Representantene i Sigdal blir stadig eldre

I forrige periode (2011-2015) var gjennomsnittsalderen på de innvalgte representantene i Sigdal ca. 50 år. Nå har snittalderen steget til 52 år. Det er delvis velgernes «fortjeneste», men dersom en slik utvikling fortsetter, vil store grupper i lokalsamfunnet ha problemer med å føle seg representert.

Jeg har ingenting til overs for tanker om at kvinner bare representerer kvinner, ungdommer bare ungdom, eldre bare eldre, nerstadroinger bare nerstadroinger osv. Likevel er det ikke til å legge skjul på at et lokaldemokrati funker best når kommunestyret har en god spredning når det gjelder alder, bosted, kjønn osv.

Valglistene til partiene prøver jo å gjenspeile befolkningen, men særlig yngre har «annet å tenke på» enn å engasjere seg i politisk arbeid, enten det er snakk om utdanning eller etablering med familie og hus.

Her er oversikten over snittalderen fra valglistene som partiene stilte til valg med:

  • Senterpartiet hadde en snittalder på 46 år (opp fra 43 år i 2011).
  • Høyre hadde en snittalder på 50 år (opp fra 45 år i 2011).
  • Fremskrittspartiet hadde en snittalder på 58 år (opp fra 56 år i 2011).
  • Venstre hadde en snittalder på 54 år (opp fra 50 år i 2011).
  • Arbeiderpartiet hadde en snittalder på 55 år (reduksjon fra 58 år i 2011).

Hvordan gikk det så med de «yngre» kandidatene ved kommunevalget i Sigdal?

 

Med «yngre» tenker jeg ikke på oss i førtiåra. I Runes verden er en ung person en som er under 30 år….

Senterpartiet (8 representanter)

Henrik Østbye Fremgaard, f. 1987. Sto på 4. plass og endte på 5. plass. Fikk altså plass i kommunestyret.

Karine Hunstad, f. 1991. Sto på 9. plass, men falt ned til 17. plass.

Sondre Vidvei, f. 1989. Sto på 15. plass, endte på 20. plass.

Jakob Eidal, f. 1994. Sto på 16. plass, gikk opp til 15. plass.

Jonas Weggesrud, f. 1997. Sto på 17. plass, men føyk opp til 9. plass (1. vara til kommunestyret). Håper for øvrig ikke at det var snakk om en navneforveksling blant velgerne 😉

Høyre (3 representanter)

Jonas Nikolaisen, f. 1996. Sto på 4. plass og endte på samme plass (1. vara til kommunestyret). Jonas hadde for øvrig like mange stemmepoeng som Hellik Kolbjørnsrud på 3. plass, men Hellik kom inn fordi han sto foran på valglisten.

Veronica Hansen Røren, f. 1987. Sto på 16. plass og havnet på 14. plass.

Fremskrittspartiet (1 representant)

Fredrik Aalien, f. 1993. Sto på 2. plass og havnet der også (var forhåndskumulert). 1. vara til kommunestyret.

Venstre (5 representanter)

Ingen.

Arbeiderpartiet (4 representanter)

Malin Hansen Jokerud, f. 1996. Sto på 12. plass, gikk opp en posisjon til 11. plass.

Det finnes altså lyspunkter, i og med at Jonas Weggesrud er 1. vararepresentant for Senterpartiet, Jonas Nikolaisen er 1. vararepresentant for Høyre og Fredrik Aalien er 1. vararepresentant for Fremskrittspartiet. Så spørs det om disse har/får mulighet til å møte med jevne mellomrom?

Slengere og personstemmer ved kommunevalget i Sigdal 2015

Politikerne er alltid opptatt å se hvor «populære» de er – noe man kan få en pekepinn på ved å se på antall ekstra personstemmer og ikke minst slengere fra dem som stemmer på andre partier, men digger en politiker nok til å ville gi ham eller henne litt ekstra boost på valglisten der personen befinner seg.

De aller færreste gjør særlige endringer på listen, særlig nå som man ikke kan stryke folk og på den måten vise sin misnøye. Man får altså kun lov til å vise sin glede!

Folk har ulik motivasjon for å sette et ekstra kryss eller føre personer over på andre lister. Som oftest sikrer de fleste partiene seg gjennom kumuleringer, slik at f.eks. toppkandidaten(e) er «sikret» plass.

I Sigdal ser rankingen for personstemmer slik ut ved kommunevalget i 2015:

  1. Anne Kristine Norman, Senterpartiet, 182 ekstra personstemmer
  2. Runolv Stegane, Venstre, 138 ekstra personstemmer
  3. Bård Sverre Fossen, Høyre, 73 ekstra personstemmer
  4. Torstein Aasen, Senterpartiet, 59 ekstra personstemmer
  5. Kari Johanne Foss, Senterpartiet, 58 ekstra personstemmer
  6. Lars Foss, Senterpartiet, 58 ekstra personstemmer
  7. Frode Haugen, Høyre, 58 ekstra personstemmer
  8. Kjell Tore Finnerud, 57 ekstra personstemmer
  9. Henrik Østbye Fremgaard, Senterpartiet, 53 ekstra personstemmer
  10. Svein Jakob Hollerud, Senterpartiet, 39 ekstra personstemmer

Når det gjelder slengere, ser rankingen slik ut:

  1. Runolv Stegane, Venstre, 49 slengere
  2. Kjell Tore Finnerud, Arbeiderpartiet, 25 slengere
  3. Bård Sverre Fossen, Høyre, 24 slengere
  4. Jonas Nikolaisen, Høyre, 19 slengere
  5. Hilde Roland, Venstre, 19 slengere
  6. Anne Kristine Norman, Senterpartiet, 13 slengere
  7. Fredrik Aalien, Fremskrittspartiet, 11 slengere
  8. Inger Stuve Andersen, Høyre, 10 slengere
  9. Frode Haugen, Høyre, 9 slengere – Hellik Kolbjørnsrud, Høyre, 9 slengere Rune Kaino Nikolaisen, Venstre, 9 slengere

Særlig slengerstemmer gir en pekepinn på om folk «generelt» mener kandidaten er god, men at partiet ikke er godt nok til å velge nettopp den valglisten ved valget.

