Dessverre – ingen hjelp til eksamensforberedelser i år

I disse dager mottar jeg en rekke forespørsler fra elever som skal opp til eksamen i engelsk og norsk i grunnskolen. Tidligere har jeg satt meg ned og brukt en del tid på å tygge gjennom forberedelsesmateriellet i fagene.

Høsten 2014 sluttet jeg som lærer og gikk over i det private næringslivet – jeg har rett og slett ikke tid til å gjøre det samme dugnadsarbeidet som jeg har tidligere har gjort.

Kan bare beklage dette overfor alle som sender SMS, meldinger på Facebook, Google+, Twitter og ellers kommenterer her på bloggen min. Lykke til i forberedelsene og selvsagt i gjennomføringen av eksamen. Min yngste sønn har i skrivende stund (jepp, i dag) forresten eksamen i matematikk for 10. klasse…

Her er en oversikt over tidligere gjennomganger av forberedelsesmateriell.

Løgn og sannhet – eksamen i norsk 2012

Heilt helt – eksamen i norsk 2013

Ein smak av Noreg / En smak av Norge – eksamen i norsk 2014

Change – eksamen i engelsk 2013

Civil and human rights – eksamen i engelsk 2014

 

Eksamen i norsk 2014 – Ein smak av Noreg / En smak av Norge

Forberedelsesheftet til eksamen i norsk 2014 har temaet «Ein smak av Noreg» (merkelig nok ikke oversatt til bokmål).

Gjennom forskjellige tekster blir du oppfordret til å tenke over hva som er typisk norsk.

Please unngå floskelen om at det er typisk norsk å være god, da spyr jeg.

Klikk her for å laste ned en pdf-versjon av dette blogginnlegget.

Ein smak av Noreg

Denne delen inneholder kun et maleri av Theodor Kittelsen, Nøkken malt i 1892. Til bildet hører følgende tekst med:

Tåka ligger tett over et lite tjern. En mørk skikkelse (nøkken) stiger opp av vannet. Bare hodet med to lysende øyne er synlig.

Theodor Kittelsen er kanskje aller mest kjent som eventyrillustratør. Det er han som satte preg på nordmenns forestillinger om troll og andre vesen, deriblant nøkken.

Nøkken er et ondskapsfullt vesen som forsøker å lokke mennesker ut i vannet. Den kan ta forskjellige former, men Kittelsens gjenskaping ligger nok lengst fremme i hjernebarken til alle nordmenn.

Ting vi liker med dette samfunnet

Are Kalvø er en forfatter og satiriker som alle norsklærere elsker, i alle fall virker det slik. Nå er ikke jeg norsklærer, men det skulle ikke forundre meg om en av grunnene er at han skriver forståelig, morsomt og attpåtil på nynorsk.

Teksten «Ting vi liker med dette samfunnet» er hentet fra Aftenposten og publisert i etterkant av terrorangrepet på regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. Den gir en rekke utsagn fra «venner» av Are Kalvø om hva man setter pris på med det norske samfunnet.

Og akkurat denne sammenhengen mellom Anders Behring Breivik sin terroraksjon og Are Kalvøs tekst er ganske sikkert essensielt viktig å vektlegge. Du bør lese artikkelen -Vi har gjenoppdaget fellesskapet (publisert i Aftenposten 2. august 2011) som forklarer hvordan Kalvø traff en nerve i det norske folk.

Et godt eksempel på hvordan en oppgave tilknyttet denne tematikken kan se ut, finner du i den nettbaserte læringsressursen til samfunnsfagverket Ny Agenda fra Cappelen Damm. Jeg siterer:

Les avisoppslagene under. Finn fram til fem ting du syns er fint med det norske samfunnet.

Les 2–3 av kommentarene til Kalvøs liste og andres tilføyinger fra kjente personer. Hva tror du disse mener med at vi har ”gjenoppdaget fellesskapet”, og at ”vi har flere ting som binder oss sammen enn det som skiller oss” i Norge?

Her er fire av de mest populære tingene ved det norske samfunnet fra Aftenposten 6.08. 2011:

  • At et terrorangrep utløste et rekordsalg av blomster – ikke våpen.
  • At nasjonaldagen blir feira med barnetog, barneleikar og skulekorps.
  • At politiet vanligvis ikkje har våpen.
  • At ungane våre ikkje må gå gjennom ein matelldetektor før dei skal inn på skulen.

Velg to utsagn og forklar hvorfor du likte dem godt.

Du finner en rekke andre «favoritter» i artikkelen Dette liker vi aller best med samfunnet vårt.

Stormblåst

Jeg sitter igjen med en svak følelse av at de som har laget teksthefte hadde behov for å «sprite opp» tekstheftet med en annen smak av Norge enn de fleste forventer. Som alltid er mesteparten av innholdet i tekstheftet til de grader politisk korrekt, forventet og snilt. Da passer det greit å flette inn litt black metal.

Dimmu Borgir er et norsk black metal-band som er en populær eksportartikkel til utlandet. Kanskje mer enn de fleste liker å tenke på, selv om jeg neppe antar at de «mørke» sider ved denne musikken skal tematiseres i særlig grad (kort sagt: Ikke fortell sensor om din eventuelle fascinasjon for Varg Vikernes, satanisme osv.).

Siden Utdanningsdirektoratets hefte viser til artikkelen Halehelt Euronymous (tittelen har sammenheng med at flyselskapet Norwegian var på jakt etter nye halehelter) i Dagbladet, antar jeg at hovedvekten kan legges på det faktum at black metal er blitt allment akseptert og noe mange forbinder med Norge:

Norwegian og Black Metal er uløselig knyttet sammen, på samme måte Norge også konnoterer laks, olje, fjell og fjorder.

Det nytter jo fint lite å bare lytte til musikken for å få med seg teksten til Dimmu Borgirs trudelutt Stormblåst – du er nødt til å lese teksten.

Faktum er vel at sangen er den rene hyllesten til det norske landskapet og samtidig vekker erindringer om en tidligere kultur som var voldelig, mørk og angstspredende (vikingetiden?). Eller hvordan vil du tolke sangteksten?

Hva er typisk norsk for deg?

Har du selv tenkt gjennom hva som er typisk norsk? I første omgang tenker du sikkert på ting som brunost, ostehøvel, bunad, fjell og fjord. Men i denne delen av forberedelsesheftet forteller tre innvandrere om deres oppfatning:

Ismail Salad Elmi, kom til Norge fra Somalia i 1992

Baba Danyagiri, kom til Norge fra Ghana i 1984

  • Maten, klimaet og stillheten, mener Baba Danyagiri i den samme artikkelen som nevnt over.

Irene Kinunda, kom til Norge fra Kongo i 2006

  • Nakne fjell og trær, emballasje med bilder og stillheten, mener Irene Kunda i artikkelen Seierssangen.

Tror du innvandrere eller utlendinger generelt har en lik oppfatning av hva som er typisk norsk? Det er vel neppe slik, akkurat som vi nordmenn neppe vil enes om hva som er typisk norsk. Gjør deg noen tanker om hva DU mener er typisk norsk, tenk gjennom hvorfor du mener det du mener.

