Eksamen i norsk 2014 – Ein smak av Noreg / En smak av Norge

52

Kategori : Skole

Forberedelsesheftet til eksamen i norsk 2014 har temaet «Ein smak av Noreg» (merkelig nok ikke oversatt til bokmål).

Gjennom forskjellige tekster blir du oppfordret til å tenke over hva som er typisk norsk.

Please unngå floskelen om at det er typisk norsk å være god, da spyr jeg.

Klikk her for å laste ned en pdf-versjon av dette blogginnlegget.

Ein smak av Noreg

Denne delen inneholder kun et maleri av Theodor Kittelsen, Nøkken malt i 1892. Til bildet hører følgende tekst med:

Tåka ligger tett over et lite tjern. En mørk skikkelse (nøkken) stiger opp av vannet. Bare hodet med to lysende øyne er synlig.

Theodor Kittelsen er kanskje aller mest kjent som eventyrillustratør. Det er han som satte preg på nordmenns forestillinger om troll og andre vesen, deriblant nøkken.

Nøkken er et ondskapsfullt vesen som forsøker å lokke mennesker ut i vannet. Den kan ta forskjellige former, men Kittelsens gjenskaping ligger nok lengst fremme i hjernebarken til alle nordmenn.

Ting vi liker med dette samfunnet

Are Kalvø er en forfatter og satiriker som alle norsklærere elsker, i alle fall virker det slik. Nå er ikke jeg norsklærer, men det skulle ikke forundre meg om en av grunnene er at han skriver forståelig, morsomt og attpåtil på nynorsk.

Teksten «Ting vi liker med dette samfunnet» er hentet fra Aftenposten og publisert i etterkant av terrorangrepet på regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. Den gir en rekke utsagn fra «venner» av Are Kalvø om hva man setter pris på med det norske samfunnet.

Og akkurat denne sammenhengen mellom Anders Behring Breivik sin terroraksjon og Are Kalvøs tekst er ganske sikkert essensielt viktig å vektlegge. Du bør lese artikkelen -Vi har gjenoppdaget fellesskapet (publisert i Aftenposten 2. august 2011) som forklarer hvordan Kalvø traff en nerve i det norske folk.

Et godt eksempel på hvordan en oppgave tilknyttet denne tematikken kan se ut, finner du i den nettbaserte læringsressursen til samfunnsfagverket Ny Agenda fra Cappelen Damm. Jeg siterer:

Les avisoppslagene under. Finn fram til fem ting du syns er fint med det norske samfunnet.

Les 2–3 av kommentarene til Kalvøs liste og andres tilføyinger fra kjente personer. Hva tror du disse mener med at vi har ”gjenoppdaget fellesskapet”, og at ”vi har flere ting som binder oss sammen enn det som skiller oss” i Norge?

Her er fire av de mest populære tingene ved det norske samfunnet fra Aftenposten 6.08. 2011:

  • At et terrorangrep utløste et rekordsalg av blomster – ikke våpen.
  • At nasjonaldagen blir feira med barnetog, barneleikar og skulekorps.
  • At politiet vanligvis ikkje har våpen.
  • At ungane våre ikkje må gå gjennom ein matelldetektor før dei skal inn på skulen.

Velg to utsagn og forklar hvorfor du likte dem godt.

Du finner en rekke andre «favoritter» i artikkelen Dette liker vi aller best med samfunnet vårt.

Stormblåst

Jeg sitter igjen med en svak følelse av at de som har laget teksthefte hadde behov for å «sprite opp» tekstheftet med en annen smak av Norge enn de fleste forventer. Som alltid er mesteparten av innholdet i tekstheftet til de grader politisk korrekt, forventet og snilt. Da passer det greit å flette inn litt black metal.

Dimmu Borgir er et norsk black metal-band som er en populær eksportartikkel til utlandet. Kanskje mer enn de fleste liker å tenke på, selv om jeg neppe antar at de «mørke» sider ved denne musikken skal tematiseres i særlig grad (kort sagt: Ikke fortell sensor om din eventuelle fascinasjon for Varg Vikernes, satanisme osv.).

Siden Utdanningsdirektoratets hefte viser til artikkelen Halehelt Euronymous (tittelen har sammenheng med at flyselskapet Norwegian var på jakt etter nye halehelter) i Dagbladet, antar jeg at hovedvekten kan legges på det faktum at black metal er blitt allment akseptert og noe mange forbinder med Norge:

Norwegian og Black Metal er uløselig knyttet sammen, på samme måte Norge også konnoterer laks, olje, fjell og fjorder.

Det nytter jo fint lite å bare lytte til musikken for å få med seg teksten til Dimmu Borgirs trudelutt Stormblåst – du er nødt til å lese teksten.

Faktum er vel at sangen er den rene hyllesten til det norske landskapet og samtidig vekker erindringer om en tidligere kultur som var voldelig, mørk og angstspredende (vikingetiden?). Eller hvordan vil du tolke sangteksten?

Hva er typisk norsk for deg?

Har du selv tenkt gjennom hva som er typisk norsk? I første omgang tenker du sikkert på ting som brunost, ostehøvel, bunad, fjell og fjord. Men i denne delen av forberedelsesheftet forteller tre innvandrere om deres oppfatning:

Ismail Salad Elmi, kom til Norge fra Somalia i 1992

Baba Danyagiri, kom til Norge fra Ghana i 1984

  • Maten, klimaet og stillheten, mener Baba Danyagiri i den samme artikkelen som nevnt over.

Irene Kinunda, kom til Norge fra Kongo i 2006

  • Nakne fjell og trær, emballasje med bilder og stillheten, mener Irene Kunda i artikkelen Seierssangen.

Tror du innvandrere eller utlendinger generelt har en lik oppfatning av hva som er typisk norsk? Det er vel neppe slik, akkurat som vi nordmenn neppe vil enes om hva som er typisk norsk. Gjør deg noen tanker om hva DU mener er typisk norsk, tenk gjennom hvorfor du mener det du mener.

LIKET

Tor Jonsson forteller i novellen «Liket» (1949) om hvordan en bygd greier å drive en gutt til selvmord, og om hvordan forfatteren selv opplevde dette. Bygdedyret står sentralt i historien.

Les disse analysene:

http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=1694

http://folk.uio.no/jonv/norsksider/liket.htm

http://eiram.no/html/skriblerier/liket.html

http://chrwolf.blogspot.no/2010/09/tolkning-av-liket.html

Dette ønsker kjendisene seg til jul

Denne artikkelen sier meg fint lite, kanskje bortsett fra at nordmenn (og kjendiser spesielt) har forbruksvarer i overflod og i større grad enn tidligere ønsker seg immaterielle goder (fred på jord, snø, god helse). Kanskje poenget med artikkelen er å vise at norske kjendiser er «down to earth» og ikke så forskjellig fra oss andre vanlig dødelige?

Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet nedenfor dersom du har gode ideer.

Ja til nynorsk!

Leserinnlegget fra Nynorskelskar (17) er et varmt forsvar for nynorskens plass i det norske samfunn generelt og skoleverket i særdeleshet.

Skribenten mener at dersom man toner ned sidemålet i skolen, så vil språket etter hvert få problemer med å overleve, selv om mange dialekter i Norge er mer likt nynorsk enn bokmål.

Vel, jeg er erklært motstander av at Norge har to sidestilte skriftspråk, så jeg gidder ikke argumentere mot Nynorskelskar. Det kan du få gjøre selv.

Bismaken av Norge

Denne delen synes jeg personlig er interessant. Som oftest får vi alltid høre at Norge er verdens beste land å bo i og at alt er fryd og gammen. Dessverre er neppe emner som «oljeimport fra Ekvatorial-Guinea», «rumenere som jobber for luselønn hos irske steinleggere», «norsk sjokolade med etiske utfordringer» og «menneskehandel og slavearbeid i Norge» egnet til å engasjere norske eksaminister, frykter jeg.

Ikke misforstå, dette er emner som man sikkert bør fokusere på. Dog finnes det vel andre emner som ligger nærmere hverdagen til en 10. klassing? Det kan være emner som drop-out fra skolen, arbeidsløshet, barnefattigdom, naving, landbruksopprør, fremtidsusikkerhet. Listen er lang, men det er sikkert best for den politiske korrektheten å fokusere på problemer som har med utlandet å gjøre…

Rocky

Rocky er en svensk tegneserie. Seriestripen vi får presentert i forberedelsesheftet er ikke akkurat lett tilgjengelig og forståelig. Kanskje derfor Utdanningsdirektoratet forklarer hele stripen med følgende tekst:

Rocky og en kamerat sitter og spiser på en restaurant i Bergen. De peker på og snakker om en som heter Frode.

I første rute hvisker Rocky til kameraten sin: «Det här är en av Norges rikaste städer, men det är i och för sig alla Norges städer … Frode där är serietecknare som oss, man han tjänar 25 miljoner om året!»

I andre rute svarer kameraten: «Men en vanlig fralla kostar ju 55 spänn, så kanske inte räcker så långt här …» Rocky svarer: «Nä, han är en av Bergens fattigaste personer! Han går på soc!»

I tredje rute sier Rocky videre til kameraten: «Att åka till Norge är som att vara världens rikaste man, som åker till en annan planet där alla er rika! – Åh! Här känner jag mig hemma! – Så köper man en Cola, då kostar den en miljon!

I fjerde rute fortsetter Rocky: «För alla är oändligt mycket rikare, så Bill Gates får gå och samla tomburkar!» Kameraten svarer: «Men då är ju panten hundra tusen per burk!»

Tror jeg foreløpig avventer hva andre får ut av denne historien, mulig jeg er for tett i pappen til å forstå «den dypere meningen».

I Norge triller de gjerne barnevogn

Artikkelen er enkel og grei. Den er en hyllest til likestillingen i Norge og forteller at «endelig» kan også utenlandske menn gjøre det de aller helst vil, nemlig være sammen med sine barn.

Artikkelen fra 2006 har som undertittel «Noen menn fra konservative, muslimske kulturer blir påvirket av livet i Norge». Igjen er det vel den norske selvgodheten som slår gjennom? Ja, vi er alle for likestilling, men det er jo liksom litt ekstra hyggelig når ellers «slemme» konservative muslimer finner ut at det jo er best i Norge, right?

Du aner kanskje at jeg er generelt skeptisk til tekster og hefter som Utdanningsdirektoratet presenterer i forbindelse med eksamen. Tekstene er sjelden tilpasset ungdom over det ganske land, jeg er i alle fall 100% sikker på at elevene ved min bygdeskole gir blaffen i om muslimske menn kjører barnevogn og drikker cafe latte på Grønland.