Dette er f.eks. «problemet» til Sigdal og Eggedal Venstre. Mange (i alle fall 49 personer) kan tenke seg Runolv Stegane som ordfører eller i alle fall folkevalgt, men synes ikke partiet er attraktivt nok. Ved kommunevalget i 2011 fikk Stegane 41 slengere mot 49 dette året. Du kan lese om 2011-valget i Sigdal på denne siden. Såvidt meg bekjent, er det faktisk slik at Venstre i 2015 ville fått 6 mandater dersom disse slengerne hadde stemt Venstre.

Høyres Jonas Nikolaisen (jepp, min gode sønn) må sies å ha vært maks uheldig. Han endte på likt stemmetall som Hellik Kolbjørnsrud. En ekstra personstemme eller slenger ville ha ført Jonas inn i kommunestyret som representant istedenfor Hellik.

Senterpartiet og Anne Kristine Norman bør nok også ta en kikk på slengertallene, fordi de viser at velgere utenom Senterpartiet ikke var særlig interessert i å gi Tine Norman en ekstra boost. Det kan bety at hun er ukjent for mange eller at de så for seg en annen ordførerkandidat. Norman havnet på 6. plass på slengeroversikten, mens Kari Ask i 2011 havnet på andreplass bak Stegane.

Rankingen over de «beste» med ekstra personstemmer viser en ting som kanskje bør få Arbeiderpartiet til å undre seg litt – ordførerkandidat Kjell Tore Finnerud fikk relativt få ekstrastemmer blant dem som allerede hadde bestemt seg for AP-listen. Det kan være fordi AP-velgerne var såre fornøyde med listen slik den lå i valghylla, men som oftest pleier folk å være flinke til å gi toppkandidaten fra sitt eget parti litt ekstra juice. Det gjorde de i liten grad denne gang, men dog betraktelig mer enn for 4 år siden. Kanskje det har noe med tradisjon å gjøre?

Fullstendig oversikt over alle kandidatstemmetall ved kommunevalget i Sigdal 2015 finner du på denne siden (pdf).

Alle kandidatene til kommunevalget i Sigdal 2015

Skjeive skilt i SigdalIllustrasjonsbildet viser det jeg håper – at noen nye koster kommer til makten og får skikk på det som måtte være «skjeivt» i Sigdal kommune – det er vel derfor vi driver på med politikk, eller?

Akkurat som i forkant av kommunevalget 2011 har jeg også i år gått gjennom valglistene (forbehold om endelig godkjenning av valgstyret) og lekt meg litt med tall.

Informasjonen du finner nedenfor er offentlig tilgjengelig, i tilfelle du lurte.

Mine «harmløse» kommentarer fra artikkelen om kandidatene til kommunevalget i 2011:

– snittalderen alle listene sett under ett er 48 år. Kanskje noe i overkant av hva som er ønskelig? Det er tydelig at Senterpartiet har klart å få med seg de «yngste» på sin liste (og har da også den laveste snittalderen av alle partiene – 43 år), mens Arbeiderpartiet har den høyeste snittalderen med ca. 58 år.
– få av listekandidatene bor nede i bygda (kun 5 av alle personene på listene har postadresse Solumsmoen). Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har ingen listekandidater fra dette området.
– alle partiene bortsett fra Høyre har sin hovedtyngde midt i bygda (poststed Prestfoss). Høyre har over halvparten av sine listekandidater fra Eggedal.

Hvis jeg nå knytter de samme kommentarene til årets valglister, kan jeg se følgende:

– snittalderen alle listene sett under ett har økt til 49 år (1 års økning er kanskje ikke «alarmerende»?) – men det hadde vel vært ønskelig med flere yngre som ønsker å delta i våre politiske organer? Senterpartiet har fortsatt den laveste snittalderen blant partiene, selv om snittalderen på SP sin liste har økt med 2 år til 45 år. Denne gang er det Fremskrittspartiets liste som har den høyeste snittalderen (58 år), forrige gang var det Arbeiderpartiet.

–  Sammenlignet med 2011 er det nå noen flere kandidater som bor lengst nede i bygda (9 personer har postadresse Solumsmoen – mot 5 ved sist valg). Fortsatt har Høyre og Fremskrittspartiet ingen listekandidater fra dette området, mens Arbeiderpartiet har 2 denne gang.

– Alle partiene bortsett fra Høyre har fortsatt sin hovedtyngde midt i bygda (poststed Prestfoss). Høyre har fortsatt over halvparten av sine listekandidater fra Eggedal, men har det samme tyngdepunktet som ved forrige valg.

– Uten å ville kommentere noe på yrkesbakgrunnen til kandidatene, er det ganske påfallende at få av Arbeiderpartiets kandidater har roller i det private næringslivet, i alle fall sammenlignet med de andre valglistene.

