På jakt etter prioriteringsvilje og kuttønsker

DSC_0113I tiden fremover kommer partiene som stiller til valg til å overby hverandre i løfter og gode tiltak som de ønsker å gjennomføre i kommende valgperiode. Partiene i Sigdal er ikke noe unntak i overbudspolitikken – alt for å tekkes gamle og nye velgere.

Jeg er liberalist og mener at det offentlige bør drive med minst mulig. Samtidig er jeg inneforstått med at det er noe som heter praktisk politikk for å nå det målet. Jeg stiller til valg på en valgliste fra et parti som også lover å kjempe for gode saker, og selvsagt står jeg inne for de aller fleste av synspunktene i dette programmet.

Problemet mitt er enkelt: Jeg får en vemmelig følelse av valgløfter som ikke følges opp i praktisk politikk og forslag senere. Her syndes det vilt i både egne og andres rekker. Alle partiene burde ta frem sitt valgprogram med jevne mellomrom og krysse av for hva de har foreslått eller gjort. Det er ikke uten grunn at Venstre har publisert politisk regnskap ved hvert kommunevalg – til stor ergrelse for andre politikere og partier.

Med stor interesse har jeg lest Bygdepostens intervju med førstekandidatene i Midt-Buskerud (Modum, Sigdal, Krødsherad og Øvre Eiker), hovedsaklig fordi jeg vil vite hva hva partiene vil kutte ut dersom det er behov for innstramminger. Alle vet at politikere elsker å love nye ting, men sjelden kutter å drive med noe (for det driver jo kanskje velgere bort).

La meg ta en kikk på hva forskjellige førstekandidater svarer på spørsmålet «Kommunen din må spare fem prosent på utgiftssiden. Hva prioriterer du og ditt parti bort?»

Bård Sverre Fossen, førstekandidat for Høyre i Sigdal:

– Reduserte utgifter til bolighus eiet av kommunen. De aller fleste bolighus kan selges til beboerne.

Tine Norman, førstekandidat for Senterpartiet i Sigdal:

– Et vanskelig spørsmål, og jeg vil ikke svare en enkelt ting som skal prioriteres bort. Det ville være mest rettferdig å spare litt i alle sektorer.

Kjell Tore Finnerud, førstekandidat for Arbeiderpartiet i Sigdal:

– Fem prosent er 10 millioner kroner for Sigdal. Det er i underkant av det kommunen har mistet og vil miste av inntekter som følge av omlegging av inntektssystemet til kommunene (omlegging av tilskudd barnehage og bortfall av distriktstillegg) og færre eldre. På grunn av inntektsgarantiordningen for kommunene taper ikke kommunen mer enn én million kroner i året, men om 10 år vil kommunen ha over 10 millioner kroner mindre i inntekter enn i dag. Derfor har Arbeiderpartiet gått inn for eiendomsskatt for å dekke opp dette tapet. Alternativet ville vært å redusere bemanning med 15-16 stillinger. Arbeidssituasjonen ville bli umulig for de arbeidstakerne som ble igjen og det ville ikke være mulig å gi et forsvarlig tjenestetilbud til kommunens innbyggere.

Runolv Stegane, førstekandidat for Venstre i Sigdal:

Vi må lære oss å organisere bedre og drive kommunen smartere. Her er det mange millioner kroner å vinne inn. Vi vil foreslå en «politisk dugnad» der vi går kritisk gjennom hele kommunens aktivitet. Når den er gjennomført, kan vi prioritere. Det er ingen automatikk i at en reduksjon på fem millioner kroner skal gi dårligere tjenester. Dette jevnfør Kristiansand kommune som bruker minst penger pr. hode til helse og sosial i forhold til andre byer, men som likevel har svært god pleie- og omsorgstjeneste.

Frode Borge, førstekandidat for Fremskrittspartiet i Sigdal:

Kommunale boliger og kommunal finansiering av næringsutvikling.

Runes vurdering av prioriteringsvilje og kuttønsker hos førstekandidatene:

Det mest skremmende er i mine øyne Norman fra Senterpartiet som ikke vil svare noe i det hele tatt. Hun tar heller frem ostehøvelen og skjærer ned over hele fjøla – hva slags politiker gjør slikt? Tør du ikke fortelle hva som er viktigst for en kommune å drive med, Tine?

Høyres Fossen er heller ikke særlig spenstig i sin prioriteringsforklaring – hans løsning er å selge kommunale bolighus. Noe som forlengst er vedtatt i alle fall for hus fra før 1980. Borge fra Fremskrittspartiet skal jo som oftest være «litt bedre» enn Høyre – så de slenger på kommunal finansiering av næringsutvikling. Vet egentlig ikke hva han tenker på, men noen kroner finnes vel som kan strykes – ikke uenig der.

