Brev fra Fylkesmannen i Buskerud ang. klage på vedtak om dispensasjon for motorsportsaktiviteter på Nedre Solevatn – Hebbes Racing

Her er brevet fra Fylkesmannen i Buskerud, datert 17. oktober 2016

Sigdal kommune – Klage på vedtak om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag for motorsportsaktiviteter på nedre Solevatn

VEDTAK

Klagen tas til følge. Fylkesmannen opphever Sigdal kommunes vedtak av 10. desember 2015.

Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd.

Fylkesmannen viser til oversendelse mottatt 18. april 2016.

Bakgrunn

Saken gjelder søknad om tillatelse til motorsportsaktiviteter på nedre Solevatnet. I reguleringsplan for Nedre Solevatn er området lagt ut til kombinert formål med spesialområde isbane og friluftsområde. Saken har en lengre forhistorie som har betydning for behandling av klagen. Fylkesmannen gjengir derfor hovedtrekkene i denne.

Kommunen ga 5. november 2010 tillatelse til Solevannet Drift DA for perioden 2010-2015. Tillatelsen ble gitt under forutsetning av at alle betingelsene i reguleringsplanen ble fulgt. Vedtaket ble påklaget av Ole Wilhelm Thales og Sire Merete Killand i brev datert 14. januar 2011. Kommunen pålagte deretter virksomheten å gjennomføre støysoneberegninger på motorsportbanen. Videre skrev kommunen at i henhold til reguleringsplanens krav til ordinære biler, skulle støyen ved de nærmeste bolighusene være på maksimalt 60 dB (A) målt som maksimalstøy etter definisjon L5AF. Støyen under bruk av banen skulle være under denne støyterskelen ved boligene 95 % av tiden.

Fylkesmannen behandlet 11. mai 2012 klagen og delvis omgjorde kommunes tillatelse slik at tillatelsen ble gitt for et kortere tidsrom som gjaldt fram til 1. mai 2013. Bakgrunnen for dette var blant annet at søknaden måtte vurderes på nytt etter at støysoneberegningene var gjennomført. Fylkesmannen skrev i vedtaket at resultatet av beregningene ville kunne gi et bedre grunnlag for myndighetene til å fastsette eventuelle vilkår for bruk av banen basert på støyen som forekommer.

Det er innhentet en støyrapport datert 7. september 2015 fra Akustikk-konsult AS. I følge rapporten er det beregnet støy mot mest utsatte boliger og fritidsbygg i 1 og 2 meter snøkanthøyde (uteareal og 1. etasje).

I rapporten konkluderes at:

«5. Vurdering
Ved lave snøkanter risikerer en overskridelse under bruk av banen.

Dersom banen flyttes noe nordover i sørenden, samt at snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør, vil en sannsynligvis kunne drive innenfor støykrav.

Det bemerkes at kravene tillater at 5 % av hendelsene overstiger grenseverdien, dvs. at en ved evt. måling kan tillate at 1 av 20 hendelser (passeringer) gir et maksimalnivå på over 60 dB A.»

I vedtak av 10. desember 2015 har hovedutvalget for næring og drift gitt tillatelse til virksomheten. Til tross for at administrasjonen i kommunen har anbefalt vilkår for dispensasjon om å etablere støyvoller i 2 meter i nord og sør i tråd med vurderingene i ovennevnte rapport, er vilkåret tatt ut og erstattet med at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter. I følge hovedutvalget vil alle bygningene komme utenfor gul støysone, men det er ikke vurdert om denne løsningen er tilstrekkelig til å redusere støyen, jf. vurderingen i ovennevnte rapport.

I saksutredningen er det anbefalt at tillatelsen bare gis fram til og med sesongen 2017/18. Hovedutvalget for næring og drift har utvidet tillatelsen slik at den gjelder fram til og med sesongen 2020/2021.

Advokat Ole Andresen representerer Solevannet Drift DA. Ved brev av 29. januar 2016 skriver han at kommunen har satt vilkår for driften. Det foreligger ikke sjenerende støy for naboene ettersom bygningene ligger utenfor gul støy sone.

Vedtaket er påklaget av advokat Trine Buttingsrud Mathiesen på vegne av Ole Wilhelm Thales og Sire Merete Killand (heretter klagerne) i brev av 7. januar 2016.

I klagen er det vesentlige anført at:

  • Hovedutvalget for næring og drift har fraveket det krav som Akustikk-konsult AS har ansett som helt nødvendig for at man sannsynligvis kunne drive innenfor støykravet.
    Det vil ikke være tilstrekkelig at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter. Flytting alene er ikke tilstrekkelig.
  • Uavhengig av sikkersonen vil det være nødvendig at snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør. Utvalgets vedtak innebærer at en gir tillatelse til drift med et høyere støynivå enn det som ligger innenfor reguleringsplanen.
  • Til tross for at vedtaket ble fattet 10. desember 2015 er sikkerhetssonen rent faktisk ikke flyttet 20 meter, men kun 5 meter.
  • Virksomheten har hele perioden vært drevet utenfor de støykrav som reguleringsplanen og myndighetene for øvrig stiller. Ved flere anledning er det observert at det på banen skjer kjøring med go-cart og rallybiler som er utenfor reguleringsplanen. Forholdet er blitt påpekt av klagerne flere ganger uten at dette er hensyntatt av kommunen.
  • I vedtak av 19. januar 2012 stilte kommunen vilkår om gjennomføring av en støysoneberegning ved ulike lydnivåer på motorsportbanen. Etter flere purring sendte 7. september 2015 virksomheten støysoneberegning. Dette må få betydning for vurdering av om dispensasjon videre skal gis.
  • Ved behandlingen av saken 19. januar 2012 ble utvalgsmedlem Frode Haugen anset å være inhabil i saken. Bakgrunnen for dette var at Frode Haugen var gift med eier og driver ev Eggedal Borgestua som blant annet har sine inntekter fra denne banen. Det er anført at vedkommende også er inhabil i 2015 ettersom hans sosiale status ikke er endret fra 2012 til 2015.
  • Hovedutvalget for næring og drift har truffet vedtak hvor de har utvidet tillatelsen til 2020/2021 uten at det er framlagt noen søknad som viser at det var søkt om dette.
    Klagerne finner det underlig at utvalget – hvor det fastholdes at et av medlemmene var inhabil – har utvidet tillatelsen utover det som har vært behandlet i saksframlegget.

Fylkesmannen har tatt saken opp til behandling i medhold av nasjonal forskrift om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag § 7 tredje ledd, hvor det fremgår at kommunens vedtak etter forskriften §§ 5, 5a og 6 kan påklages til Fylkesmannen.

Fylkesmannens vurdering

Klagerett og klagefrist
Klagerne har rettslig klageinteresse i saken og har dermed adgang til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28.

Klagen er fremsatt innen klagefristen etter forvaltningsloven § 29.

Planstatus
Omsøkte tiltak ligger innenfor et område som i reguleringsplan for Nedre Solevatn, vedtatt av Sigdal kommunestyret 15. februar 2001, er avsatt til kombinert formål med spesialområde isbane og friluftsområde.

I henhold til reguleringsplanen § 8 bokstav b skal området ikke brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinære vegtrafikk.

Vurdering av klagers anførsler
Motorferdselloven regulerer motorsport på arealer som er definert som utmark i lovens § 2. Etter § 3 er motorferdsel i utmark og vassdrag forbudt med mindre annet følger av loven eller vedtak med hjemmel i den. Kommunen kan imidlertid etter § 6 gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy når særlige grunner foreligger. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen.

§ 6 i loven om motorferdsel i utmark og vassdrag lyder:

«Når særlige grunner foreligger kan kommunen gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy, motorfartøy eller luftfartøy som ellers ikke kan finne sted etter denne lov eller med hjemmel i loven.