– En kuriositet er det kanskje at Svein Jakob Hollerud i inneværende periode har vært innvalgt på Venstres liste, men ved kommunevalget til høsten står på Senterpartiets liste.

Blant kommunestyrerepresentantene i perioden 2011-2015 forsvinner følgende garantert ut (de står ikke på listene): ordfører Kari Kolbræk Ask, Tone Eidal Frøvoll, Sissel Jorun Hoffart Eidal, Runar Eidal og Knut Erik Kjemperud. Siden de 4 første tilhører Senterpartiets gruppe på 9, snakker vi om en stor utskiftning ved høstens valg.

Og her følger den komplette oversikten over alle kandidatene til kommunevalget 2015:

Senterpartiet:

1. Anne Kristine Norman, f. 1967, 3355 Solumsmoen, (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Torstein Aasen, f. 1976, 3350 Prestfoss, (kumulert) (roller i næringslivet)
3. Kari Johanne Foss, f. 1970, 3358 Nedre Eggedal
4. Henrik Østbye Fremgård, f. 1987, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
5. Kristin Elvatun, f. 1963, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
6. Lars Foss, f. 1943, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
7. Svein Jakob Hollerud, f. 1955, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
8. Anders Fragått, f. 1973, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
9. Karine Hunstad, f. 1991, 3350 Prestfoss
10. Henrik Otto Mørch, f. 1977, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
11. Ellen Østbye Fremgård, f. 1980, 3350 Prestfoss
12. Aslak Aabø, f. 1977, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
13. Per Green, f. 1970, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
14. Eli Hiåsen, f. 1980, 3350 Prestfoss
15. Sondre Vidvei, f. 1989, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
16. Jakob Eidal, f. 1994, 3350 Prestfoss
17. Jonas Weggesrud, f. 1997, 3350 Prestfoss
18. Lars Ask, f. 1972, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
19. Knut Helge Kaugerud, f. 1958, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
20. Solveig Ingrid Reistad, f. 1953, 3350 Prestfoss
21. Steinar Halstenrud, f. 1954, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
22. Lillian Holm, f. 1977, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
23. Sigrid Green, f. 1946, 3350 Prestfoss
24. Gro Sund, f. 1965, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
25. Gunnar Tellnes, f. 1949, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
26. Per Lyder Frøvoll, f. 1963, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
27. Margrethe Rugland Aabø, f. 1952, 3359 Eggedal

Snittalderen på Senterpartiets valgliste er 46 år – en økning fra 43 år forrige kommunevalg i 2011.
Eldst på Senterpartiets valgliste er Lars Foss, f. 1943, mens Jonas Weggesrud er yngst og født i 1997.
5 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse på Solumsmoen – 2 flere enn i 2011.
13 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse i Prestfoss – 2 færre enn i 2011.
2 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse i Nedre Eggedal – samme som i 2011.
7 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse i Eggedal – samme som i 2011.

Høyre:

1. Bård Sverre Fossen, f. 1953, 3359 Eggedal (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Hellik Kolbjørnsrud, f. 1957, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
3. Åse Lene Blegeberg Eckhoff, f. 1961, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
4. Jonas Nikolaisen, f. 1996, 3350 Prestfoss
5. Frode Haugen, f. 1975, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
6. Inger Stuve Andersen, f. 1961, 3359 Eggedal
7. Emil Skare, f. 1970, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
8. Natallia Shpak Gits, f. 1971, 3350 Prestfoss
9. Tor Steinar Fossen, f. 1956, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
10. Helen Stangebye Jamne, f. 1949, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
11. Eirik Strand Lindbo, f. 1977, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
12. Torunn Kolbjørnsrud, f. 1958, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
13. Jan Julseth, f. 1966, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
14. Kari Lindbo, f. 1954, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
15. Knut Båsen, f. 1955, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
16. Veronica Hansen Røren, f. 1987, 3350 Prestfoss
17. Svein Haga, f. 1953, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
18. Ida Kristine Hjertholm Bergan, f. 1983, 3359 Eggedal

Snittalderen på Høyres valgliste er 50 år, en økning fra 45 år ved kommunevalget i 2011.
Eldst på Høyres valgliste er Helen Stangebye Jamne, f. 1949, mens Jonas Nikolaisen er yngst og født i 1996.
0 valgbare på Høyres liste har postadresse på Solumsmoen – samme som i 2011.
7 valgbare på Høyres liste har postadresse i Prestfoss – 3 flere enn i 2011.
3 valgbare på Høyres liste har postadresse i Nedre Eggedal – 1 færre enn i 2011.
8 valgbare på Høyres liste har postadresse i Eggedal – 2 færre enn i 2011.

Fremskrittspartiet:

1. Frode Borge, f. 1968, 3359 Eggedal (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Fredrik Aalien, f. 1993, 3359 Eggedal (kumulert)
3. Kent Espen Sandsbråten, f. 1976, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
4. Håkon Hofton, f. 1944, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
5. Michael Haugen, f. 1965, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
6. Morten Melbye, f. 1950, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
7. Anne Grethe Jenssen, f. 1939, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
8. Oddmund Tveiten, f. 1939, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
9. Marit Perny Kristoffersen, f. 1946, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)

Snittalderen på Fremskrittpartiets valgliste er 58 år – en økning fra 56 år i 2011.
Eldst på Fremskrittpartiets valgliste er Anne Grethe Jenssen og Oddmund Tveiten, begge f. 1939, mens Fredrik Aalien er yngst og født i 1993.
0 valgbare på Fremskrittpartiets liste har postadresse på Solumsmoen – samme som i 2011.
6 valgbare på Fremskrittpartiets liste har postadresse i Prestfoss – 1 flere enn i 2011.
1 valgbar på Fremskrittpartiets liste har postadresse i Nedre Eggedal – 2 færre enn i 2011.
2 valgbare på Fremskrittpartiets liste har postadresse i Eggedal – 1 færre enn i 2011.

