Manglende kvalitet, legitimitet og objektivitet når egne posisjoner skal vurderes

Jeg har forlengst flagget at jeg kan tenke meg en kommunesammenslåing mellom Modum, Sigdal og Krødsherad. Kommunene i Midt-Buskerud har de seneste årene gjort mye for å utvide tjenestesamarbeidet som igjen skal gi et bedre tilbud til innbyggerne. Men man bør vokte seg for å la bukken passe havresekken? Nå har ansatte i de lokale landbruksetatene utarbeidet en vurdering av felles landbrukskontor i Midt-Buskerud. Ikke overraskende kommer de frem til at det ikke er noen vits i å gjøre endringer.

Jeg skal ikke dvele for mye ved selve rapporten, men velger å påpeke det surrealistiske i at arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten besto av

  • Kjell Ove Hovde, avdelingsleder landbruk, Sigdal
  • Jan Rundtom, jordbrukssjef, Krødsherad
  • Dag Præsterud, fagleder skogbruk, Modum
  • Åse Lien, tillitsvalgt (Fagforbundet)

Etter at arbeidsgruppen har jobbet i ca. et halvt år, kom de frem til følgende (overraskende?) konklusjon:

Arbeidsgruppen mener det ikke er behov for å slå sammen landbrukskontorene på kort sikt. Dette begrunnes med at forvaltningen fungerer tilfredsstillende i de respektive kommunene i dag.

I mine øyne er det totalt nytteløst å la dem som har mest ønske om status quo utarbeide en rapport om en strukturendring innenfor landbruksetatene i Modum, Sigdal og Krødsherad. Jeg tviler ikke på at fagsjefene har integritet og selv har en oppfatning av at de utfører et godt og saklig rapportarbeid. Men det sier seg vel selv at en rapport med en slik konklusjon vil skape tvil om legitimitet og objektivitet?

Selvsagt finnes det gode argumenter for og imot et felles landbrukskontor i Midt-Buskerud. Dessverre ser det ikke ut til at medlemmene i arbeidsgruppene har vært særlig opptatt av dette. Hele rapporten er i bunn og grunn en statusrapport som lister opp fordelene ved dagens situasjon og skremmer med mulige fremtidsscenarioer. Da spiller det visst ingen rolle at mandatet ba gruppen om å vurdere fordeler og ulemper.

Såvidt jeg kan lese, har arbeidsgruppen klart å poengtere et par fordeler. Kan dette betraktes som en god nok analyse?

Ved et felles landbrukskontor kan det være større mulighet for å frigjøre kapasitet til [landbruksbasert innovasjon og næringsutvikling]. Mulighetene for fagspesialisering vil også være større, og en blir mindre sårbare ved sykdom og permisjoner.

Skribentene har satt som utgangspunkt at alt som gjøres i dag, også må gjøres i fremtiden. Og ikke minst at dagens bemanning og pengebruk er «just the right one». Man kan vel stusse litt over følgende som nevnes i rapporten:

fordeling_okonomi
Det viser seg altså at Modum bruker 0,27 % av sitt totale driftsbudsjett på landbrukssektoren, mens Krødsherad og Sigdal bruker hhv. 0,73 % og 1,34 %. Hvorfor forskjellen er slik den er, analyseres ikke noe nærmere. Når rapporten samtidig forteller at Modum er den største landbrukskommunen både i areal og produksjon, gir det meg en liten hodepine mht. pengebruken. Men det er kanskje bare i mitt hode?

Til kommunestyremøtet i Sigdal 10. april 2014 fremla rådmann Jens Sveaass en sak (sitat hentet fra s. 49) der han ba om å hente inn ekstern hjelp for å vurdere innsparingsmuligheter og analysere prosesser. Legg spesielt merke til følgende sitat:

Rådmannen har gjort noen helt innledende undersøkelser til hva slags hjelp som er mulig å få på slik analyse. I disse samtalene er det allerede avdekket svakheter ved «våre egne» betraktninger og oppfatninger så langt. Det er svært «fort gjort» å legge feil vurderinger til grunn, og «gå i feil retning». Manglende kvalitet i analysene, manglende legitimitet og objektivitet i funnene gjør det også krevende å vinne gehør for funn blant de ansatte, medarbeidere og ledere, som skal gjennomføre endringer.

Dersom man setter dette sitatet opp mot konklusjonen i rapporten om felles landbrukskontor i Midt-Buskerud, kan jeg ikke annet enn å gi rådmannen rett.

havresekk

ERV – Er Regnskapet Vanskelig? – Hvordan man kaster bort skattepenger

Sigdal kommune har i mange år hatt utfordringer med sine økonomisystemer og ikke vært fornøyd.

Man har brukt utrolig mye ressurser på overgang til nytt system, opplæring og ikke minst «dobbel» bokføring i en lang periode.

Nå må man skifte system igjen – og atter en gang bruke store summer på prosessen.

Jeg har tatt en nøyere kikk på hvorvidt det er mulig å finne ut når rådmannen kunne ha satt på nødbremsen. I tillegg er det viktig å finne ut hvorvidt vår kommune også bør saksøke Evry som har solgt oss dette «fantastiske programmet».

