Svar fra ordfører Kari K. Ask på interpellasjon om feiing og tilsyn DRBV

I kveldens kommunestyremøte stilte jeg som nevnt i et tidligere blogginnlegg spørsmål om feiingen og tilsynet som utføres av Drammensregionens Brannvesen. I mine øyne er det langt unna selvkost å ta 1400 kroner for et tilsyn som varer i 15-20 minutter. Nederst i dette innlegget refererer jeg svar fra ordfører – som naturlig nok har fått hjelp av Odd Ellingsen, sjef for forebyggende avdeling i DRBV, til å utforme et passende svar.

I svaret viser DRBV til at det i 2006 ble utført en rapport fra revisjonsfirmaet Ernst & Young som viste at et gjennomsnittlig tilsyn tok 1 time og 50 minutt. Jeg skal ikke pine sigdølingene for lenge, men rett og slett referere hvordan de kommer frem til 110 minutt for ett tilsyn (tenk selv, hvor lenge var de hos deg?):

  • Klargjøring 3 minutter
  • Varsling 3 minutter
  • Kjøretid til og fra tilsynsobjektet 10 minutter
  • Tilsynstid hos eier 36 minutter
  • Tidsforbruk for skriving av rapport til eier, registrering av fagdata, kopiering, utsendelse og arkivering 58 minutter
  • Til sammen gir dette 110 minutter (1 time og 50 minutter)

Over 50% av tiden går altså med til å skrive en rapport, plotte den inn på data’n, kopiere den, legge den i en konvolutt og slenge kopien i en arkivskuff. For meg virker det totalt urimelig.

Tilsynstid hos eier tar i snitt 36 minutter. Vel, jeg har en mistanke om at det er ganske mange huseiere som har hatt betraktelig kortere besøk enn som så. Mitt besøk dreide seg hovedsaklig om røykvarsler og håndslokkeutstyr, noe som ikke engang skal inngå i tilsynet.

Ta en kikk på rapporten som jeg mottok etter tilsynet hos oss. Dersom du klikker på bildet, får du opp hele rapporten (og ja, du ser at jeg har et avvik):

drbv

Ikke innbill meg at det tar 58 minutter skrive noe slikt. Hvis jeg spør naboene her på feltet, er jeg ganske sikker på at de alle har mottatt likelydende brev, i alle fall til 90%.

Ellingsen fra DRBV forteller at tjenesten skal være selvfinansierende, men makter ikke å komme med regnskapstall som beviser at tjenesten er nettopp det. Han serverer i stedet budsjettall for 2014 som sier noe om utgiftene til feierseksjonen, ingenting om utregninger mht. selvkost. Jeg skal ikke bry leserne med å vise disse tallene, de sier ingenting likevel.

Så til mitt spørsmål om hvorfor ikke feiing og tilsyn kan skje på samme tid:

Igjen forsøker DRBV seg med «mye sot på klær». DRBV mener det er mest effektivt å ha feiing og tilsyn som separate tjenester, selv om dette utløser flere besøk. Ja, da kan jeg lure på hva som er effektivt med det. Flere turer for å sjekke ut de samme tingene. For noe sprøyt. Få på deg en Kripos-dress og foreta tilsyn samtidig som du feier, kjære feier!

Beklager, men svaret fra DRBV er ikke akkurat tilfredsstillende. Jeg stilte i kommunestyret spørsmål om vi er nødt til å kjøpe feiing og tilsyn fra DRBV, dessverre var det ingen respons fra de andre på det.

Her kan du lese hele svaret fra ordfører Kari K. Ask (med påholden penn fra DRBV får man vel si, ikke greit å være ordfører når man skal svare på slike «fjerne» ting):

svar

DRBV kan være trygg på at siste ord ikke er sagt i denne saken 🙂

 

Interpellasjon vedr. feiing og tilsyn fra DRBV – Drammensregionens Brannvesen

Til kommunestyrets møte i kveld 26. september stiller jeg følgende interpellasjon (spørsmål) vedrørende feiing og tilsyn fra brannvesenet:

Mange i Sigdal har i den senere tid vært opprørt over prisnivået på tilsyn av fyringsanlegg fra DRBV. Folk flest opplever at kr. 1400 inkl. mva. for tilsyn av et fyringsanlegg per boenhet er en drøy pris når et slikt tilsyn tar ca. 15-20 min (opplevd selv av interpellanten for en tid tilbake).

