Ilddåp ispedd en smule klabb og babb

I går var det første møte for de nyvalgte representantene til Sigdal kommunestyre for perioden 2015-2019. Som alltid er det aller første møtet en høytidelig og formell sak med valg av formannskap, ordfører, varaordfører, valgkomite og kontrollutvalg. I den rekkefølgen.

«Gamleordfører» Kari Ask ledet møtet inntil ny ordfører var valgt, slik det er vanlig.

Men først skulle altså formannskap velges, noe som viste seg å være ren plankekjøring uten folk som stemte annerledes enn «forventet». Listen fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet fikk 12 stemmer, Høyres liste fikk 3 stemmer og Venstres liste fikk 6 stemmer (Fremskrittspartiets Fredrik Aalien stemte for den lista).

Dermed blir formannskapet i Sigdal slik i perioden 2015-2019:

Senterpartiet/Arbeiderpartiet:

MEDLEM: Anne Kristine Norman, Senterpartiet
MEDLEM: Kjell Tore Finnerud, Arbeiderpartiet
MEDLEM: Torstein Aasen, Senterpartiet
MEDLEM: Kari Johanne Foss, Senterpartiet

  1. VARAMEDLEM: Eli Svarverud, Arbeiderpartiet
  2. VARAMEDLEM: Lars Foss, Senterpartiet
  3. VARAMEDLEM: Henrik Østbye Fremgård, Senterpartiet
  4. VARAMEDLEM: Karin Letmolie Ravnås, Arbeiderpartiet
  5. VARAMEDLEM: Svein Jakob Hollerud, Senterpartiet
  6. VARAMEDLEM: Jan Midtskogen, Arbeiderpartiet

Høyre:

MEDLEM: Bård Sverre Fossen

  1. VARAMEDLEM: Frode Haugen
  2. VARAMEDLEM: Hellik Kolbjørnsrud

Venstre:

MEDLEM: Runolv Stegane
MEDLEM: Hilde Roland

  1. VARAMEDLEM: Rune Kaino Nikolaisen
  2. VARAMEDLEM: Marit Svarverud
  3. VARAMEDLEM: Heidi Hübner

For å komme frem til hvor mange representanter får i formannskapet, brukes en matematisk utregningsmodell som kalles D’Hondts metode.

Den eneste spenningen ved formannskapsvalget knyttet seg egentlig kun til at en representant fra SP/AP (hvis navn ikke skal nevnes) i forkant av møtet forsøkte å få med seg Fremskrittspartiet og Høyre (personen kontaktet begge partiene) for å organisere et valgteknisk samarbeid som ville redusert Venstres representasjon i formannskapet til 1.

Dersom dette forsøket er symptomatisk for hvordan arbeidet i politikken skal bli de neste fire årene, synes jeg det er synd. Å iherdig forsøke å redusere 22,3% av velgermassen i Sigdal til en minimal brøkdel i formannskapet, kaller ikke jeg respekt for demokratiet.

Etter at formannskapsvalget var gjennomført, ble det plankekjøring på ordfører- og varaordførervalg.

Til ordførervalget ble det tradisjonen tro fremmet flere forslag, Tine Norman (SP) fikk 12 stemmer, Runolv Stegane (V) 6 stemmer og Bård Sverre Fossen (H) 3 stemmer. Tine Norman ble dermed valgt til ordfører og overtok kjedet og klubba fra Kari Ask. Jeg skjønner godt at Tine ble rørt – gratulerer med ordførervervet!

Tine Norman og Kari Ask
Sorry, kjip kvalitet, men jeg orket ikke å reise meg fra plassen min for å ta et ordentlig bilde :p

Samme leksa skjedde ved valg av varaordfører – Kjell Tore Finnerud (AP) fikk 12 stemmer, Runolv Stegane (V) 6 stemmer og Bård Sverre Fossen (H) 3 stemmer. Dermed ble gamlerådmann Kjell Tore Finnerud valgt.

Jeg er skeptisk til hvilken rolle tidligere rådmann i Sigdal kommune vil få som varaordfører i samme kommune. Da Finnerud arbeidet som administrasjonens øverste leder i bygda, ble han ofte titulert som Sigdals 22. politiker. Han ble til tider «litt vel ivrig» i kommunestyresalen, kanskje særlig i passiar med Runolv Stegane og andre erfarne politikere. Nå får han endelig anledning til å fly på talerstolen uten å tenke på de rollene, men hva skjer i det daglige politiske arbeidet «på huset»?

Nå er det jo slik at ordfører Tine Norman er fersk og uten særlig tung politisk bakgrunn. Hun har mye å lære og må finne sin rolle som øverste valgte politiker. Hvor mye vil hun la seg styre av en erfaren ex-rådmann som hevder å være en kløpper på tall?

Uansett, jeg håper ordfører Tine Norman vet å plassere skapet der det skal stå og også vet å samtale med opposisjonspartiene Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet for å finne gode løsninger for Sigdal.

