Ilddåp ispedd en smule klabb og babb

I går var det første møte for de nyvalgte representantene til Sigdal kommunestyre for perioden 2015-2019. Som alltid er det aller første møtet en høytidelig og formell sak med valg av formannskap, ordfører, varaordfører, valgkomite og kontrollutvalg. I den rekkefølgen.

«Gamleordfører» Kari Ask ledet møtet inntil ny ordfører var valgt, slik det er vanlig.

Men først skulle altså formannskap velges, noe som viste seg å være ren plankekjøring uten folk som stemte annerledes enn «forventet». Listen fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet fikk 12 stemmer, Høyres liste fikk 3 stemmer og Venstres liste fikk 6 stemmer (Fremskrittspartiets Fredrik Aalien stemte for den lista).

Dermed blir formannskapet i Sigdal slik i perioden 2015-2019:

Senterpartiet/Arbeiderpartiet:

MEDLEM: Anne Kristine Norman, Senterpartiet
MEDLEM: Kjell Tore Finnerud, Arbeiderpartiet
MEDLEM: Torstein Aasen, Senterpartiet
MEDLEM: Kari Johanne Foss, Senterpartiet

  1. VARAMEDLEM: Eli Svarverud, Arbeiderpartiet
  2. VARAMEDLEM: Lars Foss, Senterpartiet
  3. VARAMEDLEM: Henrik Østbye Fremgård, Senterpartiet
  4. VARAMEDLEM: Karin Letmolie Ravnås, Arbeiderpartiet
  5. VARAMEDLEM: Svein Jakob Hollerud, Senterpartiet
  6. VARAMEDLEM: Jan Midtskogen, Arbeiderpartiet

Høyre:

MEDLEM: Bård Sverre Fossen

  1. VARAMEDLEM: Frode Haugen
  2. VARAMEDLEM: Hellik Kolbjørnsrud

Venstre:

MEDLEM: Runolv Stegane
MEDLEM: Hilde Roland

  1. VARAMEDLEM: Rune Kaino Nikolaisen
  2. VARAMEDLEM: Marit Svarverud
  3. VARAMEDLEM: Heidi Hübner

For å komme frem til hvor mange representanter får i formannskapet, brukes en matematisk utregningsmodell som kalles D’Hondts metode.

Den eneste spenningen ved formannskapsvalget knyttet seg egentlig kun til at en representant fra SP/AP (hvis navn ikke skal nevnes) i forkant av møtet forsøkte å få med seg Fremskrittspartiet og Høyre (personen kontaktet begge partiene) for å organisere et valgteknisk samarbeid som ville redusert Venstres representasjon i formannskapet til 1.

Dersom dette forsøket er symptomatisk for hvordan arbeidet i politikken skal bli de neste fire årene, synes jeg det er synd. Å iherdig forsøke å redusere 22,3% av velgermassen i Sigdal til en minimal brøkdel i formannskapet, kaller ikke jeg respekt for demokratiet.

Etter at formannskapsvalget var gjennomført, ble det plankekjøring på ordfører- og varaordførervalg.

Til ordførervalget ble det tradisjonen tro fremmet flere forslag, Tine Norman (SP) fikk 12 stemmer, Runolv Stegane (V) 6 stemmer og Bård Sverre Fossen (H) 3 stemmer. Tine Norman ble dermed valgt til ordfører og overtok kjedet og klubba fra Kari Ask. Jeg skjønner godt at Tine ble rørt – gratulerer med ordførervervet!

Tine Norman og Kari Ask
Sorry, kjip kvalitet, men jeg orket ikke å reise meg fra plassen min for å ta et ordentlig bilde :p

Samme leksa skjedde ved valg av varaordfører – Kjell Tore Finnerud (AP) fikk 12 stemmer, Runolv Stegane (V) 6 stemmer og Bård Sverre Fossen (H) 3 stemmer. Dermed ble gamlerådmann Kjell Tore Finnerud valgt.

Jeg er skeptisk til hvilken rolle tidligere rådmann i Sigdal kommune vil få som varaordfører i samme kommune. Da Finnerud arbeidet som administrasjonens øverste leder i bygda, ble han ofte titulert som Sigdals 22. politiker. Han ble til tider «litt vel ivrig» i kommunestyresalen, kanskje særlig i passiar med Runolv Stegane og andre erfarne politikere. Nå får han endelig anledning til å fly på talerstolen uten å tenke på de rollene, men hva skjer i det daglige politiske arbeidet «på huset»?

Nå er det jo slik at ordfører Tine Norman er fersk og uten særlig tung politisk bakgrunn. Hun har mye å lære og må finne sin rolle som øverste valgte politiker. Hvor mye vil hun la seg styre av en erfaren ex-rådmann som hevder å være en kløpper på tall?

Uansett, jeg håper ordfører Tine Norman vet å plassere skapet der det skal stå og også vet å samtale med opposisjonspartiene Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet for å finne gode løsninger for Sigdal.

Etter valget av ordfører og varaordfører var det tid for å velge valgkomité. Jeg selv fortsetter for Venstre der og det samme gjør Lars Foss fra Senterpartiet (som leder). Nye representanter fra de andre partiene ble Hellik Kolbjørnsrud fra Høyre (nestleder), Kent Espen Sandsbråten fra Fremskrittspartiet og Jan Midtskogen fra Arbeiderpartiet. Vi får en «noget» tøff jobbeperiode med å fylle råd og utvalg, tenke kjønnsbalanse (ja, dessverre) og «gi og ta» frem mot neste kommunestyremøte 22. oktober.

Som tradisjonen er i Sigdal blir det gjerne litt klabb og babb når det kommer til valg av kontrollutvalget. Forrige gang i 2011 klarte ikke valgkomiteen å bli enige om ledervervet.