I årsmeldingen for 2009 (som kom i 2010) står det å lese:

Utfordringer i 2009

Sigdal kommune har startet et felles prosjekt med Modum og Krødsherad kommune. Økonomi- og personalsystemet skal skiftes til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med to kommuner som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krever en del forarbeid samtidig som daglige oppgaver må gjøres.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=2866&DAAID=11 (side 17)

Og prosessen fortsetter i 2010:

Utfordringer i 2010

Sigdal kommune fortsetter å gjennomføre et felles prosjekt med Modum og Krødsherad kommune. Økonomi- og personalsystemet skal skiftes til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med to kommuner som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krever en del forarbeid samtidig som daglige oppgaver må gjøres.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3629&DAAID=11 (side 19)

Samtidig ble følgende forklaring gitt på hvorfor man går over til nytt økonomisystem:

I 2010 ble fortsatte forberedelsen til nytt økonomi, lønn og personalsystem, dette er et arbeid som ble påbegynt i 2009. Sigdal kommune vil skifte fra Agresso til ERV (EDB Businesspartner) i 2011. Vi vil fra 2011 ha likt økonomi- lønn- og personalsystem som Modum kommune og muligens Krødsherad kommune. Dette åpner også opp for mer samarbeid innen områdene med disse kommunene. Dette betyr at fra 2011 vil kommunen ha et personalsystem sammen med lønnssystem. Dette har kommunen ikke tidligere hatt. Overgang til nyere versjon av K2000 (ESA) – sak og arkiv – ble gjennomført våren 2008, og i forlengelsen av det vil det på sikt bli innført elektronisk arkiv. Dette ligger noe frem i tid. Saker som produseres i ERV og som er arkivverdige skal la seg elektronisk overføre til kommunens sak og arkiv system.

I årsmeldingen for 2011 kommer det frem at pengene har begynt å rulle ut til «fordel» for dette nye økonomisystemet:

Tjenesten har et merforbruk på kr 280 875. Overforbruket skyldes hovedsakelig ansettelsen av en ny medarbeider på lønningskontoret og bruk av ekstra ressurser på grunn av overgang til et nytt lønns- og økonomisystem.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3839&DAAID=11 (side 22)

Og den vanlige leksa kommer i tillegg:

Utfordringer i 2011

Sigdal kommune har skiftet økonomi- og personalsystemet til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med Modum og Krødsherad kommune som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krevde mye arbeid samtidig som daglige oppgaver måtte gjøres.

I årsmeldingen for 2012 (som ble skrevet våren 2013) innser rådmannen at man ikke kan skjule svikten i økonomisystemet ERV lenger:

Sigdal kommune skiftet økonomi- og personalsystemet til et nytt system i 2011. Etter en tid viste det seg at systemet ikke var ferdig utviklet. Pga. en del mangler i systemet måtte økonomikontoret bruke flere ressurser for å få utført pålagte oppgaver, enn det som var lagt i budsjettramme.

[…]

Tjenesten har et merforbruk på kr 319 265. Overforbruket skyldes hovedsaklig bruk av ekstraressurser innen lønn og fakturering for å få utført pålagte oppgaver innen frister.

Høsten 2012 får kommunen offisielt beskjed om at systemet ERV ikke blir videreutviklet eller opprettholdt. Kommunene som har kjøpt denne tjenesten må derfor finne nye leverandører.

Jeg vet ikke når avtalen mellom kommunen og det som i dag kaller seg EVRY ble inngått. Men jeg stiller noen spørsmål som jeg forventer svar på. Dette vil skje i dagens kommunestyremøte!

Økonomisjef Torbjørn Hansen i Ringerike kommune uttaler 30. januar 2013 til Ringblad.no at «systemet var ikke ferdig utviklet da vi tok det i bruk [for to år siden], og vi fikk veldig mye ekstraarbeid.»

Dersom man søker litt rundt på nett, finner man fort ut at firmaet bak EVR ganske tidlig hadde tatt avgjørelsen om å fryse hele greia. I en artikkel i Computer 11. april 2011 – EDB Ergogroup faser ut Sap ser man de første tegn til krise.

5. mai 2011 leser jeg en kommentar til ovennevnte artikkel – skrevet av en politiker i Bergen kommune (der de investerte 27,4 millioner i denne ubrukelige programvaren):

Fremtiden for systemet er altså høyst usikker. […] Bergen kommune sitter altså med et lønnssystem man har brukt 27,4 millioner kroner på å implementere og som kan vise seg å være verdiløst om ganske få år.

I artikkelen EDBs økonomisystem gir mareritt fra 21. juni 2011 på Digi.no blir alt enda klarere:

EDBs egenutviklede økonomisystem ERV er en gigantisk tapsbombe, og et prosjekt som stadig volder dem store utgifter og kritikk fra kommune-Norge. Flere av de 40 kommunene på kundelisten vurderer nå å vrake løsningen, etter alvorlige problemer blant annet med lønnsutbetaling og innrapporteringer. I de fire kommunene Sauda, Suldal, Hjelmeland og Strand er tålmodigheten tynnslitt. To og et halvt år etter at de tok programvaren i bruk er den fortsatt ikke ferdigstilt.

Spørsmål 1: Når fant Sigdal kommune ut at systemet ikke var ferdig utviklet?

7 kommuner saksøker Evry for ekstrautgifter man har hatt i forbindelse med bruk. Se artikkelen «Evry saksøkt for «mareritt-program» fra 28. mai 2013.

Spørsmål 2: Hvorfor deltar ikke Sigdal i den kommende rettssaken mot Evry?

Både Ringerike og Modum er med, kommuner som rådmannen i Sigdal var veldig påpasselig med å nevne da «samarbeidet innen lønns- og personalsystemet» skulle lovprises.

3. Hvor mye penger må på bordet for å få implementert en ny løsning?

4. Tar rådmannen selvkritikk på at man burde ha ant ugler i mosen mye tidligere i denne prosessen?

Hvordan gjennomfører man kommunale vedtak?