LIKET

Tor Jonsson forteller i novellen «Liket» (1949) om hvordan en bygd greier å drive en gutt til selvmord, og om hvordan forfatteren selv opplevde dette. Bygdedyret står sentralt i historien.

Les disse analysene:

http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=1694

http://folk.uio.no/jonv/norsksider/liket.htm

http://eiram.no/html/skriblerier/liket.html

http://chrwolf.blogspot.no/2010/09/tolkning-av-liket.html

Dette ønsker kjendisene seg til jul

Denne artikkelen sier meg fint lite, kanskje bortsett fra at nordmenn (og kjendiser spesielt) har forbruksvarer i overflod og i større grad enn tidligere ønsker seg immaterielle goder (fred på jord, snø, god helse). Kanskje poenget med artikkelen er å vise at norske kjendiser er «down to earth» og ikke så forskjellig fra oss andre vanlig dødelige?

Kom gjerne med innspill i kommentarfeltet nedenfor dersom du har gode ideer.

Ja til nynorsk!

Leserinnlegget fra Nynorskelskar (17) er et varmt forsvar for nynorskens plass i det norske samfunn generelt og skoleverket i særdeleshet.

Skribenten mener at dersom man toner ned sidemålet i skolen, så vil språket etter hvert få problemer med å overleve, selv om mange dialekter i Norge er mer likt nynorsk enn bokmål.

Vel, jeg er erklært motstander av at Norge har to sidestilte skriftspråk, så jeg gidder ikke argumentere mot Nynorskelskar. Det kan du få gjøre selv.

Bismaken av Norge

Denne delen synes jeg personlig er interessant. Som oftest får vi alltid høre at Norge er verdens beste land å bo i og at alt er fryd og gammen. Dessverre er neppe emner som «oljeimport fra Ekvatorial-Guinea», «rumenere som jobber for luselønn hos irske steinleggere», «norsk sjokolade med etiske utfordringer» og «menneskehandel og slavearbeid i Norge» egnet til å engasjere norske eksaminister, frykter jeg.

Ikke misforstå, dette er emner som man sikkert bør fokusere på. Dog finnes det vel andre emner som ligger nærmere hverdagen til en 10. klassing? Det kan være emner som drop-out fra skolen, arbeidsløshet, barnefattigdom, naving, landbruksopprør, fremtidsusikkerhet. Listen er lang, men det er sikkert best for den politiske korrektheten å fokusere på problemer som har med utlandet å gjøre…

Rocky

Rocky er en svensk tegneserie. Seriestripen vi får presentert i forberedelsesheftet er ikke akkurat lett tilgjengelig og forståelig. Kanskje derfor Utdanningsdirektoratet forklarer hele stripen med følgende tekst:

Rocky og en kamerat sitter og spiser på en restaurant i Bergen. De peker på og snakker om en som heter Frode.

I første rute hvisker Rocky til kameraten sin: «Det här är en av Norges rikaste städer, men det är i och för sig alla Norges städer … Frode där är serietecknare som oss, man han tjänar 25 miljoner om året!»

I andre rute svarer kameraten: «Men en vanlig fralla kostar ju 55 spänn, så kanske inte räcker så långt här …» Rocky svarer: «Nä, han är en av Bergens fattigaste personer! Han går på soc!»

I tredje rute sier Rocky videre til kameraten: «Att åka till Norge är som att vara världens rikaste man, som åker till en annan planet där alla er rika! – Åh! Här känner jag mig hemma! – Så köper man en Cola, då kostar den en miljon!

I fjerde rute fortsetter Rocky: «För alla är oändligt mycket rikare, så Bill Gates får gå och samla tomburkar!» Kameraten svarer: «Men då är ju panten hundra tusen per burk!»

Tror jeg foreløpig avventer hva andre får ut av denne historien, mulig jeg er for tett i pappen til å forstå «den dypere meningen».

I Norge triller de gjerne barnevogn

Artikkelen er enkel og grei. Den er en hyllest til likestillingen i Norge og forteller at «endelig» kan også utenlandske menn gjøre det de aller helst vil, nemlig være sammen med sine barn.

Artikkelen fra 2006 har som undertittel «Noen menn fra konservative, muslimske kulturer blir påvirket av livet i Norge». Igjen er det vel den norske selvgodheten som slår gjennom? Ja, vi er alle for likestilling, men det er jo liksom litt ekstra hyggelig når ellers «slemme» konservative muslimer finner ut at det jo er best i Norge, right?

Du aner kanskje at jeg er generelt skeptisk til tekster og hefter som Utdanningsdirektoratet presenterer i forbindelse med eksamen. Tekstene er sjelden tilpasset ungdom over det ganske land, jeg er i alle fall 100% sikker på at elevene ved min bygdeskole gir blaffen i om muslimske menn kjører barnevogn og drikker cafe latte på Grønland.

Tja, kanskje fikk du noe ut av mine skriblerier? Husk at jeg ikke er norsklærer og helst legger vekt på at du bruker litt mindre tid på å lete opp linker, kilder og annen informasjon. Tankene om innholdet får du gjøre selv, men drit i den politiske korrektheten, er du snill.

Eksamen i norsk 2013 – Heilt helt?

Norskeksamen i grunnskolen 2013 finner sted torsdag og fredag i denne uken.

Som alltid følger det med et omfattende forberedelseshefte med mange linker, tekster og illustrasjoner fra Utdanningsdirektoratet.

Selv om ingen elever ved vår skole kom opp i norsk, har jeg likevel gjort jobben med å samle endel lenker og finne relatert stoff som kan være interessant å bruke i forberedelsen.

DU KAN LASTE NED HELE BLOGGINNLEGGET SOM PDF HER (MED LINKER/KILDER).

Du er forresten velkommen til å stille spørsmål i kommentarfeltet under dette innlegget eller like Facebooksiden Hjelp til eksamen i norsk, engelsk og matematikk i grunnskolen.

Utdanningsdirektoratet skriver i sin informasjon til elevene:

Tekstene i forberedelsesdelen er ment som inspirasjon til begge eksamensdagene, og flere av eksamensoppgavene er knyttet til tekster i forberedelsesmateriellet.

Det er derfor viktig at du ikke gir blaffen i heftet, jo mer du fordyper deg i tekstene, jo lettere vil du kunne ha et bredt utvalg av oppgaver å velge blant på eksamensdagene.

Husk også å ta med selve heftet på eksamensdagen, andre kilder er også bra. Hva med å ta med denne bloggartikkelen og bruke endel av informasjonen som kilder? Dersom du leverer inn en besvarelse som attpåtil viser til kilder, skulle det ikke forundre meg om en norsksensor vet å sette pris på kildebruk! Utdanningsdirektoratet skriver forøvrig om kildebruk:

Når du velger å bruke stoff fra en eller flere kilder i din egen tekst, skal du oppgi hvilke kilder du har brukt. Hvordan du bør oppgi disse, finner du eksempler på i eksamensveiledningen.

