Aksjonærregisteroppgaven – ikke så enkelt som jeg trodde

For første gang er jeg medeier i et aksjeselskap, og dermed kom det også beskjed om at aksjonærregisteroppgaven for 2015 måtte leveres senest 31. januar 2016. Jeg trodde det skulle være enkelt, men hvorfor i huleste trodde jeg det?

Selvsagt burde jeg visst bedre. Men i senere tid har jeg fått e-poster som forteller meg om firmaer som tilbyr meg å gjøre ferdig aksjonærregisteroppgaven i løpet av fem minutter. Selvsagt ikke gratis…

Alle aksjeselskap må hvert år levere inn en aksjonærregisteroppgave, slik at staten kan holde rede på alt vi driver på med.

Som sagt, så har jeg aldri vært borti dette før, så egentlig hadde jeg lite lyst til å sette i gang. Fristelsen var derfor stor til å la et eksternt firma gjøre jobben. Conta tilbyr tydeligvis jobben, og siden jeg i flere år har brukt Conta sitt gratis fakturaprogram, var det nærliggende å hoppe på dette tilbudet:

Aksjonærregisteroppgave

Men, jeg er jo ikke gjerrigknark for ingenting. Selv om kr 790 eks. mva ikke er en ublu pris, hadde jeg lyst til å prøve meg på egen hånd.

Jeg fant derfor frem selskapspapirene mine og trodde alt skulle gå glatt. Etter innlogging på Altinn.no, fant jeg kjapt frem til skjemaene som skulle fylles ut.

Jeg skal ikke gå i detalj, men faktum er at jeg fikk litt for mange feil. Greide å mekke det til på et vis, men etter innsending fikk jeg kjapt en e-post som fortalte meg at dette ikke var helt etter boka.

fail1

Dermed gjorde jeg det eneste fornuftige og ringte Skatteetaten – selvsagt ba jeg dem om å ringe meg tilbake. Hvem gidder å sitte 27 minutter i telefonkø?

Etter et kvarters tid (nei, ikke 27 minutter…) ringte en hyggelig sørlending meg opp og geleidet meg gjennom hele prosessen. Må si jeg var overrasket over servicenivået (meget bra!).

Og det hele endte altså godt – jeg fikk levert aksjonærregisteroppgaven min helt uten feil 🙂

Litt trøst fikk jeg med på veien fra den hyggelige damen i andre enden av telefonrøret: Neste år er det enklere, da er det færre ting du må fylle ut – hvis det ikke har skjedd endringer. Gud bedre!

Sigdal kommune på nesten jumboplass i vurdering av kommunale nettsider i Norge

Da kom årets vurdering av kommunale nettsider fra Difi. Ingen bombe at Sigdal kommune havner NEST SIST av alle kommuner i hele landet. Siden 2008 har jeg mast om å få til forbedringer – men med sendrektighet løser man aldri problemer.

Nå vet jeg at rådmann Jens Sveaass og hans stab jobber med nye nettsider (det er bra), men igjen må jeg stille et betimelig spørsmål: Hva hadde en privat bedrift gjort i en slik sak? Ventet i 5-6 år med en ny nettside?

Her kan du lese tidligere innlegg jeg har skrevet om saken:

17. desember 2011: Lange utgreiinger uten innhold

2. desember 2011: Hjelp, vi skal ha ny nettside

2. desember 2012: Tredje beste sidrumpe

18. desember 2010: Langsomt inn i fremtiden

Se oppslag i Bygdeposten:

10. desember 2008: – Ikke bra. Ordfører ikke fornøyd med nettsideresultat. (med kommentarer fra Rune i kommentarfeltet)

4. desember 2009: Kun to stjerner til sigdal kommune. Sigdal kommunes nettside er blant de dårligste i landet.

8. desember 2009: – «Sidrumpa» på nett

10. desember 2011: Lover å bli bedre på nett. Sigdal kommune har den tredje dårligste nettsiden i hele Norge. – Jobber med ny og bedre nettside, lover ordfører Kari Ask (Sp).

Legg særlig merke til uttalelsen fra ordfører Kari for snart to år siden: Vi jobber med ny og bedre nettside….

Husnummerskilt på hytter i Froland kommune – lite gjennomtenkt

Vi er så heldige å ha en hytte i skauen i Froland kommune, nabokommunen til Arendal der jeg vokste opp. Men forleden mottok jeg et brev fra Froland som «henstiller» til å sette opp nummerskilt på bygningen. En henstilling er definitivt ikke nok til å få meg til å gjøre som kommunen ønsker.

Du husker kanskje mitt blogginnlegg Jeg blir visst lovbryter – med viten og vilje fra 11. april 2013 der jeg kritiserer administrasjonen og kommunestyret i Sigdal kommune sitt ønske om overivrig detaljstyring i innføringen av husnummerskilt?