Venstre:

1. Runolv Stegane, f. 1952, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Rune Kaino Nikolaisen, f. 1969, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
3. Hilde Roland, f. 1967, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
4. Ole Arne Breivik, f. 1965, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
5. Heidi Hübner, f. 1976, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
6. Thomas Mortensen, f. 1978, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
7. Marit Svarverud, f. 1959, 3355 Solumsmoen
8. Janne Aalien, f. 1969, 3358 Nedre Eggedal
9. Torbjørn Svendsen, f. 1956, 3355 Solumsmoen
10. Ole Gunnar Berg Varsla, f. 1968, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
11. Wenche Havikhagen, f. 1964, 3350 Prestfoss
12. Anne Sofie Velle, f. 1956, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
13. Ole Martin Hovelsås, f. 1958, 3350 Prestfoss
14. Elsa-Kari Tveiten, f. 1950, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
15. Sigrid Kvisle, f. 1944, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
16. Vidar Hulløen, f. 1960, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)

Snittalderen på Venstres valgliste er 54 år, en økning fra 50 år i 2011.
Eldst på Venstres valgliste er Sigrid Kvisle, f. 1944, mens Thomas Mortensen er yngst og født i 1978.
2 valgbare på Venstres liste har postadresse på Solumsmoen – samme som i 2011.
9 valgbare på Venstres liste har postadresse i Prestfoss – 1 færre enn i 2011.
2 valgbare på Venstres liste har postadresse i Nedre Eggedal – 1 flere enn i 2011.
3 valgbare på Venstres liste har postadresse i Eggedal – samme som i 2011.

Arbeiderpartiet:

1. Kjell Tore Finnerud, f. 1949, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Karin Letmolie Ravnås, f. 1964, 3350 Prestfoss (kumulert)
3. Jan Midtskogen, f. 1945, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
4. Eli Svarverud, f. 1960, 3355 Solumsmoen (kumulert)
5. Ole Edvin Jokerud, f. 1969, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
6. Berit Kauserud, f. 1978, 3350 Prestfoss
7. Gunnar Staalen, f. 1944, 3350 Prestfoss
8. Toril Krog, f. 1977, 3358 Nedre Eggedal
9. Tore Kåre Bekken, f. 1956, 3350 Prestfoss
10. Cecilie Karlsen, f. 1980, 3358 Nedre Eggedal
11. Dagfinn Borgersen, f. 1956, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
12. Malin Hansen Jokerud, f. 1996, 3358 Nedre Eggedal
13. Erik Huse, f. 1956, 3350 Prestfoss
14. Karin Synnøve Bråthen, f. 1946, 3359 Eggedal
15. Olav Nerum, f. 1954, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
16. Anette Ek Svendsen, f. 1968, 3355 Solumsmoen
17. Rune Kleven, f. 1964, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
18. Torunn Midtskogen, f. 1949, 3350 Prestfoss
19. Jørgen Sorkmo, f. 1943, 3350 Prestfoss

Snittalderen på Arbeiderpartiets valgliste er 55 år – en reduksjon fra 58 år i 2011.
Eldst på Arbeiderpartiets valgliste er Jørgen Sorkmo, f. 1943, mens Malin Hansen Jokerud er yngst og født i 1996.
2 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse på Solumsmoen – 2 flere enn i 2011.
11 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse i Prestfoss – 1 flere enn i 2011.
4 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse i Nedre Eggedal – 3 flere enn i 2011.
2 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse i Eggedal – samme som i 2011.

Alle tall og tekst med forbehold om eventuelle feil – matematikk er tross alt ikke min sterkeste side 🙂

Listene slik de fremstår her på siden ble godkjent i valgstyrets møte 26. mai 2015.

Engasjer deg i lokalpolitikken i Sigdal

Det er mer enn et år til kommunevalget høsten 2015. Gjennom Facebook og andre kanaler opplever jeg at mange sigdølinger er opptatt av politikk og har klare meninger. Hvorfor ikke engasjere deg i lokalpolitikken og gjøre en forskjell?

Å drive politikk i kommunen er morsomt og spennende. Selv om jeg i en del sammenhenger har diametralt forskjellige synspunkt enn mange andre, opplever jeg en stor glede ved å vite at man er med på diskusjoner og utvikling av lokalsamfunnet.

Du synes kanskje politikk er kjedelig og at politikere er noen sleipe folk som aldri holder det de lover? Ja, mange saker er dritkjedelige og jeg er ofte oppgitt over mine medpolitikere (noen ganger er jeg også oppgitt over meg selv).

Men felles for alle vi som driver politikk i vår lille kommune er at vi har et ønske å gjøre kommunen vår bedre. Punktum. Forskjellen er hvordan vi skal komme oss dit.

Noen partier vil styre mer. Noen partier vil styre like mye, men bedre. Atter andre vil styre mindre (og så har vi Rune som vil styre aller minst).