Tja, kanskje fikk du noe ut av mine skriblerier? Husk at jeg ikke er norsklærer og helst legger vekt på at du bruker litt mindre tid på å lete opp linker, kilder og annen informasjon. Tankene om innholdet får du gjøre selv, men drit i den politiske korrektheten, er du snill.

Eksamen i engelsk 2014 – Civil and Human Rights

72

Kategori : Skole

Forberedelsesheftet til eksamen i engelsk for grunnskolen 2014 dreier seg om emnet “Civil and human rights” – borger- og menneskerettigheter med andre ord.

Jeg har gjennomgått informasjonen som er gitt fra Utdanningsdirektoratet og gjør mitt beste for å hjelpe deg som skal opp til eksamen i engelsk.

I første omgang er dette hva jeg har fått tid til, men mer kommer etter hvert, så følg gjerne med!

Dersom du lurer på det, så vet jeg ingenting om eksamensoppgavene og hva de dreier seg om. Men jeg vet at det lønner seg å gjøre seg opp mange tanker om innholdet i tekstheftet!

Her finner du mine notater som forhåpentligvis hjelper deg. Last ned en pdf som inneholder hele dette blogginnlegget – ta med på eksamensdagen!

If I were you and you were me

I denne innledningsteksten finner du mye interessant stoff som forklarer hvordan tekstene danner basis for selve emnet. Her er det i praksis mulig å lese mellom linjene hvorfor innholdet i heftet er som det er (og kanskje ser du også hva slags tekster du kan konsentrere deg om?).

Som alltid når Udir kommer med slike teksthefter, er det garantert at innholdet er «godkjent» og politisk korrekt. Dersom du altså benytter deg av tekster og henviser til de «riktige» tekstdelene, vil du garantert glede en sensor som alltid stoler på det offentliges mening i et slikt emne.

Dermed er det heller ikke overraskende at teksthefter med en gang viser til Menneskerettighetserklæringen fra FN (signert 1948) og vektlegger denne i motsetningen til borgerrettigheter i den klassiske liberale forståelsen.

Innledningen i tekstheftet formulerer kortutgaven av §1 og §2 slik:

We are all born free and equal. We all have our own thoughts and ideas. We should all be treated in the same way. These rights belong to everybody, whatever our differences.

Den fullstendige versjonen lyder som følger (og jeg tar med den korrekte norske oversettelsen):

Article 1.

All human beings are born free and equal in dignity and rights. They are endowed with reason and conscience and should act towards one another in a spirit of brotherhood.

Norsk oversettelse:

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.

Article 2.

Everyone is entitled to all the rights and freedoms set forth in this Declaration, without distinction of any kind, such as race, colour, sex, language, religion, political or other opinion, national or social origin, property, birth or other status. Furthermore, no distinction shall be made on the basis of the political, jurisdictional or international status of the country or territory to which a person belongs, whether it be independent, trust, non-self-governing or under any other limitation of sovereignty.

Norsk oversettelse:

Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

Fagtekstene i heftet gir eksempler på mennesker som har kjempet frem rettigheter opp gjennom historien. Personene har du sikkert hørt om opp gjennom årene i ungdomsskolen. Ikke overraskende fokuseres det på rasediskriminering, slaveri og kvinners rettigheter. Ikke glem at bildene også er viktige!

De skjønnlitterære tekstene forteller om unge mennesker som møter utfordringer og takler vanskeligheter.

Bildet i denne innledende artikkelen er malt av Norman Rockwell (1894-1978). Moving Day fra 1967 gjenspeiler integreringen i en av forstedene til Chicago. Barna på bildet er nysgjerrige på hverandre, kanskje de blir venner snart? Likevel er det en skepsis å ane, fordi man aner et menneske som kikker ut bak gardinene i et av husene i bakgrunnen.

Forberedelsesheftet skal inspirere til nye tanker og refleksjon rundt emnet, så forhåpentligvis finner du ut hva du kan bruke når oppgavene kommer på bordet.

Dersom du tar en kikk på forberedelsesheftet for 2013, vil du forresten se at tekstheftet er kraftig redusert i omfang. Det kan rett og slett virke som om Utdanningsdirektoratet har tatt til seg kritikken fra engelsklærere og elever om at tidligere års tekstinspirasjon ble altfor omfattende.

Strong civil and human rights voices

Dette delemnet handler om fire viktige personer fra historien:

  • Abraham Lincoln (1809-1865)
  • Rosa Parks (1913-2005)
  • Dr. Martin Luther King, Jr. (1929-1968)
  • Emmeline Pankhurst (1858-1928)

I teksten henvises det til én hendelse der hver av personene har vært sentrale.

Abraham Lincoln kunngjorde Emansipasjonserklæringen 1. januar 1863. Den proklamerte frigjøringen av slavene i de 10 statene som var i opprør (borgerkrigen), men legg merke til at dette ikke var slutten på slaveriet (skjedde først i 1865).

1. desember 1955 nektet Rosa Parks å gi fra seg setet i den «fargede» delen av Buss No. 2857 i Montgomery, Alabama til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full. Rosa var lei av å bli behandlet som en annenrangs borger. Hun ble arrestert, dømt og fengslet, noe som igjen ledet til en omfattende bussboikott som satte fokus på segregeringen.

Martin Luther King, Jr. holdt en berømt tale i Washington, D.C. i 1963. I talen I have a dream krever King etnisk likhet og slutt på all diskriminering. Du bør ta deg tid til å se videoen nedenfor. Det er vanskelig å ikke bli grepet av den, mange av de retoriske virkemidlene i talen har gått inn i historien som «vedtatt virkningsfulle».

Emmeline Pankhurst jobbet før første verdenskrig med å gi kvinner stemmerett i Storbritannia., noe som ble kronet med suksess i 1918.

 

Other strong civil and human rights voices in recent history

De fire berømte personlighetene nevnt i forrige emne er klassiske helter. Mer interessant er det kanskje å legge vekt på moderne helter, dog ville det nok være perfekt å trekke linjene fra historiske personligheter til nåtidens helter.

Den pakistanske skoleeleven Malala Yousafzai (f. 1997) er kjent for sin innsats for barn og kvinners rettigheter. Hun overlevde et attentat i oktober 2012 fra Taliban, en islamistisk organisasjon som behandler kvinner som annenrangs borgere.

I juli 2013 holdt hun en tale i FN hvor hun vektla at bøker og penner skremmer ekstremister, og at utdanning for alle er viktig.

Litt spydig sagt, det er sjelden en eksamen finner sted uten å ha vektlagt Nelson Mandela i forberedelsene. Mandela fremstår som en klippe i kampen mot diskriminering. Artikkelen i delemnet vektlegger hvordan han jobbet som president for å forene folket i Sør-Afrika. Mandela døde 5. desember 2013.

Ta deg tid til å se denne lille dokumentaren fra BBC:

 

Now is the Time for Running

Boken “Now is the Time for Running” av den sør-afrikanske forfatteren Michael Williams forteller historien om de to brødrene Deo og Innocent som må rømme fra sitt vante liv i Zimbabwe. En tragisk hendelse gjør at de legger ut for å finne faren sin. Tekstutdragene gir i første del en karakteristikk av situasjonen som guttene flykter fra, med fare for sitt eget liv. Andre del beskriver en situasjon i Sør-Afrika der fotball danner grobunn for nytt vennskap og ikke minst trygghet (eller i alle fall et snev av normalitet unna vold og elendighet.

Et raskt sammendrag av boken kan du lese hos Librarypoint. Informasjon hos Helen’s Book Blog er også okay å ta med seg.

The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian

Boken The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian er skrevet av Sherman Alexie og er delvis selvbiografisk. Gjennom tekstutdragene og andre kilder (f.eks. Wikipedia) blir vi kjent med hovedpersonen Junior som lever i et indianerreservat. Utdragene fokuserer på fattigdommen som omgir Junior og hans familie og som igjen gir negative konsekvenser.

I innledningen får vi vite at Junior vil gjøre noe med en vanskelig situasjon, uten at tekstutdragene forteller hva slags situasjon det er snakk om. Men vi kan lese i sammendrag andre steder at Junior starter på en skole utenfor reservatet for å kjempe seg vei ut av fattigdommen (utdannelse er tingen!).

En morsom kuriositet er det kanskje at boken er nektet brukt i en rekke skoler i USA pga. skildringer av homoseksualitet, vold, alkohol, fattigdom, mobbing osv. Ingenting er vel bedre for å gjøre en bok/forfatter enn å la pripne skolefolk felle en dom over en ungdomsbok.

Dersom du følger denne linken til søkeresultater på Youtube, finner du en rekke trailere laget av skoleelever. Kanskje de gir deg litt «billedlig» informasjon om Juniors vanskelige livssituasjon?

Small Steps

Tekstutdraget fra Louis Sachar’s Small Steps forteller om Armpit som må sone straff i et ungdomsfengsel. Uten å gå for mye i dybden (teksten er svært kort), er det tydelig at det fokuseres på hvordan en enkeltstående «liten og ubetydelig» hendelse kan få store konsekvenser for ungdommens fremtid. Samtidig forteller forfatteren om rådgiveren i ungdomsfengselet som ikke har særlig tro på at ungdommene (særlig de afro-amerikanske) skal klare seg uten å utføre kriminelle handlinger igjen i etterkant.

På den ene siden kan man altså reflektere over hvordan enkelthendelser, kombinert med f.eks. «lettantennelig» raseriutbrudd, kan forme ens egen fremtid. Samtidig er det vanskelig å komme ut av spiralen senere i livet, hvis ikke man «tar grep» og gjør noe selv for å bryte ut av den vonde sirkelen.

Her kan du lese mer om romanen Small Steps, selv om jeg ikke tror det er særlig nødvendig å kunne så mye om den.

The Misfits

I utdraget fra boken “The Misfits” forteller forfatteren James Howe historien om 4 skoleelever som jobber for å stoppe utskjellingen blant elever (såkalt name-calling, altså at man gir hverandre stygge kallenavn).

Det enkleste er rett og slett å ta en kikk på denne videoen, der Howe forteller om bakgrunnen for romanen hans:

If I were you and you were me: Stereotypes and prejudices

Den siste teksten I tekstheftet omhandler det man på fagspråket kaller stereotypisering og fordommer.

