Visste du at Nærstad endelig skal få hete Nerstad igjen – til og med på Yr?

Har du lurt på hvorfor du ikke finner Nerstad på tjenester som Yr.no? Det er ganske enkelt fordi en eller annen [sett inn hva du vil] har sørget for å registrere «Nerstad bru» som «Nærstad bru» i Nasjonal vegdatabank. Men nå skal feilen endelig rettes.

Nærstad eller Nerstad?
Nærstad eller Nerstad?

I februar ble jeg av Astrid gjort oppmerksom på at Statens Kartverk har registrert «Nærstad bru» som et stedsnavn på Nerstad. Jeg skrev straks et brev til Statens Kartverk for å be om retting av feilen, men så enkelt er det jo ikke (tydeligvis).

Erlend Trones i Kartverket skal ha ros for å komme med kjapt svar (faktisk samme dag som jeg sendte brevet) – men så behøvde han heller ikke gjøre annet enn å henvise til en annen offentlig instans:

Nærstad er navn på ei bru på en fylkeskommunal veg. For fylkeskommunale anlegg er det fylkeskommunen som er vedtaksmyndighet, jf. § 5 andre ledd i lov om stadnamn. Du må derfor ta kontakt med Buskerud fylkeskommune i denne saken.

23. februar 2016 sendte jeg derfor en henvendelse til Buskerud fylkeskommune for å få dem til å ordne opp i feilen, men det skulle vise seg å være en hardere nøtt å knekke.

Fylkeskommunen var kjapp til å journalføre henvendelsen min, men fant det visst ikke bryet verdt å gjøre noe mer med den. Mandag 18. april sender jeg derfor en purring:

Det er snart 2 måneder siden jeg sendte denne henvendelsen til Buskerud fylkeskommune. Ser jo at den er registrert i postjournalen 23. februar, så da lurer jeg på hva som skjer – ikke hørt et kvekk siden da.

Dagen etterpå får jeg en e-post med beklagelse fra samferdselsrådgiver Erling Aass i Buskerud fylkes samferdselsavdeling. Han bekrefter at saken skal tas tak i.

I dag mottok jeg så kopi av et brev fra Buskerud fylkeskommune (fra en annen samferdselsrådgiver – man trenger visst endel slike) til Statens Vegvesen som ber om endring i Nasjonal vegdatabank.

Vi har blitt gjort oppmerksomme på at «Nærstad» bru på fylkesveg 287 i Sigdal kommune er feilstavet i Nasjonal vegdatabank.
Etter nærmere rådføring med Sigdal kommune og Statens vegvesen, har vi kommet fram til at «Nerstad» er riktig navn på brua. Navnet på brua har nå blitt endret til «Nerstad» bru hos Kartverket.
Vi ber om at denne endringen også blir foretatt i Nasjonal vegdatabank.

Dermed antar jeg at f.eks. Yr.no om ikke så altfor lenge vil inneholde «Nerstad (bru)» som stedsnavn.

Hurra for byråkratiets mølle som med litt ekstra dytting faktisk ser ut til å male.

Nærstad kontra Nerstad hos Statens Kartverk – en liten feil med følger

I dag ble jeg gjort oppmerksom på en feilregistrering i Norgeskartet til Statens Kartverk. Jeg bor på Nerstad i Sigdal kommune, men kartverket har klart å få til en liten skrivefeil som får litt betydning i andre tjenester.

Det er jo slik at kartverkets data brukes av en rekke andre tjenester, f.eks. Yr.no. Når så kartverket har klart å lage en oppføring som heter Nærstad istedenfor Nerstad, blir det faktisk ikke så enkelt å finne korrekt værmelding på Yr.no.

Jeg har derfor forfattet et brev til Statens Kartverk hvor jeg ber om at feilen rettes opp. Brevet kan du lese nedenfor – det er rimelig selvforklarende…

Ang. feilregistrering i kart

I dag ble jeg gjort oppmerksom på en mulig feilregistrering i Norgeskartet – spesifikt for Sigdal kommune. Jeg ber om snarlig korrigering av den åpenbare feilen.

