Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea i undervisningen

Samfunnsfagundervisningen i ungdomsskolen og videregående skole bør gripe fatt i aktuelle emner. Jeg selv setter stor pris på å ha muligheten til å frigjøre meg fra læreboka – den er gjerne utdatert samme dag den går i trykken.

Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea er komplisert, men det er ikke umulig å bruke kilder på internett for å formidle kunnskap om dette evigvarende "problemet".

I Kunnskapsløftet kan vi lett plassere Korea-konflikten. Et kompetansemål etter 10. klasse lyder som følger:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane.

Etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten.

For alle oss som selvsagt nikker og bøyer oss i støvet for Kunnskapsløftet og Staten, er det jammen godt å vite at det vi har lyst til å lære bort til elevene er "offentlig godkjent". 🙂

VG har en grei spesialside om Nord- og Sør-Korea som kan brukes som en inngangsport til å oppdatere elevene på hva som skjer.

Et utvilsomt spennende prosjekt har engelske The Guardian offentliggjort på denne siden. Der finner du et kart som forteller om alle diplomatiske eller militære spenningsituasjoner i området gjennom seksti år. Klikk på punktene på kartet og du får opp en engelskspråklig tekst som forklarer hendelsen. Virkelig en spenstig greie som innbyr til elev- eller i alle fall smartboard-arbeid.

The Guardian har også mye informasjon om Nord-Koreas testing av atomvåpen og -raketter.

Føler du behov for å gå litt i dybden på selve konflikten og historien bak?

Da anbefaler jeg NRK sin samleside "Spørsmål og svar om konflikten mellom Nord- og Sør-Korea" som gir kompakt og brukbart bakgrunnsmateriale for dine elever (og deg selv utvilsomt, hvilken samfunnsfaglærer kan påstå å kjenne denne konflikten 100%?).

CNN.com kan også være greit å sjekke ut for de siste hendelsene i konflikten, men jeg er litt usikker på om dette nyhetsstoffet er å betrakte som objektivt – uten at jeg i det hele tatt vil forsvare det kommunistiske Nord-Korea.

NUPI (Norsk Utenriks Politisk Institutt) avholdt et eget nettmøte i desember 2010. Seniorforsker Sverre Lodgaard svarte på spørsmål om bakgrunnen for konflikten mellom de to statene på Korea-halvøya som har pågått siden 1950.

Trenger du litt billedmateriell når du forklarer om Koreakrigen? Denne Youtube-filmen synes jeg er passende, dog er den på engelsk.

Lykke til i arbeidet med å øke elevenes forståelse for bakgrunnen for og utviklingen av internasjonale konflikter.

Kilde: http://3.bp.blogspot.com/-q5oBsMtyNs0/UF-u1M4o0vI/AAAAAAAABGs/tuaM0fvWXYs/s1600/files.jpg

Massepsykose og hjernevask – Bølgen i samfunnsfag

For tiden arbeider vi i samfunnsfag med «forberedelsene» til 2. verdenskrig. I hovedsak går dette ut på å forsøke å forstå bakgrunnen for krigen og ikke minst gjøre en innsats for å forstå hvordan Adolf Hitler og hans naziparti (NSDAP) kunne komme til makten.

Sammen med elevene har vi arbeidet med å forstå situasjonen i Tyskland og Europa etter 1. verdenskrig, men etter hvert dukker alltid spørsmålet opp: Hvordan kunne folk være med på utviklingen mot et totalitært samfunn og akseptere at andre mennesker måtte rømme landet, gå i skjul og bli drept på bestialsk vis?

Før var vi «flinke» til å vise Bølgen for våre samfunnsfagselever. Nå synes jeg det var på tide å gjenta «bragden».

Handlingen i Bølgen er som følger:

En historielærer underviser sine elever om nazismens framvekst i Tyskland på 1930-tallet, men elevene har vanskelig å fatte hvordan så mange kunne bli revet med. Læreren bestemmer seg derfor for å starte et sosialt eksperiment som skal vise hvor lett det er å manipulere mennesker. Han begynner å innpode fascistiske tanker og ideer i elevene sine. De unge får vite om den hvite rases overlegenhet, om overmennesker og blind underkastelse. Elevene viser seg å være forbausende lettpåvirkelige og snart brer de nye læresetningene seg på skolen som ild i tørt gress. Etterhvert oppretter læreren en bevegelse kalt «The Wave» (Bølgen) og stadig nye medlemmer rekrutteres ved skolen. De som stiller seg skeptiske blir først møtt med forakt som etterhvert går over i åpen fiendtlighet og trusler. Til og med læreren blir påvirket, men etterhvert tar han til fornuft og forsøker å stanse «The Wave». Dette blir imidlertid ikke lett siden bevegelsen har utviklet seg til en kult med mange medlemmer.