Denne gang ble det også kampvotering om lederjobben. Frode Borge fra Fremskrittspartiet stilte til gjenvalg, men fikk kun stemmene fra Venstres og Fremskrittspartiets representanter. Torunn Kolbjørnsrud fra Høyre fikk 15 stemmer fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre og ble valgt til leder.

Det er vanlig praksis i Sigdal at opposisjonen har flertall i kontrollutvalget og i tillegg både leder og nestleder. Siden ikke Venstre stilte noe eget forslag til nestledervervet, ble Frode Borge valgt enstemmig til nestleder. Der hadde ikke posisjonen noen mulighet til å velge noe annet…

Dog må jeg si at jeg reagerte på Bård Sverre Fossens innlegg fra talerstolen om hvorfor kontrollutvalget burde ha en annen leder enn Frode Borge. Å trekke frem at han har en jobb som til tider krever utenlandsopphold, synes jeg ikke er relevant. Er ikke Høyre et næringsvennlig parti som burde støtte opp om alle som driver privat næringsvirksomhet? Skal man kun velge folk som jobber i det offentlige eller har sitt daglige virke i kommunen, blir det en litt for ensartet forsamling til slutt.

Partiene fremmet hver sin kandidat til medlemmer av kontrollutvalget, men Senterpartiet fikk trøbbel med sin kandidat. Runolv Stegane påpekte at Torstein Aasens (SP) forslag om Helge Sund Danielsen muligens ikke var lovmessig, siden han allerede er 1. varamedlem til sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer for utskriving av eiendomsskatt i kommunen. Et medlem av kontrollutvalg kan ikke sitte i noe annet utvalg med avgjørelsesmyndighet. DET hadde tydeligvis ikke Senterpartiet tenkt på.

Dermed måtte det bli gruppemøte for Senterpartiet, som måtte «slite litt» uventet og finne en annen kandidat til kontrollutvalget.

Kontrollutvalget hadde forøvrig i sitt siste møte bedt om at kommunestyret tok opp til vurdering å droppe personlige varamedlemmer og heller ha varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Dette synes mange var en god idé, men de har tydeligvis ikke fått med seg at kommunaldepartementet mener at en felles vararepresentantliste ikke er i samsvar med kommuneloven §38a.

I rundskriv fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet står det følgende:

[Departementet] finn at ei ordning der ein gjennomførar avtaleval med ei felles vararepresentantliste for heile organet ikkje vil vere i samsvar med reglane i lova § 38 a.

Representantene i Sigdal blir stadig eldre

I forrige periode (2011-2015) var gjennomsnittsalderen på de innvalgte representantene i Sigdal ca. 50 år. Nå har snittalderen steget til 52 år. Det er delvis velgernes «fortjeneste», men dersom en slik utvikling fortsetter, vil store grupper i lokalsamfunnet ha problemer med å føle seg representert.

Jeg har ingenting til overs for tanker om at kvinner bare representerer kvinner, ungdommer bare ungdom, eldre bare eldre, nerstadroinger bare nerstadroinger osv. Likevel er det ikke til å legge skjul på at et lokaldemokrati funker best når kommunestyret har en god spredning når det gjelder alder, bosted, kjønn osv.

Valglistene til partiene prøver jo å gjenspeile befolkningen, men særlig yngre har «annet å tenke på» enn å engasjere seg i politisk arbeid, enten det er snakk om utdanning eller etablering med familie og hus.

Her er oversikten over snittalderen fra valglistene som partiene stilte til valg med:

  • Senterpartiet hadde en snittalder på 46 år (opp fra 43 år i 2011).
  • Høyre hadde en snittalder på 50 år (opp fra 45 år i 2011).
  • Fremskrittspartiet hadde en snittalder på 58 år (opp fra 56 år i 2011).
  • Venstre hadde en snittalder på 54 år (opp fra 50 år i 2011).
  • Arbeiderpartiet hadde en snittalder på 55 år (reduksjon fra 58 år i 2011).

Hvordan gikk det så med de «yngre» kandidatene ved kommunevalget i Sigdal?

 

Med «yngre» tenker jeg ikke på oss i førtiåra. I Runes verden er en ung person en som er under 30 år….

Senterpartiet (8 representanter)

Henrik Østbye Fremgaard, f. 1987. Sto på 4. plass og endte på 5. plass. Fikk altså plass i kommunestyret.

Karine Hunstad, f. 1991. Sto på 9. plass, men falt ned til 17. plass.

Sondre Vidvei, f. 1989. Sto på 15. plass, endte på 20. plass.

Jakob Eidal, f. 1994. Sto på 16. plass, gikk opp til 15. plass.

Jonas Weggesrud, f. 1997. Sto på 17. plass, men føyk opp til 9. plass (1. vara til kommunestyret). Håper for øvrig ikke at det var snakk om en navneforveksling blant velgerne 😉

Høyre (3 representanter)

Jonas Nikolaisen, f. 1996. Sto på 4. plass og endte på samme plass (1. vara til kommunestyret). Jonas hadde for øvrig like mange stemmepoeng som Hellik Kolbjørnsrud på 3. plass, men Hellik kom inn fordi han sto foran på valglisten.

Veronica Hansen Røren, f. 1987. Sto på 16. plass og havnet på 14. plass.

Fremskrittspartiet (1 representant)

Fredrik Aalien, f. 1993. Sto på 2. plass og havnet der også (var forhåndskumulert). 1. vara til kommunestyret.

Venstre (5 representanter)

Ingen.

Arbeiderpartiet (4 representanter)

Malin Hansen Jokerud, f. 1996. Sto på 12. plass, gikk opp en posisjon til 11. plass.

Det finnes altså lyspunkter, i og med at Jonas Weggesrud er 1. vararepresentant for Senterpartiet, Jonas Nikolaisen er 1. vararepresentant for Høyre og Fredrik Aalien er 1. vararepresentant for Fremskrittspartiet. Så spørs det om disse har/får mulighet til å møte med jevne mellomrom?