En del sigdølinger elsker harmoni og er mest opptatt av å oppnå konsensus (altså at alle er eller blir enige og fremstår utad som en enhet). De har en forvridd oppfatning av demokrati og hvordan et samfunn videreutvikles.

Jeg har en enkel filosofi: Er du uenig, så si din mening. Ikke la deg kneble av at de andre holder kjeft eller synes du er teit.

I Sigdal har vi 5 mer eller mindre aktive partier: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre (på linkene finner du partiprogrammene for inneværende periode). Selvsagt er det forskjeller mellom partiene, men ikke som på landsplan.

Partipolitikken er lite fremtredende i den daglige politiske virksomheten og vi diskuterer oss gjerne frem til løsninger på tvers av partigrensene. Det er kun i enkelte saker at flertallskonstellasjonen (Høyre og Senterpartiet) er immune mot innspill fra de andre partiene. Det samme kan kanskje også være tilfelle for oss befinner oss i opposisjon…

Politikken i Sigdal trenger folk med meninger og meningers mot. Om det er i sosiale medier eller på butikken, treffer jeg ofte folk som har sterke oppfatninger om hvordan kommunen bør drives. Likevel er det alltid et styr med å få folk til å stille til valg.

Folk har mange unnskyldninger for ikke å delta i lokalpolitikken. De tror det er svært tidkrevende og at de må lese jævlig mye sakspapirer. Men faktum er at det ikke er noen som forlanger at man skal ofre kvalitetstiden med ungene eller må bruke timesvis på intetsigende reguleringsplaner eller høringsutkast som havner i en skuff uansett. Du velger selv hva du vil engasjere deg i.

Du vet godt hvilket parti du er MINST UENIG med. Ta kontakt med en du kjenner i det partiet og fortell at du kan være interessert i å delta litt i politikken. Man må ikke nødvendigvis hoppe rett inn i kommunestyret for å vise engasjement. Det finnes et utall (altfor mange) utvalg som trenger fornuftige folk.

Sigdal kommune trenger fornuftige folk med meningers mot.

En ekte skiltjulegave til bygdefolket

Det å være politiker er ofte frustrerende når politiske motstandere ikke forstår hva som egentlig er godt for dem og folket. Når man i tillegg er i opposisjonen blir det så som så med de politiske seirene.

Da er det godt å kunne innlede julen 2012 med å forkynne at valgperiodens "sikkert" viktigste sak endelig har funnet en slutt – SKILTET PÅ NERSTAD SIER IKKE LENGER SKULE!

Selv om jeg gjerne vil takke Statens Vegvesen og Erling Rustad i særdeleshet for å ha endret skiltet slik at bokmålskommunen Sigdal fortsatt skal ha skilt på bokmål (selv om Eggedal fortsatt har skuleskilt meg bekjent, men det gir jeg blanke i nå), så blir nok dette innlegget mer en harselering og et frustrert utfall mot trenering (nei, ikke drenering) av politiske vedtak gjennom byråkrater og sandpåstrøere.

4. september 2011 skrev jeg innlegget Verden er grå og trist – ikke gjør den verre der jeg kunne berette den grusomme nyheten om at Nerstadsletta hadde fått et skilt på nynorsk.

8. september 2011 fremmet jeg en interpellasjon i kommunestyret i Sigdal om saken. Ordfører Kari Kolbræk kan i sitt svar fortelle at Statens Vegvesen innrømmer feilen og skal skifte ut skiltet. Se Bygdepostens artikkel Skiltet vil bli endret fra 19. september 2011.

Jeg er en tålmodighetens mann (ehhh….nei, det er jeg ikke). 2 februar 2012 tar Bygdeposten egenhendig opp hansken i artikkelen Fortsatt skule i Sigdal. Atter en gang innrømmer Statens Vegvesen glippen og lover bot og bedring.

17. juni 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen for å høre om fremdriften i dette enorme prosjektet. Samtidig skriver jeg blogginnlegget Sendrektighet i Statens Vegvesen. E-post til Statens Vegvesen videresendes til "rette" person, ifølge postmottak.

23. september 2012 tar jeg nok en gang kontakt med Statens Vegvesen for å finne ut av hva denne "rette personen" nå gjør med saken. Det kommer ikke noe annet svar enn at saken er mottatt og videresendt til ansvarlig avdeling (liksom for å pulverisere ansvaret). Jeg informeres samtidig om at det kan ta opptil en måned før man får svar (i henhold til forvaltningsloven). Problemet er bare at det har gått tre måneder siden juni allerede…

20. november 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen, siden jeg ikke har hørt noen verdens ting. Jeg skriver:

Hvor mange måneder må man påregne før Statens Vegvesen tar seg bryet med å svare i en slik "viktig" sak? Det har nå tatt 5 måneder siden min første purring av opprinnelig brev.

Pussig nok får jeg kjapp tilbakemelding på denne e-posten. Gjett hva som skrives?

Videresender også denne til rett seksjon.

Nå begynner jeg å bli lei av å koseprate med folk som kun videresender til en eller annen avdeling, seksjon eller ansvarlig. 

4. desember 2012 skriver jeg så følgende:

Jeg ønsker tilbakemelding på

a)    Hvem som har ansvaret for forespørselen min (se lang historikk i denne e-posten).
b)    Hva slags rutiner har Statens Vegvesen når det gjelder å behandle saker innenfor tidsfrister og informere om saksgang/mottak av e-post/dokumentasjon/forespørsler.
c)    Når jeg kan forvente et svar i sakens anledning.