Finnerud fra Arbeiderpartiet tar den «vanlige» sosialdemokratiske skremmetaktikken. Enten må vi skattlegge mer, eller så må vi spare en masse offentlige ansatte. Så egentlig vil han ikke kutte i det hele tatt, men heller sørge for melke befolkningen og næringslivet så lenge det finnes folk og business igjen her i bygda.

Stegane fra Venstre er heller ikke særlig konkret (han og partiet liker å lene seg på Agenda Kaupang som forteller om innsparingspotensiale i millionklassen). I tillegg vet vi i alle fall fra tidligere budsjettdebatter at det kommer konkrete innstrammingsforslag hver jul – i motsetning til fra de andre partiene.

Steng Kringstadbakken for trafikk til og fra Prestfoss skole

I fredagens kommunestyremøte hadde Berit Elise Waldum et godt innspill ang. trafikken til og fra Prestfoss skole – hun brukte forresten innbyggernes spørretime som er en glimrende anledning for vanlige innbyggere til å få informasjon og sette i gang prosesser i Sigdal kommune.

Det er to muligheter for å komme til Prestfoss skole på Kringstad. Fra gammelt av gikk veien opp Kringstadbakken til en parkeringsplass nedenfor skolen. I dag skal det parkeres på andre siden, ved rundkjøringen i nærheten av Prestfoss barnehage.

Dessverre er det slik at mange foreldre som bor på andre siden av Prestfoss kjører ungene opp Kringstadbakken, «slenger» dem av der og kjører ned igjen, uten å ta «den lange» veien til Slettebakken og opp Tislebakken. Her snakker vi kanskje om en kilometer eller to ekstra.

Mange barn og voksne bruker Kringstadbakken til fots. Veien er kommunal og mildt sagt i elendig forfatning. Uansett, foreldre som bringer sine håpefulle til skolen bør jammen ta seg tid til å kjøre den veien som er tenkt – nemlig opp Tislebakken.

Det kan vel umulig være slik at en kilometer eller to ekstra i bil og et par hundre meter ekstra til fots for de små er fælt, folkens?

Jeg synes forøvrig svaret fra ordfører var litt for diplomatisk og sendrektig (dog med riktig «saksgang»). Hun mente dette fikk bli en sak for skolen, FAU og andre i første omgang. Greit nok å si at skolen må oppfordre foreldrene til å kjøre «andre veien». Men følger de ikke oppfordringen, er det like greit å ta opp saken kjapt til høsten:

Steng Kringstadbakken for trafikk til og fra Prestfoss skole (selvsagt unntatt trafikk for beboerne og varelevering til skolen). Husk at kommunen er ansvarlig for at skoleveien er sikker nok for barna våre. Kommunen er ikke ansvarlig for at foreldre i bil får levert ungene kjappest mulig og at ungene skal gå minst mulig.

Bolyst og frihet istedenfor boplikt og tvang

Som tilhenger av frihet for folk flest er det uforståelig for meg hvordan tvangsmennesker tenker når de i Sigdal opprettholder boplikten (egentlig forskrift om nedsatt konsesjonsgrense).

Sigdal er en landbrukskommune med få innbyggere, og vi klarer heller ikke få økt innbyggertallet vårt i særlig grad. Gjennom flere år har kommunen og særlig Buskerud Næringshage jobbet hardt med å få "lys i alle glas" – altså å få folk til å flytte til de mange tomme hus og gårdsbruk i bygda vår. Et prisverdig forsøk, men uten nevneverdig resultat i mine øyne (greit, det hadde kanskje vært litt verre dersom man ikke hadde forsøkt med et slikt prosjekt).

I bygda vår er det dessverre bøndene i Senterpartiet og andre tvangsmennesker som styrer. De er lite villige til å forsøke nye ideer for å få til en befolkningsvekst eller i det minste gi folk friheten til å bestemme over sin egen eiendom.

Rett til privat eiendom er i mine øyne den viktigste rettigheten i hele vårt samfunn, den er basisen for hele vårt system. Dessverre gjør styringskåte politikere, overivrige landbruksbyråkrater og et enormt lovverk sitt beste for å hindre folk i å bestemme over sin egen eiendom.

Politikerne i Sigdal og andre kommuner klager ofte over at fylkesmannen  trenerer saker, rir på prinsipper og finner djevelen i detaljene (Se f.eks. mitt innlegg Er politikerne for redde eller Fylkesmannen for bakstreversk? fra 26. august 2012). 

