Om å lytte til velgerne etter kommunevalget 2015 i Sigdal

Sigdals kommende ordfører fra Senterpartiet – Tine Norman – uttaler til Bygdeposten (artikkel bak betalingsmur) at «Velgerne har sagt hva de mener, og jeg mener det er viktig at vi lytter til dette». Når Senterpartiet nå inngår samarbeid med Arbeiderpartiet, kan det være interessant å se nærmere på tallene som gjør at Norman mener at hun og partiet sitt lytter til velgerne.

Senterpartiet (38,9%, en nedgang på -3,7% fra valget i 2011) og Arbeiderpartiet (18,8%, en økning på +2,1% fra valget i 2011) fikk til sammen 12 mandater i kommunestyret (som består av 21 representanter) ved valget i 2015.

I perioden 2011-2015 samarbeidet Senterpartiet med Høyre (14,7% ved valget i 2015, en nedgang på -4,2% fra valget i 2011). Partiene hadde samlet sett 13 mandater i den perioden.

Hadde Senterpartiet fortsatt i samarbeid med Høyre i perioden 2015-2019, ville de kun hatt 11 representanter i kommunestyret – og så vidt flertall. Det er således ikke overraskende at partiet ønsker en sterkest mulig posisjonsfraksjon, særlig med tanke på at kanskje ikke alle i Senterpartiets kommunestyregruppe er like enkle å «samkjøre».

Men tallene viser altså at flertallspartiene har færre sigdalsvelgere bak seg enn i forrige periode. SP/H hadde i 2011 1 077 (60,4%) velgerstemmer i ryggen, mens SP/AP har 1 029 (56,7%) velgerstemmer bak seg i inneværende periode.

I artikkelen trekker Norman inn argumentet om at det blåser en rødgrønn vind over landet, men dette er i alle fall ikke tilfellet i Sigdal. Arbeiderpartiets fremgang fanger jo ikke opp Senterpartiets nedgang.

Men bevares, et flertall er et flertall. Dog virker det pussig at hun påstår å lytte til velgerne – for 786 velgere som stemte Venstre (405 stemmer), Høyre (267 stemmer) og Fremskrittspartiet (114 stemmer) virker det kanskje ikke slik. Det finner vi nok ut av når styrer, råd og utvalg skal velges – ikke minst når det gjelder fordelingen av ledere og nestledere.

Jeg håper Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet kan samarbeide om å være en konstruktiv opposisjon i sigdalspolitikken de kommende årene – og at posisjonen Senterpartiet/Arbeiderpartiet lytter til og vurderer våre forslag. DET kaller jeg å lytte til folket, fremfor å kjøre en annen linje.

Kvinnerepresentasjonen i Sigdal kommunestyre 2015-2019

Man kan lese mye av resultatene etter kommunevalget, og det sikkert på samme måte som fanden leser bibelen. Her er noen fragmenterte betraktninger om kvinnerepresentasjonen i Sigdals kommunestyre for kommende periode.

Noen er opptatt av likestilling og at damer er godt representert i politikken. Jeg gir blaffen i hvilket kjønn folket har og vurderer utelukkende kunnskap og gjennomføringsevne. Er således imot kvotering, men skjønner jo at andre er opptatt av at lover og regler må følges – når de finnes.

La meg ta en kikk på kjønnssammensetningen i det nye kommunestyret i Sigdal:

 

Av 21 representanter er det 7 kvinner – 33% kvinneandel. Noen vil nok si at dette er for dårlig, men det får jo være opp til hver enkelt å mene noe om. Velgerne har talt!

Senterpartiets gruppe på 8 medlemmer har kun 2 kvinner (25% kvinneandel). Høyres gruppe på 3 medlemmer har ingen kvinner (0% kvinneandel). Arbeiderpartiets gruppe på 4 medlemmer har 2 kvinner (50% kvinneandel – midt i blinken for kjønnskvoteringsforkjemperne), mens Venstres gruppe på 5 medlemmer har 3 kvinner (60% kvinneandel). At Fremskrittspartiet 1-mannsgruppe er nettopp det, er kanskje ikke så uventet?

Her ser vi altså at det er Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet som kommer til å gjøre ting vanskelig for sammensetningen av formannskap, råd og utvalg i oktober. For det finnes jo desssverre lover og regler som må følges – kjønn er tross alt viktigere enn mange andre faktorer for dem som styrer oss.

Sammenligner jeg kommunestyrets sammensetning med valglistene til partiene, ser jeg at

  • Venstres velgere har sørget for å hjelpe Marit Svarverud og Heidi Hübner inn ved hjelp av personstemmer og slengere. I tillegg var Hilde Roland forhåndskumulert på 3. plass (hun rykket opp til 2. plass i endelig valgoppgjør).
  • Arbeiderpartiet har ordnet alt på forhånd – i det de forhåndskumulerte de fire øverste (50/50).
  • Høyre tok en råsjanse før valget (mulig det er tradisjon, de gjorde det samme sist) og kumulerte kun toppkandidaten Bård Sverre Fossen. Dermed var det opp til velgerne selv å bestemme rekkefølgen – noe som i deres tilfelle førte til at 3. kandidat Åse Lene Blegeberg Eckhoff falt ned til 6. plass og kun ble 3. vara. Inger Stuve Andersen fikk nok stemmer til at hun rykket opp fra 6. til 5. plass på den endelige valgoppgjørslisten.
  • Fremskrittspartiet i Sigdal hadde kun to kvinner på listen, og disse ble skjøvet ned til bunnplasseringene. Langt unna en vararepresentantsplass.
  • Senterpartiet er jo den dominerende kraften i sigdalspolitikken – man kan jo diskutere om partiet har et særlig ansvar for å sikre kvinnerepresentasjon (jeg mener nei, men du mener kanskje ja?). 11 av 27 kandidater på Senterpartiets opprinnelige valgliste var kvinner. Det endte jo heller begredelig.

