslivet som vil få det vanskeligere med en skatt på "verker og bruk". Og med næringslivet menes selvsagt ikke bøndene (sikkert fordi de hovedsaklig lever av subsidier fra staten) – de unntas selvsagt.

Men la oss gå tilbake til partiprogrammene til de to partiene som styrer i Sigdal – Høyre og Senterpartiet.

I Sigdal og Eggedal Høyres program står det:

NEI til eiendomsskatt og boplikt (Høyres egen utheving av ordet nei).

I Sigdal og Eggedal Senterpartis program står det:

Sigdal og Eggedal Senterparti vil gå inn for at det ikke innføres eiendomsskatt.

Kan det sies klarere? Spør du Hellik Kolbjørnsrud så sier han ganske sikkert at Høyre mener eiendomsskatt for vanlige folk. Men hvorfor skrev de så ikke nettopp det i programmet?

Gjett om Hellik Kolbjørnsrud elsker å fortelle meg at han selvsagt er mot eiendomsskatt, men at han så gjerne skulle ha skattlagt Midt Nett Buskerud fordi Modum kommune gjør nettopp det. Han later som om det er mulig å vedta eiendomsskatt på akkurat det han ønsker – på Midt Nett. Helliks sans for eiendomsskatt har jeg skrevet om 7. september 2011 i innlegget På ivrig leting etter friske penger.

Men det går ikke – her må hele næringslivet trå til fordi Hellik og Kari ikke klarer å styre pengepungen i kommunen.

Gjett forøvrig hvem som unntas fra eiendomsskatt på verk og bruk:

A    Eiendom som staten eier, så langt: 
 
Eiendommen blir nyttet av Kongen, Storting eller Regjeringen. Eiendommen blir benyttet til kulturelle formål, slik som idrettsanlegg, museum, teater, skulpturer m.v.
Eiendommen har historiske bygg eller anlegg.
Eiendommen blir benyttet av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrenset leirområde.
Eiendommen tilhører statens sine samferdselsforetak så langt de tjener allmennyttige formål.
Eiendommen er vannfall, fabrikk eller annet foretak som staten eier og som tjener allmennyttige formål.
B)   Eiendom som tilhører jernbane(verket) til allmenn bruk, så langt eiendommen blir benyttet i virksomheten.
 
C)  Kirker (alle trossamfunn).
 
D)  Eiendommer som kommunen selv eier.
 
E)   Legasjons- og konsulateiendommer som en annen stat eier, når den andre staten fritar norsk eiendom for tilsvarende skatt i sitt land.
 
F)   Eiendom som statens lufthavnsselskap eier, i samme omfang som fritaket for statens eiendom etter bokstav femte punkt.
 
G)   Eiendom som helseforetak eier, i samme omfang som statens eiendom etter bokstav a sjette punkt.
 
H)   Eiendom som drives som landbruk og skogsbruk.

Dermed er vel alt lagt til grunn for at bøndene i Senterpartiet kan gå inn for eiendomsskatt på verk og bruk.

Men brudd på valgløftene er det uansett, Høyre og Senterpartiet! Å innføre eiendomsskatt på verk og bruk for å finansiere drift i 2015 er som å pisse i buksa om vinteren. Det hjelper en stund, men så blir det enda verre etterpå. Gjett om vi har full eiendomsskatt i hele kommunen om noen år!

Psykososial snillisme fra posisjonen

Kategori : Politikk, Sigdal

Ordfører Kari Ask er raskt ute med å kritisere Venstres kuttforslag i budsjettdebatten for Sigdals kommunebudsjett for det kommende året. Hun satser heller på følelser enn på økonomisk redelighet.

Hun vil at politikere skal ta mer hensyn til det psykososiale arbeidsmiljøet enn bare tall, økonomi, renter og driftsmuligheter på kommunale tjenesteområder.

Ask er flink til å glemme at Venstres kuttforslag skjermer kommunens kjerneområder innen helse, sosial og skole, men at vi gjerne satser på å bringe usikkerhet til dem som jobber i byråkratiet (de på "huset" – ordførerens nærmeste allierte).

Er kommunen å regne som en vernet bedrift der alle ansatte bortsett fra lærerne og vikarer i helse og sosial skal føle seg trygge for svingninger i budsjettene?