Men også administrasjonen og byråkratene i en liten kommune jobber hardt for å unngå befolkningsvekst og frihet for enkeltmennesket – se f.eks. Byråkrater med styringsiver og liten interesse for befolkningsvekst fra 19. januar 2012 og Rådmannen fortsetter sin kamp mot den private eiendomsretten fra 3. april 2012).

Det er her lokalpolitikerne kunne gå inn og overstyre til en viss grad. Vi klager i den ene enden, men gjør ikke noe med det i den andre. Derfor fremmet jeg i kommiunestyret 21. desember 2012 et forslag om at Sigdal kommune skulle fjerne boplikten i løpet av 2013.

Forslaget fikk kun 2 stemmer fra Venstre og 4 stemmer fra Høyre. Typisk for Vingle-Venstre at de ikke har representanter som er enige i en slik sak (jeg er selv innvalgt for Venstre…), men jeg berømmer Høyre for å ha stått på sitt program (selv om de går politisk til sengs med Senterpartiet). Hadde Fremskrittspartiet vært tilstede i kommunestyresalen (de har en representant som ikke kunne stille, ingen vara var å få tak i), hadde sikkert de også stemt for mitt forslag.

Forslaget om å fjerne nedsatt konsensjonsgrense i Sigdal falt altså – Senterpartiet og Arbeiderpartiet (med et par slengere fra Venstre) er således partiene som elsker tvang og boplikt. Tipper visse landbruksbyråkrater og senterpartister gnir seg i hendene.

Da hjelper det lite at vi i Venstre for tredje eller fjerde gang fikk vedtatt et forslag som hvert år blir trenert av administrasjon og politisk ledelse. Vi kunne tross alt ha gitt kommunen enda flere gode kvaliteter for å lokke til oss nye mennesker.

Det settes i gang arbeid med et offensivt og fremtidsretta prosjekt for markedsføring av kommunens mange gode kvaliteter. Målet må bl.a. være å gjøre kommunen mer kjent utad, gjøre innbyggerne mer stolt av egen kommune og øke innbyggertallet frem mot 2020. I første omgang utarbeides det grunnlag for å søke fylkeskommunalt og statlig støtte til prosjektet. 

Ordføreren positiv til forhåndsstemming på Rosthaug

Til kommunestyrets møte 21. desember stilte jeg en interpellasjon hvor jeg tok opp en ide om å opprette lokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Ordføreren har tatt imot hansken og satt i gang en prosess for å gjøre nettopp dette.

Det å drive politikk er ofte ganske irriterende når man ikke får gjennom saker, særlig når man ikke er så mainstream, politisk korrekt og sosialdemokratisk som de fleste andre av mine felles kommunepolitikere. Men noen ganger klarer man å få med andre med på okay ideer.

I interpellasjonen viste jeg til at valgdeltakelsen blant unge er betraktelig lavere enn blant alle som har anledning til å velge. For et år siden fikk 16- og 17-åringene i Sigdal anledning til å delta i et prøveprosjekt der de kunne bruke sin stemmerett ved kommunevalget.

Som politiker stemte jeg imot å søke om å delta i prøveprosjektet Stemmerett for 16-åringer, som samfunnsfaglærer på Sigdal ungdomsskole var jeg sterkt delaktig i å veilede og informere elevene i det samme prosjektet.

Det vil være svært interessant å se om elevene som kunne stemme ved kommunevalget kommer til å delta ved Stortingsvalget 2013 i større grad enn andre førstegangsvelgere.

I Sigdal har vi bestemt at Stortingsvalget skal skje på to dager, nettopp med det argumentet at økt tilgjengelighet kan få flere til å stemme. Det samme argumentet kan man bruke for å nå førstegangsvelgerne – på Rosthaug.

Mitt spørsmål til ordfører var således: Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

I sitt tilsvar til meg forteller ordfører Kari Ask at skoleledelsen ved Rosthaug er positive, noe også Modum kommune er. Politisk sekretariat i Modum kommune har allerede hatt dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning. Initiativ er tatt og prosessen, forteller ordføreren i sitt svar. Jeg takker ordføreren for det positive svaret.

For ordens skyld gjengir jeg hele svaret fra ordfører Kari Ask:

Svar fra ordfører Kari Kolbræk Ask på interpellasjon fra representanten Rune Nikolaisen til kommunestyrets møte 21.12.2012 vedrørende valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere.