Tillatelse etter første ledd kan gis for bestemte høve eller for bestemte tidsrom. Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen.

Kommunens vedtak skal grunngis og kan påklages»

Krav om 2 meter snøkanthøyde i sør og nord
Advokat Mathiesen har blant annet anført at hovedutvalget for næring og drift har fraveket det krav som Akustikk-konsult AS har ansett som helt nødvendig for at man sannsynligvis kunne drive innenfor støykravet. Det vil ikke være tilstrekkelig at sikkerhetssonen i nord og syd utvides med 20 meter.

I saksutredningen skriver kommunens administrasjon at:

«I det faktiske vedtaket er det vist til at en flytting av isbanen med 20 meter i nord og sørkant er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene til støysoner ved de nærmeste hyttene og boligene. Det er vanskelig å finne støtte i rapporten for dette. Vedtaket kan derfor tolkes som at Hovedutvalget er villig til å akseptere en noe høyere støy enn anbefalt ved nærmeste bolig/hytte. Dette er i så fall i strid med det opprinnelige vedtaket i ND-49/13 hvor intensjonen med en støysonekartlegging var å finne ut om støyen fra iskjøringen lå på et akseptabelt nivå i forhold til anbefalingene i Miljøverndepartementets veileder for støy i arealplanlegging.»

Fylkesmannen viser til at formålet med rapporten har vært å kartlegge støyen knyttet til bruk av banen på Solevannet, samt å vurdere relevante tiltak for å redusere støyen som følge av motorsportaktivitetene på banen. Rapporten er datert 7. september 2015 og utarbeidet av Ånund Skomedal v/ Akustikk-konsult AS. Rapporten er ikke bestridt av partene. Den konkluderer med at ved lave snøkanter risikerer en overskridelser under bruk av banen. Det konkluderes videre med at banen må flyttes noe nordover i sørenden og snøkanthøyden økes til minst 2 meter i nord og sør for at støyen skal kunne være innenfor støykrav. Hovedutvalget for næring og drift har fraveket dette kravet og har i stedet vedtatt at banen skal flyttes 20 meter.

Det sentrale spørsmålet er om flytting av isbanen alene er tilstrekkelig for å tilfredsstille kravene til støy ved de nærmeste hyttene og boligene. Beregningene og kriterier for inndeling av støysoner i rapporten forutsetter at det etableres støyvoller i minst 2 meter høyde for at støyen kunne være innen tillatte verdier. Utvalget frafaller vilkåret uten at spørsmålet er utredet i rapporten eller saksutredningen. Det er heller ikke foretatt en faglig vurdering av om flytting av banen alene er tilstrekkelig for å redusere støyen. Etter vår oppfatning er utvalgets behandling av saken ikke i samsvar med forvaltningsloven § 24 første ledd der det fremgår at enkeltvedtak skal begrunnes samtidig med at vedtaket treffes. Manglende begrunnelse kan
føre til ugyldighet forutsatt at begrunnelsen er så mangelfull at den må antas å ha virket inn på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 41. I forvaltningsloven § 25 er de nærmere minstekrav til et vedtaks innhold angitt. Det avgjørende er at man skal være klar over hvilket faktum som forvaltningen har lagt til grunn, og hvilke bestemmelser (hjemmel) som er lagt til grunn for vedtaket. Utvalget har lagt en annen løsning til grunn enn det som følger av saksutredningen og ovennevnte rapport. Støykravet er heller ikke utredet med denne løsningen utvalget har kommet fram til. Slik Fylkesmannen ser saken er det på det rene at hovedutvalget for næring og drift har gitt tillatelse til virksomheten uten at støykravene i Miljøverndepartementets retningslinje (T-1442/2012) er oppfylt.

Go-cart og rally-biler

Advokat Mathiesen har anført at kjøring på banen skjer med go-cart og rallybiler som er utenfor reguleringsplanen. Denne anførselen er tilbakevist av advokat Ole Andresen som representerer Solevannet Drift DA. Han fremholder at reguleringsplanen ikke har begrensninger om at det ikke skal kunne brukes lisensierte løpsbiler på vannet.

I saksutredningen 17. mars 2016 skriver kommunen at:

«Dette er nær selve kjernen i saken når det gjelder støy, da rallybiler har en helt annen støybelastning enn ordinære registrerte biler. I reguleringsplanens § 8 punkt b tredje setning står det følgende: Området skal ikke brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinær vegtrafikk.

Dette er det vanskelige punktet i forhold til støy, da det er ulike oppfatninger av hvilket støynivå dette er. I støysoneberegningen er det tatt utgangspunkt i maksimalstøy på opp mot 100 dBA siden dette er ansett å være dimensjonerende for beregningene. Denne forutsetningen faller hvis det brukes kjøretøyer med høyere maksimalstøy enn dette nivået. Det er derfor en absolutt forutsetning at virksomheten påser at ingen kjøretøyer tillates bruk på banen som har høyere maksimalstøy enn dette nivået. I og med at biler som brukes til rallykjøring ofte er modifiserte hviler det et særlig ansvar på virksomheten for å påse at kjøretøyer som har støynivå som overstiger dette nivået i maksimalstøy ikke kan kjøre på banen. En måte å gjøre dette på kunne vært en måleramme med lyssignal hvor bilenes støynivå kunne testes før bilen kjøres ut på banen. Vi anser det som virksomhetens ansvar å finne en praktisk løsning på dette som sikrer at bestemmelsene i  reguleringsplanen overholdes».

Fylkesmannen bemerker at reguleringsplanen § 8 bokstav b ikke tillater at området brukes av kjøretøy med støy utover det som er tillatt for ordinære vegtrafikk. I kjøretøyforskriften § 2-1 er kjøretøy definert slik at det er innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner. Reguleringsbestemmelsen er derfor formulert svært vidt og kan omfatte støy fra personbiler, busser, varebiler, lastebiler, trekkbiler men også rally-biler og go-cart forutsatt at støykravet er oppfylt. Normalt brukes det dB (A) og ikke støy fra kjøretøy i ordinære vegtrafikk som måleenhet. For å kunne se hva som er tillatt støynivå for biler i vegtrafikken, må vi se nærmere på kjøretøyforskriften gitt 4. oktober 1994 av Samferdselsdepartement.

Av kjøretøyforskriften kapittel 24 følger en rekke støykrav til biler.

§ 24-6 nr. 3 i kjøretøyforskriften lyder:

«3. Støynivå etter ECE-reg.nr. 51 Amendment 01:
Personbil 77 dB(A)
Buss- og varebil
– med tillatt totalvekt ikke over 2.000 kg 78 dB(A)
– med tillatt totalvekt over 2.000 kg men ikke over 3.500 kg 79 dB(A)
Buss med tillatt totalvekt over 3.500 kg
– med motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk) 80 dB(A)
– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk) 83 dB(A)
Lastebil og trekkbil
– med motor som yter ikke over 75 kW ECE (102 hk) 81 dB(A)
– med motor som yter over 75 kW ECE (102 hk), men ikke over 150 kW ECE (204 hk)
83 dB(A)
– med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk) 84 dB(A)
Unntak
For bil som hører inn under kategori som i ovenstående tabell har grenseverdi 77, 78 og 79 dB(A), og som har dieselmotor med direkte innsprøytning, skal grenseverdiene økes med 1 dB(A).
For bil beregnet for bruk utenfor vei, og med tillatt totalvekt mer enn 2.000 kg, skal grenseverdiene økes med:
– 1 dB(A) hvis bilen har motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk)
– 2 dB(A) hvis bilen har motor som yter over 150 kW ECE (204 hk)»

I henhold til kjøretøyforskriften § 24-6 nr. 3 har dermed biler i vegtrafikk et støynivå mellom 77- og 86 dB (A) inkludert 2 dB (A) ved ovennevnte unntak.