Sitat: http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8lgen_-_et_skremmende_eksperiment

I vårt lærerbibliotek har vi en moderne utgave av filmen – Die Welle fra 2008. Den er tyskprodusert (ikke unaturlig kanskje?) og i vår utgave med tysk tale og engelsk tekst. Det ble nok litt vanskelig for våre niendeklassinger, i tillegg til at man jo skal følge med på selve innholdet.

Jeg fant derfor frem til en TV-film laget i 1981 om eksperimentet. Det ligger flere mulige varianter av denne på Youtube, men denne utgaven er ca. 46 minutter og med norsk tekst (OPPDATERT 13.11.2014: Dessverre ligger ikke lenger varianten med norsk tekst tilgjengelig på Youtube – dermed er det kun en engelskspråklig versjon uten tekst som er å finne). Filmen er i seg selv ikke lenger å få tak, så det rettferdiggjør i alle fall min visning hos elevene.

Bruk filmen og diskuter i etterkant hvordan elevene selv ser mulighetene for at de ville «bite på» noe lignende. Tipper nok de fleste vil hevde at de ikke ville latt seg lure med i et slikt eksperiment, men jeg er nå ikke så sikker. Selvjustisen blant elevene når det gjelder motepress, mangel på selvstendighet i ungdomstiden er ganske påfallende likhetstrekk over hele linja, tror jeg.

Kunnskap er makt og gjør verden til et bedre sted å bo

Etter et besøk i byen Karthagena i Colombia i går, slo det meg hvor viktig det er å motta kunnskap om fremmede land, kulturer og historie.

Det koster en del penger å reise rundt i verden, men jeg vil heller bruke penger på slike opplevelser for å lære mer om hvordan andre mennesker har løst utfordringer gjennom historien. Jeg bor i et enkelt husbankhus uten terrasse og garasje og handler det meste av maten min på Kiwi – slik at vi kan bruke oppsparte midler til å se verden.

Mange er fornøyde med å reise på hytta og stå på ski eller dra til «Syden» og ligge på stranda en uke eller to. Ingenting er galt med det, men å besøke fremmede land gir meg så uendelig mye mer. Hvorfor ikke gjøre noe annet, for a change?

I fjor besøkte vi Italia, Kroatia, Hellas og Tyrkia. I år går ferden til Panama, Colombia, Aruba, Bonaire og Curacao. Selv om det ikke er snakk om lange opphold, gir den samlede verdien av slike turer et godt inntrykk av hvordan mennesker lever og kulturer utvikler seg i forskjellige deler av verden.

Som lærer har jeg ofte undret meg over elever som ikke ønsker å delta på våre internasjonaliseringsturer til utlandet. Ungdommene kan være utrygge mht. å være lenge unna hjemmet sitt eller de er «lite interesserte» i andre kulturer. Det er virkelig synd. I mine øyne er desinteresse for andre land og kulturer grobunn for fremmedfrykt og overivrig nasjonalisme.

Nordmenn blir stadig mer vant til å reise og vi blir definitivt mer globalisert. Det tror jeg er utelukkende positivt for oss.

Jeg husker tilbake ett av de første årene da vi hadde utveksling med en skole i Tsjekkia. Den gang var det ganske mange ungdommer som ikke ønsket å delta, kanskje det var pga. språkvansker eller de bare var litt for hjemmekjære. En elev sa til meg: – Jeg har ikke behov for å reise så langt, for jeg skal uansett aldri dra ut av landet.

Men om vi vil eller ei, verden kommer også til oss. Mennesker fra andre kulturer flytter eller kommer på besøk til Norge. Vi kan ikke lukke øynene for det.

Jeg er både samfunnsfags- og språklærer nettopp av den grunn at jeg gjerne vil formidle til vår unge generasjon hvor viktig det er å lære om mennesker i andre land og attpåtil kommunisere med dem. Mennesker som kjenner hverandre, kriger ikke mot hverandre. Mennesker som kan snakke med hverandre, unngår misforståelser.