Feiing og tilsyn av fyringsanlegg skal driftes etter selvkostprinsippet og ikke være en inntektskilde for andre aktiviteter som et brannvesen driver med.

Veiledningen til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn sier følgende:

Ǥ7 Р5:
Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
[…]
Selvkostprinsipp
Gebyrfastsettelsen for feietjenesten er basert på prinsippet om at gebyret kun skal dekke kostnaden for denne kommunale ytelsen og ikke brukes som skattegrunnlag.

Dette innebærer at gebyret ikke skal dekke kostnadene ved andre kommunale ytelser som feiervesenet utfører, f.eks. tilsyn i objekter som omfattes av brann- og eksplosjonsvernloven eller tilsyn med røykvarslere og slokkeutstyr i boliger. Dette fordi tilsyn med røykvarslere og slokkeutstyr bør kunne inngå i feiers alminnelige arbeidsoppgaver der feier allerede er inne i boligen og oppgaven kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruk.

Dersom feiervesenet utfører andre oppgaver som har betydning for brannsikkerheten, og dette kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruk, bør også dette kunne aksepteres dekket innenfor gebyret. Eksempel på dette er tilsyn med rømningsveier.

Utgifter som normalt dekkes av gebyret er driftsutgifter som anskaffelse av utstyr for tilsyn, lønnsutgifter, data- og kontorholdskostnader samt utgifter til nødvendig utdanning/kursvirksomhet.

Tilsyn med fyringsanlegg

Tilsyn med fyringsanlegg kan skje samtidig med feiing eller på annet tidspunkt.»

Sitat: http://www.dsb.no/nn/Rettskilder/Regelverk/Oppslagsverket/4360/4361/4362/4363/4456/

I følge prislisten for tjenester utført av DRBV koster feiing kr. 545 inkl. mva. Det virker som om det er et stort sprik mellom kostnad ved feiing og kostnad ved tilsyn. For min del vil jeg hevde at prisen for tilsyn er altfor høy og kanskje brukes for å dekke andre kostnader i DRBV (noe som ikke er lov i henhold til veiledningen til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn).

På direkte spørsmål fra undertegnede om hvorfor ikke feiing og tilsyn foregår samtidig for å unngå unødig tidsbruk og et høyt gebyr, ble jeg av ansatt i DRBV fortalt at det var fordi «huseierne ikke ville ha en skitten feier i hus». Jeg opplever en slik begrunnelse som vanskelig å forholde seg til. Kan ikke en feier som uansett skal inn i huset ved feiing samtidig foreta tilsyn?

Mine spørsmål til ordføreren er todelt:
a) Vil ordføreren ta initiativ til å se på selvkostprinsippet for feiing og tilsyn av fyringsanlegg og fremlegge en oversikt over dette til kommunestyret?
b) Vil ordføreren ta initiativ til å se på ordningen med delt feiing og tilsyn, slik at huseiernes utgifter til slike tjenester kan senkes?

Med vennlig hilsen
Rune K. Nikolaisen
Kommunestyrerepresentant (V)

Sigdal kommune på nesten jumboplass i vurdering av kommunale nettsider i Norge

Da kom årets vurdering av kommunale nettsider fra Difi. Ingen bombe at Sigdal kommune havner NEST SIST av alle kommuner i hele landet. Siden 2008 har jeg mast om å få til forbedringer – men med sendrektighet løser man aldri problemer.

Nå vet jeg at rådmann Jens Sveaass og hans stab jobber med nye nettsider (det er bra), men igjen må jeg stille et betimelig spørsmål: Hva hadde en privat bedrift gjort i en slik sak? Ventet i 5-6 år med en ny nettside?