Stereotyp:

En stereotyp er et forenklet mentalt bilde av et individ eller en gruppe mennesker som har noen felles karakteristiske […] kvaliteter. Begrepet brukes ofte i negative sammenhenger […]. Vanlige stereotyper er påstander om forskjellige raser, om etniske og religiøse grupper, og det å forutsi atferd ut fra sosial status, økonomi og kjønn. (sitat: Wikipedia)

Fordom:

Fordom er en holdning eller oppfatning basert på mangelfull kunnskap. En fordomsfull holdning gjør en person disponibel til å uttrykke antipati overfor personer og menneskegrupper, men også ideer eller objekter. Begrepet brukes vanligvis i en negativ beskrivelse av personers holdning basert på gruppetilhørighet. Det kan da gjøres seg utslag i diskriminering. (sitat: Wikipedia)

Jeg anbefaler deg også å lese informasjon som du finner i diskusjonsforumet Diskusjon.no. Lykke til!

Eksamen i engelsk 2013 – Change

44

Kategori : Skole

Forberedelsesheftet til engelskeksamen i grunnskolen 2013 dreier seg om Change – endringer. Heftet er delt opp i to typer endringer – folk endrer seg og ting endrer seg.

Engelskheftet er også i år bygd opp som et magasin – der det flettes inn mange forskjellige tekster, bilder og sitater som skal gi elevene inspirasjon til å skrive gode besvarelser under eksamen.

Her finner du mine notater som forhåpentligvis hjelper deg. Last ned en pdf som inneholder hele blogginnlegget – ta med på eksamensdagen!

Last også ned innholdssammendrag skrevet av brukeren Leavicci på diskusjon.no.

A1 – Focus on People Change

Innledningen forteller at de som har satt sammen heftet var ubesluttsomme mht. hvilke personer de skulle ta med. Endringer kan skje kjapt eller langsomt. Endringer kan være gode eller dårlige. Endringer kan være små eller enorme. Felles for personene i denne delen er at de har satt i gang endringsprosesser i samfunnet eller sine egne liv som har fått store konsekvenser – både for seg selv og andre.

A1 – The Tin Boy’s Lament

Teksten er hentet fra samlingen Chicken Soup for the Soul som er en serie med tekster som tar sikte på å inspirere andre gjennom virkelighetsnære historier. Akkurat denne boka er «just for teenagers» og er høyst sannsynlig mest orientert rundt typiske ungdomsemner.

Chicken Soup for the Soul skriver på sin Facebook-side:

Chicken Soup for the Soul [is] a world leader in life improvement inspiring real people through real stories. These user-generated stories of hope, wellness, humor and love have connected hundreds of million of people around the world.

Teksten «The Tin Boy’s Lament» er altså skrevet en person (Ryan Eng) som ikke har utmerket seg som forfatter – og vi behøver ikke å fokusere på selve forfatteren i denne sammenhengen.

Sitatet i innledningen fra Charles J. Sykes (Be nice to nerds. Chances are you’ll end up working for one» er kjent og relateres ofte til Bill Gates – en person man anser for å være den mest vellykkete nerden.

Charles J. Sykes er forfatter av boken 50 Rules Kids Won’t Learn in School. Sitatet ovenfor er regel nr. 11. Mange påstår at sitatet stammer fra Bill Gates, men dette er ikke korrekt – slik artikkelen på Snopes.com viser.

Hva er en nerd?

En nerd er en person med et spesielt interesseområde eller en sær hobby. Dette trenger ikke å være altoppslukende, men i mange tilfeller så blir det oppfattet som det. Det kan også bare være en overgjennomsnittslig kunnskap/ interesse og forståelse på dette området. Ordet brukes også ofte generelt nedsettende om en person som er intelligent eller skoleflink, men som er dårligere utrustet sosialt eller utseendemessig.

Sitat: http://no.wikipedia.org/wiki/Nerd

Se artikkelen på Wikipedia som også har et bilde av Bill Gates – som den typiske nerden.

Hva er en geek?

Geek er slang for en person med sterk binding til et fagområde. Det finnes flere varianter, og det kan nevnes hippiegeeks, darkgeeks, highgeeks, gadgetgeek, kulturgeeks, og egogeeks. De siste blir ofte oppfattet som wannabees av teknologisk orienterte geeks, men blir også koblet til geeks som i utstrakt grad er involvert i publisering på nettet. Distinksjoner oppstår og forsvinner på bakgrunn av strømninger i kulturen.

Sitat: http://no.wikipedia.org/wiki/Geek

Folk kan oppfatte en nerd/geek negativt eller som noe sært. Bare ta en kikk på innlegget i en diskusjon på NRK.no der signaturen Halvor Berg skriver:

En nerd er en som kun intereserer seg for en ( eller veldig få) ting og bruker det meste av sin våkne tid på den tingen det gjelder. og som regel er de svært kunnskapsrike på det feltet. at de er asosiale og uflidde varierer vel fra nerd til nerd. Verden trenger nerder. i ungdomsmiljøer blir de sett på som avikere, mens i det voksne arbeidliv er det de vi vil ha. spisskompetanse tror jeg det heter. heia nerdene.

Sitat: http://www.nrk.no/debatt/index.php?s=3b4be4ddd7bea1008a17339eefa62852&showtopic=64571&view=findpost&p=971848

Vel, la oss gå over til teksten «The Tin Boy’s Lament» (Tinnguttens klagesang).

Forfatteren beskriver seg selv som en geek i 10. klasse. Han var pliktoppfyllende og levde sitt liv for skolen/utdanningen sin. Han forteller om sitt første møte med det som vel må beskrives som kjærligheten:

something in my head went «click», like the universe stopped, took a breath, and then everything made sense.

For første gang i sitt liv føler han. Følelsene er sterke og hovedpersonen er ikke trygg på hvordan de skal takles, fordi han tidligere har vært vant til å gå frem systematisk for å løse utfordringer.

Da jenta begynte å date en annen, opplevde hovedpersonen at hans konsentrasjonsevne sank betraktelig og et sinne han ikke kjente fra før dukket opp.

Til slutt var det en venn som kom ham til unnsetning:

A friend of mine helped me discover what I was feeling and set me on a better path.

Hovedpersonen kaller seg nok fortsatt en geek. Han har i skrivende stund fortsatt ikke hatt noen kjæreste, men han er betraktelig bedre forberedt på livets «utfordringer» på kjærlighetsområdet. Og den viktigste bemerkningen relatert til temaet endring kommer til slutt:

Next time, I will know what to do because of my mistake.

Han har lært av sin feil.

A1 – The Life of Harriet Tubman

Teksten er en faktaartikkel om Harriet Tubman – afroamerikansk borgerrettsforkjemper og rømt slave.

Les engelsk artikkel på Biography.com eller se på denne Youtube-filmen:

I denne filmen får du også endel informasjon:

Harriet Tubman Day

Den underjordiske jernbanen (The Underground Railroad) var et nettverk av hemmelige ruter og trygge hus som slaver på 1800-tallet benyttet seg av for å rømme fra slaveriet i sørstatene til friheten i nord.

Ta en kikk på denne dokumentaren om The Underground Railroad:

A1 – Mo Farah

Artikkelen omhandler Mo Farah som er en somaliskfødt friidrettsutøver som ble olympisk mester på 10 000 meter for Storbritannia. Du finner en omfattende biografi på engelsk Wikipedia. Ta også en kikk på hans personlige nettside på mofarah.com.

Situasjonen i Somalia førte Mo til Storbritannia, der hans løpetalent ble oppdaget av en gymlærer. Dermed startet veien frem mot olympisk gullmedalje.

Ta en kikk på Mo Farah Interview on The Jonathan Ross Show:

A1 – Dorothy Lawrence

Dorothy Lawrence utga seg for å være mann for å kunne delta som soldat i 1. verdenskrig. Hun fikk etter hvert psykiske problemer på grunn av anstrengelser med å gjemme sitt «true self» og ble senere behandlet som en spion.

Les teksten Dorothy Lawrence: the Woman who Fought at the Front.

Som du kan se av følgende sitat anses Dorothy Lawrence å være en viktig kvinnelig person i historien:

Dorothy Lawrence is one of the most unknown, but important, World War One heroes. She would do what she believed in, and wouldn’t stop until she achieved her goals.  She was a very devoted person and did not give up just because she didn’t fit in. When you look deeper into her life, you will see the brave acts that she did to help her own country during the war, and to help women gain more respect. Her actions even impacted how women are involved in war today.

Sitat: http://blogs.hightechhigh.org/mkrier/10th-grade/mr-gooch/heroism-essay/

A1 – Lionel Logue (1880-1953)

Lionel Logue var en australsk talepedagog og skuespiller. Han hjalp blant annet Georg VI av Storbritannia som stammet, hvilket er hovedtemaet i filmen Kongens tale.

Logue var således en svært viktig person i Kongens liv – fordi han rett og slett hjalp ham med å overvinne et stort problem. En konge som stammer vil fort virke ustabil og skape utrygghet i nasjonen.

Se på CNN sin video Helping King George VI speak:

Se filmatiseringen av hvordan kongens viktigste tale ble gjennomført:

Eller hva med å lytte til originalen?

Stamming er en talevanske og kommunikasjonshemming. Resultatet av dette kan bli en ond sirkel av talefrykt, passivitet og isolasjon.

Linkene i teksten viser til:

Kingsspeech.com

Awesomestories.com

A1 – Young people reading a lot less

Artikkelen er hentet fra The Boston Globe og er noe forkortet (uten at det angis forøvrig…). Merkelig nok har hefteskribentene valgt å klippe bort en essensiell bit fra artikkelen – kanskje den til og med kan være viktig for en eventuell oppgave?

Patricia S. Schroeder […] said part of the problem could be that adults can make children feel that reading is a duty. A common complaint she hears from children and young adults is that few books relate to their lives or interests. «Reading is not really easy,» she said, «unless they get into something they want to read about.»

Ifølge Schroeder kan det altså være at voksne har ødelagt ungdommers lyst til å lese, fordi vi gir barna følelsen av at det å lese er en plikt. I tillegg må ungdomsbøkene omhandle ting de faktisk ønsker å lese om. Jeg kan ikke unngå å diagnostisere at nettopp dette forberedelsesheftet neppe er fylt med litteratur som ungdommen ønsker å lese – her er det plikten som kaller. Gir det leseglede?