La meg ta et eksempel. Jeg har aldri vært i Mellom- eller Sør-Amerika. Da vi booket denne reisen og så at Colombia skulle besøkes, hadde jeg (som typisk nordmann, tipper jeg) kun klisjétanker om fengsler, narkotika og en sliten sivilisasjon.

Ved innseilingen til Karthagena slo det meg hvordan denne byen med sin flotte skyline (skyskrapere) lignet en storby i USA. I byen er det en rivende utvikling som tydeligvis gir utslag i ekstrem byggevirksomhet og entreprenørskap.

På en rundtur ledet av en colombianer fikk vi en sterk innføring i historien til landet, i alle fall fra den spanske koloniseringen og frem til i dag.

Når man får høre om festninger, stolte byggetradisjoner og menneskers kamp for uavhengighet, sitter i alle fall jeg igjen med et inntrykk av en stolt nasjon med oppegående mennesker – ikke døgenikter som driver med ulovligheter (som jeg uansett vil liberalisere) og slaraffenliv.

Samtidig blir jeg rent fortvilet over å høre om spanjolene som stjal naturressurser, brukte slaver for å øke sin egen rikdom og ikke minst den spanske inkvisisjonen som skulle redde sin egen religion gjennom frykt og terror.

Du vil kanskje si at alt dette er ting man kan lese seg til? Selvsagt er jeg en ivrig leser som sikkert kunne finne bøker som utvider min kunnskap om f.eks. Colombia. Men det er likevel noe helt annet å oppleve det.

Hva vil jeg egentlig si med et slikt innlegg? Moralen er enkel; har du valget mellom å ta barna dine med på en tur til «Syden» for å slikke sol eller oppleve Eiffeltårnet i Paris, greske byggverk fra antikken, gondolene i Venezia eller Panamakanalen burde du tenke litt bredere.

Gi deg selv og familien din kunnskap – for kunnskap er makt og kan brukes til å gjøre verden til et bedre sted å bo for oss alle. 

Kjapt om presidentvalget i USA

På grunn av terminprøver har jeg ikke hatt samfunnsfag på 9. trinn på en god stund, så tirsdag er det absolutt på sin plass å snakke med elevene om det amerikanske presidentvalget.

Nå er norske nettsider og nettaviser ofte kjedelige i sin presentasjon av valgkamp og resultater, så denne gang tyr jeg til et par engelskspråklige sider. Jeg får heller oversette det viktigste mens elevene lytter – naturlig nok vil dette funke aller best i videregående skole.

Denne fantastiske grafiske digitalromanen fra The Guardian gir deg i prinsippet hele historien om valgkampen, helt tilbake til 2008. 

Prezipresentasjoner er en kreativ måte å presentere innhold på – i motsetning til Powerpoint som er rimelig statisk. Ta en kikk på denne presentasjonen som gir deg enkle fakta og ikke minst de to talene til Mitt Romney og Barack Obama.

Norsk Utenrikspolitisk Institutt har forøvrig en lengre artikkel i sin Hvor Hender Det-serie om presidentvalget i USA, men den er definitivt enklere å benytte seg av i videregående. Den inneholder ingen data om valgresultatet.

VG har i artikkelen Derfor vant Obama endel nyttig informasjon om grunnene til at det gikk som det gikk. I tillegg er plansjen om gangen fra valgkamp til innsettelse i januar okay å bruke.

Innblikk i Afghanistan for 8. trinn som forberedelse til skoletur

I juni reiser 8. trinn ved skolen vår til Oslo på den obligatoriske "Osloturen". I år skal vi besøke Nobels Fredssenter og Forsvarsmuseet.

Siden vi har valgt å få en omvisning rundt emnet Afghanistan på Fredssenteret og samtidig skal se en utstilling på Forsvarsmuseet om internasjonale freds- eller militæroperasjoner (kall det hva du vil), har jeg forberedt litt stoff så elevene er forberedt.

Mens endel elever var borte på Tinestafetten i begynnelsen, fikk de gjenværende elevene oppdrag om å samle sammen bilder, fakta og annen informasjon om Afghanistan. Elevene la informasjonen inn i Word-dokumenter eller Powerpoint-presentasjoner og sendte meg disse via itslearning. Jeg ga rett og slett elevene en bestilling: Send meg relevant stoff, så skal jeg lage en presentasjon av emnet.