Ifølge Bygdeposten uttaler ordføreren følgende:

Hun understreker at etatene har vært igjennom kraftige nedskjæringer de siste par årene, og at det nå er viktig å beholde de ressursene som ligger ute i systemet.

Sitat: http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article6379991.ece

Kanskje ordfører Kari Ask kan fortelle oss hvor det er gjort "kraftige nedskjæringer" i 

  • planområde 1 (sentrale styringsområder/politikk) der hennes egen og våre godtgjøringer befinner seg. Ordføreren tjener nå godt over 600 lapper i året – for what?
  • planområde 2 (fellestjenester – sentraladministrasjon) som i 2013 skal få ca. 1 million kr. ekstra (ca. 10% økning)
  • planområde 3 (oppvekst – kultur). Ja, her har det vært nedskjæringer og Venstre ønsker derfor å skjerme den "operative" delen (men vi vil kutte i byråkratjobber som idretts- og ungdomsleder, barnehagekonsulent som har est ut i prosentandel de senere årene)
  • planområde 4 (helse og sosial). Ja, her har det vært stramme budsjetter og vi vil skjerme sektoren. Nettopp fremtidig realistisk drift av Sigdalsheimen er jo grunnen til at vil kutte andre steder.
  • planområde 5 (teknisk sektor). Her er det stort sett selvkost som hersker, men det er fortsatt mulighet å spare penger på landbrukskontoret – men bøndene ønsker sikkert fortsatt kommunale skjemautfyllere og -hjelpere. Ikke vi.
  • planområde 6 (kirken). Kommunestyrets flertall gir stadig mer til noe som stadig færre bruker. Er det legitimt overfor alle "de andre"?

Flertallspartiene i Sigdal ønsker altså å skaffe seg noen ekstra kroner ved å utvide nedbetalingstiden på kommunale lån til 40 år. Er det ikke slik at vi da skyver utgiftene over på kommende generasjoner? Men det kan jo Ask, Kolbjørnsrud og resten gi blaffen i, det er ikke særlig mange av oss nåværende kommunestyrerepresentanter som kommer til å ta ansvar for kommuneøkonomien om 40 år. 

Venstre vil ta ansvar nå – før de negative konsekvensene blir for store. Så får vi heller bli litt upopulære hos Bunad-Høyre og Bonde-SP som helst vil ha "tut og kjør".

Innsparinger i skolestrukturen i Sigdal

Kategori : Politikk, Sigdal, Skole, Spare penger

Det er ikke lett å få de kommunale kronene til å strekke til, når alle vil ha sin del og politikerne ikke vil prioritere.

I budsjettmøtet til hovedutvalg for oppvekst og kultur tok jeg derfor bladet fra munnen og fremmet forslag om at administrasjonen skal foreta en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal.

Kjenner jeg sigdølingene rett, vil mange kaste seg rett ned i skyttergravene og avvise enhver endring som kan "gå utover dem selv". Men som politikere med et helhetsansvar for offentlige skattekroner, må vi ha nerver til å diskutere hvordan pengene kan brukes best mulig.

I rådmannens budsjettforslag sies det følgende:

Ved ytterligere kutt i [oppvekst]sektoren vil det være nødvendig å se på skolestrukturen i kommunen. Man kan for eksempel tenke seg en innsparing ved å legge inn en funksjonsfordeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss slik at en skole tilbyr opplæring fra 1. – 4. trinn og den andre skolen tilbyr opplæring fra 5. – 7. trinn. Dette er tiltak som er gjennomført i andre kommuner med tanke på innsparing, men som krever en mer nøyaktig beregning for å få frem eksakte gevinster.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4124&DAAID=11 (side 11)

Misforstå meg ikke, jeg er ikke nødvendigvis for å endre skolestrukturen på den måten som rådmannen eksempelvis skisserer. Men jeg ønsker at kommunen skal vite hva som er mulighetene og hvilke kostnader/følger endringer vil få.

Jeg synes det blir for upresist når rådmannen i alle fall ved to budsjettbehandlinger har gitt beskjed om at en kommende innsparing på skolesektoren må skje ved å endre skolestrukturen, men ikke har regnet på fordeler og ulemper.

Jeg fremmet derfor og fikk enstemmig vedtatt følgende forslag i hovedutvalg for oppvekst og kultur:

Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Sak legges frem i løpet av 2013.