Etter valget av ordfører og varaordfører var det tid for å velge valgkomité. Jeg selv fortsetter for Venstre der og det samme gjør Lars Foss fra Senterpartiet (som leder). Nye representanter fra de andre partiene ble Hellik Kolbjørnsrud fra Høyre (nestleder), Kent Espen Sandsbråten fra Fremskrittspartiet og Jan Midtskogen fra Arbeiderpartiet. Vi får en «noget» tøff jobbeperiode med å fylle råd og utvalg, tenke kjønnsbalanse (ja, dessverre) og «gi og ta» frem mot neste kommunestyremøte 22. oktober.

Som tradisjonen er i Sigdal blir det gjerne litt klabb og babb når det kommer til valg av kontrollutvalget. Forrige gang i 2011 klarte ikke valgkomiteen å bli enige om ledervervet.

Denne gang ble det også kampvotering om lederjobben. Frode Borge fra Fremskrittspartiet stilte til gjenvalg, men fikk kun stemmene fra Venstres og Fremskrittspartiets representanter. Torunn Kolbjørnsrud fra Høyre fikk 15 stemmer fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre og ble valgt til leder.

Det er vanlig praksis i Sigdal at opposisjonen har flertall i kontrollutvalget og i tillegg både leder og nestleder. Siden ikke Venstre stilte noe eget forslag til nestledervervet, ble Frode Borge valgt enstemmig til nestleder. Der hadde ikke posisjonen noen mulighet til å velge noe annet…

Dog må jeg si at jeg reagerte på Bård Sverre Fossens innlegg fra talerstolen om hvorfor kontrollutvalget burde ha en annen leder enn Frode Borge. Å trekke frem at han har en jobb som til tider krever utenlandsopphold, synes jeg ikke er relevant. Er ikke Høyre et næringsvennlig parti som burde støtte opp om alle som driver privat næringsvirksomhet? Skal man kun velge folk som jobber i det offentlige eller har sitt daglige virke i kommunen, blir det en litt for ensartet forsamling til slutt.

Partiene fremmet hver sin kandidat til medlemmer av kontrollutvalget, men Senterpartiet fikk trøbbel med sin kandidat. Runolv Stegane påpekte at Torstein Aasens (SP) forslag om Helge Sund Danielsen muligens ikke var lovmessig, siden han allerede er 1. varamedlem til sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer for utskriving av eiendomsskatt i kommunen. Et medlem av kontrollutvalg kan ikke sitte i noe annet utvalg med avgjørelsesmyndighet. DET hadde tydeligvis ikke Senterpartiet tenkt på.

Dermed måtte det bli gruppemøte for Senterpartiet, som måtte «slite litt» uventet og finne en annen kandidat til kontrollutvalget.

Kontrollutvalget hadde forøvrig i sitt siste møte bedt om at kommunestyret tok opp til vurdering å droppe personlige varamedlemmer og heller ha varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Dette synes mange var en god idé, men de har tydeligvis ikke fått med seg at kommunaldepartementet mener at en felles vararepresentantliste ikke er i samsvar med kommuneloven §38a.

I rundskriv fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet står det følgende:

[Departementet] finn at ei ordning der ein gjennomførar avtaleval med ei felles vararepresentantliste for heile organet ikkje vil vere i samsvar med reglane i lova § 38 a.

Ordføreren positiv til forhåndsstemming på Rosthaug

Til kommunestyrets møte 21. desember stilte jeg en interpellasjon hvor jeg tok opp en ide om å opprette lokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Ordføreren har tatt imot hansken og satt i gang en prosess for å gjøre nettopp dette.

Det å drive politikk er ofte ganske irriterende når man ikke får gjennom saker, særlig når man ikke er så mainstream, politisk korrekt og sosialdemokratisk som de fleste andre av mine felles kommunepolitikere. Men noen ganger klarer man å få med andre med på okay ideer.

I interpellasjonen viste jeg til at valgdeltakelsen blant unge er betraktelig lavere enn blant alle som har anledning til å velge. For et år siden fikk 16- og 17-åringene i Sigdal anledning til å delta i et prøveprosjekt der de kunne bruke sin stemmerett ved kommunevalget.

Som politiker stemte jeg imot å søke om å delta i prøveprosjektet Stemmerett for 16-åringer, som samfunnsfaglærer på Sigdal ungdomsskole var jeg sterkt delaktig i å veilede og informere elevene i det samme prosjektet.

Det vil være svært interessant å se om elevene som kunne stemme ved kommunevalget kommer til å delta ved Stortingsvalget 2013 i større grad enn andre førstegangsvelgere.

I Sigdal har vi bestemt at Stortingsvalget skal skje på to dager, nettopp med det argumentet at økt tilgjengelighet kan få flere til å stemme. Det samme argumentet kan man bruke for å nå førstegangsvelgerne – på Rosthaug.