Jeg får selvsagt ikke noe konkret svar på denne e-posten (jeg tviler på om noen kan svare i det hele tatt, det finnes vel ingen rett seksjon), men jeg får 4. desember (samme dag) faktisk svar i selve saken fra Erling Rustad i Statens Vegvesen:

Ved planlegging av utskifting av standardskilt i Sigdal ble det i planen stående «Skule». I følge konsulenten var det fordi det annet sted i dalen sto skule på et skilt. Etter at skiltet kom opp ble vi gjort oppmerksom på skiltet. Vi kontaktet da kommunen får å få bekreftet riktig skrivemåte. Vi fikk da beskjed om å avvente utskifting av skiltene da skule var talemåten, og at det derved kunne være ønskelig å beholde skiltene. Etter å ha fått mye kritikk for skrivemåten valgte vi av eget initiativ å endre skiltet. En intern svikt har ført til at bestillingen ikke har nådd entreprenøren. Vi beklager dette.

Med hilsen
Erling Rustad

I og med at ordfører Kari Kolbræk Ask var krystallklar i stt svar på min interpellasjon om at skiltet skulle skiftes, begynner jeg å bli interessert i hvem i kommunen som har bedt om at skiltendringen skulle "avventes".

Når kan et skifte påregnes?
Jeg synes det virker rart at dere sier å ha kontaktet kommunen, hvem i tilfelle har bedt om at "utskifting skal avventes"? I artikkelen http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5911095.ece sies det jo entydig at ordfører har kontaktet dere for å få byttet skilt. 

 

Neste dag svarer Rustad på min henvendelse, selvsagt uten å gå inn på hvem i kommunen som er nynorskforkjemper for skuleskiltet på Nerstad:

Vi var først i muntlig kontakt med en i kommunen. Kontakten med ordfører var mye senere.Skiltene byttes så fort som mulig, kan ikke si akkurat når, men det blir før jul.
Hilsen
Erling Rustad

 

Når nå skiltet endelig er endret, er det enkelt for meg å fastslå at:

a) Det nytter å være politiker i Sigdal

b) Selv små saker kan bli utrolig store

c) Statens Vegvesen er et sendrektig og byråkratisk som i min verden hadde vært ikke-eksisterende

God jul! heart

Bolyst og frihet istedenfor boplikt og tvang

Som tilhenger av frihet for folk flest er det uforståelig for meg hvordan tvangsmennesker tenker når de i Sigdal opprettholder boplikten (egentlig forskrift om nedsatt konsesjonsgrense).

Sigdal er en landbrukskommune med få innbyggere, og vi klarer heller ikke få økt innbyggertallet vårt i særlig grad. Gjennom flere år har kommunen og særlig Buskerud Næringshage jobbet hardt med å få "lys i alle glas" – altså å få folk til å flytte til de mange tomme hus og gårdsbruk i bygda vår. Et prisverdig forsøk, men uten nevneverdig resultat i mine øyne (greit, det hadde kanskje vært litt verre dersom man ikke hadde forsøkt med et slikt prosjekt).

I bygda vår er det dessverre bøndene i Senterpartiet og andre tvangsmennesker som styrer. De er lite villige til å forsøke nye ideer for å få til en befolkningsvekst eller i det minste gi folk friheten til å bestemme over sin egen eiendom.

Rett til privat eiendom er i mine øyne den viktigste rettigheten i hele vårt samfunn, den er basisen for hele vårt system. Dessverre gjør styringskåte politikere, overivrige landbruksbyråkrater og et enormt lovverk sitt beste for å hindre folk i å bestemme over sin egen eiendom.

Politikerne i Sigdal og andre kommuner klager ofte over at fylkesmannen  trenerer saker, rir på prinsipper og finner djevelen i detaljene (Se f.eks. mitt innlegg Er politikerne for redde eller Fylkesmannen for bakstreversk? fra 26. august 2012). 

Men også administrasjonen og byråkratene i en liten kommune jobber hardt for å unngå befolkningsvekst og frihet for enkeltmennesket – se f.eks. Byråkrater med styringsiver og liten interesse for befolkningsvekst fra 19. januar 2012 og Rådmannen fortsetter sin kamp mot den private eiendomsretten fra 3. april 2012).

Det er her lokalpolitikerne kunne gå inn og overstyre til en viss grad. Vi klager i den ene enden, men gjør ikke noe med det i den andre. Derfor fremmet jeg i kommiunestyret 21. desember 2012 et forslag om at Sigdal kommune skulle fjerne boplikten i løpet av 2013.

Forslaget fikk kun 2 stemmer fra Venstre og 4 stemmer fra Høyre. Typisk for Vingle-Venstre at de ikke har representanter som er enige i en slik sak (jeg er selv innvalgt for Venstre…), men jeg berømmer Høyre for å ha stått på sitt program (selv om de går politisk til sengs med Senterpartiet). Hadde Fremskrittspartiet vært tilstede i kommunestyresalen (de har en representant som ikke kunne stille, ingen vara var å få tak i), hadde sikkert de også stemt for mitt forslag.

Forslaget om å fjerne nedsatt konsensjonsgrense i Sigdal falt altså – Senterpartiet og Arbeiderpartiet (med et par slengere fra Venstre) er således partiene som elsker tvang og boplikt. Tipper visse landbruksbyråkrater og senterpartister gnir seg i hendene.