Ut fra det elevene kom med (og jeg la selvfølgelig til endel selv), utarbeidet jeg en presentasjon (som du kan laste ned via Slideshare):

 

Men før jeg startet selve presentasjonen, valgte jeg å bruke en annen inngangsvinkel – med basis i kildekritikk. Jeg viste ganske enkelt to forskjellige Youtube-filmer:

Deretter diskuterte vi forskjeller mellom de to filmsnuttene. Dersom du er halvveis oppegående, vil du fort selv kunne gjenkjenne forskjellene. Noe selvsagt også mine elever gjorde "without a doubt". Det ble en god diskusjon som inngangsvinkel til en heller tørr gjennomgang av presentasjonen om Afghanistan. Ikke glem å diskutere musikken i den ene filmen…

Jeg håper så at elevene mine er godt forberedt når vi tar turen til Oslo. Omvisningen på Nobels Fredssenter danner forhåpentligvis grunnlag for en god diskusjon.

Utstilling[en] med historier fra landet vi alle har hørt om, men kanskje ikke vet så mye om. Hvordan er livet som kvinne i Afghanistan? Hva gir afghanske barn håp? Hva syns tenåringsjenter i Kabul om landet sitt? Hvordan er hverdagen som soldat?

Med utgangspunkt i utstillingen I Afghanistan samtaler vi i omvisningen med elevene om hva vi vet, hva vi tror og hva ulike kilder prøver å fortelle oss. Under ligger problemstillingen knyttet til internasjonale styrkers tilstedeværelse i Afghanistan: er det riktig av oss å være der?
 
Forsvarsmuseets utstilling vinkler det hele fra en litt annen side:
Internasjonale operasjoner
 
Innsatsen til over 100 000 norske soldater – i nærmere 100 operasjoner, i mer enn 40 land på fire kontinenter. Dét er rammen for Forsvarsmuseets nye utstilling: En spennende, og stadig mer sentral del av norsk forsvarshistorie. En historie som starter ved slutten av andre verdenskrig – og fortsatt skrives, blant annet i Afghanistan og Midtøsten.
 
Innsatsen i intops var lenge en perifer del av Forsvarets virksomhet. Etter den kalde krigens slutt er den blitt en integrert del av oppdraget. Med det har innsatsen også endret karakter […].
 
[…]Allerede i 1947 ble innsats ute en viktig del av Forsvarets aktivitet: Deltakelsen i okkupasjonen av det slagne Tyskland var – og er – den største enkeltstående norske militære deltakelse ute i moderne tid. Der, i overgangen fra en tilbakelagt verdenskrig og en gryende kald krig, begynner også utstillingen. Den forteller historien om innsatsen i ulike områder, operasjoner – og epoker.

Kanskje dette kan være en ide for andre som ønsker å reise på skoletur til Oslo, men samtidig ha et faglig innhold?

Oppdatering 1. juni 2012: Etter at jeg la ut mitt blogginnlegg på Facebook, tok Håkon fra Sigdal kontakt med meg. Han er stasjonert i Afghanistan for tiden og ville gjerne komme og fortelle 8. klasse om sin hverdag som soldat i Afghanistan. Vi kastet oss selvsagt rundt og fikk til et flott møte mellom Håkon og 8. klasse. 

Hundre år siden Titanic sank

15. april 1912 forliste og sank Titanic, datidens største passasjerskip, på sin jomfrutur mellom England og USA.

Historien om skipet har vært gjenstand for flere filmer og de aller fleste elevene kjenner til skipets skjebne. Likevel kan det være riktig å finne litt plass i f.eks. samfunnsfag for å la elevene jobbe litt med historisk kildemateriell. Det finnes utrolig mye spennende ute på internett om Titanic.

Dersom du har god tid i påsken, kan du jo sikkert skumme deg gjennom alle linkene som Larry Ferlazzo lister opp i sin The Best Sites For Learning About The Titanic.

Jeg ville vel ikke gjort såå mye ut av dette, men konsentrert meg om to ting som våre elever fint kan jobbe med. Da tenker jeg på "menneskeskjebnene". Visste du at det var 31 norske statsborgere ombord på Titanic? Du finner en komplett liste på Wikipedia.

Noen av de norske personene har egne Wikipedia-artikler, og det lar seg sammen med elevene gjøre å sette sammen et bilde av personene. Hva slags mennesker var de? Siden vi tidligere i 8. klasse har brukt folketellingene hos Digitalarkivet, kan vi jo la elevene forsøke å finne folkene i listen i folketellingen for 1910. Det krever litt arbeid, for navn skrives forskjellig osv. Men why not?

Noen engelske kilder er veldig bra i mine øyne, f.eks. Discovery sin On board the Titanic der elevene kan lese om forskjellige folks gjøremål på skipet og ikke minst, lese hva som skjedde med dem. Kanskje de kan innta rollene og gjenfortelle så levende de kan – på norsk?

History Channel har en utmerket interaktiv Timeline som kan brukes som bakgrunnsmateriale for elevene. Der får de rett og slett vite det som er nødvendig.

For å vise at Titanic ikke er et skip fra en film, kan det jo være på sin plass å vise frem de eneste filmen som viser skipet slik det var:

Back to the future? Jeg tviler.

Dersom du følger med på sosiale medier eller i aviser, har du kanskje fått med deg at statlig norsk u-hjelp via NORAD (Direktoratet for utviklingssamarbeid) forsøker seg på nye metoder for å motarbeide det dårlige inntrykket som mange nordmenn har når det gjelder den langsiktige u-hjelpen som gis fra staten Norge til fattige land i f.eks. Afrika.

Gjennom aksjonen Reisen tilbake skal "vanlige" folk få anledning til å bli med "bistandseksperter" og se hva pengene har blitt brukt til – jeg har mine tvil om det blir sightseeing av korrupte statsledere, mislykkede fiskebåtprosjekter og annet snadder som har tatt våre skattepenger med i dragsuget.

Men det er sikkert greit å presentere et glansbilde – gjort av engasjerte mennesker som har brukt av sin dyrebare tid og mottatt sin lønn av våre skattepenger – av norsk utviklingshjelp. Jeg er, dersom du lurte på det, motstander av norsk statlig u-hjelp (ikke nødhjelp). Istedet ønsker jeg et verdenssamfunn basert på frihandel og muligheter for fattige land til å eksportere sine varer til rike i-land uten tollmurer og beskyttelse av egne lands borgere (f.eks. bønder).

Fordi jeg synes at det er viktig med andre og "fremmede" stemmer i utviklingsdebatten, slengte jeg i dag morges inn en søknad om å delta i Reisen tilbake. Jeg har ingen forhåpninger om at Norad skal plukke ut en rabulist og kverulant som meg – jeg vil hele tiden være på jakt etter argumenter som støtter meg i min motstand mot statlig norsk utviklingshjelp.

Min søknadsbegrunnelse kan du lese her, si gjerne din mening eller søk selv på Reisen tilbake:

 

Hvorfor velge akkurat meg? Ikke vet jeg hva slags begrunnelse dere har for å velge folk eller foreta disse reisene i det hele tatt. Jeg er en kverulant, rabulist og elsker diskusjoner (er nettopp gjenvalgt i min andre periode i kommunestyret i Sigdal – så litt engasjement skaper jeg nok).
 
Har vært motstander av norsk statlig u-hjelp siden min ungdom på 80-tallet, og ser konspirasjonsteorier bak det meste. Ikke rart at det er Norad-folk som skal reise ned og ta med seg “vanlige” folk: Her dreier alt seg om å formidle lykkelige u-hjelpsmottakere som er takknemlige fordi norske statsansatte formidler oljepenger i form av mat, penger, utstyr, bygninger og kunnskap.
 
Ja, jeg er klar over at det er viktig å hjelpe hverandre i samfunnet, men måten dette skjer på gjennom norsk u-hjelp bidrar i stor grad til å opprettholde dagens samfunnsstruktur og skille mellom i-land og u-land. Det høres kanskje revolusjonært ut og du som leser dette tror vel at jeg er sosialist, men tvert imot. 
 
Jeg er liberalist og tror på globalisering, frihandel, fri bevegelse over landegrenser, frihet og nær sagt selvsagt er jeg imot tvungen u-hjelp over skatteseddelen. Dermed vil jeg alltid helst påstå at u-hjelpen gitt av statsansatte som mer enn gjerne deler ut penger fra andre enn dem selv er bortkastet.
 
Som lærer er jeg erfaren i å formidle budskap foran forsamlinger. Samtidig bruker jeg Facebook, Twitter og personlig blogg til å formidle alle mine kverulantiske meninger som definitivt til tider går imot mainstream meninger. Jeg klarer ofte på enkle måter å skape engasjement hos mine lesere – motstandere, og har – vil jeg påstå – språklig talent for skriving.

Hvor hender det? – informasjon fra NUPI

Som samfunnsfaglærer og samfunnsinteressert borger er det hele tiden viktig å være oppdatert på hva som skjer ute i verden, uansett om man underviser eller er elev i grunnskolen, i videregående skole eller på et høyere nivå.

Selvsagt er det praktisk å være en hund etter nyheter, men ikke alltid strekker tiden til for å lese dyptpløyende artikler i forskjellige nettaviser. Da er det kjekt at f.eks. NUPI – Norsk Utenrikspolitisk Institutt har et skoleorientert nettsted som heter Hvor Hender Det? med masse informasjon om globale maktforhold, sikkerhetspolitikk, utviklingsspørsmål, internasjonal økonomi og om norsk utenrikspolitikk.

Hvor Hender Det? er nok mest tilpasset videregående opplæring, men både tekster, quiz og arbeidsoppgaver kan enten benyttes av over middels interesserte grunnskoleelever eller bearbeides av grunnskolelærere. Samfunnsfagsundervisningen bør alltid ta høyde for å ta opp aktuelle emner og ikke fordype seg for mye i historiske hendelser, mineraler og lange BNP-diskusjoner.

Det er kanskje ikke alltid det enkleste å skulle huske på å stikke innom Hvor hender Det? for å følge med, og siden jeg ikke har klart å finne en RSS-feed som gir meg nytt stoff automatisk i min nyhetsleser, er jeg selvsagt tilhenger av Hvor Hender Det? på Facebook der det stadig publiseres interessante linker og nyheter. Har du Facebook og er interessert i hva som skjer rundt deg i verden, bør du bli tilhenger av den gruppen.

 

 

Hvor stort er egentlig Afrika?

Det er ikke alltid like enkelt for elevene å forestille hvordan land kan være enormt forskjellige i størrelse. Når man tenker på atlaset eller kartet som henger i klasserommet, føler nok elevene som om Europa er kjempestort i verdensammenheng. Men ta en titt på dette kartet som nok gir et rimelig bra inntrykk av hvor stort egentlig kontinentet Afrika i virkeligheten er.

Bildet er så stort at du kan klikke på det for å forstørre det hele. Forresten, du kan jo godt bruke Zoom.it for å forstørre enda mer hvis du vil.

Jeg selv ble faktisk overrasket over at både Kina, India, USA og mange andre land med letthet kunne plasseres i Afrika – kanskje elevene dine blir like overrasket?

Hvis det var ditt hjem – sammenligning i samfunnsfag

Et viktig arbeid i samfunnsfag er å lære elevene å utvikle evnen til sammenligning, for eksempel mellom land. For tiden jobber elevene i min samfunnsfagklasse med å sammenligne land i Asia. Det skjer naturlig nok på basis av fakta som størrelse, klima, befolkning, spedbarnsdødelighet osv., men til dels kan elevene også gå bak de rene tallene og tenke selv.

Det finnes mange gode nettsider som brukes av elever og lærere som jobber med sammenligning – den mest kjente er kanskje den norske Globalis.no som er utvikles av FN-sambandet. Men mye bedre når man sammenligner er f.eks. Ifitweremyhome.com som er mer interaktiv og svært enkel å bruke.

IfItWereMyHome.com henter inn fakta fra CIA World Factbook som nok også er velkjent for de fleste samfunnsfaglærere. Likevel er IfItWereMyHome.com svært kjekk, elevene får en kjapp innføring i forskjeller. Som seg hør og bør i Web 2.0 kan man også lese kommentarer og kommentere selv, samtidig som karttjenesten suverent enkelt sammenligner størrelsen på landene.

Jeg anbefaler deg å ta en titt på ItItWereMyHome.com og la elevene bruke den siden som et utgangspunkt for refleksjon rundt forskjeller mellom land. Og husk: ikke all sammenligning må basere seg på BNP 😉