Mitt spørsmål til ordfører var således: Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

I sitt tilsvar til meg forteller ordfører Kari Ask at skoleledelsen ved Rosthaug er positive, noe også Modum kommune er. Politisk sekretariat i Modum kommune har allerede hatt dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning. Initiativ er tatt og prosessen, forteller ordføreren i sitt svar. Jeg takker ordføreren for det positive svaret.

For ordens skyld gjengir jeg hele svaret fra ordfører Kari Ask:

Svar fra ordfører Kari Kolbræk Ask på interpellasjon fra representanten Rune Nikolaisen til kommunestyrets møte 21.12.2012 vedrørende valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere.

Ordføreren vil berømme initiativet for å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere. Interpellanten hevder at ved å legge til rette for forhåndsstemming på skolen, vil det gjøre det enklere for førstegangsvelgere å avgi stemme i forbindelse med valget, noe som vil medføre økt valgdeltakelse fra førstegangsvelgere.

En slik tilrettelegging er avhengig av velvilje fra skolen, skoleeier og kommunene. Skoleledelsen har på forespørsel signalisert at de er positive, samtidig som det understrekes at dette involverer vertskommune og skoleeier. Skoleeier er Buskerud fylkeskommune, og valgansvarlig har gitt tilbakemelding om at dersom man ønsker å benytte Rosthaug videregående skole som valglokale, må Modum kommune ta kontakt og gjøre avtale direkte med Rosthaug v/rektor. Det understrekes samtidig at valgansvarlig i fylkeskommunen ikke har noe med valglokalene i kommunen å gjøre.

Politisk sekretariat i Modum kommune har meddelt at kommunen stiller seg positiv til mottak av forhåndsstemmer på Rosthaug ved valget 2013. Det har allerede vært dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning, til gjennomføringen. Valg ved Rosthaug har vært diskutert i Modum kommune tidligere. Ved forrige valg hadde Modum forhåndsstemmemottak i Biblioteket i Åmot kirke, men det er sannsynlig at særlig yngre velgere oppsøker valglokaler på skolen.

Stortingsvalget 2013 er mandag 09.09. Tilbud om forhåndsstemmegivning må legges til et tidspunkt, slik at elevene er godt i gang med nytt skoleår, samtidig som det må avsluttes slik at stemmene rekker fram til hjemkommunen før valget. Den praktiske gjennomføringen må gjøres av Modum kommune, eventuelt med valgmedarbeidere fra Sigdal. Omfang må drøftes og tas innenfor de rammene som er satt av til valggjennomføring 2013.

Ordføreren svarer dermed bekreftende på interpellantens spørsmål, initiativ er tatt og prosessen er i gang.

Prestfoss, 19. desember 2012

Kari Kolbræk Ask

ordfører

Jippi, la oss ansette enda en byråkrat!

Politikerne forteller ikke alltid sannheten når de vil gjennomføre noe de tror på.

Noen politikere er mer ivrige enn andre når det gjelder å få ansatt byråkrater som skal utarbeide strategier, skrive planer, delta på møter og spisse blyanter i tillegg til å drikke litervis med kaffe.

Her er beretningen om et forsøk på å få Sigdal til å ansette en ny byråkrat.

I hovedutvalg for helse og sosial fremmet Senterpartiets Gunnar Tellnes 13. november 2012 følgende forslag som ble enstemmig vedtatt:

Vedr folkehelsekoordinator i Sigdal. Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune. I Sigdal er det behov for å styrke forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Vektlegging av området psykisk helse er viktig i en tid da uførhet i denne aldersgruppen øker. Hovedutvalget ber administrasjonen om å utrede hvordan en folkehelsekoordinator kan finansieres og fungere mest mulig optimalt i Sigdal.  

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4163&DAAID=6 (side 37)

Det samme forslaget ble fremmet på nytt i formannskapet av ordfører Kari Ask.

Av en eller annen merkverdig grunn ble forslaget enstemmig vedtatt. Betyr det at alle politikerne i formannskapet vil at vi skal ansette en byråkrat som skal styre med helsa til folk? Jeg håper ikke det.

Jeg har undersøkt påstandene fra Senterpartiet om at loven om folkehelse "krever" at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune.

For det første er ikke ordet folkehelsekoordinator brukt i det hele tatt i loven (som egentlig heter Lov om folkehelsearbeid). 

I stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere Norge nevnes folkehelsekoordinator i forbindelse med at Østfold har kjørt en egen variant gjennom flere år:

Kommunene [i Østfold] har folkehelsekomiteer, og en lokal folkehelsekoordinator i hel eller delt stilling.