For lisensierte rally-biler setter § 8-5 i kjøretøyforskriften grensen for maksimal støy til 100 dB (A) ved standstøymåling etter ECE-reg.nr. 51. Bestemmelsen gjelder under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjennelse av Norges Bilsportforbund. Etter ordlyden har lisensierte rallybiler bare lov til å kjøre fra og til løp eller
organisert trening. For lisensierte rally-biler gjelder også en rekke andre krav enn det som er tillatt på offentlig vegtrafikk. Fylkesmannen er for så vidt enig med advokat Ole Andresen at reguleringsplanen ikke har begrensninger på type kjøretøy eller om at det ikke skal kunne brukes lisensierte løpsbiler på vannet. Bruk av lisensierte løpsbiler forutsetter imidlertid at bruken ikke kommer i konflikt med støykravene i reguleringsplanen § 8 bokstav b, jf. § 24-6 nr. 3 i kjøretøyforskriften og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Kjøretøyer som ikke tilfredsstiller ovennevnte støykrav, faller utenfor reguleringsplanen § 8 bokstav b og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Habilitet og utvidelse av tillatelsen

Det er anført at utvalgsmedlem Frode Haugen var inhabil ved behandling av saken fordi han er gift med eier og driver av Eggedal Borgestua som blant annet har sine inntekter fra denne banen. Videre er det anført at utvalget har utvidet tillatelsen utover det som har vært behandlet i saksframlegget.

§ 6 andre avsnitt i forvaltningsloven lyder:

«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part».

I saksutredningen skriver kommunen at bedriften til hans ektefelle har stor økonomisk nytte av at aktiviteten på Solevannet fortsetter. Av kommunens saksutredning hitsettes følgende utdrag:

«Vurderingen her vil da være om behandlingen av støysonekartleggingen ville kunne påvirke dette i noen grad. Og også om vedtaket om forlengelse av tidsperioden for løyvet med 3 år har betydning i denne sammenheng.

I rådmannens forslag til vedtak i saken var det foreslått at det skulle legges restriksjoner på virksomheten i form av støyvoller av snø på visse steder rundt banen. Det framkom også i saksutredningen at dette ved snøfattige forhold ville kunne føre til at banen ikke kunne brukes i perioder. Hovedutvalget valgte en annen løsning som ikke vil gi så stor innvirkning på virksomheten. Potensielt kan utformingen av dette vedtaket få innvirkning på de økonomiske ringvirkningene bedriftene rundt ville ha av virksomheten, ved at kjøring også kan skje uten snøforhold som kan gi høye nok snøkanter.

Ved denne behandlingen [2013] ble samme medlem i Hovedutvalget funnet inhabil av organet. Vi ser at dette kan virke forvirrende, og opplever at det kan stilles spørsmål ved om vurderingen av habilitet i desember 2015 var korrekt. Siden vedtaket i Hovedutvalget var enstemmig, og forslaget om endring av vedtak kom fra leder av utvalget er det lite sannsynlig at utfallet av behandlingen hadde blir annerledes om medlemmet var blitt funnet inhabil i saken».

Fylkesmannen bemerker at det «særegne» forhold etter forvaltningsloven § 6 andre avsnitt må være av en slik art at det kan svekke tilliten til vedkommende, og dermed til kommunens behandling av saken. Ved vurderingen skal det legges vekt på om vedkommende selv, eller noen han har et nært forhold til vil oppnå «fordel, tap eller ulempe» som følge av avgjørelsen. I denne saken er det vist til at Frode Haugens ektefelle har økonomiske fordeler dersom tillatelsen fornyes. Hans ektefelle eier og driver Eggedal Borgerstua. Eggedal Borgerstua driver blant annet med overnattings- og serveringssted. Fylkesmannen har besøkt hebbesracing.com og ser at Eggedal Borgerstua er lenket på nettsiden. Når man trykker på overnatting blir man henvist til eggedal-borgerstue.no. Kommunen skriver at bedriften til hans ektefelle har stor økonomisk nytte av at aktiviteten på Solevannet fortsetter. Fylkesmannen er enig i dette og mener at hensynet bak habilitetsreglene er å sikre korrekte avgjørelser, opprettholde tilliten til dem som fatter avgjørelsene, og beskytte beslutningstakerne mot at det sås tvil om deres troverdighet. Disse hensynene gjelder også i denne saken. Etter vår oppfatning må forholdet sees som et «særegent» etter forvaltningsloven § 6 andre avsnitt.

Kommunen fremholder imidlertid at avgjørelsen var enstemmig og at det er lite sannsynlig at utfallet av behandlingen blir annerledes om han var blitt funnet inhabil i saken. Fylkesmannen er ikke enig i dette og viser til at forvaltningsloven § 6 andre avsnitt ikke stiller årsakskrav eller inhabilitetsvurdering av hvorvidt de «særegne» forhold faktisk har påvirket vedkommendes behandling av saken. Høyesterett uttalte for eksempel i Hegnar Hotell – dommen i Rt. 1996 side 64 at det ikke ville påvirke habilitetsvurderingen om vedkommende kommunestyremedlem ville ha stemt på samme måte på grunnlag av «ikke inhabiliserende forhold». Høyesterett fant dermed at kommunestyremedlem var inhabil i saken og uttalte at han også ville være inhabil om han hadde kunnet forklare sin stemmegiving med generelle lokalpolitiske hensyn.

Fylkesmannen finner etter dette at tillatelsen er gitt i strid med støykrav i reguleringsplanen § 8 bokstav b og Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012). Utvalgets begrunnelse er mangelfull, jf. forvaltningsloven §§ 24 og 25. Fylkesmannen finner også at utvalgsmedlem Frode Haugen var inhabil ved behandling av saken. Vedtaket lider av flere saksbehandlingsfeil som er av en slik karakter at vedtaket er ugyldig, jf. forvaltningsloven § 41.

Fylkesmannen anbefaler at kommunen bør vurdere å endre reguleringsbestemmelsen § 8 bokstav b, slik at støykravet gis i dB (A) som måleenhet.

Konklusjon

Fylkesmannen opphever Sigdal kommunes vedtak av 10. desember 2015 om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark og vassdrag for motorsportsaktiviteter på nedre Solevatn, jf. motorferdselloven § 6, jf. forvaltningsloven § 34, 4.ledd. Saken sendes tilbake til kommunen for ny behandling.

Adgang til å kreve dekning av saksomkostninger

Fylkesmannen gjør oppmerksom på retten til å kreve dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket til en parts gunst, jf. forvaltningsloven § 36. Kravet må sendes til Fylkesmannen innen 3 uker.

Om å lytte til velgerne etter kommunevalget 2015 i Sigdal

Sigdals kommende ordfører fra Senterpartiet – Tine Norman – uttaler til Bygdeposten (artikkel bak betalingsmur) at «Velgerne har sagt hva de mener, og jeg mener det er viktig at vi lytter til dette». Når Senterpartiet nå inngår samarbeid med Arbeiderpartiet, kan det være interessant å se nærmere på tallene som gjør at Norman mener at hun og partiet sitt lytter til velgerne.

Senterpartiet (38,9%, en nedgang på -3,7% fra valget i 2011) og Arbeiderpartiet (18,8%, en økning på +2,1% fra valget i 2011) fikk til sammen 12 mandater i kommunestyret (som består av 21 representanter) ved valget i 2015.

I perioden 2011-2015 samarbeidet Senterpartiet med Høyre (14,7% ved valget i 2015, en nedgang på -4,2% fra valget i 2011). Partiene hadde samlet sett 13 mandater i den perioden.

Hadde Senterpartiet fortsatt i samarbeid med Høyre i perioden 2015-2019, ville de kun hatt 11 representanter i kommunestyret – og så vidt flertall. Det er således ikke overraskende at partiet ønsker en sterkest mulig posisjonsfraksjon, særlig med tanke på at kanskje ikke alle i Senterpartiets kommunestyregruppe er like enkle å «samkjøre».

Men tallene viser altså at flertallspartiene har færre sigdalsvelgere bak seg enn i forrige periode. SP/H hadde i 2011 1 077 (60,4%) velgerstemmer i ryggen, mens SP/AP har 1 029 (56,7%) velgerstemmer bak seg i inneværende periode.

I artikkelen trekker Norman inn argumentet om at det blåser en rødgrønn vind over landet, men dette er i alle fall ikke tilfellet i Sigdal. Arbeiderpartiets fremgang fanger jo ikke opp Senterpartiets nedgang.

Men bevares, et flertall er et flertall. Dog virker det pussig at hun påstår å lytte til velgerne – for 786 velgere som stemte Venstre (405 stemmer), Høyre (267 stemmer) og Fremskrittspartiet (114 stemmer) virker det kanskje ikke slik. Det finner vi nok ut av når styrer, råd og utvalg skal velges – ikke minst når det gjelder fordelingen av ledere og nestledere.

Jeg håper Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet kan samarbeide om å være en konstruktiv opposisjon i sigdalspolitikken de kommende årene – og at posisjonen Senterpartiet/Arbeiderpartiet lytter til og vurderer våre forslag. DET kaller jeg å lytte til folket, fremfor å kjøre en annen linje.

Kvinnerepresentasjonen i Sigdal kommunestyre 2015-2019

Man kan lese mye av resultatene etter kommunevalget, og det sikkert på samme måte som fanden leser bibelen. Her er noen fragmenterte betraktninger om kvinnerepresentasjonen i Sigdals kommunestyre for kommende periode.

Noen er opptatt av likestilling og at damer er godt representert i politikken. Jeg gir blaffen i hvilket kjønn folket har og vurderer utelukkende kunnskap og gjennomføringsevne. Er således imot kvotering, men skjønner jo at andre er opptatt av at lover og regler må følges – når de finnes.

La meg ta en kikk på kjønnssammensetningen i det nye kommunestyret i Sigdal:

 

Av 21 representanter er det 7 kvinner – 33% kvinneandel. Noen vil nok si at dette er for dårlig, men det får jo være opp til hver enkelt å mene noe om. Velgerne har talt!

Senterpartiets gruppe på 8 medlemmer har kun 2 kvinner (25% kvinneandel). Høyres gruppe på 3 medlemmer har ingen kvinner (0% kvinneandel). Arbeiderpartiets gruppe på 4 medlemmer har 2 kvinner (50% kvinneandel – midt i blinken for kjønnskvoteringsforkjemperne), mens Venstres gruppe på 5 medlemmer har 3 kvinner (60% kvinneandel). At Fremskrittspartiet 1-mannsgruppe er nettopp det, er kanskje ikke så uventet?

Her ser vi altså at det er Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet som kommer til å gjøre ting vanskelig for sammensetningen av formannskap, råd og utvalg i oktober. For det finnes jo desssverre lover og regler som må følges – kjønn er tross alt viktigere enn mange andre faktorer for dem som styrer oss.

Sammenligner jeg kommunestyrets sammensetning med valglistene til partiene, ser jeg at

  • Venstres velgere har sørget for å hjelpe Marit Svarverud og Heidi Hübner inn ved hjelp av personstemmer og slengere. I tillegg var Hilde Roland forhåndskumulert på 3. plass (hun rykket opp til 2. plass i endelig valgoppgjør).
  • Arbeiderpartiet har ordnet alt på forhånd – i det de forhåndskumulerte de fire øverste (50/50).
  • Høyre tok en råsjanse før valget (mulig det er tradisjon, de gjorde det samme sist) og kumulerte kun toppkandidaten Bård Sverre Fossen. Dermed var det opp til velgerne selv å bestemme rekkefølgen – noe som i deres tilfelle førte til at 3. kandidat Åse Lene Blegeberg Eckhoff falt ned til 6. plass og kun ble 3. vara. Inger Stuve Andersen fikk nok stemmer til at hun rykket opp fra 6. til 5. plass på den endelige valgoppgjørslisten.
  • Fremskrittspartiet i Sigdal hadde kun to kvinner på listen, og disse ble skjøvet ned til bunnplasseringene. Langt unna en vararepresentantsplass.
  • Senterpartiet er jo den dominerende kraften i sigdalspolitikken – man kan jo diskutere om partiet har et særlig ansvar for å sikre kvinnerepresentasjon (jeg mener nei, men du mener kanskje ja?). 11 av 27 kandidater på Senterpartiets opprinnelige valgliste var kvinner. Det endte jo heller begredelig.

La oss ta en nærmere kikk på Senterpartiets kvinnelige kandidater og se hvordan det gikk til slutt.

 

  • Anne Kristine (Tine) Norman var forhåndskumulert sammen med Torstein Aasen og således «bankers» som kommunestyrerepresentant.
  • Kari Johanne Foss var oppført som nr. 3 på valglisten og endte på samme plass i valgoppgjøret.
  • Kandidat nr. 5 – Kristin Elvatun – datt helt ned til 16. plass.
  • Kandidat nr. 9 – Karine Hunstad – datt ned til 17. plass.
  • Kandidat nr. 11 – Ellen Østbye Fremgaard – endte på 14. plass.
  • Kandidat nr. 14 – Eli Hiåsen – gikk et par hakk opp til 12. plass.
  • Kandidat nr. 20 – Solveig Ingrid Reistad – falt til 25. plass.
  • Kandidat nr. 22 – Lillian Holm – datt ned til 27. plass og fikk sisteplass ved oppgjøret.
  • Kandidat nr. 23 – Sigrid Green – falt en plass til 24. plass.
  • Kandidat nr. 24 – Gro Sund (som jo har sittet en periode i kommunestyret) – klatret en del plasser til nr. 10.
  • Kandidat nr. 27 – Margrethe Rugland Aabø – hadde hedersplassen i bunn, men endte på 18. plass.

Kvinnerepresentasjonen i kommunestyret i Sigdal går faktisk ned fra forrige periode – da ble 8 kvinner innvalgt mot 7 i år.

På jakt etter prioriteringsvilje og kuttønsker

DSC_0113I tiden fremover kommer partiene som stiller til valg til å overby hverandre i løfter og gode tiltak som de ønsker å gjennomføre i kommende valgperiode. Partiene i Sigdal er ikke noe unntak i overbudspolitikken – alt for å tekkes gamle og nye velgere.

Jeg er liberalist og mener at det offentlige bør drive med minst mulig. Samtidig er jeg inneforstått med at det er noe som heter praktisk politikk for å nå det målet. Jeg stiller til valg på en valgliste fra et parti som også lover å kjempe for gode saker, og selvsagt står jeg inne for de aller fleste av synspunktene i dette programmet.

Problemet mitt er enkelt: Jeg får en vemmelig følelse av valgløfter som ikke følges opp i praktisk politikk og forslag senere. Her syndes det vilt i både egne og andres rekker. Alle partiene burde ta frem sitt valgprogram med jevne mellomrom og krysse av for hva de har foreslått eller gjort. Det er ikke uten grunn at Venstre har publisert politisk regnskap ved hvert kommunevalg – til stor ergrelse for andre politikere og partier.

Med stor interesse har jeg lest Bygdepostens intervju med førstekandidatene i Midt-Buskerud (Modum, Sigdal, Krødsherad og Øvre Eiker), hovedsaklig fordi jeg vil vite hva hva partiene vil kutte ut dersom det er behov for innstramminger. Alle vet at politikere elsker å love nye ting, men sjelden kutter å drive med noe (for det driver jo kanskje velgere bort).

La meg ta en kikk på hva forskjellige førstekandidater svarer på spørsmålet «Kommunen din må spare fem prosent på utgiftssiden. Hva prioriterer du og ditt parti bort?»

Bård Sverre Fossen, førstekandidat for Høyre i Sigdal:

– Reduserte utgifter til bolighus eiet av kommunen. De aller fleste bolighus kan selges til beboerne.

Tine Norman, førstekandidat for Senterpartiet i Sigdal:

– Et vanskelig spørsmål, og jeg vil ikke svare en enkelt ting som skal prioriteres bort. Det ville være mest rettferdig å spare litt i alle sektorer.

Kjell Tore Finnerud, førstekandidat for Arbeiderpartiet i Sigdal:

– Fem prosent er 10 millioner kroner for Sigdal. Det er i underkant av det kommunen har mistet og vil miste av inntekter som følge av omlegging av inntektssystemet til kommunene (omlegging av tilskudd barnehage og bortfall av distriktstillegg) og færre eldre. På grunn av inntektsgarantiordningen for kommunene taper ikke kommunen mer enn én million kroner i året, men om 10 år vil kommunen ha over 10 millioner kroner mindre i inntekter enn i dag. Derfor har Arbeiderpartiet gått inn for eiendomsskatt for å dekke opp dette tapet. Alternativet ville vært å redusere bemanning med 15-16 stillinger. Arbeidssituasjonen ville bli umulig for de arbeidstakerne som ble igjen og det ville ikke være mulig å gi et forsvarlig tjenestetilbud til kommunens innbyggere.

Runolv Stegane, førstekandidat for Venstre i Sigdal:

Vi må lære oss å organisere bedre og drive kommunen smartere. Her er det mange millioner kroner å vinne inn. Vi vil foreslå en «politisk dugnad» der vi går kritisk gjennom hele kommunens aktivitet. Når den er gjennomført, kan vi prioritere. Det er ingen automatikk i at en reduksjon på fem millioner kroner skal gi dårligere tjenester. Dette jevnfør Kristiansand kommune som bruker minst penger pr. hode til helse og sosial i forhold til andre byer, men som likevel har svært god pleie- og omsorgstjeneste.

Frode Borge, førstekandidat for Fremskrittspartiet i Sigdal:

Kommunale boliger og kommunal finansiering av næringsutvikling.

Runes vurdering av prioriteringsvilje og kuttønsker hos førstekandidatene:

Det mest skremmende er i mine øyne Norman fra Senterpartiet som ikke vil svare noe i det hele tatt. Hun tar heller frem ostehøvelen og skjærer ned over hele fjøla – hva slags politiker gjør slikt? Tør du ikke fortelle hva som er viktigst for en kommune å drive med, Tine?

Høyres Fossen er heller ikke særlig spenstig i sin prioriteringsforklaring – hans løsning er å selge kommunale bolighus. Noe som forlengst er vedtatt i alle fall for hus fra før 1980. Borge fra Fremskrittspartiet skal jo som oftest være «litt bedre» enn Høyre – så de slenger på kommunal finansiering av næringsutvikling. Vet egentlig ikke hva han tenker på, men noen kroner finnes vel som kan strykes – ikke uenig der.

Finnerud fra Arbeiderpartiet tar den «vanlige» sosialdemokratiske skremmetaktikken. Enten må vi skattlegge mer, eller så må vi spare en masse offentlige ansatte. Så egentlig vil han ikke kutte i det hele tatt, men heller sørge for melke befolkningen og næringslivet så lenge det finnes folk og business igjen her i bygda.

Stegane fra Venstre er heller ikke særlig konkret (han og partiet liker å lene seg på Agenda Kaupang som forteller om innsparingspotensiale i millionklassen). I tillegg vet vi i alle fall fra tidligere budsjettdebatter at det kommer konkrete innstrammingsforslag hver jul – i motsetning til fra de andre partiene.

Bygdepostens valgomat for Sigdal

Bygdepostens valgomatBygdeposten fortjener ros for å ha laget en valgomat til årets kommune- og fylkestingsvalg høsten 2015. Men det er jo ikke til å legge skjul på at endel bygdefolk (vel, politikere) nok reagerer på endel av spørsmålene, meg selv inkludert.

Her følger en gjennomgang av spørsmålene som stilles i valgomaten til Bygdeposten pr. 16. juli 2015.

Valgomaten består av 20 spørsmål – de samme spørsmålene uansett hvilken aldersgruppe eller kjønn man velger. Godt mulig at svarene vektlegges forskjellig ut fra kjønn/alder, men det vet ikke jeg noe om.

Hovedproblemet til en valgomat som dette er at man får et sammensurium av lokale, regionale og nasjonale spørsmål. La oss se hvordan spørsmålssamlingen ser ut – samtidig markerer jeg ganske enkelt mine personlige svar (uavhengig av mitt partis mening):

Skal retten til skolefritidsordning lovfestes for alle 1. – 4. klassinger?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – AP/H
Nei – FrP/SP/V

RUNE: NEI

Vil du ha makspris på skolefritidsordningen?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt. Vel, kommunen vedtar jo en slags makspris når vi vedtar prisen for SFO, så litt usikker på hva som menes med dette spørsmålet.

Ja – AP/V
Nei – H/FrP/SP

RUNE: NEI

Skal det innføres karakterer i barneskolen?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP
Nei – AP/SP/V

RUNE: JA

Skal det innføres krav om en times daglig fysisk aktivitet i skoletiden?

Et nasjonalt spørsmål, men det er jo ingenting i veien for at kommunen som skoleeier kan ta grep og kreve en times daglig fysisk aktivitet, og samtidig fjerne noe annet fra timeplanen…Ingen av partiene som ifølge Bygdeposten sier ja, har foreslått noe slikt i inneværende periode.

Ja – AP/SP/V
Nei – H/FrP

RUNE: NEI

Bør det være gratis frukt og grønt på skolen?

Et nasjonalt spørsmål, men AP/SP må jo gjerne komme med forslag for å bruke en del av kommunebudsjettet og overføringene fra staten til å gi en utvalgt gruppe en særfordel som «gratis» frukt og grønt. «Gratis» er forøvrig et feil ord og brukes gjerne når andre enn «deg selv» skal betale for noe (i dette tilfelle skal altså skattepenger brukes for at foreldre av skolebarn skal slippe å bruke egne penger).

Ja – AP/SP
Nei – H/FrP/V

RUNE: NEI

Skal det åpnes for flere typer private grunnskoler?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP
Delvis – V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Skal staten øremerke tilskudd til eldreomsorg i kommunene?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – FrP
Delvis – AP/H
Nei – SP/V

RUNE: NEI

Skal private kommersielle aktører få drive sykehjem?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP/V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Vil du at fylkeskommunen skal avvikles?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

JA – H/FrP
Regioner i stedet – V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Skal det åpnes for rushtidsavgift for å begrense biltrafikken?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – AP/H/SP/V
Nei – FrP

RUNE: NEI

Bør det være lokal folkeavstemming om eiendomsskatt?

Endelig et lokalt spørsmål som kan avgjøre av kommunestyret i Sigdal. Som jeg har nevnt på Facebook, lurer jeg fælt på hvordan Bygdeposten har kommet frem til at Senterpartiet er FOR lokal folkeavstemming om eiendomsskatt. Jeg har i alle fall ikke hørt noe om dette fra det ledende posisjonspartiet i bygda.

Ja – FrP/SP/V
Nei – AP/H

RUNE: JA

Er ditt parti villig til å bruke dyrket mark til boligformål for å øke folketallet?

Spørsmålet er stilt feil og sikkert bare sakset fra spørsmålene til toppkandidatene – riktig er vel å spørre om «Du er villig til å bruke…» En sak som delvis kan styres av lokalpartiene i Sigdal, selvsagt begrenset av lover, fylkesmenn, reguleringsplaner og gudene vet hva.

Ja – AP/H/FrP
Nei – SP/V

RUNE: JA

Bør det innføres flere begrensninger for videre utbygging i fjellet?

Denne saken styres i stor grad av kommunen, ispedd noen ivrige byråkrater hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Et underfundig spørsmål som allerede har skapt «forvirring» i enkelte partier (Høyre…) som mener at de blir «misforstått» når de hevdes å være FOR flere begrensninger…

Ja – H/SP
Nei – AP/FrP/V

RUNE: NEI

Bør Sigdal slås sammen med andre kommuner?

Et nasjonalt spørsmål som kommunestyret i Sigdal i alle fall skal uttale seg om, men usikkert om kommunepolitikerne får det avgjørende ordet til slutt.

Ja –
Nei – AP/H/FrP/SP/V

RUNE: NEI

Bør Sigdal ta imot flere flyktninger enn sin tildelte del?

En sak som avgjøres lokalt. Spørsmålet er dog litt merkelig formulert – det finnes ingen «tildelt del», men ønsker fra staten. Kommunestyret i Sigdal vedtok før sommerferien å ta imot noen flere flyktninger enn vi tidligere har bestemt – forutsatt at f.eks. boliger er tilgjengelige. Hvordan Bygdeposten kommer frem til partifordelingen i Ja/Nei er en gåte for meg.

Ja – AP/SP
Nei – H/FrP/V

RUNE: JA

Bør det legges til rette for fritidskjøring med snøscooter i Sigdal?

Så fremt nasjonale regler en eller annen gang kommer på plass, vil kommunestyret ganske sikkert tillate løyper for snøscooterkjøring – så fremt grunneierne vil det da.

Ja – AP/H/FrP/SP/V

Nei –

RUNE: JA

Bør de private barnehagene i Sigdal bli kommunale?

En sak som ikke kan avgjøres av politikerne. Kommunestyret i Sigdal kan ikke vedta å gjøre de foreldreeide barnehagene kommunale. Da måtte vi vel ha befunnet oss i et sosialistisk diktatur som nekter privat eiendomsrett.

Ja – AP
Nei – H/FrP/SP/V

RUNE: NEI

Bør en framtidig vei til Sigdal gå utenom Åmot sentrum?

Et spørsmål som ikke kan avgjøres lokalt. Saken diskuteres selvsagt lokalt og kommunen kan komme med ønsker og argumenter overfor nasjonale og regionale myndigheter. Sigdalspolitikerne vil ha kjappest mulig forbindelse mellom RV35 og Sigdal, mens handelsstanden i Åmot vil ha flest mulig biler gjennom sentrum…

Ja – AP/H/FrP/SP/V
Nei –

RUNE: NEI

Bør det være generell arbeidsplikt for folk som lever av sosialhjelp?

Saken kan avgjøres lokalt, men har ikke vært diskutert i Sigdal hittil. Går ut fra at partisvarene baserer seg på nasjonal politikk.

Ja – H/FrP/SP/V
Nei – AP

RUNE: JA

Bør kommunen gi direkte økonomisk støtte til unge som vil bygge hus i kommunen?

Spørsmålet er snedig pga. ordet «direkte». Senterpartiet og Høyre fjernet i 2011 boligtilskuddet for ungdom, istedenfor kom det en ordning hvor nye boliger får fritak fra saksbehandlingsgebyr. Så kan man jo diskutere hva som er «direkte økonomisk støtte» eller ei.

Ja – AP/SP/V
Nei – H/FrP

RUNE: TJA

Er det en tung jobb å gi tilbakemelding, rådmann?

Når et menig kommunestyremedlem etterspør hvordan en sak «står» i administrasjonen, får vi gjerne høre hvor forferdelig travelt man har det og at tålmodighet er en dyd (av nødvendighet).

Men er det noe bedre at vedtak ikke følges og at våre innbyggere ikke vet om henvendelser er mottatt?

I kommunestyrets møte 18. juni 2010 (s. 220) (altså for nesten tre år siden) vedtok kommunestyret en ny informasjonsplan for kommunen. 

I samme møte ble følgende forslag fra undertegnede vedtatt enstemmig:

Ved henvendelse via e-post gis bekreftelse på mottak senest innen 2 virkedager.

Jeg har selv opplevd ved flere anledninger at henvendelser via e-post til post@sigdal.kommune.no (kommunens hovedadresse) ikke frembringer noe svar – ikke engang et automatisert svar. 

Senest ved en interpellasjon jeg sendte inn til møtet i desember 2012,  mottok jeg aldri svar fra kommunen på mottak.

Jeg sendte derfor en e-post 14. desember 2012 til ordfører Kari K. Ask for å etterspørre om hun hadde mottatt min interpellasjon:

sendte inn en interpellasjon for en tid tilbake (24. november), men det ser ikke ut til at administrasjonen er særlig interessert i å rapportere mottak av slikt. Har du mottatt den? Jeg må si jeg blir irritert når jeg ikke kan få tilbakemeldinger på e-poster sendt til kommunen og istedenfor må etterspørre.

Prompt får jeg svar fra en ordfører som nesten «alltid» er «på» (Bra!):

Den er mottatt og innregistrert  / stemplet inn 26.11. Jeg har mappa og svar kommer i komunestyremøte 21.12. Beklager at jeg ikke sendte tilbakemelding om at den var mottatt!

Nå er det ikke min oppfatning at det er ordførerens jobb å bekrefte at en e-post er mottatt til ”kommunens sentralbord”, noe også ordføreren ser ut til å mene:

Jeg skal etterspørre hva som praktiseres av tilbakemeldingsrutiner på postmottak ”Sigdal kommune”.

Jeg vet ikke hva som kom ut av den ”etterspørselen”, men at noe ikke fungerer korrekt når det gjelder mottak av e-post er soleklart.

Det får jeg til de grader bekreftet i sakspapirene til hovedutvalg for næring og drift sitt møte 23. mai 2013.

I saken som omhandler valg av veinavn er det vedheftet diverse tilbakemeldinger fra innbyggere. Jeg kan ikke dy meg for å sakse ut to personers tilbakemeldinger:

4. desember 2012 skriver Sigrid Øyslebø Sørensen i en e-post til Sigdal kommune:

Jeg har gjennomgått postlisten for uke 48, og finner ikke at e-posten med merknad er journalført. Jeg ber om å få en bekreftelse på at denne er mottatt innen fristen 011212. Det er kjempeviktig!!

18. februar 2013 skriver Christian Haugen følgende:

sendte en mail til post@sigdal.kommune.no i november med et par spørsmål angående navnsetting av veier i Sigdal. Den har jeg aldri fått noe svar på og nevnte dette såvidt for teknisk sjef (red. anm. Johannes Michielsen) i en annen sammenheng ikveld og han foreslo å sende spm til f.eks. deg (red. anm. Tor Kolstad) siden du står nevnt under saken på sigdal.kommune.no.

Rådmannen må gjerne komme med plausible forklaringer på hvorfor det ikke skal være mulig å komme med kjappe tilbakemeldinger på e-post om at disse er mottatt i forvaltningen. Men uansett er det for dårlig:

1)    For dårlig at et vedtak fra 2010 ikke er gjennomført etter tre år.
2)    For dårlig at innbyggere ikke kan være sikre på om henvendelser de gjør til Sigdal kommune har kommet frem.

Hva sier rådmannen?

PS. Allerede 3. november 2012 skrev jeg blogginnlegget "Hvordan gjennomfører man kommunale vedtak?" som omhandlet manglende respons fra det "såkalte" servicetorget. Selvsagt uten å få respons.

Da har jeg hengt ut vasken til tørk – på 1. mai

I dag er det Arbeidernes dag (Arbeidernes internasjonale kampdag) – 1. mai. Jeg mener dagen bør avskaffes som fridag og offentlig høytidsdag. 

Da jeg vokste opp i et middelklassemiljø i Arendal, fikk jeg høre at man ikke skulle henge ut vask, la være å flagge eller gjøre hagearbeid på denne dagen som er "sosialistenes dag" der de skal vise arbeiderklassens styrke og føre frem viktige saker for arbeiderklassen.

Hvis man ikke viste respekt for dagen, var man automatisk konservativ, Høyretilhenger og hedret ikke arbeiderklassens mangeårige kamp for velferdsgoder osv.

Jeg ser selvsagt at dagen var viktig i tidligere tider da mange arbeidsfolk hadde dårlige kår og trengte en dag der de samlet seg for å vise at de var mange som kjempet sammen. I dag er 1. mai for de fleste en fridag der man ikke gjør noen verdens ting.

Sosialister vil sikkert hevde at dagen er viktig for å markere at man må vise solidaritet med arbeiderfolk i andre land og ikke minst "belønne" tidligere tiders kamp for sosiale rettigheter. Jeg har nok for lite til overs for slike tradisjoner.

1. mai som kampdag for sosialistene berører svært få mennesker (stadig færre vil vel karakterisere seg som "medlemmer" av arbeiderklassen). Dagen representerer i Norge et kunstig skille mellom sosialdemokrater, sosialister og resten av befolkningen.

Jeg mener at dersom noen ønsker å markere dagen, så kan de gjøre det etter vanlig arbeidstid. Det samme prinsippet gjelder forøvrig for kristne helligdager. Hva er f.eks. grunnen til at 2. pinsedag eller 2. påskedag er fridager?

Noen tenker kanskje at Rune er en dust som vil fjerne en fridag? Det må du gjerne synes, men jeg er altså av den oppfatning at produktiviteten i Norge kan økes ved at vi dropper fridager som bare berører enkelte mennesker eller religioner.

Jeg bruker dagen til å arbeide, men viser gjerne for andre at jeg ikke aksepterer 1. mai som en offentlig høytidsdag.

Derfor henger jeg ut vasken, lar være å flagge og kanskje til og med tar et krafttak i hagen 🙂

En ekte skiltjulegave til bygdefolket

Det å være politiker er ofte frustrerende når politiske motstandere ikke forstår hva som egentlig er godt for dem og folket. Når man i tillegg er i opposisjonen blir det så som så med de politiske seirene.

Da er det godt å kunne innlede julen 2012 med å forkynne at valgperiodens "sikkert" viktigste sak endelig har funnet en slutt – SKILTET PÅ NERSTAD SIER IKKE LENGER SKULE!

Selv om jeg gjerne vil takke Statens Vegvesen og Erling Rustad i særdeleshet for å ha endret skiltet slik at bokmålskommunen Sigdal fortsatt skal ha skilt på bokmål (selv om Eggedal fortsatt har skuleskilt meg bekjent, men det gir jeg blanke i nå), så blir nok dette innlegget mer en harselering og et frustrert utfall mot trenering (nei, ikke drenering) av politiske vedtak gjennom byråkrater og sandpåstrøere.

4. september 2011 skrev jeg innlegget Verden er grå og trist – ikke gjør den verre der jeg kunne berette den grusomme nyheten om at Nerstadsletta hadde fått et skilt på nynorsk.

8. september 2011 fremmet jeg en interpellasjon i kommunestyret i Sigdal om saken. Ordfører Kari Kolbræk kan i sitt svar fortelle at Statens Vegvesen innrømmer feilen og skal skifte ut skiltet. Se Bygdepostens artikkel Skiltet vil bli endret fra 19. september 2011.

Jeg er en tålmodighetens mann (ehhh….nei, det er jeg ikke). 2 februar 2012 tar Bygdeposten egenhendig opp hansken i artikkelen Fortsatt skule i Sigdal. Atter en gang innrømmer Statens Vegvesen glippen og lover bot og bedring.

17. juni 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen for å høre om fremdriften i dette enorme prosjektet. Samtidig skriver jeg blogginnlegget Sendrektighet i Statens Vegvesen. E-post til Statens Vegvesen videresendes til "rette" person, ifølge postmottak.

23. september 2012 tar jeg nok en gang kontakt med Statens Vegvesen for å finne ut av hva denne "rette personen" nå gjør med saken. Det kommer ikke noe annet svar enn at saken er mottatt og videresendt til ansvarlig avdeling (liksom for å pulverisere ansvaret). Jeg informeres samtidig om at det kan ta opptil en måned før man får svar (i henhold til forvaltningsloven). Problemet er bare at det har gått tre måneder siden juni allerede…

20. november 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen, siden jeg ikke har hørt noen verdens ting. Jeg skriver:

Hvor mange måneder må man påregne før Statens Vegvesen tar seg bryet med å svare i en slik "viktig" sak? Det har nå tatt 5 måneder siden min første purring av opprinnelig brev.

Pussig nok får jeg kjapp tilbakemelding på denne e-posten. Gjett hva som skrives?

Videresender også denne til rett seksjon.

Nå begynner jeg å bli lei av å koseprate med folk som kun videresender til en eller annen avdeling, seksjon eller ansvarlig. 

4. desember 2012 skriver jeg så følgende:

Jeg ønsker tilbakemelding på

a)    Hvem som har ansvaret for forespørselen min (se lang historikk i denne e-posten).
b)    Hva slags rutiner har Statens Vegvesen når det gjelder å behandle saker innenfor tidsfrister og informere om saksgang/mottak av e-post/dokumentasjon/forespørsler.
c)    Når jeg kan forvente et svar i sakens anledning.

Jeg får selvsagt ikke noe konkret svar på denne e-posten (jeg tviler på om noen kan svare i det hele tatt, det finnes vel ingen rett seksjon), men jeg får 4. desember (samme dag) faktisk svar i selve saken fra Erling Rustad i Statens Vegvesen:

Ved planlegging av utskifting av standardskilt i Sigdal ble det i planen stående «Skule». I følge konsulenten var det fordi det annet sted i dalen sto skule på et skilt. Etter at skiltet kom opp ble vi gjort oppmerksom på skiltet. Vi kontaktet da kommunen får å få bekreftet riktig skrivemåte. Vi fikk da beskjed om å avvente utskifting av skiltene da skule var talemåten, og at det derved kunne være ønskelig å beholde skiltene. Etter å ha fått mye kritikk for skrivemåten valgte vi av eget initiativ å endre skiltet. En intern svikt har ført til at bestillingen ikke har nådd entreprenøren. Vi beklager dette.

Med hilsen
Erling Rustad

I og med at ordfører Kari Kolbræk Ask var krystallklar i stt svar på min interpellasjon om at skiltet skulle skiftes, begynner jeg å bli interessert i hvem i kommunen som har bedt om at skiltendringen skulle "avventes".

Når kan et skifte påregnes?
Jeg synes det virker rart at dere sier å ha kontaktet kommunen, hvem i tilfelle har bedt om at "utskifting skal avventes"? I artikkelen http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5911095.ece sies det jo entydig at ordfører har kontaktet dere for å få byttet skilt. 

 

Neste dag svarer Rustad på min henvendelse, selvsagt uten å gå inn på hvem i kommunen som er nynorskforkjemper for skuleskiltet på Nerstad:

Vi var først i muntlig kontakt med en i kommunen. Kontakten med ordfører var mye senere.Skiltene byttes så fort som mulig, kan ikke si akkurat når, men det blir før jul.
Hilsen
Erling Rustad

 

Når nå skiltet endelig er endret, er det enkelt for meg å fastslå at:

a) Det nytter å være politiker i Sigdal

b) Selv små saker kan bli utrolig store

c) Statens Vegvesen er et sendrektig og byråkratisk som i min verden hadde vært ikke-eksisterende

God jul! heart

Ordføreren positiv til forhåndsstemming på Rosthaug

Til kommunestyrets møte 21. desember stilte jeg en interpellasjon hvor jeg tok opp en ide om å opprette lokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Ordføreren har tatt imot hansken og satt i gang en prosess for å gjøre nettopp dette.

Det å drive politikk er ofte ganske irriterende når man ikke får gjennom saker, særlig når man ikke er så mainstream, politisk korrekt og sosialdemokratisk som de fleste andre av mine felles kommunepolitikere. Men noen ganger klarer man å få med andre med på okay ideer.

I interpellasjonen viste jeg til at valgdeltakelsen blant unge er betraktelig lavere enn blant alle som har anledning til å velge. For et år siden fikk 16- og 17-åringene i Sigdal anledning til å delta i et prøveprosjekt der de kunne bruke sin stemmerett ved kommunevalget.

Som politiker stemte jeg imot å søke om å delta i prøveprosjektet Stemmerett for 16-åringer, som samfunnsfaglærer på Sigdal ungdomsskole var jeg sterkt delaktig i å veilede og informere elevene i det samme prosjektet.

Det vil være svært interessant å se om elevene som kunne stemme ved kommunevalget kommer til å delta ved Stortingsvalget 2013 i større grad enn andre førstegangsvelgere.

I Sigdal har vi bestemt at Stortingsvalget skal skje på to dager, nettopp med det argumentet at økt tilgjengelighet kan få flere til å stemme. Det samme argumentet kan man bruke for å nå førstegangsvelgerne – på Rosthaug.

Mitt spørsmål til ordfører var således: Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

I sitt tilsvar til meg forteller ordfører Kari Ask at skoleledelsen ved Rosthaug er positive, noe også Modum kommune er. Politisk sekretariat i Modum kommune har allerede hatt dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning. Initiativ er tatt og prosessen, forteller ordføreren i sitt svar. Jeg takker ordføreren for det positive svaret.

For ordens skyld gjengir jeg hele svaret fra ordfører Kari Ask:

Svar fra ordfører Kari Kolbræk Ask på interpellasjon fra representanten Rune Nikolaisen til kommunestyrets møte 21.12.2012 vedrørende valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere.

Ordføreren vil berømme initiativet for å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere. Interpellanten hevder at ved å legge til rette for forhåndsstemming på skolen, vil det gjøre det enklere for førstegangsvelgere å avgi stemme i forbindelse med valget, noe som vil medføre økt valgdeltakelse fra førstegangsvelgere.

En slik tilrettelegging er avhengig av velvilje fra skolen, skoleeier og kommunene. Skoleledelsen har på forespørsel signalisert at de er positive, samtidig som det understrekes at dette involverer vertskommune og skoleeier. Skoleeier er Buskerud fylkeskommune, og valgansvarlig har gitt tilbakemelding om at dersom man ønsker å benytte Rosthaug videregående skole som valglokale, må Modum kommune ta kontakt og gjøre avtale direkte med Rosthaug v/rektor. Det understrekes samtidig at valgansvarlig i fylkeskommunen ikke har noe med valglokalene i kommunen å gjøre.

Politisk sekretariat i Modum kommune har meddelt at kommunen stiller seg positiv til mottak av forhåndsstemmer på Rosthaug ved valget 2013. Det har allerede vært dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning, til gjennomføringen. Valg ved Rosthaug har vært diskutert i Modum kommune tidligere. Ved forrige valg hadde Modum forhåndsstemmemottak i Biblioteket i Åmot kirke, men det er sannsynlig at særlig yngre velgere oppsøker valglokaler på skolen.

Stortingsvalget 2013 er mandag 09.09. Tilbud om forhåndsstemmegivning må legges til et tidspunkt, slik at elevene er godt i gang med nytt skoleår, samtidig som det må avsluttes slik at stemmene rekker fram til hjemkommunen før valget. Den praktiske gjennomføringen må gjøres av Modum kommune, eventuelt med valgmedarbeidere fra Sigdal. Omfang må drøftes og tas innenfor de rammene som er satt av til valggjennomføring 2013.

Ordføreren svarer dermed bekreftende på interpellantens spørsmål, initiativ er tatt og prosessen er i gang.

Prestfoss, 19. desember 2012

Kari Kolbræk Ask

ordfører

Valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug

Det er fortsatt en god stund til Stortingsvalget 2013 og den nåværende regjeringen har noen måneder igjen til å plassere gode venner i høye posisjoner før de må pakke sammen.

Foto: rosthaug.vgs.no

Men uansett hvordan vi håper valget tar veien, bør vi legge forholdene til rette slik at førstegangsvelgerne så enkelt som mulig kan være med å bestemme hvem som skal styre Norge.

Jeg har derfor i dag sendt inn en interpellasjon til ordfører Kari Ask i Sigdal for å høre om hun vil jobbe for å opprette valglokale der de fleste av Sigdals førstegangsvelgere i 2013 går på skole – på Rosthaug videregående skole i Modum.

Selvsagt vil også andre kommuner også dra nytte av et slikt forslag, hovedårsaken er at førstegangsvelgere ikke bruker stemmeretten sin i like stor grad som vi "gjengangere". Det bør de vel få anledning på en enkel måte? Det er jo tross alt forhåndsstemming på Sigdalsheimen der de eldre bor…

Interpellasjonen lyder som følger:

Interpellasjon vedr. å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere

Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne i Norge er langt lavere enn blant befolkningen som helhet. I 2009 var valgdeltagelsen på 57 %. Til sammenligning var valgdeltakelsen blant alle velgerne på 76,4 % samme året (2009). I Sigdal lå den totale valgdeltakelsen på 74,7 %.

I mange år har skoledebatter og skolevalg vært brukt for å øke interessen blant førstegangsvelgere som også er elever på videregående skoler. De siste årene har opplegget rundt skolevalg blitt «profesjonalisert», med felles valgdager, opptelling lokalt, innsending av stemmer til ett nasjonalt register som registrerer og publiserer landsoversikt og fylkesoversikt – som om dette var det egentlige valget. Både partier, valgkommentatorer og media tar skolevalgene veldig seriøst, og mener de gir viktige signaler om hvordan det vil gå i det ekte valget.

Terskelen for å møte opp i valglokalet bør senkes for førstegangsvelgerne. Dette kan gjøres ved at valgstyret vedtar å opprette lokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste aktuelle førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Dette må naturligvis skje i samarbeid med Rosthaug videregående skole, Modum kommune og med Buskerud fylkeskommune som skoleeier. Ved å ta opp saken allerede nå, bør dette gi valgstyret god nok tid til å ta forslaget med i sine planer for valgavvikling.

Ved å gi elevene anledning til å forhåndsstemme på skolen de går på, vil man nå ut til en svært stor andel av førstegangsvelgerne. Elevene, velgerne, får mulighet til å innhente informasjon om partiene gjennom den ordinære valgkampen – og selv avgi stemme når man måtte ønske det i den perioden valglokalet er åpent. 

Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

Med vennlig hilsen

Rune K. Nikolaisen

Kommunestyrerepresentant (V)

Er du enig med meg?