Legg merke til at undersøkelsen er fra 2007, nesten 6 år siden. Det er ikke alle som vil akseptere påstanden om at ungdom leser mindre, selv om man skulle ønske at de leste mer. Ta f.eks. en kikk på artikkelen Young people are reading more than you av Hannah Withers og Lauren Ross. Les dette sitatet:

In January 2010, the Kaiser Family Foundation published a comprehensive study of the media habits of more than 2,000 eight to eighteen year-old American children. The study found that the average time spent reading books for pleasure in a typical day rose from 21 minutes in 1999 to 23 minutes in 2004, and finally to 25 minutes in 2010. The rise of screen-based media has not melted children’s brains, despite ardent warnings otherwise: “It does not appear that time spent using screen media (TV, video games and computers) displaces time spent with print media,” the report stated. Teens are not only reading more books, they’re involved in communities of like-minded book lovers.

Men det gjør seg kanskje godt å akseptere det faktum som mange lærere ønsker å hevde, at ungdom leser mindre enn før. Ja, de leser kanskje færre bøker enn før i antall, men bøkene er ofte tykkere (tenk på fantasylitteraturen med Ringenes Herre og Harry Potter). Hva med all lesingen som foregår via andre medier – internett i særdeleshet?

Vel, teksten i heftet forteller om tre grunner til at lesing blant ungdom har avtatt (hvis man så godtar det…):

  1. Noe mangler i vårt utdanningssystem («Something is not happening in our educational system»)
  2. Vi er omringet av alle mulige medier som ikke erkjenner viktigheten av lesing («it does not acknowledge reading») – for noe svadapjatt
  3. Våre liv består av millioner av dingser («our lives are completely cluttered with a million gadgets»).

Beklager, men disse grunnene er i mine øyne helt irrelevante. Da er grunnen som Schroeder nevner (se lenger oppe) viktigere, tror jeg. Men skribentene av dette heftet synes vel ikke det…

A1 – Tegning av Gary Larson

Teksten til bildet lyder:

One day, as he nonchalantly reaches for a match, Leonardo da Vinci’s life is suddenly transformed.

Ingen vits i å gå så nøye inn i selve tegningen til Gary Larson (kjent for Larsons Gale Verden). Her tror jeg det er like viktig å tenke på hvor lite som skal til for å utvikle nye ideer, utvikle endringer, oppfinnelser osv. Da Vinci var en av de mest intelligente personene som noen sinne har levd – han var ganske sikkert også en kreativ kar.

For litt dyptgående analyse av Leonardo da Vinci evner til å bruke sin intelligens til kreativ utvikling, bør du ta en kikk på artikkelen Creative Thinking With Leonardo da Vinci. Discover how Leonardo Da Vinci can help YOUR creative thinking skills.

A2 – Focus on Things Change

Innledningen til del A2 (husk at du kan velge mellom å fokusere på A1 eller A2) fokuserer på endringer av ting, f.eks. hvordan fritiden har endret seg, hvordan vi bruker mobiltelefonen og Facebook. Og ikke glem hvor fort endringer skjer – bare mens du blar i heftet skjer det massevis av endringer! (Yeah, right…)

A2 – How to Change

Hvordan kan du endre hvordan du tenker og oppfører deg? As if-prinsippet kan lett endre deg. Smil, og du føler deg lykkeligere. Gjør i dag det du egentlig vil forskyve til i morgen. Vil du slanke deg, kan du spise med din ikke-dominerende hånd. Bruk mye stoler når du skal forhandle.

Denne videoen forklarer på en genial (og kanskje litt for kjapp måte, se den flere ganger) måte hva As if-principle er for noe:

A2 – The Case for Optimism

Artikkelen som starter under de gule rubrikkene («Our world is more interdependent…») er skrevet av ex-president Bill Clinton og forteller at det er både positive og negative sider ved globalisering.

Positivt: Velstand, ideer, informasjon og talenter spres rundt kloden.

Negativt: Økonomiske problemer (finanskrisen) spres også kjapt til andre land.

PHONES MEAN FREEDOM

Clinton fokuserer på hvordan mobiltelefonen bidrar til å løfte mennesker i fattige land ut av elendigheten. En FN-studie har faktisk vist at mobilen er en av de viktigste faktorene for å øke velstanden hos folk i den tredje verden.

Det nevnes eksemplet Haiti der svært få mennesker har tilgang til en bankkonto, men siden omtrent 80 % av befolkningen har en mobiltelefon, utvikles det tjenester der folk kan overføre penger hit og dit.

Selv om hele artikkelen til Bill Clinton er lang og med litt vanskelig språk, anbefaler jeg deg å lese The Case for Optimism i Time Magazine.

A2 – Not on Facebook? What kind of sad sicko are you?

Kortversjonen av den lange og kompliserte artikkelen i The Observer fokuserer på det faktum at vi bruker sosiale medier (som f.eks. Facebook) uten å tenke over konsekvensene for personvern, elektroniske fotspor, misbruk fra statens side osv.

A2 – Banking Via a Cellphone and a Shack

Artikkelen fra Wall Street Journal har sammenheng med den forrige teksten skrevet av Bill Clinton. Journalist Peter Wanacott forteller historien om Ms. Nonkongozelo som bruker mobiltelefonen til banktransaksjoner. Hennes nabolag er farlig, og sjansen for å bli robbet på vei til og fra minibanken er stor. Derfor er mobilen en god garant for at pengene blir i eierens hender. Dermed er også grunnlaget til stede for å kunne spare og øke velstanden.

A2 – Female leaders

Artikkelen handler om viktige kvinnelige ledere. Jeg ser ikke helt sammenhengen med «change of things», men så er det jo viktig for Utdanningsdirektoratet å ha med noe om kvinner som lykkes i samfunnslivet.

Ellen Johnson Sirleaf fikk Nobels fredspris i 2011 sammen med to andre kvinner (Leymah Gbowee og Tawakkul Karman). Hun er president i Liberia. Godt mulig at det er selve fredsprisen som tolkes som en «ting» som har hatt innflytelse på de tre kvinnenes videre kamp.

Julia Gillard er statsminister i Australia. Hun har opplevd mye trakassering på grunn av sitt kjønn, og teksten i heftet fokuserer endel på hennes bruk av ordet misogyny (kvinnehat). Nylig fikk Gillard mye sympati i forbindelse med at hun gråtkvalt fremla en ny lov som utvidet rettigheter for funksjonshemmede.

Du finner også diverse sitater fra Julia Gillard – disse skal ifølge hefteskribentene «minne deg på hvorfor hun er statsminister». Jeg er ikke helt enig i den tolkningen, forhåpentligvis er det politikken hennes og ikke kjønnet hennes som har gjort henne til statsminister.

Portia Simpson-Miller er statsminister i Jamaica. Hun er mest kjent for å ville løsrive Jamaica fra det Britiske Samveldet (British Commonwealth som i dag kalles Commonwealth of Nations) og innføre republikk i landet. Se artikkel i The Guardian: Jamaica to become a republic, prime minister pledges. Hun er på Time Magazine sin liste over de 100 viktigste kvinnene i verden.

A2 – The Life and Times of The Thunderbolt Kid

The Life and Times of the Thunderbolt Kid is a 2006 memoir by best-selling travel writer Bill Bryson. The book delves into Bryson’s past and telling of his youth growing up in Des Moines, Iowa, during the 1950s and early 1960s. […] Bryson also describes and comments on American life in the 1950s. The title of the book comes from an imaginary alter-ego Bryson invented for himself in his childhood, who has the ability to «vaporise people.»

Sitat: http://en.wikipedia.org/wiki/The_Life_and_Times_of_the_Thunderbolt_Kid

Innholdssammendrag:

I denne boken reiser forfatteren tilbake i tid, til den vanlige guttungen han en gang var, og til den besynderlige amerikanske 50-tallsvirkeligheten. Det var en lykkelig tid, da nesten alt var sunt, deriblant DDT, sigaretter og atomnedfall. Den handler om å vokse opp på et spesielt sted i en spesiell tid, men i forfatterens hender blir dette historien til hver enkelt av oss.

Sitat: http://www.notabene.no/kart/Product.aspx?cID=&pID=170014

50- og 60-årene – særlig i USA – var tiden for produktutvikling, velstandsutvikling og sorgløshet (kanskje bortsett fra litt krig her og der, atom- og kommunistangst osv.). Tekstutdragene handler om tegneseriehefter (definitivt var disse tiårene en glanstid for slike), men også om den absurde fascinasjonen for atomprøvesprengninger i Nevadaørkenen. Besøk f.eks. National Atomic Testing Museum.

Her er det på tide å slappe av med en liten film og litt musikk. Gruppa Eisenfunk har gjort en bra låt som kombinerer absurditeten med atomprøvesprengninger i USA med amerikanernes skrekk mht. atomangrep fra Sovjetunionen. Duck and cover het strategien for å beskytte lokalbefolkningen.

A2 – Tiger eyes

Tiger Eyes er en kjent bok skrevet av Judy Blume som handler om Davey og hennes kamp for å finne tilbake til seg selv og kjempe seg gjennom sorgen etter å ha mistet sin far. Etter at Daveys pappa blir skutt og drept i et ran, reiser hun sammen med sin mamma og lillebror til New Mexico for å besøke noen slektninger. Her møter hun en ung mann som hjelper henne med å finne styrke for å komme gjennom sorgen.

Boken er nå filmatisert og skal ut på markedet i juni 2013. Du finner filminformasjon på IMDb. Ta en kikk på småsnutter fra Youtube:

Alternative B – Focus in Lives Change

Del B i engelskforberedelsen inneholder alltid lengre litterære tekster som skal animere deg til å reflektere, tenke gjennom, gruble eller hva du nå måtte kalle det som forhåpentligvis foregår under topplokket. Så er vel bare spørsmålet om bøkene «hefteskribentene» har valgt ut for deg, er noe for deg. De tre er:

Black Mamba Boy av Nadifa Mohamed. Les anmeldelse i The Independent.

The Giver av Lois Lowry. Les anmeldelse på nettstedet Reading matters.

Miracle’s Boys av Jacqueline Woodson. Les anmeldelser på nettstedet Goodreads.

B – Black Mamba Boy

Nadifa Mohamed skriver historien om sin somaliske far Jama og hans lange reise for å oppnå et bedre liv – i England. Tekstutdragene og intervjuet gir oss et bilde av en uvanlig person med en enorm viljestyrke – alt pga. håpet om et bedre liv.