Sitat: http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/016/PDFS/STM200220030016000DDDPDFS.pdf (side 75)

Selvsagt har en rekke kommuner begynt å tilsette egne folkehelsekoordinator som virkelig er eksperter på å skyve papir. Bare hør på dette eksemplet fra Gjesdal kommune:

Fortell om jobben din!
Jobben min som folkehelsekoordinator er svært variert, og består av mange funksjoner. Jeg er kommunens kontaktpunkt i saker som angår folkehelse, på kommunalt, regionalt og statlig nivå. Med dette følger også en del nettverksarbeid. Innad i kommunen går jobben min på tvers av tjenesteområdene. Jeg har en rolle som fremmer og koordinator for folkehelsearbeid, dvs. at jeg er en pådriver for å sikre at kommunen arbeider ut fra et folkehelseperspektiv. Som et eksempel på dette kan jeg nevne at Gjesdal kommune er pilotkommune i universell utforming. Som folkehelsekoordinator er jeg også leder for dette pilotprosjektet. Videre har jeg også ansvar for å tilrettelegge fritidstilbud for barn, unge og voksne med spesielle behov.
 
Hvordan er en typisk arbeidshverdag?
Dagene mine inneholder  møter internt og ute i feltet. Jeg tilbringer også en del tid på kontoret  med blant annet saksbehandling, rapportering, planlegging, koordinering og strategiarbeid.
 
Hva er kjekt med jobben din?
Jeg lærer veldig mye nytt! Jobben min er også veldig variert, og det gjør at jeg blir godt kjent og får en relasjon til mange i hele Gjesdal kommune. Jeg får også være med i kommunale, interkommunale og  regionale samarbeid, og får på denne måten et godt nettverk med andre kommuner, private og frivillige organisasjoner,  fylkeskommuner og departementer. Det er selvsagt kjekt å få jobbe med noe som er positivt for innbyggerne i Gjesdal kommune.
 
Hva er utfordrende i jobben din?
En av de største utfordringene er at arbeidsområdet er så stort. Jeg må tilegne meg kunnskap på alle kommunens områder. En annen ting som jeg opplever som utfordrende er at resultatene av jobben jeg gjør kan være vanskelige å måle.
 
Kanskje du ikke orket å lese alt? Jeg skal korte det ned for deg:
  • En folkehelsekoordinator treffer mange folk – særlig på møter (aka nettverk).
  • En folkehelsekoordinator går på veldig mange møter.
  • En folkehelsekoordinator sitter mye på kontor og skyver papir hit og dit.
  • En folkehelsekoordinator har masse å gjøre, men dessverre går det ikke an å vite om jobben har noen effekt.
 
Bør Sigdal kommune bruke penger på å lønne en slik person? NEI.
 
Så er jeg ganske sikker på at mange av mine kolleger i kommunestyret kommer til å si at vi jo ikke trenger en heltidsansatt folkehelsekoordinator, "bare" 20-50%. Helt bortkastet i mine øyne.
 
Faktum er at det er USANT å hevde at "Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune".
 
Kanskje Tellnes og Ask burde lese f.eks. rapport 2011/3 fra Senter for helsefremmende forskning "Folkehelse: Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen" som sier det ganske enkelt:
Det er ikke krav til kommunene om å ha Folkehelsekoordinator eller FYSAK-koordinator eller lignende stillingsandeler innenfor folkehelse.
 

Men de kommer sikkert til å argumentere sterkt for behovet. Tellnes vektlegger jo barn og unge. Da holder det ikke med en idretts- og ungdomsleder, nei.

Det er lenge siden valgløftene, Høyre og Senterpartiet!

Det begynner å bli varmt under føttene for endel av politikerne i kommunestyret i Sigdal. De vet at vi vil få økonomiske problemer når f.eks. den lindrende enheten ved Sigdalsheimen starter driften i 2015.

Og skjære ned vil visst bare vi i Venstre (kun Venstres stemme i formannskap for nedskjæringer). Dermed må de andre politikerne lete med "lys og lykte" etter økte inntekter – noe som betyr skatt.

I valgkampen før valget i 2011 var Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyre tydelige i sine programmer om at de ikke ville ha eiendomsskatt. Venstre hadde ingenting i sitt program om eiendomsskatt, men jeg gikk tydelig ut og sa Nei til eiendomsskatt i Sigdal. Arbeiderpartiet sa heller ikke noe i sitt program.

I administrasjonsutvalget 29. november 2012 fremmet Jan Midtskogen fra Arbeiderpartiet følgende forslag:

I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verker og bruk i Sigdal kommune. Formålet er å innføre en slik skatt fra og med budsjettåret 2015 i Budsjett og handlingsplan 2015-2018 og bruke inntekter fra denne eiendomsskatten til å sikre drifta av den utvidede Sigdalsheimen med korttidsplasser og lindrende enhet fra og med budsjettåret 2015.

Forslaget ble enstemmig vedtatt! Og det mener jeg ikke positivt. Kari Ask (SP), Hellik Kolbjørnsrud (H), Frode Haugen (H), Tone Eidal Frøvoll (SP), Bård Sverre Fossen (H), Runolv Stegane (V), Jan Midtskogen (AP), Britt Nymoen, Marianne Vatnebryn og Åse Lien (alle tillitsvalgte) var visst alle superinteresserte i å la administrasjonen jobbe litt med å forberede eiendomsskatt – men de skjønte kanskje ikke at Jan Midtskogen "lurte" dem inn i et vedtak som i praksis sa ja til eiendomsskatt på verk og bruk..