Sigdal kommune er så ivrige at de «krever» både en viss størrelse, farge, materiell og plassering av skiltene i vår kommune. Froland kommune er heldigvis mer tilpasset en virkelighetsnær tilpasning til merking av offisiell adresse.

Vår hytte er en enkel hytte i skogen på Øynaheia, uten innlagt vann eller strøm. Sammen med 15-20 andre hytter befinner den seg innenfor en låst bomvei som kun beboerne har tilgang til.

hytta

Froland kommune forklarer i brevet at de har brukt det såkalte avstandsprinsippet da de tildelte veinavn og -nummer. Vår hytte ligger således 518 meter fra hovedveien som har fått veinavn.

I det samme brevet vises det på side 2 til at «alle bygninger med adresse skal merkes med nummerskilt», noe som står i sterk kontrast til «henstillingen» på første side. I tillegg påpekes det at

det er viktig at nummerskiltet er godt synlig fra den veien som eiendommen har sin adkomst fra. Skiltet må plasseres der trafikantene venter å finne dem, ofte i nærheten av inngangsdøra.

Morsom den der. Hytta er heldigvis ikke godt synlig fra hovedveien – litt vanskelig med over 500 meter…I tillegg kan jeg jo lure på om «trafikanter» venter å finne noe husnummerskilt på en liten hytte midt i skogen.

Nei, for noe sprøyt. Jeg kommer ikke til å sette opp noe husnummerskilt på hytta mi. Absurd konsekvens av et godt ment forslag der bebodde hus bør merkes slik at folk finner frem. Men jeg ønsker ikke at folk skal finne frem til hytta mi.

PS. Dersom brannvesenet eller sykebilen skulle ha behov for å finne frem, kan de vel bruke GPS eller gårds- og bruksnummer?

ERV – Er Regnskapet Vanskelig? – Hvordan man kaster bort skattepenger

Sigdal kommune har i mange år hatt utfordringer med sine økonomisystemer og ikke vært fornøyd.

Man har brukt utrolig mye ressurser på overgang til nytt system, opplæring og ikke minst «dobbel» bokføring i en lang periode.

Nå må man skifte system igjen – og atter en gang bruke store summer på prosessen.

Jeg har tatt en nøyere kikk på hvorvidt det er mulig å finne ut når rådmannen kunne ha satt på nødbremsen. I tillegg er det viktig å finne ut hvorvidt vår kommune også bør saksøke Evry som har solgt oss dette «fantastiske programmet».

I årsmeldingen for 2009 (som kom i 2010) står det å lese:

Utfordringer i 2009

Sigdal kommune har startet et felles prosjekt med Modum og Krødsherad kommune. Økonomi- og personalsystemet skal skiftes til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med to kommuner som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krever en del forarbeid samtidig som daglige oppgaver må gjøres.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=2866&DAAID=11 (side 17)

Og prosessen fortsetter i 2010:

Utfordringer i 2010

Sigdal kommune fortsetter å gjennomføre et felles prosjekt med Modum og Krødsherad kommune. Økonomi- og personalsystemet skal skiftes til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med to kommuner som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krever en del forarbeid samtidig som daglige oppgaver må gjøres.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3629&DAAID=11 (side 19)

Samtidig ble følgende forklaring gitt på hvorfor man går over til nytt økonomisystem:

I 2010 ble fortsatte forberedelsen til nytt økonomi, lønn og personalsystem, dette er et arbeid som ble påbegynt i 2009. Sigdal kommune vil skifte fra Agresso til ERV (EDB Businesspartner) i 2011. Vi vil fra 2011 ha likt økonomi- lønn- og personalsystem som Modum kommune og muligens Krødsherad kommune. Dette åpner også opp for mer samarbeid innen områdene med disse kommunene. Dette betyr at fra 2011 vil kommunen ha et personalsystem sammen med lønnssystem. Dette har kommunen ikke tidligere hatt. Overgang til nyere versjon av K2000 (ESA) – sak og arkiv – ble gjennomført våren 2008, og i forlengelsen av det vil det på sikt bli innført elektronisk arkiv. Dette ligger noe frem i tid. Saker som produseres i ERV og som er arkivverdige skal la seg elektronisk overføre til kommunens sak og arkiv system.

I årsmeldingen for 2011 kommer det frem at pengene har begynt å rulle ut til «fordel» for dette nye økonomisystemet:

Tjenesten har et merforbruk på kr 280 875. Overforbruket skyldes hovedsakelig ansettelsen av en ny medarbeider på lønningskontoret og bruk av ekstra ressurser på grunn av overgang til et nytt lønns- og økonomisystem.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3839&DAAID=11 (side 22)

Og den vanlige leksa kommer i tillegg:

Utfordringer i 2011

Sigdal kommune har skiftet økonomi- og personalsystemet til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med Modum og Krødsherad kommune som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krevde mye arbeid samtidig som daglige oppgaver måtte gjøres.

