Dessverre – ingen hjelp til eksamensforberedelser i år

I disse dager mottar jeg en rekke forespørsler fra elever som skal opp til eksamen i engelsk og norsk i grunnskolen. Tidligere har jeg satt meg ned og brukt en del tid på å tygge gjennom forberedelsesmateriellet i fagene.

Høsten 2014 sluttet jeg som lærer og gikk over i det private næringslivet – jeg har rett og slett ikke tid til å gjøre det samme dugnadsarbeidet som jeg har tidligere har gjort.

Kan bare beklage dette overfor alle som sender SMS, meldinger på Facebook, Google+, Twitter og ellers kommenterer her på bloggen min. Lykke til i forberedelsene og selvsagt i gjennomføringen av eksamen. Min yngste sønn har i skrivende stund (jepp, i dag) forresten eksamen i matematikk for 10. klasse…

Her er en oversikt over tidligere gjennomganger av forberedelsesmateriell.

Løgn og sannhet – eksamen i norsk 2012

Heilt helt – eksamen i norsk 2013

Ein smak av Noreg / En smak av Norge – eksamen i norsk 2014

Change – eksamen i engelsk 2013

Civil and human rights – eksamen i engelsk 2014

 

Hjelp til grunnskoleeksamen i norsk, engelsk og matematikk

Tidligere år har jeg lagt ut endel hjelp til elever som skal ha eksamen etter ti år i grunnskolen. Forberedelsene særlig i norsk og engelsk har som oftest vært basert på omfattende hefter med tekster, bilder og nyttige lenker.

I 2013 la jeg ut en hjelpeside for norskeksamen – Heilt Helt?

Til engelskeksamen 30. mai 2013 har jeg i dag lagt ut kommentarer til forberedelsesmateriellet til Change.

I 2012 hadde norskeksamen temaet Løgn og sannhet. Min hjelpeside finner du på siden Eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet.

Jeg la også ut en liten hjelp på Topptekst og bunntekst til eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet.

Jeg la forresten ut litt hjelp til muntlig eksamen også – Vær forberedt til muntlig eksamen.

Jeg kommer til å forsøke å bidra med hjelp til avgangselevene også i år, men har valgt å føye til en ekstra vri – en egen Facebookside der du kan poste spørsmål, kommentere og kanskje også få hjelp av andre elever, lærere og voksenpersoner.

Lik derfor siden HJELP TIL EKSAMEN I NORSK, ENGELSK OG MATEMATIKK I GRUNNSKOLEN på Facebook!

 

Massepsykose og hjernevask – Bølgen i samfunnsfag

For tiden arbeider vi i samfunnsfag med «forberedelsene» til 2. verdenskrig. I hovedsak går dette ut på å forsøke å forstå bakgrunnen for krigen og ikke minst gjøre en innsats for å forstå hvordan Adolf Hitler og hans naziparti (NSDAP) kunne komme til makten.

Sammen med elevene har vi arbeidet med å forstå situasjonen i Tyskland og Europa etter 1. verdenskrig, men etter hvert dukker alltid spørsmålet opp: Hvordan kunne folk være med på utviklingen mot et totalitært samfunn og akseptere at andre mennesker måtte rømme landet, gå i skjul og bli drept på bestialsk vis?

Før var vi «flinke» til å vise Bølgen for våre samfunnsfagselever. Nå synes jeg det var på tide å gjenta «bragden».

Handlingen i Bølgen er som følger:

En historielærer underviser sine elever om nazismens framvekst i Tyskland på 1930-tallet, men elevene har vanskelig å fatte hvordan så mange kunne bli revet med. Læreren bestemmer seg derfor for å starte et sosialt eksperiment som skal vise hvor lett det er å manipulere mennesker. Han begynner å innpode fascistiske tanker og ideer i elevene sine. De unge får vite om den hvite rases overlegenhet, om overmennesker og blind underkastelse. Elevene viser seg å være forbausende lettpåvirkelige og snart brer de nye læresetningene seg på skolen som ild i tørt gress. Etterhvert oppretter læreren en bevegelse kalt «The Wave» (Bølgen) og stadig nye medlemmer rekrutteres ved skolen. De som stiller seg skeptiske blir først møtt med forakt som etterhvert går over i åpen fiendtlighet og trusler. Til og med læreren blir påvirket, men etterhvert tar han til fornuft og forsøker å stanse «The Wave». Dette blir imidlertid ikke lett siden bevegelsen har utviklet seg til en kult med mange medlemmer.

Sitat: http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8lgen_-_et_skremmende_eksperiment

I vårt lærerbibliotek har vi en moderne utgave av filmen – Die Welle fra 2008. Den er tyskprodusert (ikke unaturlig kanskje?) og i vår utgave med tysk tale og engelsk tekst. Det ble nok litt vanskelig for våre niendeklassinger, i tillegg til at man jo skal følge med på selve innholdet.

Jeg fant derfor frem til en TV-film laget i 1981 om eksperimentet. Det ligger flere mulige varianter av denne på Youtube, men denne utgaven er ca. 46 minutter og med norsk tekst (OPPDATERT 13.11.2014: Dessverre ligger ikke lenger varianten med norsk tekst tilgjengelig på Youtube – dermed er det kun en engelskspråklig versjon uten tekst som er å finne). Filmen er i seg selv ikke lenger å få tak, så det rettferdiggjør i alle fall min visning hos elevene.

Bruk filmen og diskuter i etterkant hvordan elevene selv ser mulighetene for at de ville «bite på» noe lignende. Tipper nok de fleste vil hevde at de ikke ville latt seg lure med i et slikt eksperiment, men jeg er nå ikke så sikker. Selvjustisen blant elevene når det gjelder motepress, mangel på selvstendighet i ungdomstiden er ganske påfallende likhetstrekk over hele linja, tror jeg.

Salutogenetisk resiliens som feilspor

Mine rådgiverkolleger i Buskerud får ha meg unnskyldt, men jeg uttrykker ikke like mye hallelujastemning når en foredragsholder viser overdreven fremmedordsfetisjisme, "skal fremlegge" dokumentasjon på enhver påstand og ikke minst er mer glad i å vise til kilder enn å komme med konkrete løsningsforslag til ungdommers problemer.

Jeg er for tiden på rådgiversamling for rådgivere i Buskerud fylke, et seminar der vi får informasjon om konkrete ting som angår skoletilbud, søking og inntak til videregående skole for kommende skoleår.

Misforstå meg ikke, jeg setter stor pris på konkret informasjon som kan hjelpe meg i hverdagen som rådgiver. Og det får vi mye av på en slik samling.

Men jeg kan ikke fordra å lytte til svadapjatt som ikke gir meg noe konkret, og faktorene nevnt ovenfor gjør meg ikke mer amused.

Det er jo godt mulig at det er jeg som uimottakelig (resistent ville vel foredragsholderen ha sagt) når det gjelder vanskelige ord. Men skal man som foredragsholder regne med at alle i forsamlingen kjenner ord som resiliens og salutogenesis? Det virket slik.

Jeg har ikke all verdens erfaring som rådgiver, er kun inne i mitt andre år. I en forsamling på i underkant av 100 rådgivere som sikkert har vært i jobben i endel tiår (nå var jeg snill), har jeg følelsen av å være den ferskeste. Da holder jeg faktisk kjeft når en foredragsholder ramser opp fagord og later som om hun er verdensmester på sitt fagområde (merkelig at hun da er stuck på en høgskole).

Av hensyn til personvernet skal jeg ikke gå nærmere inn på hvilken foredragsholder jeg snakker om eller hva slags emne det dreide seg om, men heller fastslå at det er mulig å være konkret og forståelig i sin fremferd.

Knut Olav Andersen fra Hønefoss videregående skole var en slik person. Han hadde den utakknemlige oppgaven å innlede sist på dag 1 etter rundt 6 timer med foredrag. Han taklet oppgaven utmerket. Han fortalte om sin skoles satsing på forberedende kurs for minoritetsspråklige. Det var faktisk matnyttig.

Og dermed var jeg likevel fornøyd med meg selv: Min evne til god resiliens viste seg å løse denne dagen på en god måte likevel 🙂

Sosial og politisk korrekthet i norsk skole

 

Som lærer i norsk grunnskole gjennom mange år er det klart for meg hvorfor norske elever ikke presterer like faglig godt som elever i andre land – vi er for opptatt av det sosiale, at alle skal ha det godt og ikke slite livet av seg. Faglig hardt arbeid verdsettes i liten grad. Det er symptomatisk for hele det norske samfunnet.