Undertegnede er bosatt på Nerstad i Sigdal kommune. Se følgende linkhenvisninger fra Norgeskartet:

http://www.norgeskart.no/?sok=nerstad#17/206790/6663759/+hits

http://www.norgeskart.no/?sok=nerstad#17/206638/6663329/+hits

Som dere sikkert er klar over, danner kartet bl.a. utgangspunkt for værdataene til Yr.no. Med en stavefeil i stedsnavn, forplanter feil seg også til andre systemer.

Av en eller annen grunn (inkurie?) har overgangen mellom boligfelt og Nerstad skole fått navn Nærstad (bru) – med æ. Se følgende linkhenvisning:

http://www.norgeskart.no/?sok=n%C3%A6rstad#17/206858/6663302/+hits

Med denne åpenbare feilen, har for eksempel også Yr.no fått feiloppføringen http://www.yr.no/sted/Norge/Buskerud/Sigdal/N%C3%A6rstad/.

Alle som søker opp «Nerstad» på Yr.no, får således heller ingen treff (annet enn Nerstad skole – http://www.yr.no/sted/Norge/Buskerud/Sigdal/Nerstad_skole/).

Jeg ber om snarest mulig tilbakemelding på denne henvendelsen, og håper aller helst at inkurien kan rettes opp ASAP.

Engasjer deg i lokalpolitikken i Sigdal

Det er mer enn et år til kommunevalget høsten 2015. Gjennom Facebook og andre kanaler opplever jeg at mange sigdølinger er opptatt av politikk og har klare meninger. Hvorfor ikke engasjere deg i lokalpolitikken og gjøre en forskjell?

Å drive politikk i kommunen er morsomt og spennende. Selv om jeg i en del sammenhenger har diametralt forskjellige synspunkt enn mange andre, opplever jeg en stor glede ved å vite at man er med på diskusjoner og utvikling av lokalsamfunnet.

Du synes kanskje politikk er kjedelig og at politikere er noen sleipe folk som aldri holder det de lover? Ja, mange saker er dritkjedelige og jeg er ofte oppgitt over mine medpolitikere (noen ganger er jeg også oppgitt over meg selv).

Men felles for alle vi som driver politikk i vår lille kommune er at vi har et ønske å gjøre kommunen vår bedre. Punktum. Forskjellen er hvordan vi skal komme oss dit.

Noen partier vil styre mer. Noen partier vil styre like mye, men bedre. Atter andre vil styre mindre (og så har vi Rune som vil styre aller minst).

En del sigdølinger elsker harmoni og er mest opptatt av å oppnå konsensus (altså at alle er eller blir enige og fremstår utad som en enhet). De har en forvridd oppfatning av demokrati og hvordan et samfunn videreutvikles.

Jeg har en enkel filosofi: Er du uenig, så si din mening. Ikke la deg kneble av at de andre holder kjeft eller synes du er teit.

I Sigdal har vi 5 mer eller mindre aktive partier: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre (på linkene finner du partiprogrammene for inneværende periode). Selvsagt er det forskjeller mellom partiene, men ikke som på landsplan.

Partipolitikken er lite fremtredende i den daglige politiske virksomheten og vi diskuterer oss gjerne frem til løsninger på tvers av partigrensene. Det er kun i enkelte saker at flertallskonstellasjonen (Høyre og Senterpartiet) er immune mot innspill fra de andre partiene. Det samme kan kanskje også være tilfelle for oss befinner oss i opposisjon…

Politikken i Sigdal trenger folk med meninger og meningers mot. Om det er i sosiale medier eller på butikken, treffer jeg ofte folk som har sterke oppfatninger om hvordan kommunen bør drives. Likevel er det alltid et styr med å få folk til å stille til valg.

Folk har mange unnskyldninger for ikke å delta i lokalpolitikken. De tror det er svært tidkrevende og at de må lese jævlig mye sakspapirer. Men faktum er at det ikke er noen som forlanger at man skal ofre kvalitetstiden med ungene eller må bruke timesvis på intetsigende reguleringsplaner eller høringsutkast som havner i en skuff uansett. Du velger selv hva du vil engasjere deg i.

Du vet godt hvilket parti du er MINST UENIG med. Ta kontakt med en du kjenner i det partiet og fortell at du kan være interessert i å delta litt i politikken. Man må ikke nødvendigvis hoppe rett inn i kommunestyret for å vise engasjement. Det finnes et utall (altfor mange) utvalg som trenger fornuftige folk.

Sigdal kommune trenger fornuftige folk med meningers mot.

Mistenkelig markedsstrategi fra Ringnett ang. fiber på Nerstad

1185975_10151924262915883_491943022_nI dag kom det brev fra Ringnett som lurer på om vi ønsker fiber på Nerstad. Dessverre virker brevet mer avskrekkende enn tiltrekkende. Prisen er høy og de skriver ikke en gang nøyaktig HVA de tilbyr for 819,- kr i mnd (+ fattigslige kr 4 990 i påkobling).

Ja, jeg er desperat og vil melde interesse.

Men jeg har en mistanke om at tilbudet kommer for å berolige visse folk/politikere i kommunen («Nå har vi gitt dem tilbudet, men de vil ikke ta det»). Kunne de f.eks. ikke ha fortalt at man kan droppe RiksTV, Viasat eller Canal Digital og spare X antall kroner?

Og hvorfor i alle dager skal seniorer over 60 år få dette til kr 479? Hvorfor ikke heller gi småbarnsfamiliene et slikt tilbud (seniorene har vel nok penger)?

Dersom du er interessert i fiber og bredbånd, anbefaler jeg deg å lese kommunikasjonen på Facebook i forbindelse med dette innlegget:

Innsparinger i skolestrukturen i Sigdal

Det er ikke lett å få de kommunale kronene til å strekke til, når alle vil ha sin del og politikerne ikke vil prioritere.

I budsjettmøtet til hovedutvalg for oppvekst og kultur tok jeg derfor bladet fra munnen og fremmet forslag om at administrasjonen skal foreta en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal.

Kjenner jeg sigdølingene rett, vil mange kaste seg rett ned i skyttergravene og avvise enhver endring som kan "gå utover dem selv". Men som politikere med et helhetsansvar for offentlige skattekroner, må vi ha nerver til å diskutere hvordan pengene kan brukes best mulig.

I rådmannens budsjettforslag sies det følgende:

Ved ytterligere kutt i [oppvekst]sektoren vil det være nødvendig å se på skolestrukturen i kommunen. Man kan for eksempel tenke seg en innsparing ved å legge inn en funksjonsfordeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss slik at en skole tilbyr opplæring fra 1. – 4. trinn og den andre skolen tilbyr opplæring fra 5. – 7. trinn. Dette er tiltak som er gjennomført i andre kommuner med tanke på innsparing, men som krever en mer nøyaktig beregning for å få frem eksakte gevinster.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4124&DAAID=11 (side 11)

Misforstå meg ikke, jeg er ikke nødvendigvis for å endre skolestrukturen på den måten som rådmannen eksempelvis skisserer. Men jeg ønsker at kommunen skal vite hva som er mulighetene og hvilke kostnader/følger endringer vil få.

Jeg synes det blir for upresist når rådmannen i alle fall ved to budsjettbehandlinger har gitt beskjed om at en kommende innsparing på skolesektoren må skje ved å endre skolestrukturen, men ikke har regnet på fordeler og ulemper.

Jeg fremmet derfor og fikk enstemmig vedtatt følgende forslag i hovedutvalg for oppvekst og kultur:

Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Sak legges frem i løpet av 2013.

Av en eller annen grunn var ikke rådmannen som veldig keen på at mitt forslag skulle vedtas, han argumenterte med kostnader i forbindelse med utredning og at det ikke er nødvendig med noen slik utredning nå fordi oppvekstsektoren klarer seg greit også kommende år.

Men det er nettopp i gode tider (vel, det var vel å ta litt i) at man skal forberede seg på de dårlige. Når klarer vi oss greit nok, men om noen år (særlig fordi sigdølingene føder få barn) vil nye kriser og nedskjæringer. Da er det like greit å ha utarbeidet diskusjonsgrunnlaget og ideene uten at folk flyr i strupen på hverandre.

Og hovedutvalgets medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Arbeiderpartiet var enige med meg, så får vi se om formannskapet og kommunestyret er det samme.

Hva synes du man kunne gjøre for å spare inn penger i kommunen?

Detaljer fremfor prinsipper

Nok en gang stilte jeg opp som varamedlem til hovedutvalg for næring og drift for å strø sand på et tidligere vedtak om fradeling av boligtomt på Hovland i Eggedal.

Saken dukket opp igjen som klagesak uten at vi i hovedutvalget gikk inn for noe annet enn forrige gang dette var oppe (se innlegg Byråkrater med styringsiver og liten interesse for befolkningsvekst fra 19. januar 2012).

Men like interessant var det å oppleve diskusjonen i saken om fradeling av tunet i Hunstadroa (se innlegg Rådmannen fortsetter sin kamp mot den private eiendomsretten fra 3. april 2012).

Når jeg i det sistnevnte innlegget kritiserer rådmannen for å gjøre sitt "beste" for staten, samfunnet og minst mulig for å ivareta den private eiendomsretten og enkeltmenneskets ønsker, er det nå på tide å kritisere flertallet i hovedutvalget bestående av Venstre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet som i en herlig "vi later som om vi respekterer den private eiendomsretten, men egentlig setter vi samfunnets prioriteringer over enkeltmennesket"-koalisjon avviste ønsket fra Kjell Harald Kopseng om å tillate fradelingen.

Aps Knut Erik Kjemperud sa noe slikt som at "ja, den private eiendomsretten er jo grei nok, men i dette tilfellet….". Typisk for en prinsippløs diskusjon. Senterpartistene Henrik Fremgaard, Gro Sund og Kari Johanne Foss gikk Sp-tro inn i detaljene og vil ikke se eiendommer som ikke har driftsbygning direkte på tomta. At Foss uttaler at hun ikke vil se eiendommer som ikke har hus på seg, taler mer for en politiker som liker å styre andres ve og vel. Hvorfor skal vi politikere blande oss inn i hva eiere gjør med eiendommene sine, så lenge de ikke skader andre?

At Høyres Frode Haugen og Åse Lene Eckhoff argumenterte for at eiendommen ville få hus "på seg", så ikke ut til å svekke reguleringskåte politikere i troen på at DE vet best hva som skal skje med en landbrukseiendom. Hva eieren ønsker, spiller visst ingen rolle.

Skuffende for undertegnede var det å høre at Venstres egen Svein Jakob Hollerud slukte argumentasjonen fra Senterpartiet og rådmannen. Jeg trodde Venstre satte pris på den private eiendomsretten i praksis, ikke bare i festtaler.

Man kan diskutere i det vide og det brede om størrelser på bruk, om hensikten med fradeling, om argumenter om økt tilflytning til en delt eiendom (av 1 gjøres 2) og whatever. Men man må kunne diskutere ting mer prinsipielt:

Den private eiendomsretten er viktigere enn samfunnets hensyn. Flertallspartiene kan ikke argumentere med at en fradeling av en tomt vil skade noen andre – hvem skulle det i tilfelle være?

Jeg skal vedde på at den private eiendomsretten henger høyt hos alle representantene i hovedutvalget – men man setter vel mest pris på den i tilfellene der man selv har mest nytte av den, kanskje? Når bøndene mister jord i Trillemarka, roper Senterpartistene ut om "krig mot den private eiendomsretten". Her passer det visst ikke like godt.

Jeg vil berømme Høyres Frode Haugen og Åse Lene Eckhoff for deres iherdige innsats for å gjennomføre en ny politikk som bidrar til å ivareta den private eiendomsretten og gi økt tilflytting til bygda. Bare så synd at de andre ikke har oppfattet at slike ting henger sammen!

Nerstad blir større – hva et skilt kan gjøre med oss

Det lille tettstedet Nerstad i Sigdal, der undertegnede bor, har blitt større. Etter å ha vært bortreist noen dager, la jeg straks merke til at vi har fått et flott skilt som viser vei til industriområdet.

I tillegg er selve stedsnavnskiltet Nerstad flyttet ca. 100 meter nærmere Åmot i forhold til tidligere.

En av de viktigste politiske sakene i fjor var selvsagt saken om nynorskskilt på Nerstad (se bloggartikkel Verden er grå og trist – ikke gjør den verre og Bygdepostens Skiltet vil bli endret og Fortsatt skule i Sigdal).

Saken lot jeg rulle frem i september 2011, Bygdeposten purret på skiltsaken i februar og nå i april har det fortsatt ikke skjedd noe med skule-skiltet.

Nå har det seg slik at jeg ikke har noen som helst tiltro at Statens Vegvesen skal gjøre det de lover innen rimelig tid. Nå har det gått mer enn et halvt år. Og selvsagt vil jeg at staten skal kvitte seg med sitt ineffektive vegvesen, hele greia bør privatiseres.

Men jeg er jo takknemlig for at Statens Vegvesen har gitt oss litt MER av Nerstad. Bare de snart kan holde ting de lover også…

Rådmannen fortsetter sin kamp mot den private eiendomsretten

I innlegget Byråkrater med styringsiver og liten interesse for befolkningsvekst (19. januar 2012) gikk jeg kraftig ut mot rådmannen og hans stab i Sigdal som i mine øyne ikke gjør sitt for å a) respektere den private eiendomsretten og b) sørge for økt befolkningsvekst

Hovedutvalget for næring og drift har sitt neste møte 12. april og igjen dukker det opp en sak der jordlovens prinsipper settes over innbyggernes rett til å bestemme over sin egen eiendom. Nok en gang dreier det seg om fradeling av en tomt.

Søknaden gjelder fradeling av tunet på Haug gnr. 27 bnr. 3 mfl i Hunstadroa. Søker og eier er Kjell Harald Kopseng. Han søker om å dele i fra gårdstunet på Haug. Men i en sosialdemokratisk stat der samfunnshensyn teller mer enn den private eiendomsretten må man selvsagt gjennom en papirmølle for å få lov til å gjøre det man ønsker på sin egen eiendom.

Fylkesmannen er som vanlig skeptisk, både fordi det er snakk om spredt boligbygging og fordi eiendommen vil få en uheldig arrondering.

Rådmannen er as usual enig i argumentet om "uheldig arrondering" og bruker det klassiske argumentet om "mangel på sterke samfunnsinteresser":

Det foreligger i dette tilfellet ingen sterke samfunnsinteresser som tilsier at fradeling bør skje. Søknaden er begrunna ut fra et privat ønske.

Sitat fra sakspapirene til hovedutvalgsmøte i næring og drift 12. april (side 4).

Er Sigdal kommune til for innbyggerne eller for å forvalte en streng tolkning av jordloven? Hva synes du?

La eieren få lov til å gjøre det han ønsker på sin egen eiendom. Ikke la samfunnshensyn veie tyngre enn private interesser. Jeg sier som i Kardemommeloven: Man skal ikke plage andre. Man skal være grei og snill. Og for øvrig kan man gjøre hva man vil.

Kan rådmannen fortelle meg hvem Kopseng plager ved å bebygge eiendommen sin som han ønsker?

Onkel Rune in da haus

Fire timer i barnehagen er jammen anstrengende, men det visste jeg vel egentlig på forhånd. Selv om jeg er pedagog og vant til å jobbe med unge mennesker, er det jo tross alt en stund siden mine to gutter var i barnehagealderen.

Nerstad barnehage er den største barnehagen i bygda og har tre avdelinger. Styrer Randi Drolsum plasserte meg heldigvis på Karius der de har barn fra tre til seks år, noe som gjorde at jeg faktisk kom gjennom dagen uten bleieskift og snørrtørking.

