Sigdal kommune på nesten jumboplass i vurdering av kommunale nettsider i Norge

Da kom årets vurdering av kommunale nettsider fra Difi. Ingen bombe at Sigdal kommune havner NEST SIST av alle kommuner i hele landet. Siden 2008 har jeg mast om å få til forbedringer – men med sendrektighet løser man aldri problemer.

Nå vet jeg at rådmann Jens Sveaass og hans stab jobber med nye nettsider (det er bra), men igjen må jeg stille et betimelig spørsmål: Hva hadde en privat bedrift gjort i en slik sak? Ventet i 5-6 år med en ny nettside?

Her kan du lese tidligere innlegg jeg har skrevet om saken:

17. desember 2011: Lange utgreiinger uten innhold

2. desember 2011: Hjelp, vi skal ha ny nettside

2. desember 2012: Tredje beste sidrumpe

18. desember 2010: Langsomt inn i fremtiden

Se oppslag i Bygdeposten:

10. desember 2008: – Ikke bra. Ordfører ikke fornøyd med nettsideresultat. (med kommentarer fra Rune i kommentarfeltet)

4. desember 2009: Kun to stjerner til sigdal kommune. Sigdal kommunes nettside er blant de dårligste i landet.

8. desember 2009: – «Sidrumpa» på nett

10. desember 2011: Lover å bli bedre på nett. Sigdal kommune har den tredje dårligste nettsiden i hele Norge. – Jobber med ny og bedre nettside, lover ordfører Kari Ask (Sp).

Legg særlig merke til uttalelsen fra ordfører Kari for snart to år siden: Vi jobber med ny og bedre nettside….

Husnummerskilt på hytter i Froland kommune – lite gjennomtenkt

Vi er så heldige å ha en hytte i skauen i Froland kommune, nabokommunen til Arendal der jeg vokste opp. Men forleden mottok jeg et brev fra Froland som «henstiller» til å sette opp nummerskilt på bygningen. En henstilling er definitivt ikke nok til å få meg til å gjøre som kommunen ønsker.

Du husker kanskje mitt blogginnlegg Jeg blir visst lovbryter – med viten og vilje fra 11. april 2013 der jeg kritiserer administrasjonen og kommunestyret i Sigdal kommune sitt ønske om overivrig detaljstyring i innføringen av husnummerskilt?

Sigdal kommune er så ivrige at de «krever» både en viss størrelse, farge, materiell og plassering av skiltene i vår kommune. Froland kommune er heldigvis mer tilpasset en virkelighetsnær tilpasning til merking av offisiell adresse.

Vår hytte er en enkel hytte i skogen på Øynaheia, uten innlagt vann eller strøm. Sammen med 15-20 andre hytter befinner den seg innenfor en låst bomvei som kun beboerne har tilgang til.

hytta

Froland kommune forklarer i brevet at de har brukt det såkalte avstandsprinsippet da de tildelte veinavn og -nummer. Vår hytte ligger således 518 meter fra hovedveien som har fått veinavn.

I det samme brevet vises det på side 2 til at «alle bygninger med adresse skal merkes med nummerskilt», noe som står i sterk kontrast til «henstillingen» på første side. I tillegg påpekes det at

det er viktig at nummerskiltet er godt synlig fra den veien som eiendommen har sin adkomst fra. Skiltet må plasseres der trafikantene venter å finne dem, ofte i nærheten av inngangsdøra.

Morsom den der. Hytta er heldigvis ikke godt synlig fra hovedveien – litt vanskelig med over 500 meter…I tillegg kan jeg jo lure på om «trafikanter» venter å finne noe husnummerskilt på en liten hytte midt i skogen.

Nei, for noe sprøyt. Jeg kommer ikke til å sette opp noe husnummerskilt på hytta mi. Absurd konsekvens av et godt ment forslag der bebodde hus bør merkes slik at folk finner frem. Men jeg ønsker ikke at folk skal finne frem til hytta mi.

PS. Dersom brannvesenet eller sykebilen skulle ha behov for å finne frem, kan de vel bruke GPS eller gårds- og bruksnummer?