Kvinnerepresentasjonen i Sigdal kommunestyre 2015-2019

Man kan lese mye av resultatene etter kommunevalget, og det sikkert på samme måte som fanden leser bibelen. Her er noen fragmenterte betraktninger om kvinnerepresentasjonen i Sigdals kommunestyre for kommende periode.

Noen er opptatt av likestilling og at damer er godt representert i politikken. Jeg gir blaffen i hvilket kjønn folket har og vurderer utelukkende kunnskap og gjennomføringsevne. Er således imot kvotering, men skjønner jo at andre er opptatt av at lover og regler må følges – når de finnes.

La meg ta en kikk på kjønnssammensetningen i det nye kommunestyret i Sigdal:

 

Av 21 representanter er det 7 kvinner – 33% kvinneandel. Noen vil nok si at dette er for dårlig, men det får jo være opp til hver enkelt å mene noe om. Velgerne har talt!

Senterpartiets gruppe på 8 medlemmer har kun 2 kvinner (25% kvinneandel). Høyres gruppe på 3 medlemmer har ingen kvinner (0% kvinneandel). Arbeiderpartiets gruppe på 4 medlemmer har 2 kvinner (50% kvinneandel – midt i blinken for kjønnskvoteringsforkjemperne), mens Venstres gruppe på 5 medlemmer har 3 kvinner (60% kvinneandel). At Fremskrittspartiet 1-mannsgruppe er nettopp det, er kanskje ikke så uventet?

Her ser vi altså at det er Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet som kommer til å gjøre ting vanskelig for sammensetningen av formannskap, råd og utvalg i oktober. For det finnes jo desssverre lover og regler som må følges – kjønn er tross alt viktigere enn mange andre faktorer for dem som styrer oss.

Sammenligner jeg kommunestyrets sammensetning med valglistene til partiene, ser jeg at

  • Venstres velgere har sørget for å hjelpe Marit Svarverud og Heidi Hübner inn ved hjelp av personstemmer og slengere. I tillegg var Hilde Roland forhåndskumulert på 3. plass (hun rykket opp til 2. plass i endelig valgoppgjør).
  • Arbeiderpartiet har ordnet alt på forhånd – i det de forhåndskumulerte de fire øverste (50/50).
  • Høyre tok en råsjanse før valget (mulig det er tradisjon, de gjorde det samme sist) og kumulerte kun toppkandidaten Bård Sverre Fossen. Dermed var det opp til velgerne selv å bestemme rekkefølgen – noe som i deres tilfelle førte til at 3. kandidat Åse Lene Blegeberg Eckhoff falt ned til 6. plass og kun ble 3. vara. Inger Stuve Andersen fikk nok stemmer til at hun rykket opp fra 6. til 5. plass på den endelige valgoppgjørslisten.
  • Fremskrittspartiet i Sigdal hadde kun to kvinner på listen, og disse ble skjøvet ned til bunnplasseringene. Langt unna en vararepresentantsplass.
  • Senterpartiet er jo den dominerende kraften i sigdalspolitikken – man kan jo diskutere om partiet har et særlig ansvar for å sikre kvinnerepresentasjon (jeg mener nei, men du mener kanskje ja?). 11 av 27 kandidater på Senterpartiets opprinnelige valgliste var kvinner. Det endte jo heller begredelig.

La oss ta en nærmere kikk på Senterpartiets kvinnelige kandidater og se hvordan det gikk til slutt.

 

  • Anne Kristine (Tine) Norman var forhåndskumulert sammen med Torstein Aasen og således «bankers» som kommunestyrerepresentant.
  • Kari Johanne Foss var oppført som nr. 3 på valglisten og endte på samme plass i valgoppgjøret.
  • Kandidat nr. 5 – Kristin Elvatun – datt helt ned til 16. plass.
  • Kandidat nr. 9 – Karine Hunstad – datt ned til 17. plass.
  • Kandidat nr. 11 – Ellen Østbye Fremgaard – endte på 14. plass.
  • Kandidat nr. 14 – Eli Hiåsen – gikk et par hakk opp til 12. plass.
  • Kandidat nr. 20 – Solveig Ingrid Reistad – falt til 25. plass.
  • Kandidat nr. 22 – Lillian Holm – datt ned til 27. plass og fikk sisteplass ved oppgjøret.
  • Kandidat nr. 23 – Sigrid Green – falt en plass til 24. plass.
  • Kandidat nr. 24 – Gro Sund (som jo har sittet en periode i kommunestyret) – klatret en del plasser til nr. 10.
  • Kandidat nr. 27 – Margrethe Rugland Aabø – hadde hedersplassen i bunn, men endte på 18. plass.

Kvinnerepresentasjonen i kommunestyret i Sigdal går faktisk ned fra forrige periode – da ble 8 kvinner innvalgt mot 7 i år.

Bygdepostens valgomat for Sigdal

Bygdepostens valgomatBygdeposten fortjener ros for å ha laget en valgomat til årets kommune- og fylkestingsvalg høsten 2015. Men det er jo ikke til å legge skjul på at endel bygdefolk (vel, politikere) nok reagerer på endel av spørsmålene, meg selv inkludert.

Her følger en gjennomgang av spørsmålene som stilles i valgomaten til Bygdeposten pr. 16. juli 2015.

Valgomaten består av 20 spørsmål – de samme spørsmålene uansett hvilken aldersgruppe eller kjønn man velger. Godt mulig at svarene vektlegges forskjellig ut fra kjønn/alder, men det vet ikke jeg noe om.