Ordføreren vil berømme initiativet for å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere. Interpellanten hevder at ved å legge til rette for forhåndsstemming på skolen, vil det gjøre det enklere for førstegangsvelgere å avgi stemme i forbindelse med valget, noe som vil medføre økt valgdeltakelse fra førstegangsvelgere.

En slik tilrettelegging er avhengig av velvilje fra skolen, skoleeier og kommunene. Skoleledelsen har på forespørsel signalisert at de er positive, samtidig som det understrekes at dette involverer vertskommune og skoleeier. Skoleeier er Buskerud fylkeskommune, og valgansvarlig har gitt tilbakemelding om at dersom man ønsker å benytte Rosthaug videregående skole som valglokale, må Modum kommune ta kontakt og gjøre avtale direkte med Rosthaug v/rektor. Det understrekes samtidig at valgansvarlig i fylkeskommunen ikke har noe med valglokalene i kommunen å gjøre.

Politisk sekretariat i Modum kommune har meddelt at kommunen stiller seg positiv til mottak av forhåndsstemmer på Rosthaug ved valget 2013. Det har allerede vært dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning, til gjennomføringen. Valg ved Rosthaug har vært diskutert i Modum kommune tidligere. Ved forrige valg hadde Modum forhåndsstemmemottak i Biblioteket i Åmot kirke, men det er sannsynlig at særlig yngre velgere oppsøker valglokaler på skolen.

Stortingsvalget 2013 er mandag 09.09. Tilbud om forhåndsstemmegivning må legges til et tidspunkt, slik at elevene er godt i gang med nytt skoleår, samtidig som det må avsluttes slik at stemmene rekker fram til hjemkommunen før valget. Den praktiske gjennomføringen må gjøres av Modum kommune, eventuelt med valgmedarbeidere fra Sigdal. Omfang må drøftes og tas innenfor de rammene som er satt av til valggjennomføring 2013.

Ordføreren svarer dermed bekreftende på interpellantens spørsmål, initiativ er tatt og prosessen er i gang.

Prestfoss, 19. desember 2012

Kari Kolbræk Ask

ordfører

Valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug

Det er fortsatt en god stund til Stortingsvalget 2013 og den nåværende regjeringen har noen måneder igjen til å plassere gode venner i høye posisjoner før de må pakke sammen.

Foto: rosthaug.vgs.no

Men uansett hvordan vi håper valget tar veien, bør vi legge forholdene til rette slik at førstegangsvelgerne så enkelt som mulig kan være med å bestemme hvem som skal styre Norge.

Jeg har derfor i dag sendt inn en interpellasjon til ordfører Kari Ask i Sigdal for å høre om hun vil jobbe for å opprette valglokale der de fleste av Sigdals førstegangsvelgere i 2013 går på skole – på Rosthaug videregående skole i Modum.

Selvsagt vil også andre kommuner også dra nytte av et slikt forslag, hovedårsaken er at førstegangsvelgere ikke bruker stemmeretten sin i like stor grad som vi "gjengangere". Det bør de vel få anledning på en enkel måte? Det er jo tross alt forhåndsstemming på Sigdalsheimen der de eldre bor…

Interpellasjonen lyder som følger:

Interpellasjon vedr. å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere

Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne i Norge er langt lavere enn blant befolkningen som helhet. I 2009 var valgdeltagelsen på 57 %. Til sammenligning var valgdeltakelsen blant alle velgerne på 76,4 % samme året (2009). I Sigdal lå den totale valgdeltakelsen på 74,7 %.

I mange år har skoledebatter og skolevalg vært brukt for å øke interessen blant førstegangsvelgere som også er elever på videregående skoler. De siste årene har opplegget rundt skolevalg blitt «profesjonalisert», med felles valgdager, opptelling lokalt, innsending av stemmer til ett nasjonalt register som registrerer og publiserer landsoversikt og fylkesoversikt – som om dette var det egentlige valget. Både partier, valgkommentatorer og media tar skolevalgene veldig seriøst, og mener de gir viktige signaler om hvordan det vil gå i det ekte valget.

Terskelen for å møte opp i valglokalet bør senkes for førstegangsvelgerne. Dette kan gjøres ved at valgstyret vedtar å opprette lokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste aktuelle førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Dette må naturligvis skje i samarbeid med Rosthaug videregående skole, Modum kommune og med Buskerud fylkeskommune som skoleeier. Ved å ta opp saken allerede nå, bør dette gi valgstyret god nok tid til å ta forslaget med i sine planer for valgavvikling.

Ved å gi elevene anledning til å forhåndsstemme på skolen de går på, vil man nå ut til en svært stor andel av førstegangsvelgerne. Elevene, velgerne, får mulighet til å innhente informasjon om partiene gjennom den ordinære valgkampen – og selv avgi stemme når man måtte ønske det i den perioden valglokalet er åpent. 

Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

Med vennlig hilsen

Rune K. Nikolaisen

Kommunestyrerepresentant (V)

Er du enig med meg?

Gamle, gretner gubber bør arkiveres

Torsdag tok jeg turen til Kongsberg for å delta på årets viktigste møte for Sigdal kommune (not….call it irony) – representantskapsmøte i Interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS. Det ble deilig lunsj, herlig softis og knaskende popcorn – og noe faglig utbytte i form av et innlegg fra en ekspert på kommunale selskapsformer.

I mitt innlegg Arkivsløsing istedenfor arkivløsning for Sigdal kommenterte jeg det idiotiske faktum at Sigdal har brukt hundretusener av kroner på å være medlem i IKA Kongsberg uten å ha lagret et eneste dokument der. Jammen godt at Sigdal har tatt til fornuften og meldt seg ut, særlig tatt i betraktning at det nå skal bygges et råflott arkivbygg som igjen øker utgiftene til eierkommunene.

Tilbake til selve møtet og ikke minst tittelen på innlegget mitt. Jeg følte ikke spesielt behov for å markere meg selv og Sigdals standpunkt i noen saker, det er jo de resterende kommunene (stadig færre) som må ta ansvar for videre økonomi og skattebetalernes penger. Dermed ble jeg sittende og tenke over selve gjennomføringen av møtet.

Dagen startet med et foredrag av advokat Vibeke Resch-Knudsen som tydeligvis er en ekspert på kommunal selskapsstyring. Selv om mange av de praktiske eksemplene av en eller annen grunn handlet om Finnmarkskommuner, var det ikke tvil om at her var det mye å relatere til offentlig forretningsvirksomhet. Litt skuffet ble jeg nok da hun klart og tydelig ga uttrykk for at hun ikke var motstander av kommunal forretningsdrift (skuffende tatt i betraktning alle de merkverdige eksemplene hun ga).

Mellom foredraget og selve representantskapet ble det god tid til lunsj, en herlig buffet på Quality Hotel Grand på Kongsberg.

Representantskapsmøte bar som nevnt preg av å være en forestilling med gamle, gretne gubber i hovedrollene, kun ispedd noen glimt fra enkelte damer og en yngre person. For å si det med en gang, damene hadde i mine øyne mest konstruktivt å fare med og den yngre herremannen var en viss "karismatisk" nyvalgt ordfører fra Hjartdal – Sven Tore Løkslid.

Men gubbene gjorde i mine øyne hele stemningen til en negativ seanse. Noen (mange?) i Sigdalspolitikken vil nok hevde at undertegnede oppfører seg likedan – som en sur, gammel gubbe. Men disse karene (i særdeleshet fra Vestfoldkommuner) tok kaka i mine øyne.

Uten at jeg skal nevne navn (men google kan jo de fleste), var det tydelig at styreleder i IKS'et var fortrolig med avvisende kroppsspråk som en brukbar hersketeknikk. Hver gang kritikk ble ytret mot styret gikk han bokstavelig talt i forsvarsposisjon og ble mer og mer grinete. Når styret fikk uttrykt tillit, lyste han opp – ikke minst da styreleders årlige godtgjøring på kr 40 000 ble vedtatt. Det var vel stort sett den eneste gangen jeg så et smil om munnen!

Representantskapsmøtet var tydeligvis arenaen for skepsis, flisespikking (noe jeg setter stor pris på) og kritikk, men jeg tror IKA Kongsberg gjør lurt i å bli litt mer konstruktive i tiden fremover dersom de vidløftige planene om nytt arkivbygg skal realiseres. Mitt stalltips er at enda flere kommuner kommer til å trekke seg ut.

Forøvrig er jeg stolt av meg selv – jeg holdt ut til siste slutt og overhørte styreleders orientering om utbyggingen. Det var mer enn sidemann orket. Etter å ha stønnet og snakket med seg selv i et kvarter, kom papirlappen hans opp i luften. – Jeg ber om å bli permittert fordi jeg skal på et viktig møte. 

Det var nesten så jeg hørte betoningen av ordet "viktig" i setningen hans. Vestfoldpolitikeren fikk visst ikke smakt softisen en gang da han hastet av gårde. Det gjorde jeg!

To enige gutter i sandkassa

Barnehagen er ikke et sted for krangel. Da kommer barnehagepersonalet og irettesetter kranglefantene. Jeg husker godt min egen tid i barnehagen som en positiv tid med høy respekt for voksne. Barnehagene er viktige for barns utvikling og stimulans, selv om jeg aldri vil tvinge noen til å benytte barnehager dersom de ikke ønsker det.

