Er det en tung jobb å gi tilbakemelding, rådmann?

Category : Politikk, Sigdal

Når et menig kommunestyremedlem etterspør hvordan en sak «står» i administrasjonen, får vi gjerne høre hvor forferdelig travelt man har det og at tålmodighet er en dyd (av nødvendighet).

Men er det noe bedre at vedtak ikke følges og at våre innbyggere ikke vet om henvendelser er mottatt?

I kommunestyrets møte 18. juni 2010 (s. 220) (altså for nesten tre år siden) vedtok kommunestyret en ny informasjonsplan for kommunen. 

I samme møte ble følgende forslag fra undertegnede vedtatt enstemmig:

Ved henvendelse via e-post gis bekreftelse på mottak senest innen 2 virkedager.

Jeg har selv opplevd ved flere anledninger at henvendelser via e-post til post@sigdal.kommune.no (kommunens hovedadresse) ikke frembringer noe svar – ikke engang et automatisert svar. 

Senest ved en interpellasjon jeg sendte inn til møtet i desember 2012,  mottok jeg aldri svar fra kommunen på mottak.

Jeg sendte derfor en e-post 14. desember 2012 til ordfører Kari K. Ask for å etterspørre om hun hadde mottatt min interpellasjon:

sendte inn en interpellasjon for en tid tilbake (24. november), men det ser ikke ut til at administrasjonen er særlig interessert i å rapportere mottak av slikt. Har du mottatt den? Jeg må si jeg blir irritert når jeg ikke kan få tilbakemeldinger på e-poster sendt til kommunen og istedenfor må etterspørre.

Prompt får jeg svar fra en ordfører som nesten «alltid» er «på» (Bra!):

Den er mottatt og innregistrert  / stemplet inn 26.11. Jeg har mappa og svar kommer i komunestyremøte 21.12. Beklager at jeg ikke sendte tilbakemelding om at den var mottatt!

Nå er det ikke min oppfatning at det er ordførerens jobb å bekrefte at en e-post er mottatt til ”kommunens sentralbord”, noe også ordføreren ser ut til å mene:

Jeg skal etterspørre hva som praktiseres av tilbakemeldingsrutiner på postmottak ”Sigdal kommune”.

Jeg vet ikke hva som kom ut av den ”etterspørselen”, men at noe ikke fungerer korrekt når det gjelder mottak av e-post er soleklart.

Det får jeg til de grader bekreftet i sakspapirene til hovedutvalg for næring og drift sitt møte 23. mai 2013.

I saken som omhandler valg av veinavn er det vedheftet diverse tilbakemeldinger fra innbyggere. Jeg kan ikke dy meg for å sakse ut to personers tilbakemeldinger:

4. desember 2012 skriver Sigrid Øyslebø Sørensen i en e-post til Sigdal kommune:

Jeg har gjennomgått postlisten for uke 48, og finner ikke at e-posten med merknad er journalført. Jeg ber om å få en bekreftelse på at denne er mottatt innen fristen 011212. Det er kjempeviktig!!

18. februar 2013 skriver Christian Haugen følgende:

sendte en mail til post@sigdal.kommune.no i november med et par spørsmål angående navnsetting av veier i Sigdal. Den har jeg aldri fått noe svar på og nevnte dette såvidt for teknisk sjef (red. anm. Johannes Michielsen) i en annen sammenheng ikveld og han foreslo å sende spm til f.eks. deg (red. anm. Tor Kolstad) siden du står nevnt under saken på sigdal.kommune.no.

Rådmannen må gjerne komme med plausible forklaringer på hvorfor det ikke skal være mulig å komme med kjappe tilbakemeldinger på e-post om at disse er mottatt i forvaltningen. Men uansett er det for dårlig:

1)    For dårlig at et vedtak fra 2010 ikke er gjennomført etter tre år.
2)    For dårlig at innbyggere ikke kan være sikre på om henvendelser de gjør til Sigdal kommune har kommet frem.

Hva sier rådmannen?

PS. Allerede 3. november 2012 skrev jeg blogginnlegget "Hvordan gjennomfører man kommunale vedtak?" som omhandlet manglende respons fra det "såkalte" servicetorget. Selvsagt uten å få respons.

Da har jeg hengt ut vasken til tørk – på 1. mai

Category : Hus og hjem, Politikk

I dag er det Arbeidernes dag (Arbeidernes internasjonale kampdag) – 1. mai. Jeg mener dagen bør avskaffes som fridag og offentlig høytidsdag. 

Da jeg vokste opp i et middelklassemiljø i Arendal, fikk jeg høre at man ikke skulle henge ut vask, la være å flagge eller gjøre hagearbeid på denne dagen som er "sosialistenes dag" der de skal vise arbeiderklassens styrke og føre frem viktige saker for arbeiderklassen.

Hvis man ikke viste respekt for dagen, var man automatisk konservativ, Høyretilhenger og hedret ikke arbeiderklassens mangeårige kamp for velferdsgoder osv.

Jeg ser selvsagt at dagen var viktig i tidligere tider da mange arbeidsfolk hadde dårlige kår og trengte en dag der de samlet seg for å vise at de var mange som kjempet sammen. I dag er 1. mai for de fleste en fridag der man ikke gjør noen verdens ting.

Sosialister vil sikkert hevde at dagen er viktig for å markere at man må vise solidaritet med arbeiderfolk i andre land og ikke minst "belønne" tidligere tiders kamp for sosiale rettigheter. Jeg har nok for lite til overs for slike tradisjoner.

1. mai som kampdag for sosialistene berører svært få mennesker (stadig færre vil vel karakterisere seg som "medlemmer" av arbeiderklassen). Dagen representerer i Norge et kunstig skille mellom sosialdemokrater, sosialister og resten av befolkningen.

Jeg mener at dersom noen ønsker å markere dagen, så kan de gjøre det etter vanlig arbeidstid. Det samme prinsippet gjelder forøvrig for kristne helligdager. Hva er f.eks. grunnen til at 2. pinsedag eller 2. påskedag er fridager?

Noen tenker kanskje at Rune er en dust som vil fjerne en fridag? Det må du gjerne synes, men jeg er altså av den oppfatning at produktiviteten i Norge kan økes ved at vi dropper fridager som bare berører enkelte mennesker eller religioner.

Jeg bruker dagen til å arbeide, men viser gjerne for andre at jeg ikke aksepterer 1. mai som en offentlig høytidsdag.

Derfor henger jeg ut vasken, lar være å flagge og kanskje til og med tar et krafttak i hagen :)

En ekte skiltjulegave til bygdefolket

Category : Morsomt, Politikk, Sigdal, Skole

Det å være politiker er ofte frustrerende når politiske motstandere ikke forstår hva som egentlig er godt for dem og folket. Når man i tillegg er i opposisjonen blir det så som så med de politiske seirene.

Da er det godt å kunne innlede julen 2012 med å forkynne at valgperiodens "sikkert" viktigste sak endelig har funnet en slutt – SKILTET PÅ NERSTAD SIER IKKE LENGER SKULE!

Selv om jeg gjerne vil takke Statens Vegvesen og Erling Rustad i særdeleshet for å ha endret skiltet slik at bokmålskommunen Sigdal fortsatt skal ha skilt på bokmål (selv om Eggedal fortsatt har skuleskilt meg bekjent, men det gir jeg blanke i nå), så blir nok dette innlegget mer en harselering og et frustrert utfall mot trenering (nei, ikke drenering) av politiske vedtak gjennom byråkrater og sandpåstrøere.

4. september 2011 skrev jeg innlegget Verden er grå og trist – ikke gjør den verre der jeg kunne berette den grusomme nyheten om at Nerstadsletta hadde fått et skilt på nynorsk.

8. september 2011 fremmet jeg en interpellasjon i kommunestyret i Sigdal om saken. Ordfører Kari Kolbræk kan i sitt svar fortelle at Statens Vegvesen innrømmer feilen og skal skifte ut skiltet. Se Bygdepostens artikkel Skiltet vil bli endret fra 19. september 2011.

Jeg er en tålmodighetens mann (ehhh….nei, det er jeg ikke). 2 februar 2012 tar Bygdeposten egenhendig opp hansken i artikkelen Fortsatt skule i Sigdal. Atter en gang innrømmer Statens Vegvesen glippen og lover bot og bedring.

17. juni 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen for å høre om fremdriften i dette enorme prosjektet. Samtidig skriver jeg blogginnlegget Sendrektighet i Statens Vegvesen. E-post til Statens Vegvesen videresendes til "rette" person, ifølge postmottak.

23. september 2012 tar jeg nok en gang kontakt med Statens Vegvesen for å finne ut av hva denne "rette personen" nå gjør med saken. Det kommer ikke noe annet svar enn at saken er mottatt og videresendt til ansvarlig avdeling (liksom for å pulverisere ansvaret). Jeg informeres samtidig om at det kan ta opptil en måned før man får svar (i henhold til forvaltningsloven). Problemet er bare at det har gått tre måneder siden juni allerede…

20. november 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen, siden jeg ikke har hørt noen verdens ting. Jeg skriver:

Hvor mange måneder må man påregne før Statens Vegvesen tar seg bryet med å svare i en slik "viktig" sak? Det har nå tatt 5 måneder siden min første purring av opprinnelig brev.

Pussig nok får jeg kjapp tilbakemelding på denne e-posten. Gjett hva som skrives?

Videresender også denne til rett seksjon.

Nå begynner jeg å bli lei av å koseprate med folk som kun videresender til en eller annen avdeling, seksjon eller ansvarlig. 

4. desember 2012 skriver jeg så følgende:

Jeg ønsker tilbakemelding på

a)    Hvem som har ansvaret for forespørselen min (se lang historikk i denne e-posten).
b)    Hva slags rutiner har Statens Vegvesen når det gjelder å behandle saker innenfor tidsfrister og informere om saksgang/mottak av e-post/dokumentasjon/forespørsler.
c)    Når jeg kan forvente et svar i sakens anledning.

Jeg får selvsagt ikke noe konkret svar på denne e-posten (jeg tviler på om noen kan svare i det hele tatt, det finnes vel ingen rett seksjon), men jeg får 4. desember (samme dag) faktisk svar i selve saken fra Erling Rustad i Statens Vegvesen:

Ved planlegging av utskifting av standardskilt i Sigdal ble det i planen stående «Skule». I følge konsulenten var det fordi det annet sted i dalen sto skule på et skilt. Etter at skiltet kom opp ble vi gjort oppmerksom på skiltet. Vi kontaktet da kommunen får å få bekreftet riktig skrivemåte. Vi fikk da beskjed om å avvente utskifting av skiltene da skule var talemåten, og at det derved kunne være ønskelig å beholde skiltene. Etter å ha fått mye kritikk for skrivemåten valgte vi av eget initiativ å endre skiltet. En intern svikt har ført til at bestillingen ikke har nådd entreprenøren. Vi beklager dette.

Med hilsen
Erling Rustad

I og med at ordfører Kari Kolbræk Ask var krystallklar i stt svar på min interpellasjon om at skiltet skulle skiftes, begynner jeg å bli interessert i hvem i kommunen som har bedt om at skiltendringen skulle "avventes".

Når kan et skifte påregnes?
Jeg synes det virker rart at dere sier å ha kontaktet kommunen, hvem i tilfelle har bedt om at "utskifting skal avventes"? I artikkelen http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5911095.ece sies det jo entydig at ordfører har kontaktet dere for å få byttet skilt. 

 

Neste dag svarer Rustad på min henvendelse, selvsagt uten å gå inn på hvem i kommunen som er nynorskforkjemper for skuleskiltet på Nerstad:

Vi var først i muntlig kontakt med en i kommunen. Kontakten med ordfører var mye senere.Skiltene byttes så fort som mulig, kan ikke si akkurat når, men det blir før jul.
Hilsen
Erling Rustad

 

Når nå skiltet endelig er endret, er det enkelt for meg å fastslå at:

a) Det nytter å være politiker i Sigdal

b) Selv små saker kan bli utrolig store

c) Statens Vegvesen er et sendrektig og byråkratisk som i min verden hadde vært ikke-eksisterende

God jul! heart

Ordføreren positiv til forhåndsstemming på Rosthaug

1

Category : Politikk, Sigdal

Til kommunestyrets møte 21. desember stilte jeg en interpellasjon hvor jeg tok opp en ide om å opprette lokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Ordføreren har tatt imot hansken og satt i gang en prosess for å gjøre nettopp dette.

Det å drive politikk er ofte ganske irriterende når man ikke får gjennom saker, særlig når man ikke er så mainstream, politisk korrekt og sosialdemokratisk som de fleste andre av mine felles kommunepolitikere. Men noen ganger klarer man å få med andre med på okay ideer.

I interpellasjonen viste jeg til at valgdeltakelsen blant unge er betraktelig lavere enn blant alle som har anledning til å velge. For et år siden fikk 16- og 17-åringene i Sigdal anledning til å delta i et prøveprosjekt der de kunne bruke sin stemmerett ved kommunevalget.

Som politiker stemte jeg imot å søke om å delta i prøveprosjektet Stemmerett for 16-åringer, som samfunnsfaglærer på Sigdal ungdomsskole var jeg sterkt delaktig i å veilede og informere elevene i det samme prosjektet.

Det vil være svært interessant å se om elevene som kunne stemme ved kommunevalget kommer til å delta ved Stortingsvalget 2013 i større grad enn andre førstegangsvelgere.

I Sigdal har vi bestemt at Stortingsvalget skal skje på to dager, nettopp med det argumentet at økt tilgjengelighet kan få flere til å stemme. Det samme argumentet kan man bruke for å nå førstegangsvelgerne – på Rosthaug.

Mitt spørsmål til ordfører var således: Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

I sitt tilsvar til meg forteller ordfører Kari Ask at skoleledelsen ved Rosthaug er positive, noe også Modum kommune er. Politisk sekretariat i Modum kommune har allerede hatt dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning. Initiativ er tatt og prosessen, forteller ordføreren i sitt svar. Jeg takker ordføreren for det positive svaret.

For ordens skyld gjengir jeg hele svaret fra ordfører Kari Ask:

Svar fra ordfører Kari Kolbræk Ask på interpellasjon fra representanten Rune Nikolaisen til kommunestyrets møte 21.12.2012 vedrørende valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere.

Ordføreren vil berømme initiativet for å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere. Interpellanten hevder at ved å legge til rette for forhåndsstemming på skolen, vil det gjøre det enklere for førstegangsvelgere å avgi stemme i forbindelse med valget, noe som vil medføre økt valgdeltakelse fra førstegangsvelgere.

En slik tilrettelegging er avhengig av velvilje fra skolen, skoleeier og kommunene. Skoleledelsen har på forespørsel signalisert at de er positive, samtidig som det understrekes at dette involverer vertskommune og skoleeier. Skoleeier er Buskerud fylkeskommune, og valgansvarlig har gitt tilbakemelding om at dersom man ønsker å benytte Rosthaug videregående skole som valglokale, må Modum kommune ta kontakt og gjøre avtale direkte med Rosthaug v/rektor. Det understrekes samtidig at valgansvarlig i fylkeskommunen ikke har noe med valglokalene i kommunen å gjøre.

Politisk sekretariat i Modum kommune har meddelt at kommunen stiller seg positiv til mottak av forhåndsstemmer på Rosthaug ved valget 2013. Det har allerede vært dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning, til gjennomføringen. Valg ved Rosthaug har vært diskutert i Modum kommune tidligere. Ved forrige valg hadde Modum forhåndsstemmemottak i Biblioteket i Åmot kirke, men det er sannsynlig at særlig yngre velgere oppsøker valglokaler på skolen.

Stortingsvalget 2013 er mandag 09.09. Tilbud om forhåndsstemmegivning må legges til et tidspunkt, slik at elevene er godt i gang med nytt skoleår, samtidig som det må avsluttes slik at stemmene rekker fram til hjemkommunen før valget. Den praktiske gjennomføringen må gjøres av Modum kommune, eventuelt med valgmedarbeidere fra Sigdal. Omfang må drøftes og tas innenfor de rammene som er satt av til valggjennomføring 2013.

Ordføreren svarer dermed bekreftende på interpellantens spørsmål, initiativ er tatt og prosessen er i gang.

Prestfoss, 19. desember 2012

Kari Kolbræk Ask

ordfører

Valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug

1

Category : Politikk, Sigdal, Skole

Det er fortsatt en god stund til Stortingsvalget 2013 og den nåværende regjeringen har noen måneder igjen til å plassere gode venner i høye posisjoner før de må pakke sammen.

Foto: rosthaug.vgs.no

Men uansett hvordan vi håper valget tar veien, bør vi legge forholdene til rette slik at førstegangsvelgerne så enkelt som mulig kan være med å bestemme hvem som skal styre Norge.

Jeg har derfor i dag sendt inn en interpellasjon til ordfører Kari Ask i Sigdal for å høre om hun vil jobbe for å opprette valglokale der de fleste av Sigdals førstegangsvelgere i 2013 går på skole – på Rosthaug videregående skole i Modum.

Selvsagt vil også andre kommuner også dra nytte av et slikt forslag, hovedårsaken er at førstegangsvelgere ikke bruker stemmeretten sin i like stor grad som vi "gjengangere". Det bør de vel få anledning på en enkel måte? Det er jo tross alt forhåndsstemming på Sigdalsheimen der de eldre bor…

Interpellasjonen lyder som følger:

Interpellasjon vedr. å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere

Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne i Norge er langt lavere enn blant befolkningen som helhet. I 2009 var valgdeltagelsen på 57 %. Til sammenligning var valgdeltakelsen blant alle velgerne på 76,4 % samme året (2009). I Sigdal lå den totale valgdeltakelsen på 74,7 %.

I mange år har skoledebatter og skolevalg vært brukt for å øke interessen blant førstegangsvelgere som også er elever på videregående skoler. De siste årene har opplegget rundt skolevalg blitt «profesjonalisert», med felles valgdager, opptelling lokalt, innsending av stemmer til ett nasjonalt register som registrerer og publiserer landsoversikt og fylkesoversikt – som om dette var det egentlige valget. Både partier, valgkommentatorer og media tar skolevalgene veldig seriøst, og mener de gir viktige signaler om hvordan det vil gå i det ekte valget.

Terskelen for å møte opp i valglokalet bør senkes for førstegangsvelgerne. Dette kan gjøres ved at valgstyret vedtar å opprette lokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste aktuelle førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Dette må naturligvis skje i samarbeid med Rosthaug videregående skole, Modum kommune og med Buskerud fylkeskommune som skoleeier. Ved å ta opp saken allerede nå, bør dette gi valgstyret god nok tid til å ta forslaget med i sine planer for valgavvikling.

Ved å gi elevene anledning til å forhåndsstemme på skolen de går på, vil man nå ut til en svært stor andel av førstegangsvelgerne. Elevene, velgerne, får mulighet til å innhente informasjon om partiene gjennom den ordinære valgkampen – og selv avgi stemme når man måtte ønske det i den perioden valglokalet er åpent. 

Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

Med vennlig hilsen

Rune K. Nikolaisen

Kommunestyrerepresentant (V)

Er du enig med meg?

Farvel Utdanningsforbundet

1

Category : Politikk, Skole

I en stat hvor stat og organisasjon lever tett sammen og hvor det på enkelte offentlige arbeidsplasser er nesten kommunistiske tendenser hvor man "bør" være fagforeningsmedlem for å "lykkes" (ikke tilfelle på min arbeidsplass heldigvis), er det med stor befrielse jeg kan si at jeg snart er fri og frank! Jeg har meldt meg ut av Utdanningsforbundet!

Jeg har alltid vært skeptisk til fagforeninger, samtidig som jeg har sett fordeler ved å la noen andre i en forening bestemme over meg eller sammen med meg. Det norske samfunnssystemet er dessverre bygget på et tett samspill mellom stat og organisasjoner – i mine øyne en korporativisme som i verste fall ender i totalitær statskorporativisme der organisasjonene bestemmer alt i staten.

Etter å ha tatt min utdanning i Tyskland, kom vi i 1995 til Norge for å starte lærergjerningen ved Sigdal ungdomsskole. Jeg valgte kjapt å melde meg inn i Lærerforbundet som det dengang het, av følgende årsaker:

  • Trengte muligens hjelp i tilfelle det dukket opp spørsmål om min tyske lærerutdanning
  • Gunstige forsikringer
  • Ha noen til å forhandle for seg
  • Ikke være en "snylter" på en ny arbeidsplass der man er avhengig av å få innpass og ha et godt forhold til kolleger

Jeg har aldri følt meg politisk vel i fagforeningen. Jeg er for lokale og individuelle forhandlinger, for frislipp av privatskoler, for karakterer i hele grunnskolen, for at det var riktig å overføre forhandlingsansvar fra staten til KS, for at det er riktig å passe på at lærere gjør jobben sin (evaluering, nasjonale prøver osv.) og mot internasjonalt "solidaritetsarbeid" ved hjelp av innbetalte kontingentpenger, mot et saftig byråkrati i fagforeningen (se mitt tidligere innlegg Gjør Utdanningsforbundet jobben sin?) og i det hele tatt mot eimen av sosialisme og "staten må passe på lærerne for da går det oss alle vel-holdning".

Jeg er lærer av overbevisning. Ikke fordi jeg vil ofre meg for å formidle statens ønskede holdninger og meninger (= Kunnskapsløftet), men fordi jeg vil utvikle elevene til selvstendig tenkende mennesker som vet å ta vare på seg selv og ikke rope på staten i enhver anledning.

Jeg er vant til å være en ensom ulv i politisk sammenheng. Det er således på tide å ta steget videre og komme meg bort fra en fagforening som ikke forsvarer MINE interesser. Jeg har derfor meldt meg ut av Utdanningsforbundet med virkning fra slutten av denne måneden.

Det skal bli spennende å se hvilke endringer som følger av min utmelding, kanskje bortsett fra at jeg faktisk har forhandlet meg frem til gunstige forsikringer i et annet selskap. Rettssikkerheten tenker jeg kan ivaretas via Krifa – Individets fagforening – det koster visst bare 139 kroner i måneden. Kommer i alle fall til å vurdere det i tiden frem mot utgangen av november når jeg sier Farvel Utdanningsforbundet.

Kjapt om presidentvalget i USA

Category : Politikk, Skole

På grunn av terminprøver har jeg ikke hatt samfunnsfag på 9. trinn på en god stund, så tirsdag er det absolutt på sin plass å snakke med elevene om det amerikanske presidentvalget.

Nå er norske nettsider og nettaviser ofte kjedelige i sin presentasjon av valgkamp og resultater, så denne gang tyr jeg til et par engelskspråklige sider. Jeg får heller oversette det viktigste mens elevene lytter – naturlig nok vil dette funke aller best i videregående skole.

Denne fantastiske grafiske digitalromanen fra The Guardian gir deg i prinsippet hele historien om valgkampen, helt tilbake til 2008. 

Prezipresentasjoner er en kreativ måte å presentere innhold på – i motsetning til Powerpoint som er rimelig statisk. Ta en kikk på denne presentasjonen som gir deg enkle fakta og ikke minst de to talene til Mitt Romney og Barack Obama.

Norsk Utenrikspolitisk Institutt har forøvrig en lengre artikkel i sin Hvor Hender Det-serie om presidentvalget i USA, men den er definitivt enklere å benytte seg av i videregående. Den inneholder ingen data om valgresultatet.

VG har i artikkelen Derfor vant Obama endel nyttig informasjon om grunnene til at det gikk som det gikk. I tillegg er plansjen om gangen fra valgkamp til innsettelse i januar okay å bruke.

Hvordan gjennomfører man kommunale vedtak?

1

Category : Politikk, Sigdal

Som ivrig kommunepolitiker er jeg ekstremt opptatt av at administrasjonen i kommunen gjennomfører vedtak som kommunestyret har vedtatt. Dessverre er ikke kommuneadministrasjonen like opptatt av det samme. La meg komme med et par småeksempler for å "illustrere" my point.

Torsdag 25. oktober var det kommunestyremøte i Sigdal. Jeg visste i god tid på forhånd at jeg skulle på utenlandstur og derfor måtte melde forfall.

18. oktober (nesten en uke før møtet) sendte jeg derfor en e-post til kommunen for å gi beskjed om at det måtte innkalles varamedlem. Et par dager før møtet hadde jeg ikke mottatt noen tilbakemelding fra kommunen om de hadde mottatt min e-post og skulle innkalle vara.

Jeg måtte derfor sende en ny e-post for å spørre om de hadde mottatt min e-post. Da kom det prompt en bekreftelse på at mail var mottatt. Snakk om unødig tidsbruk.

Men sitter kommunens informasjonsplan under huden på de ansatte på kommunehuset?

18. juni 2010 vedtok kommunestyret en ny informasjonsplan, og et av forslagene som spesifikt ble vedtatt som tillegg til det opprinnelige forslaget var:

Tilleggsforslag til Kommunens informasjonsplakat, underpunkter: 
Nytt punkt: 
• Ved henvendelse via e-post gis bekreftelse på mottak senest innen 2 virkedager (Runes utheving)

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=2951&DAAID=6 (side 220).

Jeg kan bare håpe at andre som sender e-post til kommunen får bekreftelse på mottak slik det er vedtatt av kommunestyret.
 
Men rådmannen selv er ikke stort bedre. I kommunestyrets møte 16. desember 2011 vedtok kommunestyret enstemmig følgende:
Det legges frem sak med forslag til fremdrift og finansiering av nye nettsider i løpet av 1. halvår 2012.
 
Hva tror du? Fikk vi fremlagt en sak i 1. halvår 2012? Å neida, rådmannen kom med en muntlig utgreiing om "problemer" og "endringer" i budsjettfremstillingen 1. november 2012. Vi har ennå tilgode å se en sak. Det passer vel greit å henvise til mitt gamle innlegg Lange utgreiinger uten innhold. Der skriver jeg profetisk:
Så gjenstår det bare om undertegnede i julemøte 2012 må ta opp denne saken for n'te gang? Hva tror du?

I samme budsjettmøte for snart ett år siden fikk jeg vedtatt at et kuriost forslag om sløsing av midler til frukt og grønt på ungdomsskolen skulle oversendes ungdomsrådet og Barn og unges kommunestyre:

Følgende forslagstekst fremmet av R. Nikolaisen (V) i hovedutvalgsbehandlingen av budsjettet oversendes ungdomsrådet og BUKS for videre behandling og avgjørelse. 
Midler avsatt til "gratis frukt" på ungdomsskolen gjennomgås kritisk sammen med administrasjonen ved Sigdal ungdomsskole. Det utvikles for eksempel en enkel abonnementsordning for å unngå sløsing av midler. Innsparingssummen kan Sigdal ungdomsskole bruke til eget driftsbudsjett.
 
Gjett om forslaget er oversendt til behandling i de rette organer?
 
Dersom jeg velger å holde meg til budsjettmøte før jul i 2011, kan jeg spørre om administrasjonen har hatt "tid" til å se på forslaget fra Runolv Stegane som ble vedtatt med 20 mot 1 stemme:
Det foretas en kritisk gjennomgang av kommunens medlemsskap i ulike regioner, organisasjoner og selskaper der økonomiske konsekvenser kommer fram. Sak legges fram for formannskap og kommunestyre.  

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3682&DAAID=6 (side 465)

Jeg tipper at dersom vi graver dypere, finner vi nok flere saker der administrasjonen "velger" å hale ut tiden eller å unngå saksbehandling i det hele tatt. Men er det slik at administrasjonen kan velge hva de vil jobbe med? 

 

Bygdedyret som bremsekloss i systemet

Category : Politikk, Sigdal

På fredag var jeg tilstede på et møte i regi av Kunstnerdalen Kulturmuseum på Folkemusikksenteret uten at jeg på forhånd hadde noe særlig peiling på hva som skulle behandles der.

Til mitt forsvar må jeg si at dette var et møte jeg egentlig ikke skulle vært på, men andre fra det politiske liv i kommunen kunne visst ikke. Da stiller jeg opp som redningen i nøden (øhø).

Uansett, møtet ga meg rett og slett bakoversveis. Ganske heftig, i og med at håret mitt er ganske glatt til vanlig.

I bunn og grunn dreide møtet seg om bygdedyret og hvordan vekst og utvikling hemmes av dyret vi elsker å hate – men som mange av oss kanskje har som kjæledyr likevel.

Uten at jeg gidder å gå i detalj over ting som har vært – mange elsker jo å snakke om tidligere tider – er det viktigere å fokusere på fremtiden og hva man kan gjøre bedre.

Det hele dreier seg i dette tilfellet om Folkemusikksenteret og Sigdal Museum (distriktsmuseum for Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner).

Senere tid har nok vært preget av samarbeidsproblemer, uenighet om veivalg og ikke minst økonomiske begrensninger.

Slike faktorer har tydeligvis skapt grobunn for rykter og forvridde oppfatninger av situasjonen ved Folkemusikksenteret og museet.

Av den grunn var det veldig bra å høre den nye daglige lederen i Kunstnerdalen Kulturmuseum Camilla Løkvik Lingaas og leder for museet Inger Astrid Kobbevik berette om planer fremover. De har mye spennende på lager, men det er ikke sikkert at alle stillferdige sigdølinger er like bekvem med slike vyer. Skitt au!

Men det er ikke lett å kjempe mot bygdedyret – og følgende programerklæring fra de to var en fryd å lese:

Bygdedyret – vi vil leke med deg!

Vi vil blåse liv i husene, vi vil tenne opp i gruene, vi vil la svetten renne ved ambolten, vi vil høre sladrehistoriene dine – og spille dem ut på vollen!

Vi skal stille dem ut, ja til og med filme dem, blant løpende barn og haltende eldre og kyssende ungdommer, vi vil temme deg, men du kan gjerne knurre og glefse litt hver gang vi får besøk av kunstnere og kjente som vil tolke og uttrykke deg, og seg.

Vi lager deilige smaker og lukter for alle, men du skal få ligge ved grua og male og grave i asken når du vil – med hvem du vil – når som helst.

Kommunikasjon er både forklaringen og løsningen på problemene. Kobbevik og Løkvik Lingaas har nok blitt tatt på senga av hvordan en del bygdefolk kommuniserer med hverandre. Det er jo ganske enkelt: De snakker om hverandre, ikke med hverandre.

Når føringer fra offentlige myndigheter blir lagt i forhold til at et folkemusikkarkiv og museum ikke skal «tjene seg fete»  (neppe tilfelle) på cateringvirksomhet, betyr ikke det det blir slutt på utleie og matservering. Dette er bare ett av ryktene som har svirret.

Jeg ser kjempepositivt på hva som da utvikles – nemlig et samarbeid med lokale bedrifter som tilbyr møtemat, festmat osv. Er det ikke bedre at private som Fritidstunet og Hildes Tradisjonsmat tilbyr sine tjenester og tjener sårt tiltrengte kroner, enn at stiftelsen Kunstnerdalen Kulturmuseum bruker offentlige midler til å holde lønn og på den måten konkurrerer på feil vilkår?

Løkvik Lingaas og Kobbevik har for øvrig mange spennende ideer til hvordan man kan utvikle Folkemusikksenteret og museet  til å takle moderne tider. La dem få sjansen davel!

Kanskje noen ser på det som et paradoks at noen forsøker å bringe gamle hus og historie inn i en moderne setting, men faktum er at dagens museumsområde blir brukt minimalt. Da må det nye koster inn for å koste litt og øke besøkstall og bruk. Og om det støver litt fra hjørnene, så får det nå være.

Når kostene feier, havner kanskje bygdedyret utpå tråkka og blir der?

Bygdedyret blir aldri en motor i utviklingen. 

Ta frem det gamle og selg det som nytt

Category : Politikk, Sigdal, Skole, Spare penger

Når man er bosatt i Sigdal ser man raskt at det er farlig å ferdes langs hovedfartsåren FV287 og andre stikkveier med mye trafikk.

For skolebarn er det enda mer kritisk til og fra skolen. Sigdal kommune har tidligere vedtatt en trafikksikkerhetsplan som ikke er verdt papiret den er skrevet på – ingenting skjer med innholdet.

La meg ta et eksempel:

I hovedutvalg for oppvekst og kultur sitt budsjettmøte 9. november 2011 fremmet jeg og fikk hovedutvalgets medlemmer enstemmig med meg i følgende vedtak:

Administrasjonen foretar en vurdering om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med ”farlig skolevei” ved å foreta trafikale forbedringstiltak. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3612&DAAID=6 (side 15)

Forslaget gikk så videre til administrasjonsutvalget i Sigdal kommune som har medlemmer fra både politiske partier og fagorganisasjoner – nemlig Kari K. Ask, Tone Eidal Frøvoll, Torstein Aasen (alle Senterpartiet), Hellik Kolbjørnsrud, Bård Sverre Fossen (begge Høyre), Runolv Stegane (Venstre), Jan Midtskogen (Arbeiderpartiet), Åse Lien (Fagforbundet), Britt Nymoen (Delta) og Anne Kristin Grøterud (Utdanningsforbundet).

Forslaget fikk følgende skjebne 1. desember 2011:

Forslaget falt med ordførers dobbeltstemme. Ordfører Kari K. Ask sørget således for at forslaget IKKE ble vedtatt. (Høyre og Senterpartiet hadde nå skiftet mening fra hovedutvalget)

Så gikk saken videre til formannskapet (kun partifolkene) som samme dag vurderte forslaget:

Forslaget falt mot 2 stemmer. (Igjen Høyre og Senterpartiet stemte imot)

I kommunestyrets møte 16. desember 2011 endret jeg litt på mitt opprinnelige forslag, i håp om at en konkretisering av tiltaket ville få flertall:

Administrasjonen foretar en vurdering av om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med "farlig skolevei" ved å foreta trafikale forbedringstiltak på Tempelseterveien i Eggedal. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3682&DAAID=6 (side 464)

Forslaget falt, 13 mot 8 stemmer. Høyre og Senterpartiet kverket forslaget.

I dag skal undertegnede på møte i hovedutvalg for oppvekst. Rådmannen fremmer en sak om farlig skolevei. Her er forslaget til vedtak:

Sigdal kommune har store kostnader til skyss for skoleelever på grunn av at skoleveien oppleves som farlig.  For å sikre strekningene bedre, kreves det at det utføres tiltak på  noen strekningene. Kostnader til utbedringer av aktuelle kommunale veier vurderes i forbindelse med budsjettarbeid for 2013. I tillegg søkes det om midler fra Buskerud Fylkeskommune om aktuelle utbedringstiltak for fylkesveiene.    Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4036&DAAID=6 (side 2)

For ett år siden var ikke mitt forslag noe å satse på, men det blir spennende å se om det er annerledes når administrasjonen fremlegger forslaget :). Misforstå meg ikke, det er flott om endelig mine ideer blir gjennomført – samme hvem som får "æren".   

Men hva gjør alle de politikerne som var så ivrige på å stemme ned forslaget for ett år siden?