ERV – Er Regnskapet Vanskelig? – Hvordan man kaster bort skattepenger

Sigdal kommune har i mange år hatt utfordringer med sine økonomisystemer og ikke vært fornøyd.

Man har brukt utrolig mye ressurser på overgang til nytt system, opplæring og ikke minst «dobbel» bokføring i en lang periode.

Nå må man skifte system igjen – og atter en gang bruke store summer på prosessen.

Jeg har tatt en nøyere kikk på hvorvidt det er mulig å finne ut når rådmannen kunne ha satt på nødbremsen. I tillegg er det viktig å finne ut hvorvidt vår kommune også bør saksøke Evry som har solgt oss dette «fantastiske programmet».

I årsmeldingen for 2009 (som kom i 2010) står det å lese:

Utfordringer i 2009

Sigdal kommune har startet et felles prosjekt med Modum og Krødsherad kommune. Økonomi- og personalsystemet skal skiftes til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med to kommuner som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krever en del forarbeid samtidig som daglige oppgaver må gjøres.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=2866&DAAID=11 (side 17)

Og prosessen fortsetter i 2010:

Utfordringer i 2010

Sigdal kommune fortsetter å gjennomføre et felles prosjekt med Modum og Krødsherad kommune. Økonomi- og personalsystemet skal skiftes til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med to kommuner som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krever en del forarbeid samtidig som daglige oppgaver må gjøres.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3629&DAAID=11 (side 19)

Samtidig ble følgende forklaring gitt på hvorfor man går over til nytt økonomisystem:

I 2010 ble fortsatte forberedelsen til nytt økonomi, lønn og personalsystem, dette er et arbeid som ble påbegynt i 2009. Sigdal kommune vil skifte fra Agresso til ERV (EDB Businesspartner) i 2011. Vi vil fra 2011 ha likt økonomi- lønn- og personalsystem som Modum kommune og muligens Krødsherad kommune. Dette åpner også opp for mer samarbeid innen områdene med disse kommunene. Dette betyr at fra 2011 vil kommunen ha et personalsystem sammen med lønnssystem. Dette har kommunen ikke tidligere hatt. Overgang til nyere versjon av K2000 (ESA) – sak og arkiv – ble gjennomført våren 2008, og i forlengelsen av det vil det på sikt bli innført elektronisk arkiv. Dette ligger noe frem i tid. Saker som produseres i ERV og som er arkivverdige skal la seg elektronisk overføre til kommunens sak og arkiv system.

I årsmeldingen for 2011 kommer det frem at pengene har begynt å rulle ut til «fordel» for dette nye økonomisystemet:

Tjenesten har et merforbruk på kr 280 875. Overforbruket skyldes hovedsakelig ansettelsen av en ny medarbeider på lønningskontoret og bruk av ekstra ressurser på grunn av overgang til et nytt lønns- og økonomisystem.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3839&DAAID=11 (side 22)

Og den vanlige leksa kommer i tillegg:

Utfordringer i 2011

Sigdal kommune har skiftet økonomi- og personalsystemet til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med Modum og Krødsherad kommune som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krevde mye arbeid samtidig som daglige oppgaver måtte gjøres.

I årsmeldingen for 2012 (som ble skrevet våren 2013) innser rådmannen at man ikke kan skjule svikten i økonomisystemet ERV lenger:

Sigdal kommune skiftet økonomi- og personalsystemet til et nytt system i 2011. Etter en tid viste det seg at systemet ikke var ferdig utviklet. Pga. en del mangler i systemet måtte økonomikontoret bruke flere ressurser for å få utført pålagte oppgaver, enn det som var lagt i budsjettramme.

[…]

Tjenesten har et merforbruk på kr 319 265. Overforbruket skyldes hovedsaklig bruk av ekstraressurser innen lønn og fakturering for å få utført pålagte oppgaver innen frister.

Høsten 2012 får kommunen offisielt beskjed om at systemet ERV ikke blir videreutviklet eller opprettholdt. Kommunene som har kjøpt denne tjenesten må derfor finne nye leverandører.

Jeg vet ikke når avtalen mellom kommunen og det som i dag kaller seg EVRY ble inngått. Men jeg stiller noen spørsmål som jeg forventer svar på. Dette vil skje i dagens kommunestyremøte!