Og eksamensveiledningen sier følgende:

Det finnes ulike måter å vise til kilder på. Det er viktig at kilder som blir brukt til eksamen, oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem.
Eleven skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på så vel lærebøker som annen litteratur. Dersom eleven bruker utskrift eller sitat fra nettsider, skal hun/han oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Dersom sensor mistenker at en besvarelse inneholder kopiert materiell uten kildehenvisning, kan besvarelsen sendes til plagiatkontroll.

Vel, la oss starte med selve heftet som inneholder tekster og bilder til forberedelse.

START

Tegneserieskaperen Øystein Runde har laget en illustrasjon som inneholder forskjellige elementer. Runde har tydeligvis laget tegninger som igjen gir assosiasjoner til det å bygge seg en figur, for eksempel i et dataspill. Vi ser forskjellige elementer:

Person: kjønn; hudfarge; hjernestørrelse; type.

Utstyr: skistaver; mikrofon; kjemisett; bøker, penn og blekk; hjelm og vernebriller.

Klær: legefrakk; dress; bikini; burka; fotballdrakt; kjeledress og gummistøvler.

Siden temaet er "Heilt helt?", kan vi kanskje gå ut fra Rundes tegning kan relateres til det å skape seg en helt i en virtuell verden, men kanskje like mye at man selv kan gjøre seg til en helteskikkelse?

Øystein Rundes nettside

Om Øystein Runde på Wikipedia

Side 1 og 2 (Guttetur for Amundsen – dødskamp for Scott)

Teksten finnes ikke på nett og er sannsynligvis hentet fra en webbasert papirutgave. Det spiller ingen rolle. Tema er ganske klart: Overskriften "guttetur for Amundsen – dødskamp for Scott" gir klare føringer om at teksten handler om hvor "enkelt" Amundsen vant over Scott. Det gjaldt jo å nå Sydpolen først.

Ha hele tiden i bakhodet at tekstene i boken omhandler temaet "Heilt helt?". Amundsen er en nasjonal helt for de fleste nordmenn. Samtidig oppnådde også Scott heltestatus hjemme i Storbritannia. 

Teksten fokuserer på hva som gjorde at Amundsen klarte å nå Sydpolen i motsetning til Scott. Her snakker vi særlig om transport og utstyr.

Kanskje du bør tenke gjennom om Amundsen er en helt i dine øyne? Er mennesker som utfører vågale og farlige handlinger helter eller dumdristige eventyrere? Ta en kikk på historien om Roald Amundsen og les deretter kronikken i Morgenbladet som heter "Helt eller drittsekk i Antarktis?" – den er et godt utgangspunkt for å sammenligne eventyreren Roald Amundsen med vår tids eventyrer Jarle Andhøy.

Robert Falcon Scott på Wikipedia

Roald Amundsen på Wikipedia

Hvorfor kom Amundsen først? – kronikk av Olav Orheim i Aftenposten 14.12.2011

Illustrasjonen på side 2 er en montasje av flere tegninger. På den ene siden av en snødekt vidde med fjell i bakgrunnen: hundespann, polarskute, nærbilde av Amundsen. På den andre siden: ponnier med sleder, nærbilde av Scott. Bak vidda: en oppslått bok med ekspedisjonenes rutevalg og bilde av polfarere.

Side 3 (Arnulf Øverland: Til Kongen)

Diktet "Til Kongen" er skrevet av Arnulf Øverland. Det ble skrevet i forbindelse med den tyske okkupasjonen under 2. verdenskrig og var adressert til kong Haakon VII.

Under krigen fikk diktingen en ny funksjon. Dikterne og diktene oppfordret til motstand. Arnulf Øverland var blant dem som drev poetisk motstandskamp, og han opplevde at diktene nådde flere enn de gjorde før.

At mange så på Kong Haakon VII (den 7.) som en helt, er ikke så rart. Han sto "klippefast" mot den tyske okkupasjonsmakten. Les dette sitatet fra Wikipedia:

Da Tyskland invaderte Norge i 1940, avviste kong Haakon den tyske sendemannen dr. Curt Bräuers krav om å utnevne en regjering ledet av Vidkun Quisling. Kongen gråt da han 10. april sa til regjeringen at dersom den fant på å ville akseptere tyskernes krav, ville han abdisere. Regjeringen Nygaardsvold hadde dagen i forveien sagt nei, og hadde ingen problemer med å stå sammen med Kongen. Den 27. juni 1940 krevet Stortinget Kong Haakons avgang, et krav han tilbakeviste i sin tale den 8. juli, blant annet med den begrunnelse at «det forslag Presidentskapet har tenkt å legge frem for Stortinget, er blitt til gjennem en avtale med de tyske okkupasjonsmyndigheter i Norge. Det er således ikke uttrykk for en fri norsk beslutning, men resultatet av en tvangsmakt utøvd ved fremmed militær okkupasjon.»[3] Regjeringen forlot Norge sammen med kong Haakon og kronprins Olav 7. juni 1940, kort før de norske styrkene i Norge kapitulerte 10. juni. Både Haakon og hans eldre bror, Christian X av Danmark, måtte forholde seg til krigen i sine respektive land.

Dikterne brukte symboler som konge og flagg for å holde moralen oppe i et okkupert folk. I Øverlands dikt "Til Kongen" blir kongen løftet opp som en figur som står over alle typer motsetninger i samfunnet, et symbol for en identitet som gjelder folk og land. Han representerer også en moral og en holdning når han rank står og sier nei til tyskerne. Haakon er konge for alle, og er et symbol alle han samles rundt. 

Dette markeres også i forberedelsesheftet i høyre marg. Arnulf Øverland var kommunist og mot kongedømmet (republikaner) i sin ungdom. Kong Haakon 7. var likevel også de radikales (og kommunistenes konge).

På samme side finner man også to bilder – ett av diktatoren Saddam Husseins fall i 2004 og Tysklands forbundskansler Angela Merkel. 

Dette er jo en spennende sammenligning. Kong Haakon VII samlet folket. Mange vil si at Saddam Hussein var en diktatorisk leder som utryddet mange av sine innbyggere (f.eks. kurderne), mens Angela Merkel splitter mange i Europa. Hun leder an i å sikre EU sin økonomi, men mange land i Sør-Europa legger skylden på henne (og implisitt Tyskland) for at de ikke har det bra (lave lønninger, høy arbeidsløshet osv.). Merkel blir gjerne fremstilt som djevelen selv, men det er viktig å huske at hun selv er meget populær i Tyskland (som har det ganske greit økonomisk).

Side 4 (Helter i vår tid)

Salomonsens konversationsleksikon fra 1915 siteres forklaringen på ordet helt:

Ved en Helt forstaar man den, der med ophøjet Energi og Mod sætter sit Liv ind i Kampen for en stor Sag […] der kommer Menneskeheden til gode.

Til sammenligning kan du jo lese Wikipedias kortforklaring på begrepet helt:

Helt er et begrep som beskriver en beundringsverdig person som har utført en stordåd og som av den grunn har vunnet stor heder og ære, eller som i fare og motgang, fra en svakere posisjon fremviser mot og viljen til selvoppofring, det vil si heltemot, for et større gode.