La oss ta en nærmere kikk på Senterpartiets kvinnelige kandidater og se hvordan det gikk til slutt.

 

  • Anne Kristine (Tine) Norman var forhåndskumulert sammen med Torstein Aasen og således «bankers» som kommunestyrerepresentant.
  • Kari Johanne Foss var oppført som nr. 3 på valglisten og endte på samme plass i valgoppgjøret.
  • Kandidat nr. 5 – Kristin Elvatun – datt helt ned til 16. plass.
  • Kandidat nr. 9 – Karine Hunstad – datt ned til 17. plass.
  • Kandidat nr. 11 – Ellen Østbye Fremgaard – endte på 14. plass.
  • Kandidat nr. 14 – Eli Hiåsen – gikk et par hakk opp til 12. plass.
  • Kandidat nr. 20 – Solveig Ingrid Reistad – falt til 25. plass.
  • Kandidat nr. 22 – Lillian Holm – datt ned til 27. plass og fikk sisteplass ved oppgjøret.
  • Kandidat nr. 23 – Sigrid Green – falt en plass til 24. plass.
  • Kandidat nr. 24 – Gro Sund (som jo har sittet en periode i kommunestyret) – klatret en del plasser til nr. 10.
  • Kandidat nr. 27 – Margrethe Rugland Aabø – hadde hedersplassen i bunn, men endte på 18. plass.

Kvinnerepresentasjonen i kommunestyret i Sigdal går faktisk ned fra forrige periode – da ble 8 kvinner innvalgt mot 7 i år.

På jakt etter prioriteringsvilje og kuttønsker

DSC_0113I tiden fremover kommer partiene som stiller til valg til å overby hverandre i løfter og gode tiltak som de ønsker å gjennomføre i kommende valgperiode. Partiene i Sigdal er ikke noe unntak i overbudspolitikken – alt for å tekkes gamle og nye velgere.

Jeg er liberalist og mener at det offentlige bør drive med minst mulig. Samtidig er jeg inneforstått med at det er noe som heter praktisk politikk for å nå det målet. Jeg stiller til valg på en valgliste fra et parti som også lover å kjempe for gode saker, og selvsagt står jeg inne for de aller fleste av synspunktene i dette programmet.

Problemet mitt er enkelt: Jeg får en vemmelig følelse av valgløfter som ikke følges opp i praktisk politikk og forslag senere. Her syndes det vilt i både egne og andres rekker. Alle partiene burde ta frem sitt valgprogram med jevne mellomrom og krysse av for hva de har foreslått eller gjort. Det er ikke uten grunn at Venstre har publisert politisk regnskap ved hvert kommunevalg – til stor ergrelse for andre politikere og partier.

Med stor interesse har jeg lest Bygdepostens intervju med førstekandidatene i Midt-Buskerud (Modum, Sigdal, Krødsherad og Øvre Eiker), hovedsaklig fordi jeg vil vite hva hva partiene vil kutte ut dersom det er behov for innstramminger. Alle vet at politikere elsker å love nye ting, men sjelden kutter å drive med noe (for det driver jo kanskje velgere bort).

La meg ta en kikk på hva forskjellige førstekandidater svarer på spørsmålet «Kommunen din må spare fem prosent på utgiftssiden. Hva prioriterer du og ditt parti bort?»

Bård Sverre Fossen, førstekandidat for Høyre i Sigdal:

– Reduserte utgifter til bolighus eiet av kommunen. De aller fleste bolighus kan selges til beboerne.

Tine Norman, førstekandidat for Senterpartiet i Sigdal:

– Et vanskelig spørsmål, og jeg vil ikke svare en enkelt ting som skal prioriteres bort. Det ville være mest rettferdig å spare litt i alle sektorer.

Kjell Tore Finnerud, førstekandidat for Arbeiderpartiet i Sigdal:

– Fem prosent er 10 millioner kroner for Sigdal. Det er i underkant av det kommunen har mistet og vil miste av inntekter som følge av omlegging av inntektssystemet til kommunene (omlegging av tilskudd barnehage og bortfall av distriktstillegg) og færre eldre. På grunn av inntektsgarantiordningen for kommunene taper ikke kommunen mer enn én million kroner i året, men om 10 år vil kommunen ha over 10 millioner kroner mindre i inntekter enn i dag. Derfor har Arbeiderpartiet gått inn for eiendomsskatt for å dekke opp dette tapet. Alternativet ville vært å redusere bemanning med 15-16 stillinger. Arbeidssituasjonen ville bli umulig for de arbeidstakerne som ble igjen og det ville ikke være mulig å gi et forsvarlig tjenestetilbud til kommunens innbyggere.