Som ivrig kommunepolitiker er jeg ekstremt opptatt av at administrasjonen i kommunen gjennomfører vedtak som kommunestyret har vedtatt. Dessverre er ikke kommuneadministrasjonen like opptatt av det samme. La meg komme med et par småeksempler for å "illustrere" my point.

Torsdag 25. oktober var det kommunestyremøte i Sigdal. Jeg visste i god tid på forhånd at jeg skulle på utenlandstur og derfor måtte melde forfall.

18. oktober (nesten en uke før møtet) sendte jeg derfor en e-post til kommunen for å gi beskjed om at det måtte innkalles varamedlem. Et par dager før møtet hadde jeg ikke mottatt noen tilbakemelding fra kommunen om de hadde mottatt min e-post og skulle innkalle vara.

Jeg måtte derfor sende en ny e-post for å spørre om de hadde mottatt min e-post. Da kom det prompt en bekreftelse på at mail var mottatt. Snakk om unødig tidsbruk.

Men sitter kommunens informasjonsplan under huden på de ansatte på kommunehuset?

18. juni 2010 vedtok kommunestyret en ny informasjonsplan, og et av forslagene som spesifikt ble vedtatt som tillegg til det opprinnelige forslaget var:

Tilleggsforslag til Kommunens informasjonsplakat, underpunkter: 
Nytt punkt: 
• Ved henvendelse via e-post gis bekreftelse på mottak senest innen 2 virkedager (Runes utheving)

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=2951&DAAID=6 (side 220).

Jeg kan bare håpe at andre som sender e-post til kommunen får bekreftelse på mottak slik det er vedtatt av kommunestyret.
 
Men rådmannen selv er ikke stort bedre. I kommunestyrets møte 16. desember 2011 vedtok kommunestyret enstemmig følgende:
Det legges frem sak med forslag til fremdrift og finansiering av nye nettsider i løpet av 1. halvår 2012.
 
Hva tror du? Fikk vi fremlagt en sak i 1. halvår 2012? Å neida, rådmannen kom med en muntlig utgreiing om "problemer" og "endringer" i budsjettfremstillingen 1. november 2012. Vi har ennå tilgode å se en sak. Det passer vel greit å henvise til mitt gamle innlegg Lange utgreiinger uten innhold. Der skriver jeg profetisk:
Så gjenstår det bare om undertegnede i julemøte 2012 må ta opp denne saken for n'te gang? Hva tror du?

I samme budsjettmøte for snart ett år siden fikk jeg vedtatt at et kuriost forslag om sløsing av midler til frukt og grønt på ungdomsskolen skulle oversendes ungdomsrådet og Barn og unges kommunestyre:

Følgende forslagstekst fremmet av R. Nikolaisen (V) i hovedutvalgsbehandlingen av budsjettet oversendes ungdomsrådet og BUKS for videre behandling og avgjørelse. 
Midler avsatt til "gratis frukt" på ungdomsskolen gjennomgås kritisk sammen med administrasjonen ved Sigdal ungdomsskole. Det utvikles for eksempel en enkel abonnementsordning for å unngå sløsing av midler. Innsparingssummen kan Sigdal ungdomsskole bruke til eget driftsbudsjett.
 
Gjett om forslaget er oversendt til behandling i de rette organer?
 
Dersom jeg velger å holde meg til budsjettmøte før jul i 2011, kan jeg spørre om administrasjonen har hatt "tid" til å se på forslaget fra Runolv Stegane som ble vedtatt med 20 mot 1 stemme:
Det foretas en kritisk gjennomgang av kommunens medlemsskap i ulike regioner, organisasjoner og selskaper der økonomiske konsekvenser kommer fram. Sak legges fram for formannskap og kommunestyre.  

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3682&DAAID=6 (side 465)

Jeg tipper at dersom vi graver dypere, finner vi nok flere saker der administrasjonen "velger" å hale ut tiden eller å unngå saksbehandling i det hele tatt. Men er det slik at administrasjonen kan velge hva de vil jobbe med? 

 

Nerstad blir større – hva et skilt kan gjøre med oss

Det lille tettstedet Nerstad i Sigdal, der undertegnede bor, har blitt større. Etter å ha vært bortreist noen dager, la jeg straks merke til at vi har fått et flott skilt som viser vei til industriområdet.

I tillegg er selve stedsnavnskiltet Nerstad flyttet ca. 100 meter nærmere Åmot i forhold til tidligere.

En av de viktigste politiske sakene i fjor var selvsagt saken om nynorskskilt på Nerstad (se bloggartikkel Verden er grå og trist – ikke gjør den verre og Bygdepostens Skiltet vil bli endret og Fortsatt skule i Sigdal).

Saken lot jeg rulle frem i september 2011, Bygdeposten purret på skiltsaken i februar og nå i april har det fortsatt ikke skjedd noe med skule-skiltet.

Nå har det seg slik at jeg ikke har noen som helst tiltro at Statens Vegvesen skal gjøre det de lover innen rimelig tid. Nå har det gått mer enn et halvt år. Og selvsagt vil jeg at staten skal kvitte seg med sitt ineffektive vegvesen, hele greia bør privatiseres.

Men jeg er jo takknemlig for at Statens Vegvesen har gitt oss litt MER av Nerstad. Bare de snart kan holde ting de lover også…

Hvor skal jeg gjøre av plasten, ordfører?

I Drammens Tidende fredag 16. mars kommenterer ordfører Kari Kolbræk Ask en oversikt som viser at vi har en svært lav renovasjonsavgift i vår kommune.