Se intervju med Nadifa:

Boken finnes på norsk (Svart mamba) og forlaget har skrevet følgende omtale:

Den tiårige gategutten Jama har mistet sin mor. Faren, som han aldri har sett, er på et ukjent sted langt, langt unna. Det er Øst-Afrika. Året er 1935, og i Europa er forberedelsene til krig i gang. Det er da Jama bestemmer seg for å finne faren. Han legger ut på en lang reise. Alene og med aldeles for lite reisepenger. Reisen fører Jama langs Afrikas kyst til Egypt og videre nordover. Han reiser med kamel, lastebil og tog. Lange strekninger går han til fots. På sin reise blir Jama vitne til både stor menneskelighet og rå brutalitet. Han opplever den nådeløse krigsmaskinen. Men han gir aldri opp selv om faren synes å være flere dagers reise foran ham. Hele tiden.

Sitat: http://gk.gl/1q

B – The Giver

Lois Lowry har skrevet en såkalt dystopisk roman – kall det gjerne science fiction. Boken får frem betydningen av verdier vi vanligvis tar for gitt. Noen år inn i fremtiden er all kriminalitet og fattigdom forsvunnet, men folk lever likevel en lite misunnelsesverdig tilværelse. Alle roller er forutbestemt, og samfunnet er systematisert og kontrollsikret på alle kanter. Bare en person lever annerledes, men han skal snart dø. I mellomtiden må Jonas innlemmes i det liv som er strengt forbudt for andre. Hva er fortidens gode hemmeligheter som tyranniet har monopol på? (Kilde: http://gk.gl/1r)

En dystopi fokuserer som oftest på det pessimistiske og negative. I siste avsnitt av tekstutdraget i heftet vises dette med all tydelighet:

With his new, heightened feelings, he was overwhelmed by sadness at the way the others had laughed and shouted, playing at war. But he knew that they could not understand why, without the memories. He felt such love for Asher and for Fiona. But they could not feel it back, without those memories. And he could not give them those. Jonas knew with certainty that he could change nothing.

Boken skal nå filmatiseres med Jeff Bridges i rollen som The Giver.

B – Miracle’s Boys

Jaqueline Woodsons roman handler om tre unge brødre som vokser opp i New York uten foreldre. Eldstebroren Ty’ree har gitt opp skolegangen sin for å ta seg av familien. Charlie, den nest eldste broren, har nettopp sluppet ut av et ungdomsfengsel, mens yngstemann Lafayette er fanget mellom de to. Det er hans tanker vi hører om i historien. Mye av teksten handler om Lafayettes tanker mht. Charlie – ikke minst Newcharlie som han kaller sin bror etter at han har kommet tilbake fra fengselsoppholdet.

Viktig sitat:

What changed you, Cha? I wanted to ask him. What made you cold?

En miniserie for fjernsyn ble laget i 2005. Du finner episodene på Youtube:

Som avslutning av heftet finner du nok en tegning av Gary Larson. Dette gir tydelige assosiasjoner til atomprøvesprengningene i Nevada (se særlig på Youtubefilmen som viser hvordan hus/dokker var satt opp i området). Kommentaren fra hundene trygt plassert i bunkersen er soleklar: Mye positivt er borte, men de slipper i alle fall å adlyde menneskene fra nå av.

Det siste avsnittet fra The Giver kan vel danne utgangspunkt for dine tanker: Kan du endre noe – i ditt liv, i samfunnet eller hos andre i ditt nærmiljø? Jeg tror det.

Lykke til i forberedelsene til engelskeksamen!

Eksamen i norsk 2013 – Heilt helt?

56

Kategori : Skole

Norskeksamen i grunnskolen 2013 finner sted torsdag og fredag i denne uken.

Som alltid følger det med et omfattende forberedelseshefte med mange linker, tekster og illustrasjoner fra Utdanningsdirektoratet.

Selv om ingen elever ved vår skole kom opp i norsk, har jeg likevel gjort jobben med å samle endel lenker og finne relatert stoff som kan være interessant å bruke i forberedelsen.

DU KAN LASTE NED HELE BLOGGINNLEGGET SOM PDF HER (MED LINKER/KILDER).

Du er forresten velkommen til å stille spørsmål i kommentarfeltet under dette innlegget eller like Facebooksiden Hjelp til eksamen i norsk, engelsk og matematikk i grunnskolen.

Utdanningsdirektoratet skriver i sin informasjon til elevene:

Tekstene i forberedelsesdelen er ment som inspirasjon til begge eksamensdagene, og flere av eksamensoppgavene er knyttet til tekster i forberedelsesmateriellet.

Det er derfor viktig at du ikke gir blaffen i heftet, jo mer du fordyper deg i tekstene, jo lettere vil du kunne ha et bredt utvalg av oppgaver å velge blant på eksamensdagene.

Husk også å ta med selve heftet på eksamensdagen, andre kilder er også bra. Hva med å ta med denne bloggartikkelen og bruke endel av informasjonen som kilder? Dersom du leverer inn en besvarelse som attpåtil viser til kilder, skulle det ikke forundre meg om en norsksensor vet å sette pris på kildebruk! Utdanningsdirektoratet skriver forøvrig om kildebruk:

Når du velger å bruke stoff fra en eller flere kilder i din egen tekst, skal du oppgi hvilke kilder du har brukt. Hvordan du bør oppgi disse, finner du eksempler på i eksamensveiledningen.

Og eksamensveiledningen sier følgende:

Det finnes ulike måter å vise til kilder på. Det er viktig at kilder som blir brukt til eksamen, oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem.
Eleven skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på så vel lærebøker som annen litteratur. Dersom eleven bruker utskrift eller sitat fra nettsider, skal hun/han oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Dersom sensor mistenker at en besvarelse inneholder kopiert materiell uten kildehenvisning, kan besvarelsen sendes til plagiatkontroll.

Vel, la oss starte med selve heftet som inneholder tekster og bilder til forberedelse.

START

Tegneserieskaperen Øystein Runde har laget en illustrasjon som inneholder forskjellige elementer. Runde har tydeligvis laget tegninger som igjen gir assosiasjoner til det å bygge seg en figur, for eksempel i et dataspill. Vi ser forskjellige elementer:

Person: kjønn; hudfarge; hjernestørrelse; type.

Utstyr: skistaver; mikrofon; kjemisett; bøker, penn og blekk; hjelm og vernebriller.

Klær: legefrakk; dress; bikini; burka; fotballdrakt; kjeledress og gummistøvler.

Siden temaet er "Heilt helt?", kan vi kanskje gå ut fra Rundes tegning kan relateres til det å skape seg en helt i en virtuell verden, men kanskje like mye at man selv kan gjøre seg til en helteskikkelse?

Øystein Rundes nettside

Om Øystein Runde på Wikipedia

Side 1 og 2 (Guttetur for Amundsen – dødskamp for Scott)

Teksten finnes ikke på nett og er sannsynligvis hentet fra en webbasert papirutgave. Det spiller ingen rolle. Tema er ganske klart: Overskriften "guttetur for Amundsen – dødskamp for Scott" gir klare føringer om at teksten handler om hvor "enkelt" Amundsen vant over Scott. Det gjaldt jo å nå Sydpolen først.

Ha hele tiden i bakhodet at tekstene i boken omhandler temaet "Heilt helt?". Amundsen er en nasjonal helt for de fleste nordmenn. Samtidig oppnådde også Scott heltestatus hjemme i Storbritannia. 

Teksten fokuserer på hva som gjorde at Amundsen klarte å nå Sydpolen i motsetning til Scott. Her snakker vi særlig om transport og utstyr.

Kanskje du bør tenke gjennom om Amundsen er en helt i dine øyne? Er mennesker som utfører vågale og farlige handlinger helter eller dumdristige eventyrere? Ta en kikk på historien om Roald Amundsen og les deretter kronikken i Morgenbladet som heter "Helt eller drittsekk i Antarktis?" – den er et godt utgangspunkt for å sammenligne eventyreren Roald Amundsen med vår tids eventyrer Jarle Andhøy.

Robert Falcon Scott på Wikipedia

Roald Amundsen på Wikipedia

Hvorfor kom Amundsen først? – kronikk av Olav Orheim i Aftenposten 14.12.2011

Illustrasjonen på side 2 er en montasje av flere tegninger. På den ene siden av en snødekt vidde med fjell i bakgrunnen: hundespann, polarskute, nærbilde av Amundsen. På den andre siden: ponnier med sleder, nærbilde av Scott. Bak vidda: en oppslått bok med ekspedisjonenes rutevalg og bilde av polfarere.

Side 3 (Arnulf Øverland: Til Kongen)

Diktet "Til Kongen" er skrevet av Arnulf Øverland. Det ble skrevet i forbindelse med den tyske okkupasjonen under 2. verdenskrig og var adressert til kong Haakon VII.

Under krigen fikk diktingen en ny funksjon. Dikterne og diktene oppfordret til motstand. Arnulf Øverland var blant dem som drev poetisk motstandskamp, og han opplevde at diktene nådde flere enn de gjorde før.

At mange så på Kong Haakon VII (den 7.) som en helt, er ikke så rart. Han sto "klippefast" mot den tyske okkupasjonsmakten. Les dette sitatet fra Wikipedia:

Da Tyskland invaderte Norge i 1940, avviste kong Haakon den tyske sendemannen dr. Curt Bräuers krav om å utnevne en regjering ledet av Vidkun Quisling. Kongen gråt da han 10. april sa til regjeringen at dersom den fant på å ville akseptere tyskernes krav, ville han abdisere. Regjeringen Nygaardsvold hadde dagen i forveien sagt nei, og hadde ingen problemer med å stå sammen med Kongen. Den 27. juni 1940 krevet Stortinget Kong Haakons avgang, et krav han tilbakeviste i sin tale den 8. juli, blant annet med den begrunnelse at «det forslag Presidentskapet har tenkt å legge frem for Stortinget, er blitt til gjennem en avtale med de tyske okkupasjonsmyndigheter i Norge. Det er således ikke uttrykk for en fri norsk beslutning, men resultatet av en tvangsmakt utøvd ved fremmed militær okkupasjon.»[3] Regjeringen forlot Norge sammen med kong Haakon og kronprins Olav 7. juni 1940, kort før de norske styrkene i Norge kapitulerte 10. juni. Både Haakon og hans eldre bror, Christian X av Danmark, måtte forholde seg til krigen i sine respektive land.

Dikterne brukte symboler som konge og flagg for å holde moralen oppe i et okkupert folk. I Øverlands dikt "Til Kongen" blir kongen løftet opp som en figur som står over alle typer motsetninger i samfunnet, et symbol for en identitet som gjelder folk og land. Han representerer også en moral og en holdning når han rank står og sier nei til tyskerne. Haakon er konge for alle, og er et symbol alle han samles rundt. 