Her kan du lese tidligere innlegg jeg har skrevet om saken:

17. desember 2011: Lange utgreiinger uten innhold

2. desember 2011: Hjelp, vi skal ha ny nettside

2. desember 2012: Tredje beste sidrumpe

18. desember 2010: Langsomt inn i fremtiden

Se oppslag i Bygdeposten:

10. desember 2008: – Ikke bra. Ordfører ikke fornøyd med nettsideresultat. (med kommentarer fra Rune i kommentarfeltet)

4. desember 2009: Kun to stjerner til sigdal kommune. Sigdal kommunes nettside er blant de dårligste i landet.

8. desember 2009: – «Sidrumpa» på nett

10. desember 2011: Lover å bli bedre på nett. Sigdal kommune har den tredje dårligste nettsiden i hele Norge. – Jobber med ny og bedre nettside, lover ordfører Kari Ask (Sp).

Legg særlig merke til uttalelsen fra ordfører Kari for snart to år siden: Vi jobber med ny og bedre nettside….

Er det en tung jobb å gi tilbakemelding, rådmann?

Når et menig kommunestyremedlem etterspør hvordan en sak «står» i administrasjonen, får vi gjerne høre hvor forferdelig travelt man har det og at tålmodighet er en dyd (av nødvendighet).

Men er det noe bedre at vedtak ikke følges og at våre innbyggere ikke vet om henvendelser er mottatt?

I kommunestyrets møte 18. juni 2010 (s. 220) (altså for nesten tre år siden) vedtok kommunestyret en ny informasjonsplan for kommunen. 

I samme møte ble følgende forslag fra undertegnede vedtatt enstemmig:

Ved henvendelse via e-post gis bekreftelse på mottak senest innen 2 virkedager.

Jeg har selv opplevd ved flere anledninger at henvendelser via e-post til post@sigdal.kommune.no (kommunens hovedadresse) ikke frembringer noe svar – ikke engang et automatisert svar. 

Senest ved en interpellasjon jeg sendte inn til møtet i desember 2012,  mottok jeg aldri svar fra kommunen på mottak.

Jeg sendte derfor en e-post 14. desember 2012 til ordfører Kari K. Ask for å etterspørre om hun hadde mottatt min interpellasjon:

sendte inn en interpellasjon for en tid tilbake (24. november), men det ser ikke ut til at administrasjonen er særlig interessert i å rapportere mottak av slikt. Har du mottatt den? Jeg må si jeg blir irritert når jeg ikke kan få tilbakemeldinger på e-poster sendt til kommunen og istedenfor må etterspørre.

Prompt får jeg svar fra en ordfører som nesten «alltid» er «på» (Bra!):

Den er mottatt og innregistrert  / stemplet inn 26.11. Jeg har mappa og svar kommer i komunestyremøte 21.12. Beklager at jeg ikke sendte tilbakemelding om at den var mottatt!

Nå er det ikke min oppfatning at det er ordførerens jobb å bekrefte at en e-post er mottatt til ”kommunens sentralbord”, noe også ordføreren ser ut til å mene:

Jeg skal etterspørre hva som praktiseres av tilbakemeldingsrutiner på postmottak ”Sigdal kommune”.

Jeg vet ikke hva som kom ut av den ”etterspørselen”, men at noe ikke fungerer korrekt når det gjelder mottak av e-post er soleklart.

Det får jeg til de grader bekreftet i sakspapirene til hovedutvalg for næring og drift sitt møte 23. mai 2013.

I saken som omhandler valg av veinavn er det vedheftet diverse tilbakemeldinger fra innbyggere. Jeg kan ikke dy meg for å sakse ut to personers tilbakemeldinger:

4. desember 2012 skriver Sigrid Øyslebø Sørensen i en e-post til Sigdal kommune:

Jeg har gjennomgått postlisten for uke 48, og finner ikke at e-posten med merknad er journalført. Jeg ber om å få en bekreftelse på at denne er mottatt innen fristen 011212. Det er kjempeviktig!!