Jeg er selvsagt happy over våre lave gebyrer (ingenting smaker vel bedre enn lave skatter og avgifter), men lurer samtidig på om ordføreren har bedt om gjennomlesing av hva hun siteres på?

Hun gir nemlig i artikkelen inntrykk av at vår renovasjonsordning er like omfattende som i andre kommuner, bare at vi betaler en brøkdel og gjør en større del av jobben selv.

Jeg sakser følgende fra intervjuet:

"I Sigdal har vi returpunkt der innbyggerne selv kaster plast, papir, glass og restavfall."

Drammens Tidende 16. mars 2012 s. 17.

Jeg ser gjerne at ordføreren forteller meg hvor returpunktene for plast befinner seg? Samtidig finnes det jo heller ingen returpunkt for restavfall, hvis ikke ordføreren anser hver eneste søppeldunk som et "returpunkt".

Så altså: Dersom ordfører Kari K. Ask kan fortelle meg hvor jeg finner returpunktene for plast i bygda, så kan vi i vår husholdning slippe å transportere all plastsøppel til Modum kommune der vi benytter oss av returpunktene (f.eks. i Strandgata bak Kiwi). Forøvrig gjør vi størstedelen av handelen også på Kiwi, så det hele innebærer ikke noen forverring for miljøet om vi tar plastsøpla vår med til Modum.

Men kanskje det er mer riktig om innbyggerne i Sigdal betaler for å bli kvitt vår egen plastsøppel? Inntil videre oppfordrer jeg alle i Sigdal til å samle plastsøppel og vente på at ordføreren forteller oss hvor returpunktene befinner seg.

For hun mener vel ikke returpunktet bak Kiwi i Strandgata på Åmot (i en annen kommune….)?

Habilitet og inhabilitet i kommunestyret og andre utvalg

I forbindelse med at det fra 1. november 2011 kommer nye regler i forhold til inhabilitet for medlemmer av styrer og bedriftsforsamlinger, synes jeg det kan være greit å ta opp emnet inhabilitet. Inhabilitet betegner det å ha personlige interesser i en sak slik at man ikke bør delta i behandlingen av den.

Wikipedia gir følgende forklaring på ordet:

 

Inhabilitet […] eller ugildhet (det motsatte av uhildet) betegner det å ha personlige interesser i en sak som skal behandles slik at man etter vanlig skikk ikke kan delta i behandlingen men må fratre sin stilling midlertidig, ihvertfall gi avkall på å utføre handlinger som kan påvirke utfallet av behandlingen.
 
Inhabilitet som et juridisk begrep angir at dommer eller forvaltningsperson utfra sitt forhold til saken eller dens parter anses avskåret fra å delta i behandlingen av den. I en dommers tilfelle vil en settedommer i stedet bli oppnevnt og i tilfelle med en offentlig tjenesteperson en stedfortreder.
 
Inhabilitet kommer også til anvendelse i selskapssammenheng, og aksjeloven bestemmer at styremedlem eller administrerende direktør ikke har anledning til å delta i behandlingen av noe spørsmål der vedkommende har fremtredende personlige eller økonomiske interesser.
 
En generell regel er at man er inhabil dersom det foreligger spesielle forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet.
 

Etter fire år som medlem av kommunestyret i SIgdal har jeg opplevd flere situasjoner hvor det er tvil om habiliteten til enkelte kommunestyremedlemmer i forhold til saker (tviler ikke ett sekund på at dette også er tilfelle i andre kommuner) – dette gjelder i høyeste grad også i andre råd og utvalg. Administrasjonen kan selvsagt svare på endel spørsmål i slike saker, men ofte tar de andre medlemmene en slik avgjørelse i forhold til "stemningen" i salen. Heldigvis har vi hatt kjentfolk som Runolv Stegane (V) og Solveig Bechmann (Ap) som ofte har tatt stilling i slike saker – og vi andre har fulgt deres mening.

Jeg vet ikke om det finnes noe eget habilitetsreglement for Sigdal kommune, men det hadde vel kanskje ikke vært så dumt å fortelle nye og gamle representanter hvordan de skal forholde seg – selvsagt er slikt en del av folkevalgtopplæringen. LIkevel skjer det alltid merkverdigheter i behandlingen av saker som igjen gjør at vi står som spørsmålstegn i forhold til habilitetsregler. Noen er livredde for å bli "pisket" i etterkant og vil helst erklære seg inhabil i alle tilfeller, men det er ikke nødvendigvis slik.

Som nevnt innledningsvis kommer det nye regler om inhabilitet for styremedlemmer i offentlig eide selskaper fra 1. november 2011. Dermed vil man måtte vurdere habiliteten til folk mye oftere enn før – reglene er altså skjerpet.

Inhabilitet inntrer fra 1. november automatisk for tjenestemenn eller folkevalgte som også er ledere eller medlemmer av styre eller bedriftsforsamling i offentlig heleide selskaper, når saker hvor selskapet er part skal behandles i folkevalgte organer eller administrasjonen i kommunen.

Dette er altså en omfattende skjerpelse av habilitetsprinsippet for oss som er folkevalgte. Du kan lese mer om dette i odelstingsproposisjon nr. 50 (2008-2009). Kommunal- og Regionaldepartementet legger særlig vekt på følgende begrunnelse for å gjennomføre lovendringen:

Strengere habilitetsregler […] vil gi økt rolleklarhet i kommunesektoren, hvilket vil være med på å sikre allmennhetens tillit til kommunale beslutningsprosesser og selskaper. […] Strengere habilitetsregler kan være med å legge til rette for mer aktiv kontroll med selskapene kommunene eier. At ledere og styremedlemmer i selskapet ikke kan delta når for eksempel kommunestyret behandler saker hvor selskapet er part, er et bidrag til at forvaltningens avgjørelser blir truffet av personer som har en fri og ubundet innstilling til partene i sakene som behandles.