Av en eller annen grunn var ikke rådmannen som veldig keen på at mitt forslag skulle vedtas, han argumenterte med kostnader i forbindelse med utredning og at det ikke er nødvendig med noen slik utredning nå fordi oppvekstsektoren klarer seg greit også kommende år.

Men det er nettopp i gode tider (vel, det var vel å ta litt i) at man skal forberede seg på de dårlige. Når klarer vi oss greit nok, men om noen år (særlig fordi sigdølingene føder få barn) vil nye kriser og nedskjæringer. Da er det like greit å ha utarbeidet diskusjonsgrunnlaget og ideene uten at folk flyr i strupen på hverandre.

Og hovedutvalgets medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Arbeiderpartiet var enige med meg, så får vi se om formannskapet og kommunestyret er det samme.

Hva synes du man kunne gjøre for å spare inn penger i kommunen?

Gamle, gretner gubber bør arkiveres

Kategori : Politikk, Sigdal

Torsdag tok jeg turen til Kongsberg for å delta på årets viktigste møte for Sigdal kommune (not….call it irony) – representantskapsmøte i Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS. Det ble deilig lunsj, herlig softis og knaskende popcorn – og noe faglig utbytte i form av et innlegg fra en ekspert på kommunale selskapsformer.

I mitt innlegg Arkivsløsing istedenfor arkivløsning for Sigdal kommenterte jeg det idiotiske faktum at Sigdal har brukt hundretusener av kroner på å være medlem i IKA Kongsberg uten å ha lagret et eneste dokument der. Jammen godt at Sigdal har tatt til fornuften og meldt seg ut, særlig tatt i betraktning at det nå skal bygges et råflott arkivbygg som igjen øker utgiftene til eierkommunene.

Tilbake til selve møtet og ikke minst tittelen på innlegget mitt. Jeg følte ikke spesielt behov for å markere meg selv og Sigdals standpunkt i noen saker, det er jo de resterende kommunene (stadig færre) som må ta ansvar for videre økonomi og skattebetalernes penger. Dermed ble jeg sittende og tenke over selve gjennomføringen av møtet.

Dagen startet med et foredrag av advokat Vibeke Resch-Knudsen som tydeligvis er en ekspert på kommunal selskapsstyring. Selv om mange av de praktiske eksemplene av en eller annen grunn handlet om Finnmarkskommuner, var det ikke tvil om at her var det mye å relatere til offentlig forretningsvirksomhet. Litt skuffet ble jeg nok da hun klart og tydelig ga uttrykk for at hun ikke var motstander av kommunal forretningsdrift (skuffende tatt i betraktning alle de merkverdige eksemplene hun ga).

Mellom foredraget og selve representantskapet ble det god tid til lunsj, en herlig buffet på Quality Hotel Grand på Kongsberg.

Representantskapsmøte bar som nevnt preg av å være en forestilling med gamle, gretne gubber i hovedrollene, kun ispedd noen glimt fra enkelte damer og en yngre person. For å si det med en gang, damene hadde i mine øyne mest konstruktivt å fare med og den yngre herremannen var en viss "karismatisk" nyvalgt ordfører fra Hjartdal – Sven Tore Løkslid.

Men gubbene gjorde i mine øyne hele stemningen til en negativ seanse. Noen (mange?) i Sigdalspolitikken vil nok hevde at undertegnede oppfører seg likedan – som en sur, gammel gubbe. Men disse karene (i særdeleshet fra Vestfoldkommuner) tok kaka i mine øyne.

Uten at jeg skal nevne navn (men google kan jo de fleste), var det tydelig at styreleder i IKS'et var fortrolig med avvisende kroppsspråk som en brukbar hersketeknikk. Hver gang kritikk ble ytret mot styret gikk han bokstavelig talt i forsvarsposisjon og ble mer og mer grinete. Når styret fikk uttrykt tillit, lyste han opp – ikke minst da styreleders årlige godtgjøring på kr 40 000 ble vedtatt. Det var vel stort sett den eneste gangen jeg så et smil om munnen!

Representantskapsmøtet var tydeligvis arenaen for skepsis, flisespikking (noe jeg setter stor pris på) og kritikk, men jeg tror IKA Kongsberg gjør lurt i å bli litt mer konstruktive i tiden fremover dersom de vidløftige planene om nytt arkivbygg skal realiseres. Mitt stalltips er at enda flere kommuner kommer til å trekke seg ut.