Hovedproblemet til en valgomat som dette er at man får et sammensurium av lokale, regionale og nasjonale spørsmål. La oss se hvordan spørsmålssamlingen ser ut – samtidig markerer jeg ganske enkelt mine personlige svar (uavhengig av mitt partis mening):

Skal retten til skolefritidsordning lovfestes for alle 1. – 4. klassinger?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – AP/H
Nei – FrP/SP/V

RUNE: NEI

Vil du ha makspris på skolefritidsordningen?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt. Vel, kommunen vedtar jo en slags makspris når vi vedtar prisen for SFO, så litt usikker på hva som menes med dette spørsmålet.

Ja – AP/V
Nei – H/FrP/SP

RUNE: NEI

Skal det innføres karakterer i barneskolen?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP
Nei – AP/SP/V

RUNE: JA

Skal det innføres krav om en times daglig fysisk aktivitet i skoletiden?

Et nasjonalt spørsmål, men det er jo ingenting i veien for at kommunen som skoleeier kan ta grep og kreve en times daglig fysisk aktivitet, og samtidig fjerne noe annet fra timeplanen…Ingen av partiene som ifølge Bygdeposten sier ja, har foreslått noe slikt i inneværende periode.

Ja – AP/SP/V
Nei – H/FrP

RUNE: NEI

Bør det være gratis frukt og grønt på skolen?

Et nasjonalt spørsmål, men AP/SP må jo gjerne komme med forslag for å bruke en del av kommunebudsjettet og overføringene fra staten til å gi en utvalgt gruppe en særfordel som «gratis» frukt og grønt. «Gratis» er forøvrig et feil ord og brukes gjerne når andre enn «deg selv» skal betale for noe (i dette tilfelle skal altså skattepenger brukes for at foreldre av skolebarn skal slippe å bruke egne penger).

Ja – AP/SP
Nei – H/FrP/V

RUNE: NEI

Skal det åpnes for flere typer private grunnskoler?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP
Delvis – V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Skal staten øremerke tilskudd til eldreomsorg i kommunene?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – FrP
Delvis – AP/H
Nei – SP/V

RUNE: NEI

Skal private kommersielle aktører få drive sykehjem?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP/V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Vil du at fylkeskommunen skal avvikles?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

JA – H/FrP
Regioner i stedet – V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Skal det åpnes for rushtidsavgift for å begrense biltrafikken?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – AP/H/SP/V
Nei – FrP

RUNE: NEI

Bør det være lokal folkeavstemming om eiendomsskatt?

Endelig et lokalt spørsmål som kan avgjøre av kommunestyret i Sigdal. Som jeg har nevnt på Facebook, lurer jeg fælt på hvordan Bygdeposten har kommet frem til at Senterpartiet er FOR lokal folkeavstemming om eiendomsskatt. Jeg har i alle fall ikke hørt noe om dette fra det ledende posisjonspartiet i bygda.

Ja – FrP/SP/V
Nei – AP/H

RUNE: JA

Er ditt parti villig til å bruke dyrket mark til boligformål for å øke folketallet?

Spørsmålet er stilt feil og sikkert bare sakset fra spørsmålene til toppkandidatene – riktig er vel å spørre om «Du er villig til å bruke…» En sak som delvis kan styres av lokalpartiene i Sigdal, selvsagt begrenset av lover, fylkesmenn, reguleringsplaner og gudene vet hva.

Ja – AP/H/FrP
Nei – SP/V

RUNE: JA

Bør det innføres flere begrensninger for videre utbygging i fjellet?

Denne saken styres i stor grad av kommunen, ispedd noen ivrige byråkrater hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Et underfundig spørsmål som allerede har skapt «forvirring» i enkelte partier (Høyre…) som mener at de blir «misforstått» når de hevdes å være FOR flere begrensninger…

Ja – H/SP
Nei – AP/FrP/V

RUNE: NEI

Bør Sigdal slås sammen med andre kommuner?

Et nasjonalt spørsmål som kommunestyret i Sigdal i alle fall skal uttale seg om, men usikkert om kommunepolitikerne får det avgjørende ordet til slutt.

Ja –
Nei – AP/H/FrP/SP/V

RUNE: NEI

Bør Sigdal ta imot flere flyktninger enn sin tildelte del?

En sak som avgjøres lokalt. Spørsmålet er dog litt merkelig formulert – det finnes ingen «tildelt del», men ønsker fra staten. Kommunestyret i Sigdal vedtok før sommerferien å ta imot noen flere flyktninger enn vi tidligere har bestemt – forutsatt at f.eks. boliger er tilgjengelige. Hvordan Bygdeposten kommer frem til partifordelingen i Ja/Nei er en gåte for meg.

Ja – AP/SP
Nei – H/FrP/V

RUNE: JA

Bør det legges til rette for fritidskjøring med snøscooter i Sigdal?

Så fremt nasjonale regler en eller annen gang kommer på plass, vil kommunestyret ganske sikkert tillate løyper for snøscooterkjøring – så fremt grunneierne vil det da.

Ja – AP/H/FrP/SP/V

Nei –

RUNE: JA

Bør de private barnehagene i Sigdal bli kommunale?

En sak som ikke kan avgjøres av politikerne. Kommunestyret i Sigdal kan ikke vedta å gjøre de foreldreeide barnehagene kommunale. Da måtte vi vel ha befunnet oss i et sosialistisk diktatur som nekter privat eiendomsrett.

Ja – AP
Nei – H/FrP/SP/V

RUNE: NEI

Bør en framtidig vei til Sigdal gå utenom Åmot sentrum?

Et spørsmål som ikke kan avgjøres lokalt. Saken diskuteres selvsagt lokalt og kommunen kan komme med ønsker og argumenter overfor nasjonale og regionale myndigheter. Sigdalspolitikerne vil ha kjappest mulig forbindelse mellom RV35 og Sigdal, mens handelsstanden i Åmot vil ha flest mulig biler gjennom sentrum…

Ja – AP/H/FrP/SP/V
Nei –

RUNE: NEI

Bør det være generell arbeidsplikt for folk som lever av sosialhjelp?