Sitat: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-50-2008-2009-/6.html?id=553382

Jeg er hjertens enig i denne vurderingen. Det skal bli godt å få klare føringer på nettopp dette med offentlig eide selskaper. I et notat fra jurist Jostein Selle hos KS Advokatene kan du lese mer om endringene. Han skriver blant annet: 

 

Endringen får ingen konsekvenser for de som sitter i representantskapet i selskapet, eller er kommunens representant på generalforsamlingen. 
Endringen får derimot betydning for ordførere og andre folkevalgte, rådmenn og andre ansatte i kommunen som sitter i styret eller ledelsen for offentlig eid selskap.

Når det gjelder tidligere regler om inhabilitet for medlemmer av styrer, råd og utvalg, kan det være kjekt å se hva andre kommuner har utarbeidet av regler. Jeg har lest gjennom reglene til mange kommuner, disse er utarbeidet på basis av forvaltnings- og kommuneloven. Det finnes også en egen veileder utarbeidet av Kommunal- og Regionaldepartementet. Kommunereglene er i grove trekk like overalt og et eksempel lyder som følger (fra Lillesand kommune):

1. Formål

Reglene om inhabilitet i forvaltningsloven §§ 6 – 10 og kommuneloven § 40 har som formål å sikre at det ikke tas utenforliggende eller usaklige hensyn i saksforberedelse og avgjørelse i saker som er til behandling i de kommunale organer. Reglene skal dessuten fremme tilliten til forvaltningen.

2. Anvendelsesområdet for reglene om inhabilitet

Reglene om inhabilitet skal ivaretas ved behandling av saker i bystyret og utvalg. Partiene skal følge prinsippene i forvaltningslovens og kommunelovens inhabilitetsregler ved behandling, f eks i gruppemøter, av saker, som skal behandles i kommunale organer.

3. Plikt til å melde fra om inhabilitetsvurdering

Medlem av folkevalgte organ skal i god tid før møtet si ifra om forhold som gjør eller kan gjøre vedkommende inhabil. Det samme gjelder varamedlem som er innkalt til møtet. For utvalgs- og bystyremøter bør varslingen senest gjøres før gruppemøtene avholdes. Av de tilsendte sakspapirene vil det fremgå hvilke saker som foreligger til behandling. Saksbeskrivelsen vil vanligvis angi hvem som er sakens parter og beskrive sakens gjenstand. Spørsmål om inhabilitet skal rettes til møtesekretæren eller møteleder.

4. Behandling av spørsmål om inhabilitet

Når møtelederen i møte har redegjort for hvilken sak som skal behandles, skal det redegjøres for innkomne inhabilitetshenvendelser. Ved behandling av spørsmålet om inhabilitet skal den som spørsmålet gjelder, gis adgang til å uttale seg om spørsmålet. Deretter må vedkommende fratre. I åpent møte er det tilstrekkelig å ta plass blant tilhørerne. I lukket møte må vedkommende forlate møtet. Møtende varamedlem skal delta ved avgjørelsen av habilitetsspørsmålet. Organet avgjør spørsmålet om inhabilitet. Er det åpenbart at den som forespør ikke er inhabil, er det ikke nødvendig å legge spørsmålet frem for organet. Er spørsmålet tvilsomt eller er det sikkert at vedkommende må fratre på grunn av inhabilitet, skal organet behandle og avgjøre spørsmålet.

5. Behandling av spørsmål om inhabilitet til flere representanter

Ved behandling av spørsmål om inhabilitet til flere i samme sak, må de alle fratre, jf pkt 4. Ingen av dem kan delta i behandlingen av spørsmål om inhabilitet for de andre. Reises det i samme sak spørsmål om inhabilitet for så mange medlemmer eller møtende varamedlemmer at organet ikke vil være vedtaksført, skal alle delta i behandlingen og avgjørelsen av spørsmålene om inhabilitet.

6. Sekretærfunksjonen

Møtesekretæren skal svare på spørsmål om habilitet. Møtesekretæren skal varsle møteleder om mulige inhabilitetsgrunner. Møtesekretæren skal innkalle varamedlemmer. Ved behandling av spørsmål om habilitet i organet skal dette protokolleres. Ved fratredelse på grunn av inhabilitet skal inhabilitetsgrunn og hjemmel protokolleres.

Sitat: http://www.lillesand.kommune.no/Global/Dokumenter%20og%20planer/Politikk/Reglement%20og%20retningslinjer/Inhabilitetsreglement,%20revidert%2020.10.2010.pdf

Mulig at dette er skrevet i et vanskelig språk og at det kanskje ikke hjelper på tvilspørsmålene. Prof. dr.juris Johan Giertsen har for noen år tilbake utarbeidet en vurdering av inhabilitet for Bergen kommune. Den er så absolutt klar i sine tilrådinger:

 

Inhabilitet inntrer […] når den folkevalgte selv er «part» i saken. En «part» er den en avgjørelse «retter seg mot», f. eks. den som får tilbakekalt en skjenkebevilling, eller den som saken ellers «direkte gjelder». Eksempler er den som søker om en tillatelse eller om en stilling, den som fremsetter et krav overfor kommunen f.eks. om erstatning, eller den som forhandler med kommunen om inngåelse av en avtale. [I mange møter behandles f.eks. ] en reguleringsplan og alle grunneiere som har eiendom innenfor planens område blir ikke nødvendigvis parter og dermed inhabil. Planen må få en viss praktisk og økonomisk betydning for grunneieren for at grunneieren blir part og dermed inhabil.
 