Ikke all verdens forskjell for meg. Begge forklaringene baserer seg på at en helt er et menneske som gjør noe stort – gjerne for andre.

Under samme tittel finner vi et bilde av John Carew. Kildehenvisning fører oss til John Carews Twitterkonto. Bildeteksten fra forberedelsesheftet sier forøvrig følgende:

John Carew i bar overkropp ser på fotografen med intenst blikk. To slanke kvinnehender strekker seg ned mot brystet hans.

Vil du mene at John Carew er en helt i leksikonbetydningen? Det har kanskje å gjøre med hvor opptatt du er av fotball? Muligens vil denne tekstbiten la deg tenke gjennom nettopp dette. Jeg synes ikke Carew er noe særlig til helt, men det har kanskje sammenheng med min oppfatning av Carew som en person med dårlig oppførsel.

Store Norske Leksikon sier følgende om Carew:

John Carew er en høyreist spiss, rask, god på hodet og god med ballen i beina. Han har spilt i flere norske og i en rekke utenlandske klubber. […] Hans prestasjoner både på klubb- og landslag har variert fra det helt strålende til det ordinære.

Side 4 (Ein helt kan ha mange ansikt)

Under overskriften "Ein helt kan ha mange ansikt" ser vi fire forskjellige bilder på side 4. 

Fangebilde av Rosa Parks.

Julian Assange står foran en skjerm med teksten "Leaks" og "safely get the truth out".

Hunden Balto står inni en utstillingsmonter.

Ungjenta Jeanne d'Arc kledd i rustning.

Side 5 gir en nærmere forklaring av de enkelte heltene. De har alle gjort noe ekstraordinært som for mange kvalifiserer til at de burde bli kalt for helter. De er vidt forskjellige på hver sin måte, noe som igjen gir oss et nyansert bilde av at en helt ikke behøver å være en tøff krigshelt eller noen som har utført en bragd a la Amundsen.

Side 5 (Vakker og ventande)

Teksten handler om hvordan jenter fortsatt læres opp til at et perfekt utseende er det viktigste de kan og bør prestere i livet. Beklager å måtte si det, men særlig første del av siden virker å være skrevet av en feminist som fortsatt trenger et fiendebilde – nemlig at menn ikke ser på kvinner som likeverdige partnere. Og når man googler skribenten av artikkelen Vakker og ventende finner man kjapt ut at Rannveig Svendby jobber ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. Et senter som Harald Eia satte fokus på i sin serie Hjernevask.

Utdragene som skal belegge påstanden er hentet fra Simone de Beauvoirs bok Det annet kjønn – som kom ut i 1949. Boken kalles en feministisk klassiker.

Påstanden skal underbygges ved et bilde av Lara Croft – den kvinnelige helten fra dataspillet Tomb Raider. Hun reduseres i tekstforfatterens øyne tydeligvis til en kvinne som mener det er "nødvendig for kvinna å forhekse eit mannshjerte". Sprøyt i mine øyne. 

Lara Croft var kanskje redusert til "kvinnelige attributter" i starten av serien. Men i løpet av årene har rollefiguren blitt en helt. Bare les hva denne bloggeren skriver:

Lara Croft may still be an attractive lead female that is pleasing to look at, but she is no longer forgettable or replaceable. She has an incredibly distinct personality with an interesting back-story to explain why Lara is the way she is. Also instead of just being some girl in a game she is a character that I feel I can connect to and am glad to have someone like her to play. As a female gamer I am very excited to follow Lara’s development in her new rebooted series.

Sitat: http://30plusgamer.com/lara-croft-females-in-games/

På side 5 omtales også Pinkstinks-kampanjenKvinnegruppa Ottar beskriver kampanjen slik:

 PinkStinks er en britisk kampanje som gir jenter positive kvinnelige forbilder og gjennom det vil inspirere dem til å oppnå store ting.

Grunnen til navnet er rett og slett at rosa symboliserer den underdanige jenta som godtar tradisjonelle kjønnsrollemønstre:

Vi tror at medienes besettelse av veldig tynne modeller, forballkoner og overseksualiserte popstjerner nekter jenter retten til å drømme om og lære av reelle og positive kvinnelige rollemodeller. PinkStinks vil gjenopprette litt balanse ved å framheve positive kvinnelige rollemodeller, som er valgt på grunnlag av egne ferdigheter, resultater og suksess. Vi påstår at det for tiden finnes en ”rosakultur” som invaderer alle områder i jenters liv. Vi ønsker å gi jenter sjansen til å si ”nei til rosa”.

Sitat: http://kvinnegruppa-ottar.no/no/index.php?option=com_content&view=article&id=566:pinkstinks&catid=939&Itemid=87

Underoverskriften "ROLLEmodellar, takk!" forteller om kjente kvinner som har lykkes med noe i verden. I tillegg brukes et bilde av Aung San Suu Kyi – Burmas mest profilerte demokratiaktivist.

Side 6 (Skammarens dotter)

Lene Kaaberbøl er en dansk forfatter. Hennes fantasyserie Skammarens dotter handler om den unge jenta Dina og hennes opplevelser. Du finner et greit referat her og en bokanmeldelse her. Se også den danske artikkelen Hva er en skammer?

Side 7 (Maximilian Kolbe)

Teksten forteller om et "hverdagsmenneske" som kan te seg som en helt – og er hentet fra nettsidene til Aktive Fredsreiser – som arrangerer dokumentasjonsreiser for skoleungdom for å gi innsikt i hva som skjedde under andre verdenskrig.

Fransiskanerpresten Maximilian Kolbe havnet i konsentrasjonsleiren Auschwitz fordi han gjemte jøder under 2. verdenskrig. Han ble drept av nazistene med en giftinjeksjon.

Sitatet fra Ralph Waldo Emerson (1803-1882) – en amerikansk forfatter og filosof forteller oss at det ikke er så mye som skal til for å bli en helt – man behøver bare å være litt modigere fem minutter lenger enn "vanlig".

Håreks tegneseriestripe viser oss at vikingene ikke bare var helter – noen var også realistiske og lite ivrige på å ofre seg i kampen mot fienden.

Side 8 (Musa Mutaev: Soldaten som ikke skjøt)

Fortellingene fra boka Kuntas skygge (som denne fortellingen er hentet fra) presenterer en dyster tsjetsjensk virkelighet. Krig og lidelse er et gjennomgående tema, men fortellingene inneholder også skildringer av menneskelig varme, kjærlighet og savn.

Les teksten og gjør deg opp en mening om soldaten og hans begrunnelse for å nekte å skyte.

Om konflikten i Tsjetsjenia

Forferdelig – og medfølende (anmeldelse av boken i Aftenposten)

Nyheter fra Tsjetsjenia på VG Nett

Side 9 (Kven hugsar Michael Collins?)

Artikkelen forteller om den glemte astronauten Michael Collins. Han var med på måneferden, men fikk aldri den heltestatusen som Neil Armstrong og Buzz Aldrin oppnådde. Men var ikke Collins' rolle like viktig – selv om han måtte bli igjen i romskipet som landet på månen?

Les artikkelen How Michael Collins became the forgotten astronaut of Apollo 11.