Saken kan avgjøres lokalt, men har ikke vært diskutert i Sigdal hittil. Går ut fra at partisvarene baserer seg på nasjonal politikk.

Ja – H/FrP/SP/V
Nei – AP

RUNE: JA

Bør kommunen gi direkte økonomisk støtte til unge som vil bygge hus i kommunen?

Spørsmålet er snedig pga. ordet «direkte». Senterpartiet og Høyre fjernet i 2011 boligtilskuddet for ungdom, istedenfor kom det en ordning hvor nye boliger får fritak fra saksbehandlingsgebyr. Så kan man jo diskutere hva som er «direkte økonomisk støtte» eller ei.

Ja – AP/SP/V
Nei – H/FrP

RUNE: TJA

Engasjer deg i lokalpolitikken i Sigdal

Det er mer enn et år til kommunevalget høsten 2015. Gjennom Facebook og andre kanaler opplever jeg at mange sigdølinger er opptatt av politikk og har klare meninger. Hvorfor ikke engasjere deg i lokalpolitikken og gjøre en forskjell?

Å drive politikk i kommunen er morsomt og spennende. Selv om jeg i en del sammenhenger har diametralt forskjellige synspunkt enn mange andre, opplever jeg en stor glede ved å vite at man er med på diskusjoner og utvikling av lokalsamfunnet.

Du synes kanskje politikk er kjedelig og at politikere er noen sleipe folk som aldri holder det de lover? Ja, mange saker er dritkjedelige og jeg er ofte oppgitt over mine medpolitikere (noen ganger er jeg også oppgitt over meg selv).

Men felles for alle vi som driver politikk i vår lille kommune er at vi har et ønske å gjøre kommunen vår bedre. Punktum. Forskjellen er hvordan vi skal komme oss dit.

Noen partier vil styre mer. Noen partier vil styre like mye, men bedre. Atter andre vil styre mindre (og så har vi Rune som vil styre aller minst).

En del sigdølinger elsker harmoni og er mest opptatt av å oppnå konsensus (altså at alle er eller blir enige og fremstår utad som en enhet). De har en forvridd oppfatning av demokrati og hvordan et samfunn videreutvikles.

Jeg har en enkel filosofi: Er du uenig, så si din mening. Ikke la deg kneble av at de andre holder kjeft eller synes du er teit.

I Sigdal har vi 5 mer eller mindre aktive partier: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre (på linkene finner du partiprogrammene for inneværende periode). Selvsagt er det forskjeller mellom partiene, men ikke som på landsplan.

Partipolitikken er lite fremtredende i den daglige politiske virksomheten og vi diskuterer oss gjerne frem til løsninger på tvers av partigrensene. Det er kun i enkelte saker at flertallskonstellasjonen (Høyre og Senterpartiet) er immune mot innspill fra de andre partiene. Det samme kan kanskje også være tilfelle for oss befinner oss i opposisjon…

Politikken i Sigdal trenger folk med meninger og meningers mot. Om det er i sosiale medier eller på butikken, treffer jeg ofte folk som har sterke oppfatninger om hvordan kommunen bør drives. Likevel er det alltid et styr med å få folk til å stille til valg.

Folk har mange unnskyldninger for ikke å delta i lokalpolitikken. De tror det er svært tidkrevende og at de må lese jævlig mye sakspapirer. Men faktum er at det ikke er noen som forlanger at man skal ofre kvalitetstiden med ungene eller må bruke timesvis på intetsigende reguleringsplaner eller høringsutkast som havner i en skuff uansett. Du velger selv hva du vil engasjere deg i.

Du vet godt hvilket parti du er MINST UENIG med. Ta kontakt med en du kjenner i det partiet og fortell at du kan være interessert i å delta litt i politikken. Man må ikke nødvendigvis hoppe rett inn i kommunestyret for å vise engasjement. Det finnes et utall (altfor mange) utvalg som trenger fornuftige folk.

Sigdal kommune trenger fornuftige folk med meningers mot.

Skolestrukturen i Sigdal – en rapport til forargelse og glede

På Twitter vanker det pepper fra Roger Faane som mener at det var en unødvendig rapport som ble fremlagt av arbeidsutvalget som har vurdert de økonomiske konsekvensene av en endret skolestruktur. Jeg er totalt uenig.

For det første må det vel være på sin plass å si at folk som er opptatt av politiske saker i vår kommune også burde klare å komme seg på de åpne møtene vi holder. Relativt glissent på benkene i går, gitt. Men da får jeg vel heller gjenta litt her, da. Twitters 140 tegn blir litt lite, lixåm 🙂

For det andre skal jeg gå litt inn på bakgrunnen for at jeg i sin tid (første gang i hovedutvalg for oppvekst og kultur 14. november 2012) fremmet forslag om at administrasjonen skulle foreta en vurdering av innsparingsmulighetene og administrative endringer av en eventuell endring i skolestrukturen i Sigdal.

Det har i flere år ergret meg at rådmannen i sine budsjettforslag henviser til at dersom man skal kunne foreta innsparinger i skolesektoren, så må man se på selve skolestrukturen. Dette skjedde både i 2011 og i 2012. Jeg ville rett og slett ha fakta på bordet, ikke slik synsing uten grunnlag.

For historieskrivingens skyld:

Sakset fra rådmannens budsjettforslag for 2012 (side 15) (fra november/desember 2011)

Funksjonsdeling mellom barneskoler
Det har vært diskusjoner rundt muligheter, fordeler og ulemper knyttet til annen utnyttelse og funksjonsdeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss. Det har vært gjort lignende tiltak i andre kommuner med tanke på innsparing, hvor en skole tilbyr opplæring fra 1.-4. trinn og en annen skole tilbyr opplæring fra 5.-7. Nærmere utredninger vil være nødvendig for å kartlegge fordeler, ulemper og eventuelle økonomiske konsekvenser, hvis det i fremtiden skulle vise seg nødvendig med nye, krevende innsparingsgrep.