Kort tid etter administrasjonsutvalget – vi snakker samme dag – fikk nemlig Høyre kalde føtter mht. Jan Midtskogens forslag. Hør på versjonen som Bård Sverre Fossen foreslo i formannskapet bare timer etter at han hadde stemt for Midtskogens forslag:

I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verk og bruk i Sigdal kommune i den hensikt å øke politikernes kunnskap og dermed bedre grunnlag for videre vurdering og behandling.

Hva er så forskjellen? Jo, Midtskogens var nok mer bastant i hensikten om å innføre eiendomsskatt, mens Høyres Fossen later som om han i sitt forslag bare vil ha mer informasjon.

Gi en politiker lillefingeren og han/hun tar snart hele hånda. Høyrefolkene og Senterpartistene som i sine partiprogrammer gikk så bastant ut mot eiendomsskatt, er nå stadig mer glad for å kunne legge kjepper i hjulet for næringslivet. For det er næringslivet som vil få det vanskeligere med en skatt på "verker og bruk". Og med næringslivet menes selvsagt ikke bøndene (sikkert fordi de hovedsaklig lever av subsidier fra staten) – de unntas selvsagt.

Men la oss gå tilbake til partiprogrammene til de to partiene som styrer i Sigdal – Høyre og Senterpartiet.

I Sigdal og Eggedal Høyres program står det:

NEI til eiendomsskatt og boplikt (Høyres egen utheving av ordet nei).

I Sigdal og Eggedal Senterpartis program står det:

Sigdal og Eggedal Senterparti vil gå inn for at det ikke innføres eiendomsskatt.

Kan det sies klarere? Spør du Hellik Kolbjørnsrud så sier han ganske sikkert at Høyre mener eiendomsskatt for vanlige folk. Men hvorfor skrev de så ikke nettopp det i programmet?

Gjett om Hellik Kolbjørnsrud elsker å fortelle meg at han selvsagt er mot eiendomsskatt, men at han så gjerne skulle ha skattlagt Midt Nett Buskerud fordi Modum kommune gjør nettopp det. Han later som om det er mulig å vedta eiendomsskatt på akkurat det han ønsker – på Midt Nett. Helliks sans for eiendomsskatt har jeg skrevet om 7. september 2011 i innlegget På ivrig leting etter friske penger.

Men det går ikke – her må hele næringslivet trå til fordi Hellik og Kari ikke klarer å styre pengepungen i kommunen.

Gjett forøvrig hvem som unntas fra eiendomsskatt på verk og bruk:

A    Eiendom som staten eier, så langt: 
 
Eiendommen blir nyttet av Kongen, Storting eller Regjeringen. Eiendommen blir benyttet til kulturelle formål, slik som idrettsanlegg, museum, teater, skulpturer m.v.
Eiendommen har historiske bygg eller anlegg.
Eiendommen blir benyttet av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrenset leirområde.
Eiendommen tilhører statens sine samferdselsforetak så langt de tjener allmennyttige formål.
Eiendommen er vannfall, fabrikk eller annet foretak som staten eier og som tjener allmennyttige formål.
B)   Eiendom som tilhører jernbane(verket) til allmenn bruk, så langt eiendommen blir benyttet i virksomheten.
 
C)  Kirker (alle trossamfunn).
 
D)  Eiendommer som kommunen selv eier.
 
E)   Legasjons- og konsulateiendommer som en annen stat eier, når den andre staten fritar norsk eiendom for tilsvarende skatt i sitt land.
 
F)   Eiendom som statens lufthavnsselskap eier, i samme omfang som fritaket for statens eiendom etter bokstav femte punkt.
 
G)   Eiendom som helseforetak eier, i samme omfang som statens eiendom etter bokstav a sjette punkt.
 
H)   Eiendom som drives som landbruk og skogsbruk.

Dermed er vel alt lagt til grunn for at bøndene i Senterpartiet kan gå inn for eiendomsskatt på verk og bruk.

Men brudd på valgløftene er det uansett, Høyre og Senterpartiet! Å innføre eiendomsskatt på verk og bruk for å finansiere drift i 2015 er som å pisse i buksa om vinteren. Det hjelper en stund, men så blir det enda verre etterpå. Gjett om vi har full eiendomsskatt i hele kommunen om noen år!

Psykososial snillisme fra posisjonen

Ordfører Kari Ask er raskt ute med å kritisere Venstres kuttforslag i budsjettdebatten for Sigdals kommunebudsjett for det kommende året. Hun satser heller på følelser enn på økonomisk redelighet.

Hun vil at politikere skal ta mer hensyn til det psykososiale arbeidsmiljøet enn bare tall, økonomi, renter og driftsmuligheter på kommunale tjenesteområder.