Side 10 (Strikkhopper nr. 13)

Historien handler om det å våge. Teksten gir en god beskrivelse av hva som rører seg i kroppen til en person som skal gjøre noe utenom det vanlige. Er personen en helt? Ja, ganske sikkert i egne øyne i alle fall.

Tomm Kristiansen er forøvrig en kjent NRK-personlighet med stor kunnskap om Afrika.

Litt for full koffert (anmeldelse av boken Langs Myrraveien i Dagbladet)

Side 11 (Om hundre år er allting glemt)

Tor Åge Bringsværd kritiserer i kommentaren menneskers ønske om å idealisere forbrytere, skurker og mennesker på randen av samfunnet. Hvorfor elsker vi pirater?

Bringsværd ønsker heller at vi skal slå et slag for Virkelige Helter, fordi vi trenger idealer, noen å beundre – men de skal vel være skikkelige?

Tegneseriestripene Knöff og Nemi forteller oss kanskje noe om helter av den enkle sort, enten det er en kar med moderne rulleski eller Nemi som overreagerer en smule.

Side 12 (Bjørnstjerne Bjørnson Ørneredet)

Novellen Ørneredet forteller om antihelten Leif som ønsker å nå ørneredet på en bergknatt oppi fjellet. Han mislykkes. Og folk er likeglade:

det er dog godt noe henger så høyt at ikke alt folket kan nå

Skal mennesket klare alt? Skal man kunne fly, klatre på de høyeste fjell, utfordre naturen og ikke minst kappe om å være best i alt mellom himmel og jord. Er Leif egentlig en antihelt eller kanskje bare en dumdristig fyr som vil bevise for sin familie ("På den tid hvorom her fortelles, het den beste gutt i Endregårdene Leif, og var ikke av slekten") at han dugde til noe?

Om Bjørnstjerne Bjørnson i Store Norske Leksikon

Les originalversjonen av Ørneredet på dansk

Theodor Mommsens sitat "Forståelse av hva som er mulig og umulig, er det som skiller helten fra eventyreren." passer vel ikke bare godt til Leif, men også på andre – Indiana Jones, Roald Amundsen eller Jarle Andhøy for den saks skyld?

En bekjent av meg hadde temaet helt – antihelt på muntlig eksamen i norsk i fjor. Her finner du noen notater som sier litt om begrepet antihelt.

Side 13 (Askeladden)

Er Askeladden en helt eller antihelt? Jeg tipper forskjellen mellom helt og antihelt spiller en sentral rolle i en av oppgavene som gis i årets eksamen. Gjennom et debattinnlegg på VG Nett får vi innblikk i en diskusjon som kan gi oss noe informasjon om temaet.

Konflikten mellom helt og antihelt er forøvrig et klassisk emne til muntlig eksamen i norsk. 

Begrepet helt har vi snakket om tidligere i denne forberedelsen, men begrepet antihelt fortjener et sitat fra Wikipedia:

En antihelt er en viktig person i en handling, som regel hovedpersonen, som mangler en eller flere av de egenskapene som en tradisjonell helt har, f.eks. mot, styrke, måtehold, kjærlighet, godhet og/eller evnen til å dømme rettferdig. En antihelt kan også karakteriseres ved hans bruk av uheroiske metoder for å nå fram til et mål. Han kan f.eks. gå inn for tortur av "de onde" for å få oppfylt et "godt" mål.

Side 14 (Suarez slår tilbake mot kritikken: – Jeg filmer aldri)

Et eksamenshefte må alltid inneholde en dose idrett for å tilfredsstille de mest idrettsinteresserte blant oss. Det er jo ikke akkurat mangel på helter i f.eks. fotball, men artikkelen om Luis Suarez er vitterlig plassert under kategorien Antihelt. Hva mener du? Er ryktet fortjent?

Side 15 (Folkets helter)

Her serveres en ti på topp-liste som kanskje ikke er så overraskende. Hele forberedelsesheftet legger vekt på helter, men i bunn og grunn er det enten slik at vi ikke har noen helter/forbilder, eller så er det mamma/en selv.

Og her ligger nok noe nyttig mht. hva slags oppgaver som du skal skrive om på eksamen – hverdagsheltene. Er ikke mamma og pappa helt nok for deg? Hva slags innsats har ikke dine foreldre gjort for at du har kommet dit du er i dag? Eller hva med bestemor som vokste opp i trange kår etter 2. verdenskrig osv.

Og ganske sikkert bør du som en del av forberedelsene spørre deg selv:

  1. Har du en helt/heltinne?
  2. Hvorfor akkurat denne personen?

Personene som ble spurt i undersøkelsen befant seg på Oslo Sentralbanestasjon. Tror du svarene hadde vært annerledes dersom de hadde blitt stilt på Handelslaget i Sigdal på bygda?

Side 16 (Har du det i deg?)

En fiktiv "stillingsannonse" jakter på topptrente hverdagshelter. Annonsen viser i mine øyne at det ikke er så mye som skal til for å bli en hverdagshelt – til og med DU har en sjanse:

Du treng ikkje sende eit elektronisk søknadsskjema for å bli ein kvardagshelt. Det er nok at du er eit medmenneske.

Side 17 (Ein farfar i livet)

Odd Nordstogas vise forteller om det vi nettopp har fokusert på, nemlig at det ikke er så mye som skal til for å bli en helt. Hvem husker vel ikke barneårene da det var stas å sitte på fanget til bestefar og høre han fortelle om fortiden, om kniven hadde laget og om den store fisken han fanget i garnet?

Dette var min gjennomgang mht. linker og tanker om heftet, tekstene og emnet. I tillegg til å gjennomgå alle tekstene, vil jeg sterkt anbefale deg å lese hele tråden Eksamen i norsk 2013 10.ende trinn på Diskusjon.no. Der finner du mange gode tips til hvordan du bør skrive.

DU KAN LASTE NED HELE BLOGGINNLEGGET SOM PDF HER (MED LINKER/KILDER).

Hjelp til grunnskoleeksamen i norsk, engelsk og matematikk

Tidligere år har jeg lagt ut endel hjelp til elever som skal ha eksamen etter ti år i grunnskolen. Forberedelsene særlig i norsk og engelsk har som oftest vært basert på omfattende hefter med tekster, bilder og nyttige lenker.

I 2013 la jeg ut en hjelpeside for norskeksamen – Heilt Helt?

Til engelskeksamen 30. mai 2013 har jeg i dag lagt ut kommentarer til forberedelsesmateriellet til Change.

I 2012 hadde norskeksamen temaet Løgn og sannhet. Min hjelpeside finner du på siden Eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet.

Jeg la også ut en liten hjelp på Topptekst og bunntekst til eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet.

Jeg la forresten ut litt hjelp til muntlig eksamen også – Vær forberedt til muntlig eksamen.

Jeg kommer til å forsøke å bidra med hjelp til avgangselevene også i år, men har valgt å føye til en ekstra vri – en egen Facebookside der du kan poste spørsmål, kommentere og kanskje også få hjelp av andre elever, lærere og voksenpersoner.