For det andre blir en folkevalgt inhabil hvis det består et bestemt slektskapsforhold mellom den folkevalgte og parten. Regelen omfatter barn og barnebarn m. v. ('"nedsigende linje") og foreldre, besteforeldre m.v. ("oppstigende linje"). Inhabilitet inntrer også ved svogerskap til en part. På den annen side blir en normalt ikke inhabil hvis fetter eller kusine er part i saken.
 
For det tredje inntrer inhabilitet naturlig nok hvis den folkevalgte er gift med en part. Regelen dekker også tilfelle hvor en er fraskilt eller separert fra en part. Likeledes blir en inhabil hvis en er forlovet med parten.
 
For det fjerde omfatter inhabilitetsreglene den som er ”fullmektig” for en part, f.eks. en advokat som representerer en grunneier i en reguleringssak.
 
Inhabilitet inntrer videre når den folkevalgte er leder eller har ledende stilling eller medlem av styret eller bedriftsforsamlingen i et selskap […]. Politikere som er styremedlemmer i en helt privat bedrift, f.eks. bank, forsikring, industri, handel el. l., blir dermed inhabil når bedriften er part i en sak. Folkevalgte som er styremedlemmer i selskaper hvor kommunen ikke eier 100 % av aksjene blir også inhabile. […] Inhabilitet oppstår også når den folkevalgte er styremedlem i en forening, f.eks. et idrettslag, som søker om støtte fra kommunen.
 
Inhabilitet er normalt bare aktuelt hvis den folkevalgte er styremedlem. adm. dir. eller "ledende ansatt" i bedriften. Dette omfatter daglig leder samt høyere funksjonærer med selvstendig avgjørelsesmyndighet
 
En følge av denne inhabilitetsregelen er at en folkevalgt nøye bør vurdere sine tillitsverv i bedrifter som. ofte handler med kommunen eller som på annen måte. har meget nær kontakt med kommunen. Styreverv i slike bedrifter kan lett føre til en uheldig dobbeltrolle og stadig inhabilitet.
 
Inhabilitet inntrer ellers "når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet". Dette er en skjønnsmessig bestemmelse som kan volde problemer i praksis. En må bl.a. se på om det er nær personlig tilknytning, mellom den folkevalgte og en part i saken eller om saken har spesielt stor økonomisk betydning for den folkevalgte. Hvis en politiker har særlig interesse av en sak, og denne interessen dekkes av et stort antall mennesker, vil inhabilitet ikke inntre. Et eksempel er at en politiker i egenskap av skattebetaler ønsker lavere eiendomsskatt eller en politiker som bor i Sandviken av den grunn går mot nedleggelse av Sandviken skole. Den folkevalgte må ha en spesiell og personlig interesse i saken før vedkommende må fratre. Inhabilitet inntrer normalt heller ikke hvis en folkevalgt har engasjert seg sterkt i saken på forhånd. Enhver politiker har adgang til å forfølge sine politiske ideer og ivareta interessene til sine velgere.
 
Ingen folkevalgt blir inhabil hvis vedkommende er kandidat til et tillitsverv og ingen er inhabil til å fastsette egen godtgjøring. Ordføreren blir derfor ikke inhabil når Bystyret fastsetter hans lønn.
 
Det er også spesielt for kommunesektoren at kommunestyret og formannskapet kan, uten at et medlem er inhabil, som det heter i kommuneloven § 15, "frita et medlem for å være med i en sak når medlemmet ber om det og sier fra på forhånd at det av personlige grunner ikke finner det riktig å ta del i behandlingen av saken". Denne regelen bør ikke misbrukes ved at en i tide og utide ber seg fritatt hvis en sak er vanskelig.
 
En folkevalgt som kan være inhabil skal si fra i god tid slik at vararepresentant kan innkalles. Dette er særlig viktig hvis det kan bli avstemning i saken etter partipolitiske skillelinjer slik at Høyres gruppe må være fulltallig. Hvis det er tvil om det foreligger inhabilitet, treffer vedkommende styre eller utvalg avgjørelse i inhabilitetsspørsmålet med simpelt flertall.
 
Virkningen av inhabilitet er at vedkommende overhodet ikke kan delta i saksbehandlingen. Hvis den inhabile likevel deltar, kan avgjørelsen bli ugyldig hvis det er en rimelig mulighet for at den inhabiles medvirkning påvirket vedtakets innhold. I graverende tilfelle kan den inhabile bli straffet for brudd på straffelovens regler om forseelser i offentlig tjeneste.
 
 
Forhåpentligvis er habilitetsreglene litt klarere nå, det er de i alle fall for meg. Jeg håper alle følger dem.

Kontrollutvalget i en kommune er viktig

I mange kommuner jobbes det nå med å snekre sammen råd og utvalg for valgperioden 2011-2015. Kontrollutvalget er et spesielt organ som ikke bør følge de samme prinsippene som andre utvalg når det gjelder fordeling av plasser.

Kontrollutvalget "vokter" kommunens drift, organisering og politisk styring. Derfor bør kontrollutvalget ledes av opposisjonen og ha et flertall bestående av opposisjonen.

Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret. Uavhengighet og objektivitet er viktige forutsetninger for at kontrollutvalget skal fylle sin rolle på en tillitvekkende måte. Kontrollutvalget skal ikke være en arena for partipolitikk, eller overprøve politiske beslutninger. Det kan være et problem å sikre uavhengighet og objektivitet i en liten kommune der menneskene har nære relasjoner til hverandre og ofte ønsker å "spille på lag" med hverandre. Et kontrollutvalg skal ikke spille på lag med noen andre.