Da hjelper det lite at vi i Venstre for tredje eller fjerde gang fikk vedtatt et forslag som hvert år blir trenert av administrasjon og politisk ledelse. Vi kunne tross alt ha gitt kommunen enda flere gode kvaliteter for å lokke til oss nye mennesker.

Det settes i gang arbeid med et offensivt og fremtidsretta prosjekt for markedsføring av kommunens mange gode kvaliteter. Målet må bl.a. være å gjøre kommunen mer kjent utad, gjøre innbyggerne mer stolt av egen kommune og øke innbyggertallet frem mot 2020. I første omgang utarbeides det grunnlag for å søke fylkeskommunalt og statlig støtte til prosjektet. 

Psykososial snillisme fra posisjonen

Ordfører Kari Ask er raskt ute med å kritisere Venstres kuttforslag i budsjettdebatten for Sigdals kommunebudsjett for det kommende året. Hun satser heller på følelser enn på økonomisk redelighet.

Hun vil at politikere skal ta mer hensyn til det psykososiale arbeidsmiljøet enn bare tall, økonomi, renter og driftsmuligheter på kommunale tjenesteområder.

Ask er flink til å glemme at Venstres kuttforslag skjermer kommunens kjerneområder innen helse, sosial og skole, men at vi gjerne satser på å bringe usikkerhet til dem som jobber i byråkratiet (de på "huset" – ordførerens nærmeste allierte).

Er kommunen å regne som en vernet bedrift der alle ansatte bortsett fra lærerne og vikarer i helse og sosial skal føle seg trygge for svingninger i budsjettene?

Ifølge Bygdeposten uttaler ordføreren følgende:

Hun understreker at etatene har vært igjennom kraftige nedskjæringer de siste par årene, og at det nå er viktig å beholde de ressursene som ligger ute i systemet.

Sitat: http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article6379991.ece

Kanskje ordfører Kari Ask kan fortelle oss hvor det er gjort "kraftige nedskjæringer" i 

  • planområde 1 (sentrale styringsområder/politikk) der hennes egen og våre godtgjøringer befinner seg. Ordføreren tjener nå godt over 600 lapper i året – for what?
  • planområde 2 (fellestjenester – sentraladministrasjon) som i 2013 skal få ca. 1 million kr. ekstra (ca. 10% økning)
  • planområde 3 (oppvekst – kultur). Ja, her har det vært nedskjæringer og Venstre ønsker derfor å skjerme den "operative" delen (men vi vil kutte i byråkratjobber som idretts- og ungdomsleder, barnehagekonsulent som har est ut i prosentandel de senere årene)
  • planområde 4 (helse og sosial). Ja, her har det vært stramme budsjetter og vi vil skjerme sektoren. Nettopp fremtidig realistisk drift av Sigdalsheimen er jo grunnen til at vil kutte andre steder.
  • planområde 5 (teknisk sektor). Her er det stort sett selvkost som hersker, men det er fortsatt mulighet å spare penger på landbrukskontoret – men bøndene ønsker sikkert fortsatt kommunale skjemautfyllere og -hjelpere. Ikke vi.
  • planområde 6 (kirken). Kommunestyrets flertall gir stadig mer til noe som stadig færre bruker. Er det legitimt overfor alle "de andre"?

Flertallspartiene i Sigdal ønsker altså å skaffe seg noen ekstra kroner ved å utvide nedbetalingstiden på kommunale lån til 40 år. Er det ikke slik at vi da skyver utgiftene over på kommende generasjoner? Men det kan jo Ask, Kolbjørnsrud og resten gi blaffen i, det er ikke særlig mange av oss nåværende kommunestyrerepresentanter som kommer til å ta ansvar for kommuneøkonomien om 40 år. 

Venstre vil ta ansvar nå – før de negative konsekvensene blir for store. Så får vi heller bli litt upopulære hos Bunad-Høyre og Bonde-SP som helst vil ha "tut og kjør".

Innsparinger i skolestrukturen i Sigdal

Det er ikke lett å få de kommunale kronene til å strekke til, når alle vil ha sin del og politikerne ikke vil prioritere.

I budsjettmøtet til hovedutvalg for oppvekst og kultur tok jeg derfor bladet fra munnen og fremmet forslag om at administrasjonen skal foreta en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal.

Kjenner jeg sigdølingene rett, vil mange kaste seg rett ned i skyttergravene og avvise enhver endring som kan "gå utover dem selv". Men som politikere med et helhetsansvar for offentlige skattekroner, må vi ha nerver til å diskutere hvordan pengene kan brukes best mulig.

I rådmannens budsjettforslag sies det følgende:

Ved ytterligere kutt i [oppvekst]sektoren vil det være nødvendig å se på skolestrukturen i kommunen. Man kan for eksempel tenke seg en innsparing ved å legge inn en funksjonsfordeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss slik at en skole tilbyr opplæring fra 1. – 4. trinn og den andre skolen tilbyr opplæring fra 5. – 7. trinn. Dette er tiltak som er gjennomført i andre kommuner med tanke på innsparing, men som krever en mer nøyaktig beregning for å få frem eksakte gevinster.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4124&DAAID=11 (side 11)

Misforstå meg ikke, jeg er ikke nødvendigvis for å endre skolestrukturen på den måten som rådmannen eksempelvis skisserer. Men jeg ønsker at kommunen skal vite hva som er mulighetene og hvilke kostnader/følger endringer vil få.