Runolv Stegane, førstekandidat for Venstre i Sigdal:

Vi må lære oss å organisere bedre og drive kommunen smartere. Her er det mange millioner kroner å vinne inn. Vi vil foreslå en «politisk dugnad» der vi går kritisk gjennom hele kommunens aktivitet. Når den er gjennomført, kan vi prioritere. Det er ingen automatikk i at en reduksjon på fem millioner kroner skal gi dårligere tjenester. Dette jevnfør Kristiansand kommune som bruker minst penger pr. hode til helse og sosial i forhold til andre byer, men som likevel har svært god pleie- og omsorgstjeneste.

Frode Borge, førstekandidat for Fremskrittspartiet i Sigdal:

Kommunale boliger og kommunal finansiering av næringsutvikling.

Runes vurdering av prioriteringsvilje og kuttønsker hos førstekandidatene:

Det mest skremmende er i mine øyne Norman fra Senterpartiet som ikke vil svare noe i det hele tatt. Hun tar heller frem ostehøvelen og skjærer ned over hele fjøla – hva slags politiker gjør slikt? Tør du ikke fortelle hva som er viktigst for en kommune å drive med, Tine?

Høyres Fossen er heller ikke særlig spenstig i sin prioriteringsforklaring – hans løsning er å selge kommunale bolighus. Noe som forlengst er vedtatt i alle fall for hus fra før 1980. Borge fra Fremskrittspartiet skal jo som oftest være «litt bedre» enn Høyre – så de slenger på kommunal finansiering av næringsutvikling. Vet egentlig ikke hva han tenker på, men noen kroner finnes vel som kan strykes – ikke uenig der.

Finnerud fra Arbeiderpartiet tar den «vanlige» sosialdemokratiske skremmetaktikken. Enten må vi skattlegge mer, eller så må vi spare en masse offentlige ansatte. Så egentlig vil han ikke kutte i det hele tatt, men heller sørge for melke befolkningen og næringslivet så lenge det finnes folk og business igjen her i bygda.

Stegane fra Venstre er heller ikke særlig konkret (han og partiet liker å lene seg på Agenda Kaupang som forteller om innsparingspotensiale i millionklassen). I tillegg vet vi i alle fall fra tidligere budsjettdebatter at det kommer konkrete innstrammingsforslag hver jul – i motsetning til fra de andre partiene.

Bygdepostens valgomat for Sigdal

Bygdepostens valgomatBygdeposten fortjener ros for å ha laget en valgomat til årets kommune- og fylkestingsvalg høsten 2015. Men det er jo ikke til å legge skjul på at endel bygdefolk (vel, politikere) nok reagerer på endel av spørsmålene, meg selv inkludert.

Her følger en gjennomgang av spørsmålene som stilles i valgomaten til Bygdeposten pr. 16. juli 2015.

Valgomaten består av 20 spørsmål – de samme spørsmålene uansett hvilken aldersgruppe eller kjønn man velger. Godt mulig at svarene vektlegges forskjellig ut fra kjønn/alder, men det vet ikke jeg noe om.

Hovedproblemet til en valgomat som dette er at man får et sammensurium av lokale, regionale og nasjonale spørsmål. La oss se hvordan spørsmålssamlingen ser ut – samtidig markerer jeg ganske enkelt mine personlige svar (uavhengig av mitt partis mening):

Skal retten til skolefritidsordning lovfestes for alle 1. – 4. klassinger?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – AP/H
Nei – FrP/SP/V

RUNE: NEI

Vil du ha makspris på skolefritidsordningen?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt. Vel, kommunen vedtar jo en slags makspris når vi vedtar prisen for SFO, så litt usikker på hva som menes med dette spørsmålet.

Ja – AP/V
Nei – H/FrP/SP

RUNE: NEI

Skal det innføres karakterer i barneskolen?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP
Nei – AP/SP/V

RUNE: JA

Skal det innføres krav om en times daglig fysisk aktivitet i skoletiden?

Et nasjonalt spørsmål, men det er jo ingenting i veien for at kommunen som skoleeier kan ta grep og kreve en times daglig fysisk aktivitet, og samtidig fjerne noe annet fra timeplanen…Ingen av partiene som ifølge Bygdeposten sier ja, har foreslått noe slikt i inneværende periode.

Ja – AP/SP/V
Nei – H/FrP

RUNE: NEI

Bør det være gratis frukt og grønt på skolen?

Et nasjonalt spørsmål, men AP/SP må jo gjerne komme med forslag for å bruke en del av kommunebudsjettet og overføringene fra staten til å gi en utvalgt gruppe en særfordel som «gratis» frukt og grønt. «Gratis» er forøvrig et feil ord og brukes gjerne når andre enn «deg selv» skal betale for noe (i dette tilfelle skal altså skattepenger brukes for at foreldre av skolebarn skal slippe å bruke egne penger).

Ja – AP/SP
Nei – H/FrP/V

RUNE: NEI

Skal det åpnes for flere typer private grunnskoler?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP
Delvis – V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Skal staten øremerke tilskudd til eldreomsorg i kommunene?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – FrP
Delvis – AP/H
Nei – SP/V

RUNE: NEI

Skal private kommersielle aktører få drive sykehjem?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP/V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Vil du at fylkeskommunen skal avvikles?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

JA – H/FrP
Regioner i stedet – V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Skal det åpnes for rushtidsavgift for å begrense biltrafikken?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – AP/H/SP/V
Nei – FrP

RUNE: NEI

Bør det være lokal folkeavstemming om eiendomsskatt?

Endelig et lokalt spørsmål som kan avgjøre av kommunestyret i Sigdal. Som jeg har nevnt på Facebook, lurer jeg fælt på hvordan Bygdeposten har kommet frem til at Senterpartiet er FOR lokal folkeavstemming om eiendomsskatt. Jeg har i alle fall ikke hørt noe om dette fra det ledende posisjonspartiet i bygda.

Ja – FrP/SP/V
Nei – AP/H

RUNE: JA

Er ditt parti villig til å bruke dyrket mark til boligformål for å øke folketallet?

Spørsmålet er stilt feil og sikkert bare sakset fra spørsmålene til toppkandidatene – riktig er vel å spørre om «Du er villig til å bruke…» En sak som delvis kan styres av lokalpartiene i Sigdal, selvsagt begrenset av lover, fylkesmenn, reguleringsplaner og gudene vet hva.

Ja – AP/H/FrP
Nei – SP/V

RUNE: JA

Bør det innføres flere begrensninger for videre utbygging i fjellet?

Denne saken styres i stor grad av kommunen, ispedd noen ivrige byråkrater hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Et underfundig spørsmål som allerede har skapt «forvirring» i enkelte partier (Høyre…) som mener at de blir «misforstått» når de hevdes å være FOR flere begrensninger…

Ja – H/SP
Nei – AP/FrP/V

RUNE: NEI

Bør Sigdal slås sammen med andre kommuner?

Et nasjonalt spørsmål som kommunestyret i Sigdal i alle fall skal uttale seg om, men usikkert om kommunepolitikerne får det avgjørende ordet til slutt.

Ja –
Nei – AP/H/FrP/SP/V

RUNE: NEI

Bør Sigdal ta imot flere flyktninger enn sin tildelte del?

En sak som avgjøres lokalt. Spørsmålet er dog litt merkelig formulert – det finnes ingen «tildelt del», men ønsker fra staten. Kommunestyret i Sigdal vedtok før sommerferien å ta imot noen flere flyktninger enn vi tidligere har bestemt – forutsatt at f.eks. boliger er tilgjengelige. Hvordan Bygdeposten kommer frem til partifordelingen i Ja/Nei er en gåte for meg.

Ja – AP/SP
Nei – H/FrP/V

RUNE: JA

Bør det legges til rette for fritidskjøring med snøscooter i Sigdal?

Så fremt nasjonale regler en eller annen gang kommer på plass, vil kommunestyret ganske sikkert tillate løyper for snøscooterkjøring – så fremt grunneierne vil det da.

Ja – AP/H/FrP/SP/V

Nei –

RUNE: JA

Bør de private barnehagene i Sigdal bli kommunale?

En sak som ikke kan avgjøres av politikerne. Kommunestyret i Sigdal kan ikke vedta å gjøre de foreldreeide barnehagene kommunale. Da måtte vi vel ha befunnet oss i et sosialistisk diktatur som nekter privat eiendomsrett.

Ja – AP
Nei – H/FrP/SP/V

RUNE: NEI

Bør en framtidig vei til Sigdal gå utenom Åmot sentrum?

Et spørsmål som ikke kan avgjøres lokalt. Saken diskuteres selvsagt lokalt og kommunen kan komme med ønsker og argumenter overfor nasjonale og regionale myndigheter. Sigdalspolitikerne vil ha kjappest mulig forbindelse mellom RV35 og Sigdal, mens handelsstanden i Åmot vil ha flest mulig biler gjennom sentrum…

Ja – AP/H/FrP/SP/V
Nei –

RUNE: NEI

Bør det være generell arbeidsplikt for folk som lever av sosialhjelp?

Saken kan avgjøres lokalt, men har ikke vært diskutert i Sigdal hittil. Går ut fra at partisvarene baserer seg på nasjonal politikk.

Ja – H/FrP/SP/V
Nei – AP

RUNE: JA

Bør kommunen gi direkte økonomisk støtte til unge som vil bygge hus i kommunen?

Spørsmålet er snedig pga. ordet «direkte». Senterpartiet og Høyre fjernet i 2011 boligtilskuddet for ungdom, istedenfor kom det en ordning hvor nye boliger får fritak fra saksbehandlingsgebyr. Så kan man jo diskutere hva som er «direkte økonomisk støtte» eller ei.

Ja – AP/SP/V
Nei – H/FrP

RUNE: TJA

Er det en tung jobb å gi tilbakemelding, rådmann?

Når et menig kommunestyremedlem etterspør hvordan en sak «står» i administrasjonen, får vi gjerne høre hvor forferdelig travelt man har det og at tålmodighet er en dyd (av nødvendighet).

Men er det noe bedre at vedtak ikke følges og at våre innbyggere ikke vet om henvendelser er mottatt?

I kommunestyrets møte 18. juni 2010 (s. 220) (altså for nesten tre år siden) vedtok kommunestyret en ny informasjonsplan for kommunen. 

I samme møte ble følgende forslag fra undertegnede vedtatt enstemmig:

Ved henvendelse via e-post gis bekreftelse på mottak senest innen 2 virkedager.

Jeg har selv opplevd ved flere anledninger at henvendelser via e-post til post@sigdal.kommune.no (kommunens hovedadresse) ikke frembringer noe svar – ikke engang et automatisert svar. 

Senest ved en interpellasjon jeg sendte inn til møtet i desember 2012,  mottok jeg aldri svar fra kommunen på mottak.

Jeg sendte derfor en e-post 14. desember 2012 til ordfører Kari K. Ask for å etterspørre om hun hadde mottatt min interpellasjon:

sendte inn en interpellasjon for en tid tilbake (24. november), men det ser ikke ut til at administrasjonen er særlig interessert i å rapportere mottak av slikt. Har du mottatt den? Jeg må si jeg blir irritert når jeg ikke kan få tilbakemeldinger på e-poster sendt til kommunen og istedenfor må etterspørre.

Prompt får jeg svar fra en ordfører som nesten «alltid» er «på» (Bra!):

Den er mottatt og innregistrert  / stemplet inn 26.11. Jeg har mappa og svar kommer i komunestyremøte 21.12. Beklager at jeg ikke sendte tilbakemelding om at den var mottatt!

Nå er det ikke min oppfatning at det er ordførerens jobb å bekrefte at en e-post er mottatt til ”kommunens sentralbord”, noe også ordføreren ser ut til å mene:

Jeg skal etterspørre hva som praktiseres av tilbakemeldingsrutiner på postmottak ”Sigdal kommune”.

Jeg vet ikke hva som kom ut av den ”etterspørselen”, men at noe ikke fungerer korrekt når det gjelder mottak av e-post er soleklart.

Det får jeg til de grader bekreftet i sakspapirene til hovedutvalg for næring og drift sitt møte 23. mai 2013.

I saken som omhandler valg av veinavn er det vedheftet diverse tilbakemeldinger fra innbyggere. Jeg kan ikke dy meg for å sakse ut to personers tilbakemeldinger:

4. desember 2012 skriver Sigrid Øyslebø Sørensen i en e-post til Sigdal kommune:

Jeg har gjennomgått postlisten for uke 48, og finner ikke at e-posten med merknad er journalført. Jeg ber om å få en bekreftelse på at denne er mottatt innen fristen 011212. Det er kjempeviktig!!

18. februar 2013 skriver Christian Haugen følgende:

sendte en mail til post@sigdal.kommune.no i november med et par spørsmål angående navnsetting av veier i Sigdal. Den har jeg aldri fått noe svar på og nevnte dette såvidt for teknisk sjef (red. anm. Johannes Michielsen) i en annen sammenheng ikveld og han foreslo å sende spm til f.eks. deg (red. anm. Tor Kolstad) siden du står nevnt under saken på sigdal.kommune.no.

Rådmannen må gjerne komme med plausible forklaringer på hvorfor det ikke skal være mulig å komme med kjappe tilbakemeldinger på e-post om at disse er mottatt i forvaltningen. Men uansett er det for dårlig:

1)    For dårlig at et vedtak fra 2010 ikke er gjennomført etter tre år.
2)    For dårlig at innbyggere ikke kan være sikre på om henvendelser de gjør til Sigdal kommune har kommet frem.

Hva sier rådmannen?

PS. Allerede 3. november 2012 skrev jeg blogginnlegget "Hvordan gjennomfører man kommunale vedtak?" som omhandlet manglende respons fra det "såkalte" servicetorget. Selvsagt uten å få respons.

Da har jeg hengt ut vasken til tørk – på 1. mai

I dag er det Arbeidernes dag (Arbeidernes internasjonale kampdag) – 1. mai. Jeg mener dagen bør avskaffes som fridag og offentlig høytidsdag. 

Da jeg vokste opp i et middelklassemiljø i Arendal, fikk jeg høre at man ikke skulle henge ut vask, la være å flagge eller gjøre hagearbeid på denne dagen som er "sosialistenes dag" der de skal vise arbeiderklassens styrke og føre frem viktige saker for arbeiderklassen.

Hvis man ikke viste respekt for dagen, var man automatisk konservativ, Høyretilhenger og hedret ikke arbeiderklassens mangeårige kamp for velferdsgoder osv.

Jeg ser selvsagt at dagen var viktig i tidligere tider da mange arbeidsfolk hadde dårlige kår og trengte en dag der de samlet seg for å vise at de var mange som kjempet sammen. I dag er 1. mai for de fleste en fridag der man ikke gjør noen verdens ting.

Sosialister vil sikkert hevde at dagen er viktig for å markere at man må vise solidaritet med arbeiderfolk i andre land og ikke minst "belønne" tidligere tiders kamp for sosiale rettigheter. Jeg har nok for lite til overs for slike tradisjoner.

1. mai som kampdag for sosialistene berører svært få mennesker (stadig færre vil vel karakterisere seg som "medlemmer" av arbeiderklassen). Dagen representerer i Norge et kunstig skille mellom sosialdemokrater, sosialister og resten av befolkningen.

Jeg mener at dersom noen ønsker å markere dagen, så kan de gjøre det etter vanlig arbeidstid. Det samme prinsippet gjelder forøvrig for kristne helligdager. Hva er f.eks. grunnen til at 2. pinsedag eller 2. påskedag er fridager?

Noen tenker kanskje at Rune er en dust som vil fjerne en fridag? Det må du gjerne synes, men jeg er altså av den oppfatning at produktiviteten i Norge kan økes ved at vi dropper fridager som bare berører enkelte mennesker eller religioner.

Jeg bruker dagen til å arbeide, men viser gjerne for andre at jeg ikke aksepterer 1. mai som en offentlig høytidsdag.

Derfor henger jeg ut vasken, lar være å flagge og kanskje til og med tar et krafttak i hagen 🙂

En ekte skiltjulegave til bygdefolket

Det å være politiker er ofte frustrerende når politiske motstandere ikke forstår hva som egentlig er godt for dem og folket. Når man i tillegg er i opposisjonen blir det så som så med de politiske seirene.

Da er det godt å kunne innlede julen 2012 med å forkynne at valgperiodens "sikkert" viktigste sak endelig har funnet en slutt – SKILTET PÅ NERSTAD SIER IKKE LENGER SKULE!

Selv om jeg gjerne vil takke Statens Vegvesen og Erling Rustad i særdeleshet for å ha endret skiltet slik at bokmålskommunen Sigdal fortsatt skal ha skilt på bokmål (selv om Eggedal fortsatt har skuleskilt meg bekjent, men det gir jeg blanke i nå), så blir nok dette innlegget mer en harselering og et frustrert utfall mot trenering (nei, ikke drenering) av politiske vedtak gjennom byråkrater og sandpåstrøere.

4. september 2011 skrev jeg innlegget Verden er grå og trist – ikke gjør den verre der jeg kunne berette den grusomme nyheten om at Nerstadsletta hadde fått et skilt på nynorsk.

8. september 2011 fremmet jeg en interpellasjon i kommunestyret i Sigdal om saken. Ordfører Kari Kolbræk kan i sitt svar fortelle at Statens Vegvesen innrømmer feilen og skal skifte ut skiltet. Se Bygdepostens artikkel Skiltet vil bli endret fra 19. september 2011.

Jeg er en tålmodighetens mann (ehhh….nei, det er jeg ikke). 2 februar 2012 tar Bygdeposten egenhendig opp hansken i artikkelen Fortsatt skule i Sigdal. Atter en gang innrømmer Statens Vegvesen glippen og lover bot og bedring.

17. juni 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen for å høre om fremdriften i dette enorme prosjektet. Samtidig skriver jeg blogginnlegget Sendrektighet i Statens Vegvesen. E-post til Statens Vegvesen videresendes til "rette" person, ifølge postmottak.

23. september 2012 tar jeg nok en gang kontakt med Statens Vegvesen for å finne ut av hva denne "rette personen" nå gjør med saken. Det kommer ikke noe annet svar enn at saken er mottatt og videresendt til ansvarlig avdeling (liksom for å pulverisere ansvaret). Jeg informeres samtidig om at det kan ta opptil en måned før man får svar (i henhold til forvaltningsloven). Problemet er bare at det har gått tre måneder siden juni allerede…

20. november 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen, siden jeg ikke har hørt noen verdens ting. Jeg skriver:

Hvor mange måneder må man påregne før Statens Vegvesen tar seg bryet med å svare i en slik "viktig" sak? Det har nå tatt 5 måneder siden min første purring av opprinnelig brev.

Pussig nok får jeg kjapp tilbakemelding på denne e-posten. Gjett hva som skrives?

Videresender også denne til rett seksjon.

Nå begynner jeg å bli lei av å koseprate med folk som kun videresender til en eller annen avdeling, seksjon eller ansvarlig. 

4. desember 2012 skriver jeg så følgende:

Jeg ønsker tilbakemelding på

a)    Hvem som har ansvaret for forespørselen min (se lang historikk i denne e-posten).
b)    Hva slags rutiner har Statens Vegvesen når det gjelder å behandle saker innenfor tidsfrister og informere om saksgang/mottak av e-post/dokumentasjon/forespørsler.
c)    Når jeg kan forvente et svar i sakens anledning.

Jeg får selvsagt ikke noe konkret svar på denne e-posten (jeg tviler på om noen kan svare i det hele tatt, det finnes vel ingen rett seksjon), men jeg får 4. desember (samme dag) faktisk svar i selve saken fra Erling Rustad i Statens Vegvesen:

Ved planlegging av utskifting av standardskilt i Sigdal ble det i planen stående «Skule». I følge konsulenten var det fordi det annet sted i dalen sto skule på et skilt. Etter at skiltet kom opp ble vi gjort oppmerksom på skiltet. Vi kontaktet da kommunen får å få bekreftet riktig skrivemåte. Vi fikk da beskjed om å avvente utskifting av skiltene da skule var talemåten, og at det derved kunne være ønskelig å beholde skiltene. Etter å ha fått mye kritikk for skrivemåten valgte vi av eget initiativ å endre skiltet. En intern svikt har ført til at bestillingen ikke har nådd entreprenøren. Vi beklager dette.

Med hilsen
Erling Rustad

I og med at ordfører Kari Kolbræk Ask var krystallklar i stt svar på min interpellasjon om at skiltet skulle skiftes, begynner jeg å bli interessert i hvem i kommunen som har bedt om at skiltendringen skulle "avventes".

Når kan et skifte påregnes?
Jeg synes det virker rart at dere sier å ha kontaktet kommunen, hvem i tilfelle har bedt om at "utskifting skal avventes"? I artikkelen http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5911095.ece sies det jo entydig at ordfører har kontaktet dere for å få byttet skilt. 

 

Neste dag svarer Rustad på min henvendelse, selvsagt uten å gå inn på hvem i kommunen som er nynorskforkjemper for skuleskiltet på Nerstad:

Vi var først i muntlig kontakt med en i kommunen. Kontakten med ordfører var mye senere.Skiltene byttes så fort som mulig, kan ikke si akkurat når, men det blir før jul.
Hilsen
Erling Rustad

 

Når nå skiltet endelig er endret, er det enkelt for meg å fastslå at:

a) Det nytter å være politiker i Sigdal

b) Selv små saker kan bli utrolig store

c) Statens Vegvesen er et sendrektig og byråkratisk som i min verden hadde vært ikke-eksisterende

God jul! heart

Ordføreren positiv til forhåndsstemming på Rosthaug

Til kommunestyrets møte 21. desember stilte jeg en interpellasjon hvor jeg tok opp en ide om å opprette lokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Ordføreren har tatt imot hansken og satt i gang en prosess for å gjøre nettopp dette.

Det å drive politikk er ofte ganske irriterende når man ikke får gjennom saker, særlig når man ikke er så mainstream, politisk korrekt og sosialdemokratisk som de fleste andre av mine felles kommunepolitikere. Men noen ganger klarer man å få med andre med på okay ideer.

I interpellasjonen viste jeg til at valgdeltakelsen blant unge er betraktelig lavere enn blant alle som har anledning til å velge. For et år siden fikk 16- og 17-åringene i Sigdal anledning til å delta i et prøveprosjekt der de kunne bruke sin stemmerett ved kommunevalget.

Som politiker stemte jeg imot å søke om å delta i prøveprosjektet Stemmerett for 16-åringer, som samfunnsfaglærer på Sigdal ungdomsskole var jeg sterkt delaktig i å veilede og informere elevene i det samme prosjektet.

Det vil være svært interessant å se om elevene som kunne stemme ved kommunevalget kommer til å delta ved Stortingsvalget 2013 i større grad enn andre førstegangsvelgere.

I Sigdal har vi bestemt at Stortingsvalget skal skje på to dager, nettopp med det argumentet at økt tilgjengelighet kan få flere til å stemme. Det samme argumentet kan man bruke for å nå førstegangsvelgerne – på Rosthaug.

Mitt spørsmål til ordfører var således: Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

I sitt tilsvar til meg forteller ordfører Kari Ask at skoleledelsen ved Rosthaug er positive, noe også Modum kommune er. Politisk sekretariat i Modum kommune har allerede hatt dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning. Initiativ er tatt og prosessen, forteller ordføreren i sitt svar. Jeg takker ordføreren for det positive svaret.

For ordens skyld gjengir jeg hele svaret fra ordfører Kari Ask:

Svar fra ordfører Kari Kolbræk Ask på interpellasjon fra representanten Rune Nikolaisen til kommunestyrets møte 21.12.2012 vedrørende valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere.

Ordføreren vil berømme initiativet for å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere. Interpellanten hevder at ved å legge til rette for forhåndsstemming på skolen, vil det gjøre det enklere for førstegangsvelgere å avgi stemme i forbindelse med valget, noe som vil medføre økt valgdeltakelse fra førstegangsvelgere.

En slik tilrettelegging er avhengig av velvilje fra skolen, skoleeier og kommunene. Skoleledelsen har på forespørsel signalisert at de er positive, samtidig som det understrekes at dette involverer vertskommune og skoleeier. Skoleeier er Buskerud fylkeskommune, og valgansvarlig har gitt tilbakemelding om at dersom man ønsker å benytte Rosthaug videregående skole som valglokale, må Modum kommune ta kontakt og gjøre avtale direkte med Rosthaug v/rektor. Det understrekes samtidig at valgansvarlig i fylkeskommunen ikke har noe med valglokalene i kommunen å gjøre.

Politisk sekretariat i Modum kommune har meddelt at kommunen stiller seg positiv til mottak av forhåndsstemmer på Rosthaug ved valget 2013. Det har allerede vært dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning, til gjennomføringen. Valg ved Rosthaug har vært diskutert i Modum kommune tidligere. Ved forrige valg hadde Modum forhåndsstemmemottak i Biblioteket i Åmot kirke, men det er sannsynlig at særlig yngre velgere oppsøker valglokaler på skolen.

Stortingsvalget 2013 er mandag 09.09. Tilbud om forhåndsstemmegivning må legges til et tidspunkt, slik at elevene er godt i gang med nytt skoleår, samtidig som det må avsluttes slik at stemmene rekker fram til hjemkommunen før valget. Den praktiske gjennomføringen må gjøres av Modum kommune, eventuelt med valgmedarbeidere fra Sigdal. Omfang må drøftes og tas innenfor de rammene som er satt av til valggjennomføring 2013.

Ordføreren svarer dermed bekreftende på interpellantens spørsmål, initiativ er tatt og prosessen er i gang.

Prestfoss, 19. desember 2012

Kari Kolbræk Ask

ordfører

Valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug

Det er fortsatt en god stund til Stortingsvalget 2013 og den nåværende regjeringen har noen måneder igjen til å plassere gode venner i høye posisjoner før de må pakke sammen.

Foto: rosthaug.vgs.no

Men uansett hvordan vi håper valget tar veien, bør vi legge forholdene til rette slik at førstegangsvelgerne så enkelt som mulig kan være med å bestemme hvem som skal styre Norge.

Jeg har derfor i dag sendt inn en interpellasjon til ordfører Kari Ask i Sigdal for å høre om hun vil jobbe for å opprette valglokale der de fleste av Sigdals førstegangsvelgere i 2013 går på skole – på Rosthaug videregående skole i Modum.

Selvsagt vil også andre kommuner også dra nytte av et slikt forslag, hovedårsaken er at førstegangsvelgere ikke bruker stemmeretten sin i like stor grad som vi "gjengangere". Det bør de vel få anledning på en enkel måte? Det er jo tross alt forhåndsstemming på Sigdalsheimen der de eldre bor…

Interpellasjonen lyder som følger:

Interpellasjon vedr. å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere

Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne i Norge er langt lavere enn blant befolkningen som helhet. I 2009 var valgdeltagelsen på 57 %. Til sammenligning var valgdeltakelsen blant alle velgerne på 76,4 % samme året (2009). I Sigdal lå den totale valgdeltakelsen på 74,7 %.

I mange år har skoledebatter og skolevalg vært brukt for å øke interessen blant førstegangsvelgere som også er elever på videregående skoler. De siste årene har opplegget rundt skolevalg blitt «profesjonalisert», med felles valgdager, opptelling lokalt, innsending av stemmer til ett nasjonalt register som registrerer og publiserer landsoversikt og fylkesoversikt – som om dette var det egentlige valget. Både partier, valgkommentatorer og media tar skolevalgene veldig seriøst, og mener de gir viktige signaler om hvordan det vil gå i det ekte valget.

Terskelen for å møte opp i valglokalet bør senkes for førstegangsvelgerne. Dette kan gjøres ved at valgstyret vedtar å opprette lokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste aktuelle førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Dette må naturligvis skje i samarbeid med Rosthaug videregående skole, Modum kommune og med Buskerud fylkeskommune som skoleeier. Ved å ta opp saken allerede nå, bør dette gi valgstyret god nok tid til å ta forslaget med i sine planer for valgavvikling.

Ved å gi elevene anledning til å forhåndsstemme på skolen de går på, vil man nå ut til en svært stor andel av førstegangsvelgerne. Elevene, velgerne, får mulighet til å innhente informasjon om partiene gjennom den ordinære valgkampen – og selv avgi stemme når man måtte ønske det i den perioden valglokalet er åpent. 

Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

Med vennlig hilsen

Rune K. Nikolaisen

Kommunestyrerepresentant (V)

Er du enig med meg?

Farvel Utdanningsforbundet

I en stat hvor stat og organisasjon lever tett sammen og hvor det på enkelte offentlige arbeidsplasser er nesten kommunistiske tendenser hvor man «bør» være fagforeningsmedlem for å «lykkes» (ikke tilfelle på min arbeidsplass heldigvis), er det med stor befrielse jeg kan si at jeg snart er fri og frank! Jeg har meldt meg ut av Utdanningsforbundet!

Jeg har alltid vært skeptisk til fagforeninger, samtidig som jeg har sett fordeler ved å la noen andre i en forening bestemme over meg eller sammen med meg. Det norske samfunnssystemet er dessverre bygget på et tett samspill mellom stat og organisasjoner – i mine øyne en korporativisme som i verste fall ender i totalitær statskorporativisme der organisasjonene bestemmer alt i staten.

Etter å ha tatt min utdanning i Tyskland, kom vi i 1995 til Norge for å starte lærergjerningen ved Sigdal ungdomsskole. Jeg valgte kjapt å melde meg inn i Lærerforbundet som det dengang het, av følgende årsaker:

  • Trengte muligens hjelp i tilfelle det dukket opp spørsmål om min tyske lærerutdanning
  • Gunstige forsikringer
  • Ha noen til å forhandle for seg
  • Ikke være en «snylter» på en ny arbeidsplass der man er avhengig av å få innpass og ha et godt forhold til kolleger

Jeg har aldri følt meg politisk vel i fagforeningen. Jeg er for lokale og individuelle forhandlinger, for frislipp av privatskoler, for karakterer i hele grunnskolen, for at det var riktig å overføre forhandlingsansvar fra staten til KS, for at det er riktig å passe på at lærere gjør jobben sin (evaluering, nasjonale prøver osv.) og mot internasjonalt «solidaritetsarbeid» ved hjelp av innbetalte kontingentpenger, mot et saftig byråkrati i fagforeningen (se mitt tidligere innlegg Gjør Utdanningsforbundet jobben sin?) og i det hele tatt mot eimen av sosialisme og «staten må passe på lærerne for da går det oss alle vel-holdning».

Jeg er lærer av overbevisning. Ikke fordi jeg vil ofre meg for å formidle statens ønskede holdninger og meninger (= Kunnskapsløftet), men fordi jeg vil utvikle elevene til selvstendig tenkende mennesker som vet å ta vare på seg selv og ikke rope på staten i enhver anledning.

Jeg er vant til å være en ensom ulv i politisk sammenheng. Det er således på tide å ta steget videre og komme meg bort fra en fagforening som ikke forsvarer MINE interesser. Jeg har derfor meldt meg ut av Utdanningsforbundet med virkning fra slutten av denne måneden.

Det skal bli spennende å se hvilke endringer som følger av min utmelding, kanskje bortsett fra at jeg faktisk har forhandlet meg frem til gunstige forsikringer i et annet selskap. Rettssikkerheten tenker jeg kan ivaretas via Krifa – Individets fagforening – det koster visst bare 159 kroner i måneden. Kommer i alle fall til å vurdere det i tiden frem mot utgangen av november når jeg sier Farvel Utdanningsforbundet.