Dette markeres også i forberedelsesheftet i høyre marg. Arnulf Øverland var kommunist og mot kongedømmet (republikaner) i sin ungdom. Kong Haakon 7. var likevel også de radikales (og kommunistenes konge).

På samme side finner man også to bilder – ett av diktatoren Saddam Husseins fall i 2004 og Tysklands forbundskansler Angela Merkel. 

Dette er jo en spennende sammenligning. Kong Haakon VII samlet folket. Mange vil si at Saddam Hussein var en diktatorisk leder som utryddet mange av sine innbyggere (f.eks. kurderne), mens Angela Merkel splitter mange i Europa. Hun leder an i å sikre EU sin økonomi, men mange land i Sør-Europa legger skylden på henne (og implisitt Tyskland) for at de ikke har det bra (lave lønninger, høy arbeidsløshet osv.). Merkel blir gjerne fremstilt som djevelen selv, men det er viktig å huske at hun selv er meget populær i Tyskland (som har det ganske greit økonomisk).

Side 4 (Helter i vår tid)

Salomonsens konversationsleksikon fra 1915 siteres forklaringen på ordet helt:

Ved en Helt forstaar man den, der med ophøjet Energi og Mod sætter sit Liv ind i Kampen for en stor Sag […] der kommer Menneskeheden til gode.

Til sammenligning kan du jo lese Wikipedias kortforklaring på begrepet helt:

Helt er et begrep som beskriver en beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofring, det vil si heltemot, for et større gode.

Ikke all verdens forskjell for meg. Begge forklaringene baserer seg på at en helt er et menneske som gjør noe stort – gjerne for andre.

Under samme tittel finner vi et bilde av John Carew. Kildehenvisning fører oss til John Carews Twitterkonto. Bildeteksten fra forberedelsesheftet sier forøvrig følgende:

John Carew i bar overkropp ser på fotografen med intenst blikk. To slanke kvinnehender strekker seg ned mot brystet hans.

Vil du mene at John Carew er en helt i leksikonbetydningen? Det har kanskje å gjøre med hvor opptatt du er av fotball? Muligens vil denne tekstbiten la deg tenke gjennom nettopp dette. Jeg synes ikke Carew er noe særlig til helt, men det har kanskje sammenheng med min oppfatning av Carew som en person med dårlig oppførsel.

Store Norske Leksikon sier følgende om Carew:

John Carew er en høyreist spiss, rask, god på hodet og god med ballen i beina. Han har spilt i flere norske og i en rekke utenlandske klubber. […] Hans prestasjoner både på klubb- og landslag har variert fra det helt strålende til det ordinære.

Side 4 (Ein helt kan ha mange ansikt)

Under overskriften "Ein helt kan ha mange ansikt" ser vi fire forskjellige bilder på side 4. 

Fangebilde av Rosa Parks.

Julian Assange står foran en skjerm med teksten "Leaks" og "safely get the truth out".

Hunden Balto står inni en utstillingsmonter.

Ungjenta Jeanne d'Arc kledd i rustning.

Side 5 gir en nærmere forklaring av de enkelte heltene. De har alle gjort noe ekstraordinært som for mange kvalifiserer til at de burde bli kalt for helter. De er vidt forskjellige på hver sin måte, noe som igjen gir oss et nyansert bilde av at en helt ikke behøver å være en tøff krigshelt eller noen som har utført en bragd a la Amundsen.

Side 5 (Vakker og ventande)

Teksten handler om hvordan jenter fortsatt læres opp til at et perfekt utseende er det viktigste de kan og bør prestere i livet. Beklager å måtte si det, men særlig første del av siden virker å være skrevet av en feminist som fortsatt trenger et fiendebilde – nemlig at menn ikke ser på kvinner som likeverdige partnere. Og når man googler skribenten av artikkelen Vakker og ventende finner man kjapt ut at Rannveig Svendby jobber ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Et senter som Harald Eia satte fokus på i sin serie Hjernevask.

Utdragene som skal belegge påstanden er hentet fra Simone de Beauvoirs bok Det annet kjønn – som kom ut i 1949. Boken kalles en feministisk klassiker.

Påstanden skal underbygges ved et bilde av Lara Croft – den kvinnelige helten fra dataspillet Tomb Raider. Hun reduseres i tekstforfatterens øyne tydeligvis til en kvinne som mener det er "nødvendig for kvinna å forhekse eit mannshjerte". Sprøyt i mine øyne. 

Lara Croft var kanskje redusert til "kvinnelige attributter" i starten av serien. Men i løpet av årene har rollefiguren blitt en helt. Bare les hva denne bloggeren skriver:

Lara Croft may still be an attractive lead female that is pleasing to look at, but she is no longer forgettable or replaceable. She has an incredibly distinct personality with an interesting back-story to explain why Lara is the way she is. Also instead of just being some girl in a game she is a character that I feel I can connect to and am glad to have someone like her to play. As a female gamer I am very excited to follow Lara’s development in her new rebooted series.

Sitat: http://30plusgamer.com/lara-croft-females-in-games/

På side 5 omtales også Pinkstinks-kampanjenKvinnegruppa Ottar beskriver kampanjen slik:

 PinkStinks er en britisk kampanje som gir jenter positive kvinnelige forbilder og gjennom det vil inspirere dem til å oppnå store ting.

Grunnen til navnet er rett og slett at rosa symboliserer den underdanige jenta som godtar tradisjonelle kjønnsrollemønstre:

Vi tror at medienes besettelse av veldig tynne modeller, forballkoner og overseksualiserte popstjerner nekter jenter retten til å drømme om og lære av reelle og positive kvinnelige rollemodeller. PinkStinks vil gjenopprette litt balanse ved å framheve positive kvinnelige rollemodeller, som er valgt på grunnlag av egne ferdigheter, resultater og suksess. Vi påstår at det for tiden finnes en ”rosakultur” som invaderer alle områder i jenters liv. Vi ønsker å gi jenter sjansen til å si ”nei til rosa”.

Sitat: http://kvinnegruppa-ottar.no/no/index.php?option=com_content&view=article&id=566:pinkstinks&catid=939&Itemid=87

Underoverskriften "ROLLEmodellar, takk!" forteller om kjente kvinner som har lykkes med noe i verden. I tillegg brukes et bilde av Aung San Suu Kyi – Burmas mest profilerte demokratiaktivist.

Side 6 (Skammarens dotter)

Lene Kaaberbøl er en dansk forfatter. Hennes fantasyserie Skammarens dotter handler om den unge jenta Dina og hennes opplevelser. Du finner et greit referat her og en bokanmeldelse her. Se også den danske artikkelen Hva er en skammer?

Side 7 (Maximilian Kolbe)

Teksten forteller om et "hverdagsmenneske" som kan te seg som en helt – og er hentet fra nettsidene til Aktive Fredsreiser – som arrangerer dokumentasjonsreiser for skoleungdom for å gi innsikt i hva som skjedde under andre verdenskrig.

Fransiskanerpresten Maximilian Kolbe havnet i konsentrasjonsleiren Auschwitz fordi han gjemte jøder under 2. verdenskrig. Han ble drept av nazistene med en giftinjeksjon.

Sitatet fra Ralph Waldo Emerson (1803-1882) – en amerikansk forfatter og filosof forteller oss at det ikke er så mye som skal til for å bli en helt – man behøver bare å være litt modigere fem minutter lenger enn "vanlig".

Håreks tegneseriestripe viser oss at vikingene ikke bare var helter – noen var også realistiske og lite ivrige på å ofre seg i kampen mot fienden.

Side 8 (Musa Mutaev: Soldaten som ikke skjøt)

Fortellingene fra boka Kuntas skygge (som denne fortellingen er hentet fra) presenterer en dyster tsjetsjensk virkelighet. Krig og lidelse er et gjennomgående tema, men fortellingene inneholder også skildringer av menneskelig varme, kjærlighet og savn.

Les teksten og gjør deg opp en mening om soldaten og hans begrunnelse for å nekte å skyte.

Om konflikten i Tsjetsjenia

Forferdelig – og medfølende (anmeldelse av boken i Aftenposten)

Nyheter fra Tsjetsjenia på VG Nett

Side 9 (Kven hugsar Michael Collins?)

Artikkelen forteller om den glemte astronauten Michael Collins. Han var med på måneferden, men fikk aldri den heltestatusen som Neil Armstrong og Buzz Aldrin oppnådde. Men var ikke Collins' rolle like viktig – selv om han måtte bli igjen i romskipet som landet på månen?

Les artikkelen How Michael Collins became the forgotten astronaut of Apollo 11.

Side 10 (Strikkhopper nr. 13)

Historien handler om det å våge. Teksten gir en god beskrivelse av hva som rører seg i kroppen til en person som skal gjøre noe utenom det vanlige. Er personen en helt? Ja, ganske sikkert i egne øyne i alle fall.

Tomm Kristiansen er forøvrig en kjent NRK-personlighet med stor kunnskap om Afrika.

Litt for full koffert (anmeldelse av boken Langs Myrraveien i Dagbladet)

Side 11 (Om hundre år er allting glemt)

Tor Åge Bringsværd kritiserer i kommentaren menneskers ønske om å idealisere forbrytere, skurker og mennesker på randen av samfunnet. Hvorfor elsker vi pirater?

Bringsværd ønsker heller at vi skal slå et slag for Virkelige Helter, fordi vi trenger idealer, noen å beundre – men de skal vel være skikkelige?

Tegneseriestripene Knöff og Nemi forteller oss kanskje noe om helter av den enkle sort, enten det er en kar med moderne rulleski eller Nemi som overreagerer en smule.

Side 12 (Bjørnstjerne Bjørnson Ørneredet)

Novellen Ørneredet forteller om antihelten Leif som ønsker å nå ørneredet på en bergknatt oppi fjellet. Han mislykkes. Og folk er likeglade:

det er dog godt noe henger så høyt at ikke alt folket kan nå

Skal mennesket klare alt? Skal man kunne fly, klatre på de høyeste fjell, utfordre naturen og ikke minst kappe om å være best i alt mellom himmel og jord. Er Leif egentlig en antihelt eller kanskje bare en dumdristig fyr som vil bevise for sin familie ("På den tid hvorom her fortelles, het den beste gutt i Endregårdene Leif, og var ikke av slekten") at han dugde til noe?

Om Bjørnstjerne Bjørnson i Store Norske Leksikon

Les originalversjonen av Ørneredet på dansk

Theodor Mommsens sitat "Forståelse av hva som er mulig og umulig, er det som skiller helten fra eventyreren." passer vel ikke bare godt til Leif, men også på andre - Indiana Jones, Roald Amundsen eller Jarle Andhøy for den saks skyld?

En bekjent av meg hadde temaet helt – antihelt på muntlig eksamen i norsk i fjor. Her finner du noen notater som sier litt om begrepet antihelt.

Side 13 (Askeladden)

Er Askeladden en helt eller antihelt? Jeg tipper forskjellen mellom helt og antihelt spiller en sentral rolle i en av oppgavene som gis i årets eksamen. Gjennom et debattinnlegg på VG Nett får vi innblikk i en diskusjon som kan gi oss noe informasjon om temaet.

Konflikten mellom helt og antihelt er forøvrig et klassisk emne til muntlig eksamen i norsk. 

Begrepet helt har vi snakket om tidligere i denne forberedelsen, men begrepet antihelt fortjener et sitat fra Wikipedia:

En antihelt er en viktig person i en handling, som regel hovedpersonen, som mangler en eller flere av de egenskapene som en tradisjonell helt har, f.eks. mot, styrke, måtehold, kjærlighet, godhet og/eller evnen til å dømme rettferdig. En antihelt kan også karakteriseres ved hans bruk av uheroiske metoder for å nå fram til et mål. Han kan f.eks. gå inn for tortur av "de onde" for å få oppfylt et "godt" mål.

Side 14 (Suarez slår tilbake mot kritikken: – Jeg filmer aldri)

Et eksamenshefte må alltid inneholde en dose idrett for å tilfredsstille de mest idrettsinteresserte blant oss. Det er jo ikke akkurat mangel på helter i f.eks. fotball, men artikkelen om Luis Suarez er vitterlig plassert under kategorien Antihelt. Hva mener du? Er ryktet fortjent?

Side 15 (Folkets helter)

Her serveres en ti på topp-liste som kanskje ikke er så overraskende. Hele forberedelsesheftet legger vekt på helter, men i bunn og grunn er det enten slik at vi ikke har noen helter/forbilder, eller så er det mamma/en selv.

Og her ligger nok noe nyttig mht. hva slags oppgaver som du skal skrive om på eksamen – hverdagsheltene. Er ikke mamma og pappa helt nok for deg? Hva slags innsats har ikke dine foreldre gjort for at du har kommet dit du er i dag? Eller hva med bestemor som vokste opp i trange kår etter 2. verdenskrig osv.

Og ganske sikkert bør du som en del av forberedelsene spørre deg selv:

  1. Har du en helt/heltinne?
  2. Hvorfor akkurat denne personen?

Personene som ble spurt i undersøkelsen befant seg på Oslo Sentralbanestasjon. Tror du svarene hadde vært annerledes dersom de hadde blitt stilt på Handelslaget i Sigdal på bygda?

Side 16 (Har du det i deg?)

En fiktiv "stillingsannonse" jakter på topptrente hverdagshelter. Annonsen viser i mine øyne at det ikke er så mye som skal til for å bli en hverdagshelt – til og med DU har en sjanse:

Du treng ikkje sende eit elektronisk søknadsskjema for å bli ein kvardagshelt. Det er nok at du er eit medmenneske.

Side 17 (Ein farfar i livet)

Odd Nordstogas vise forteller om det vi nettopp har fokusert på, nemlig at det ikke er så mye som skal til for å bli en helt. Hvem husker vel ikke barneårene da det var stas å sitte på fanget til bestefar og høre han fortelle om fortiden, om kniven hadde laget og om den store fisken han fanget i garnet?

Dette var min gjennomgang mht. linker og tanker om heftet, tekstene og emnet. I tillegg til å gjennomgå alle tekstene, vil jeg sterkt anbefale deg å lese hele tråden Eksamen i norsk 2013 10.ende trinn på Diskusjon.no. Der finner du mange gode tips til hvordan du bør skrive.

DU KAN LASTE NED HELE BLOGGINNLEGGET SOM PDF HER (MED LINKER/KILDER).

Hjelp til grunnskoleeksamen i norsk, engelsk og matematikk

Kategori : Skole

Tidligere år har jeg lagt ut endel hjelp til elever som skal ha eksamen etter ti år i grunnskolen. Forberedelsene særlig i norsk og engelsk har som oftest vært basert på omfattende hefter med tekster, bilder og nyttige lenker.

I 2013 la jeg ut en hjelpeside for norskeksamen – Heilt Helt?

Til engelskeksamen 30. mai 2013 har jeg i dag lagt ut kommentarer til forberedelsesmateriellet til Change.

I 2012 hadde norskeksamen temaet Løgn og sannhet. Min hjelpeside finner du på siden Eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet.

Jeg la også ut en liten hjelp på Topptekst og bunntekst til eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet.

Jeg la forresten ut litt hjelp til muntlig eksamen også – Vær forberedt til muntlig eksamen.

Jeg kommer til å forsøke å bidra med hjelp til avgangselevene også i år, men har valgt å føye til en ekstra vri – en egen Facebookside der du kan poste spørsmål, kommentere og kanskje også få hjelp av andre elever, lærere og voksenpersoner.

Lik derfor siden HJELP TIL EKSAMEN I NORSK, ENGELSK OG MATEMATIKK I GRUNNSKOLEN på Facebook!

 

Topptekst og bunntekst til eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet

2

Kategori : Data og internett, Skole

Utdanningsdirektoratet har i vurderingsveiledningen til elever og lærere klargjort hvordan skriftlig eksamen i norsk i grunnskolen for 2012 skal besvares.

Når det gjelder de praktiske opplysningene, er det viktig å ha alt i orden slik at topptekst, bunntekst, skrifttype og annet stemmer med det som forlanges.

Men du er kanskje usikker på hvordan du skal gjøre det?

Utdanningsdirektoratet skriver følgende:

Praktiske opplysninger

Elevene skal:  

  • Skrive inn topptekst med kandidatnummer, navn på skolen, nummer på oppgaven og sjanger som er valgt 
  • Lage en bunntekst med sidetall og antall skrevne sider 
  • Bruke skrifttype Verdana
  • Bruke skriftstørrelse 12
  • Bruke halvannen linjeavstand
  • Huske å lagre ofte 

Her finner du bruksanvisningen som hjelper deg:

Hvordan lage topptekst i Word 2010:

  • Dobbeltklikk øverst på siden for å komme inn i toppteksten. Du kan også gå veien om menypunktet SETT INN –> TOPPTEKST og i oversikten over maler velge TOM.
  • Skriv så inn ditt kandidatnummer, navn på skolen, nummer på oppgaven og hvilken sjanger som er valgt.
  • Dobbeltklikk på siden der du skal skrive teksten slik at du kommer ut av toppteksten igjen.

Hvordan lage bunntekst i Word 2010:

Klikk på menypunktet SETT INN –> SIDETALL og scroll ned til undermenyen NEDERST PÅ SIDEN der du så velger en av variantene under SIDE X AV Y som vist på bildet nedenfor.

Bunntekst i Word 2010

Etter flere år med jobbing via datamaskin, går jeg ut fra at du makter å endre skrifttype til Verdana og sikre at du har størrelse 12? Hvis ikke:

Gå til HJEM på menylinjen og velg korrekt skrifttype. Standard i Word 2010 er Calibri, så du er nødt til å foreta endringen. Det samme gjelder skriftstørrelse som du finner ved siden av skrifttypen.

Men ting kan skje underveis som gjør at du får forskjellig formatering. Det er derfor viktig å sjekke at alt er korrekt før du leverer:

  • Bruk CTRL + A for å markere all tekst.
  • Velg så korrekt skrifttype og -størrelse.

Hva med linjeavstanden? 

Enten setter du den ved start til halvannen ved å klikke på symbolet og velge riktig i rullegardinmenyen – slik du ser nedenfor. Men akkurat som for størrelse og skrift bør du dobbeltsjekke dette til slutt ved å markere hele teksten din med CTRL + A og så sette linjeavstanden til halvannen igjen.

Linjeavstand i Word 2010

Lykke til på eksamen – ikke overse de praktiske opplysningene og gi sensor et dårlig inntrykk av dine pc-kunnskaper :)

Vil du ha en pdf-versjon av dette blogginnlegget? Værsågod.

Eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet

78

Kategori : Skole

LETER DU ETTER HJELP TIL NORSKEKSAMEN 2013 – HEILT HELT? SE HER.

Norskeksamen i grunnskolen 2012 finner sted onsdag og torsdag i denne uken. Som alltid følger det med et omfattende forberedelseshefte med mange linker, tekster og illustrasjoner fra Utdanningsdirektoratet.

Jeg er såvisst ingen norsklærer, men har likevel tatt meg "bryet" med å samle endel lenker som nevnes i heftet eller som kan være av interesse for alle som forbereder seg til denne prøven.

Legg merke til at Udir skriver følgende i sin informasjon til elevene:

Tekstene i forberedelsesdelen er ment som inspirasjon til begge eksamensdagene, og flere oppgaver er nært knyttet til tekster i forberedelsesdelen.

Du gjør altså lurt i å lese tekstene nøye som en forberedelse til selve eksamen.

For å hjelpe litt alle som forbereder seg til norskeksamen har jeg samlet alt av lenker som nevnes i forberedelseshefte og også tatt med endel flere som kan være til nytte.

OPPDATERING: Nederst i innlegget finner du en link til pdf'en som gir deg alle linkene servert slik at du kan sitere eller oppgi kildehenvisning korrekt. Lagre pdf'en på en minnepenn eller skriv ut!

Det er selvsagt din jobb å forberede deg på best mulig måte. Linkene deles opp i bolker etter som de er delt opp i forberedelsesheftet.

Fakta om løgn og sannhet:

Wikipedia om løgn

Wikipedia om sannhet

Om uttrykket "løgn, forbannet løgn og statistikk"

Kroppsspråket og mimikken som avslører løgner:

Live Bressendorf Lindseth – kommunikasjonsrådgiver og forfatter. Wikipedia –  Kondor

Kroppsspråk-ekspert om Breivik: – Jeg leser ham ikke som kontrollert (Intervju med Live Bressendorf Lindseth)

Lær å gjenkjenne løgnere og psykopater (Signaler på løgn – bearbeidet i hefte for Udir)

Slik avslører du løgn (fullstendig artikkel på VG Nett)

Kan du avsløre løgnere? (Intervju med professor Svein Magnussen)

Joda, du lyver da litt du også!