Ask er flink til å glemme at Venstres kuttforslag skjermer kommunens kjerneområder innen helse, sosial og skole, men at vi gjerne satser på å bringe usikkerhet til dem som jobber i byråkratiet (de på "huset" – ordførerens nærmeste allierte).

Er kommunen å regne som en vernet bedrift der alle ansatte bortsett fra lærerne og vikarer i helse og sosial skal føle seg trygge for svingninger i budsjettene?

Ifølge Bygdeposten uttaler ordføreren følgende:

Hun understreker at etatene har vært igjennom kraftige nedskjæringer de siste par årene, og at det nå er viktig å beholde de ressursene som ligger ute i systemet.

Sitat: http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article6379991.ece

Kanskje ordfører Kari Ask kan fortelle oss hvor det er gjort "kraftige nedskjæringer" i 

  • planområde 1 (sentrale styringsområder/politikk) der hennes egen og våre godtgjøringer befinner seg. Ordføreren tjener nå godt over 600 lapper i året – for what?
  • planområde 2 (fellestjenester – sentraladministrasjon) som i 2013 skal få ca. 1 million kr. ekstra (ca. 10% økning)
  • planområde 3 (oppvekst – kultur). Ja, her har det vært nedskjæringer og Venstre ønsker derfor å skjerme den "operative" delen (men vi vil kutte i byråkratjobber som idretts- og ungdomsleder, barnehagekonsulent som har est ut i prosentandel de senere årene)
  • planområde 4 (helse og sosial). Ja, her har det vært stramme budsjetter og vi vil skjerme sektoren. Nettopp fremtidig realistisk drift av Sigdalsheimen er jo grunnen til at vil kutte andre steder.
  • planområde 5 (teknisk sektor). Her er det stort sett selvkost som hersker, men det er fortsatt mulighet å spare penger på landbrukskontoret – men bøndene ønsker sikkert fortsatt kommunale skjemautfyllere og -hjelpere. Ikke vi.
  • planområde 6 (kirken). Kommunestyrets flertall gir stadig mer til noe som stadig færre bruker. Er det legitimt overfor alle "de andre"?

Flertallspartiene i Sigdal ønsker altså å skaffe seg noen ekstra kroner ved å utvide nedbetalingstiden på kommunale lån til 40 år. Er det ikke slik at vi da skyver utgiftene over på kommende generasjoner? Men det kan jo Ask, Kolbjørnsrud og resten gi blaffen i, det er ikke særlig mange av oss nåværende kommunestyrerepresentanter som kommer til å ta ansvar for kommuneøkonomien om 40 år. 

Venstre vil ta ansvar nå – før de negative konsekvensene blir for store. Så får vi heller bli litt upopulære hos Bunad-Høyre og Bonde-SP som helst vil ha "tut og kjør".

Valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug

Det er fortsatt en god stund til Stortingsvalget 2013 og den nåværende regjeringen har noen måneder igjen til å plassere gode venner i høye posisjoner før de må pakke sammen.

Foto: rosthaug.vgs.no

Men uansett hvordan vi håper valget tar veien, bør vi legge forholdene til rette slik at førstegangsvelgerne så enkelt som mulig kan være med å bestemme hvem som skal styre Norge.

Jeg har derfor i dag sendt inn en interpellasjon til ordfører Kari Ask i Sigdal for å høre om hun vil jobbe for å opprette valglokale der de fleste av Sigdals førstegangsvelgere i 2013 går på skole – på Rosthaug videregående skole i Modum.

Selvsagt vil også andre kommuner også dra nytte av et slikt forslag, hovedårsaken er at førstegangsvelgere ikke bruker stemmeretten sin i like stor grad som vi "gjengangere". Det bør de vel få anledning på en enkel måte? Det er jo tross alt forhåndsstemming på Sigdalsheimen der de eldre bor…

Interpellasjonen lyder som følger:

Interpellasjon vedr. å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere

Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne i Norge er langt lavere enn blant befolkningen som helhet. I 2009 var valgdeltagelsen på 57 %. Til sammenligning var valgdeltakelsen blant alle velgerne på 76,4 % samme året (2009). I Sigdal lå den totale valgdeltakelsen på 74,7 %.

I mange år har skoledebatter og skolevalg vært brukt for å øke interessen blant førstegangsvelgere som også er elever på videregående skoler. De siste årene har opplegget rundt skolevalg blitt «profesjonalisert», med felles valgdager, opptelling lokalt, innsending av stemmer til ett nasjonalt register som registrerer og publiserer landsoversikt og fylkesoversikt – som om dette var det egentlige valget. Både partier, valgkommentatorer og media tar skolevalgene veldig seriøst, og mener de gir viktige signaler om hvordan det vil gå i det ekte valget.

Terskelen for å møte opp i valglokalet bør senkes for førstegangsvelgerne. Dette kan gjøres ved at valgstyret vedtar å opprette lokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste aktuelle førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Dette må naturligvis skje i samarbeid med Rosthaug videregående skole, Modum kommune og med Buskerud fylkeskommune som skoleeier. Ved å ta opp saken allerede nå, bør dette gi valgstyret god nok tid til å ta forslaget med i sine planer for valgavvikling.