I årsmeldingen for 2012 (som ble skrevet våren 2013) innser rådmannen at man ikke kan skjule svikten i økonomisystemet ERV lenger:

Sigdal kommune skiftet økonomi- og personalsystemet til et nytt system i 2011. Etter en tid viste det seg at systemet ikke var ferdig utviklet. Pga. en del mangler i systemet måtte økonomikontoret bruke flere ressurser for å få utført pålagte oppgaver, enn det som var lagt i budsjettramme.

[…]

Tjenesten har et merforbruk på kr 319 265. Overforbruket skyldes hovedsaklig bruk av ekstraressurser innen lønn og fakturering for å få utført pålagte oppgaver innen frister.

Høsten 2012 får kommunen offisielt beskjed om at systemet ERV ikke blir videreutviklet eller opprettholdt. Kommunene som har kjøpt denne tjenesten må derfor finne nye leverandører.

Jeg vet ikke når avtalen mellom kommunen og det som i dag kaller seg EVRY ble inngått. Men jeg stiller noen spørsmål som jeg forventer svar på. Dette vil skje i dagens kommunestyremøte!

Økonomisjef Torbjørn Hansen i Ringerike kommune uttaler 30. januar 2013 til Ringblad.no at «systemet var ikke ferdig utviklet da vi tok det i bruk [for to år siden], og vi fikk veldig mye ekstraarbeid.»

Dersom man søker litt rundt på nett, finner man fort ut at firmaet bak EVR ganske tidlig hadde tatt avgjørelsen om å fryse hele greia. I en artikkel i Computer 11. april 2011 – EDB Ergogroup faser ut Sap ser man de første tegn til krise.

5. mai 2011 leser jeg en kommentar til ovennevnte artikkel – skrevet av en politiker i Bergen kommune (der de investerte 27,4 millioner i denne ubrukelige programvaren):

Fremtiden for systemet er altså høyst usikker. […] Bergen kommune sitter altså med et lønnssystem man har brukt 27,4 millioner kroner på å implementere og som kan vise seg å være verdiløst om ganske få år.

I artikkelen EDBs økonomisystem gir mareritt fra 21. juni 2011 på Digi.no blir alt enda klarere:

EDBs egenutviklede økonomisystem ERV er en gigantisk tapsbombe, og et prosjekt som stadig volder dem store utgifter og kritikk fra kommune-Norge. Flere av de 40 kommunene på kundelisten vurderer nå å vrake løsningen, etter alvorlige problemer blant annet med lønnsutbetaling og innrapporteringer. I de fire kommunene Sauda, Suldal, Hjelmeland og Strand er tålmodigheten tynnslitt. To og et halvt år etter at de tok programvaren i bruk er den fortsatt ikke ferdigstilt.

Spørsmål 1: Når fant Sigdal kommune ut at systemet ikke var ferdig utviklet?

7 kommuner saksøker Evry for ekstrautgifter man har hatt i forbindelse med bruk. Se artikkelen «Evry saksøkt for «mareritt-program» fra 28. mai 2013.

Spørsmål 2: Hvorfor deltar ikke Sigdal i den kommende rettssaken mot Evry?

Både Ringerike og Modum er med, kommuner som rådmannen i Sigdal var veldig påpasselig med å nevne da «samarbeidet innen lønns- og personalsystemet» skulle lovprises.

3. Hvor mye penger må på bordet for å få implementert en ny løsning?

4. Tar rådmannen selvkritikk på at man burde ha ant ugler i mosen mye tidligere i denne prosessen?

Er det en tung jobb å gi tilbakemelding, rådmann?

Når et menig kommunestyremedlem etterspør hvordan en sak «står» i administrasjonen, får vi gjerne høre hvor forferdelig travelt man har det og at tålmodighet er en dyd (av nødvendighet).

Men er det noe bedre at vedtak ikke følges og at våre innbyggere ikke vet om henvendelser er mottatt?

I kommunestyrets møte 18. juni 2010 (s. 220) (altså for nesten tre år siden) vedtok kommunestyret en ny informasjonsplan for kommunen. 

I samme møte ble følgende forslag fra undertegnede vedtatt enstemmig:

Ved henvendelse via e-post gis bekreftelse på mottak senest innen 2 virkedager.

Jeg har selv opplevd ved flere anledninger at henvendelser via e-post til post@sigdal.kommune.no (kommunens hovedadresse) ikke frembringer noe svar – ikke engang et automatisert svar. 

Senest ved en interpellasjon jeg sendte inn til møtet i desember 2012,  mottok jeg aldri svar fra kommunen på mottak.