Lik derfor siden HJELP TIL EKSAMEN I NORSK, ENGELSK OG MATEMATIKK I GRUNNSKOLEN på Facebook!

 

En ekte skiltjulegave til bygdefolket

Det å være politiker er ofte frustrerende når politiske motstandere ikke forstår hva som egentlig er godt for dem og folket. Når man i tillegg er i opposisjonen blir det så som så med de politiske seirene.

Da er det godt å kunne innlede julen 2012 med å forkynne at valgperiodens "sikkert" viktigste sak endelig har funnet en slutt – SKILTET PÅ NERSTAD SIER IKKE LENGER SKULE!

Selv om jeg gjerne vil takke Statens Vegvesen og Erling Rustad i særdeleshet for å ha endret skiltet slik at bokmålskommunen Sigdal fortsatt skal ha skilt på bokmål (selv om Eggedal fortsatt har skuleskilt meg bekjent, men det gir jeg blanke i nå), så blir nok dette innlegget mer en harselering og et frustrert utfall mot trenering (nei, ikke drenering) av politiske vedtak gjennom byråkrater og sandpåstrøere.

4. september 2011 skrev jeg innlegget Verden er grå og trist – ikke gjør den verre der jeg kunne berette den grusomme nyheten om at Nerstadsletta hadde fått et skilt på nynorsk.

8. september 2011 fremmet jeg en interpellasjon i kommunestyret i Sigdal om saken. Ordfører Kari Kolbræk kan i sitt svar fortelle at Statens Vegvesen innrømmer feilen og skal skifte ut skiltet. Se Bygdepostens artikkel Skiltet vil bli endret fra 19. september 2011.

Jeg er en tålmodighetens mann (ehhh….nei, det er jeg ikke). 2 februar 2012 tar Bygdeposten egenhendig opp hansken i artikkelen Fortsatt skule i Sigdal. Atter en gang innrømmer Statens Vegvesen glippen og lover bot og bedring.

17. juni 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen for å høre om fremdriften i dette enorme prosjektet. Samtidig skriver jeg blogginnlegget Sendrektighet i Statens Vegvesen. E-post til Statens Vegvesen videresendes til "rette" person, ifølge postmottak.

23. september 2012 tar jeg nok en gang kontakt med Statens Vegvesen for å finne ut av hva denne "rette personen" nå gjør med saken. Det kommer ikke noe annet svar enn at saken er mottatt og videresendt til ansvarlig avdeling (liksom for å pulverisere ansvaret). Jeg informeres samtidig om at det kan ta opptil en måned før man får svar (i henhold til forvaltningsloven). Problemet er bare at det har gått tre måneder siden juni allerede…

20. november 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen, siden jeg ikke har hørt noen verdens ting. Jeg skriver:

Hvor mange måneder må man påregne før Statens Vegvesen tar seg bryet med å svare i en slik "viktig" sak? Det har nå tatt 5 måneder siden min første purring av opprinnelig brev.

Pussig nok får jeg kjapp tilbakemelding på denne e-posten. Gjett hva som skrives?

Videresender også denne til rett seksjon.

Nå begynner jeg å bli lei av å koseprate med folk som kun videresender til en eller annen avdeling, seksjon eller ansvarlig. 

4. desember 2012 skriver jeg så følgende:

Jeg ønsker tilbakemelding på

a)    Hvem som har ansvaret for forespørselen min (se lang historikk i denne e-posten).
b)    Hva slags rutiner har Statens Vegvesen når det gjelder å behandle saker innenfor tidsfrister og informere om saksgang/mottak av e-post/dokumentasjon/forespørsler.
c)    Når jeg kan forvente et svar i sakens anledning.

Jeg får selvsagt ikke noe konkret svar på denne e-posten (jeg tviler på om noen kan svare i det hele tatt, det finnes vel ingen rett seksjon), men jeg får 4. desember (samme dag) faktisk svar i selve saken fra Erling Rustad i Statens Vegvesen:

Ved planlegging av utskifting av standardskilt i Sigdal ble det i planen stående «Skule». I følge konsulenten var det fordi det annet sted i dalen sto skule på et skilt. Etter at skiltet kom opp ble vi gjort oppmerksom på skiltet. Vi kontaktet da kommunen får å få bekreftet riktig skrivemåte. Vi fikk da beskjed om å avvente utskifting av skiltene da skule var talemåten, og at det derved kunne være ønskelig å beholde skiltene. Etter å ha fått mye kritikk for skrivemåten valgte vi av eget initiativ å endre skiltet. En intern svikt har ført til at bestillingen ikke har nådd entreprenøren. Vi beklager dette.

Med hilsen
Erling Rustad

I og med at ordfører Kari Kolbræk Ask var krystallklar i stt svar på min interpellasjon om at skiltet skulle skiftes, begynner jeg å bli interessert i hvem i kommunen som har bedt om at skiltendringen skulle "avventes".

Når kan et skifte påregnes?
Jeg synes det virker rart at dere sier å ha kontaktet kommunen, hvem i tilfelle har bedt om at "utskifting skal avventes"? I artikkelen http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5911095.ece sies det jo entydig at ordfører har kontaktet dere for å få byttet skilt. 

 

Neste dag svarer Rustad på min henvendelse, selvsagt uten å gå inn på hvem i kommunen som er nynorskforkjemper for skuleskiltet på Nerstad:

Vi var først i muntlig kontakt med en i kommunen. Kontakten med ordfører var mye senere.Skiltene byttes så fort som mulig, kan ikke si akkurat når, men det blir før jul.
Hilsen
Erling Rustad

 

Når nå skiltet endelig er endret, er det enkelt for meg å fastslå at:

a) Det nytter å være politiker i Sigdal

b) Selv små saker kan bli utrolig store

c) Statens Vegvesen er et sendrektig og byråkratisk som i min verden hadde vært ikke-eksisterende

God jul! heart

Sendrektighet i Statens Vegvesen

Statens Vegvesen er sjelden kjent for kjapphet og fleksibilitet (jfr. for eksempel saken om asfaltering på veistykket til Åmot stasjon).

Siden september 2011 har jeg (og kanskje noen få andre) ventet på at Vegvesenet skal få endret "skule"-skiltene som krydrer FV287 før og etter Nerstad og Eggedal skoler.

I går tok jeg en runde med Timo for å ta bilder av dårlige skilt og elendige rasteplasser i bygda vår. Samtidig kunne vi se at varselskilt 142 Barn fortsatt er å se på nynorsk i bokmålskommunen vår. Etter 9 – ni – måneder har Statens Vegvesen fortsatt ikke klart å rette opp det de selv innrømmer er en feil.

Jeg gjør det hele enkelt og siterer rett og slett brevet mitt som gikk på e-post i dag:

Ang. skilt i Sigdal, Buskerud
 
Til kommunestyremøte i Sigdal 8. september 2011 rettet jeg en interpellasjon til ordføreren der jeg lurte på hvorfor det på Nerstad og i Eggedal var satt opp varselskilt 142 Barn på nynorsk. Hele interpellasjonen kan leses på http://bit.ly/vegvesen1.
 