18. februar 2013 skriver Christian Haugen følgende:

sendte en mail til post@sigdal.kommune.no i november med et par spørsmål angående navnsetting av veier i Sigdal. Den har jeg aldri fått noe svar på og nevnte dette såvidt for teknisk sjef (red. anm. Johannes Michielsen) i en annen sammenheng ikveld og han foreslo å sende spm til f.eks. deg (red. anm. Tor Kolstad) siden du står nevnt under saken på sigdal.kommune.no.

Rådmannen må gjerne komme med plausible forklaringer på hvorfor det ikke skal være mulig å komme med kjappe tilbakemeldinger på e-post om at disse er mottatt i forvaltningen. Men uansett er det for dårlig:

1)    For dårlig at et vedtak fra 2010 ikke er gjennomført etter tre år.
2)    For dårlig at innbyggere ikke kan være sikre på om henvendelser de gjør til Sigdal kommune har kommet frem.

Hva sier rådmannen?

PS. Allerede 3. november 2012 skrev jeg blogginnlegget "Hvordan gjennomfører man kommunale vedtak?" som omhandlet manglende respons fra det "såkalte" servicetorget. Selvsagt uten å få respons.

Ordføreren positiv til forhåndsstemming på Rosthaug

Til kommunestyrets møte 21. desember stilte jeg en interpellasjon hvor jeg tok opp en ide om å opprette lokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Ordføreren har tatt imot hansken og satt i gang en prosess for å gjøre nettopp dette.

Det å drive politikk er ofte ganske irriterende når man ikke får gjennom saker, særlig når man ikke er så mainstream, politisk korrekt og sosialdemokratisk som de fleste andre av mine felles kommunepolitikere. Men noen ganger klarer man å få med andre med på okay ideer.

I interpellasjonen viste jeg til at valgdeltakelsen blant unge er betraktelig lavere enn blant alle som har anledning til å velge. For et år siden fikk 16- og 17-åringene i Sigdal anledning til å delta i et prøveprosjekt der de kunne bruke sin stemmerett ved kommunevalget.

Som politiker stemte jeg imot å søke om å delta i prøveprosjektet Stemmerett for 16-åringer, som samfunnsfaglærer på Sigdal ungdomsskole var jeg sterkt delaktig i å veilede og informere elevene i det samme prosjektet.

Det vil være svært interessant å se om elevene som kunne stemme ved kommunevalget kommer til å delta ved Stortingsvalget 2013 i større grad enn andre førstegangsvelgere.

I Sigdal har vi bestemt at Stortingsvalget skal skje på to dager, nettopp med det argumentet at økt tilgjengelighet kan få flere til å stemme. Det samme argumentet kan man bruke for å nå førstegangsvelgerne – på Rosthaug.

Mitt spørsmål til ordfører var således: Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

I sitt tilsvar til meg forteller ordfører Kari Ask at skoleledelsen ved Rosthaug er positive, noe også Modum kommune er. Politisk sekretariat i Modum kommune har allerede hatt dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning. Initiativ er tatt og prosessen, forteller ordføreren i sitt svar. Jeg takker ordføreren for det positive svaret.

For ordens skyld gjengir jeg hele svaret fra ordfører Kari Ask:

Svar fra ordfører Kari Kolbræk Ask på interpellasjon fra representanten Rune Nikolaisen til kommunestyrets møte 21.12.2012 vedrørende valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere.

Ordføreren vil berømme initiativet for å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere. Interpellanten hevder at ved å legge til rette for forhåndsstemming på skolen, vil det gjøre det enklere for førstegangsvelgere å avgi stemme i forbindelse med valget, noe som vil medføre økt valgdeltakelse fra førstegangsvelgere.

En slik tilrettelegging er avhengig av velvilje fra skolen, skoleeier og kommunene. Skoleledelsen har på forespørsel signalisert at de er positive, samtidig som det understrekes at dette involverer vertskommune og skoleeier. Skoleeier er Buskerud fylkeskommune, og valgansvarlig har gitt tilbakemelding om at dersom man ønsker å benytte Rosthaug videregående skole som valglokale, må Modum kommune ta kontakt og gjøre avtale direkte med Rosthaug v/rektor. Det understrekes samtidig at valgansvarlig i fylkeskommunen ikke har noe med valglokalene i kommunen å gjøre.

Politisk sekretariat i Modum kommune har meddelt at kommunen stiller seg positiv til mottak av forhåndsstemmer på Rosthaug ved valget 2013. Det har allerede vært dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning, til gjennomføringen. Valg ved Rosthaug har vært diskutert i Modum kommune tidligere. Ved forrige valg hadde Modum forhåndsstemmemottak i Biblioteket i Åmot kirke, men det er sannsynlig at særlig yngre velgere oppsøker valglokaler på skolen.

Stortingsvalget 2013 er mandag 09.09. Tilbud om forhåndsstemmegivning må legges til et tidspunkt, slik at elevene er godt i gang med nytt skoleår, samtidig som det må avsluttes slik at stemmene rekker fram til hjemkommunen før valget. Den praktiske gjennomføringen må gjøres av Modum kommune, eventuelt med valgmedarbeidere fra Sigdal. Omfang må drøftes og tas innenfor de rammene som er satt av til valggjennomføring 2013.

Ordføreren svarer dermed bekreftende på interpellantens spørsmål, initiativ er tatt og prosessen er i gang.

Prestfoss, 19. desember 2012

Kari Kolbræk Ask

ordfører

Valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug

Det er fortsatt en god stund til Stortingsvalget 2013 og den nåværende regjeringen har noen måneder igjen til å plassere gode venner i høye posisjoner før de må pakke sammen.

Foto: rosthaug.vgs.no

Men uansett hvordan vi håper valget tar veien, bør vi legge forholdene til rette slik at førstegangsvelgerne så enkelt som mulig kan være med å bestemme hvem som skal styre Norge.

Jeg har derfor i dag sendt inn en interpellasjon til ordfører Kari Ask i Sigdal for å høre om hun vil jobbe for å opprette valglokale der de fleste av Sigdals førstegangsvelgere i 2013 går på skole – på Rosthaug videregående skole i Modum.

Selvsagt vil også andre kommuner også dra nytte av et slikt forslag, hovedårsaken er at førstegangsvelgere ikke bruker stemmeretten sin i like stor grad som vi "gjengangere". Det bør de vel få anledning på en enkel måte? Det er jo tross alt forhåndsstemming på Sigdalsheimen der de eldre bor…

Interpellasjonen lyder som følger:

Interpellasjon vedr. å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere

Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne i Norge er langt lavere enn blant befolkningen som helhet. I 2009 var valgdeltagelsen på 57 %. Til sammenligning var valgdeltakelsen blant alle velgerne på 76,4 % samme året (2009). I Sigdal lå den totale valgdeltakelsen på 74,7 %.

I mange år har skoledebatter og skolevalg vært brukt for å øke interessen blant førstegangsvelgere som også er elever på videregående skoler. De siste årene har opplegget rundt skolevalg blitt «profesjonalisert», med felles valgdager, opptelling lokalt, innsending av stemmer til ett nasjonalt register som registrerer og publiserer landsoversikt og fylkesoversikt – som om dette var det egentlige valget. Både partier, valgkommentatorer og media tar skolevalgene veldig seriøst, og mener de gir viktige signaler om hvordan det vil gå i det ekte valget.

Terskelen for å møte opp i valglokalet bør senkes for førstegangsvelgerne. Dette kan gjøres ved at valgstyret vedtar å opprette lokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste aktuelle førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Dette må naturligvis skje i samarbeid med Rosthaug videregående skole, Modum kommune og med Buskerud fylkeskommune som skoleeier. Ved å ta opp saken allerede nå, bør dette gi valgstyret god nok tid til å ta forslaget med i sine planer for valgavvikling.

Ved å gi elevene anledning til å forhåndsstemme på skolen de går på, vil man nå ut til en svært stor andel av førstegangsvelgerne. Elevene, velgerne, får mulighet til å innhente informasjon om partiene gjennom den ordinære valgkampen – og selv avgi stemme når man måtte ønske det i den perioden valglokalet er åpent. 

Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

Med vennlig hilsen

Rune K. Nikolaisen

Kommunestyrerepresentant (V)

Er du enig med meg?

Hvor skal jeg gjøre av plasten, ordfører?

I Drammens Tidende fredag 16. mars kommenterer ordfører Kari Kolbræk Ask en oversikt som viser at vi har en svært lav renovasjonsavgift i vår kommune.

Jeg er selvsagt happy over våre lave gebyrer (ingenting smaker vel bedre enn lave skatter og avgifter), men lurer samtidig på om ordføreren har bedt om gjennomlesing av hva hun siteres på?

Hun gir nemlig i artikkelen inntrykk av at vår renovasjonsordning er like omfattende som i andre kommuner, bare at vi betaler en brøkdel og gjør en større del av jobben selv.

Jeg sakser følgende fra intervjuet:

"I Sigdal har vi returpunkt der innbyggerne selv kaster plast, papir, glass og restavfall."

Drammens Tidende 16. mars 2012 s. 17.

Jeg ser gjerne at ordføreren forteller meg hvor returpunktene for plast befinner seg? Samtidig finnes det jo heller ingen returpunkt for restavfall, hvis ikke ordføreren anser hver eneste søppeldunk som et "returpunkt".

Så altså: Dersom ordfører Kari K. Ask kan fortelle meg hvor jeg finner returpunktene for plast i bygda, så kan vi i vår husholdning slippe å transportere all plastsøppel til Modum kommune der vi benytter oss av returpunktene (f.eks. i Strandgata bak Kiwi). Forøvrig gjør vi størstedelen av handelen også på Kiwi, så det hele innebærer ikke noen forverring for miljøet om vi tar plastsøpla vår med til Modum.

Men kanskje det er mer riktig om innbyggerne i Sigdal betaler for å bli kvitt vår egen plastsøppel? Inntil videre oppfordrer jeg alle i Sigdal til å samle plastsøppel og vente på at ordføreren forteller oss hvor returpunktene befinner seg.

For hun mener vel ikke returpunktet bak Kiwi i Strandgata på Åmot (i en annen kommune….)?

En sosialists iver for regionråd

Godtfred Rygh fra Sosialistisk Venstreparti beklager seg i lørdagens Bygdeposten (kun i papirutgave) i et leserinnlegg at Midtfylket er dårligst i klassen når det gjelder regionråd i Buskerud. Det gjør meg inderlig glad å lese Ryghs situasjonsbeskrivelse.

Moingen Rygh har i løpet av sin fylkespolitikerkarriere fått med seg at regionrådet i vårt område stort sett fungerer som en pengemaskin for å fordele midler tildelt fra fylkeskommunen – en dyd av nødvendighet med andre ord. 

Han ønsker seg et mer handlekraftig forum som driver saker fremover, helst med en heltidsansatt konsulent som bare ruger frem saker hele dagen (typisk løsning for en sosialist – ansett en konsulent). I tillegg savner Rygh en oppdatert nettside, ikke en underside av SIgdal kommunes elendige internettpresentasjon.

Jeg ser på regionrådet (og andre utvalg som ikke er demokratisk valgt av folket til å styre noe som helst) som en bastard i det politiske landskapet – se mitt innlegg Forvaltnings- og regionspesten brer seg (fra november 2010). Dersom kommuner bør jobbe sammen for å videreutvikle tjenestetilbudet, bør man bli flinkere til å diskutere i kommunestyrene og sette sammen grupper der dette faller seg naturlig. I dag utgjør regionrådene et demokratisk problem – hvem i "folket" vet noe som helst om avgjørelsene som tas i regionrådet?

Jeg har ingen tro på at ordførere og rådmenn i et regionråd kan gjøre noe som helst bortsett fra å stå frem i media i en hellig treenighet i saker som ikke fører noen steds hen. Når jeg alltid fra talerstolen i kommunestyret i Sigdal argumenterer mot våre medlemskap i råd, utvalg og regionråd av alle kaliber får jeg som oftest kun som svar at det "er kjekt" å være medlem – lobbyvirksomheten er viktig. I Midtfylket ser det ut som om pengene fra fylket er drivkraften.

Greit, vi får beholde regionrådet inntil vi har kvittet oss med fylkeskommunen. Kanskje det da blir enklere å gjennomføre kommunesammenslåinger? 

Må vi ansette flere byråkrater for å få til utvikling, samordning og effektiv drift i kommunene? Nei.

Det er ingen skam å snu

Det norske ordtaket "Det er ingen skam å snu" ser ut til å være grådig populært blant sigdalspolitikerne for tiden. I dagens Bygdeposten kan vi lese to leserinnlegg som begge har som avslutning at "det er ingen skam å snu". Mon tro om Bygdeposten har plassert dem på samme dag for å teste om vi lesere legger merke til det?

I det første leserinnlegget argumenterer Tone Eidal Frøvoll fra Sigdal og Eggedal Senterparti for at fylkespolitikerne fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet bør snu i saken om idrettslinjen på Rosthaug.

Det andre leserinnlegget er skrevet av min partikollega Svein Jakob Hollerud (fra Venstre altså) som mener at politikerne i Sigdal ikke bør bevilge seg selv mer penger i godtgjøring når det finnes viktigere saker å bruke midlene til. Flertallspartiene Høyre og Senterpartiet bør tenke seg om og vurdere på nytt.

"Ingen skam å snu" er like viktig i politikken som det "å legge seg flat". Legger man seg flat, beklager man ytterst et eller annet idiotisk man har gjort, hvorpå man selvsagt lover bot og bedring for den resterende valgperioden. Ingen skam å snu er nesten alltid en oppfordring om å tenke seg om en gang til før man utfører en handling. Det er ikke for sent å skifte mening.

Merkelig nok er jeg av den oppfatning at politikerne som vil legge ned idrettslinjen bør snu i saken OG at politikerne fra Høyre og Senterpartiet også bør endre sin oppfatning om å høyne godtgjøringen/lønnen for politikere/ordfører i Sigdal.

Trekker jeg den strikken litt lenger, er det vel "vanligvis" slik at alle de andre bør snu – mens jeg selv ikke behøver. For jeg har jo den rette meningen! 🙂 

Senterpartiet/Bondepartiet 90 år i Sigdal

Leste i dag på Facebooksiden til ordfører Kari Ask at Sigdal og Eggedal Senterparti feirer 90-års jubileum i dag. Det er en vital og sterk 90-åring som skal feires og undertegnede gratulerer. Men litt malurt i begeret er på sin plass når meningsmålingene for Senterpartiet nasjonalt viser at partiet faller under sperregrensen. Ifølge Senterpartiets nestleder kan det dårlige resultatet ha med jakta å gjøre – vel, vi vet ikke det akkurat.

Det er i alle fall en super nyhet for oss som misliker særinteressepartier – men har ingen betydning i Sigdal der SP fikk 41,5% av stemmene ved kommunevalget denne høsten. Likevel fikk både jubileet og "Navarsete ville vært eneste stortingsrepresentant for SP"-nyheten meg til å lese littegrann om Senterpartiets historie – dvs. Bondepartiets historie (frem til 1959) og Senterpartiets historie (fra 1959).

Wikipedia forteller følgende om de politiske argumentene som førte til dannelsen av Bondepartiet (som i begynnelsen – og kanskje fortsatt – ble styrt av Norges Bondelag):

Hovedsakene for Bondepartiet i de første årene:
  • Bedre vilkår for kornbøndene i Norge (kjent som kornsaken)
  • Støtte til nydyrking av jord
  • Lavere skatter for bønder
  • Bondepartiet stilte seg i opposisjon til den økonomiske liberalismen som rådet i både Venstre og Høyre, med krav om tollvern og statsstøtte til jordbruket, i tillegg til tollerstatning for fiskerinæringen.
 
Mitt spørsmål i min lille Bondeparti-quiz er enkelt: Hvilke av disse punktene er nedprioritert i dag?
Eller har Senterpartiet anno 2011 de samme kampsakene?
Kan vi være enige om at Bondepartiet anno 1921 var et særinteresseparti?