Det er selvsagt viktig for meg som lærer at elevene har trygge omgivelser og alt rundt ligger til rette for god læring. Men vi krever definitivt for lite av de unge, akkurat som det norske samfunnet krever altfor lite av voksne nordmenn.

La meg ta et konkret eksempel som ble tydelig for meg i går. Vår skole deltar i Innovation Camp, en konkurranse iverksatt av Ungt Entreprenørskap som har som mål å vise elever hvordan næringslivet fungerer fra ide til produkt.

I konkurransen starter elevene med å idemyldre seg frem til en ide som de ønsker å videreutvikle til et produkt eller tjeneste som er nyskapende. So far, so good.

Fokuset er ikke på å tjene penger, men på sosialt entreprenørskap som igjen vil si at produktet eller tjenesten skal være til nytte for andre (særlig folk med spesielle behov, eks. barn eller eldre). UE fokuserer hardt på det sosiale aspektet, det holder visst ikke at enhver vare eller tjeneste som man faktisk tjener penger på gagner andre (som jo kjøper produktet).

Når jeg så kritiserer at konseptet i for stor grad vektlegger det sosiale, sier representanter for Ungt Entreprenørskap at ”man godt kan ha to tanker i hodet samtidig”. Men hvorfor MÅ man det? Er det ikke nok å utvikle noe man tjener penger på? Punktum. Tanken som formidles til våre elever er at det er bedre å gjøre noe for andre enn å tjene penger.

Et annet aspekt som viser meg hvordan norsk skole og samfunnslivet generelt vektlegger ”det sosiale” er et opplegg som organisasjonen MOT har initiiert. Vår kommune har blitt en MOT-kommune der ungdom læres opp til å ta egne valg og stå for disse – i seg selv et prisverdig tiltak som i mine øyne kan gjøre ungdom (og voksne) bedre i stand til å stå på egne ben.

Kommende fredag er det "MOT til å glede-dagen". Da skal elever ut for å glede andre. What? Skolen dropper undervisningen et par timer for at elevene skal besøke barnehager, barneskoler, aldershjem, butikken osv. for å dele ut kaker, pakker handleposer, synge med de gamle, leke med de små osv. Det er vel ingen som nei til slikt? Det er jo bare snakk om at elevene mister et par timers faglig arbeid…

Men hva er poenget med en slik dag? Jo, det er å bekrefte for oss selv og andre at vi mennesker i bunn og grunn er sosiale vesener som elsker å gjøre ting for andre uten å tjene noe på det selv.

Er jeg alene om å mene noe annet?

Lyttemateriell til muntlig eksamen i tysk i grunnskolen 2012

I innlegget Bist du kompetent, wirst du Rat finden fra 25. juni 2012 kritiserte jeg tysklærer og rektor Wenche Haugen Havrevoll som jeg syntes brukte for mye energi til å klage til Utdanningsdirektoratet over at det ikke fulgte med utskrift av tekstene når hun bestilte lytte-cd til muntlig eksamen i tysk. For noen dager siden ringte hun meg og vi hadde en interessant samtale.

Wenche reagerte på mitt innlegg og synes jeg heller burde ha støttet henne i hennes iver etter å få Utdanningsdirektoratet til å hjelpe tysklærere med å få med seg innholdet på lytte-cd'en. Hennes tankegang var nok mer av den solidariske arten; at tysklærere bør hjelpe hverandre og på den måten lette arbeidsbyrden.

Nå mener jeg jo fortsatt at den høye godtgjøringen for sensoroppdrag tilsier at vi lærere også må jobbe litt for gryna. Men jeg ser poenget hennes, nemlig at en god del tysklærere dessverre ikke har kompetanse nok til å få med seg alt av innholdet – svært trist dersom nivået virkelig er så lavt, sier nå jeg. Tenk hvordan det må være for elevene – en av grunnene til at jeg ikke prioriterer å bruke slike lytteoppgaver selv.

Siden jeg skrev i innlegget at jeg ikke brukte lange tiden på å skrive av innholdet fra cd'en, ønsket Wenche at jeg sendte henne min avskrift. Det har jeg nettopp gjort, men det er vel like interessant for andre som våren 2012 bestilte lytte-cd'en til muntlig eksamen i tysk å ha tekstene "auf dem Papier"?

Jeg har derfor gått gjennom avskriften på nytt og piffet den litt opp.

Dersom du er tysklærer og har lytte-cd'en liggende (eller kanskje det går an å bestille den fortsatt fra Utdanningsdirektoratet?), her er tekstene:

Lyttetekster til muntlig eksamen i tysk i grunnskolen 2012 (word-dokument)

Lyttetekster til muntlig eksamen i tysk i grunnskolen 2012 (pdf-dokument)

Bist du kompetent, wirst du Rat finden

I siste utgave av fagforeningsblekka Utdanning finner jeg et lite innlegg fra en tysklærer som får meg til å steile.

Rektor og tysklærer ved Nesflaten skule beklager seg i innlegget "Lyttetekstar på tysk" (Utdanning nr. 12 22. juni 2012 s. 53 – ikke på nett – kommer vel på denne linken etter hvert) over at hun ikke fikk utskrift av hva som blir sagt på lytte-cd'ene til bruk ved muntlig eksamen.

Med sitt lille innlegg viser hun meg at det fortsatt finnes lærere, tysklærere og rektorer som er mer opptatt av formaliteter og surmuling enn å finne løsninger selv. Rektor Wenche Haugen Havrevoll er tydelig mest interessert i å få andre til å gjøre jobben for seg.

Hun skriver i sitt leserinnlegg bl.a.:

Eg er irritert. Eg er tysklærar i 10. klasse, og eg har bestilt lytte-cd, til bruk på munnleg eksamen og for å ha som øvings-cd ved seinare høve. […] I fjor bad eg [Utdanningsdirektoratet] om å bestilla utskrift av teksten i lag med cd-en. […] Også i år kom cd-en utan skriftleg tekst til, berre med ein kort introduksjon til kvart spor.

[…]

Ein skriftleg versjon av teksten, som eit tillegg til cd-en, vil spara oss lærarar for tid og krefter – og for irritasjon over at eit enkelt konkret problem ikkje kan løysast på direkten.

Jeg gremmes mer over at rektor og tysklærer Wenche Haugen Havrevoll til de grader forteller menneskeheten at hun som tysklærer og rektor ikke vil ta seg det bryet det er å transkribere teksten fra en enkel lytte-cd. Hun serverer oss et inntrykk av en lærer som vil gjøre minst mulig – og helst ha andre til å gjøre jobben i tilfelle.

Merkelig nok bruker hun heller energien sin til å forfatte leserinnlegg og skrive brev til Utdanningsdirektoratet om saken – DET har hun tid til.

Nå har det seg slik at undertegnede var sensor på tysk muntlig eksamen på en skole i Ringerike kommune i begynnelsen av juni. Jeg fikk tilsendt cd'en og brukte hele 30 minutter på å skrive av innholdet fra cd'en.

Du visste det kanskje ikke, men vi som er sensorer får ekstra betalt for jobben det innebærer å forberede seg til prøvene, selve eksaminasjonen og vurderingen i etterkant. Som tysklærer og eksaminator av egne elever får jeg betalt for for- og etterarbeid.

Synes du det er riktig av tysklæreren Haugen Havrevoll å kreve at noen andre gjør jobben hennes?

Haugen Havrevoll er et typisk eksempel på en lærer som heller satser på å surmule enn å finne løsninger. Tragisk for skolevesenet og tysklærere i særdeleshet.

Vær forberedt til muntlig eksamen

Har du kommet opp i muntlig eksamen? Det er kanskje første gang? Da er det helt vanlig å være litt nervøs, men det er det ingen grunn til å være. Forbereder du deg godt, går muntlig eksamen som en lek. Det er imidlertid noen gode tips du kan ta med deg, for å få på plass det lille ekstra som gjør deg nærmere en bedre karakter.
 
Før muntlig eksamen
Har du foredragsmodellen, hvor du forbereder et foredrag som skal presenteres for sensor og eksaminator, gjelder det bare å komme i gang med en gang du har fått oppgaven. Bruk de første timene på skolen med medelever og faglærer, før du eventuelt går til individuelt arbeid. Å lage et tankekart i fellesskap, kan være en god metode for å organisere ulike ideer, vinklinger og momenter som kan være nyttig å ha med. Husk på at eksamen ikke er en konkurranse mellom dere, men en personlig test. Dere har dermed alt å tjene på å hjelpe hverandre.
 
