Disse varene handler jeg jevnlig fra iHerb

Hva handler jeg på iHerb fra USA?

I dette innlegget fører jeg bok over hva jeg har handlet fra iHerb – en nettbutikk i USA som det virkelig lønner seg å sjekke ut for oss nordmenn. Ja, for det er faktisk mange varer som er billigere å kjøpe fra andre siden av andedammen, selv om man må påregne porto.

Selvsagt må man også ta i betraktning tollmurene i Norge, men det er så enkelt å dele opp bestillinger at det ikke er noe problem. I tillegg holder jeg meg under vektgrensene for å få gunstig porto – og da velger jeg alltid den langsomme airmail (hvis ikke iHerb har noen supre tilbud da).

Dette har jeg bestilt i senere tid:

Tørket frukt og annen snacks

Tørkede kokosnøttflak – usøtet og godt som snacks (poser a 200g)

Tørkede tranebær – søtet med eplejuice og godt som snacks (poser a 113g)

Tørkede ananasbiter – usøtet og herlig som snacks (disse kommer i biter) (poser a 42,5g)

Krydder og krydderblandinger

Tacokrydder (organisk) – kjekt dersom man er for lat til å lage tacokrydderblandingen selv (12 poser a 32g)

Te og teblandinger

Prince of Peace – grønn te (100 poser)

Uncle Lee’s tea – organisk grønn te (100 poser)

St. Dalfour – organisk grønn te med mango (25 poser)

Yogi tea – grønn te med blåbær (slankete) (16 poser)

Piff opp ferdigsuppa på en enkel måte

Ja, selvsagt pleier jeg å lage supper fra bunnen av – helt uten hjelp. Likevel, noen ganger må det gå kjapt for å stille sulten til familiemedlemmene. Da gjør jeg faktisk noe så enkelt som å piffe opp en ferdigsuppe.

I boden vår har vi alltid et lite lager av forskjellige poser med tørrsupper, gjerne fra f.eks. Knorr. La meg ta et lite eksempel på hvordan du på en enkel måte piffer opp en ferdigsuppe.

Har du f.eks. en purre- og potetsuppe fra Knorr i tankene, er det ikke verre enn at jeg skjærer opp litt ekstra purre og 1-2 poteter i svært små biter. Sammen med en liten dæsj hvitløk surrer jeg først purren i gryta, før jeg koker suppa etter anvisning. Forresten, glemte å si at jeg lar littegrann purre være igjen helt til slutt slik at jeg kan «dandere» serveringsbollen (for her i huset serverer vi ikke suppe fra gryta på bordet).

Fra kjøkkenskapet henter jeg frem litt flatbrød og tvinger guttungen til å dekke bordet, og vips er en enkel middag klar når hverdagen er ekstra travel.

Deilig bosnisk spinatpai

Folk som sier at Facebook er totalt unødvendig, har ikke fått med seg noen av fordelene med et slikt sosialt medium.

For en tid tilbake anbefalte en av mine Facebookvenner (Takk, Azra!) en oppskrift på bosnisk spinatpai med rømme og cottage cheese.

Selv om det så komplisert ut å lage denne retten, fikk jeg ganske enkelt lyst til å forsøke. Det hadde ikke skjedd om ikke Facebook hadde dyttet oppskriften inn på newsfeeden min…

Jeg liker å lage mat, men føler meg ofte litt usikker mht. variasjoner av allerede eksisterende oppskrifter. Men etter å ha laget enkelte retter flere ganger, blir jeg gjerne litt mer eksperimentell (nåja, ikke all verdens endringer, men dog noe).

Jeg har aldri vært særlig begeistret for spinat, men av en eller annen grunn fikk jeg lyst til å forsøke denne spinatpaien. Kanskje fordi jeg synes MajBritt Aagaard krydrer oppskriftene sine på en god måte, og da mener jeg litterært.

Ta deg tid til å lese oppskriften hennes, men både for min del og andres skriver jeg her hvordan jeg lager denne herligheten.

Jeg tar meg forøvrig god tid og bruker gjerne et par timer på alt arbeidet med denne herlige retten, men så blir mottakerne forhåpentligvis også fornøyd med "leveringen".

Ingredienser til en dyp langpanne (som nok holder til 5-6 personer):

  • Ca. 400 g frisk spinat (jeg pleier å kjøpe ca. 500 g – etter vask og rens blir det gjerne endel "frafall")
  • 2 ts salt
  • 1 beger lettrømme
  • 1 beger cottage cheese
  • 1 stor løk
  • 2 fedd hvitløk
  • 2 egg
  • 1/4 ts muskatnøtt
  • 1 pakke filodeig (store flak) på ca. 500g
  • Ca. 200g smeltet smør (smelt etter hvert som du merker behovet)
  • Mulig tillegg: 1 pose sojakjøttdeig (Quorn Farse eller Hälsans Kök Mince Färse – fåes i helsekostbutikker eller større dagligvaresjapper)

Fremgangsmåte:

Jeg bruker mye tid på å vaske og rense spinaten godt, har ikke lyst til å knaske sand, gjørme eller smådyr. Selv i posene som du får i matbutikkene er det endel rart å finne. Vi har en salatslynge fra Tupperware som på en enkel måte får bort vannet etterpå. Deretter hakker jeg spinaten og tar alt opp i en stor bolle. Tilsetter 2 ts salt og rører godt. Spinaten hviler nå en stund (15-20 minutter). Væske og mulige bitterstoffer trekkes ut av kraftgrønnsaken.

Mens spinaten jobber for seg selv, steker jeg finhakket løk og presset hvitløk i olivenolje. Det samme gjør jeg med soyakjøttdeigen (dersom du vil ha med slikt i paien).

Så skal du bruke litt krefter på spinaten. Ta en håndfull spinat og vri så mye væske du kan ut av den. Væsken trykker du bare ut i vasken, mens den ferdigtrykte spinaten havner i en annen stor bolle.

Nå blander du sammen spinaten, løken, cottage cheese, lettrømme, eggene, revet muskatnøtt og evtl. soyakjøttet. Smak til med litt pepper eller kanskje andre krydder du digger? Salt burde ikke være nødvendig, det er fortsatt endel i spinaten.

Så er du klar til å fylle langpanna (helst en dyp en). Men først har du vel forberedt deg på kampen med filodeigen? Med litt trening går det veldig bra. Jeg sakser fra mitt blogginnlegg Hvordan lage vegetariske vårruller der følgende fremgangsmåte er beskrevet:

Dersom du har filodeigen i fryseboksen, bør du ta frem pakken til tining 3-4 timer i forveien. Når du skal gå i gang med fyllmassen, tar du samtidig frem filodeigen.
Hvordan skal man unngå problemene med å få av de forskjellige flakene? Dersom innholdet er ferdigtint, tar jeg to kjøkkenhåndklær og gjør dem skikkelig våte. Vri av overflødig vann (ikke for hardt, takk) og dekk filodeigen (som du har tatt ut av pakken) til med de to håndklærne.

Bruk det smeltede smøret og pensle bunnen. Jeg siterer fra MayBritts gode forklaring:

Pensle bunnen på langpanna med smeltet smør, dekk så bunnen med filoark så hele er dekket, pensle filoarket med smeltet smør, legg på et nytt ark med filo, pensle med smør, legg på et lag med filo…Skjønner du tegninga? Gjenta så denne prosessen 3 ganger. Du skal altså ha 3 filoark oppå hverandre i hver etasje, og smeltet smør mellom hvert filoark.

Så smører du 1/3 av spinatfyllet utover første filoetasje, og så er det på an igjen med en ny etasje filodeig oppå fyllet! Min pita har tre etasjer med fyll.

Jeg har nok en følelse at det går litt vel mye smør til å smøre filoarkene innimellom, det er nok endel fett å spare på å være litt mer forsiktig. Men fy fader så godt det smaker…

Med nok fyllmasse klarer jeg også tre etasjer, men de første gangene klarte jeg kun to. Vil jo gjerne ha nok masse, så folket blir mette. Det går bra dersom du fordeler massen jevnt utover.

Øverst skal du ende opp med et lag av filodeig (tre lag). Resten av smøret bruker du til å smøre utover toppen.

Stek det hele ved ca. 200 grader rundt 30 minutter – uten varmluft. Følg med de siste 10 minuttene slik at ikke filodeigen blir brunsvidd.

Vi spiser spinatpaien med soyasaus eller en klatt rømme til.

Deilig – og ikke minst smaker det (nesten) like godt oppvarmet senere eller til og med kaldt.

 

Hvordan lage vegetariske vårruller

Som vegetarianer opplever jeg ofte at man på seminarer eller hotellturer får servert spennende vegetarmat, ofte i motsetning til kjøttspiserne der ute.

For en tid siden var jeg på en rådgiversamling på Klækken hotell (rett før matforgiftning slo ut hotellgjestene) og fikk der servert lekre, vegetariske vårruller.

Min bordnabo fikk nesten hakeslepp da hun hørte at jeg aldri hadde laget slike selv. Jeg trodde nemlig at man måtte frityrsteke vårrullene. Og hvordan i alle dager får man tak i ingrediensene til eksotiske matvarer når man bor på landsbygda?

Jeg ble anbefalt å ta turen til en innvandrerforretning, noe jeg gjorde. Duy Asiamat i Globusgården på Strømsø i Drammen er liten, men inneholder et supert utvalg av spennende matvarer. Slemt sagt kanskje, men jeg får tillit til sjappa når det er mange asiater som handler i butikken selv…

Som du kanskje har lest andre steder i bloggen min, er jeg svært glad i personlig service og «det lille ekstra» som kunder kan oppleve dersom de ansatte anstrenger seg litt.

Istedenfor å lete og plukke ut diverse produkter som «kanskje» kunne passe i mine vårruller, gjorde jeg det eneste rette. Jeg spurte betjeningen: «For første gang skal jeg lage vårruller selv, attpåtil vegetariske. Hva slags ingredienser anbefaler du og har du noen triks for hvordan vårrullagingen skal lykkes?»

Fyren som satt bak disken (i Duy Asiamat er det ikke så mye plass til mer enn det) strålte opp ved mitt spørsmål. Og da han begynte å fortelle om hvordan moren hans lager vårrullene, hva hun brukte som fyllmasse osv. var det klart for meg at «her talte en ekspert».

Og nå er det alltid slik at vi har et velfylt lager av vegetariske vårruller i fryseboksen vår – de er bare helt supre å fryse ned. I helgen lagde guttungen og jeg en ny forsyning – jeg tok meg av fyllen, mens han rullet for harde livet.

Du står selvsagt fritt til å putte inn det du måtte ønske i vårrullene dine, men her er i alle fall min oppskrift som jeg følger sånn cirka.

Oppskrift på ca. 50 vegetariske vårruller

  • 1 pakke glassnudler (fra innvandrerbutikk). Til nød går risnudler, men disse er ikke så lette å klippe i mindre biter (i tillegg til at de klistrer seg lett).
  • 3 gulrøtter
  • 1 chili
  • Raspet fersk ingefær (jeg bruker 5-6 cm)
  • 2 terninger med grønnsaksbuljong
  • Noen spiseskjeer sojasaus
  • Noen spiseskjeer søt chilisaus (eller sterkere saker)
  • 3-4 fedd hvitløk
  • 1 stor løk
  • 1 liten kål
  • 1 pose sojakjøttdeig (Quorn Farse eller Hälsans Kök Mince Färse – fåes i helsekostbutikker eller større dagligvaresjapper)
  • En pakke med filodeig (fra innvandrerbutikk) – jeg bruker 50 små flak
  • Rapsolje

Fremgangsmåte:

Dersom du har filodeigen i fryseboksen, bør du ta frem pakken til tining 3-4 timer i forveien. Når du skal gå i gang med fyllmassen, tar du samtidig frem filodeigen.

Hvordan skal man unngå problemene med å få av de forskjellige flakene? Dersom innholdet er ferdigtint, tar jeg to kjøkkenhåndklær og gjør dem skikkelig våte. Vri av overflødig vann (ikke for hardt, takk) og dekk filodeigen (som du har tatt ut av pakken) til med de to håndklærne. Nå kan du starte med fyllmassen.

Kutt kålen og gulrøttene i tynne strimler. Finhakk chilien og løken/hvitløken. Ta frem en kjøkkenbolle og rasp ingefæren, smuldre opp buljongen og samle sammen chilien, kålen og gulrøttene i bollen.

Stek så sojakjøttdeigen med litt rapsolje i en vanlig, stor panne sammen med løken og hvitløken. Hell kjøttdeigen over i en stor miksebolle (som du skal bruke til å samle hele fyllmengden – tar litt plass gitt).

I samme panne steker du så grønnsaksblandingen din i rapsolje i ca. 10 minutter slik at grønnsakene er kokt al dente (ikke ihjelkokt). I panna mikser jeg inn diverse krydder, for eksempel paprika, salt, pepper, nasi goreng-krydder og tilsetter sojasaus, chilisaus og annet snadder. Legg merke til at jeg ikke tilsetter vann selv om det er buljongterninger i sving.

Pass på å steke/koke grønnsaksblandingen slik at det meste av vannet som oppstår fordamper, men det er ingen krise om noe er igjen.

Grønnsaksblandingen mikser du så i den store bollen der kjøttdeigen befinner seg.

Kok glassnudlene etter anvisning på pakken. De skal ofte kun ligge 2-3 minutter i oppkokt vann. Hell av vannet ved hjelp av en sil og klipp nudlene i mindre biter. Jeg steker også glassnudlene litt, men dette behøver du ikke. Bland glassnudlene sammen med resten av fyllmassen.

Ta frem en liten glassbolle. Fyll oppi en del rapsolje og finn frem en pensel.

Nå starter arbeidet med å ta de enkelte filodeigflakene og fylle dem med innhold. Ta en kikk på instruksjonsvideoen på Youtube – den forklarer utmerket hvordan flakene skal brettes. Den eneste forskjellen er at jeg bruker olje til å feste sidene.

Vårrullene fordeles på stekeplater med bakepapir under. Et brett går hos alltid rett i fryseboksen (når vårrullene er fryst, tar jeg stekebrettet ut igjen og legger dem i plastposer til oppbevaring), mens et annet går i stekeovnen.

Vårrullene stekes på ca. 200 grader i ca. 10 minutter til de er gylne. Stekeovner er vel aldri like, så følg med på hva som skjer – du kan bruke varmluft hvis du vil. Husk forresten å pensle vårrullene med litt rapsolje før du steker dem – da blir resultatet enda bedre.

Lykke til!

Findus med imponerende kundeservice for en som er glad i erter

Du husker kanskje at jeg forrige søndag skrev innlegget Våra Finaste? – små erter til besvær på bloggen min? Der beklaget jeg meg over en pakke erter fra Findus – ganske enkelt ihjelfrosne grønnsaker som ikke fristet til å plassere på matbordet.

Jammen tok det ikke lang tid før kundeservicen til Findus reagerte.

Jeg postet innlegget mitt søndag formiddag – blant annet på Twitter. Kun få timer senere kom svaret fra Findus:

Samme dag sendte jeg en henvendelse på e-post slik Findus ønsket via Twitter:

Hei.
 
I dag laget vi søndagsmiddag og åpnet en pakke med "Våra Finaste" erter fra Findus. Det ble en solid nedtur – noe mitt lille spisse blogginnlegg på http://www.runenikolaisen.com/hus-og-hjem/vaara-finaste-smaa-erter-til-besvaer/ burde vise dere.
 
Fikk kontakt via Twitter og beskjed om å ta kontakt via e-post.
 
Så er skjedd. Hva sier dere?
 
Hilsen
Rune Nikolaisen

I går fikk jeg svar på e-post fra Findus i Norge:  

Hei Rune, 
 
Det er helt forståelig at du ble skuffet, og bildet du har lagt ut viser et produkt som så absolutt ikke er i samsvar med hvordan kvaliteten på dette produktet skal være – og er. Du har dessverre vært svært uheldig, og det er beklagelig. 
Hvor i verdikjeden frysebruddet er skjedd vet jeg ikke, men vi vil uansett gjerne tilby deg kompensasjon for dårlig produkt. Vår konsumentkontakt vil ta hånd om dette. 
 
Skulle du være uheldig en annen gang, så vil vi svært gjerne høre om det – og da er det fint å samtidig få den informasjonen som står trykket på pakningen ved strekkoden. Da ser vi når produktet er produsert, og kan undersøke om det eventuelt er snakk om et problem for et større parti. 
 
"Våre Finaste Erter" er normalt et utrolig flott produkt; de er små i størrelse, har en fantastisk flott og appetittvekkende grønnfarge, og ikke minst så er de søte på smak – noe som faller i smak for både store og små. De er pakket i eske for at ertene skal bevares best når de ligger i butikk. Jeg håper du vil prøve de igjen, og send meg gjerne en tilbakemelding på produktet. 
 
BR/Med vennlig hilsen
 
Mona Wike
Group Product Manager Retail
Vegetables, Meals and Bakery
Findus Norway

Jeg må virkelig si at jeg er imponert over hvor alvorlig firmaet tar en slik liten "filleting" som en pakke erter. For meg var det jo viktig å bli tatt på alvor, selv om ertene på Kiwi i Strandgata "bare" kostet kr. 19,57.

Jeg hadde forresten tatt vare på esken og har nå sendt over den etterspurte informasjonen – så kanskje Findus eller engrosfirmaet kan finne ut hvor feilen lå. Et lite hint: de fleste eskene med slike erter var rene isblokkene

Posten har forresten allerede vært innom meg her på Nerstad. Der fant jeg en konvolutt med to gavekort fra FIndus; ett på hundre kroner og ett pålydende to hundre kroner.

Da skal man jammen ikke se bort fra at det blir storinnkjøp av erter i nær fremtid 🙂

Våra Finaste? – små erter til besvær

Når søndagsmiddagen er nesten klar på kjøkkenet og det kun gjenstår å piffe opp de kokte gulerøttene med litt erter, er det ganske dramatisk når pakken med erter gir middagslagingen en gedigen nedtur.

Findus "Våra Finaste – små fina ärter" som nylig ble kjøpt på Kiwi frister ikke til gjentakelse.

Vanligvis pleier vi å kjøpe små poser selskapserter fra Eldorado, men denne gang hadde Kiwi kun pakker med svenske erter og "svensk sigill" (altså svensk kvalitetsmerking) – det skulle nok fått oss til å undres før innkjøp.

Når vi så åpner pakken ser vi følgende:

Ikke nok med at det er tydelig at "frysekjeden" har vært brutt, men ertene ser jo rimelig medtatte ut også (hvis du klikker på bildet, kan du se ertene i nærbilde). Findus eller Kiwi må gjerne hevde at det er min feil, men jeg vet det ikke er tilfelle. Vi handler frysevarer og samler dem i en pose og er kjapt hjemme igjen, og med "poseertene" har vi aldri hatt trøbbel.

Nei, det er sikkert noe råttent i staten Sverige, dårlige erter eksporteres med vilje til Norge. Når det på pakken står "Det är kvalitet a la Findus", kan jeg bare le. Eller hva tror du kan være grunnen til at noen vil prakke på oss slik elendig vare?

OPPDATERT 25.08.2012: Findus med imponerende kundeservice for en som er glad i erter

En handlingens mann – Kiwi-Rune mot Spar-Rune

Du har sikkert hørt om VG sin matbørs der de sjekker prisene på alminnelige varer i de forskjellige matvarebutikker.

Nå har jeg aldri følt at VG har klart å komme med en prisoversikt som er tilpasset "mitt" matforbruk, og jeg besluttet derfor nylig å gjennomføre en liten undersøkelse på egen hånd.

Vi bor på Nerstad i Sigdal og har ingen butikk rett i nærheten – vår dagligvarehandel blir enten på SPAR i Prestfoss eller på Kiwi Åmot i Strandgata (nei, vi bruker ikke "den nye" (vi støtter opp om Strandgata).

Jeg er en gjerrigknark og har egne prinsipper for hvordan matvarehandelen skal foregå – det kan du lese om i mitt blogginnlegg Matvarehandel med hjerne på Gjerrigknark.com (ja, det er jeg som er Gjerrigknarken sjøl). Vi handler altså som oftest kun en dag i uken (lørdag).

Du tror kanskje at vi sløser med bensin dersom vi handler i Åmot fremfor Prestfoss, men det er ikke tilfelle. Handleturen er naturligvis lagt til lørdag fordi vi da uansett er i nærheten av butikken.

Forrige lørdag tok jeg lørdagshandelen på SPAR i Prestfoss, mens jeg denne lørdagen tok turen til Kiwi Åmot. Dersom du vil kverulere, kan du sikkert hevde at prisene varierer veldig i løpet av en uke. Vi får se, jeg kommer selvsagt til å gjenta eksperimentet ved en senere anledning.

Hvilken sjappe var så billigst på handlekurven jeg hadde? Kiwi Åmot slo SPAR Prestfoss med en femtilapp. Handlevogna kostet meg kr 705,67 i Prestfoss, mens for nøyaktig de samme varene (og da mener jeg også merker og vekt) kostet kr 652,85 på Kiwi Åmot. Jeg synes det var en større forskjell enn forventet. Hva synes du?

Jeg brydde meg ikke om noen spesielle tilbud, men la likevel merke til at et par av artiklene jeg handlet på SPAR sto i tilbudsavisen – uten at det hjalp nevneverdig på sluttresultatet. Likevel er det jo ikke slik at Kiwi er billigere på alt, og min logiske slutning ut av denne greia må rett og slett bli at det er lønnsomt å kjøpe forskjellige artikler i forskjellige butikker – ikke alt på ett sted!

For enkelthets skyld viser jeg deg hvilke matvarer som faktisk var billigere på SPAR:

[table “” not found /]

Jeg tar også med en del eksempler på varer som er gunstigere å kjøpe på Kiwi i Åmot  – pussige prisforskjeller når man tenker på at begge er med i Norgesgruppen. Greit nok at Kiwi er billige på frukt og grønt, men SPAR utmerker seg dessverre også med noen grelle eksempler på forskjeller i pris.

[table “” not found /]

For hva kan grunnen være til at seks økologiske egg fra Skyliholt gård i nedre Sigdal koster kr 24,60 på Kiwi mens SPAR tar kr 27,90 for den samme pakken? Ca. 13% prisforskjell…

Ja, jeg vet at Kiwi og SPAR har ulike konsepter, at lønninger kan være forskjellige og at konkurranse også gjør sitt. Jeg tenker nok i dette tilfellet ganske enkelt bare på meg selv og lommeboka mi – sparer jeg en femtilapp hver eneste uke på den samme handelen vil det i årets løp summere seg til kr 2600. Det er penger jeg ikke vil gi bort – i alle fall ikke for nøyaktig de samme varene.

Jeg håper ikke du leser dette innlegget som at jeg kritiserer en viss butikk (kanskje bortsett fra eggprisene). Jeg liker meg godt i lokalforretningen i Prestfoss og er ofte innom der når noe behøves etter jobb. Gjennom mang en spørreundersøkelse har jeg også bekreftet at jeg synes de ansatte er svært serviceinnstilte – men så var det dette med prisene da.

Hvordan en vegetarianer overlever et cruiseopphold

Dagens innlegg dreier seg utelukkende om maten om bord – vi tilbrakte sjødagen med å late oss i solen, i senga, på balkongen og ikke minst ved matbordet. Som vegetarianere føler vi alltid at det er vanskelig å reise bort til fremmede steder der vi ikke vet hva man er vant til å servere av mat. Slik usikkerhet hadde vi definitivt i forkant av cruiset med Grandeur of the Seas og Royal Caribbean International.

Når man bestiller cruise, er det utrolig mye med liten skrift man kan lese. Internett er helt klart også en pest og en plage, fordi man googler litt og leser om andres erfaringer. Det blir på samme måte som når man bruker Tripadvisor for å finne et bra hotell – du finner positive og negative kommentarer. Hvilke skal du tro på?

Vi bestilte vårt cruise i november 2011. Noen få dager før vi skulle reise, leste jeg et eller annet sted på nettet at folk som ”behøvde” vegetarmat eller annen ”spesialkost” på cruiset, måtte gi beskjed skriftlig minst 45 dager i forkant av turen. Bare tull fra ende til annen!

Som jeg har nevnt tidligere i mine beretninger fra cruiset: Da jeg fortalte til kelnerne våre at vi nok var litt vanskeligere enn ”vanlig” fordi vi ikke spiste kjøtt, lo de jo bare. Her var det plenty med andre som nok var mer utfordrende i matveien.

Hva slags begrensninger og utfordringer finnes så for en vegetarianer om bord i et cruiseskip fra Royal Caribbean International?

La meg gå gjennom måltidene for å vise deg som er vegetarianer hvor enkelt eller komplisert dagene blir på en cruisebåt.

Frokosten er ikke mye forskjellig fra et vanlig hotell i Norge, kanskje bortsett fra at det er et dårlig utvalg av oster. Siden det er mange engelskmenn om bord, går det mye i egg, bacon, småpølser og slik grisemat. Lukten slipper du heller ikke unna.

Dersom du velger continental breakfast, kan du spise müsliblandinger, Kellogg’s i alle mulige varianter, frukt (oppkuttet fersk melon, ananas osv.), rundstykker, toast eller grovbrød med syltetøy, honning, peanøttsmør, ost og slikt.

Vil du heller ha varmmat, kan du spise stekt tomat, oppkuttede poteter, eggerøre, pannekaker eller røsti. Dersom man har god tid om morgenen, kan du også stille i kø og få kokken til lage en spesialtilpasset omelett med akkurat det du selv ønsker deg.

Til lunsj kan du i alle fall glemme disse lunsjmatorgiene med burgere og hot dogs der amerikanerne går amok for å fete seg opp. De har ikke lignende produkter (sojapølser eller tofu) for oss veggiser.

Hadde dette skjedd et sted i Norge, ville alternativet til lunsj kun vært å spise hamburgerbrødet, pommes frites og uhorvelige mengder med likhvit kinakål.

Men det finnes så mange andre supre alternativer ved et bugnende lunsjbord i for eksempel Windjammer på dekk 9.

Salatbordet er rikt dekket og det er alltid masse frukt. Samtidig er buffeten delt inn slik at du lett finner frem til ”Middelhavsmat” (pasta, sauser) eller ”eksotisk” (indisk vegetargryte, indonesiske grønnsakssupper, kjøttpanner), ”tradisjonell nord-europeisk mat” (poteter, kokte grønnsaker, kjøtt eller fisk), dessertbord med all verdens kaker (enkelte nordmenn er sikkert skuffet over at karamellpudding og riskrem mangler) og selvsagt diverse drikke (lemonade, isvann, kald te, varm te og kaffe).

Lunsjbuffeten er ganske enkelt som et gedigent middagsbord, til og med for oss som ikke spiser døde dyr.

Har du lyst på litt mat om ettermiddagen etter noen timer i solen, kan du for eksempel gå til Park Café på dekk 9 og hente deg sandwich, vegetarpita, grillet toast med tre forskjellige oster eller usunne kaker og kjeks. Eller hva med å la kokken mikse deg en delikat salat?

Middagsserveringen i The Great Gatsby har jeg nevnt tidligere, men da på grunn av den eksepsjonelle servicen. Maten er likeså.

Jeg vet ikke så mye om de andre restaurantene om bord, men vi holdt oss til The Great Gatsby og hadde bestilt My Time Dining allerede hjemmefra. Det betyr at vi selv kunne bestemme når vi ville spise. De som ikke vil betale så mye, må ta til takke med første og andre bordsetning som skjer til faste tidspunkt.

Hver middag består av forrett, hovedrett og dessert. Den engelskspråklige menyen viser med symboler enkelt hva som er vegetarrett, men i bunn og grunn kan du overlate det meste til kelneren. Bare fortell kelneren din hva slags mat du foretrekker, om du liker den godt krydret osv. Du kommer til å bli forbauset over hvor godt kelnerne husker nettopp det du fortalte dem.

Kelneren kommer med dagens anbefalinger og de virker faktisk ganske troverdige. Noen ganger ble vi rimelig overrasket over hvor tydelig han ga beskjed om ”å velge det, glem den retten osv.”.

Nå vil jo selvsagt (forhåpentligvis) menyene variere etter årstider eller seilingssted, men jeg har kost meg med alt fra vegetar moussaka til heftige indiske retter med papadam og superkrydder. Når det gjelder forrettene, har det gått mye i supper, tomat med mozzarella (ekte, ikke den danske dritten) og salater. I tillegg serveres det alltid spennende brød eller rundstykker med oliven, pesto, sesam og andre spennende tilsetninger.

Som du sikkert forstår, så er vi altså ovo-lacto-vegetarianere, noe som betyr at vi spiser ost, smør, honning, melk og egg. Det gjør nok et cruiseopphold betydelig enklere enn om vi hadde vært veganere – de vil ha problemer med å finne folk som kan fortelle dem nøyaktig hva slags ingredienser som befinner seg i de enkelte matrettene. I tillegg er middagene om kvelden tydelig laget slik at de ikke kan tilpasses de enkelte gjestenes behov. Da jeg etter 5-6 dager ikke orket ris, ba jeg om poteter. Potetene kom på en ekstratallerken, fordi de ikke kunne omorganisere min middagstallerken.

Men alt under ett må jeg si meg strålende fornøyd med matserveringen om bord – men jeg har mine tvil om vekta hjemme kommer til å være like happy. Det blir nok en høst med striskjorte og smalhans.

Anonyme og utadvendte mennesker i skjønn forening

Mens jeg skuer ut over innseilingen til Pireus (Athen) akkurat i dette øyeblikk, tenker jeg over gårsdagen på båten. Det hele dreier seg om forfengelige mennesker og samfunnets moderne sykdommer.

For hva er det egentlig vi er på ferie for? Jeg vil slappe av, oppleve nye ting og komme bort fra hverdagen.

Andre ser ut til å være mest opptatt av å drikke mest mulig alkohol (for å glemme hverdagen hjemme?), gjøre aktiviteter i bassenget og vise seg frem under sportslige aktiviteter der alle andre kan se dem og ikke minst mulig vil mange jobbe hardt for å spise seg gjennom alle rettene som tilbys via buffet eller a la carte.

Hvilke type mennesker er så om bord i båten?

  1. De anonyme som bare vil være i fred.
  2. De utadvendte med ekstremt oppmerksomhetsbehov.

En cruisebåt passer perfekt for begge disse mennesketypene.

I går gikk Timo og jeg tur på dekk (Walk the mile – da går vi fire runder på skipet som igjen tilsvarer en engelsk mil). Grei tur, ikke noe dramatiske greier (må jo tenke på blodtrykket), men samtidig fikk vi oppleve en typisk aktivitet i bassenget. Animatøren (en sleskete fyr ved navn Rico) fikk samlet i hop 5-10 utadvendte som skulle vise sine kunnskaper i dansing og mageplask.

I en halvtimes tid sto flere hundre begeistrede tilskuere fjetret mens de så noen brune, velpleide mannfolk foreta akrobatiske øvelser.

Greit nok, har man noe å vise frem, så hvorfor skal man ikke gjøre det? Men for meg virket det mer som et fesjå for dyr. Til og med noe tilnærmet slaktingen i etterkant fikk vi oppleve, for hver kar fikk servert fingre i været fra publikum som ga dem karakter. Og ”ekle” Rico (en latinamerikansk aktivitetsgeneral som ville fått Ricky Martin til å skjelve i buksa) bestemte selv hvem som skulle vinne hele greia, uten at jeg fattet hvordan han kom frem til resultatet…

I tillegg til de utadvendte mannfolkene har du jo disse som er opptatt av å drikke mest mulig alkohol.

Nå er jo ikke dette noe all inclusive-opplegg der man kan pjalle fra ende til annen. Alkohol koster gryn, men det ser ut til at enkelte reisegrupper er på båten for å tylle nedpå mest mulig cocktails og øl uten å tenke på lommeboka. Mange av dem har for øvrig billige lugarer, så prioriteringen er tydelig.

Ikke misforstå meg, dette er langt unna den norske flatfylla der folk raver rundt og driter seg ut. Engelskmenn (særlig dem) holder seg i en solseng eller ved et bord mens de dytter nedpå. Men er de ikke på båten for å nyte solen, lese en god bok, bade litt, prate litt med kona osv? Det virker ikke slik.

Forresten, den norske flatfylla er kanskje ikke så langt unna likevel. Jeg kan ikke dy meg for å fortelle om den norske damen litt oppi årene som vi uvilkårlig traff på. Hun var møkk full.

  Vi kjørte i en heis som var stapp full av folk. I 8. etasje gikk døra opp og utenfor stod vår kjære norske stjernekvinne og ville inn. Hun var rimelig ustødig på beina, men kjeften gikk fortsatt i sitt vante tempo (antar jeg): ”Herregud, den heisen er jo dritfull den også” utbrøt hun.

Siden jeg var så heldig å stå rett ved heisdøra og fikk møte hennes blide (og fulle) åsyn, kunne jeg ikke dy meg for å åpne min sleivete munn og si ”Men ikke på langt nær så full som du, kjære frue” i det døra lukket seg. Kjerringa måpte og vekk var hun!

Misforstå meg ikke, det er mange nordmenn om bord og de fleste ser ut til å oppføre seg eksemplarisk.

Hvorvidt man kan si det samme om rovdyrene som inntar lunsjbordene og forsøker å bøtte nedpå alle rettene som tilbys er jeg tvilende til. Men mer interessant er det å se mennesketypen som i første omgang vil vise at de trener, er kroppsbevisste og sunne OG som i neste omgang hiver innpå med enorme mengder mat – og attpåtil spiser som noen griser. Eeeekkelt.

Det kan virke som om noen sliter seg så enormt ut mens de løper på tredemølle, klatrer i klatreveggen, spiller bordtennis, løper utallige runder på skipet at de ved lunsjbordet ikke lenger orker å hente seg mat flere ganger. Synes ikke du også det er litt ekkelt når du ser overfulle tallerkener vandre forbi deg? Når mannfolka (for damene er flinkere til å spise litt og litt) i tillegg kommer med tre glass saft og slenger seg ned på en stol, tenker jeg mitt.

Men det er jo ikke alle tanker jeg bør dele med andre, så noe får forbli i mitt eget lille hode. Mens jeg har skrevet disse linjene har cruiseskipet vårt lagt til kai i Pireus. Vi skal snart av gårde på tur, men først må vi jo gjennomføre dagens første måltid.

Som vi sier på tysk: AUF IN DEN KAMPF. La oss starte kampen!

Les også rapporter fra andre cruisedagene:

Dag 1: Kunden er konge – service som forutsetning for suksess

Dag 2: If I had a little money

Dag 3: The elevator from hell

Herlig soppstuing med skogsopp

Jeg er glad i sopp og lager meg gjerne et soppmåltid med fersk sopp om høsten. Men hva gjør man resten av året når skogen ikke lenger serverer soppen på en enkel måte?

Jeg kjøper sopp i butikken, men vil gjerne bruke lokale varer og ikke utenlandsk sopp fra Øst-Europa eller Kina.

De lokale matprodusentene i Eventyrsmak tilbyr poser med blandet skogsopp – tørket sopp som kan brukes både til det ene og det andre for oss soppelskere.

Caroline Lehmann fra Mjelhovd gård på Krøderen er en skikkelig soppekspert og flyr i skauen i tide og utide virker det som, i alle fall er det plenty med tørket skogsopp å få kjøpt fra henne.

Tørket skogsopp fra Eventyrsmak.no
Tørket skogsopp fra Eventyrsmak.no

For første gang valgte jeg å teste en liten pose med 25 gr med blandet skogsopp. Stiftet til posen var en oppskrift på soppstuing, og jeg valgte å følge den slavisk:

Soppstuing

La soppen ligge i vann – gjerne lunka – i 30-60 minutter og legg den deretter på papirhåndkle til tørking. Ikke kast vannet!

Kutt opp et par løk og legg sopp og løk i varm panne med smør eller olje. La det surre i 5-10 minutter. Slå over bløtevannet og la stuingen koke i 20 min. Du kan gjerne spe på med fløte eller buljong. Strø over litt mel som jevning og smak til med salt, pepper og andre krydder som f.eks. grillkrydder eller litt buljong.

Nå er jeg nok en liten matmons; fløte og krydder er en selvsagt sak på matfatet – ingen diskusjon der i gården.

Jeg gjorde vel kanskje en brøler da jeg lagde soppstuingen til kveldsmat, for ifølge oppskriften som var stiftet til pakken er sopp "tungt fordøyelig". Man bør således ikke spise store mengder om kvelden. Men jeg synes ikke det var sååå veldig mye 🙂

Vanligvis ville jeg nok servert soppstuingen med tørket sopp som tillegg til middagstallerkenen, men litt soppsnacks om kvelden er heller ikke så "galent".

I alle fall smakte soppstuingen herlig! Anbefales!

NB! For dem som tror dette er et reklameinnlegg: Jeg skriver dette helt frivillig og uten noen som helst baktanke – kanskje bortsett fra å gi litt positiv omtale til en lokal produsent av lokale, deilige råvarer!