Sakset fra rådmannens budsjettforslag for 2013 (side 11) (fra november/desember 2012)

Ved ytterlige kutt i sektoren vil det være nødvendig å se på skolestrukturen i kommunen. Man kan for eksempel tenke seg en innsparing ved å legge inn en funksjonsfordeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss slik at en skole tilbyr opplæring fra 1.-4 trinn og den andre skolen tilbyr opplæring fra 5.-7.trinn. Dette er tiltak som er gjennomført i andre kommuner med tanke på innsparing, men som krever en mer nøyaktig beregning for å få frem eksakte gevinster.

Her tok jeg rådmannen på ordet og fikk gjennom at de skulle komme med en nøyaktig beregning. Og gjett hva de kom frem til for alternativet som rådmannen skisserer både i 2011 og 2012:

Funksjonsfordeling mellom Nerstad og Prestfoss vil bli dyrere – hele kr 13 000 mer.

Slik kan man på en enkel måte stoppe rådmannen fra å komme med kjappe løsninger som ikke er undersøkt nærmere.

Forøvrig vedtok kommunestyret, etter forslag fra Venstres Runolv Stegane, at rapporten tas til orientering og at den tas frem igjen når «Den Gode Skole» skal evalueres i 2015-16. Kun Arbeiderpartiet stemte for sitt eget forslag om å vurdere saken videre.

Som jeg sa det fra talerstolen: Vi har fått tallene, vi er fornøyd med dagens situasjon, så da legger vi rapporten i skuffen.

Svar fra ordfører Kari K. Ask på interpellasjon om feiing og tilsyn DRBV

I kveldens kommunestyremøte stilte jeg som nevnt i et tidligere blogginnlegg spørsmål om feiingen og tilsynet som utføres av Drammensregionens Brannvesen. I mine øyne er det langt unna selvkost å ta 1400 kroner for et tilsyn som varer i 15-20 minutter. Nederst i dette innlegget refererer jeg svar fra ordfører – som naturlig nok har fått hjelp av Odd Ellingsen, sjef for forebyggende avdeling i DRBV, til å utforme et passende svar.

I svaret viser DRBV til at det i 2006 ble utført en rapport fra revisjonsfirmaet Ernst & Young som viste at et gjennomsnittlig tilsyn tok 1 time og 50 minutt. Jeg skal ikke pine sigdølingene for lenge, men rett og slett referere hvordan de kommer frem til 110 minutt for ett tilsyn (tenk selv, hvor lenge var de hos deg?):

  • Klargjøring 3 minutter
  • Varsling 3 minutter
  • Kjøretid til og fra tilsynsobjektet 10 minutter
  • Tilsynstid hos eier 36 minutter
  • Tidsforbruk for skriving av rapport til eier, registrering av fagdata, kopiering, utsendelse og arkivering 58 minutter
  • Til sammen gir dette 110 minutter (1 time og 50 minutter)

Over 50% av tiden går altså med til å skrive en rapport, plotte den inn på data’n, kopiere den, legge den i en konvolutt og slenge kopien i en arkivskuff. For meg virker det totalt urimelig.

Tilsynstid hos eier tar i snitt 36 minutter. Vel, jeg har en mistanke om at det er ganske mange huseiere som har hatt betraktelig kortere besøk enn som så. Mitt besøk dreide seg hovedsaklig om røykvarsler og håndslokkeutstyr, noe som ikke engang skal inngå i tilsynet.

Ta en kikk på rapporten som jeg mottok etter tilsynet hos oss. Dersom du klikker på bildet, får du opp hele rapporten (og ja, du ser at jeg har et avvik):

drbv

Ikke innbill meg at det tar 58 minutter skrive noe slikt. Hvis jeg spør naboene her på feltet, er jeg ganske sikker på at de alle har mottatt likelydende brev, i alle fall til 90%.

Ellingsen fra DRBV forteller at tjenesten skal være selvfinansierende, men makter ikke å komme med regnskapstall som beviser at tjenesten er nettopp det. Han serverer i stedet budsjettall for 2014 som sier noe om utgiftene til feierseksjonen, ingenting om utregninger mht. selvkost. Jeg skal ikke bry leserne med å vise disse tallene, de sier ingenting likevel.

Så til mitt spørsmål om hvorfor ikke feiing og tilsyn kan skje på samme tid:

Igjen forsøker DRBV seg med «mye sot på klær». DRBV mener det er mest effektivt å ha feiing og tilsyn som separate tjenester, selv om dette utløser flere besøk. Ja, da kan jeg lure på hva som er effektivt med det. Flere turer for å sjekke ut de samme tingene. For noe sprøyt. Få på deg en Kripos-dress og foreta tilsyn samtidig som du feier, kjære feier!

Beklager, men svaret fra DRBV er ikke akkurat tilfredsstillende. Jeg stilte i kommunestyret spørsmål om vi er nødt til å kjøpe feiing og tilsyn fra DRBV, dessverre var det ingen respons fra de andre på det.

Her kan du lese hele svaret fra ordfører Kari K. Ask (med påholden penn fra DRBV får man vel si, ikke greit å være ordfører når man skal svare på slike «fjerne» ting):

svar

DRBV kan være trygg på at siste ord ikke er sagt i denne saken 🙂

 

Interpellasjon vedr. feiing og tilsyn fra DRBV – Drammensregionens Brannvesen

Til kommunestyrets møte i kveld 26. september stiller jeg følgende interpellasjon (spørsmål) vedrørende feiing og tilsyn fra brannvesenet:

Mange i Sigdal har i den senere tid vært opprørt over prisnivået på tilsyn av fyringsanlegg fra DRBV. Folk flest opplever at kr. 1400 inkl. mva. for tilsyn av et fyringsanlegg per boenhet er en drøy pris når et slikt tilsyn tar ca. 15-20 min (opplevd selv av interpellanten for en tid tilbake).

Feiing og tilsyn av fyringsanlegg skal driftes etter selvkostprinsippet og ikke være en inntektskilde for andre aktiviteter som et brannvesen driver med.

Veiledningen til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn sier følgende:

Ǥ7 Р5:
Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
[…]
Selvkostprinsipp
Gebyrfastsettelsen for feietjenesten er basert på prinsippet om at gebyret kun skal dekke kostnaden for denne kommunale ytelsen og ikke brukes som skattegrunnlag.

Dette innebærer at gebyret ikke skal dekke kostnadene ved andre kommunale ytelser som feiervesenet utfører, f.eks. tilsyn i objekter som omfattes av brann- og eksplosjonsvernloven eller tilsyn med røykvarslere og slokkeutstyr i boliger. Dette fordi tilsyn med røykvarslere og slokkeutstyr bør kunne inngå i feiers alminnelige arbeidsoppgaver der feier allerede er inne i boligen og oppgaven kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruk.

Dersom feiervesenet utfører andre oppgaver som har betydning for brannsikkerheten, og dette kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruk, bør også dette kunne aksepteres dekket innenfor gebyret. Eksempel på dette er tilsyn med rømningsveier.

Utgifter som normalt dekkes av gebyret er driftsutgifter som anskaffelse av utstyr for tilsyn, lønnsutgifter, data- og kontorholdskostnader samt utgifter til nødvendig utdanning/kursvirksomhet.

Tilsyn med fyringsanlegg

Tilsyn med fyringsanlegg kan skje samtidig med feiing eller på annet tidspunkt.»

Sitat: http://www.dsb.no/nn/Rettskilder/Regelverk/Oppslagsverket/4360/4361/4362/4363/4456/

I følge prislisten for tjenester utført av DRBV koster feiing kr. 545 inkl. mva. Det virker som om det er et stort sprik mellom kostnad ved feiing og kostnad ved tilsyn. For min del vil jeg hevde at prisen for tilsyn er altfor høy og kanskje brukes for å dekke andre kostnader i DRBV (noe som ikke er lov i henhold til veiledningen til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn).

På direkte spørsmål fra undertegnede om hvorfor ikke feiing og tilsyn foregår samtidig for å unngå unødig tidsbruk og et høyt gebyr, ble jeg av ansatt i DRBV fortalt at det var fordi «huseierne ikke ville ha en skitten feier i hus». Jeg opplever en slik begrunnelse som vanskelig å forholde seg til. Kan ikke en feier som uansett skal inn i huset ved feiing samtidig foreta tilsyn?

Mine spørsmål til ordføreren er todelt:
a) Vil ordføreren ta initiativ til å se på selvkostprinsippet for feiing og tilsyn av fyringsanlegg og fremlegge en oversikt over dette til kommunestyret?
b) Vil ordføreren ta initiativ til å se på ordningen med delt feiing og tilsyn, slik at huseiernes utgifter til slike tjenester kan senkes?

Med vennlig hilsen
Rune K. Nikolaisen
Kommunestyrerepresentant (V)

Husnummerskilt på hytter i Froland kommune – lite gjennomtenkt

Vi er så heldige å ha en hytte i skauen i Froland kommune, nabokommunen til Arendal der jeg vokste opp. Men forleden mottok jeg et brev fra Froland som «henstiller» til å sette opp nummerskilt på bygningen. En henstilling er definitivt ikke nok til å få meg til å gjøre som kommunen ønsker.

Du husker kanskje mitt blogginnlegg Jeg blir visst lovbryter – med viten og vilje fra 11. april 2013 der jeg kritiserer administrasjonen og kommunestyret i Sigdal kommune sitt ønske om overivrig detaljstyring i innføringen av husnummerskilt?

Sigdal kommune er så ivrige at de «krever» både en viss størrelse, farge, materiell og plassering av skiltene i vår kommune. Froland kommune er heldigvis mer tilpasset en virkelighetsnær tilpasning til merking av offisiell adresse.

Vår hytte er en enkel hytte i skogen på Øynaheia, uten innlagt vann eller strøm. Sammen med 15-20 andre hytter befinner den seg innenfor en låst bomvei som kun beboerne har tilgang til.

hytta

Froland kommune forklarer i brevet at de har brukt det såkalte avstandsprinsippet da de tildelte veinavn og -nummer. Vår hytte ligger således 518 meter fra hovedveien som har fått veinavn.

I det samme brevet vises det på side 2 til at «alle bygninger med adresse skal merkes med nummerskilt», noe som står i sterk kontrast til «henstillingen» på første side. I tillegg påpekes det at

det er viktig at nummerskiltet er godt synlig fra den veien som eiendommen har sin adkomst fra. Skiltet må plasseres der trafikantene venter å finne dem, ofte i nærheten av inngangsdøra.

Morsom den der. Hytta er heldigvis ikke godt synlig fra hovedveien – litt vanskelig med over 500 meter…I tillegg kan jeg jo lure på om «trafikanter» venter å finne noe husnummerskilt på en liten hytte midt i skogen.

Nei, for noe sprøyt. Jeg kommer ikke til å sette opp noe husnummerskilt på hytta mi. Absurd konsekvens av et godt ment forslag der bebodde hus bør merkes slik at folk finner frem. Men jeg ønsker ikke at folk skal finne frem til hytta mi.

PS. Dersom brannvesenet eller sykebilen skulle ha behov for å finne frem, kan de vel bruke GPS eller gårds- og bruksnummer?