Økonomisjef Torbjørn Hansen i Ringerike kommune uttaler 30. januar 2013 til Ringblad.no at «systemet var ikke ferdig utviklet da vi tok det i bruk [for to år siden], og vi fikk veldig mye ekstraarbeid.»

Dersom man søker litt rundt på nett, finner man fort ut at firmaet bak EVR ganske tidlig hadde tatt avgjørelsen om å fryse hele greia. I en artikkel i Computer 11. april 2011 – EDB Ergogroup faser ut Sap ser man de første tegn til krise.

5. mai 2011 leser jeg en kommentar til ovennevnte artikkel – skrevet av en politiker i Bergen kommune (der de investerte 27,4 millioner i denne ubrukelige programvaren):

Fremtiden for systemet er altså høyst usikker. […] Bergen kommune sitter altså med et lønnssystem man har brukt 27,4 millioner kroner på å implementere og som kan vise seg å være verdiløst om ganske få år.

I artikkelen EDBs økonomisystem gir mareritt fra 21. juni 2011 på Digi.no blir alt enda klarere:

EDBs egenutviklede økonomisystem ERV er en gigantisk tapsbombe, og et prosjekt som stadig volder dem store utgifter og kritikk fra kommune-Norge. Flere av de 40 kommunene på kundelisten vurderer nå å vrake løsningen, etter alvorlige problemer blant annet med lønnsutbetaling og innrapporteringer. I de fire kommunene Sauda, Suldal, Hjelmeland og Strand er tålmodigheten tynnslitt. To og et halvt år etter at de tok programvaren i bruk er den fortsatt ikke ferdigstilt.

Spørsmål 1: Når fant Sigdal kommune ut at systemet ikke var ferdig utviklet?

7 kommuner saksøker Evry for ekstrautgifter man har hatt i forbindelse med bruk. Se artikkelen «Evry saksøkt for «mareritt-program» fra 28. mai 2013.

Spørsmål 2: Hvorfor deltar ikke Sigdal i den kommende rettssaken mot Evry?

Både Ringerike og Modum er med, kommuner som rådmannen i Sigdal var veldig påpasselig med å nevne da «samarbeidet innen lønns- og personalsystemet» skulle lovprises.

3. Hvor mye penger må på bordet for å få implementert en ny løsning?

4. Tar rådmannen selvkritikk på at man burde ha ant ugler i mosen mye tidligere i denne prosessen?

Jeg blir visst lovbryter – med viten og vilje

Kommunestyret i Sigdal vedtok i kveld forskrift om adresser og skilting i Sigdal kommune. Siden jeg ikke akter å følge forskriften, vil jeg tro at kommunens folk kommer og stempler meg som «lovbryter» (eller «forskriftsbryter») – les helt i bunnen av innlegget for å finne ut hvorfor jeg ikke vil overholde dagens vedtak.

Jeg gjorde mitt beste for å unngå en overivrig detaljregulering fra kommunens side, men dessverre til ingen nytte. Kun 6 representanter av 21 var enige med meg (en spesiell takk til de to senterpartistene som var enige!).

Sigdal er en av kommunene i landet som ennå ikke har et gjennomført system for adresser og skilting. Jeg er absolutt positiv til at vi skal få gatenavn og en gang i fremtiden få muligheten til å finne frem i bygda via GPS. Ikke minst vil et adressesystemet lette arbeidet for utrykningskjøretøy. Men det får da være måte på kontroll.

Sigdal vil gå langt i å styre husnummerskiltene, akkurat som bykommuner gjør. Selv om jeg argumenterte med at sigdølingene nok selv vil klare biffen med å markere hvilken adresse de bor på, så stolte visst ikke flertallet i kommunestyret på at folk skjønner sitt eget beste. Og der ligger kanskje forskjellen mellom meg og «de andre».

I forslaget til forskrift fra administrasjonen (som ble enstemmig vedtatt i  hovedutvalg for næring og drift og formannskapet) skal det virkelig detaljstyres:

  • Husnummerskilt skal plasseres i ca. 2,5 meter høyde til venstre for inngangsdør.
  • Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver.
  • Skilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale.
  • Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn.
  • Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm.
  • Skiltbredden skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall.
  • Dersom man ønsker andre typer skilt må man søke kommunen om godkjenning.
  • Ved manglende skilting skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt og faktura for skilt og arbeider blir sendt.

Jeg synes det er tragisk at kommunestyret i Sigdal har så liten tiltro til sine innbyggere at slike regler må vedtas. Hvem skal etterprøve om alle følger de «fine» reglene som forskriften inneholder? Skal vi ansette nye folk på teknisk, kanskje?

Det hjelper ikke akkurat på «humøret» når en Høyremann forteller i kommunestyret at «vi må gjøre som alle andre kommuner» fordi det er «normen». Jeg skulle gjerne hatt håndsopprekning i kommunestyresalen mht. hvem av dem som har lest matrikkelloven og matrikkelforskriften.

Det har i alle fall jeg gjort, og derfor fremmet jeg et alternativt forslag som luket bort all unødvendig reguleriingskåthetTa en kikk på sammenligningen mellom de to forslagene. Hvilket av dem oser regulering?

Sigdal kommuneRune K. Nikolaisen
LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE

§ 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT

1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer.

1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette.

1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten.

§ 2 SKILTENES PLASSERING

2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til.

2.2 Husnummerskiltet skal normalt plasseres i ca. 2.5 m høyde til vestre for inngangsdør. Der hvor dette ikke er synlig fra vei/gate skal det i tillegg settes opp husnummerskilt på inngjerding eller stolpe, som regel til venstre for inngang/innkjørsel fra vei/gate.

2.3 Der kommunen finner det påkrevet, kan det pålegges huseier å sette opp supplerende henvisningsskilt dersom adkomsten til bygningen er vanskelig å finne, dette skal gjøres i samarbeid med kommunen.

2.4 I de tilfeller en eiendom har flere innganger/oppganger som betegnes med bokstaver, må disse ikke monteres på selve husnummerskiltet.

2.5 Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Huseier plikter å sørge for at innsynet til skiltet ikke hindres av andre skilt, vegetasjon, trær etc.

§ 3 SKILTENES MATERIALE OG UTFORMING

3.1 Adressenummerskilt, tilleggskilt og henvisningsskilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale.

3.2 Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn. Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm. Skiltbredden varierer med siffer-antallet som brukes og skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall.

Eksempel på adressenummerskilt:

[HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE]

Eksempel på henvisningsskilt med adressenavnskilt:

[HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE]

3.3 Andre typer skilt kan benyttes etter godkjenning fra kommunen/adressemyndigheten.

§ 4 ANDRE BESTEMMELSER

4.1 Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskrift overholdes og eventuelt gi nødvendige pålegg. Kommunen kan etter søknad gjøre unntak fra reglene når særlige grunner gjør dette påkrevd.

4.2 Kommunen skal være behjelpelig med veiledning og bistand vedrørende oppsetting av henvisningsskilt. Henvisningsskilt skal ikke settes opp uten samtykke fra kommunen.

4.3 Manglende skilting i forhold til denne forskrift kan pålegges utført innenfor en rimelig frist. Om ikke dette er gjort innen utgangen av fristen skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt. Huseier skal da faktureres for skilt og arbeider etter medgått tid.

§ 5 IKRAFTTREDEN

5.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.
LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE

§ 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT

1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer.

1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette.

1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten.

§ 2 SKILTENES PLASSERING

2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til.

§ 3 IKRAFTTREDEN

3.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.

Mitt forslag baserer seg på at det som må med i følge matrikkelloven og –forskriften er tatt inn i mitt minimumsforslag.

Siden vi bygde hus på Nerstad i 1999 har vi hatt husnummerskilt på vårt grønne hus med hvite kanter. Men skiltet er hvitt – ikke svart. Og ikke har jeg brydd meg om millimetermål.

husnummerskilt

Jeg gleder meg til å se tøffe karer fra teknisk komme til oss for å ta ned skiltet, sette opp et svart skilt og deretter fakturere meg. Da vil jeg se lovhjemmelen som gir dem rett til å ta seg inn på eiendommen min, røre huset mitt, skru ned ting jeg har montert for så å montere «noe kommunalt».

Lurer du fortsatt på hvorfor den offentlige forvaltningen er så enorm i Norge? 

 

Dobbeltkommunikasjon og viktige studieturer

Visste du at Sigdal kommune er medlem i Vestregionen, et regionråd hovedsaklig bestående av kommuner rundt Oslo? Visste du at vi betaler en tier per innbygger i året for å være med i det "gode selskapet"? Har du peiling på hva Vestregionen driver med?

I innkallingen til møte i formannskapet i Sigdal ligger det et referat fra møte i styringsgruppen for Vestregionen (ingen vits i å lenke til sakspapirene på nettsidene til Sigdal kommune – de er så elendige at administrasjonen ikke klarer å legge ved meldingene). Igjen blir det klart for meg hvor idiotisk det er å bruke penger på noe slikt.

I kommunestyrets budsjettmøte før jul foreslo jeg følgende:

"Sigdal kommune melder seg ut av Osloregionen og Vestregionen snarest mulig."

Dessverre var det kun 4 representanter inkludert meg selv som stemte for dette. 16 av kommunestyret i Sigdal ser visst stor nytte i disse medlemskapene. Jeg har tidligere skissert min prinsipielle holdning til saken i artikkelen Forvaltnings- og regionspesten brer seg (17.11.2010).

Og det er kanskje ikke så rart når rådmannen skriver i en vurdering:

"Det er rådmannens vurdering at faglig utbytte og kollegial erfaringsutveksling som skjer i de aktuelle møtene er til gavn for Sigdal kommune og Sigdal kommunes utvikling."

Er det ikke synd at Sigdal ikke stiller med folk nettopp på disse møtene? Hvordan kan man da hevde at disse samlingene er til gavn for Sigdal?

Ordfører Kari K. Ask hadde forfall fordi hun hadde møte i administrasjonsutvalget, formannskapet, møte med Sigdal og Kjøkken og Buskerud kommunerevisjon. En helt riktig prioritering i mine øyne.

Men kanskje ordføreren hadde hatt godt av å høre om befolkningsveksten i Røyken kommune (ja, for det er vel rett rundt hjørnet for Sigdal også?), regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, bystrategi for Drammen helt frem til 2036 (ja, politikere tror fortsatt de kan vedta fremtiden), regional planstrategi for Akershus og ikke minst en rapport fra en studietur til Marseille i oktober 2012.

Jeg tror ikke hun gikk glipp av noe. Jeg tror heller ikke Sigdal hadde gått glipp av noe ved å melde seg ut – bortsett fra at vi kunne ha brukt 35 000 kr + reise- og annen godtgjøring til noe mer matnyttig. Men regionkåte politikere mener sikkert vi snakker "peanuts" mht. slike beløp. Det gjør ikke jeg, fordi det er innbyggernes penger vi forvalter.

Men la meg dvele litt ved studieturen til Marseille i regi av denne viktige Vestregionen. I referatet som omdeles til formannskapsmedlemmene står det ikke et ord om hva som skjedde der, tipper jeg rett kommer ikke noen av formannskapsmedlemmene til å etterspørre informasjon heller.

Men et kjapt søk på Google bringer frem rapporten fra styringsgruppens tur (rapporten ligger naturlig nok ikke ute på Vestregionens nettsider, der finner man forøvrig heller ikke referater eller annen kompromitterende informasjon). Jeg ble i alle fall beroliget da jeg leste at vår representant Kari K. Ask ikke deltok – men hvor ble det av "det faglige utbyttet og den kollegiale erfaringsutvekslingen som skjer i Vestregionen"? Var det ingen vits i å reise på tur, Kari?

La oss ta en kikk på kalenderen til ordføreren mens studieturen pågikk:

"Onsdag 10.10.2012
Møte utvikling Norefjell. Møte Ver Di (vern og verdiskaping). Verdensdagene for Psykisk helse.

Torsdag 11.10.2012
Kontor. Administrasjonsutvalg. Formannskap.

Fredag 12.10.2012
Kontor. Informasjon om TV-aksjon 2012, Ungdomsskolen."