Jeg synes det blir for upresist når rådmannen i alle fall ved to budsjettbehandlinger har gitt beskjed om at en kommende innsparing på skolesektoren må skje ved å endre skolestrukturen, men ikke har regnet på fordeler og ulemper.

Jeg fremmet derfor og fikk enstemmig vedtatt følgende forslag i hovedutvalg for oppvekst og kultur:

Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Sak legges frem i løpet av 2013.

Av en eller annen grunn var ikke rådmannen som veldig keen på at mitt forslag skulle vedtas, han argumenterte med kostnader i forbindelse med utredning og at det ikke er nødvendig med noen slik utredning nå fordi oppvekstsektoren klarer seg greit også kommende år.

Men det er nettopp i gode tider (vel, det var vel å ta litt i) at man skal forberede seg på de dårlige. Når klarer vi oss greit nok, men om noen år (særlig fordi sigdølingene føder få barn) vil nye kriser og nedskjæringer. Da er det like greit å ha utarbeidet diskusjonsgrunnlaget og ideene uten at folk flyr i strupen på hverandre.

Og hovedutvalgets medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Arbeiderpartiet var enige med meg, så får vi se om formannskapet og kommunestyret er det samme.

Hva synes du man kunne gjøre for å spare inn penger i kommunen?

Bygdedyret som bremsekloss i systemet

På fredag var jeg tilstede på et møte i regi av Kunstnerdalen Kulturmuseum på Folkemusikksenteret uten at jeg på forhånd hadde noe særlig peiling på hva som skulle behandles der.

Til mitt forsvar må jeg si at dette var et møte jeg egentlig ikke skulle vært på, men andre fra det politiske liv i kommunen kunne visst ikke. Da stiller jeg opp som redningen i nøden (øhø).

Uansett, møtet ga meg rett og slett bakoversveis. Ganske heftig, i og med at håret mitt er ganske glatt til vanlig.

I bunn og grunn dreide møtet seg om bygdedyret og hvordan vekst og utvikling hemmes av dyret vi elsker å hate – men som mange av oss kanskje har som kjæledyr likevel.

Uten at jeg gidder å gå i detalj over ting som har vært – mange elsker jo å snakke om tidligere tider – er det viktigere å fokusere på fremtiden og hva man kan gjøre bedre.

Det hele dreier seg i dette tilfellet om Folkemusikksenteret og Sigdal Museum (distriktsmuseum for Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner).

Senere tid har nok vært preget av samarbeidsproblemer, uenighet om veivalg og ikke minst økonomiske begrensninger.

Slike faktorer har tydeligvis skapt grobunn for rykter og forvridde oppfatninger av situasjonen ved Folkemusikksenteret og museet.

Av den grunn var det veldig bra å høre den nye daglige lederen i Kunstnerdalen Kulturmuseum Camilla Løkvik Lingaas og leder for museet Inger Astrid Kobbevik berette om planer fremover. De har mye spennende på lager, men det er ikke sikkert at alle stillferdige sigdølinger er like bekvem med slike vyer. Skitt au!

Men det er ikke lett å kjempe mot bygdedyret – og følgende programerklæring fra de to var en fryd å lese:

Bygdedyret – vi vil leke med deg!

Vi vil blåse liv i husene, vi vil tenne opp i gruene, vi vil la svetten renne ved ambolten, vi vil høre sladrehistoriene dine – og spille dem ut på vollen!

Vi skal stille dem ut, ja til og med filme dem, blant løpende barn og haltende eldre og kyssende ungdommer, vi vil temme deg, men du kan gjerne knurre og glefse litt hver gang vi får besøk av kunstnere og kjente som vil tolke og uttrykke deg, og seg.

Vi lager deilige smaker og lukter for alle, men du skal få ligge ved grua og male og grave i asken når du vil – med hvem du vil – når som helst.

Kommunikasjon er både forklaringen og løsningen på problemene. Kobbevik og Løkvik Lingaas har nok blitt tatt på senga av hvordan en del bygdefolk kommuniserer med hverandre. Det er jo ganske enkelt: De snakker om hverandre, ikke med hverandre.

Når føringer fra offentlige myndigheter blir lagt i forhold til at et folkemusikkarkiv og museum ikke skal «tjene seg fete»  (neppe tilfelle) på cateringvirksomhet, betyr ikke det det blir slutt på utleie og matservering. Dette er bare ett av ryktene som har svirret.

Jeg ser kjempepositivt på hva som da utvikles – nemlig et samarbeid med lokale bedrifter som tilbyr møtemat, festmat osv. Er det ikke bedre at private som Fritidstunet og Hildes Tradisjonsmat tilbyr sine tjenester og tjener sårt tiltrengte kroner, enn at stiftelsen Kunstnerdalen Kulturmuseum bruker offentlige midler til å holde lønn og på den måten konkurrerer på feil vilkår?

Løkvik Lingaas og Kobbevik har for øvrig mange spennende ideer til hvordan man kan utvikle Folkemusikksenteret og museet  til å takle moderne tider. La dem få sjansen davel!

Kanskje noen ser på det som et paradoks at noen forsøker å bringe gamle hus og historie inn i en moderne setting, men faktum er at dagens museumsområde blir brukt minimalt. Da må det nye koster inn for å koste litt og øke besøkstall og bruk. Og om det støver litt fra hjørnene, så får det nå være.

Når kostene feier, havner kanskje bygdedyret utpå tråkka og blir der?

Bygdedyret blir aldri en motor i utviklingen.