Jeg sendte derfor en e-post 14. desember 2012 til ordfører Kari K. Ask for å etterspørre om hun hadde mottatt min interpellasjon:

sendte inn en interpellasjon for en tid tilbake (24. november), men det ser ikke ut til at administrasjonen er særlig interessert i å rapportere mottak av slikt. Har du mottatt den? Jeg må si jeg blir irritert når jeg ikke kan få tilbakemeldinger på e-poster sendt til kommunen og istedenfor må etterspørre.

Prompt får jeg svar fra en ordfører som nesten «alltid» er «på» (Bra!):

Den er mottatt og innregistrert  / stemplet inn 26.11. Jeg har mappa og svar kommer i komunestyremøte 21.12. Beklager at jeg ikke sendte tilbakemelding om at den var mottatt!

Nå er det ikke min oppfatning at det er ordførerens jobb å bekrefte at en e-post er mottatt til ”kommunens sentralbord”, noe også ordføreren ser ut til å mene:

Jeg skal etterspørre hva som praktiseres av tilbakemeldingsrutiner på postmottak ”Sigdal kommune”.

Jeg vet ikke hva som kom ut av den ”etterspørselen”, men at noe ikke fungerer korrekt når det gjelder mottak av e-post er soleklart.

Det får jeg til de grader bekreftet i sakspapirene til hovedutvalg for næring og drift sitt møte 23. mai 2013.

I saken som omhandler valg av veinavn er det vedheftet diverse tilbakemeldinger fra innbyggere. Jeg kan ikke dy meg for å sakse ut to personers tilbakemeldinger:

4. desember 2012 skriver Sigrid Øyslebø Sørensen i en e-post til Sigdal kommune:

Jeg har gjennomgått postlisten for uke 48, og finner ikke at e-posten med merknad er journalført. Jeg ber om å få en bekreftelse på at denne er mottatt innen fristen 011212. Det er kjempeviktig!!

18. februar 2013 skriver Christian Haugen følgende:

sendte en mail til post@sigdal.kommune.no i november med et par spørsmål angående navnsetting av veier i Sigdal. Den har jeg aldri fått noe svar på og nevnte dette såvidt for teknisk sjef (red. anm. Johannes Michielsen) i en annen sammenheng ikveld og han foreslo å sende spm til f.eks. deg (red. anm. Tor Kolstad) siden du står nevnt under saken på sigdal.kommune.no.

Rådmannen må gjerne komme med plausible forklaringer på hvorfor det ikke skal være mulig å komme med kjappe tilbakemeldinger på e-post om at disse er mottatt i forvaltningen. Men uansett er det for dårlig:

1)    For dårlig at et vedtak fra 2010 ikke er gjennomført etter tre år.
2)    For dårlig at innbyggere ikke kan være sikre på om henvendelser de gjør til Sigdal kommune har kommet frem.

Hva sier rådmannen?

PS. Allerede 3. november 2012 skrev jeg blogginnlegget "Hvordan gjennomfører man kommunale vedtak?" som omhandlet manglende respons fra det "såkalte" servicetorget. Selvsagt uten å få respons.

Jeg blir visst lovbryter – med viten og vilje

Kommunestyret i Sigdal vedtok i kveld forskrift om adresser og skilting i Sigdal kommune. Siden jeg ikke akter å følge forskriften, vil jeg tro at kommunens folk kommer og stempler meg som «lovbryter» (eller «forskriftsbryter») – les helt i bunnen av innlegget for å finne ut hvorfor jeg ikke vil overholde dagens vedtak.

Jeg gjorde mitt beste for å unngå en overivrig detaljregulering fra kommunens side, men dessverre til ingen nytte. Kun 6 representanter av 21 var enige med meg (en spesiell takk til de to senterpartistene som var enige!).

Sigdal er en av kommunene i landet som ennå ikke har et gjennomført system for adresser og skilting. Jeg er absolutt positiv til at vi skal få gatenavn og en gang i fremtiden få muligheten til å finne frem i bygda via GPS. Ikke minst vil et adressesystemet lette arbeidet for utrykningskjøretøy. Men det får da være måte på kontroll.

Sigdal vil gå langt i å styre husnummerskiltene, akkurat som bykommuner gjør. Selv om jeg argumenterte med at sigdølingene nok selv vil klare biffen med å markere hvilken adresse de bor på, så stolte visst ikke flertallet i kommunestyret på at folk skjønner sitt eget beste. Og der ligger kanskje forskjellen mellom meg og «de andre».

I forslaget til forskrift fra administrasjonen (som ble enstemmig vedtatt i  hovedutvalg for næring og drift og formannskapet) skal det virkelig detaljstyres:

  • Husnummerskilt skal plasseres i ca. 2,5 meter høyde til venstre for inngangsdør.
  • Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver.
  • Skilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale.
  • Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn.
  • Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm.
  • Skiltbredden skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall.
  • Dersom man ønsker andre typer skilt må man søke kommunen om godkjenning.
  • Ved manglende skilting skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt og faktura for skilt og arbeider blir sendt.

Jeg synes det er tragisk at kommunestyret i Sigdal har så liten tiltro til sine innbyggere at slike regler må vedtas. Hvem skal etterprøve om alle følger de «fine» reglene som forskriften inneholder? Skal vi ansette nye folk på teknisk, kanskje?

Det hjelper ikke akkurat på «humøret» når en Høyremann forteller i kommunestyret at «vi må gjøre som alle andre kommuner» fordi det er «normen». Jeg skulle gjerne hatt håndsopprekning i kommunestyresalen mht. hvem av dem som har lest matrikkelloven og matrikkelforskriften.

Det har i alle fall jeg gjort, og derfor fremmet jeg et alternativt forslag som luket bort all unødvendig reguleriingskåthetTa en kikk på sammenligningen mellom de to forslagene. Hvilket av dem oser regulering?

Sigdal kommuneRune K. Nikolaisen
LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE

§ 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT

1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer.

1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette.

1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten.

§ 2 SKILTENES PLASSERING

2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til.

2.2 Husnummerskiltet skal normalt plasseres i ca. 2.5 m høyde til vestre for inngangsdør. Der hvor dette ikke er synlig fra vei/gate skal det i tillegg settes opp husnummerskilt på inngjerding eller stolpe, som regel til venstre for inngang/innkjørsel fra vei/gate.

2.3 Der kommunen finner det påkrevet, kan det pålegges huseier å sette opp supplerende henvisningsskilt dersom adkomsten til bygningen er vanskelig å finne, dette skal gjøres i samarbeid med kommunen.

2.4 I de tilfeller en eiendom har flere innganger/oppganger som betegnes med bokstaver, må disse ikke monteres på selve husnummerskiltet.

2.5 Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Huseier plikter å sørge for at innsynet til skiltet ikke hindres av andre skilt, vegetasjon, trær etc.

§ 3 SKILTENES MATERIALE OG UTFORMING

3.1 Adressenummerskilt, tilleggskilt og henvisningsskilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale.

3.2 Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn. Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm. Skiltbredden varierer med siffer-antallet som brukes og skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall.

Eksempel på adressenummerskilt:

[HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE]

Eksempel på henvisningsskilt med adressenavnskilt:

[HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE]

3.3 Andre typer skilt kan benyttes etter godkjenning fra kommunen/adressemyndigheten.

§ 4 ANDRE BESTEMMELSER

4.1 Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskrift overholdes og eventuelt gi nødvendige pålegg. Kommunen kan etter søknad gjøre unntak fra reglene når særlige grunner gjør dette påkrevd.

4.2 Kommunen skal være behjelpelig med veiledning og bistand vedrørende oppsetting av henvisningsskilt. Henvisningsskilt skal ikke settes opp uten samtykke fra kommunen.

4.3 Manglende skilting i forhold til denne forskrift kan pålegges utført innenfor en rimelig frist. Om ikke dette er gjort innen utgangen av fristen skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt. Huseier skal da faktureres for skilt og arbeider etter medgått tid.

§ 5 IKRAFTTREDEN

5.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.
LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE

§ 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT

1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer.

1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette.

1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten.

§ 2 SKILTENES PLASSERING

2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til.

§ 3 IKRAFTTREDEN

3.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.

Mitt forslag baserer seg på at det som må med i følge matrikkelloven og –forskriften er tatt inn i mitt minimumsforslag.

Siden vi bygde hus på Nerstad i 1999 har vi hatt husnummerskilt på vårt grønne hus med hvite kanter. Men skiltet er hvitt – ikke svart. Og ikke har jeg brydd meg om millimetermål.

husnummerskilt

Jeg gleder meg til å se tøffe karer fra teknisk komme til oss for å ta ned skiltet, sette opp et svart skilt og deretter fakturere meg. Da vil jeg se lovhjemmelen som gir dem rett til å ta seg inn på eiendommen min, røre huset mitt, skru ned ting jeg har montert for så å montere «noe kommunalt».

Lurer du fortsatt på hvorfor den offentlige forvaltningen er så enorm i Norge? 

 

Jippi, la oss ansette enda en byråkrat!

Politikerne forteller ikke alltid sannheten når de vil gjennomføre noe de tror på.

Noen politikere er mer ivrige enn andre når det gjelder å få ansatt byråkrater som skal utarbeide strategier, skrive planer, delta på møter og spisse blyanter i tillegg til å drikke litervis med kaffe.

Her er beretningen om et forsøk på å få Sigdal til å ansette en ny byråkrat.

I hovedutvalg for helse og sosial fremmet Senterpartiets Gunnar Tellnes 13. november 2012 følgende forslag som ble enstemmig vedtatt:

Vedr folkehelsekoordinator i Sigdal. Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune. I Sigdal er det behov for å styrke forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Vektlegging av området psykisk helse er viktig i en tid da uførhet i denne aldersgruppen øker. Hovedutvalget ber administrasjonen om å utrede hvordan en folkehelsekoordinator kan finansieres og fungere mest mulig optimalt i Sigdal.  

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4163&DAAID=6 (side 37)

Det samme forslaget ble fremmet på nytt i formannskapet av ordfører Kari Ask.

Av en eller annen merkverdig grunn ble forslaget enstemmig vedtatt. Betyr det at alle politikerne i formannskapet vil at vi skal ansette en byråkrat som skal styre med helsa til folk? Jeg håper ikke det.

Jeg har undersøkt påstandene fra Senterpartiet om at loven om folkehelse "krever" at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune.

For det første er ikke ordet folkehelsekoordinator brukt i det hele tatt i loven (som egentlig heter Lov om folkehelsearbeid). 

I stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere Norge nevnes folkehelsekoordinator i forbindelse med at Østfold har kjørt en egen variant gjennom flere år:

Kommunene [i Østfold] har folkehelsekomiteer, og en lokal folkehelsekoordinator i hel eller delt stilling.

Sitat: http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/016/PDFS/STM200220030016000DDDPDFS.pdf (side 75)

Selvsagt har en rekke kommuner begynt å tilsette egne folkehelsekoordinator som virkelig er eksperter på å skyve papir. Bare hør på dette eksemplet fra Gjesdal kommune:

Fortell om jobben din!
Jobben min som folkehelsekoordinator er svært variert, og består av mange funksjoner. Jeg er kommunens kontaktpunkt i saker som angår folkehelse, på kommunalt, regionalt og statlig nivå. Med dette følger også en del nettverksarbeid. Innad i kommunen går jobben min på tvers av tjenesteområdene. Jeg har en rolle som fremmer og koordinator for folkehelsearbeid, dvs. at jeg er en pådriver for å sikre at kommunen arbeider ut fra et folkehelseperspektiv. Som et eksempel på dette kan jeg nevne at Gjesdal kommune er pilotkommune i universell utforming. Som folkehelsekoordinator er jeg også leder for dette pilotprosjektet. Videre har jeg også ansvar for å tilrettelegge fritidstilbud for barn, unge og voksne med spesielle behov.
 
Hvordan er en typisk arbeidshverdag?
Dagene mine inneholder  møter internt og ute i feltet. Jeg tilbringer også en del tid på kontoret  med blant annet saksbehandling, rapportering, planlegging, koordinering og strategiarbeid.
 
Hva er kjekt med jobben din?
Jeg lærer veldig mye nytt! Jobben min er også veldig variert, og det gjør at jeg blir godt kjent og får en relasjon til mange i hele Gjesdal kommune. Jeg får også være med i kommunale, interkommunale og  regionale samarbeid, og får på denne måten et godt nettverk med andre kommuner, private og frivillige organisasjoner,  fylkeskommuner og departementer. Det er selvsagt kjekt å få jobbe med noe som er positivt for innbyggerne i Gjesdal kommune.
 
Hva er utfordrende i jobben din?
En av de største utfordringene er at arbeidsområdet er så stort. Jeg må tilegne meg kunnskap på alle kommunens områder. En annen ting som jeg opplever som utfordrende er at resultatene av jobben jeg gjør kan være vanskelige å måle.
 
Kanskje du ikke orket å lese alt? Jeg skal korte det ned for deg:
  • En folkehelsekoordinator treffer mange folk – særlig på møter (aka nettverk).
  • En folkehelsekoordinator går på veldig mange møter.
  • En folkehelsekoordinator sitter mye på kontor og skyver papir hit og dit.
  • En folkehelsekoordinator har masse å gjøre, men dessverre går det ikke an å vite om jobben har noen effekt.
 
Bør Sigdal kommune bruke penger på å lønne en slik person? NEI.
 
Så er jeg ganske sikker på at mange av mine kolleger i kommunestyret kommer til å si at vi jo ikke trenger en heltidsansatt folkehelsekoordinator, "bare" 20-50%. Helt bortkastet i mine øyne.
 
Faktum er at det er USANT å hevde at "Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune".
 
Kanskje Tellnes og Ask burde lese f.eks. rapport 2011/3 fra Senter for helsefremmende forskning "Folkehelse: Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen" som sier det ganske enkelt:
Det er ikke krav til kommunene om å ha Folkehelsekoordinator eller FYSAK-koordinator eller lignende stillingsandeler innenfor folkehelse.
 

Men de kommer sikkert til å argumentere sterkt for behovet. Tellnes vektlegger jo barn og unge. Da holder det ikke med en idretts- og ungdomsleder, nei.

Psykososial snillisme fra posisjonen

Ordfører Kari Ask er raskt ute med å kritisere Venstres kuttforslag i budsjettdebatten for Sigdals kommunebudsjett for det kommende året. Hun satser heller på følelser enn på økonomisk redelighet.

Hun vil at politikere skal ta mer hensyn til det psykososiale arbeidsmiljøet enn bare tall, økonomi, renter og driftsmuligheter på kommunale tjenesteområder.

Ask er flink til å glemme at Venstres kuttforslag skjermer kommunens kjerneområder innen helse, sosial og skole, men at vi gjerne satser på å bringe usikkerhet til dem som jobber i byråkratiet (de på "huset" – ordførerens nærmeste allierte).

Er kommunen å regne som en vernet bedrift der alle ansatte bortsett fra lærerne og vikarer i helse og sosial skal føle seg trygge for svingninger i budsjettene?

Ifølge Bygdeposten uttaler ordføreren følgende:

Hun understreker at etatene har vært igjennom kraftige nedskjæringer de siste par årene, og at det nå er viktig å beholde de ressursene som ligger ute i systemet.

Sitat: http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article6379991.ece

Kanskje ordfører Kari Ask kan fortelle oss hvor det er gjort "kraftige nedskjæringer" i 

  • planområde 1 (sentrale styringsområder/politikk) der hennes egen og våre godtgjøringer befinner seg. Ordføreren tjener nå godt over 600 lapper i året – for what?
  • planområde 2 (fellestjenester – sentraladministrasjon) som i 2013 skal få ca. 1 million kr. ekstra (ca. 10% økning)
  • planområde 3 (oppvekst – kultur). Ja, her har det vært nedskjæringer og Venstre ønsker derfor å skjerme den "operative" delen (men vi vil kutte i byråkratjobber som idretts- og ungdomsleder, barnehagekonsulent som har est ut i prosentandel de senere årene)
  • planområde 4 (helse og sosial). Ja, her har det vært stramme budsjetter og vi vil skjerme sektoren. Nettopp fremtidig realistisk drift av Sigdalsheimen er jo grunnen til at vil kutte andre steder.
  • planområde 5 (teknisk sektor). Her er det stort sett selvkost som hersker, men det er fortsatt mulighet å spare penger på landbrukskontoret – men bøndene ønsker sikkert fortsatt kommunale skjemautfyllere og -hjelpere. Ikke vi.
  • planområde 6 (kirken). Kommunestyrets flertall gir stadig mer til noe som stadig færre bruker. Er det legitimt overfor alle "de andre"?

Flertallspartiene i Sigdal ønsker altså å skaffe seg noen ekstra kroner ved å utvide nedbetalingstiden på kommunale lån til 40 år. Er det ikke slik at vi da skyver utgiftene over på kommende generasjoner? Men det kan jo Ask, Kolbjørnsrud og resten gi blaffen i, det er ikke særlig mange av oss nåværende kommunestyrerepresentanter som kommer til å ta ansvar for kommuneøkonomien om 40 år. 

Venstre vil ta ansvar nå – før de negative konsekvensene blir for store. Så får vi heller bli litt upopulære hos Bunad-Høyre og Bonde-SP som helst vil ha "tut og kjør".

Nettbrett til politikere gir bra innsparing

Rådmannen i Sigdal har utarbeidet en sak ang. elektronisk saksdistribusjon som tar sikte på å anskaffe nettbrett til politikerne. Dette vil gi gode innsparinger på kommunebudsjettet og er en god ting.

I saksfremlegget til administrasjonsutvalget og formannskapet kan vi lese at rådmannen har regnet ut at årlig besparelse vil innebære rundt kr. 130 000. Samtidig økes datakompetansen til politikere og administrative ledere.

Som vi politikere tidligere har diskutert, er det bra å begynne i det små for å samle erfaringer. I første omgang er det derfor formannskapets faste medlemmer, administrativ ledergruppe og politisk sekretariat som skal ta i bruk moderne teknologi.

Det er utrolig hvor mye papir som skal sendes ut i et kommunalt lokaldemokrati, og porto- og arbeidskostnadene er ganske enorme i mine øyne. Rådmannen har regnet ut at ett kommunestyremøte koster i underkant av 10 000 kroner bare i porto, papir, kopiering og arbeidsinnsats. Det sier seg selv at det over tid er enkelt å tjene inn disse kronene ved å sende ut papirer elektronisk.

Nå vet jeg ikke noe om teknologien som skal brukes, men kanskje det er mulig å spare inn litt på å bruke allerede eksisterende datamaskiner – ved å la folk som allerede har nettbrett eller annen datamaskin bruke sin egen?

Men uansett, det er en god ting at de øverste politikerne i Sigdal reduserer på papirutgiftene.

 

Er politikerne for redde eller Fylkesmannen for bakstreversk?

I lørdagens utgave av Bygdeposten gir tidligere rådmann i Sigdal Kjell Tore Finnerud politikerne i bygda skylda fordi det mangler attraktive boligtomter.

Jeg mener Finnerud har glemt «festbrems» nummer ÉN – Fylkesmannen.

Intervjuet i Bygdeposten tolker jeg dithen at Kjell Tore Finnerud er en ivrig forkjemper for ekspropriasjon – at det offentlige tar privat eiendom til et «nyttig samfunnsformål» og betaler en latterlig lav pris til den opprinnelige grunneieren.

Det er jeg imot – det skal svært sterke argumenter til for å godta ekspropriasjon. Og utvikling av «attraktive boligtomter» er ikke blant slike.

Finnerud er lur. Han nevner overhodet ikke at det er ekspropriasjon han tenker på. Han uttaler til Bygdeposten:

[…] men det kreves mot og nok politisk vilje til å fatte de vedtak som [er] nødvendig for å skaffe boligtomter. […] Det kan være nødvendig å tråkke på noen tær for å få gjennomført det man ønsker, sier Finnerud.

Sitat: Bygdeposten lørdag 25.08.2012 side 8 (kun papirutgave).

En del av Sigdalspolitikerne er så ivrige på å få nye innbyggere at vi ønsker å tillate fradelinger, bruk av jordbruksarealer og ikke minst spredt boligbygging (som Fylkesmannen hater som pesten).

Samtidig er det ikke til å legge skjul på at administrasjonen i Sigdal i flere år har jobbet utrolig langsomt med å få opp rammeverk som dessverre behøves for å få til tomter (planer, planer, planer) og infrastruktur.

Attpåtil inntar administrasjonen ofte en gammeldags og bakstreversk holdning. Det kan du lese mer om i tidligere innlegg som Byråkrater med styringsiver og liten interesse for befolkningsvekst (19.01.12) og Rådmannen fortsetter sin kamp mot den private eiendomsretten (03.04.12).

Men hvem er det som nekter oss å få flere innbyggere? Jo, Fylkesmannen!

La oss se på et par eksempler som nettopp har vært til avgjørelse hos Fylkesmannen – Statens klamme representant og streng forvalter og (bokstavelig) fortolker av lovverket.

SAK 1

Jarle L. Trøseng søkte om fradeling av boligtomt slik at sønnen kunne bosette seg på eiendommen – se mitt blogginnlegg og det enstemmige vedtaket (til og med Senterpartiet gikk for fradeling) i sak 28/12 i hovedutvalg for næring og drift.

I en lang utgreiing fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus fra juni 2012 er det vel den siste setningen som viser tragedien:

Fylkesmannen finner […] å måtte endre kommunens vedtak og avslå søknaden. 

Sitat: Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 11.06.2012.

Politikerne fra alle partier i Sigdal gikk inn for å tillate fradelingen, selv om rådmannen IKKE gjorde det. Så spørs det om rådmannen er lykkelig nå?

SAK 2

Bjørg Flatin ønsket å dele eiendommen Dokkeberg / Øvre og Nedre Fagerli i Eggedal for å overdra eiendommen til neste generasjon.

Her var det dessverre bare Høyres to representanter (fy for skam!) som gikk inn for å tillate fradeling (representantene fra Venstre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet likte visst i dette tilfellet ikke at Flatin skulle få gjøre som best for henne og familien – hurra for den private eiendomsretten).

Ingen stor overraskelse at Fylkesmannen i Buskerud opprettholder avslaget på deling, mer sjokkert er jeg over begrunnelsen:

Det er lagt vekt på at delingen vil svekke eiendommens ressurser og gi en lite tjenelig bruksstruktur.

Sitat: Brev fra Fylkesmannen i Buskerud datert 26.06.2012.

Hvordan i alle dager kan Fylkesmannen vurdere og ta stilling til det som eierne ønsker? Har vi privat eiendomsrett i dette landet eller ikke?

Selvsagt skal kommunen legge til rette for at private grunneiere kan tilby attraktive tomter – men hva hjelper vel det når bakstreverske fylkesmenn og lokalpolitikere sprer sin styringsiver?

Vi trenger en tverrpolitisk allianse blant oss som vil legge godviljen til, fjerne boplikten, bruke jordbruksarealer, gi blaffen i smådetaljer og rett og slett SI JA!