Har du den "gamle" formen for muntlig eksamen, hvor du møter opp på skolen på eksamensdagen og får en oppgave og tid til å forberede et foredrag utifra dette, bør du også bruke tid i fellesskap med faglærer og eventuelt andre elever for å vurdere hvilke emner som er mest sentrale i pensumet. Ikke alt er like viktig, og tiden er knapp, så du har ikke tid til å fokusere på annet enn maksimalt tre til fire emner. Dermed må du begrense deg ganske mye.
 
Etter dere har laget et fyldig tankekart, kan dere lage spørsmål dere tror dere får på muntlig eksamen. Faglærer har her ikke lov å bidra for mye, men kan gi klare hint og rettlede dere. Det er absolutt i faglærerens interesse at dere får best mulig karakter på muntlig eksamen, men samtidig er faglærer også den som skal spørre dere ut og lage oppgavene, så mulighetene er begrenset.
 
Det første du bør gjøre som en del av det individuelle arbeidet, er å rydde i notater fra undervisningen og utdelte kopier. Dette er gull verdt å ha kontroll på, fordi dette er ting faglæreren din har vurdert som viktig materiale og dermed ting som fort kan komme opp under spørsmålsdelen av muntlig eksamen. Deretter bør du lese gjennom innledningen av læreboken for å få med deg viktige generelle begreper du kan bruke for faget. Å bruke generelle fagbegreper på de riktige stedene, gir inntrykk av at du har større trygghet i faget enn det du kanskje har for sensor under muntlig eksamen.
 
Som en siste del av forberedelsene dine kan du forsøke å visualisere eksamenssituasjonen eller du kan for eksempel få venner eller familie til å innta rollene som eksaminator og sensor, og så sette opp et rollespill hvor du har et par prøverunder for å luke ut feil og potensielle glipper. Dette vil gi deg en større trygghet på eksamensdagen for muntlig eksamen.
 
Under muntlig eksamen
Kle deg pent til muntlig eksamen. Du skal stå foran en sensor som ikke kjenner deg og aldri har møtt deg før. Som i så mange situasjoner er klær en viktig faktor for hvordan han eller hun bedømmer deg som person. Rene og pene klær viser at du tar dette seriøst og har et bevisst forhold til det. Mange gutter velger å møte opp i dress til muntlig eksamen, men det er ikke nødvendig, og enkelte vil fraråde dette fordi det blir for stivt. Det er noe du eventuelt bør snakke med faglæreren din og medelevene dine. Det kan føles ubehagelig å være den eneste som ikke møter opp i dress for eksempel. I grunnskolen virker det for eksempel malplassert å stille i dress til muntlig eksamen.
 
Muntlig eksamen begynner i det øyeblikket du går inn. Introduser deg umiddelbart. Ta sensor og eksaminator i hånden, tenk positivt og hold øyekontakt under seansen så langt det føles naturlig. Svar alltid mer enn ja eller nei, og begrunn alltid svarene dine, om enn med litt løsere resonnementer. Fortell hvordan du kom frem til svaret. Er det feil, kan det likevel telle i din favør om du presenterer tankerekken som ligger bak det, hvor du benytter andre deler av pensumet.
 
Snakk hele tiden. Det er bedre å heller gå utenfor emnet enn å avslutte før du har brukt opp all tiden din. Hukommelsen jobber også godt via assosiasjoner, så om du får helt jernteppe under muntlig eksamen, så kan det å snakke om andre deler av pensum, hjelpe deg til å komme inn igjen på det som er oppgaverelevant for muntlig eksamen.
 
Lykke til!

Flott nettressurs om Nelson Mandela

Arbeid med Nelson Mandela og Sør-Afrika hører definitivt til i engelskundervisningen og sikkert også i andre fag.

Her forleden kom jeg over en flott nettressurs som virkelig gir et virkningsfullt inntrykk på leseren.

Nettstedet The Nelson Mandela Digital Archive Project bruker på en forbilledlig måte dokumenter og fotografier for å formidle informasjon om Mandelas liv.

På den offisielle hovednettsiden nelsonmandela.org er det naturligvis også mye informasjon som kan brukes i undervisningen, men jeg er ganske sikker på at den førstnevnte nettsiden vil gjøre et enda kraftigere inntrykk på elevene.

 

Aktiv dag i hovedutvalget

November er en spennende måned i sigdalspolitikken, i alle fall dersom man er interessert i gjøre noe for lokalsamfunnet. I begynnelsen av måneden legger rådmannen frem sitt forslag til budsjett for kommende år (og økonomiplan for de senere årene).