Forøvrig er jeg stolt av meg selv – jeg holdt ut til siste slutt og overhørte styreleders orientering om utbyggingen. Det var mer enn sidemann orket. Etter å ha stønnet og snakket med seg selv i et kvarter, kom papirlappen hans opp i luften. – Jeg ber om å bli permittert fordi jeg skal på et viktig møte. 

Det var nesten så jeg hørte betoningen av ordet "viktig" i setningen hans. Vestfoldpolitikeren fikk visst ikke smakt softisen en gang da han hastet av gårde. Det gjorde jeg!

Senterpartiet og tekniske duppedingser

Kategori : Data og internett, Politikk, Sigdal, Skole

I fjor på denne tiden ble det vedtatt i budsjettbehandlingen i kommunestyret i Sigdal at skolen skulle få 500 000 kroner til innkjøp av pc'er, hovedsaklig for å øke pc-tettheten på ungdomsskolen til 1:1, altså at hver elev fikk låne en egen datamaskin til skolebruk.

Senterpartiet gjorde sitt beste for å unngå at dette skulle skje, men Jan Midtskogens forslag ble vedtatt likevel.

Også i år gikk Jan Midtskogen fra Arbeiderpartiet på talerstolen for å kjempe for økte midler til innkjøp av skole-pc'er – fortsatt er det behov i skoleverket. I rådmannens budsjettforslag står det å lese:

Det er for oppvekst ikke funnet rom for investeringer til IKT-maskiner for elever. Det betyr at vi fortsatt mangler maskiner på skolene, noe som trolig vil bli et stadig økende problem ettersom de gamle elevmaskinene fases ut. Behovet er en investering på minst kr. 350 000 i 2012. Videre at det avsettes kr 500 000 hvert tredje år fremover.

Sitat: Handlingsprogram og økonomiplan 2012- 2015 med Budsjett 2012  – Rådmannens forslag – Del II (side 11)

Dessverre er det nå Senterpartiet og Høyre som sitter med makten i Sigdal. Senterpartiet – kanskje mest kjent blant ungdom som partiet som stemte MOT i fjorårets budsjettbehandling at elevene på ungdomsskolen skulle få personlige PC’er i sitt skolearbeid – har fått med seg Høyre på at den videre satsingen på PC i skolen må vente ett år.

De to partiene fikk således gjennom følgende:

Behov for oppgradering og eventuelt innkjøp av nye eller flere pc’er til skolene vurderes av sektoren og rådmannen i forbindelse med budsjettprosessen for 2013.

Det blir altså ingen nye skole-pc'er til Sigdal ungdomsskole, Nerstad skole, Prestfoss skole eller Eggedal skole i 2012. Jammen bra at de resterende midlene fra fjorårets bevilgning nå brukes til å supplere med noen maskiner i alle fall.

Men hva så med tittelen på dette innlegget? Jo, Jan Midtskogen kunne fra talerstolen fortelle at Senterpartiet omtalte skole-pc'ene som tekniske duppedingser (er ganske sikker på at Midtskogen refererte til Torstein Aasen), noe som igjen insinuerer at disse er en unødvendighet i skolen.

Senterpartiet er nok ikke helt informert om hvorfor man trenger pc'er i skolen. Jeg har et bestemt inntrykk av at SP-folk tenderer mer til å kritisere modernisering og teknologisering av samfunnet – herunder bruk av PC – enn andre. 

Dersom SP-folk (og nå også Høyrefolk – bortsett fra representantene i hovedutvalg for oppvekst) trenger litt begrunnelse for hvorfor vi bruker PC i skolen, så foreslår jeg å lese litt i læreplanen om generelle ferdigheter som skal utvikles i norsk skole:

  • Å kunne uttrykke seg muntlig
  • Å kunne uttrykke seg skriftlig
  • Å kunne lese
  • Å kunne regne
  • Å kunne bruke digitale verktøy

Kjære bakstreverske Høyre- og Senterpartifolk i Sigdal: Ta en kikk på Utdanningsdirektoratets nettsider for å bli litt mer kjent med hva sigdalsskolen bruker PC til. Jeg har god tro på at visse folk kommer til å bli mer engasjert ang. skole-pc når årene skrider frem. :) (den var nok for dyp for de fleste, men neppe for vedkommende)

Senterpartiets valgprogram er utgått på dato

1

Kategori : Politikk, Sigdal

Den nye flertallskonstellasjonen i kommunestyret i Sigdal består av Senterpartiet og Høyre. Før valget har alle partiene laget valgprogram med løfter for perioden 2011-2015.

For Senterpartiets vedkommende virker det som om valgprogrammet ikke lenger har gyldighet.

Senterpartiet og Høyre fjernet boligtilskuddet for unge i Sigdal, selv om SP har lovet sine velgere å kjempe for boligtilskuddet.

I Senterpartiets valgprogram for 2011-2015 står det å lese:

Sigdal og Eggedal Senterparti vil gå inn for at unge under 40 år som kjøper / bygger hus i Sigdal skal få et boligtilskudd.

Sitat fra valgbrosjyren til Sigdal og Eggedal Senterparti 

I kommunestyret fredag 16. desember bestemte flertallet (bestående av Høyre og Senterparti) følgende:

Fritak for saksbehandlingsgebyr til unge etablerere videreføres. Kommunalt boligtilskudd til unge etablerere avvikles.

Henrik Ø. Fremgård var den eneste fra Senterpartiet som kommenterte saken fra talerstolen etter at Venstres Svein Jakob Hollerud poengterte at Senterpartiet bryter sine valgløfter. Fremgård mente Senterpartiet hadde sitt på det tørre siden fritak for saksbehandlingsgebyr fortsatt skulle gis ved bygging av nye boliger.

Men stemmer det når valgprogrammet til Senterpartiet sier at unge som kjøper hus skal få boligtilskudd? Nei, fordi disse kjøperne ikke vil få noen verdens ting fra kommunen.

Senterpartiet i Sigdal har sviktet sine velgere som stolte på at valgprogrammet stod fast. Senterpartiet i Sigdal har ført sine velgere bak lyset.

De famlende hender trenger en partipisk

Kategori : Politikk, Sigdal

Budsjettbehandlingen i kommunestyret i Sigdal fredag viste meg ved all tydelighet at det ikke er behov for 21 medlemmer i kommunestyret – nå for tiden i alle fall.

Jeg aksepterer at ferske representanter er usikre på avstemninger og kanskje engstelige for å gå på talerstolen. Men når jeg fra min plass på høyre side i kommunestyresalen skuer over til Senterpartiets gruppe, er det påfallende hvor mange famlende hender som venter på at "noen andre" skal vise dem hvordan man skal stemme.

Er det slik demokratiet foregår i hodene til Senterpartiets representanter?

Budsjettbehandlingen er det viktigste møtet i året. Der bestemmes hvilken retning Sigdal skal ta neste år. Hver eneste representant har mulighet til å snakke om og fremme forslag som vil forbedre budsjettforslaget til rådmannen.

Vi snakker om de små tingene som har noe å si for folks hverdag. Det er ikke vanskelige emner. Boligtilskudd til unge, PC i skolen, få sving på teknisk etat, gebyrer på vann og kloakk osv. er konkrete greier som alle kan si noe om. Men gjør de det?

Senterpartiet og Høyre har tydeligvis svingt partipisken noe grådig i forkant av møtet. Når Arbeiderpartiets Jan Midtskogen i møtet påpeker at Høyres representanter i hovedutvalg for oppvekst og kultur stemmer for forslag fra andre (vel, fra undertegnede), kommer det ikke en eneste kommentar fra Høyre. I kommunestyret er alt slik Kolbjørnsrud vil.

Senterpartiets representanter på de to bakerste benk (jeg skal spare meg for å nevne navn i denne omgang – de det gjelder vet utmerket godt hvem jeg refererer til) er kanskje ikke valgt inn fordi de vil bringe "verden og Sigdal videre". Kanskje de angrer på at noen har gitt dem så mange personstemmer at de ble valgt inn i kommunestyret.

Men jammen er dere voksne folk og man må kunne forvente at dere "tenker sjæl". Eller er dere bare stemmekveg for å få gjennom synspunktene til Torstein Aasen, Hellik Kolbjørnsrud og Kari K. Ask?

 

Arkivsløsing istedenfor arkivløsning for Sigdal

1

Kategori : Politikk, Sigdal, Spare penger

Sigdal kommune har vært medeier i det interkommunale selskapet IKA Kongsberg helt siden starten i 1992. IKA Kongsberg ivaretar arkivfunksjoner for kommuner og fylkeskommuner som er medeiere. Nå vil Sigdal melde seg ut fordi det bl.a. skal bygges råflotte arkivlokaler, noe som igjen gjør at Sigdals årlige eiertilskudd vil øke dramatisk.

Men er det ikke pussig at Sigdal ALDRI har brukt arkivet?

Sigdal kommune har altså vært med i IKA Kongsberg siden starten i 1992. Smak så på dette avsnittet fra sak 102/11 som skal behandles i kommunestyret i Sigdal fredag 16. desember:

Styret i IKA Kongsberg har de siste to år lagt frem forslag om bygging av nye arkivlokaler i tilknytning til Statsarkivet på Kongsberg – Arkivsenter Østafjells – og utvidelse av stab/tjenester for sine eierkommuner. Det nye arkivsenteret er planlagt ferdigstilt i løpet av 2013 og vil innebære at Sigdal kommunes kostnader (eiertilskudd) øker fra ca. kr. 165 000,- i året nå – til ca. kr. 270 150,- i 2013.(min utheving)
[…]
Sigdal kommune har hittil ikke deponert materiale til IKA Kongsberg (min utheving) og hva behovet for fremtidig deponering er har vi ikke foretatt en beregning på. Dette medfører at vi ikke vil få noen kostnader ved flytting av deponert materiale fra en leverandør til en annen.

 

 
 
Okay, byråkratspråket er ikke alltid like lett å forstå. Jeg koker det da sammen til følgende:
  • Sigdal kommune har vært medlem i IKA Kongsberg siden 1992.
  • Sigdal kommune har betalt eiertilskudd helt siden 1992 (nå ca. 165 000 kroner – uvisst hva det var tidligere)
  • Sigdal kommune har aldri lagret ett eneste dokument i IKA Kongsberg.
Dersom jeg henter frem kalkulatoren og regner et snilt overslag, kommer jeg til at Sigdal kommune gjennom 19 år har betalt et par millioner kroner til en tjeneste vi ikke bruker. Er det bare undertegnede som ser på dette som REN SLØSING?
 
Jammen godt vi kommer oss ut av dette selskapet. Jeg er forøvrig valgt som kommunens representant til IKA Kongsberg - jeg er bare glad for å slippe å møte i et organ som Sigdal bruker penger på, men som vi ikke altså ikke bruker

Men burde man ikke ha gjort noe med dette forlengst?

Det er ingen skam å snu

Kategori : Medier, Politikk, Sigdal

Det norske ordtaket "Det er ingen skam å snu" ser ut til å være grådig populært blant sigdalspolitikerne for tiden. I dagens Bygdeposten kan vi lese to leserinnlegg som begge har som avslutning at "det er ingen skam å snu". Mon tro om Bygdeposten har plassert dem på samme dag for å teste om vi lesere legger merke til det?

I det første leserinnlegget argumenterer Tone Eidal Frøvoll fra Sigdal og Eggedal Senterparti for at fylkespolitikerne fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet bør snu i saken om idrettslinjen på Rosthaug.

Det andre leserinnlegget er skrevet av min partikollega Svein Jakob Hollerud (fra Venstre altså) som mener at politikerne i Sigdal ikke bør bevilge seg selv mer penger i godtgjøring når det finnes viktigere saker å bruke midlene til. Flertallspartiene Høyre og Senterpartiet bør tenke seg om og vurdere på nytt.

"Ingen skam å snu" er like viktig i politikken som det "å legge seg flat". Legger man seg flat, beklager man ytterst et eller annet idiotisk man har gjort, hvorpå man selvsagt lover bot og bedring for den resterende valgperioden. Ingen skam å snu er nesten alltid en oppfordring om å tenke seg om en gang til før man utfører en handling. Det er ikke for sent å skifte mening.

Merkelig nok er jeg av den oppfatning at politikerne som vil legge ned idrettslinjen bør snu i saken OG at politikerne fra Høyre og Senterpartiet også bør endre sin oppfatning om å høyne godtgjøringen/lønnen for politikere/ordfører i Sigdal.

Trekker jeg den strikken litt lenger, er det vel "vanligvis" slik at alle de andre bør snu – mens jeg selv ikke behøver. For jeg har jo den rette meningen! :)