Jeg blir visst lovbryter – med viten og vilje

Kommunestyret i Sigdal vedtok i kveld forskrift om adresser og skilting i Sigdal kommune. Siden jeg ikke akter å følge forskriften, vil jeg tro at kommunens folk kommer og stempler meg som «lovbryter» (eller «forskriftsbryter») – les helt i bunnen av innlegget for å finne ut hvorfor jeg ikke vil overholde dagens vedtak.

Jeg gjorde mitt beste for å unngå en overivrig detaljregulering fra kommunens side, men dessverre til ingen nytte. Kun 6 representanter av 21 var enige med meg (en spesiell takk til de to senterpartistene som var enige!).

Sigdal er en av kommunene i landet som ennå ikke har et gjennomført system for adresser og skilting. Jeg er absolutt positiv til at vi skal få gatenavn og en gang i fremtiden få muligheten til å finne frem i bygda via GPS. Ikke minst vil et adressesystemet lette arbeidet for utrykningskjøretøy. Men det får da være måte på kontroll.

Sigdal vil gå langt i å styre husnummerskiltene, akkurat som bykommuner gjør. Selv om jeg argumenterte med at sigdølingene nok selv vil klare biffen med å markere hvilken adresse de bor på, så stolte visst ikke flertallet i kommunestyret på at folk skjønner sitt eget beste. Og der ligger kanskje forskjellen mellom meg og «de andre».

I forslaget til forskrift fra administrasjonen (som ble enstemmig vedtatt i  hovedutvalg for næring og drift og formannskapet) skal det virkelig detaljstyres:

  • Husnummerskilt skal plasseres i ca. 2,5 meter høyde til venstre for inngangsdør.
  • Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver.
  • Skilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale.
  • Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn.
  • Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm.
  • Skiltbredden skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall.
  • Dersom man ønsker andre typer skilt må man søke kommunen om godkjenning.
  • Ved manglende skilting skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt og faktura for skilt og arbeider blir sendt.

Jeg synes det er tragisk at kommunestyret i Sigdal har så liten tiltro til sine innbyggere at slike regler må vedtas. Hvem skal etterprøve om alle følger de «fine» reglene som forskriften inneholder? Skal vi ansette nye folk på teknisk, kanskje?

Det hjelper ikke akkurat på «humøret» når en Høyremann forteller i kommunestyret at «vi må gjøre som alle andre kommuner» fordi det er «normen». Jeg skulle gjerne hatt håndsopprekning i kommunestyresalen mht. hvem av dem som har lest matrikkelloven og matrikkelforskriften.

Det har i alle fall jeg gjort, og derfor fremmet jeg et alternativt forslag som luket bort all unødvendig reguleriingskåthetTa en kikk på sammenligningen mellom de to forslagene. Hvilket av dem oser regulering?

Sigdal kommuneRune K. Nikolaisen
LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE

§ 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT

1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer.

1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette.

1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten.

§ 2 SKILTENES PLASSERING

2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til.

2.2 Husnummerskiltet skal normalt plasseres i ca. 2.5 m høyde til vestre for inngangsdør. Der hvor dette ikke er synlig fra vei/gate skal det i tillegg settes opp husnummerskilt på inngjerding eller stolpe, som regel til venstre for inngang/innkjørsel fra vei/gate.

2.3 Der kommunen finner det påkrevet, kan det pålegges huseier å sette opp supplerende henvisningsskilt dersom adkomsten til bygningen er vanskelig å finne, dette skal gjøres i samarbeid med kommunen.

2.4 I de tilfeller en eiendom har flere innganger/oppganger som betegnes med bokstaver, må disse ikke monteres på selve husnummerskiltet.

2.5 Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Huseier plikter å sørge for at innsynet til skiltet ikke hindres av andre skilt, vegetasjon, trær etc.

§ 3 SKILTENES MATERIALE OG UTFORMING

3.1 Adressenummerskilt, tilleggskilt og henvisningsskilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale.

3.2 Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn. Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm. Skiltbredden varierer med siffer-antallet som brukes og skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall.

Eksempel på adressenummerskilt:

[HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE]

Eksempel på henvisningsskilt med adressenavnskilt:

[HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE]

3.3 Andre typer skilt kan benyttes etter godkjenning fra kommunen/adressemyndigheten.

§ 4 ANDRE BESTEMMELSER

4.1 Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskrift overholdes og eventuelt gi nødvendige pålegg. Kommunen kan etter søknad gjøre unntak fra reglene når særlige grunner gjør dette påkrevd.

4.2 Kommunen skal være behjelpelig med veiledning og bistand vedrørende oppsetting av henvisningsskilt. Henvisningsskilt skal ikke settes opp uten samtykke fra kommunen.

4.3 Manglende skilting i forhold til denne forskrift kan pålegges utført innenfor en rimelig frist. Om ikke dette er gjort innen utgangen av fristen skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt. Huseier skal da faktureres for skilt og arbeider etter medgått tid.

§ 5 IKRAFTTREDEN

5.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.
LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE

§ 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT

1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer.

1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette.

1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten.

§ 2 SKILTENES PLASSERING

2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til.

§ 3 IKRAFTTREDEN

3.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.

Mitt forslag baserer seg på at det som må med i følge matrikkelloven og –forskriften er tatt inn i mitt minimumsforslag.

Siden vi bygde hus på Nerstad i 1999 har vi hatt husnummerskilt på vårt grønne hus med hvite kanter. Men skiltet er hvitt – ikke svart. Og ikke har jeg brydd meg om millimetermål.

husnummerskilt

Jeg gleder meg til å se tøffe karer fra teknisk komme til oss for å ta ned skiltet, sette opp et svart skilt og deretter fakturere meg. Da vil jeg se lovhjemmelen som gir dem rett til å ta seg inn på eiendommen min, røre huset mitt, skru ned ting jeg har montert for så å montere «noe kommunalt».

Lurer du fortsatt på hvorfor den offentlige forvaltningen er så enorm i Norge?