Igjen har ordføreren i Sigdal prioritert korrekt. Hva synes du? Burde hun ha fulgt rådmannens oppfatning om at Vestregionen er viktig – kanskje viktigere enn Sigdals ve og vel?

Rapporten om studieturen er utarbeidet av insam as – et firma som tydeligvis ble engasjert for å organisere turen. Skulle jo bare mangle om noen offentlige byråkrater hadde hatt tid til å bestille flybilletter, organisere turer og foredragsholdere. Mon tro om jeg kan si det samme neste gang en skoletur skal organiseres?

Du behøver forresten ikke å lese rapporten for å finne ut om Sigdal hadde hatt nytte av å delta – totalt bortkastet.

Innsparinger i skolestrukturen i Sigdal

Det er ikke lett å få de kommunale kronene til å strekke til, når alle vil ha sin del og politikerne ikke vil prioritere.

I budsjettmøtet til hovedutvalg for oppvekst og kultur tok jeg derfor bladet fra munnen og fremmet forslag om at administrasjonen skal foreta en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal.

Kjenner jeg sigdølingene rett, vil mange kaste seg rett ned i skyttergravene og avvise enhver endring som kan "gå utover dem selv". Men som politikere med et helhetsansvar for offentlige skattekroner, må vi ha nerver til å diskutere hvordan pengene kan brukes best mulig.

I rådmannens budsjettforslag sies det følgende:

Ved ytterligere kutt i [oppvekst]sektoren vil det være nødvendig å se på skolestrukturen i kommunen. Man kan for eksempel tenke seg en innsparing ved å legge inn en funksjonsfordeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss slik at en skole tilbyr opplæring fra 1. – 4. trinn og den andre skolen tilbyr opplæring fra 5. – 7. trinn. Dette er tiltak som er gjennomført i andre kommuner med tanke på innsparing, men som krever en mer nøyaktig beregning for å få frem eksakte gevinster.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4124&DAAID=11 (side 11)

Misforstå meg ikke, jeg er ikke nødvendigvis for å endre skolestrukturen på den måten som rådmannen eksempelvis skisserer. Men jeg ønsker at kommunen skal vite hva som er mulighetene og hvilke kostnader/følger endringer vil få.

Jeg synes det blir for upresist når rådmannen i alle fall ved to budsjettbehandlinger har gitt beskjed om at en kommende innsparing på skolesektoren må skje ved å endre skolestrukturen, men ikke har regnet på fordeler og ulemper.

Jeg fremmet derfor og fikk enstemmig vedtatt følgende forslag i hovedutvalg for oppvekst og kultur:

Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Sak legges frem i løpet av 2013.

Av en eller annen grunn var ikke rådmannen som veldig keen på at mitt forslag skulle vedtas, han argumenterte med kostnader i forbindelse med utredning og at det ikke er nødvendig med noen slik utredning nå fordi oppvekstsektoren klarer seg greit også kommende år.

Men det er nettopp i gode tider (vel, det var vel å ta litt i) at man skal forberede seg på de dårlige. Når klarer vi oss greit nok, men om noen år (særlig fordi sigdølingene føder få barn) vil nye kriser og nedskjæringer. Da er det like greit å ha utarbeidet diskusjonsgrunnlaget og ideene uten at folk flyr i strupen på hverandre.

Og hovedutvalgets medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Arbeiderpartiet var enige med meg, så får vi se om formannskapet og kommunestyret er det samme.

Hva synes du man kunne gjøre for å spare inn penger i kommunen?

Ja de penga, ja de penga er til bekymring for fattig og for rik

Ut fra mine ideologiske overbevisninger ser jeg på penger som roten til alt godt. Penger som byttemiddel har bidratt til å gjøre menneskers velferd bedre, mye bedre enn om at vi hadde holdt oss på steinalderstadiet.

Men helsebyråkratene gjør at jeg blir litt usikker på om vi bør gå over til papir som byttemiddel istedenfor. Men da ville vel Pasientreiser Helse Sør-Øst ha sørget for økt inflasjon.

I min føljetong om pasientreiserefusjon har jeg tidligere skrevet innlegg som Arbeidsmarkedstiltak for dustemikler, Helsebyråkratiet må ha noe å gjøre og Posttyven skal du hete. Du forstår sikkert hva jeg egentlig mener om hele dette systemet:

  1. Spark byråkratene
  2. Lag et enkelt system som alle forstår

Saksbehandlerne har vært kjappe til å behandle min kompliserte søknad om refusjon av reiseutgifter. Allerede denne uken mottok jeg brev fra Pasientreiser Helse Sør-Øst om at "SØKNADEN ER INNVILGET".

Herlig, tenker jeg. Endelig skal jeg få tilbake litt av alt jeg bidrar til gjennom mine skattepenger.

Samlet refusjon ble kr. 2. FANTASTISK!

 

Da jeg hadde to turer til Kongsberg sykehus i oktober, fikk jeg refundert kr. 13. Det skrev jeg om i innlegget Arbeidsmarkedstiltak for dustemikler.

Nå hadde jeg seks turer til Drammen sykehus i februar og fikk refundert kr. 2. Forstå det den som kan.

Sikkert hyggelig å få bekreftet at jeg betaler egenandeler slik at jeg på et eller annet tidspunkt kan få frikort. Men det er jo faen meg ikke frikort jeg vil ha, jeg vil ha penger!

Takk til Pasientreiser Helse Sør-Øst for å gjøre et viktig bidrag til norsk papirindustri.

Det er tonen som lager musikken – vennlig istedenfor grinete

I forrige måned skiftet vi bank fra Modum Sparebank til DNB av forskjellige årsaker. I DNB mente man at overgangen ville gå smidig, særlig i forhold til at vi er flinke til å bruke avtalegiro og efaktura. Avtalene skulle enkelt bli overført til ny konto.

Jeg var vel av gammel, god vane skeptisk til slik optimisme, noe som viste seg å stemme. Det ble endel purringer på fakturaer som ikke ble betalt.

Og det er da man skiller venner fra fiender, bokstavelig talt.

La meg ta et eksempel. Fakturaen fra Midt Nett Buskerud ble ikke betalt via avtalegiro som vanlig og nylig kom det et brev. Der het det:

Har du glemt strømregningen?

Kredinor har fått i oppdrag å minne om vårt tilgodehavende i henhold til nedenstående oppstilling.

I mine ører lyder dette nesten positivt. De antar at jeg har blingsa og ikke fått betalt, en vennlig påminnelse er så absolutt på sin plass.

Men så har det seg dessverre slik at vi også har et lite kommunalt etableringslån fra Sigdal kommune som administreres av Lindorff (og dermed er jeg 100% sikker på at Sigdal kommune fraskriver seg ethvert ansvar for min kritikk).

Lindorff sender ingen "hyggelig" påminnelse om at avdraget ikke er betalt. Her går man direkte til inkassovarsel uten å ha sendt purring. Det heter så prisverdig:

(Overskrift I N K A S S O V A R S E L)

Vi gjør oppmerksom på at ovennevnte lån står ubetalt med følgende termin. […]Vi ber Dem snarest og senest innen 14 dager fra dato innbetale beløpet. Dersom De ikke overholder fristen, vil lånet bli overført til inkasso.

Er det typisk at det er forskjell på ordlyden fra et privat firma (selv om Midt Nett er eid av diverse kommuner) og en kommune? I alle fall bekrefter det mine fordommer om en kommune som a) ikke behøver å være serviceinnstilt i tone og ord og b) som kjappest mulig vil ha grynene sine.

Da hjalp det jo tydeligvis ikke at Sigdal kommune allerede i begynnelsen av februar fikk vite om kontoendring – i en liten kommune kunne man kanskje ha håpet på litt forståelse for rot. Men igjen: kommunen har jo satt bort låneporteføljen til det hyggelige firmaet Lindorff.

Et lite sidespor som passer glimrende inn i dette finner jeg å lese på Lindorffs nettsider:

Frigjør tid og ressurser i din kommune
Å følge opp innbyggerne og yte god service er blant kommunenes viktigste oppgaver, og derfor bør noen oppgaver overlates til andre.
 
Yeah, right.

Fremmedartede etternavn og den politiske korrektheten

Som politisk aktiv er det en kjensgjerning at man av og til havner i rare situasjoner og møter.

Denne gang har jeg fått innkalling til et representantskapsmøte i det interkommunale selskapet Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS – Et flott byråkratisk navn der andre opplæringskontor har navn som Tre-Ringen, Ok! Mat osv.

Men i denne omgang biter jeg meg bare merke i et av målene for virksomheten:

Medvirker til at eierne rekrutterer lærlinger selv om de har et fremmedartet etternavn (min utheving).

Hva i alle dager er et fremmedartet etternavn? Årsmeldingen for 2011 fikk meg virkelig til å tenke:

Er navnet mitt (Nikolaisen) fremmedartet? Ifølge SSB er det kun 2182 som har Nikolaisen som etternavn. Og kun 75 som har Kaino. Hvor kan grensen gå for hva som er et fremmedartet etternavn?

Jeg forsøker å google meg frem til en definisjon på hva som skal være et fremmedartet etternavn. Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud kan nemlig fortelle at

høsten 2010 og høsten 2011 ble det hvert av årene tatt inn 13 lærlinger med fremmedartet etternavn og ingen søkere ble avvist.

Da må de vel ha funnet en definisjon på hva som er fremmedartet?

I Google finner man blant annet treff på artikler som omhandler vår store sosialistiske leder Audun Lysbakken (aka Klysbakken eller Lysbanken alt etter som om man har en organisasjon og forventer penger fra hans ex-departement), en link til handlingsplanen som Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud selv har smekt ut på nett, en spenstig side fra Rød Ungdom om antirasisme og integrering og ellers en masse annet ræl (ikke mer enn 456 treff denne dagen).

Hva er så poenget mitt dersom du ikke har oppfattet det allerede?

Det hele dreier seg om politisk korrekthet – hvem i alle dager avgjør hva som er et fremmedartet etternavn? Og hvorfor skal man bry seg om det? Dersom en person som heter Özdemir blir avvist som lærling, skjer da dette fordi personen har et "rart" etternavn? Nei.

Jeg ser det diskuteres om søkeprosesser i offentlig forvaltning (og sikkert etter hvert privat også når sosialistene får lurt liksomsosialistene i Høyre til å bli med på det samme – for rettferdighetens skyld må vite) bør anonymiseres

For noe tull! Snart skal man vel også skjule hva slags yrkeserfaring og utdanning man har – for det er jo urettferdig at noen er bedre enn andre….

NB! Forøvrig gleder jeg meg til lunsjen på representantskapsmøtet i Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud IKS. Kokkene på Tyrifjord lager alltid digg mat! 🙂

Helsebyråkratiet må ha noe å gjøre

Det hender en sjelden gang at jeg reiser på undersøkelse til et eller annet sykehus i Buskerud. Du husker kanskje at jeg i oktober 2011 skrev blogginnlegget Arbeidsmarkedstiltak for dustemikler som omhandlet den byråkratiske gangen som er nødvendig for å få refundert reiseutgifter til og fra sykehus?

Den gangen dreide det seg om om en tur til Kongsberg sykehus som ga meg hele kr. 13 i refusjon, men siden beløpet var under hundre kroner fikk jeg ikke pengene utbetalt. Det er kun de som er flittige gjester på sykehus og kommer over grensen på hundre spenn i løpet av seks måneder som får se noe til gryna. Staten skal jo tross alt ha noe på konto de også!

Gleden ble derfor stor da jeg i februar 2012 fikk innkalling til Drammen sykehus. Det ble faktisk til sammen tre turer frem og tilbake, i tillegg måtte jeg jo absolutt betale noen kroner i parkeringsavgift. Etter å ha brukt ca. 30 minutter på å fylle ut refusjonsskjema og funnet frem alle nødvendige kvitteringer, er jeg altså nå ved godt håp – kanskje jeg kommer meg over hundrelappen nå?

Det gleder mitt byråkratiske hjerte at jeg igjen har sørget for å holde helsebyråkratene i Skien i arbeid – skulle bare mangle om de måtte ta den tunge turen til NAV istedenfor.