Bygdepostens betalingsmur er forståelig, men bør brytes

Bygdeposten jobber hardt med innhold på nett og bruker dette aktivt for å tiltrekke seg nye abonnenter. I praksis betyr dette at en stor andel av alle saker som legges ut på nettsiden bygdeposten.no er gjemt bak en betalingsmur, kun tilgjengelig for dem som abonnerer.

Jeg har tidligere vist forståelse for at Bygdeposten som andre tradisjonelle papiraviser har behov for inntekter og ikke minst gi «noe ekstra» til dem som abonnerer på avisen, men samtidig stilt spørsmål ved strategien om å poste lenker til nyhetssaker på Facebook-siden er smart.

Jeg mener fortsatt at taktikken om å skjule interessant innhold fra ikke-abonnenter er uklok. Det finnes mange tekniske løsninger som innebærer at man kunne gitt «noe» for å lokke nye kunder til seg.

Jeg skal ikke gjenta hva jeg har nevnt tidligere (eks. snippet fra Bergens Tidende, et visst antall artikler hos Aftenposten osv.), men jeg legger merke til Amedia (jeg antar at Bygdepostens tekniske kunnskap er begrenset…) sannsynligvis har satt opp teknikken slik at Google får lov til å fange opp innholdet via sine søkeroboter – se denne artikkelen for hva Google krever.

Se på søkeresultatet nedenfor:

google_bygdeposten

Det første resultatet («Sigdal søker etter utadvendt rådmann») er en artikkel som befinner seg betalingsmuren, mens det tredje resultatet («Sigdal parkerte kommunereformen») er en åpen sak.

BP og Amedia ser ut til å benytte seg av snippet-ønsket til Google. Så er spørsmålet: Hva vil Bygdeposten og Amedia oppnå ved å score bra i søkemotoren Google med artikler kun et fåtall kan lese?

Svaret er nærliggende: Friste nye brukere til å bli abonnenter. Tiden vil vise om dette er en smart måte å gå frem på. Brukere som kommer via søkemotorer vil, etter min mening, i svært liten grad være interessert i å tegne et lengre abonnement. MEN: De kunne ha vært villige til å betale noen kroner for akkurat den artikkelen som de fikk opp i søket sitt. Men avisene i Norge er fortsatt bakstreverske med tanke på å betale for enkeltartikler.

Hva med utenforstående som gjerne ønsker åpent innhold på Bygdepostens nettside?

I forbindelse med andre tjenester jeg driver på nett, opplever jeg at mange medier er interessert i trafikk fra mine sider. Forleden hadde jeg samtaler med en stor norsk aktør som nesten utelukkende publiserer saker bak en lukket abonnementstjeneste – og det endte med at de vil åpne opp enkeltsaker som jeg mener er interessante for mitt publikum.

La meg ta et mer konkret, lokalt eksempel. Denne uken fikk Sigdal kommune et positivt oppslag i Bygdeposten om en utvidelse av boligfeltet på Nerstad. Artikkelen Kjør to mil – spar 650.000 kroner er fantastisk reklame for Sigdal kommune – og verdt en hel del omregnet i reklamekroner.

Dessverre ligger artikkelen bak betalingsmuren. Det samme gjelder forøvrig artikkelen om at Sigdal nå søker ny rådmann – kommunens viktigste jobb.

Dersom man følger litt med på Facebook, ser man at flere bygdefolk deler begge disse artiklene uten å tenke på at mange IKKE kan lese dem. I seg selv er Facebook-deling en flott mulighet til å spre et budskap, uten å måtte betale for det.

Min oppfordring til Sigdal kommune – og litt til Bygdeposten også:

Verdifulle artikler som gir god omdømmebygging og er viktig for kommunen (enten det er snakk om nye boligtomter eller ny rådmann) bør sikres tilgjengelighet på nett. Dermed mener jeg faktisk at kommunen bør gå i samtaler med Bygdeposten for å kjøpe fri artikler.

Ja, jeg vet at Bygdeposten og pressen generelt ønsker å være fri og frank – men samtidig trenger penger. Godt mulig at redaktør Knut Bråthen ser på et slikt kjøp som umulig, men det finnes en annen utvei:

Content marketing – innholdsmarkedsføring

Du har kanskje fått med deg Nettavisens aggressive markedsføring av både det ene og andre, eller VG sitt samarbeid med Rema 1000 osv.

Innholdsmarkedsføring kommer mer og mer og vil kunne være en inntektskilde også for små lokalaviser som Bygdeposten. Prinsippet er velkjent fra påskebilag og lignende, cluet er å overføre arbeidsmåten til internett…

Tør du tenke tanken, redaktør Knut Bråthen?

OPPDATERING #1: Nedenfor kan du se en rask Facebook-diskusjon med redaktør Knut Bråthen – som virker godt fornøyd med situasjonen slik den er i dag.

Mange deler Bygdeposten sine gode artikler om nye tomter på Nerstad og behov for ny rådmann i Sigdal. Synd at artiklene…

Posted by Rune Kaino Nikolaisen on 21. februar 2016

OPPDATERING #2: Gjennom podcasten Mediapuls ble jeg oppmerksom på kommentaren Slik overlever lokalavisa skrevet av Morten Holst – opprinnelig publisert på bloggen Medium.com og gjengitt hos Journalisten.

I kommentaren er det en rekke gode forslag til hvordan lokalavisa kan forsterke sin posisjon i lokalsamfunnet. Jeg bet meg særlig merke til følgende sitat:

Vi tror avisene og kommunene må finne sammen i nye samarbeidsformer. Avisene kan tilby kommunen tilgang til leserne og kunnskap om bosted og preferanser for styring av relevant informasjon, kommunen har informasjon og ressurser.

Men er man fornøyd med tingenes tilstand, så gir man selvsagt blanke blaffen i slikt.

Fortjener Bygdeposten kjeft for å bruke betalingsmur?

Med jevne mellomrom får Bygdeposten kjeft fra Facebook-brukere fordi de lenker til saker som befinner seg bak betalingsmuren – og som utelukkende er ment for betalende abonnenter og noen av deres familiemedlemmer. Jeg forstår begge parter.

I lørdagens Bygdeposten (ikke bak betalingsmuren) forklarer redaktør Knut Bråthen hvorfor avisen velger å legge mange redaksjonelle saker bak betalingsmuren. I hovedsak er grunnen at Bygdeposten «er avhengig av inntektene gjennom abonnementsbetaling og annonser».

Å lese artikler i en avis er ingen menneskerett og jeg har full forståelse for at Bygdeposten må gjøre sitt ytterste for å sikre seg inntekter. Det er ikke «logisk» at betalende abonnenter skal sponse avisdriften, mens andre brukere samtidig skal få lese sakene gratis på nett.

Likevel er det fullt forståelig at brukere på Facebook reagerer negativt. Bygdeposten publiserer statusoppdateringer på sin Facebook-side og bruker tekster som

  • For våre lesere med aID.
    aID er inkludert for alle som har abonnement på Bygdeposten
  • Nå kan du som har aID logge deg inn. Her er siste nytt fra Midtfylket.
  • For våre abonnenter med aID.

Her er det nok mye psykologi ute og går. Folk på Facebook forventer i stor grad gratis lesestoff og liker ikke å bli minnet på at de gjerne leser artikler i Bygdeposten – men ikke vil betale for dem.

Bygdeposten har i senere tid (de siste ukene) blitt flinkere til å markere hvilke saker som er gjemt bak betalingsmuren. Likevel mener jeg avisen har stort forbedringspotensiale og ikke utnytter mulighetene som finnes.

Jeg lurer på om Bygdeposten i det hele tatt har en planlagt strategi for bruk av Facebook. Hva er det redaktør Knut Bråthen vil med FB-siden sin? Tiltrekke seg nye kunder/abonnenter? Pirre eksisterende abonnenter til å lese saker online?

La meg ta en kikk på om saker publisert av Bygdeposten på Facebook kan trigge nye abonnenter.

Som eksempel har jeg plukket frem en tilfeldig sak hvor det fokuseres på tacobaguettene som selges på SPAR i Vikersund er en suksess. Saken ligger bak betalingsmuren. Saken ble publisert på Bygdepostens nettsted fredag 16. oktober kl. 21.13.

Lørdag 17. oktober kl. 10.21 publiserer Bygdeposten Facebook-ansvarlig følgende status på siden:

bp_lordag_17_10_fb_status

Avisen skriver tydelig at dette er en sak som kun er tilgjengelig for abonnenter. Dessverre er det umulig for andre å forstå hva saken omhandler, kanskje bortsett fra at man såvidt kan skimte at dette er en SPAR-ansatt med noe på et brett. Teksten forteller kun at «noen må ha en hver dag» og at bedriften selger «12.000 slike» hver dag.

Dersom en Facebook-bruker som ikke er abonnent blir trigget av dette og klikker på lenken, kommer følgende side opp:

bp_lordag_17_10_bp_nettside

Det er overhodet ikke mulig for en ikke-abonnent å vite hva saken dreier seg om. Her behøves ganske enkelt en bedre strategi på å fortelle nok innhold på Facebook til at folk klikker og i tillegg registrerer seg for å lese en artikkel.

Det finnes aviser som gjør dette på en bedre måte. La meg ta Bergens Tidende som et tilfeldig eksempel. Klikker man der på en sak som ligger bak betalingsmuren, får man opp følgende:

bt_no_telenorsak

Her får man lese ingressen og litt mer av selve artikkelen. Under teksten «Bli abonnent og les videre» får man samtidig et «supertilbud» som kun er tilgjengelig i en begrenset periode.

Hva tror du konverterer (selger) best? Bygdepostens side som ikke viser noen verdens ting av siden gjemt bak betalingsmuren eller Bergens Tidendes lokkeside med stort bilde, noe tekst og et «ekstraordinært» tilbud? Jeg er ikke i tvil.

Bygdeposten tar et prisverdig grep i en tid hvor aviser sliter med økonomien. Jeg tror fortsatt at det vil være liv laga for en ultralokal avis som Bygdeposten – uansett om det skjer på papir eller utelukkende på nett.

Men Facebook-strategien bør komme tydeligere frem. Skal statuser kun minne eksisterende brukere om å lese BP på nett, eller er det meningen å trigge nye abonnenter til å punge ut?

 

Bygdepostens valgomat for Sigdal

Bygdepostens valgomatBygdeposten fortjener ros for å ha laget en valgomat til årets kommune- og fylkestingsvalg høsten 2015. Men det er jo ikke til å legge skjul på at endel bygdefolk (vel, politikere) nok reagerer på endel av spørsmålene, meg selv inkludert.

Her følger en gjennomgang av spørsmålene som stilles i valgomaten til Bygdeposten pr. 16. juli 2015.

Valgomaten består av 20 spørsmål – de samme spørsmålene uansett hvilken aldersgruppe eller kjønn man velger. Godt mulig at svarene vektlegges forskjellig ut fra kjønn/alder, men det vet ikke jeg noe om.

Hovedproblemet til en valgomat som dette er at man får et sammensurium av lokale, regionale og nasjonale spørsmål. La oss se hvordan spørsmålssamlingen ser ut – samtidig markerer jeg ganske enkelt mine personlige svar (uavhengig av mitt partis mening):

Skal retten til skolefritidsordning lovfestes for alle 1. – 4. klassinger?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – AP/H
Nei – FrP/SP/V

RUNE: NEI

Vil du ha makspris på skolefritidsordningen?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt. Vel, kommunen vedtar jo en slags makspris når vi vedtar prisen for SFO, så litt usikker på hva som menes med dette spørsmålet.

Ja – AP/V
Nei – H/FrP/SP

RUNE: NEI

Skal det innføres karakterer i barneskolen?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP
Nei – AP/SP/V

RUNE: JA

Skal det innføres krav om en times daglig fysisk aktivitet i skoletiden?

Et nasjonalt spørsmål, men det er jo ingenting i veien for at kommunen som skoleeier kan ta grep og kreve en times daglig fysisk aktivitet, og samtidig fjerne noe annet fra timeplanen…Ingen av partiene som ifølge Bygdeposten sier ja, har foreslått noe slikt i inneværende periode.

Ja – AP/SP/V
Nei – H/FrP

RUNE: NEI

Bør det være gratis frukt og grønt på skolen?

Et nasjonalt spørsmål, men AP/SP må jo gjerne komme med forslag for å bruke en del av kommunebudsjettet og overføringene fra staten til å gi en utvalgt gruppe en særfordel som «gratis» frukt og grønt. «Gratis» er forøvrig et feil ord og brukes gjerne når andre enn «deg selv» skal betale for noe (i dette tilfelle skal altså skattepenger brukes for at foreldre av skolebarn skal slippe å bruke egne penger).

Ja – AP/SP
Nei – H/FrP/V

RUNE: NEI

Skal det åpnes for flere typer private grunnskoler?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP
Delvis – V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Skal staten øremerke tilskudd til eldreomsorg i kommunene?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – FrP
Delvis – AP/H
Nei – SP/V

RUNE: NEI

Skal private kommersielle aktører få drive sykehjem?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP/V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Vil du at fylkeskommunen skal avvikles?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

JA – H/FrP
Regioner i stedet – V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Skal det åpnes for rushtidsavgift for å begrense biltrafikken?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – AP/H/SP/V
Nei – FrP

RUNE: NEI

Bør det være lokal folkeavstemming om eiendomsskatt?

Endelig et lokalt spørsmål som kan avgjøre av kommunestyret i Sigdal. Som jeg har nevnt på Facebook, lurer jeg fælt på hvordan Bygdeposten har kommet frem til at Senterpartiet er FOR lokal folkeavstemming om eiendomsskatt. Jeg har i alle fall ikke hørt noe om dette fra det ledende posisjonspartiet i bygda.

Ja – FrP/SP/V
Nei – AP/H

RUNE: JA

Er ditt parti villig til å bruke dyrket mark til boligformål for å øke folketallet?

Spørsmålet er stilt feil og sikkert bare sakset fra spørsmålene til toppkandidatene – riktig er vel å spørre om «Du er villig til å bruke…» En sak som delvis kan styres av lokalpartiene i Sigdal, selvsagt begrenset av lover, fylkesmenn, reguleringsplaner og gudene vet hva.

Ja – AP/H/FrP
Nei – SP/V

RUNE: JA

Bør det innføres flere begrensninger for videre utbygging i fjellet?

Denne saken styres i stor grad av kommunen, ispedd noen ivrige byråkrater hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Et underfundig spørsmål som allerede har skapt «forvirring» i enkelte partier (Høyre…) som mener at de blir «misforstått» når de hevdes å være FOR flere begrensninger…

Ja – H/SP
Nei – AP/FrP/V

RUNE: NEI

Bør Sigdal slås sammen med andre kommuner?

Et nasjonalt spørsmål som kommunestyret i Sigdal i alle fall skal uttale seg om, men usikkert om kommunepolitikerne får det avgjørende ordet til slutt.

Ja –
Nei – AP/H/FrP/SP/V

RUNE: NEI

Bør Sigdal ta imot flere flyktninger enn sin tildelte del?

En sak som avgjøres lokalt. Spørsmålet er dog litt merkelig formulert – det finnes ingen «tildelt del», men ønsker fra staten. Kommunestyret i Sigdal vedtok før sommerferien å ta imot noen flere flyktninger enn vi tidligere har bestemt – forutsatt at f.eks. boliger er tilgjengelige. Hvordan Bygdeposten kommer frem til partifordelingen i Ja/Nei er en gåte for meg.

Ja – AP/SP
Nei – H/FrP/V

RUNE: JA

Bør det legges til rette for fritidskjøring med snøscooter i Sigdal?

Så fremt nasjonale regler en eller annen gang kommer på plass, vil kommunestyret ganske sikkert tillate løyper for snøscooterkjøring – så fremt grunneierne vil det da.

Ja – AP/H/FrP/SP/V

Nei –

RUNE: JA

Bør de private barnehagene i Sigdal bli kommunale?

En sak som ikke kan avgjøres av politikerne. Kommunestyret i Sigdal kan ikke vedta å gjøre de foreldreeide barnehagene kommunale. Da måtte vi vel ha befunnet oss i et sosialistisk diktatur som nekter privat eiendomsrett.

Ja – AP
Nei – H/FrP/SP/V

RUNE: NEI

Bør en framtidig vei til Sigdal gå utenom Åmot sentrum?

Et spørsmål som ikke kan avgjøres lokalt. Saken diskuteres selvsagt lokalt og kommunen kan komme med ønsker og argumenter overfor nasjonale og regionale myndigheter. Sigdalspolitikerne vil ha kjappest mulig forbindelse mellom RV35 og Sigdal, mens handelsstanden i Åmot vil ha flest mulig biler gjennom sentrum…

Ja – AP/H/FrP/SP/V
Nei –

RUNE: NEI

Bør det være generell arbeidsplikt for folk som lever av sosialhjelp?

Saken kan avgjøres lokalt, men har ikke vært diskutert i Sigdal hittil. Går ut fra at partisvarene baserer seg på nasjonal politikk.

Ja – H/FrP/SP/V
Nei – AP

RUNE: JA

Bør kommunen gi direkte økonomisk støtte til unge som vil bygge hus i kommunen?

Spørsmålet er snedig pga. ordet «direkte». Senterpartiet og Høyre fjernet i 2011 boligtilskuddet for ungdom, istedenfor kom det en ordning hvor nye boliger får fritak fra saksbehandlingsgebyr. Så kan man jo diskutere hva som er «direkte økonomisk støtte» eller ei.

Ja – AP/SP/V
Nei – H/FrP

RUNE: TJA

5 ting Bygdeposten burde gjøre med sin nettutgave

Jeg er glad i lokalavisen min – Bygdeposten. Den dekker områdene Sigdal, Krødsherad, Modum og Øvre Eiker. Men i senere tid ser det ut til at avisen vil dekke hele landet, i alle fall blir det stadig flere klikkhoreartikler spredd i nettverket rundt Amedia. Jeg synes Bygdeposten burde fokusere på det de kan best, nemlig lokale nyheter.

5 tips til hva Bygdeposten burde gjøre med sin nettutgave:

  1. Legg vekt på lokale saker, ikke klikkhoreartikler
  2. Dersom klikkhoreartikler må offentliggjøres, bruk lokale vinklinger
  3. Engasjér en fotograf til å ta passende bilder av lokale folk, så slipper man å se samme dama i alle mulige posisjoner (se eksempel nedenfor)
  4. Bli mer interaktiv i kommunikasjonen med brukerne – kjør debatt!
  5. Bli mer proaktive når det gjelder å selge inn lokal reklame til nettsiden – jeg digger å se de ivrige ansatte fra Prestfoss Hagesenter i toppbanner!

Bygdeposten lider jo av samme innsparingsbehov som andre aviser her i landet. Folk er mest glade i Buzz-nyheter med «Ting du ikke trodde. Her får du svaret» og «Visste du at bananer er gule? Klikk her for å tro om igjen». Og avisene dreier seg i samme retningen, noe man ikke kan anklage dem for. Den skjønner jeg.

Men jeg synes det blir litt absurd når det er så tydelig at Bygdeposten ikke har løftet en finger for å publisere artikler som profileres på nettsiden. Eller hva sier du til disse to artiklene? (Blir spennende å se hvilken vinkling dama får 16. november når kanskje neste artikkel postes?)

bygdeposten_bildedatabase

Man kan ha det mye moro med en slik bildebruk, bare sjekk ut min Facebook-status:

To sider av samme sak/avis – «Leserne vil ikke merke forskjell»

Abonnerer du både på Bygdeposten og Drammens Tidende som undertegnede? Det trenger du visst ikke lenger. Amedia (tidligere A-pressen, tidligere Norsk Arbeiderpresse) eier begge aviser og driver gjenbruk av artikler i de to avisene. Så hvorfor skal jeg abonnere på begge da?

Jeg har nok ikke lagt merke til det før, men i går da jeg leste Drammens Tidende for 2. oktober og leste artikler på siden Fra By til Bygd om «Idiotisk rundkjøring», «Vrient å si nei til kjente» og «Ingen skoler forsvinner», kom jeg kjapt frem til at «dette hadde jeg jo lest før». Drammens Tidende presenterer nyhetene som ferske, men i virkeligheten er det gammelt «nytt».

Artikkelen om den «idiotiske» rundkjøringen på Nerstad sto på trykk i Bygdeposten 26. september, artikkelen om at det er vanskelig å si nei til kjente som kommer på hjemmefest sto også i Bygdeposten 26. september, mens Drammensavisen virkelig har fått med seg aktuelt stoff når de får med seg notisen fra Bygdeposten 28. september om at «ingen skoler forsvinner» – et vedtak vi i kommunestyret forøvrig fattet torsdag 26. september. Alt dette står altså i Drammens Tidende for 2. oktober – skikkelig ferske nyheter, eller hva sier dere nyhetshungrige og moderne journalister i DT? (Achtung: Ironi)

Men Bygdeposten er visst ikke noe bedre. I dagens utgave fra 3. oktober gjenbruker de en sak fra Drammens Tidende 19. september om 4-dagers skoleuke i Sigdal. Hva i alle dager er vitsen spør du? Jeg fatter det i alle fall ikke.

Hvor mye har du igjen for å lese avisartikkelen nedenfor to ganger. De har ikke engang endret på oppsettet i saken!

Gjenbruk av artikler mellom Bygdeposten og Drammens Tidende - latskap og lureri for abonnentene

 

Begge avisene vil sikkert komme med svada om synergieffekt av felles eierskap, litt høstferie der man har behov for (ikke si nytt) stoff eller kanskje det er en så interessant sak som man selv ikke har ressurser til å jobbe med.

Jeg sier heller grunnen til «samarbeidet»: Latskap og liten evne til nytenkning kombinert med et ønske om å melke abonnentene i størst mulig grad. Hvorfor i svarte skal jeg som interessert i lokalstoff fra Sigdal abonnere på begge avisene når de i løpet av en tidsperiode tydeligvis kommer til å ha de samme artiklene?

15. august 2012 uttalte daværende konsernsjef i A-pressen Thor Gjermund Eriksen at «Leserne kommer ikke til å merke noen forskjell (min utheving, sorry) på innholdet i lokalavisa når A-pressen blir deres nye eier» i en artikkel i Bygdeposten. Det var kanskje ikke på den måten kundene (abonnentene) ønsket å oppfatte Eriksen? At det er hipp som happ hvilken avis man abonnerer på?

Ordvendingen «to sider av samme sak» får virkelig en ny betydning gjennom Bygdepostens og Drammens Tidendes «samarbeid». Eller tror dere ikke vi legger merke til det?

Klassisk hersketeknikk og mobbing fra AP-avisen Bygdeposten

Dagens leder i Bygdeposten skrevet av redaktør Knut Bråthen er noe av det verste jeg har lest på lenge. Han harselerer over partiklisjeer som «fine Høyrefruer», «folkehøyskolelærere fra Venstre», «harry FrP-ere» og «dansefiendtlige KrF». Kjekt å sette mobbing på dagsorden, liksom

Tipper hans sosialdemokratiske eiere i Amedia (eks. Norsk Arbeiderpresse) gir Bråthen en blank stjerne i meldingsboka.

PS. Han selv, andre i Bygdeposten og et par folk fra den rødgrønne motparten kommer sikkert til å hevde at det «bare er på gøy». Ja, hersketeknikk kan brukes til så mangt.

Les kommentarene på Facebook:

harselas

Akterutseilte aviser

I anledning torsdagens kommunestyremøte hadde lokalavisen Bygdeposten planlagt en overraskelse for journalisten Birger Moen som nå går over i pensjonistenes rekker.

Men mest interessant var faktisk gamlerådmann Kjell Tore Finneruds tanker om avisenes utfordringer i dag – selv om de var "noget" langdryge (altså tankene til Finnerud, ikke avisenes utfordringer…).

I september 2010 skrev jeg i innlegget Ultralokale aviser følgende:

Utviklingen i det norske avismarkedet er tydelig. De ultralokale avisene er på fremmarsj, mens de nasjonale og regionale er kraftig på tilbakeveien. Drammens Tidende har ingen annen mulighet enn å bli en saftig lokalavis for Drammen og fortsette sin vektlegging av ordfører Tore Opdal Hansen, strandpromenaden, Ypsilonbrua, leserbrevene fra alle de merkelige drammensfolkene som ikke ser ut til å gjøre annet med dagen sin enn å skrive leserbrev og annet som overhodet ikke interesserer oss i periferien.

Finnerud skisserte i sin redegjørelse særlig problemene papiravisene har i forhold til nettmediene. Ikke minst synes han det har blitt et pes etter å være først med nyheten, noe som igjen gjør at avisene går på akkord med etterretteligheten. Man undersøker rett og slett ikke alltid hvordan fakta er i en sak, og i tillegg kan det fort skje blundere (navn i sensitive saker osv.).

Finnerud virket nostalgisk i noe jeg ser på som en "lost case". Papiravisene forsvinner, det er kun et spørsmål om når.

Alle i et lite bygdesamfunn som Sigdal setter pris på å ha en lokalavis som dekker alle mulige slags nyheter, enten det er snakk om en korkveld i kirken eller politiske forhandlinger på høyt nivå. Men dyptpløyende journalistikk kan vi vel ikke påstå at det er snakk om, til det er ressursene for små.

I realiteten har vi kun en lokalavis i Sigdal, der er jeg helt enig med gamlerådmann Finnerud. Men jeg ser ingen prinsipiell forskjell på å publisere på papir og gjøre det via internett.

Nå er det ikke spesielt overraskende at Finnerud blir en representant for "det gamle", han er jo tross alt pensjonist :). Men jeg kan ikke dy meg for å erindre mange år tilbake. Jeg har alltid klaget på Sigdal kommunes nettsider (også lenge før den evige føljetongen Lange utgreiinger uten innhold) og husker særlig en diskusjon mellom meg selv og Finnerud hvor han ikke synes det var så viktig med kommunale nettsider fordi "den vanlige sigdøl ikke var på nett". Slikt setter spor, og kommunen ser fortsatt ut til å følge samme filosofi i praksis (uten at det stemmer lenger at sigdølene ikke er på nett).

Bygdeposten må ta steget inn i fremtiden og oppdage at internett er dagens mediekanal. Konkurransen er stor og folk vil ha nyhetene kjapt. Da hjelper det ikke med papiravis tre dager i uken.

Jeg er abonnent av både Bygdeposten og Drammens Tidende. Drammens Tidende satser stort på nettmediet og gir oss abonnenter fri tilgang til papiravisen på nett, via smarttelefon eller nettbrett. Hva gjør Bygdeposten? Abonnenter får papirutgaven, men må betale ekstra dersom man ønsker å lese avisen på datamaskin. Grovt regnet koster begge avisene rundt en tier per dag dersom du har abonnement.

Drammens Tidende har forstått at man ved hjelp av hyppige nyheter på nettsiden og lett tilgang til papirmediet via nett sluser inn trafikk til Drammens Tidende som igjen binder folk til produktet.

Bygdeposten har få oppdateringer på nettsiden og gir ikke automatisk tilgang til papirmediet via nett.

Hvilken av avisene er så mest fremtidsrettet? Ikke Bygdeposten i alle fall.

Jeg har ingen forutsetninger for å si noe om alderssammensetning blant Bygdepostens abonnenter, men jeg har anelse om at den jevne abonnent i Sigdal har høy snittalder. Når skal så Bygdeposten legge om strategien for å fange yngre lesere som ikke er antikvarisk lystne på papir?

Brytning mellom medier

Det er lenge siden jeg sluttet å sende inn leserinnlegg til aviser.

Jeg har ikke sluttet å skrive ned mine meninger og mitt budskap, men jeg benytter meg heller av fordelene som internett gir.

Internett er faktisk et utrolig bra medium for oss som ikke liker å bli styrt av andre – ytringsfriheten setter jeg svært høyt (noe også mine kolleger i kommunestyresalen får merke via talerstolen).

Ved å bruke internett og blogg kan jeg publisere selv uten å gå gjennom en tredjepart som

  • kontrollerer og muligens endrer/kutter på det man har skrevet
  • bestemmer når din tekst skal publiseres
  • kan benytte din tekst til å fylle en avis som de tjener penger på (via annonser og abonnement)

I høst fikk jeg en henvendelse fra en "nærliggende" avis om jeg kunne tenke meg å omskrive et blogginnlegg til et leserinnlegg. Jeg svarte følgende (selvsagt via Facebook):

[…] har sluttet å sende leserinnlegg jeg – ser på papiraviser som et tilbakelagt stadium. Jeg gjør mitt beste for å tvinge mine politiske motstandere til å bruke fremtidens teknologi. Men dersom det blir lagt ut saker på avisens nettside kan jeg "til nød" kommentere der (lett redigert utgave).

I dagens papirutgave av Bygdeposten har kommunestyrerepresentant Bård Sverre Fossen fra Høyre et leserinnlegg der han kritiserer meg fordi jeg gikk imot ekstraordinære midler til kirkene i bygda.

Faksimile fra Bygdeposten 21. juni 2012

Fossen gjør klokt i å velge et papirmedium for sin kritikk – der får han sikkert mange lesere og nikkere som tenker "Den ugudelige Nikolaisen må være en fryktelig kar som ikke vil gi noe til kirkene". I tillegg bruker han bruker en klassisk bygdehersketeknikk der han sier at jeg "ikke kjenner [mine] velgere og bygdefolk generelt" (som baserer seg på at jeg er tilflytter til bygda – for "bare" 17 år siden). Innlegget er i mine øyne myntet på "ekte" sigdølinger og/eller eldre bygdefolk.

Kun et innspill i forhold til selve innholdet i leserinnlegget: Fossen må gjerne kritisere meg for ikke å ta kirkens ord for god fisk. Men han unngår i praksis å gå inn i tematikken som er så typisk for lokalpolitikken – prioriteringer gjøres av oss politikere. Jeg vil nedprioritere det som har med religion å gjøre – vi kan og bør ikke blande oss inn i folks tro. Så enkelt er det i mine øyne.

Men tilbake til emnet mitt: brytningen mellom medier

Jeg fikk melding i går på Facebook av en journalist i Bygdeposten som ville informere meg om at leserinnlegget til Fossen kom i avisen og at de hadde brukt en faksimile av bloggen min. Fint gjort. Selv om de ikke klarte å ta screenshot selve innlegget mitt om kirken. Istedenfor viser de mitt banebrytende innlegg om sendrektige Statens Vegvesen – hurra!

Bygdeposten avslører et problem som nå oppstår i forbindelse med at jeg bruker internett og blogg som skrivestue, mens Fossen i sin kommentar til meg og mitt bruker leserbrevspalten: 

Tidligere ville en diskusjon ha foregått i papiravisen inntil redaktøren hadde sagt at "nok er nok, debatten er uttømt". Folk som er veldig interessert i debatten, vil kanskje besøke bloggen min etter å ha lest Fossens innlegg. Dermed pulveriseres avisens posisjon som et samlende organ for all (lokal-)politisk diskusjon.

I dag holder jeg fast ved mitt prinsipp om at jeg ikke sender inn leserinnlegg – selv ikke etter å ha blitt kritisert på papir. Det kan bli interessant å se hvordan utviklingen blir videre 🙂

Enten blir Fossens ord stående uimotsagt (i avisen) eller han beveger seg inn på min arena. Samme for meg!

PS. De umuliges kunst baserer seg ganske på min hellige (!) overbevisning om at politikere blander seg inn i alt mellom himmel og jord – og jammen visst helst høyere oppe også. Og det er komplett umulig i mine øyne. Derfor den lette omskrivingen av Otto von Bismacks uttalelse… 

Nerstad blir større – hva et skilt kan gjøre med oss

Det lille tettstedet Nerstad i Sigdal, der undertegnede bor, har blitt større. Etter å ha vært bortreist noen dager, la jeg straks merke til at vi har fått et flott skilt som viser vei til industriområdet.

I tillegg er selve stedsnavnskiltet Nerstad flyttet ca. 100 meter nærmere Åmot i forhold til tidligere.

En av de viktigste politiske sakene i fjor var selvsagt saken om nynorskskilt på Nerstad (se bloggartikkel Verden er grå og trist – ikke gjør den verre og Bygdepostens Skiltet vil bli endret og Fortsatt skule i Sigdal).

Saken lot jeg rulle frem i september 2011, Bygdeposten purret på skiltsaken i februar og nå i april har det fortsatt ikke skjedd noe med skule-skiltet.

Nå har det seg slik at jeg ikke har noen som helst tiltro at Statens Vegvesen skal gjøre det de lover innen rimelig tid. Nå har det gått mer enn et halvt år. Og selvsagt vil jeg at staten skal kvitte seg med sitt ineffektive vegvesen, hele greia bør privatiseres.

Men jeg er jo takknemlig for at Statens Vegvesen har gitt oss litt MER av Nerstad. Bare de snart kan holde ting de lover også…

Onkel Rune in da haus

Fire timer i barnehagen er jammen anstrengende, men det visste jeg vel egentlig på forhånd. Selv om jeg er pedagog og vant til å jobbe med unge mennesker, er det jo tross alt en stund siden mine to gutter var i barnehagealderen.

Nerstad barnehage er den største barnehagen i bygda og har tre avdelinger. Styrer Randi Drolsum plasserte meg heldigvis på Karius der de har barn fra tre til seks år, noe som gjorde at jeg faktisk kom gjennom dagen uten bleieskift og snørrtørking.

Jeg opplevde barna som utrolig tillitsfulle og hyggelige, selv om jeg fikk klar melding om at ikke alt var like rosenrødt når ettermiddagen kommer og ungene blir slitne. 

Hva gjorde jeg så i barnehagen? Vel, jeg grep raskt anledningen til å lese boken Bukkene Bruse på Badeland sammen med 3-4 gutter i sofaen. Det var faktisk en ganske morsom bok som på en lun måte omfortalte det klassiske eventyret på en moderne måte. Boklesingen slo tydeligvis an, for Eirik kom kjapt med boken Løveungen og Frøken Kanin på eventyr i Afrika som vi også slukte. Det var nok ikke like enkelt for alle å konsentrere seg, men med litt overtalelse ble de nå i sofaen med meg.

Deretter forsvant guttene og jeg snakket litt med Kristian, en av de ansatte på avdelingen. Jeg må jo straks innrømme at jeg har sansen for at menn satser på jobb i barnehagen, for jeg er hellig overbevist om at mannlige rollemodeller er viktige både i barnehage og skole.

En gutt kom til oss og var usikker på hva han skulle finne på nå, så da foreslo jeg å bygge lego. Guttungen var ikke mer enn ca. 3 år, men var tydeligvis glad i å hjelpe til med å bygge et lite hus. Morsomt!

På kjøkkenet var bordet opptatt med 4 barn som perlet, det var en fin aktivitet som samtidig innbød til en god samtale oss i mellom. Mens vi satt der, kom også en journalist fra Bygdeposten for å "fritte" oss ut. Jeg hadde nok litt avsmak i forhold til hvordan man hører om politikerne som benytter enhver anledning til å bli tatt bilde av i denne sammenhengen og på den måten virke genuint interessert. Slikt skjer vel gjerne i valgkamper. Og valgkampen er konstant i gang :).

Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er interessert i å fortelle verden at jeg har gjort mitt for å bli litt bedre kjent med det som foregår i barnehagen – da er et presseoppslag ikke det verste man kan gjøre.

Da jeg selv hadde barn i barnehagen, var det ikke så ofte det ble servert lunsj til ungene (smøremåltid). Nå serveres det hver dag, og det virket som om ungene var fortrolig med opplegget – både med hensyn til bordskikk, spising og rydding etterpå. Lite griseri må det jo bli, men jammen var det koselig å roe ned barna med mat før de skulle ut på tokt.

Jeg ser at jeg sviktet stort i garderoben når ungene skulle ut. Ikke visste jeg hvem som hadde hvilke klær og ikke hadde jeg peiling på hvor mye tøy de egentlig behøvde. Jammen kjekt at det var andre til å ta seg av påkledningen.

Jeg opplevde timene i Nerstad barnehage som utrolig positive. Selv om styreren nok gjorde sitt beste for å formidle det åpenbare – at man trenger mennesker for å få kvalitet i barnehagen, så er et slikt besøk for meg i hovedsak en bekreftelse av at ungene trives som bare i barnehagen. Penger kan man uansett ikke love bort over bordet.

Never change a winning team. Vel er det problemer med økonomien nå i en overgangsfase mens staten overlater finansiering mer til kommunen, men jeg tror bestemt at barnehagene i Sigdal gjør best i forbli private. Vi vet hva vi har, men vi vet ikke hva vi får.

Spesielt la jeg meg på øret det som en barnehageansatt med flere tiårs erfaring sa: Hos oss blir det satt inn vikar ved sykdom eller fravær, det skjer jammen ikke i alle offentlige barnehager. Salderingsposter finnes det nok av i det offentlige, og jeg tror styringen bør forbli så nær "kunden" som mulig.

Foreldre vet best hva som er best for sine barn – ikke det offentlige.