Ved å gi elevene anledning til å forhåndsstemme på skolen de går på, vil man nå ut til en svært stor andel av førstegangsvelgerne. Elevene, velgerne, får mulighet til å innhente informasjon om partiene gjennom den ordinære valgkampen – og selv avgi stemme når man måtte ønske det i den perioden valglokalet er åpent. 

Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

Med vennlig hilsen

Rune K. Nikolaisen

Kommunestyrerepresentant (V)

Er du enig med meg?

Hvor skal jeg gjøre av plasten, ordfører?

I Drammens Tidende fredag 16. mars kommenterer ordfører Kari Kolbræk Ask en oversikt som viser at vi har en svært lav renovasjonsavgift i vår kommune.

Jeg er selvsagt happy over våre lave gebyrer (ingenting smaker vel bedre enn lave skatter og avgifter), men lurer samtidig på om ordføreren har bedt om gjennomlesing av hva hun siteres på?

Hun gir nemlig i artikkelen inntrykk av at vår renovasjonsordning er like omfattende som i andre kommuner, bare at vi betaler en brøkdel og gjør en større del av jobben selv.

Jeg sakser følgende fra intervjuet:

"I Sigdal har vi returpunkt der innbyggerne selv kaster plast, papir, glass og restavfall."

Drammens Tidende 16. mars 2012 s. 17.

Jeg ser gjerne at ordføreren forteller meg hvor returpunktene for plast befinner seg? Samtidig finnes det jo heller ingen returpunkt for restavfall, hvis ikke ordføreren anser hver eneste søppeldunk som et "returpunkt".

Så altså: Dersom ordfører Kari K. Ask kan fortelle meg hvor jeg finner returpunktene for plast i bygda, så kan vi i vår husholdning slippe å transportere all plastsøppel til Modum kommune der vi benytter oss av returpunktene (f.eks. i Strandgata bak Kiwi). Forøvrig gjør vi størstedelen av handelen også på Kiwi, så det hele innebærer ikke noen forverring for miljøet om vi tar plastsøpla vår med til Modum.

Men kanskje det er mer riktig om innbyggerne i Sigdal betaler for å bli kvitt vår egen plastsøppel? Inntil videre oppfordrer jeg alle i Sigdal til å samle plastsøppel og vente på at ordføreren forteller oss hvor returpunktene befinner seg.

For hun mener vel ikke returpunktet bak Kiwi i Strandgata på Åmot (i en annen kommune….)?

Det er ingen skam å snu

Det norske ordtaket "Det er ingen skam å snu" ser ut til å være grådig populært blant sigdalspolitikerne for tiden. I dagens Bygdeposten kan vi lese to leserinnlegg som begge har som avslutning at "det er ingen skam å snu". Mon tro om Bygdeposten har plassert dem på samme dag for å teste om vi lesere legger merke til det?

I det første leserinnlegget argumenterer Tone Eidal Frøvoll fra Sigdal og Eggedal Senterparti for at fylkespolitikerne fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet bør snu i saken om idrettslinjen på Rosthaug.

Det andre leserinnlegget er skrevet av min partikollega Svein Jakob Hollerud (fra Venstre altså) som mener at politikerne i Sigdal ikke bør bevilge seg selv mer penger i godtgjøring når det finnes viktigere saker å bruke midlene til. Flertallspartiene Høyre og Senterpartiet bør tenke seg om og vurdere på nytt.

"Ingen skam å snu" er like viktig i politikken som det "å legge seg flat". Legger man seg flat, beklager man ytterst et eller annet idiotisk man har gjort, hvorpå man selvsagt lover bot og bedring for den resterende valgperioden. Ingen skam å snu er nesten alltid en oppfordring om å tenke seg om en gang til før man utfører en handling. Det er ikke for sent å skifte mening.

Merkelig nok er jeg av den oppfatning at politikerne som vil legge ned idrettslinjen bør snu i saken OG at politikerne fra Høyre og Senterpartiet også bør endre sin oppfatning om å høyne godtgjøringen/lønnen for politikere/ordfører i Sigdal.

Trekker jeg den strikken litt lenger, er det vel "vanligvis" slik at alle de andre bør snu – mens jeg selv ikke behøver. For jeg har jo den rette meningen! 🙂 

Radio Modum – koseradio uten piff

Det hender både titt og ofte at jeg hører på Radio Modum når det passer seg slik. Vel er fokus litt for mye kos og kristendom, men lunsjtimen (som jeg da hører på i reprise på ettermiddagen) inneholder ofte interessante intervjuer og ”lette” reportasjer. Men i dag fikk jeg bakoversveis da jeg lyttet til et telefonintervju med ordfører Kari Ask.