I Sigdal har det vært mye fokus på barnehagenes problemer gjennom de siste årene. Som hovedutvalgsmedlem i oppvekst og kultur siden 2003 har jeg nesten årlig vært gjennom a) klagerunder fra barnehagene om dårlig økonomi og etterfølgende b) oppsummering av året som viste at det ikke gikk så galt likevel. Her snakker vi ekte berg og dalbane.

Å rope ulv er aldri lurt. Jeg vil påstå at det nettopp er dette som har skjedd fra barnehagenes side opp gjennom årene, og at det kan være en forklaring på det negative problemfokuset som barnehagene har fått i Sigdals politiske miljø.

Torstein Aasen fra Senterpartiet og undertegnede er ofte som hund og katt i kommunestyret, i denne sammenhengen trekker jeg heller parallellen til sandkassa i barnehagen. Der kan det være heftig krangel eller lekende enighet.

I torsdagens kommunestyre kunne jeg ikke dy meg for å gå på talerstolen for å uttrykke min enighet til deler av et innlegg som Aasen holdt om barnehagene (egentlig en sak om kapitaltilskudd – men den saken var jo bankers anyway). Min innrømmelse av enighet skapte litt latter i forsamlingen, så sjeldent skjer det altså 🙂

Torstein Aasen presiserte at kommunen burde se mer på innholdet i barnehagene. Det foregår mye bra der, men det blir det alltid fokusert for lite på. Jeg må virkelig si meg enig – sett i forhold til skole hvor vi nettopp er i ferd med å rullere "Den gode skolen"  har vi beskjeftiget oss fint lite med barnehagenes innhold.

Barnehagene i Sigdal er private og takk for det. Misforstå meg ikke, jeg ønsker ikke at kommunen skal overta barnehagene (dette klarer foreldrene flott selv). Men jeg tror kanskje at det kan nå kan være på tide å sette fokus på det som bør være hovedfokus i en positiv vinkling av barnehagene – LEK OG LÆRING FOR SIGDALSBARNA.

Rådmannen i Sigdal har en 50% stilling som barnehagekonsulent. Jeg regner med at denne personen koordinerer samarbeidet mellom de fem barnehagene i bygda.

Det burde være en smal sak for kommunens administrasjon å pushe i gang de gode kreftene i bygda for å utvikle en lignende prosjektmetode som i "Den gode skole" slik at barnehagene kan lage en lignende prosess rundt innholdet i barnehagene.

Jeg betviler ikke at hver barnehage har en god årsplan som er basert på rammeplanen for barnehagene, men i en slik prosess vil foreldrene kunne bli enda mer knyttet til sin barnehage og man vil kunne gjøre tilbudene i de forskjellige barnehagene noe mer like.

Ikke nok med at jeg var enig med Aasen om at innholdet i barnehagene bør få mer fokus, jeg kunne med et smil være enig i Aasens bemerkning om at hovedutvalget for oppvekst og kultur burde deltatt i samtalene som formannskapet hadde med eierstyrene.

Jeg synes det er en uting at formannskapet tar seg til rette og diskuterer med barnehagestyrene UTEN at hovedutvalgsmedlemmene er invitert. Skal man få en prosess som går på skinner, MÅ jo alle de som skal delta i politisk behandling snakke sammen. Når hovedutvalgsmedlemmer ikke deltar i en uformell diskusjon, vil vi ikke vite noe om hva formannskapets medlemmer tenker og har sagt til barnehagens folk. Da nytter det ikke å komme med "vi informerer på gruppemøtet".

Og her ligger fortsatt noe av kjernen i endel politiske problemer i Sigdal: Aasen har i mine øyne alltid vært en representant for det jeg kaller "gutteklubben grei" som helst vil diskutere sakene i formannskapet blant færre øyne. Eller på gruppemøter underveis i møtene for å unngå diskusjon/uenighet og "impulsavstemninger" i kommunestyret. Mer til det senere.

E-postdemokrati for økt bosetting – lurt eller lureri?

Torsdag ramlet det inn en spesiell e-post fra ordfører Kari Ask fra Senterpartiet der hun ber kommunestyrerepresentantenes synspunkter på hvordan vi i Sigdal kan få til økt bosetting.

Jeg synes faktisk det er utidig av ordføreren å velge den varianten når vi skal inn i en prosess der det blir økt fokus på alle ting som kan bidra til en god fremtid for Sigdal.

E-posten lød slik:

Hei!

Vi har et mål om at folketallet i kommunen vår skal øke, og det har vært flere gode prosjekter med økt bosetting som mål. Sigdal var en av 12 kommuner som var med i prosjektet ”Lys i alle glas”, som nå avsluttes. ”Velkommen til oss” er nå i gang, og Sigdal deltar sammen med andre kommuner med nedgang eller liten vekst i folketallet.

På folkevalgtopplæringa i januar var det brei enighet om at økt bosetting var et mål!

Så kommer spørsmålet:

Hvordan mener du er den beste måten å jobbe med bosetting og bolyst på i de kommende årene?

Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger fra deg om det er spesielle områder som bør prioriteres?

Tilrettelegging tomter? Markedsføring? Spesielle målgrupper? Trivselstiltak? Omdømmesatsing?

Dette skal diskuteres i mange sammenhenger, og det er veldig viktig å få fram innspill og gode ideer, så send noen ord til meg om det!

Hilsen Kari Kolbræk Ask

Ordfører

Sigdal kommune

Med det samme tenkte jeg (og andre med meg) at det var en noe spesiell måte å henvende seg til kommunepolitikere på.

Hvorfor ikke sette saken på dagsorden og få en organisert gjennomgang av temaet? For det er selvsagt prisverdig at ideer rundt emnet blir diskutert.

Men er det riktig av Senterparti-ordføreren å "røyke" ut hver enkelts representant meninger om saken?

Når så oppslagene i dagens Bygdeposten (to dager etter at ordfører sendte ut e-post) om – Arver gammelt tankegods, – Vi har vår grønne profil og ikke minst lederartikkelen Jordloven og lys i alle glas slår imot meg, tenker jeg umiddelbart at ordføreren har forsøkt seg på en spansk en – å lure enkeltrepresentanter til å gi henne argumenter for å forsvare en gammelmodig og konservativ holdning som Senterpartiet ofte angir i saker der folk vil styre sin private eiendom på en annen måte enn hva som tjener "fellesskapets interesser" (særlig i landbruket).

Det er legitimt nok at hun forbereder representantene på at det bør komme en diskusjon om hva som må til for å få til økt bosetting – men dette bør foregå i andre rammer enn et e-postdemokrati der ordføreren samler inn hva enkeltrepresentanter skriver.

Selvsagt setter jeg stor pris på muligheten til å bli hørt i enhver sammenheng, men det er tross alt slik at vi er valgt for å diskutere i det åpne rom – ikke via lukkede e-poster.

I og med at Venstres Runolv Stegane fikk enstemmig tilslutning til følgende forslag i budsjettbehandlingen 16. desember 2011 er det egentlig unødvendig å spørre enkeltrepresentanter.

Det settes i gang arbeid med et offensivt og fremtidsretta prosjekt for markedsføring av kommunens mange gode kvaliteter. Målet må bla være å gjøre kommunen mer kjent utad, gjøre innbyggerne mer stolt av egen kommune og øke innbyggertallet frem mot 2020. I første omgang utarbeides det grunnlag for å søke fylkeskommunalt og statlig støtte til prosjektet.
Istedenfor å bedrive e-postdemokrati for utvalgte personer, bør heller vedtaket settes ut i livet for å starte en prosess der ALLE kan bidra konstruktivt.

Senterpartiet og tekniske duppedingser

I fjor på denne tiden ble det vedtatt i budsjettbehandlingen i kommunestyret i Sigdal at skolen skulle få 500 000 kroner til innkjøp av pc'er, hovedsaklig for å øke pc-tettheten på ungdomsskolen til 1:1, altså at hver elev fikk låne en egen datamaskin til skolebruk.

Senterpartiet gjorde sitt beste for å unngå at dette skulle skje, men Jan Midtskogens forslag ble vedtatt likevel.

Også i år gikk Jan Midtskogen fra Arbeiderpartiet på talerstolen for å kjempe for økte midler til innkjøp av skole-pc'er – fortsatt er det behov i skoleverket. I rådmannens budsjettforslag står det å lese:

Det er for oppvekst ikke funnet rom for investeringer til IKT-maskiner for elever. Det betyr at vi fortsatt mangler maskiner på skolene, noe som trolig vil bli et stadig økende problem ettersom de gamle elevmaskinene fases ut. Behovet er en investering på minst kr. 350 000 i 2012. Videre at det avsettes kr 500 000 hvert tredje år fremover.

Sitat: Handlingsprogram og økonomiplan 2012- 2015 med Budsjett 2012  – Rådmannens forslag – Del II (side 11)

Dessverre er det nå Senterpartiet og Høyre som sitter med makten i Sigdal. Senterpartiet – kanskje mest kjent blant ungdom som partiet som stemte MOT i fjorårets budsjettbehandling at elevene på ungdomsskolen skulle få personlige PC’er i sitt skolearbeid – har fått med seg Høyre på at den videre satsingen på PC i skolen må vente ett år.

De to partiene fikk således gjennom følgende:

Behov for oppgradering og eventuelt innkjøp av nye eller flere pc’er til skolene vurderes av sektoren og rådmannen i forbindelse med budsjettprosessen for 2013.

Det blir altså ingen nye skole-pc'er til Sigdal ungdomsskole, Nerstad skole, Prestfoss skole eller Eggedal skole i 2012. Jammen bra at de resterende midlene fra fjorårets bevilgning nå brukes til å supplere med noen maskiner i alle fall.

Men hva så med tittelen på dette innlegget? Jo, Jan Midtskogen kunne fra talerstolen fortelle at Senterpartiet omtalte skole-pc'ene som tekniske duppedingser (er ganske sikker på at Midtskogen refererte til Torstein Aasen), noe som igjen insinuerer at disse er en unødvendighet i skolen.

Senterpartiet er nok ikke helt informert om hvorfor man trenger pc'er i skolen. Jeg har et bestemt inntrykk av at SP-folk tenderer mer til å kritisere modernisering og teknologisering av samfunnet – herunder bruk av PC – enn andre. 

Dersom SP-folk (og nå også Høyrefolk – bortsett fra representantene i hovedutvalg for oppvekst) trenger litt begrunnelse for hvorfor vi bruker PC i skolen, så foreslår jeg å lese litt i læreplanen om generelle ferdigheter som skal utvikles i norsk skole:

  • Å kunne uttrykke seg muntlig
  • Å kunne uttrykke seg skriftlig
  • Å kunne lese
  • Å kunne regne
  • Å kunne bruke digitale verktøy

Kjære bakstreverske Høyre- og Senterpartifolk i Sigdal: Ta en kikk på Utdanningsdirektoratets nettsider for å bli litt mer kjent med hva sigdalsskolen bruker PC til. Jeg har god tro på at visse folk kommer til å bli mer engasjert ang. skole-pc når årene skrider frem. 🙂 (den var nok for dyp for de fleste, men neppe for vedkommende)

De famlende hender trenger en partipisk

Budsjettbehandlingen i kommunestyret i Sigdal fredag viste meg ved all tydelighet at det ikke er behov for 21 medlemmer i kommunestyret – nå for tiden i alle fall.

Jeg aksepterer at ferske representanter er usikre på avstemninger og kanskje engstelige for å gå på talerstolen. Men når jeg fra min plass på høyre side i kommunestyresalen skuer over til Senterpartiets gruppe, er det påfallende hvor mange famlende hender som venter på at "noen andre" skal vise dem hvordan man skal stemme.

Er det slik demokratiet foregår i hodene til Senterpartiets representanter?

Budsjettbehandlingen er det viktigste møtet i året. Der bestemmes hvilken retning Sigdal skal ta neste år. Hver eneste representant har mulighet til å snakke om og fremme forslag som vil forbedre budsjettforslaget til rådmannen.

Vi snakker om de små tingene som har noe å si for folks hverdag. Det er ikke vanskelige emner. Boligtilskudd til unge, PC i skolen, få sving på teknisk etat, gebyrer på vann og kloakk osv. er konkrete greier som alle kan si noe om. Men gjør de det?

Senterpartiet og Høyre har tydeligvis svingt partipisken noe grådig i forkant av møtet. Når Arbeiderpartiets Jan Midtskogen i møtet påpeker at Høyres representanter i hovedutvalg for oppvekst og kultur stemmer for forslag fra andre (vel, fra undertegnede), kommer det ikke en eneste kommentar fra Høyre. I kommunestyret er alt slik Kolbjørnsrud vil.

Senterpartiets representanter på de to bakerste benk (jeg skal spare meg for å nevne navn i denne omgang – de det gjelder vet utmerket godt hvem jeg refererer til) er kanskje ikke valgt inn fordi de vil bringe "verden og Sigdal videre". Kanskje de angrer på at noen har gitt dem så mange personstemmer at de ble valgt inn i kommunestyret.

Men jammen er dere voksne folk og man må kunne forvente at dere "tenker sjæl". Eller er dere bare stemmekveg for å få gjennom synspunktene til Torstein Aasen, Hellik Kolbjørnsrud og Kari K. Ask?