Dernest starter behandlingen av forslaget i hovedutvalgene før veien går videre til formannskap og til slutt ender opp i kommunestyret som vedtar budsjettet rett før jul. I år kommer neppe julenissen til Sigdal.

I blogginnlegg som "Dårligere skoletilbud i Sigdal", "Tilbake til start – datasatsingen i Sigdalsskolen" og "Av med BUKSen – Bye bye, Barn og unges kommunestyre" har jeg kommentert enkelte av budsjettforslagene til rådmannen.

I dagens hovedutvalgsmøte for oppvekst og kultur valgte jeg å fremme en rekke forslag som jeg mener er viktige for å utvikle Sigdal på den riktige måten – mens andre forslag nok må karakteriseres som et forsøk på detaljstyring. Noen av forslagene var greie å bli enige om, mens andre skapte mer splid (stort sett Senterpartiet som var uenige med meg – ikke noe nytt akkurat). Jeg skal ikke komme med noen lange argumentasjoner for de enkelte forslagene, de fleste taler vel for seg selv?

Vi startet bra med å forhandle oss frem til et fellesforslag som gjaldt den desidert største budsjettposten under planområde 3 (oppvekst og kultur). Høyre og Senterpartiet hadde et fellesforslag på å unngå reduksjonen på 12 undervisningstimer av rammetimetallet, mens jeg selv fremsatte forslag om be kommunestyret/formannskapet om å finne mer penger for å ha et akseptabelt rammetimetall som ikke ødelegger enda mer for kvaliteten i skolen. 

Hovedutvalgets medlemmer kom frem til følgende fellesforslag:

Hovedutvalget for oppvekst og kultur ser med stor bekymring på ringvirkningene av en fortsatt  reduksjon av midler til sigdalsskolen i forslag til budsjett for 2012. 
Rammetimetallet for skolene beholdes uendret – 1186 undervisningstimer. Dekning: Reduksjon av kommunens totale overskudd. I tillegg ber hovedutvalget for oppvekst og kultur formannskapet/kommunestyret om se på mulighetene for å tilføre midler til grunnskolen for å sikre prisjustering i forhold til driftskostnader. 

Jeg håper virkelig at kommunestyret har lest budsjettpapirene og forstått tydeligheten i rådmannens beskrivelse av en sektor der kvalitet ikke lenger kan vektlegges dersom nedskjæringene fortsetter.

En ting er å komme med forslag til ting som øker utgiftene, men i en situasjon der kommunen bør spare penger, er det også viktig å våge å fremme forslag til innsparinger. Jeg ser med undring på at kommunen planlegger å kjøpe Chr. Skredsvigs hjem Hagan når andre sektorer må "blø". Jeg fremsatte derfor følgende forslag:

Et evtl. kjøp av Chr. Skredsvigs hjem Hagan utsettes og vurderes på nytt i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2013. Utbytte fra Sigdal energi (kr. 600 000) overføres til disposisjonsfondet.

Heldigvis støttet Arbeiderpartiet og Høyre mitt forslag, og det ble derfor flertall 4-3 for forslaget om å legge kjøp av Hagan på is til neste budsjettbehandling. Dermed frigjorde vedtaket 600 000 kr til andre og nyttigere tiltak.

Som tidligere nevnt, synes jeg det er en merkverdig molbopolitikk som nå forsøkes gjeninnført av rådmannen i forhold til pc-bruk i skolen. Jeg anbefaler deg å lese mitt blogginnlegg om saken. Selvsagt fremmet jeg forslag om å fortsette bevilgningene til elev-pc'er – skulle da også bare mangle etter at tiendeklassingene i fjor levende fortalte om nødvendigheten av god pc-dekning. Men snøen fra i fjor er fort glemt, eller?

Forslaget mitt lød som følger:

Hovedutvalget for oppvekst og kultur mener det er viktig opprettholde standarden for pc’er i sigdalsskolen. Det bevilges 350.000,- kr til investeringer/suppleringer av elev-pc’er  på budsjettet for 2011. Dekning fra disposisjonsfondet.
Jammen ble det ikke flertall 4-3 for dette forslaget også, så vidt jeg fikk med meg var det også her Senterpartiet som ikke ville bli med på lag for fremtiden. Men det er jo ikke akkurat noe nytt.
 