Tydeligvis hadde Høyre/Senterparti-koalisjonen i Sigdal sendt en pressemelding til Radio Modum. Denne brukte redaktør Magne Grønlund som innledning til telefonintervjuet. Pressemeldingen (eller brevet som Grønlund konsekvent kalte det) inneholdt tydeligvis alt det ”gode” som Høyre og Senterpartiet vil gjennomføre i budsjettåret 2012.

Intervjuet med ordfører Kari Ask fikk meg definitivt til å savne Helge Solbakkens biske og kritiske tone i den nå nedlagte Radio R35. Grønlund lager pludrete middagsradio uten snev av kritikk eller kritiske spørsmål. Så også i intervjuet med Ask. Solbakken virket nok ofte litt gretten, men han hadde i alle fall en utpreget kritisk sans og teft for diskusjon.

I fleng ramset Grønlund opp utbygging av Sigdalsheimen i 2013, omstrukturering av ordførerjobben til å bli med proaktiv i forhold til næringsliv og nytilflyttede og kommunalt tilskudd til private veier. I stedet for å spørre kritiske spørsmål (for eksempel kunne man spurt ordføreren om hennes heltidsjobb hittil ikke har vært fylt opp nok) begrenset han seg til å spørre hvordan H/SP finner rom for de ovennevnte tingene.

Ikke en eneste gang ble det nevnt at Venstre og Arbeiderpartiet hadde andre forslag i formannskapsmøtet og at det finnes flere måter å løse problemene i Sigdal på. Ordføreren er ordfører for hele kommunen og ikke bare for Høyre og Senterpartiet, men det er kanskje lite interessant å påpeke at det finnes andre løsningsforslag på kommunens utfordringer?

Det er jo heller ikke Kari Ask sin oppgave å fortelle om andre partiers forslag, det skjønner jo til og med jeg. Men det burde vel være oppgaven til den femte statsmakt – pressen? Eller hva sier du, Magne Grønlund? 

Er Radio Modum bare en pludreradio med gospelmusikk og harmoni?

Skift fokus da, mann!

Runolv Stegane er tilbake der han hører hjemme: i opposisjon. Det gleder nok en gammel avismann som Bygdepostens Birger Moen, for han vet jo at temperaturen stiger når frontene står klare til å gå i tottene på hverandre. Men er ikke den saken litt oppbrukt?

I lørdagens Bygdeposten fokuserer Birger Moen på at det var budsjettkrangel "som i gamle dager" på formannskapsmøtet sist torsdag – noe som selvsagt er morsomt for oss som elsker en god, politisk diskusjon. 

For oss som driver politikk for å bringe kommunen videre, er det totalt uinteressant å lese om Runolv i harnisk og Torstein Aasen som lar seg lokke utpå med sleivete bemerkninger. Hva med å gripe fatt i den nye flertallskonstellasjonen, Birger?

Her og der i Birger Moens store og små artikler fra formannskapsmøte kan jeg lese at koalisjonen Høyre og Senterpartiet:

  • fjernet boligtilskuddet og vil at ordføreren skal koordinere mer (hva nå det måtte bety)
  • vil bruke 600 000 kroner på å kjøpe Hagan 
  • ikke vil godta pc-innkjøp i 2012 for å opprettholde standarden i Sigdalsskolen
  • gi mer lønn til ordføreren og høyere godtgjøring til de folkevalgte fordi en reduksjon vil føre til at gamlingene styrer ballet
  • redde tilskuddet til de private veiene (velgergrunnlaget må jo opprettholdes, selv i krisetider)

Men dersom Bygdeposten hadde vært tilstede ved f.eks. budsjettmøte i hovedutvalget for oppvekst og kultur (les gjerne møtebok og mitt blogginnlegg Aktiv dag i hovedutvalget fra 9. november 2011), ville man ha lagt merke til Høyres representanter støttet undertegnedes forslag om å droppe Hagan i denne omgang og istedenfor bruke pengene til a) flere rammetimer og b) videre pc-investering.

Dermed var tydeligvis hovedutvalget mer økonomisk ansvarlig enn formannskapet når det gjaldt oppvekstsektoren, men det aner meg at partipisken har vært inne i bildet. Lurer på hva de nye representantene fikk høre av Hellik Kolbjørnsrud og kompani etter hovedutvalgsmøtet…

I formannskapet var det altså tydeligvis full harmoni mellom harmonikameratene Høyre og Senterpartiet. Det samme kunne i alle fall ikke sies om hovedutvalget for oppvekst sitt budsjettmøte.

DET hadde vært en sak å gripe fatt i, Birger. Ikke at Runolv is back in the game.

Forøvrig kan jeg lure på følgende: Er det noen vits i å ha en hovedutvalgstruktur dersom formannskapet uansett snur og vender på det meste – er det ikke like greit å gå tilbake til "vi tar en prat på kammerset og forteller alle andre at vi i formannskapet har blitt enige"-holdningen?

Eller kanskje svaret er at Høyre bør bli like flinke til å svinge partipisken som Senterpartiet og Torstein Aasen? Da blir det ikke like vinglete i alle fall.