I Kommunal Rapport fra 20. oktober 2011 uttaler kommunalminister Liv Signe Navarsete at kommunestyrene bør gi opposisjonen flertallet i kontrollutvalget av hensyn til legitimiteten, fordi innbyggerne skal føle at de som har makten blir kikket i kortene. Samtidig uttaler leder Martin Engeset i Forum for kontroll og tilsyn følgende:

Det er god praksis at opposisjonen har lederen og flertallet i kontrollutvalget.

Sitat: Kommunal Rapport 20. oktober 2011 side 6.

Etter som det har vist seg at bruk av forholdsvalg kan slå svært uheldig ut i kommuner der posisjonen har stor makt (f.eks. i Porsgrunn), anbefaler Engeset bruk av avtalevalg når det gjelder kontrollutvalget. Det vil si at man ikke velger kontrollutvalgsmedlemmene ut fra størrelse i kommunestyret, men blir enige om hvilket parti og representanter som skal sitte i utvalget.

Det er ikke hvem som helst som kan sitte i kontrollutvalget. Kommuneloven setter tydelige krav til dette. Jeg sakser fra Kontrollutvalgsboken som er en veileder utgitt av Kommunal- og Regionaldepartementet:

 

Krav til uavhengighet og nøytralitet i kontrollutvalgsarbeidet medfører at et medlem av kontrollutvalget som hovedregel ikke kan ha verv som kan komme i konflikt med arbeidet i kontrollutvalget. Dette innebærer at følgende personer ikke kan bli valgt til kontrollutvalget:
  • ordfører og varaordfører
  • medlem og varamedlem til formannskap og fylkesutvalg
  • medlem av kommunestyrekomité
  • medlem og varamedlem av kommunale nemnder og utvalg med beslutningsmyndighet 
  • ansatte i kommunen

Begrensningene i valgbarhet kan i noen tilfeller medføre at det er vanskelig å finne personer som er valgbare til kontrollutvalget. Dette er en særlig utfordring dersom kontrollutvalget velges etter at de andre utvalgene er valgt, og spesielt dersom alle medlemmene skal komme fra kommunestyret. Kommunestyret bør derfor vurdere å velge kontrollutvalget på det konstituerende møtet, før valg av andre råd og utvalg.

Jeg vet ikke hvordan det siste punktet håndteres i andre kommuner, men i min kommune gjøres dette dessverre ikke. Jeg kommer derfor til å foreslå at ved neste korsvei velges kontrollutvalget i det konstituerende møtet – for å lette på eventuelle problemer med å finne de riktige folkene til utvalget.
 
I tillegg til de konkrete personene som nevnes i sitatet ovenfor, er det ifølge kontrollutvalgsboka viktig å merke seg følgende:
 
Valgbarhet og inhabilitet
 
Kommunestyret må være oppmerksom på at det kan være forhold som gjør at valgbare personer ofte kan bli inhabile, og at det derfor ikke er tilrådelig at de blir valgt. For eksempel dersom:
  • kontrollutvalgsmedlemmet er i en for nær relasjon med personer som har lederansvar i kommunens sentraladministrasjon
  • kontrollutvalgsmedlemmet er styremedlem eller leder i et selskap som kommunen har eierskap i
 
 
Det er altså mange ting man bør legge vekt på når kontrollutvalget skal snekres sammen i en kommune.
 
Siden utvalget er et av de viktigste for å ivareta at innbyggernes rettigheter blir fulgt og kommunens drift er forsvarlig organisert, skal man ikke ta lett på en slik oppgave.

 

Datasikkerheten våkner så smått i Krødsherad

Faste lesere av bloggen min vet at jeg tidligere har tatt opp mangelen på sikkerhet i forvaltningen i Krødsherad kommune.

I innleggene Åpenhet i Krødsherad kommune (26.04.2011) og Hull i systemet (27.08.2011) påpeker jeg hvor enkelt det er å lese hele "intranettet" til Krødsherad kommune – i alle fall synes jeg det er interessant å lese referater fra ledermøtene til rådmannen når de ikke klarer å gjemme dem særlig godt. Og innimellom står det jo noen godbiter også!

Nå skal jeg ikke vike tilbake for å rose kommunen for å ta tak i problemet, men at ting tar tid er vel typisk for all offentlig forvaltning. I referatet fra rådmannens ledermøte 26. september 2011 står følgende å lese:

Omlegging av intranettet

Vil bli lagt om slik at ikke utenforstående (dvs. ikke ansatte) kan gå inn og lese innholdet.
 
Så spørs det bare hvor lang tid Itum som leverandør av nettsidene til Krødsherad kommune bruker på å levere en bedre sikkerhet – kjenner jeg firmaet rett så tar de seg klekkelig betalt 🙂
 
For ordens skyld: Pr. i dag er det fortsatt ikke noe problem å lese all informasjon på Krødsherad kommunes intranett….

På ivrig leting etter friske penger

Politikere er ikke de menneskene jeg ville ha beskrevet som fantasifulle og kreative, men noen ganger overrasker selv de mest trauste folka.

I kveld var jeg tilstede på et debattmøte på Folkemusikksenteret der alle partiene i Sigdal var representert. På spørsmål fra ordstyrer Flemming Roggbif Idsøe fra LNU om hvor politikerne ville KUTTE (slik jeg har etterspurt i f.eks. innlegget Hvordan spare penger i kommunen?), kom vel kveldens store bombe fra Høyre (skulle bare mangle om ikke det skulle være dette partiet som fant på litt mer skatt i samfunnet vårt) som flere av de andre politikerne kastet seg etter – eiendomsskatt. Og nei, Høyre snakket selvsagt ikke om å KUTTE eiendomsskatt (vi har heldigvis ikke denne skatten i bygda vår). Han vil innføre den – på verker.

Før jeg går over til emnet eiendomsskatt, må jeg selvfølgelig skyte inn at jeg omtrent ikke hørte et kvekk av hvilke innsparingstiltak politikerne ville gjennomføre, kanskje bortsett fra Fremskrittspartiet som vil redusere i kommuneforvaltningen (på kommunehuset går jeg ut i fra) og Venstre som generelt vil gå kritisk gjennom alle sektorer + kutte i godtgjøringen til politikerne.

Som en typisk politiker foreslå heller Hellik Kolbjørnsrud (Høyre) å finne nye områder som kan skattlegges. Det så formelig ut som om ansiktene til de andre i panelet "lyste" opp (tenker det blir lys i alle glas i kveld…) over å få muligheten til å skattelegge verker – separat fra bruk. Eiendomsskatt på eiendommer vil jo ingen ha – i alle fall i dag.

For noen få dager linket jeg på Facebook til en av mine favorittserier fra gamle dager – Yes, Prime Minister. Jeg tar med videosnutten for å illustrere mitt poeng:

Jeg siterer:

 

– What do you find, Prime Minister?
– The Chancellor opposes me.
 
A great chance to be popular with the voters
and he says no. Doesn't that surprise you?
 
No.
 
Why doesn't it surprise you?
 
He's advised by the Treasury
and they don't believe in giving money back.
 
– It's not theirs. It's the taxpayers'.
– That's not the view the Treasury takes.
 
– Not once they've got it.
– But if they don't need it?
 
– Sorry?
– If they don't need it.
 
– Taxation isn't about what you need.
– What is it about?
 
The Treasury doesn't work out what they need
to spend and then think how to raise the money.
 
What DOES it do?
 
They pitch for as much as they think they can
get away with, then think what to spend it on.
 
If you start giving money back
because you don't need it,
 
you're breaking with centuries of tradition.
 
 
Kort oversatt: Skatt handler ikke om hente inn penger til det du behøver, men først forsøker det offentlige å hente inn mest mulig skattepenger for deretter å finne formål å bruke penga på.
 
Jeg ser på eiendomsskatt (og skatt generelt for den saks skyld – har stor sans for det gamle FrP-slagordet "Født fri – skattet ihjel") som en desperat måte for politikerne til å finansiere alle mulige gode og dårlige fellesskapsløsninger. Når Høyres Hellik Kolbjørnsrud triumferer med at man snart kan skille verker og bruk, slik at kun kraftselskaper kan ilegges eiendomsskatt, er han bare en liten brikke i et stort spill som til slutt vil lede oss alle inn i skattehelvete. 
 
Helliks argumenter er selvsagt i seg selv ikke ille. Folk vil ikke merke eiendomsskatt på verker – ikke i første omgang. Men etter hvert vil selskapene som må betale de økte avgiftene ta inn igjen pengene – og dermed er det vi forbrukere som står for tur. Men det slipper skattekameratene å bekymre seg om – for da er det vel den fantastiske rettferdighetspolitikken med solidaritet og vi-må-ta-fra-de-rike-for-å-gi-til-de-fattige-holdningen brukes som argument.
 
Okay, mulig du ikke klarer å følge min argumentasjon og at du synes jeg maler fanden på veggen. Men for meg som liberalist er det enkelt. Enhver skatteøkning er et steg i retning UFRIHET i samfunnet. Jeg kommer ikke til å stemme for en slik snikinnføring av eiendomsskatt som igjen 100% sikkert kommer til å gisselbinde kommunepolitikerne til også å innføre eiendomsskatt på hver og en av oss.

Hull i systemet

26. april i år skrev jeg innlegget Åpenhet i Krødsherad kommune der jeg spekulerte i om intranettet til Krødsherad kommune var åpent fordi de satser på en "åpen" forvaltning.

Samme for meg om de ønsker å publisere referater fra rådmannens ledermøter og slikt, men siden jeg er interessert i politikk følger jeg jo med. Det ligger dog ingen link til disse referatene på kommunens forside på nett, så jeg er tilbøyelig til å tro at det ikke er meningen.

I sist referat fra rådmannens ledermøte 23. august blir inngangsporten gjort enda enklere:

I referatet står det å lese at Thore (vet ikke hvem det er, står kun fornavn i referatet) tar opp sak om intranettet:

De ansatte som ikke har fått eget brukernavn og passord til Intranettet vårt kan fint benytte følgende:

Brukerident: ansatt
Passord: ansatt
Dermed behøver vi ikke lenger å google "intranett krødsherad kommune", men kan gå rett til Krødsherad kommunes nettside og logge på intranettet.
 
Visste du forresten at Inger Merete tok opp problematikken om at besøkende buser rett inn til saksbehandlere i Krødsherad? Da må nok døren låses heretter:
Vurdering av å låse inngangsdøra nede, samt å flytte døra i gangen nede bort til resepsjonen. Automatisk døråpner fra resepsjonen vil også bli undersøkt. Dette for at ikke publikum skal gå rett opp til saksbehandlere og avbryte disse i deres arbeid dersom det ikke passer.
 
Da skal det nok endelig bli ro på kontorene tenker jeg!
 
Relatert artikkel: