5 ting Bygdeposten burde gjøre med sin nettutgave

Jeg er glad i lokalavisen min – Bygdeposten. Den dekker områdene Sigdal, Krødsherad, Modum og Øvre Eiker. Men i senere tid ser det ut til at avisen vil dekke hele landet, i alle fall blir det stadig flere klikkhoreartikler spredd i nettverket rundt Amedia. Jeg synes Bygdeposten burde fokusere på det de kan best, nemlig lokale nyheter.

5 tips til hva Bygdeposten burde gjøre med sin nettutgave:

  1. Legg vekt på lokale saker, ikke klikkhoreartikler
  2. Dersom klikkhoreartikler må offentliggjøres, bruk lokale vinklinger
  3. Engasjér en fotograf til å ta passende bilder av lokale folk, så slipper man å se samme dama i alle mulige posisjoner (se eksempel nedenfor)
  4. Bli mer interaktiv i kommunikasjonen med brukerne – kjør debatt!
  5. Bli mer proaktive når det gjelder å selge inn lokal reklame til nettsiden – jeg digger å se de ivrige ansatte fra Prestfoss Hagesenter i toppbanner!

Bygdeposten lider jo av samme innsparingsbehov som andre aviser her i landet. Folk er mest glade i Buzz-nyheter med «Ting du ikke trodde. Her får du svaret» og «Visste du at bananer er gule? Klikk her for å tro om igjen». Og avisene dreier seg i samme retningen, noe man ikke kan anklage dem for. Den skjønner jeg.

Men jeg synes det blir litt absurd når det er så tydelig at Bygdeposten ikke har løftet en finger for å publisere artikler som profileres på nettsiden. Eller hva sier du til disse to artiklene? (Blir spennende å se hvilken vinkling dama får 16. november når kanskje neste artikkel postes?)

bygdeposten_bildedatabase

Man kan ha det mye moro med en slik bildebruk, bare sjekk ut min Facebook-status:

Visste du dette om Drammens Tidende?

I dag publiserte Drammens Tidende en «spennende» artikkel på nettsiden og la samtidig en lenke til artikkelen på Facebook-siden. Artikkelen forteller om 10 ting du ikke visste om IKEA. Nå finnes det ingen IKEA-varehus i nedslagsfeltet til Drammens Tidende, så da kan man jo lure på hvorfor de pusher en slik sak.

Drammens Tidende vil nok selv hevde det enkleste argumentet: Mange lesere er interessert i stoff om IKEA, selv om det ikke finnes noen varehus i DT-området. For sikkerhets skyld brukes et bilde tatt av IKEA selv, det er tross alt noen kilometer bilkjøring mellom Drammen sentrum og nærmeste IKEA-varehus på Slependen.

La meg ta en nærmere kikk på artikkelen.

Artikkelen er ikke skrevet av en journalist i Drammens Tidende, men derimot av Silje Bjørnstad fra Nettavisen.

Drammens Tidende eies av Amedia som også eier halvparten av Nettavisen. Sannsynligvis er det slik at jo færre journalister som arbeider med lokalstoff fra Drammensregionen, jo flere artikler fra andre deler av Amedia-konsernet kommer til å dukke opp i papiravis og på nett.

Det skulle ikke forundre meg om det sitter noen halvstuderte røvere i Amedia som vil utnytte synergieffektene mellom de enkelte produktene som konsernet eier.

En ting man som abonnent og DT-leser kan kritisere, er selvsagt nyhetsverdien i artikkelen «10 ting du ikke visste om IKEA». En annen ting er å kopiere innhold 100% uten å kvalitetssikre for fem øre.

Journalist Silje Bjørnstad er dessverre ikke helt stødig i rettskriving, men det er jo kjekt for meg. Da er det nemlig enkelt å se at artikkelen publisert på DT.no er PRIKK LIK artikkelen som to dager tidligere ble publisert på Side2.no (en nettside drevet av Nettavisen). Bortsett fra litt ingress og at Side2 sørger for å lenke til Buzzfeed. Litt link juice er bra, veit du.

Det er altså slik at alle de 10 viktige «tingene» er blåkopi av hverandre, til og med stavefeilene er overtatt:

Pkt. 8 […] Han lever i et ganske vanlig hus i Sverie (min utheving).

Pkt. 9 […]IKEA-produktene har navn istedet for nummer fordi IKEA-sjefen Kamprad har dysleksi og mener det er enklere å organsiere et slikt navnesystem. Sofaene har svenske stedsnavn, stoler er ofte oppkalt etter mannenavn, mange sengene har norske stedsnavn og så videre. (mine uthevinger)

Jeg skal styre meg for å vitse om Kamprads dysleksi sett i forhold til denne journalisten.

Selvsagt er det smart gjort at Amedia å sørge for å publisere de samme artiklene på forskjellige nettsteder. Google elsker linking og kan således sørge for at folk som søker etter informasjon om IKEA lettere finner denne eminente artikkelen. Dessverre har ikke journalisten eller SEO-strategene i Amedia gjort leksa si godt nok. En kopiert tekst slik som denne kan istedenfor føre til at Google straffer både Side2.no og DT.no. Forhåpentligvis.

Dersom Drammens Tidende kjører i vei med flere slike stunt, håper jeg folk vil vurdere hvorvidt det er noe poeng å lese artiklene på DT.no. Som lærer ber jeg i alle fall elevene mine om å bruke originalkilden. Men i dette tilfellet spiller det kanskje ikke noen rolle, for de er jo prikk like…

To sider av samme sak/avis – «Leserne vil ikke merke forskjell»

Abonnerer du både på Bygdeposten og Drammens Tidende som undertegnede? Det trenger du visst ikke lenger. Amedia (tidligere A-pressen, tidligere Norsk Arbeiderpresse) eier begge aviser og driver gjenbruk av artikler i de to avisene. Så hvorfor skal jeg abonnere på begge da?

Jeg har nok ikke lagt merke til det før, men i går da jeg leste Drammens Tidende for 2. oktober og leste artikler på siden Fra By til Bygd om «Idiotisk rundkjøring», «Vrient å si nei til kjente» og «Ingen skoler forsvinner», kom jeg kjapt frem til at «dette hadde jeg jo lest før». Drammens Tidende presenterer nyhetene som ferske, men i virkeligheten er det gammelt «nytt».

Artikkelen om den «idiotiske» rundkjøringen på Nerstad sto på trykk i Bygdeposten 26. september, artikkelen om at det er vanskelig å si nei til kjente som kommer på hjemmefest sto også i Bygdeposten 26. september, mens Drammensavisen virkelig har fått med seg aktuelt stoff når de får med seg notisen fra Bygdeposten 28. september om at «ingen skoler forsvinner» – et vedtak vi i kommunestyret forøvrig fattet torsdag 26. september. Alt dette står altså i Drammens Tidende for 2. oktober – skikkelig ferske nyheter, eller hva sier dere nyhetshungrige og moderne journalister i DT? (Achtung: Ironi)

Men Bygdeposten er visst ikke noe bedre. I dagens utgave fra 3. oktober gjenbruker de en sak fra Drammens Tidende 19. september om 4-dagers skoleuke i Sigdal. Hva i alle dager er vitsen spør du? Jeg fatter det i alle fall ikke.

Hvor mye har du igjen for å lese avisartikkelen nedenfor to ganger. De har ikke engang endret på oppsettet i saken!

Gjenbruk av artikler mellom Bygdeposten og Drammens Tidende - latskap og lureri for abonnentene

 

Begge avisene vil sikkert komme med svada om synergieffekt av felles eierskap, litt høstferie der man har behov for (ikke si nytt) stoff eller kanskje det er en så interessant sak som man selv ikke har ressurser til å jobbe med.

Jeg sier heller grunnen til «samarbeidet»: Latskap og liten evne til nytenkning kombinert med et ønske om å melke abonnentene i størst mulig grad. Hvorfor i svarte skal jeg som interessert i lokalstoff fra Sigdal abonnere på begge avisene når de i løpet av en tidsperiode tydeligvis kommer til å ha de samme artiklene?

15. august 2012 uttalte daværende konsernsjef i A-pressen Thor Gjermund Eriksen at «Leserne kommer ikke til å merke noen forskjell (min utheving, sorry) på innholdet i lokalavisa når A-pressen blir deres nye eier» i en artikkel i Bygdeposten. Det var kanskje ikke på den måten kundene (abonnentene) ønsket å oppfatte Eriksen? At det er hipp som happ hvilken avis man abonnerer på?

Ordvendingen «to sider av samme sak» får virkelig en ny betydning gjennom Bygdepostens og Drammens Tidendes «samarbeid». Eller tror dere ikke vi legger merke til det?

Akterutseilte aviser

I anledning torsdagens kommunestyremøte hadde lokalavisen Bygdeposten planlagt en overraskelse for journalisten Birger Moen som nå går over i pensjonistenes rekker.

Men mest interessant var faktisk gamlerådmann Kjell Tore Finneruds tanker om avisenes utfordringer i dag – selv om de var "noget" langdryge (altså tankene til Finnerud, ikke avisenes utfordringer…).

I september 2010 skrev jeg i innlegget Ultralokale aviser følgende:

Utviklingen i det norske avismarkedet er tydelig. De ultralokale avisene er på fremmarsj, mens de nasjonale og regionale er kraftig på tilbakeveien. Drammens Tidende har ingen annen mulighet enn å bli en saftig lokalavis for Drammen og fortsette sin vektlegging av ordfører Tore Opdal Hansen, strandpromenaden, Ypsilonbrua, leserbrevene fra alle de merkelige drammensfolkene som ikke ser ut til å gjøre annet med dagen sin enn å skrive leserbrev og annet som overhodet ikke interesserer oss i periferien.

Finnerud skisserte i sin redegjørelse særlig problemene papiravisene har i forhold til nettmediene. Ikke minst synes han det har blitt et pes etter å være først med nyheten, noe som igjen gjør at avisene går på akkord med etterretteligheten. Man undersøker rett og slett ikke alltid hvordan fakta er i en sak, og i tillegg kan det fort skje blundere (navn i sensitive saker osv.).

Finnerud virket nostalgisk i noe jeg ser på som en "lost case". Papiravisene forsvinner, det er kun et spørsmål om når.

Alle i et lite bygdesamfunn som Sigdal setter pris på å ha en lokalavis som dekker alle mulige slags nyheter, enten det er snakk om en korkveld i kirken eller politiske forhandlinger på høyt nivå. Men dyptpløyende journalistikk kan vi vel ikke påstå at det er snakk om, til det er ressursene for små.

I realiteten har vi kun en lokalavis i Sigdal, der er jeg helt enig med gamlerådmann Finnerud. Men jeg ser ingen prinsipiell forskjell på å publisere på papir og gjøre det via internett.

Nå er det ikke spesielt overraskende at Finnerud blir en representant for "det gamle", han er jo tross alt pensjonist :). Men jeg kan ikke dy meg for å erindre mange år tilbake. Jeg har alltid klaget på Sigdal kommunes nettsider (også lenge før den evige føljetongen Lange utgreiinger uten innhold) og husker særlig en diskusjon mellom meg selv og Finnerud hvor han ikke synes det var så viktig med kommunale nettsider fordi "den vanlige sigdøl ikke var på nett". Slikt setter spor, og kommunen ser fortsatt ut til å følge samme filosofi i praksis (uten at det stemmer lenger at sigdølene ikke er på nett).

Bygdeposten må ta steget inn i fremtiden og oppdage at internett er dagens mediekanal. Konkurransen er stor og folk vil ha nyhetene kjapt. Da hjelper det ikke med papiravis tre dager i uken.

Jeg er abonnent av både Bygdeposten og Drammens Tidende. Drammens Tidende satser stort på nettmediet og gir oss abonnenter fri tilgang til papiravisen på nett, via smarttelefon eller nettbrett. Hva gjør Bygdeposten? Abonnenter får papirutgaven, men må betale ekstra dersom man ønsker å lese avisen på datamaskin. Grovt regnet koster begge avisene rundt en tier per dag dersom du har abonnement.

Drammens Tidende har forstått at man ved hjelp av hyppige nyheter på nettsiden og lett tilgang til papirmediet via nett sluser inn trafikk til Drammens Tidende som igjen binder folk til produktet.

Bygdeposten har få oppdateringer på nettsiden og gir ikke automatisk tilgang til papirmediet via nett.

Hvilken av avisene er så mest fremtidsrettet? Ikke Bygdeposten i alle fall.

Jeg har ingen forutsetninger for å si noe om alderssammensetning blant Bygdepostens abonnenter, men jeg har anelse om at den jevne abonnent i Sigdal har høy snittalder. Når skal så Bygdeposten legge om strategien for å fange yngre lesere som ikke er antikvarisk lystne på papir?

Brytning mellom medier

Det er lenge siden jeg sluttet å sende inn leserinnlegg til aviser.

Jeg har ikke sluttet å skrive ned mine meninger og mitt budskap, men jeg benytter meg heller av fordelene som internett gir.

Internett er faktisk et utrolig bra medium for oss som ikke liker å bli styrt av andre – ytringsfriheten setter jeg svært høyt (noe også mine kolleger i kommunestyresalen får merke via talerstolen).

Ved å bruke internett og blogg kan jeg publisere selv uten å gå gjennom en tredjepart som

  • kontrollerer og muligens endrer/kutter på det man har skrevet
  • bestemmer når din tekst skal publiseres
  • kan benytte din tekst til å fylle en avis som de tjener penger på (via annonser og abonnement)

I høst fikk jeg en henvendelse fra en "nærliggende" avis om jeg kunne tenke meg å omskrive et blogginnlegg til et leserinnlegg. Jeg svarte følgende (selvsagt via Facebook):

[…] har sluttet å sende leserinnlegg jeg – ser på papiraviser som et tilbakelagt stadium. Jeg gjør mitt beste for å tvinge mine politiske motstandere til å bruke fremtidens teknologi. Men dersom det blir lagt ut saker på avisens nettside kan jeg "til nød" kommentere der (lett redigert utgave).

I dagens papirutgave av Bygdeposten har kommunestyrerepresentant Bård Sverre Fossen fra Høyre et leserinnlegg der han kritiserer meg fordi jeg gikk imot ekstraordinære midler til kirkene i bygda.

Faksimile fra Bygdeposten 21. juni 2012

Fossen gjør klokt i å velge et papirmedium for sin kritikk – der får han sikkert mange lesere og nikkere som tenker "Den ugudelige Nikolaisen må være en fryktelig kar som ikke vil gi noe til kirkene". I tillegg bruker han bruker en klassisk bygdehersketeknikk der han sier at jeg "ikke kjenner [mine] velgere og bygdefolk generelt" (som baserer seg på at jeg er tilflytter til bygda – for "bare" 17 år siden). Innlegget er i mine øyne myntet på "ekte" sigdølinger og/eller eldre bygdefolk.

Kun et innspill i forhold til selve innholdet i leserinnlegget: Fossen må gjerne kritisere meg for ikke å ta kirkens ord for god fisk. Men han unngår i praksis å gå inn i tematikken som er så typisk for lokalpolitikken – prioriteringer gjøres av oss politikere. Jeg vil nedprioritere det som har med religion å gjøre – vi kan og bør ikke blande oss inn i folks tro. Så enkelt er det i mine øyne.

Men tilbake til emnet mitt: brytningen mellom medier

Jeg fikk melding i går på Facebook av en journalist i Bygdeposten som ville informere meg om at leserinnlegget til Fossen kom i avisen og at de hadde brukt en faksimile av bloggen min. Fint gjort. Selv om de ikke klarte å ta screenshot selve innlegget mitt om kirken. Istedenfor viser de mitt banebrytende innlegg om sendrektige Statens Vegvesen – hurra!

Bygdeposten avslører et problem som nå oppstår i forbindelse med at jeg bruker internett og blogg som skrivestue, mens Fossen i sin kommentar til meg og mitt bruker leserbrevspalten: 

Tidligere ville en diskusjon ha foregått i papiravisen inntil redaktøren hadde sagt at "nok er nok, debatten er uttømt". Folk som er veldig interessert i debatten, vil kanskje besøke bloggen min etter å ha lest Fossens innlegg. Dermed pulveriseres avisens posisjon som et samlende organ for all (lokal-)politisk diskusjon.

I dag holder jeg fast ved mitt prinsipp om at jeg ikke sender inn leserinnlegg – selv ikke etter å ha blitt kritisert på papir. Det kan bli interessant å se hvordan utviklingen blir videre 🙂

Enten blir Fossens ord stående uimotsagt (i avisen) eller han beveger seg inn på min arena. Samme for meg!

PS. De umuliges kunst baserer seg ganske på min hellige (!) overbevisning om at politikere blander seg inn i alt mellom himmel og jord – og jammen visst helst høyere oppe også. Og det er komplett umulig i mine øyne. Derfor den lette omskrivingen av Otto von Bismacks uttalelse… 

Det er ingen skam å snu

Det norske ordtaket "Det er ingen skam å snu" ser ut til å være grådig populært blant sigdalspolitikerne for tiden. I dagens Bygdeposten kan vi lese to leserinnlegg som begge har som avslutning at "det er ingen skam å snu". Mon tro om Bygdeposten har plassert dem på samme dag for å teste om vi lesere legger merke til det?

I det første leserinnlegget argumenterer Tone Eidal Frøvoll fra Sigdal og Eggedal Senterparti for at fylkespolitikerne fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet bør snu i saken om idrettslinjen på Rosthaug.

Det andre leserinnlegget er skrevet av min partikollega Svein Jakob Hollerud (fra Venstre altså) som mener at politikerne i Sigdal ikke bør bevilge seg selv mer penger i godtgjøring når det finnes viktigere saker å bruke midlene til. Flertallspartiene Høyre og Senterpartiet bør tenke seg om og vurdere på nytt.

"Ingen skam å snu" er like viktig i politikken som det "å legge seg flat". Legger man seg flat, beklager man ytterst et eller annet idiotisk man har gjort, hvorpå man selvsagt lover bot og bedring for den resterende valgperioden. Ingen skam å snu er nesten alltid en oppfordring om å tenke seg om en gang til før man utfører en handling. Det er ikke for sent å skifte mening.

Merkelig nok er jeg av den oppfatning at politikerne som vil legge ned idrettslinjen bør snu i saken OG at politikerne fra Høyre og Senterpartiet også bør endre sin oppfatning om å høyne godtgjøringen/lønnen for politikere/ordfører i Sigdal.

Trekker jeg den strikken litt lenger, er det vel "vanligvis" slik at alle de andre bør snu – mens jeg selv ikke behøver. For jeg har jo den rette meningen! 🙂 

Skift fokus da, mann!

Runolv Stegane er tilbake der han hører hjemme: i opposisjon. Det gleder nok en gammel avismann som Bygdepostens Birger Moen, for han vet jo at temperaturen stiger når frontene står klare til å gå i tottene på hverandre. Men er ikke den saken litt oppbrukt?

I lørdagens Bygdeposten fokuserer Birger Moen på at det var budsjettkrangel "som i gamle dager" på formannskapsmøtet sist torsdag – noe som selvsagt er morsomt for oss som elsker en god, politisk diskusjon. 

For oss som driver politikk for å bringe kommunen videre, er det totalt uinteressant å lese om Runolv i harnisk og Torstein Aasen som lar seg lokke utpå med sleivete bemerkninger. Hva med å gripe fatt i den nye flertallskonstellasjonen, Birger?

Her og der i Birger Moens store og små artikler fra formannskapsmøte kan jeg lese at koalisjonen Høyre og Senterpartiet:

  • fjernet boligtilskuddet og vil at ordføreren skal koordinere mer (hva nå det måtte bety)
  • vil bruke 600 000 kroner på å kjøpe Hagan 
  • ikke vil godta pc-innkjøp i 2012 for å opprettholde standarden i Sigdalsskolen
  • gi mer lønn til ordføreren og høyere godtgjøring til de folkevalgte fordi en reduksjon vil føre til at gamlingene styrer ballet
  • redde tilskuddet til de private veiene (velgergrunnlaget må jo opprettholdes, selv i krisetider)

Men dersom Bygdeposten hadde vært tilstede ved f.eks. budsjettmøte i hovedutvalget for oppvekst og kultur (les gjerne møtebok og mitt blogginnlegg Aktiv dag i hovedutvalget fra 9. november 2011), ville man ha lagt merke til Høyres representanter støttet undertegnedes forslag om å droppe Hagan i denne omgang og istedenfor bruke pengene til a) flere rammetimer og b) videre pc-investering.

Dermed var tydeligvis hovedutvalget mer økonomisk ansvarlig enn formannskapet når det gjaldt oppvekstsektoren, men det aner meg at partipisken har vært inne i bildet. Lurer på hva de nye representantene fikk høre av Hellik Kolbjørnsrud og kompani etter hovedutvalgsmøtet…

I formannskapet var det altså tydeligvis full harmoni mellom harmonikameratene Høyre og Senterpartiet. Det samme kunne i alle fall ikke sies om hovedutvalget for oppvekst sitt budsjettmøte.

DET hadde vært en sak å gripe fatt i, Birger. Ikke at Runolv is back in the game.

Forøvrig kan jeg lure på følgende: Er det noen vits i å ha en hovedutvalgstruktur dersom formannskapet uansett snur og vender på det meste – er det ikke like greit å gå tilbake til "vi tar en prat på kammerset og forteller alle andre at vi i formannskapet har blitt enige"-holdningen?

Eller kanskje svaret er at Høyre bør bli like flinke til å svinge partipisken som Senterpartiet og Torstein Aasen? Da blir det ikke like vinglete i alle fall.

Hvor er Stedet?

Det er morsomt å lese avisene fra begynnelse til slutt – det har jeg jammen klart å oppdra minstemann til å gjøre også.

Guttungen koste seg i går med Drammens Tidende sin oversikt over kommunestyrerepresentanter fra Krødsherad og Sigdal, men vel så mye koste han seg med å finne feil….han blir nok en god flisespikker og kverulant som sin far.

Side 18 i gårsdagens Drammens Tidende fortonte seg som en "Finn fem feil"-oppgave for minstemann. La oss oppsummere:

  1. Viggo Bottolfs og Stian Dybendal er tydeligvis eneggede tvillinger, i alle fall har DT brukt samme bilde på begge to. Jammen vanskelig når begge tilhører Arbeiderpartiets gruppe.
  2. Stian Dybendal bor på stedet "Sted" i Krødsherad, det kan virke som om Geir F. Bottolfs er nabo (han bor også på Sted).
  3. Beveger vi oss fra Krødsherad til Sigdal, finner jeg jammen ut at undertegnede (Rune K. Nikolaisen) nok må ha Dybendal og Bottolfs i nabolaget, for jeg bor tydeligvis også på Sted. Men jeg har ingen kjennskap til kryllingene – og attpåtil føler jeg meg hjemme på Nerstad. Hvorfor vil Drammens Tidende at jeg skal utflytting til Sted?
  4. Det er selvsagt småpirk at Runar Eidal fra Senterpartiet får lov til å få alderen sin nevnt, det er det ingen andre som får anledning til – og det selv om jeg er nøyaktig like gammel som Runar.
  5. Når det gjelder Henrik Ø. Fremgård så ser det ut til at Drammens Tidende har lyst til å skrive litt mer om ham, siden de under bilde og bosted nevner ordet "Tekst". Er det bare jeg som lurer på hva slags budskap DT hadde tenkt på?

Greit, feilene er ikke alvorlige og dette innlegget er kanskje morsomt – men jeg synes nok at avisene bør korrekturlese før de selger sin vare.

Forøvrig kan dette innlegget også leses som et lite takk for sist siden Drammens Tidende på valgdagen presterte å plassere meg i feil parti – med dertilhørende beklagelse i papiravisen dagen derpå (etter valget…).