Jeg opplevde barna som utrolig tillitsfulle og hyggelige, selv om jeg fikk klar melding om at ikke alt var like rosenrødt når ettermiddagen kommer og ungene blir slitne. 

Hva gjorde jeg så i barnehagen? Vel, jeg grep raskt anledningen til å lese boken Bukkene Bruse på Badeland sammen med 3-4 gutter i sofaen. Det var faktisk en ganske morsom bok som på en lun måte omfortalte det klassiske eventyret på en moderne måte. Boklesingen slo tydeligvis an, for Eirik kom kjapt med boken Løveungen og Frøken Kanin på eventyr i Afrika som vi også slukte. Det var nok ikke like enkelt for alle å konsentrere seg, men med litt overtalelse ble de nå i sofaen med meg.

Deretter forsvant guttene og jeg snakket litt med Kristian, en av de ansatte på avdelingen. Jeg må jo straks innrømme at jeg har sansen for at menn satser på jobb i barnehagen, for jeg er hellig overbevist om at mannlige rollemodeller er viktige både i barnehage og skole.

En gutt kom til oss og var usikker på hva han skulle finne på nå, så da foreslo jeg å bygge lego. Guttungen var ikke mer enn ca. 3 år, men var tydeligvis glad i å hjelpe til med å bygge et lite hus. Morsomt!

På kjøkkenet var bordet opptatt med 4 barn som perlet, det var en fin aktivitet som samtidig innbød til en god samtale oss i mellom. Mens vi satt der, kom også en journalist fra Bygdeposten for å "fritte" oss ut. Jeg hadde nok litt avsmak i forhold til hvordan man hører om politikerne som benytter enhver anledning til å bli tatt bilde av i denne sammenhengen og på den måten virke genuint interessert. Slikt skjer vel gjerne i valgkamper. Og valgkampen er konstant i gang :).

Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er interessert i å fortelle verden at jeg har gjort mitt for å bli litt bedre kjent med det som foregår i barnehagen – da er et presseoppslag ikke det verste man kan gjøre.

Da jeg selv hadde barn i barnehagen, var det ikke så ofte det ble servert lunsj til ungene (smøremåltid). Nå serveres det hver dag, og det virket som om ungene var fortrolig med opplegget – både med hensyn til bordskikk, spising og rydding etterpå. Lite griseri må det jo bli, men jammen var det koselig å roe ned barna med mat før de skulle ut på tokt.

Jeg ser at jeg sviktet stort i garderoben når ungene skulle ut. Ikke visste jeg hvem som hadde hvilke klær og ikke hadde jeg peiling på hvor mye tøy de egentlig behøvde. Jammen kjekt at det var andre til å ta seg av påkledningen.

Jeg opplevde timene i Nerstad barnehage som utrolig positive. Selv om styreren nok gjorde sitt beste for å formidle det åpenbare – at man trenger mennesker for å få kvalitet i barnehagen, så er et slikt besøk for meg i hovedsak en bekreftelse av at ungene trives som bare i barnehagen. Penger kan man uansett ikke love bort over bordet.

Never change a winning team. Vel er det problemer med økonomien nå i en overgangsfase mens staten overlater finansiering mer til kommunen, men jeg tror bestemt at barnehagene i Sigdal gjør best i forbli private. Vi vet hva vi har, men vi vet ikke hva vi får.

Spesielt la jeg meg på øret det som en barnehageansatt med flere tiårs erfaring sa: Hos oss blir det satt inn vikar ved sykdom eller fravær, det skjer jammen ikke i alle offentlige barnehager. Salderingsposter finnes det nok av i det offentlige, og jeg tror styringen bør forbli så nær "kunden" som mulig.

Foreldre vet best hva som er best for sine barn – ikke det offentlige.

To enige gutter i sandkassa

Barnehagen er ikke et sted for krangel. Da kommer barnehagepersonalet og irettesetter kranglefantene. Jeg husker godt min egen tid i barnehagen som en positiv tid med høy respekt for voksne. Barnehagene er viktige for barns utvikling og stimulans, selv om jeg aldri vil tvinge noen til å benytte barnehager dersom de ikke ønsker det.

I Sigdal har det vært mye fokus på barnehagenes problemer gjennom de siste årene. Som hovedutvalgsmedlem i oppvekst og kultur siden 2003 har jeg nesten årlig vært gjennom a) klagerunder fra barnehagene om dårlig økonomi og etterfølgende b) oppsummering av året som viste at det ikke gikk så galt likevel. Her snakker vi ekte berg og dalbane.

Å rope ulv er aldri lurt. Jeg vil påstå at det nettopp er dette som har skjedd fra barnehagenes side opp gjennom årene, og at det kan være en forklaring på det negative problemfokuset som barnehagene har fått i Sigdals politiske miljø.

Torstein Aasen fra Senterpartiet og undertegnede er ofte som hund og katt i kommunestyret, i denne sammenhengen trekker jeg heller parallellen til sandkassa i barnehagen. Der kan det være heftig krangel eller lekende enighet.

I torsdagens kommunestyre kunne jeg ikke dy meg for å gå på talerstolen for å uttrykke min enighet til deler av et innlegg som Aasen holdt om barnehagene (egentlig en sak om kapitaltilskudd – men den saken var jo bankers anyway). Min innrømmelse av enighet skapte litt latter i forsamlingen, så sjeldent skjer det altså 🙂

Torstein Aasen presiserte at kommunen burde se mer på innholdet i barnehagene. Det foregår mye bra der, men det blir det alltid fokusert for lite på. Jeg må virkelig si meg enig – sett i forhold til skole hvor vi nettopp er i ferd med å rullere "Den gode skolen"  har vi beskjeftiget oss fint lite med barnehagenes innhold.

Barnehagene i Sigdal er private og takk for det. Misforstå meg ikke, jeg ønsker ikke at kommunen skal overta barnehagene (dette klarer foreldrene flott selv). Men jeg tror kanskje at det kan nå kan være på tide å sette fokus på det som bør være hovedfokus i en positiv vinkling av barnehagene – LEK OG LÆRING FOR SIGDALSBARNA.

Rådmannen i Sigdal har en 50% stilling som barnehagekonsulent. Jeg regner med at denne personen koordinerer samarbeidet mellom de fem barnehagene i bygda.

Det burde være en smal sak for kommunens administrasjon å pushe i gang de gode kreftene i bygda for å utvikle en lignende prosjektmetode som i "Den gode skole" slik at barnehagene kan lage en lignende prosess rundt innholdet i barnehagene.

Jeg betviler ikke at hver barnehage har en god årsplan som er basert på rammeplanen for barnehagene, men i en slik prosess vil foreldrene kunne bli enda mer knyttet til sin barnehage og man vil kunne gjøre tilbudene i de forskjellige barnehagene noe mer like.

Ikke nok med at jeg var enig med Aasen om at innholdet i barnehagene bør få mer fokus, jeg kunne med et smil være enig i Aasens bemerkning om at hovedutvalget for oppvekst og kultur burde deltatt i samtalene som formannskapet hadde med eierstyrene.

Jeg synes det er en uting at formannskapet tar seg til rette og diskuterer med barnehagestyrene UTEN at hovedutvalgsmedlemmene er invitert. Skal man få en prosess som går på skinner, MÅ jo alle de som skal delta i politisk behandling snakke sammen. Når hovedutvalgsmedlemmer ikke deltar i en uformell diskusjon, vil vi ikke vite noe om hva formannskapets medlemmer tenker og har sagt til barnehagens folk. Da nytter det ikke å komme med "vi informerer på gruppemøtet".

Og her ligger fortsatt noe av kjernen i endel politiske problemer i Sigdal: Aasen har i mine øyne alltid vært en representant for det jeg kaller "gutteklubben grei" som helst vil diskutere sakene i formannskapet blant færre øyne. Eller på gruppemøter underveis i møtene for å unngå diskusjon/uenighet og "impulsavstemninger" i kommunestyret. Mer til det senere.