At rådmannen vil nedlegge Barn og unges kommunestyre har ikke gått upåaktet hen, og jeg har ennå til gode å møte en politiker som "tør" stå for en slik mening – det er jo tross alt kun ett år siden hele greia ble satt i gang. Demokratiopplæring bør foregå helt ned i barneskolealderen.
 
Mitt forslag om BUKS ble enstemmig vedtatt:
Barn og unges kommunestyre opprettholdes og skal fortsatt fungere på samme måte som tidligere. Utvalget tilhører planområde 1. Dekning: kr. 45 000 fra disposisjonsfondet. Møtegodtgjørelsen og –strukturen for BUKS vurderes av administrasjonen og legges frem som sak for kommunestyret snarest, med sikte på å redusere utgiftene til dette.
 
Nå begynte vi etter hvert å gå inn i detaljene i budsjettet. Jeg fremmet et enkelt forslag som kanskje kan hjelpe til med å spare penger på lengre sikt når det gjelder skyssutgiftene til elevene våre. De er nemlig ganske dyre å busse frem og tilbake til skolen – attpåtil er det mange som har farlig skolevei (og da teller ikke kilometergrensen).
 
Et eksempel er Tempelseterveien som administrasjonen ikke ønsket å klassifisere som farlig skolevei, men som vi i hovedutvalget i forrige periode definerte annerledes. Tenk om vi kunne gjort noe med veien (fortau eller lignende) og på den måten fått en vinn-vinn-situasjon. Mindre trafikkfarlig og mindre skyssutgifter.
 
Mitt forslag ble enstemmig vedtatt:
Administrasjonen foretar en vurdering av om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med «farlig skolevei» ved å foreta trafikale forbedringstiltak. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.
Et av mine forslag ble dessverre forkastet av hovedutvalget. Ved forrige budsjettbehandling vedtok kommunestyret å be Modum kommune vurdere å bruke åpen programvare istedenfor dyre lisensprodukter. Den vurderingen var ikke rare greiene – bukken og havresekken ønsker ikke å redusere driftsavtalen ved hjelp av programmer de ikke har kompetanse på. Jeg fremmet derfor et lignende forslag på nytt – denne gang var tankegangen min å få et eksternt konsulentfirma til å se på driftsavtalen vår. Men det ville ikke hovedutvalget (nedstemt mot min egen stemme):
Sigdal kommune engasjerer et eksternt konsulentfirma for å gjennomgå IKT-driftsavtalen for skole med Modum kommune, særlig med henblikk på utgifter til programvare og lisensiering. Utgiftene tas fra resterende midler innkjøp av IKT-utstyr. 
 
Til slutt som en liten kuriositet kan jeg ta med en sak som omhandler den mye omstridte gratisfrukten i skolen. Jeg ser utrolig mye sløsing på dette området og ergrer meg grønn (ikke rart når jeg er vegetarianer) over all frukt som blir til overs eller deles ut i øst og vest for å bli "kvitt" den før den råtner. Gjennom statlige pålegg er vi forpliktet til å dele ut frukt og grønt til ungdomsskoleelevene, men det er ingen som sier noe om hvordan denne ordningen skal organiseres. Jeg fikk vedtatt følgende forslag med 5 mot 2 stemmer (uten at jeg fikk med meg hvem som var mot…):
Midler avsatt til «gratis frukt» på ungdomsskolen gjennomgås kritisk sammen administrasjonen ved Sigdal ungdomsskole. Det utvikles f.eks. en enkel abonnementsordning for å unngå sløsing av midler. Innsparingssum kan Sigdal ungdomsskole bruke til eget driftsbudsjett.
På den måten kan kanskje ungdomsskolen få en stimulans til å gjøre noe med sløsingen – de får tross alt nesten hundre tusen kroner i året for å fôre skoleungdommene med gulrot, kiwi osv.
 
Det er selvsagt ikke rosenrødt i kommunepolitikken fordi om jeg fikk vedtatt enkelte punkter (noen viktigere enn andre), men politikk dreier seg også om de små skrittene i riktig retning. Jeg føler at vi i hovedutvalget har gitt beskjed videre om at ting bør rettes opp før det er for sent. Tilstandsrapport og resultater fra nasjonale prøver/elevundersøkelser tilsier at vi må handle før det er for sent.
 
Jeg håper kommunestyret har den samme følelsen.