Joda, du lyver da litt du også! (Artikkel i Aftenposten)

På løgnjakt i hjernen (Artikkel i Aftenposten om studie av hjerneaktivitet ved løgn)

Lystløgneren vil imponere andre (Dagbladet om lyst- og hverdagsløgnere)

Sannheter om løgn (Forskning.no intervju med professor Svein Magnussen)

Om professor i kognitiv psykologi Svein Magnussen: Universitetet i Oslo

Link til siden hvor bildet fra denne delen befinner seg.

Klarsyn:

Link til bildet vist i denne delen.

Wikipedia om maleren René Magritte

Klarsyn på godt og vondt (Artikkel på alternativ.no – NB! Kildekritikk)

Clairvoyance (Engelsk artikkel på Wikipedia)

Hemmeligheter og livsløgner:

Wulff Morgenthaler:

Wulff og Morgenthaler

Ordtak om løgn

Saras Nøkkel:

Om Tatiana de Rosnay: Bazar ForlagWikipedia på engelsk

Følg Tatiana de Rosnay på Twitter eller lik hennes side på Facebook.

Blogginnlegg med vurdering av boken Saras Nøkkel.

Boken Saras Nøkkel i paperbackutgave hos Bokkilden. Filmen Saras Nøkkel hos Bokkilden.

IMDb om Sarah's Key.

Sarah's Key – the official trailer (Youtube)

Alt eg seier er sant:

Toyni Tobekks tekst "Alt eg seier er sant" hos Magasinett.

Toyni Tobekks hjemmeside. Toyni Tobekk på Twitter.

Fasader og løgn:

Fasader og fortid. Blogginnlegg av rosablogger Ulrikke Lund.

Henrik Ibsen. Wikipedia. Ibsen.net.

Om Vildanden (se underpunkt Tematikk).

Snill:

Om boka Snill av Gro Dahle.

Wikipedia om Gro Dahle.

Bokkilden: Snill.

Natt på Frognerbadet:

Kritikk av boken Natt på Frognerbadet på Barnebokkritikk.no.

Sverre Henmos nettside.

Wikipedia om Sverre Henmo.

De andres sannhet:

Om konspirasjonsteorier på Studenttorget.no: De andres sannhet.

Wikipedia om konspirasjonsteorier.

Da jorda ble flat:

Da jorda ble flat: Artikkel på forskning.no.

Vedtatte sannheter:

Talentlos talentjakt:

Talentløs talentjakt? Artikkel i Aftenposten.

Multitasking sløver hjernen:

Multitasking sløver hjernen. Artikkel på nrk.no.

Forskning.no: Takler ikke mediesjonglering.

Ti bud til en ung mann som skal frem i verden:

Jens Bjørneboes Ti bud til en ung mann som skal frem i verden.

Diktanalyse.

Wikipedia om Jens Bjørneboe.

Bilder lyver aldri:

Retusjering.

De største Photoshop-skandalene.

Overtro:

Om kåseri.

Haddy Jammeh på Twitter.

Lydfil til kåseri ligger ikke lenger på nrk.no.

Lignelsen om de blinde og elefanten:

Buddhistforbundet: Lignelsen om de blinde og elefanten.

Buddhistforbundet.

Wikipedia om buddhismen.

Wikipedia om Denis Diderot.

Løgn eller forbannet sannhet?

Den trettende fortellingen:

Kritikk av Den trettende fortellingen.

Bokkilden: Den trettende fortellingen.

Diane Setterfield: Biography.

Peer Gynt:

Henrik Ibsen: Peer Gynt (pdf).

Se link ovenfor for mer informasjon om Henrik Ibsen.

Æsops fabler: Ulv

Wikipedia om Æsops fabler.

Drageløperen:

Wikipedia om Khaled Hosseini.

Wikipedia om Drageløperen.

"Filmen Drageløperen bannlyst i Afghanistan".

Schibsted forlag: Drageløperen.

Bokkilden: Paperback Drageløperen.

CDON: Filmen Drageløperen.

Fantomteikning:

Samlaget om Frode Grytten.

Kritikk av Popsongar.

Si det som det er:

Lyrics.

Vurderingsveiledninger fra Utdanningsdirektoratet:

På Udirs side Vurderingsveiledninger – grunnskolen finner du en rekke nyttig informasjon for deg som vil være godt forberedt eller til og med lese i etterkant hva sensorene legger vekt på i vurderingen. Sensorveiledningen legges ikke ut før eksamen er overstått, men jeg anbefaler deg å ta en kikk på sensorveiledningen for 2011. Her finner du mange gode tips.

Legg også merke til siden Vurderte eksamenstekster i norsk 10. trinn der Udir gir en rekke tips til deg som skal opp til eksamen.

OPPDATERT: Har mottatt henvendelser fra enkelte som ønsker å ha med seg linkeoversikten for kildegjengivelse. Her er pdf'en med alle linkene.

Topptekst og bunntekst til eksamen i engelsk

Kategori : Data og internett, Skole

Når elevene har eksamen i grunnskolen forventes det ikke bare at de kan besvare oppgaver på engelsk. Det finnes også endel tekniske ting som skal på plass.

Selv om de fleste avgangselevene burde kunne dette etter å ha øvd i flere år – gjelder særlig dette med å sette inn topptekst og bunntekst, kan det være kjekt med en liten bruksanvisning som kan hjelpe i nøden.

I eksamensinformasjonen fra Utdanningsdirektoratet oppgis følgende:

Alle skal skrive topptekst og bunntekst.
Toppteksten skal inneholde kandidatnummer og skole.
Bunnteksten skal inneholde sidenummer og antall sider.
Skriftstørrelse 12.
Skrifttype Verdana.
Linjeavstand 1,5.

Det står ikke spesifikt nevnt at du skal bruke engelsk i topp- og bunntekst, men det skader vel ikke å brife litt, eller? Ved skolen vår bruker vi forøvrig fortsatt Microsoft Office 2003 og denne bruksanvisningen laget med basis i dette programmet.

Hvordan lage topptekst:

1) Klikk på VIS i verktøylinjen øverst i Word. Deretter velger du Topptekst/Bunntekst.
2) Velg skrifttype Verdana.
3) Velg skriftstørrelse 12.
4) Klikk på VERKTØY –> Språk –> Angi språk. Velg Engelsk (USA) eller Engelsk (Storbritannia).
5) Skriv “Candidate number XXXXX [tallet du har fått oppgitt på eksamensdagen] – navnet på skolen din” i toppteksten. Du behøver ikke flere mellomrom mellom kandidatnummer og skole – holder med bindestrek.

Hvordan lage bunntekst:

1) Gå til bunnen av arket og sett markøren i bunnteksten.
2) Velg skrifttype Verdana.
3) Velg skriftstørrelse 12.
4) Klikk på VERKTØY –> Språk –> Angi språk. Velg Engelsk (USA) eller Engelsk (Storbritannia).
5) Velg så ”Sett inn autotekst” og trykk ”Page X of Y”.
6) Du lukker dialogboksen for topptekst/bunntekst ved å klikke LUKK.

I word-dokumentet kan det være lurt å markere hele teksten (CTRL + A) og deretter velge språk (Klikk på VERKTØY –> Språk —> Angi språk) når du har skrevet hele teksten. På den måten vil du kunne gå gjennom teksten og sjekke for feil samtidig som du er sikker på at ingen deler av teksten er formatert som norsk.

Bruksanvisning laget til eksamen i engelsk for grunnskolen 19. mai 2011.

Utdanningsdirektoratet og ny teknologi – dårlig kombinasjon?

3

Kategori : Data og internett, Skole

Vi er dønn avhengige av datamaskinen. Det vet vi. I alle fall vi som underviser i skolen. Fredag 13. mai 2011 var en viktig dag for 10. klasse i Norge, for da ble trekningen av skriftlig eksamen offentliggjort – til glede og sorg for elevene. Når forberedelsene er i gang, er alle avhengige av at teknikken ikke svikter. Men selvsagt er Murphy med oss.

En av klassene ved skolen min kom opp i engelsk, noe som betydde at forberedelsesmateriellet skulle offentliggjøres for elevene kl. 13 samme dag (fredag 13. kl. 13 – burde ikke det ringe noen bjeller der på forhånd?). Jeg fikk et par timer på meg til å lese gjennom materiellet og var heldigvis smart nok til å printe ut rubbel og bit av materiellet, noe som egentlig ikke burde være nødvendig. Men vi har jo etter hvert litt erfaring med Utdanningsdirektorotet.

Kl. 13 stiller jeg og en kollega opp i klasserommet for å starte gjennomgangen av materiellet på nett. Men det er dønn umulig å komme inn på nettsiden som inneholder forberedelsessidene – https://pgsf.udir.no. Tracerouter jeg pgsf.udir.no og udir.no viser det seg at de ligger på to forskjellige steder, så det hjelper lite om udir.no dukker opp. Shit happens, Murphy’s law is with us etc.

Vi forsøker hele timen, mens vi samtidig bruker de gode, gamle kopiene for å gi elevene et lite inntrykk av hvordan eksamenssettet er bygd opp. Heldigvis brukte vi forrige års eksamensoppgaver og forberedelseshefte ved sist heldagsprøve, så elevene er i alle fall kjent med oppbyggingen (som jeg forøvrig synes er totalt dustete – her gjelder det å pøse på med flest mulig tekster for å holde elevene i ånde i forberedelsen).

Kl. 14.15 (når elevene forlengst sitter på skolebussen hjem) kommer følgende tørre melding på Utdanningsdirektoratet sin nettside:

13. mai kl 14:15 – noe treghet i PGSF
På grunn av stor pågang er PGSF fortsatt tregt, http://pgsf.udir.no. Vi foreslår at du venter noen minutter før du gjør et nytt forsøk.

Sitat: http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen-grunnskolen/Gjennomfore-eksamen-/Viktige-meldinger-for-eksamen-i-grunnskolen/

Noe treghet, my ass! Det er jo helt latterlig at det går noe tregt «på grunn av stor pågang». Utdanningsdirektoratet vet nøyaktig hvor mange elever som kommer opp i engelsk, de kunne ha gitt beskjed om at kun lærere skal vise forberedelsesmateriellet på smartboard/prosjektor den første dagen. Jeg har i alle fall en liten mistanke om at elever andre steder satt klar med datamaskinen og logget seg på for å se materiellet selv. DET førte altså til et «run» mot webserveren som Utdanningsdirektoratet ikke hadde trodd.

Et lite spørsmål til slutt: Hva gjør vi når det samme antallet elever skal bruke materiellet og nettsiden PGSF.UDIR.NO for å forberede seg onsdag 19. mai? Think again!