I kommunestyremøte 8. september 2011 svarte ordføreren bl.a. slik:
«Ordføreren har kontaktet ansvarlig saksbehandler for skilting ved Statens Veivesen og informert om reaksjonen fra interpellanten. De vil bytte skiltet ”SKULE” med ”SKOLE”, og beklager det inntrufne.» Se http://bit.ly/vegvesen2.
 
I lokalavisen Bygdeposten ble det i februar 2012 publisert en oppfølgingssak fordi Statens Vegvesen fortsatt ikke hadde gjort noen ting med saken. Se http://bit.ly/vegvesen3. Der intervjues Erling Rustad i Statens Vegvesen:
«Det har gått over fire måneder siden vedtaket, men fortsatt står det ”skule” på skiltene.
– Ja, det er en glipp fra vår side, sier Erling Rustad i Statens vegvesen.
Han innrømmer at de har fått melding fra ordføreren, men at ingenting er gjort.
Nå lover vegvesenet å gripe tak i skiltsaken. Og da er det det offisielle skriftspråket i kommunen som avgjør. Med andre ord bokmålsformen ”skole”.»
 
Etter fire nye måneder har det fortsatt ikke skjedd noen verdens ting. I denne perioden har Vegvesenet skiftet andre skilt i bygda og hatt utallige «inspeksjonsturer» lang FV287.
 
Jeg ber om tilbakemelding for en nærmere forklaring på hvordan Statens Vegvesen behandler denne saken.
 
Med vennlig hilsen
 
Rune K. Nikolaisen
Kommunestyrerepresentant (V)

Topptekst og bunntekst til eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet

Utdanningsdirektoratet har i vurderingsveiledningen til elever og lærere klargjort hvordan skriftlig eksamen i norsk i grunnskolen for 2012 skal besvares.

Når det gjelder de praktiske opplysningene, er det viktig å ha alt i orden slik at topptekst, bunntekst, skrifttype og annet stemmer med det som forlanges.

Men du er kanskje usikker på hvordan du skal gjøre det?

Utdanningsdirektoratet skriver følgende:

Praktiske opplysninger

Elevene skal:  

  • Skrive inn topptekst med kandidatnummer, navn på skolen, nummer på oppgaven og sjanger som er valgt 
  • Lage en bunntekst med sidetall og antall skrevne sider 
  • Bruke skrifttype Verdana
  • Bruke skriftstørrelse 12
  • Bruke halvannen linjeavstand
  • Huske å lagre ofte 

Her finner du bruksanvisningen som hjelper deg:

Hvordan lage topptekst i Word 2010:

  • Dobbeltklikk øverst på siden for å komme inn i toppteksten. Du kan også gå veien om menypunktet SETT INN –> TOPPTEKST og i oversikten over maler velge TOM.
  • Skriv så inn ditt kandidatnummer, navn på skolen, nummer på oppgaven og hvilken sjanger som er valgt.
  • Dobbeltklikk på siden der du skal skrive teksten slik at du kommer ut av toppteksten igjen.

Hvordan lage bunntekst i Word 2010:

Klikk på menypunktet SETT INN –> SIDETALL og scroll ned til undermenyen NEDERST PÅ SIDEN der du så velger en av variantene under SIDE X AV Y som vist på bildet nedenfor.

Bunntekst i Word 2010

Etter flere år med jobbing via datamaskin, går jeg ut fra at du makter å endre skrifttype til Verdana og sikre at du har størrelse 12? Hvis ikke:

Gå til HJEM på menylinjen og velg korrekt skrifttype. Standard i Word 2010 er Calibri, så du er nødt til å foreta endringen. Det samme gjelder skriftstørrelse som du finner ved siden av skrifttypen.

Men ting kan skje underveis som gjør at du får forskjellig formatering. Det er derfor viktig å sjekke at alt er korrekt før du leverer:

  • Bruk CTRL + A for å markere all tekst.
  • Velg så korrekt skrifttype og -størrelse.

Hva med linjeavstanden? 

Enten setter du den ved start til halvannen ved å klikke på symbolet og velge riktig i rullegardinmenyen – slik du ser nedenfor. Men akkurat som for størrelse og skrift bør du dobbeltsjekke dette til slutt ved å markere hele teksten din med CTRL + A og så sette linjeavstanden til halvannen igjen.

Linjeavstand i Word 2010

Lykke til på eksamen – ikke overse de praktiske opplysningene og gi sensor et dårlig inntrykk av dine pc-kunnskaper 🙂

Vil du ha en pdf-versjon av dette blogginnlegget? Værsågod.

Eksamen i norsk 2012 – Løgn og sannhet

LETER DU ETTER HJELP TIL NORSKEKSAMEN 2013 – HEILT HELT? SE HER.

Norskeksamen i grunnskolen 2012 finner sted onsdag og torsdag i denne uken. Som alltid følger det med et omfattende forberedelseshefte med mange linker, tekster og illustrasjoner fra Utdanningsdirektoratet.

Jeg er såvisst ingen norsklærer, men har likevel tatt meg "bryet" med å samle endel lenker som nevnes i heftet eller som kan være av interesse for alle som forbereder seg til denne prøven.

Legg merke til at Udir skriver følgende i sin informasjon til elevene:

Tekstene i forberedelsesdelen er ment som inspirasjon til begge eksamensdagene, og flere oppgaver er nært knyttet til tekster i forberedelsesdelen.

Du gjør altså lurt i å lese tekstene nøye som en forberedelse til selve eksamen.

For å hjelpe litt alle som forbereder seg til norskeksamen har jeg samlet alt av lenker som nevnes i forberedelseshefte og også tatt med endel flere som kan være til nytte.

OPPDATERING: Nederst i innlegget finner du en link til pdf'en som gir deg alle linkene servert slik at du kan sitere eller oppgi kildehenvisning korrekt. Lagre pdf'en på en minnepenn eller skriv ut!

Det er selvsagt din jobb å forberede deg på best mulig måte. Linkene deles opp i bolker etter som de er delt opp i forberedelsesheftet.

Fakta om løgn og sannhet:

Wikipedia om løgn

Wikipedia om sannhet

Om uttrykket "løgn, forbannet løgn og statistikk"

Kroppsspråket og mimikken som avslører løgner:

Live Bressendorf Lindseth – kommunikasjonsrådgiver og forfatter. Wikipedia –  Kondor

Kroppsspråk-ekspert om Breivik: – Jeg leser ham ikke som kontrollert (Intervju med Live Bressendorf Lindseth)

Lær å gjenkjenne løgnere og psykopater (Signaler på løgn – bearbeidet i hefte for Udir)

Slik avslører du løgn (fullstendig artikkel på VG Nett)

Kan du avsløre løgnere? (Intervju med professor Svein Magnussen)

Joda, du lyver da litt du også!

Joda, du lyver da litt du også! (Artikkel i Aftenposten)

På løgnjakt i hjernen (Artikkel i Aftenposten om studie av hjerneaktivitet ved løgn)

Lystløgneren vil imponere andre (Dagbladet om lyst- og hverdagsløgnere)

Sannheter om løgn (Forskning.no intervju med professor Svein Magnussen)

Om professor i kognitiv psykologi Svein Magnussen: Universitetet i Oslo

Link til siden hvor bildet fra denne delen befinner seg.

Klarsyn:

Link til bildet vist i denne delen.

Wikipedia om maleren René Magritte

Klarsyn på godt og vondt (Artikkel på alternativ.no – NB! Kildekritikk)

Clairvoyance (Engelsk artikkel på Wikipedia)

Hemmeligheter og livsløgner:

Wulff Morgenthaler:

Wulff og Morgenthaler

Ordtak om løgn

Saras Nøkkel:

Om Tatiana de Rosnay: Bazar ForlagWikipedia på engelsk

Følg Tatiana de Rosnay på Twitter eller lik hennes side på Facebook.

Blogginnlegg med vurdering av boken Saras Nøkkel.

Boken Saras Nøkkel i paperbackutgave hos Bokkilden. Filmen Saras Nøkkel hos Bokkilden.

IMDb om Sarah's Key.

Sarah's Key – the official trailer (Youtube)

Alt eg seier er sant:

Toyni Tobekks tekst "Alt eg seier er sant" hos Magasinett.

Toyni Tobekks hjemmeside. Toyni Tobekk på Twitter.

Fasader og løgn:

Fasader og fortid. Blogginnlegg av rosablogger Ulrikke Lund.

Henrik Ibsen. Wikipedia. Ibsen.net.

Om Vildanden (se underpunkt Tematikk).

Snill:

Om boka Snill av Gro Dahle.

Wikipedia om Gro Dahle.

Bokkilden: Snill.

Natt på Frognerbadet:

Kritikk av boken Natt på Frognerbadet på Barnebokkritikk.no.

Sverre Henmos nettside.

Wikipedia om Sverre Henmo.

De andres sannhet:

Om konspirasjonsteorier på Studenttorget.no: De andres sannhet.

Wikipedia om konspirasjonsteorier.

Da jorda ble flat:

Da jorda ble flat: Artikkel på forskning.no.

Vedtatte sannheter:

Talentlos talentjakt:

Talentløs talentjakt? Artikkel i Aftenposten.

Multitasking sløver hjernen:

Multitasking sløver hjernen. Artikkel på nrk.no.

Forskning.no: Takler ikke mediesjonglering.

Ti bud til en ung mann som skal frem i verden:

Jens Bjørneboes Ti bud til en ung mann som skal frem i verden.

Diktanalyse.

Wikipedia om Jens Bjørneboe.

Bilder lyver aldri:

Retusjering.

De største Photoshop-skandalene.

Overtro:

Om kåseri.

Haddy Jammeh på Twitter.

Lydfil til kåseri ligger ikke lenger på nrk.no.

Lignelsen om de blinde og elefanten:

Buddhistforbundet: Lignelsen om de blinde og elefanten.

Buddhistforbundet.

Wikipedia om buddhismen.

Wikipedia om Denis Diderot.

Løgn eller forbannet sannhet?

Den trettende fortellingen:

Kritikk av Den trettende fortellingen.

Bokkilden: Den trettende fortellingen.

Diane Setterfield: Biography.

Peer Gynt:

Henrik Ibsen: Peer Gynt (pdf).

Se link ovenfor for mer informasjon om Henrik Ibsen.

Æsops fabler: Ulv

Wikipedia om Æsops fabler.

Drageløperen:

Wikipedia om Khaled Hosseini.

Wikipedia om Drageløperen.

"Filmen Drageløperen bannlyst i Afghanistan".

Schibsted forlag: Drageløperen.

Bokkilden: Paperback Drageløperen.

CDON: Filmen Drageløperen.

Fantomteikning:

Samlaget om Frode Grytten.

Kritikk av Popsongar.

Si det som det er:

Lyrics.

Vurderingsveiledninger fra Utdanningsdirektoratet:

På Udirs side Vurderingsveiledninger – grunnskolen finner du en rekke nyttig informasjon for deg som vil være godt forberedt eller til og med lese i etterkant hva sensorene legger vekt på i vurderingen. Sensorveiledningen legges ikke ut før eksamen er overstått, men jeg anbefaler deg å ta en kikk på sensorveiledningen for 2011. Her finner du mange gode tips.

Legg også merke til siden Vurderte eksamenstekster i norsk 10. trinn der Udir gir en rekke tips til deg som skal opp til eksamen.

OPPDATERT: Har mottatt henvendelser fra enkelte som ønsker å ha med seg linkeoversikten for kildegjengivelse. Her er pdf'en med alle linkene.

Nerstad blir større – hva et skilt kan gjøre med oss

Det lille tettstedet Nerstad i Sigdal, der undertegnede bor, har blitt større. Etter å ha vært bortreist noen dager, la jeg straks merke til at vi har fått et flott skilt som viser vei til industriområdet.

I tillegg er selve stedsnavnskiltet Nerstad flyttet ca. 100 meter nærmere Åmot i forhold til tidligere.

En av de viktigste politiske sakene i fjor var selvsagt saken om nynorskskilt på Nerstad (se bloggartikkel Verden er grå og trist – ikke gjør den verre og Bygdepostens Skiltet vil bli endret og Fortsatt skule i Sigdal).

Saken lot jeg rulle frem i september 2011, Bygdeposten purret på skiltsaken i februar og nå i april har det fortsatt ikke skjedd noe med skule-skiltet.

Nå har det seg slik at jeg ikke har noen som helst tiltro at Statens Vegvesen skal gjøre det de lover innen rimelig tid. Nå har det gått mer enn et halvt år. Og selvsagt vil jeg at staten skal kvitte seg med sitt ineffektive vegvesen, hele greia bør privatiseres.

Men jeg er jo takknemlig for at Statens Vegvesen har gitt oss litt MER av Nerstad. Bare de snart kan holde ting de lover også…

Tverrfaglig bruk av tegneserier

Å lage tegneserier i undervisningen er en velkommen måte å jobbe på, som oftest skjer dette i fag som norsk, engelsk eller kunst og håndverk. Men slike elementer kan være like interessant å bruke i andre fag.

Nylig oppdaget jeg tjenesten Cartoons for the Classroom – en amerikansk-basert nettside som har en klar politisk brodd. Den passer nok derfor helst for eldre klasser (videregående), men akkurat denne uken har de en enkel konkurranse som vi i grunnskolen kan bruke med våre litt yngre elever.

Det hele er enkelt nok – Oppgavearket finner du her. La elevene studere bildet (ikke glem detaljene i bakgrunnen) og komme opp med gode ideer til utsagn som passer i snakkeboblen. Kanskje man på en enkel måte kan snakke litt om finanskrisen i kombinasjon med Halloween?

Cartoons for the Classroom har forresten også et utmerket evalueringsark som kan brukes.

Relaterte artikler:

Tips til å lage tegneserie på nett

Bruke Lego Comic Builder til å lage tegneserie

Vis kunstneren i deg selv uten å ha talent

Sært og godt digitalt verktøy i kunst og håndverk

Og til slutt kan jeg ikke dy meg for å ta med en liten beskrivelse av læreren – i en comic selvsagt: