Vi skal behandle innbyggerne med respekt, ikke med tallmagi og antydninger

Ordfører Tine Norman sjokkerte meg i går da hun svarte på en interpellasjon fra Arbeiderpartiets Jan Midtskogen i kommunestyremøtet i Sigdal. Saken dreide seg om klagen fra Bingen-foreldre som er bosatt i Sigdal kommune og som ønsker at barna deres skal gå på skole i Øvre Eiker.

Sigdal kommune har tidligere hatt en praksis for at Bingen-elever kan gå på skole i Øvre Eiker eller Modum, selv om opplæringsloven gir kommunen full rett til å kreve at innbyggere i kommunen går på skoler i vår egen kommune.

Å debattere om praksisen bør strammes inn, uavhengig av hva innbyggerne i «problemområdet» Bingen (ei grend hvor folk bor i flere kommuner) ønsker seg, er helt greit. Det er ikke mitt problem med denne saken.

Det som ikke er greit i mine øyne, er at ordfører Tine Norman i sitt svar til Midtskogen har en tone som insinuerer både det ene og andre.

Interpellasjonen fra Jan Midtskogen og svaret fra Tine Norman kan du lese i sin helhet her.

Tine Norman kunne begrenset sitt svar til å si at saken er kompleks, omfattende og har økonomiske ringvirkninger og at det derfor er riktig å benytte «tjenestevei» for å diskutere fremtidig praksis. I stedet tar hun på seg hatten som administrasjonens fremste forsvarer og kommer med økonomiske argumenter som er ufullstendige og i tillegg antyder at dette er innbyggere vi i Sigdal egentlig IKKE ønsker.

Jeg siterer fra ordførerens svar (uthevet skrift av ordføreren selv):

«Dersom elever innvilges skolegang i annen kommune, vil Sigdal kommune få et refusjonskrav på ca. 100 000 kroner pr. år. Utdanningsløpet er over 10 år og vil dermed koste kr 1 mill. pr. barn, jeg gjentar kr 1 mill pr. barn.

[…] Administrasjonen er kjent med at denne familien etterhvert vil få 3 barn i skolepliktig alder. Et 10-årig skoleløp vil derfor koste Sigdal ca. 3 mill. kr ekstra. Hva Sigdal kommune kan miste i form av skatteinntekter, dersom familien velger å flytte fra Sigdal, er usikkert. Dette er helt avhengig av hva de foresatte bidrar med av skattekroner til Sigdal kommune.

Grunnskoleressursen på kr 100 000 er bare en liten del av regnestykket. Det som kan bli en stor økonomisk belastning for Sigdal kommune er dersom det skulle vise seg at et eller flere av barna vil ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Avhengig av størrelsen på denne hjelpa, kan kostnaden fort dreie seg om en halv million kroner pr. år i 10 år pr. elev.«

Tine Norman er tydeligvis flink til å sette opp et regnestykke (hvorfor måtte hun vektlegge prislappen med «jeg gjentar»?) for å vise hvor dyrt det blir å ha elever på skole i annen kommune – men hun «glemmer» passende nok de økonomiske konsekvensene av å miste innbyggere (f.eks. innbyggertilskudd fra staten). I tillegg er det litt av en skremselspropaganda å skissere at det kan bli behov for spesialpedagogisk hjelp til store summer.

Jeg vet ikke om ordføreren har mer informasjon enn oss andre om eventuelle spesialpedagogiske tiltak for akkurat denne familien, men jeg tenker det må være spesielt for foreldrene å sitte på bakre benk i kommunestyresalen (ja, de var tilstede) og høre en folkevalgt degradere dem til «problematiske innbyggere»!

Elever med spesialpedagogiske behov er krevende på ressursfronten – kan det være en idé for ordføreren å be alle foreldre som har slike barn om å flytte til en annen kommune? Da hadde vi spart penger da….

Ordføreren er engstelig for presedensen i en slik sak, tenk om Sigdalsbarn vil gå på skole i Krødsherad, Flesberg, Modum eller andre nabokommuner? Hun skriver:

«[…] hva vil vi som politikere prioritere å bruke pengene våre på?»

Tine Norman tror tydeligvis at pengene i kommunekassa er politikernes? Jeg tror pengene er folkets og at de skal brukes til det beste for våre innbyggere, ikke til det beste for politikerne.

I siste avsnitt av sitt svar til Midtskogen, skriver Norman at hun mener at tiden er inne for å se på grensejustering av kommunegrensene rundt Bingen. For meg virker det som om hun helst vil bli kvitt disse brysomme menneskene som bor og skatter til Sigdal kommune, benytter seg av offentlige tjenester der det er mest hensiktsmessig (f.eks. tannlege i Øvre Eiker) og som bor svært kronglete til uten annen tilknytning til Sigdal enn en privat vei som ikke ligner grisen (fordi kommunen ikke ønsker å overta veien eller gi nok tilskudd til vedlikehold).

Jeg synes det er pussig at en Senterparti-ordfører som ellers står så steilt på at kommunegrensene er hellige, i dette tilfellet ser ut til å være klar for å kvitte seg med Bingen.

 

Om å lytte til velgerne etter kommunevalget 2015 i Sigdal

Sigdals kommende ordfører fra Senterpartiet – Tine Norman – uttaler til Bygdeposten (artikkel bak betalingsmur) at «Velgerne har sagt hva de mener, og jeg mener det er viktig at vi lytter til dette». Når Senterpartiet nå inngår samarbeid med Arbeiderpartiet, kan det være interessant å se nærmere på tallene som gjør at Norman mener at hun og partiet sitt lytter til velgerne.

Senterpartiet (38,9%, en nedgang på -3,7% fra valget i 2011) og Arbeiderpartiet (18,8%, en økning på +2,1% fra valget i 2011) fikk til sammen 12 mandater i kommunestyret (som består av 21 representanter) ved valget i 2015.

I perioden 2011-2015 samarbeidet Senterpartiet med Høyre (14,7% ved valget i 2015, en nedgang på -4,2% fra valget i 2011). Partiene hadde samlet sett 13 mandater i den perioden.

Hadde Senterpartiet fortsatt i samarbeid med Høyre i perioden 2015-2019, ville de kun hatt 11 representanter i kommunestyret – og så vidt flertall. Det er således ikke overraskende at partiet ønsker en sterkest mulig posisjonsfraksjon, særlig med tanke på at kanskje ikke alle i Senterpartiets kommunestyregruppe er like enkle å «samkjøre».

Men tallene viser altså at flertallspartiene har færre sigdalsvelgere bak seg enn i forrige periode. SP/H hadde i 2011 1 077 (60,4%) velgerstemmer i ryggen, mens SP/AP har 1 029 (56,7%) velgerstemmer bak seg i inneværende periode.

I artikkelen trekker Norman inn argumentet om at det blåser en rødgrønn vind over landet, men dette er i alle fall ikke tilfellet i Sigdal. Arbeiderpartiets fremgang fanger jo ikke opp Senterpartiets nedgang.

Men bevares, et flertall er et flertall. Dog virker det pussig at hun påstår å lytte til velgerne – for 786 velgere som stemte Venstre (405 stemmer), Høyre (267 stemmer) og Fremskrittspartiet (114 stemmer) virker det kanskje ikke slik. Det finner vi nok ut av når styrer, råd og utvalg skal velges – ikke minst når det gjelder fordelingen av ledere og nestledere.

Jeg håper Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet kan samarbeide om å være en konstruktiv opposisjon i sigdalspolitikken de kommende årene – og at posisjonen Senterpartiet/Arbeiderpartiet lytter til og vurderer våre forslag. DET kaller jeg å lytte til folket, fremfor å kjøre en annen linje.

Kommunestyrevalget i Sigdal 2015

Kommunevalget i Sigdal endte med fremgang for Arbeiderpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet, mens Senterpartiet og Høyre gikk tilbake. Her er de endelige resultatene (hentet fra Sigdal kommunes nettsider):

Valgresultatet ved kommunestyrevalget i Sigdal 2015:

  • Senterpartiet: 37,9% (-3,7%) – 8 representanter (-1)
  • Venstre: 22,3% (+5,4%) – 5 representanter (+1)
  • Arbeiderpartiet: 18,8% (+2,1%) – 4 representanter (+1)
  • Høyre: 14,7% (-4,2%) – 3 representanter (-1)
  • Fremskrittspartiet: 6,3% (+0,4%) – 1 representant (uendret)

2 793 sigdølinger var stemmeberettigede, av dem stemte 1 824 (65,5%). 9 stemmesedler var blanke og 6 stemmesedler ble forkastet. Se offisielt resultat på valgresultat.no.

Følgende representanter skal gjøre sitt beste for Sigdal i perioden 2015-2019:

 

Senterpartiet:

  • Anne Kristine Norman, f. 1967
  • Torstein Aasen, f. 1976
  • Kari Johanne Foss, f. 1970
  • Lars Foss, f. 1943
  • Henrik Østbye Fremgård, f. 1987
  • Svein Jakob Hollerud, f. 1955
  • Knut Helge Kaugerud, f. 1958
  1. vararepresentant Jonas Weggesrud, f. 1997
  2. vararepresentant Gro Sund, f. 1965
  3. vararepresentant Per Lyder Frøvoll, f. 1963

Oppdatert per september 2016:

Henrik Østbye Fremgård har meldt flytting ut av kommunen. Samtidig har Jonas Weggesrud meldt om det samme. Det betyr at Gro Sund, f. 1965, rykker opp til fast medlem av kommunestyret for Senterpartiet.

  1. vararepresentant er nå Per Lyder Frøvoll, f. 1963
  2. vararepresentant er nå Eli Hiåsen, f. 1980
  3. vararepresentant er nå Per Green, f. 1970
  4. vararepresentant er nå Ellen Østbye Fremgård, f. 1980

Venstre:

  • Runolv Stegane, f. 1952
  • Hilde Roland, f. 1967
  • Rune Kaino Nikolaisen, f. 1969
  • Marit Svarverud, f. 1959
  • Heidi Hübner, f. 1976
  1. vararepresentant Sigrid Kvisle, f. 1944
  2. vararepresentant Ole Arne Breivik, f. 1965
  3. vararepresentant Ole Martin Hovelsås, f. 1958

Arbeiderpartiet:

  • Kjell Tore Finnerud, f. 1949
  • Jan Midtskogen, f. 1945
  • Eli Svarverud, f. 1960
  • Karin Letmolie Ravnås, f. 1964
  1. vararepresentant Berit Kauserud, f. 1978
  2. vararepresentant Toril Krog, f. 1977
  3. vararepresentant Gunnar Staalen, f. 1944

Høyre:

  • Bård Sverre Fossen, f. 1953
  • Frode Haugen, f. 1975
  • Hellik Kolbjørnsrud, f. 1957
  1. vararepresentant Jonas Nikolaisen, f. 1996
  2. vararepresentant Inger Stuve Andersen, f. 1961
  3. vararepresentant Åse Lene Blegeberg Eckhoff, f. 1961

Fremskrittspartiet:

  • Frode Borge, f. 1968
  1. vararepresentant Fredrik Aalien, f. 1993
  2. vararepresentant Håkon Hofton, f. 1944
  3. vararepresentant Kent Espen Sandsbråten, f. 1976

Oppdatert per juni 2016:

Etter at Håkon Hofton gikk bort, er Kent Espen Sandsbråten nå 2. vararepresentant.

Bygdepostens valgomat for Sigdal

Bygdepostens valgomatBygdeposten fortjener ros for å ha laget en valgomat til årets kommune- og fylkestingsvalg høsten 2015. Men det er jo ikke til å legge skjul på at endel bygdefolk (vel, politikere) nok reagerer på endel av spørsmålene, meg selv inkludert.

Her følger en gjennomgang av spørsmålene som stilles i valgomaten til Bygdeposten pr. 16. juli 2015.

Valgomaten består av 20 spørsmål – de samme spørsmålene uansett hvilken aldersgruppe eller kjønn man velger. Godt mulig at svarene vektlegges forskjellig ut fra kjønn/alder, men det vet ikke jeg noe om.

Hovedproblemet til en valgomat som dette er at man får et sammensurium av lokale, regionale og nasjonale spørsmål. La oss se hvordan spørsmålssamlingen ser ut – samtidig markerer jeg ganske enkelt mine personlige svar (uavhengig av mitt partis mening):

Skal retten til skolefritidsordning lovfestes for alle 1. – 4. klassinger?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – AP/H
Nei – FrP/SP/V

RUNE: NEI

Vil du ha makspris på skolefritidsordningen?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt. Vel, kommunen vedtar jo en slags makspris når vi vedtar prisen for SFO, så litt usikker på hva som menes med dette spørsmålet.

Ja – AP/V
Nei – H/FrP/SP

RUNE: NEI

Skal det innføres karakterer i barneskolen?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP
Nei – AP/SP/V

RUNE: JA

Skal det innføres krav om en times daglig fysisk aktivitet i skoletiden?

Et nasjonalt spørsmål, men det er jo ingenting i veien for at kommunen som skoleeier kan ta grep og kreve en times daglig fysisk aktivitet, og samtidig fjerne noe annet fra timeplanen…Ingen av partiene som ifølge Bygdeposten sier ja, har foreslått noe slikt i inneværende periode.

Ja – AP/SP/V
Nei – H/FrP

RUNE: NEI

Bør det være gratis frukt og grønt på skolen?

Et nasjonalt spørsmål, men AP/SP må jo gjerne komme med forslag for å bruke en del av kommunebudsjettet og overføringene fra staten til å gi en utvalgt gruppe en særfordel som «gratis» frukt og grønt. «Gratis» er forøvrig et feil ord og brukes gjerne når andre enn «deg selv» skal betale for noe (i dette tilfelle skal altså skattepenger brukes for at foreldre av skolebarn skal slippe å bruke egne penger).

Ja – AP/SP
Nei – H/FrP/V

RUNE: NEI

Skal det åpnes for flere typer private grunnskoler?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP
Delvis – V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Skal staten øremerke tilskudd til eldreomsorg i kommunene?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – FrP
Delvis – AP/H
Nei – SP/V

RUNE: NEI

Skal private kommersielle aktører få drive sykehjem?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP/V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Vil du at fylkeskommunen skal avvikles?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

JA – H/FrP
Regioner i stedet – V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Skal det åpnes for rushtidsavgift for å begrense biltrafikken?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – AP/H/SP/V
Nei – FrP

RUNE: NEI

Bør det være lokal folkeavstemming om eiendomsskatt?

Endelig et lokalt spørsmål som kan avgjøre av kommunestyret i Sigdal. Som jeg har nevnt på Facebook, lurer jeg fælt på hvordan Bygdeposten har kommet frem til at Senterpartiet er FOR lokal folkeavstemming om eiendomsskatt. Jeg har i alle fall ikke hørt noe om dette fra det ledende posisjonspartiet i bygda.

Ja – FrP/SP/V
Nei – AP/H

RUNE: JA

Er ditt parti villig til å bruke dyrket mark til boligformål for å øke folketallet?

Spørsmålet er stilt feil og sikkert bare sakset fra spørsmålene til toppkandidatene – riktig er vel å spørre om «Du er villig til å bruke…» En sak som delvis kan styres av lokalpartiene i Sigdal, selvsagt begrenset av lover, fylkesmenn, reguleringsplaner og gudene vet hva.

Ja – AP/H/FrP
Nei – SP/V

RUNE: JA

Bør det innføres flere begrensninger for videre utbygging i fjellet?

Denne saken styres i stor grad av kommunen, ispedd noen ivrige byråkrater hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Et underfundig spørsmål som allerede har skapt «forvirring» i enkelte partier (Høyre…) som mener at de blir «misforstått» når de hevdes å være FOR flere begrensninger…

Ja – H/SP
Nei – AP/FrP/V

RUNE: NEI

Bør Sigdal slås sammen med andre kommuner?

Et nasjonalt spørsmål som kommunestyret i Sigdal i alle fall skal uttale seg om, men usikkert om kommunepolitikerne får det avgjørende ordet til slutt.

Ja –
Nei – AP/H/FrP/SP/V

RUNE: NEI

Bør Sigdal ta imot flere flyktninger enn sin tildelte del?

En sak som avgjøres lokalt. Spørsmålet er dog litt merkelig formulert – det finnes ingen «tildelt del», men ønsker fra staten. Kommunestyret i Sigdal vedtok før sommerferien å ta imot noen flere flyktninger enn vi tidligere har bestemt – forutsatt at f.eks. boliger er tilgjengelige. Hvordan Bygdeposten kommer frem til partifordelingen i Ja/Nei er en gåte for meg.

Ja – AP/SP
Nei – H/FrP/V

RUNE: JA

Bør det legges til rette for fritidskjøring med snøscooter i Sigdal?

Så fremt nasjonale regler en eller annen gang kommer på plass, vil kommunestyret ganske sikkert tillate løyper for snøscooterkjøring – så fremt grunneierne vil det da.

Ja – AP/H/FrP/SP/V

Nei –

RUNE: JA

Bør de private barnehagene i Sigdal bli kommunale?

En sak som ikke kan avgjøres av politikerne. Kommunestyret i Sigdal kan ikke vedta å gjøre de foreldreeide barnehagene kommunale. Da måtte vi vel ha befunnet oss i et sosialistisk diktatur som nekter privat eiendomsrett.

Ja – AP
Nei – H/FrP/SP/V

RUNE: NEI

Bør en framtidig vei til Sigdal gå utenom Åmot sentrum?

Et spørsmål som ikke kan avgjøres lokalt. Saken diskuteres selvsagt lokalt og kommunen kan komme med ønsker og argumenter overfor nasjonale og regionale myndigheter. Sigdalspolitikerne vil ha kjappest mulig forbindelse mellom RV35 og Sigdal, mens handelsstanden i Åmot vil ha flest mulig biler gjennom sentrum…

Ja – AP/H/FrP/SP/V
Nei –

RUNE: NEI

Bør det være generell arbeidsplikt for folk som lever av sosialhjelp?

Saken kan avgjøres lokalt, men har ikke vært diskutert i Sigdal hittil. Går ut fra at partisvarene baserer seg på nasjonal politikk.

Ja – H/FrP/SP/V
Nei – AP

RUNE: JA

Bør kommunen gi direkte økonomisk støtte til unge som vil bygge hus i kommunen?

Spørsmålet er snedig pga. ordet «direkte». Senterpartiet og Høyre fjernet i 2011 boligtilskuddet for ungdom, istedenfor kom det en ordning hvor nye boliger får fritak fra saksbehandlingsgebyr. Så kan man jo diskutere hva som er «direkte økonomisk støtte» eller ei.

Ja – AP/SP/V
Nei – H/FrP

RUNE: TJA

Alle kandidatene til kommunevalget i Sigdal 2015

Skjeive skilt i SigdalIllustrasjonsbildet viser det jeg håper – at noen nye koster kommer til makten og får skikk på det som måtte være «skjeivt» i Sigdal kommune – det er vel derfor vi driver på med politikk, eller?

Akkurat som i forkant av kommunevalget 2011 har jeg også i år gått gjennom valglistene (forbehold om endelig godkjenning av valgstyret) og lekt meg litt med tall.

Informasjonen du finner nedenfor er offentlig tilgjengelig, i tilfelle du lurte.

Mine «harmløse» kommentarer fra artikkelen om kandidatene til kommunevalget i 2011:

– snittalderen alle listene sett under ett er 48 år. Kanskje noe i overkant av hva som er ønskelig? Det er tydelig at Senterpartiet har klart å få med seg de «yngste» på sin liste (og har da også den laveste snittalderen av alle partiene – 43 år), mens Arbeiderpartiet har den høyeste snittalderen med ca. 58 år.
– få av listekandidatene bor nede i bygda (kun 5 av alle personene på listene har postadresse Solumsmoen). Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har ingen listekandidater fra dette området.
– alle partiene bortsett fra Høyre har sin hovedtyngde midt i bygda (poststed Prestfoss). Høyre har over halvparten av sine listekandidater fra Eggedal.

Hvis jeg nå knytter de samme kommentarene til årets valglister, kan jeg se følgende:

– snittalderen alle listene sett under ett har økt til 49 år (1 års økning er kanskje ikke «alarmerende»?) – men det hadde vel vært ønskelig med flere yngre som ønsker å delta i våre politiske organer? Senterpartiet har fortsatt den laveste snittalderen blant partiene, selv om snittalderen på SP sin liste har økt med 2 år til 45 år. Denne gang er det Fremskrittspartiets liste som har den høyeste snittalderen (58 år), forrige gang var det Arbeiderpartiet.

–  Sammenlignet med 2011 er det nå noen flere kandidater som bor lengst nede i bygda (9 personer har postadresse Solumsmoen – mot 5 ved sist valg). Fortsatt har Høyre og Fremskrittspartiet ingen listekandidater fra dette området, mens Arbeiderpartiet har 2 denne gang.

– Alle partiene bortsett fra Høyre har fortsatt sin hovedtyngde midt i bygda (poststed Prestfoss). Høyre har fortsatt over halvparten av sine listekandidater fra Eggedal, men har det samme tyngdepunktet som ved forrige valg.

– Uten å ville kommentere noe på yrkesbakgrunnen til kandidatene, er det ganske påfallende at få av Arbeiderpartiets kandidater har roller i det private næringslivet, i alle fall sammenlignet med de andre valglistene.

– En kuriositet er det kanskje at Svein Jakob Hollerud i inneværende periode har vært innvalgt på Venstres liste, men ved kommunevalget til høsten står på Senterpartiets liste.

Blant kommunestyrerepresentantene i perioden 2011-2015 forsvinner følgende garantert ut (de står ikke på listene): ordfører Kari Kolbræk Ask, Tone Eidal Frøvoll, Sissel Jorun Hoffart Eidal, Runar Eidal og Knut Erik Kjemperud. Siden de 4 første tilhører Senterpartiets gruppe på 9, snakker vi om en stor utskiftning ved høstens valg.

Og her følger den komplette oversikten over alle kandidatene til kommunevalget 2015:

Senterpartiet:

1. Anne Kristine Norman, f. 1967, 3355 Solumsmoen, (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Torstein Aasen, f. 1976, 3350 Prestfoss, (kumulert) (roller i næringslivet)
3. Kari Johanne Foss, f. 1970, 3358 Nedre Eggedal
4. Henrik Østbye Fremgård, f. 1987, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
5. Kristin Elvatun, f. 1963, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
6. Lars Foss, f. 1943, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
7. Svein Jakob Hollerud, f. 1955, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
8. Anders Fragått, f. 1973, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
9. Karine Hunstad, f. 1991, 3350 Prestfoss
10. Henrik Otto Mørch, f. 1977, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
11. Ellen Østbye Fremgård, f. 1980, 3350 Prestfoss
12. Aslak Aabø, f. 1977, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
13. Per Green, f. 1970, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
14. Eli Hiåsen, f. 1980, 3350 Prestfoss
15. Sondre Vidvei, f. 1989, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
16. Jakob Eidal, f. 1994, 3350 Prestfoss
17. Jonas Weggesrud, f. 1997, 3350 Prestfoss
18. Lars Ask, f. 1972, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
19. Knut Helge Kaugerud, f. 1958, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
20. Solveig Ingrid Reistad, f. 1953, 3350 Prestfoss
21. Steinar Halstenrud, f. 1954, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
22. Lillian Holm, f. 1977, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
23. Sigrid Green, f. 1946, 3350 Prestfoss
24. Gro Sund, f. 1965, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
25. Gunnar Tellnes, f. 1949, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
26. Per Lyder Frøvoll, f. 1963, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
27. Margrethe Rugland Aabø, f. 1952, 3359 Eggedal

Snittalderen på Senterpartiets valgliste er 46 år – en økning fra 43 år forrige kommunevalg i 2011.
Eldst på Senterpartiets valgliste er Lars Foss, f. 1943, mens Jonas Weggesrud er yngst og født i 1997.
5 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse på Solumsmoen – 2 flere enn i 2011.
13 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse i Prestfoss – 2 færre enn i 2011.
2 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse i Nedre Eggedal – samme som i 2011.
7 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse i Eggedal – samme som i 2011.

Høyre:

1. Bård Sverre Fossen, f. 1953, 3359 Eggedal (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Hellik Kolbjørnsrud, f. 1957, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
3. Åse Lene Blegeberg Eckhoff, f. 1961, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
4. Jonas Nikolaisen, f. 1996, 3350 Prestfoss
5. Frode Haugen, f. 1975, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
6. Inger Stuve Andersen, f. 1961, 3359 Eggedal
7. Emil Skare, f. 1970, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
8. Natallia Shpak Gits, f. 1971, 3350 Prestfoss
9. Tor Steinar Fossen, f. 1956, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
10. Helen Stangebye Jamne, f. 1949, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
11. Eirik Strand Lindbo, f. 1977, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
12. Torunn Kolbjørnsrud, f. 1958, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
13. Jan Julseth, f. 1966, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
14. Kari Lindbo, f. 1954, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
15. Knut Båsen, f. 1955, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
16. Veronica Hansen Røren, f. 1987, 3350 Prestfoss
17. Svein Haga, f. 1953, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
18. Ida Kristine Hjertholm Bergan, f. 1983, 3359 Eggedal

Snittalderen på Høyres valgliste er 50 år, en økning fra 45 år ved kommunevalget i 2011.
Eldst på Høyres valgliste er Helen Stangebye Jamne, f. 1949, mens Jonas Nikolaisen er yngst og født i 1996.
0 valgbare på Høyres liste har postadresse på Solumsmoen – samme som i 2011.
7 valgbare på Høyres liste har postadresse i Prestfoss – 3 flere enn i 2011.
3 valgbare på Høyres liste har postadresse i Nedre Eggedal – 1 færre enn i 2011.
8 valgbare på Høyres liste har postadresse i Eggedal – 2 færre enn i 2011.

Fremskrittspartiet:

1. Frode Borge, f. 1968, 3359 Eggedal (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Fredrik Aalien, f. 1993, 3359 Eggedal (kumulert)
3. Kent Espen Sandsbråten, f. 1976, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
4. Håkon Hofton, f. 1944, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
5. Michael Haugen, f. 1965, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
6. Morten Melbye, f. 1950, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
7. Anne Grethe Jenssen, f. 1939, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
8. Oddmund Tveiten, f. 1939, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
9. Marit Perny Kristoffersen, f. 1946, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)

Snittalderen på Fremskrittpartiets valgliste er 58 år – en økning fra 56 år i 2011.
Eldst på Fremskrittpartiets valgliste er Anne Grethe Jenssen og Oddmund Tveiten, begge f. 1939, mens Fredrik Aalien er yngst og født i 1993.
0 valgbare på Fremskrittpartiets liste har postadresse på Solumsmoen – samme som i 2011.
6 valgbare på Fremskrittpartiets liste har postadresse i Prestfoss – 1 flere enn i 2011.
1 valgbar på Fremskrittpartiets liste har postadresse i Nedre Eggedal – 2 færre enn i 2011.
2 valgbare på Fremskrittpartiets liste har postadresse i Eggedal – 1 færre enn i 2011.

Venstre:

1. Runolv Stegane, f. 1952, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Rune Kaino Nikolaisen, f. 1969, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
3. Hilde Roland, f. 1967, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
4. Ole Arne Breivik, f. 1965, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
5. Heidi Hübner, f. 1976, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
6. Thomas Mortensen, f. 1978, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
7. Marit Svarverud, f. 1959, 3355 Solumsmoen
8. Janne Aalien, f. 1969, 3358 Nedre Eggedal
9. Torbjørn Svendsen, f. 1956, 3355 Solumsmoen
10. Ole Gunnar Berg Varsla, f. 1968, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
11. Wenche Havikhagen, f. 1964, 3350 Prestfoss
12. Anne Sofie Velle, f. 1956, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
13. Ole Martin Hovelsås, f. 1958, 3350 Prestfoss
14. Elsa-Kari Tveiten, f. 1950, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
15. Sigrid Kvisle, f. 1944, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
16. Vidar Hulløen, f. 1960, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)

Snittalderen på Venstres valgliste er 54 år, en økning fra 50 år i 2011.
Eldst på Venstres valgliste er Sigrid Kvisle, f. 1944, mens Thomas Mortensen er yngst og født i 1978.
2 valgbare på Venstres liste har postadresse på Solumsmoen – samme som i 2011.
9 valgbare på Venstres liste har postadresse i Prestfoss – 1 færre enn i 2011.
2 valgbare på Venstres liste har postadresse i Nedre Eggedal – 1 flere enn i 2011.
3 valgbare på Venstres liste har postadresse i Eggedal – samme som i 2011.

Arbeiderpartiet:

1. Kjell Tore Finnerud, f. 1949, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Karin Letmolie Ravnås, f. 1964, 3350 Prestfoss (kumulert)
3. Jan Midtskogen, f. 1945, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
4. Eli Svarverud, f. 1960, 3355 Solumsmoen (kumulert)
5. Ole Edvin Jokerud, f. 1969, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
6. Berit Kauserud, f. 1978, 3350 Prestfoss
7. Gunnar Staalen, f. 1944, 3350 Prestfoss
8. Toril Krog, f. 1977, 3358 Nedre Eggedal
9. Tore Kåre Bekken, f. 1956, 3350 Prestfoss
10. Cecilie Karlsen, f. 1980, 3358 Nedre Eggedal
11. Dagfinn Borgersen, f. 1956, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
12. Malin Hansen Jokerud, f. 1996, 3358 Nedre Eggedal
13. Erik Huse, f. 1956, 3350 Prestfoss
14. Karin Synnøve Bråthen, f. 1946, 3359 Eggedal
15. Olav Nerum, f. 1954, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
16. Anette Ek Svendsen, f. 1968, 3355 Solumsmoen
17. Rune Kleven, f. 1964, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
18. Torunn Midtskogen, f. 1949, 3350 Prestfoss
19. Jørgen Sorkmo, f. 1943, 3350 Prestfoss

Snittalderen på Arbeiderpartiets valgliste er 55 år – en reduksjon fra 58 år i 2011.
Eldst på Arbeiderpartiets valgliste er Jørgen Sorkmo, f. 1943, mens Malin Hansen Jokerud er yngst og født i 1996.
2 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse på Solumsmoen – 2 flere enn i 2011.
11 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse i Prestfoss – 1 flere enn i 2011.
4 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse i Nedre Eggedal – 3 flere enn i 2011.
2 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse i Eggedal – samme som i 2011.

Alle tall og tekst med forbehold om eventuelle feil – matematikk er tross alt ikke min sterkeste side 🙂

Listene slik de fremstår her på siden ble godkjent i valgstyrets møte 26. mai 2015.

Munnkurv for kommunalt ansatte?

Det har falt Henrik Fremgård fra Senterungdommen tungt for brystet at Johannes Michielsen, bosatt i Krødsherad og arbeidstaker i Sigdal kommune, skrev leserinnlegget «Perspektiv på kommunene» i Bygdeposten 30. oktober (kun papirutgave). Jeg stiller meg spørsmålet om Fremgård vil pålegge kommunalt ansatte munnkurv? Jeg mener vi tvertimot bør berømme alle som deltar i demokratiske prosesser, både som ansatte og privatpersoner.

Fremgård er ikke fornøyd med at Michielsen (som Fremgård visst forsøker å fornorske ved å kalle han Mikkelsen to ganger?) ytrer sin personlige mening om kommunestrukturen i vårt område.

Grunnen til at Fremgård helst ville at Michielsen hadde holdt kjeft, er klar for meg. Michielsen sier seg lite fornøyd med Senterungdommens holdning til kommunereformen, men er mer fornøyd med AUF, FpU og Unge Høyre. Michielsen skrev:

SP-ungdommer forbauset meg mest, selv om de var klarest i sin tale. De uttaler at de helst vil bygge leskur. Jeg spurte meg selv: «hvis de som er framtiden velger en konservativ tilnærming, hvor skal dette bære hen?»

FPU, AUF og Unge Høyre ga meg derimot håp, de var optimistisk, framsynt og løsningsorientert. Jeg mener at vi må forme framtiden før framtiden former oss. Vi har ikke lov å sitte stille, for stillstand betyr per definisjon tilbakegang. Stillstand er etter mitt syn det motsatte av bærekraft.

Sitat: Bygdeposten, 30. oktober 2014 (side 12 – kun papirutgave)

Innlegget fra Johannes Michielsen er hans egne tanker, undertegnet som privatperson. Henrik Fremgård fra Senterungdommen burde ha reagert på innholdet og konsentrert seg om å argumentere for sitt syn på saken, ikke angripe Michielsen fordi han jobber i Sigdal kommune.

En ting er at Fremgård permanent titulerer leserbrevskribenten Michielsen som «teknisk sjef», selv om kommunestyremedlem Fremgård dog må innrømme at «Johannes Mikkelsen (sic!) undertegnet ikke sitt leserinnlegg med teknisk sjef i Sigdal kommune». Men Fremgård ser faktisk ikke ut til å mene at saksbehandlere og ledere bør drive med politikk i det hele tatt. Han skriver nemlig:

Hvilken situasjon vil Sigdal få hvis alle saksbehandlere og ledere, som jobber med å utføre og forberede politiske saker til behandling, skal drive med politikk på fritiden.

Sitat: Bygdeposten 15. november 2014 (side 11 – kun papirutgave)

Jeg vet ikke om Fremgård har tenkt likedan når det gjelder en kommunestyrerepresentant fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet som de senere årene har vært saksbehandlere og attpåtil folkevalgte med de mulige inhabilitetsproblemene (noe de ganske sikkert har løst greit)? Det ser ut til at Fremgård har større problemer med å svelge at en ikke-folkevalgt ansatt forteller sin personlige mening om en sak.

Jeg kan berolige Fremgård med at vi andre politikere har tenkt gjennom problemstillingen – og han kan ta det helt med ro. I 2010 vedtok kommunestyret i Sigdal en informasjonsplan med etiske retningslinjer. Den har vel neppe Senterungdommen fått med seg?

Jeg siterer:

Etiske retningslinjer for kommunens informasjonsvirksomhet

Disse retningslinjene gjelder for alle ansatte i Sigdal kommune. Formålet med disse er å fremme lokaldemokratiet. […]

Forhold til pressen
Kommunens ansatte skal:
• Alle ansatte i kommunen kan uttale seg til pressen om sitt arbeidsområde.
Skille mellom når en snakker som privatperson (har meining om kommunens politikk) eller uttaler seg om sitt arbeidsområde i kommunen.  (min utheving)

Sitat: Sak 51/10 vedtatt i kommunestyret 18. juni 2010 – siden 220ff.

Så spørs det vel kanskje om problemet i denne saken er at Senterungdommen får mild kritikk, mer enn at en sjef i kommunen uttaler seg?

For det er tydelig for meg i alle fall at privatpersonen Johannes Michielsen absolutt har klart å skille mellom privatpersonen Johannes Michielsen og teknisk sjef Johannes Michielsen.

Bolyst og frihet istedenfor boplikt og tvang

Som tilhenger av frihet for folk flest er det uforståelig for meg hvordan tvangsmennesker tenker når de i Sigdal opprettholder boplikten (egentlig forskrift om nedsatt konsesjonsgrense).

Sigdal er en landbrukskommune med få innbyggere, og vi klarer heller ikke få økt innbyggertallet vårt i særlig grad. Gjennom flere år har kommunen og særlig Buskerud Næringshage jobbet hardt med å få "lys i alle glas" – altså å få folk til å flytte til de mange tomme hus og gårdsbruk i bygda vår. Et prisverdig forsøk, men uten nevneverdig resultat i mine øyne (greit, det hadde kanskje vært litt verre dersom man ikke hadde forsøkt med et slikt prosjekt).

I bygda vår er det dessverre bøndene i Senterpartiet og andre tvangsmennesker som styrer. De er lite villige til å forsøke nye ideer for å få til en befolkningsvekst eller i det minste gi folk friheten til å bestemme over sin egen eiendom.

Rett til privat eiendom er i mine øyne den viktigste rettigheten i hele vårt samfunn, den er basisen for hele vårt system. Dessverre gjør styringskåte politikere, overivrige landbruksbyråkrater og et enormt lovverk sitt beste for å hindre folk i å bestemme over sin egen eiendom.

Politikerne i Sigdal og andre kommuner klager ofte over at fylkesmannen  trenerer saker, rir på prinsipper og finner djevelen i detaljene (Se f.eks. mitt innlegg Er politikerne for redde eller Fylkesmannen for bakstreversk? fra 26. august 2012). 

Men også administrasjonen og byråkratene i en liten kommune jobber hardt for å unngå befolkningsvekst og frihet for enkeltmennesket – se f.eks. Byråkrater med styringsiver og liten interesse for befolkningsvekst fra 19. januar 2012 og Rådmannen fortsetter sin kamp mot den private eiendomsretten fra 3. april 2012).

Det er her lokalpolitikerne kunne gå inn og overstyre til en viss grad. Vi klager i den ene enden, men gjør ikke noe med det i den andre. Derfor fremmet jeg i kommiunestyret 21. desember 2012 et forslag om at Sigdal kommune skulle fjerne boplikten i løpet av 2013.

Forslaget fikk kun 2 stemmer fra Venstre og 4 stemmer fra Høyre. Typisk for Vingle-Venstre at de ikke har representanter som er enige i en slik sak (jeg er selv innvalgt for Venstre…), men jeg berømmer Høyre for å ha stått på sitt program (selv om de går politisk til sengs med Senterpartiet). Hadde Fremskrittspartiet vært tilstede i kommunestyresalen (de har en representant som ikke kunne stille, ingen vara var å få tak i), hadde sikkert de også stemt for mitt forslag.

Forslaget om å fjerne nedsatt konsensjonsgrense i Sigdal falt altså – Senterpartiet og Arbeiderpartiet (med et par slengere fra Venstre) er således partiene som elsker tvang og boplikt. Tipper visse landbruksbyråkrater og senterpartister gnir seg i hendene.

Da hjelper det lite at vi i Venstre for tredje eller fjerde gang fikk vedtatt et forslag som hvert år blir trenert av administrasjon og politisk ledelse. Vi kunne tross alt ha gitt kommunen enda flere gode kvaliteter for å lokke til oss nye mennesker.

Det settes i gang arbeid med et offensivt og fremtidsretta prosjekt for markedsføring av kommunens mange gode kvaliteter. Målet må bl.a. være å gjøre kommunen mer kjent utad, gjøre innbyggerne mer stolt av egen kommune og øke innbyggertallet frem mot 2020. I første omgang utarbeides det grunnlag for å søke fylkeskommunalt og statlig støtte til prosjektet. 

Jippi, la oss ansette enda en byråkrat!

Politikerne forteller ikke alltid sannheten når de vil gjennomføre noe de tror på.

Noen politikere er mer ivrige enn andre når det gjelder å få ansatt byråkrater som skal utarbeide strategier, skrive planer, delta på møter og spisse blyanter i tillegg til å drikke litervis med kaffe.

Her er beretningen om et forsøk på å få Sigdal til å ansette en ny byråkrat.

I hovedutvalg for helse og sosial fremmet Senterpartiets Gunnar Tellnes 13. november 2012 følgende forslag som ble enstemmig vedtatt:

Vedr folkehelsekoordinator i Sigdal. Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune. I Sigdal er det behov for å styrke forebygging og helsefremmende arbeid blant barn og unge. Vektlegging av området psykisk helse er viktig i en tid da uførhet i denne aldersgruppen øker. Hovedutvalget ber administrasjonen om å utrede hvordan en folkehelsekoordinator kan finansieres og fungere mest mulig optimalt i Sigdal.  

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4163&DAAID=6 (side 37)

Det samme forslaget ble fremmet på nytt i formannskapet av ordfører Kari Ask.

Av en eller annen merkverdig grunn ble forslaget enstemmig vedtatt. Betyr det at alle politikerne i formannskapet vil at vi skal ansette en byråkrat som skal styre med helsa til folk? Jeg håper ikke det.

Jeg har undersøkt påstandene fra Senterpartiet om at loven om folkehelse "krever" at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune.

For det første er ikke ordet folkehelsekoordinator brukt i det hele tatt i loven (som egentlig heter Lov om folkehelsearbeid). 

I stortingsmelding nr. 16 Resept for et sunnere Norge nevnes folkehelsekoordinator i forbindelse med at Østfold har kjørt en egen variant gjennom flere år:

Kommunene [i Østfold] har folkehelsekomiteer, og en lokal folkehelsekoordinator i hel eller delt stilling.

Sitat: http://www.regjeringen.no/Rpub/STM/20022003/016/PDFS/STM200220030016000DDDPDFS.pdf (side 75)

Selvsagt har en rekke kommuner begynt å tilsette egne folkehelsekoordinator som virkelig er eksperter på å skyve papir. Bare hør på dette eksemplet fra Gjesdal kommune:

Fortell om jobben din!
Jobben min som folkehelsekoordinator er svært variert, og består av mange funksjoner. Jeg er kommunens kontaktpunkt i saker som angår folkehelse, på kommunalt, regionalt og statlig nivå. Med dette følger også en del nettverksarbeid. Innad i kommunen går jobben min på tvers av tjenesteområdene. Jeg har en rolle som fremmer og koordinator for folkehelsearbeid, dvs. at jeg er en pådriver for å sikre at kommunen arbeider ut fra et folkehelseperspektiv. Som et eksempel på dette kan jeg nevne at Gjesdal kommune er pilotkommune i universell utforming. Som folkehelsekoordinator er jeg også leder for dette pilotprosjektet. Videre har jeg også ansvar for å tilrettelegge fritidstilbud for barn, unge og voksne med spesielle behov.
 
Hvordan er en typisk arbeidshverdag?
Dagene mine inneholder  møter internt og ute i feltet. Jeg tilbringer også en del tid på kontoret  med blant annet saksbehandling, rapportering, planlegging, koordinering og strategiarbeid.
 
Hva er kjekt med jobben din?
Jeg lærer veldig mye nytt! Jobben min er også veldig variert, og det gjør at jeg blir godt kjent og får en relasjon til mange i hele Gjesdal kommune. Jeg får også være med i kommunale, interkommunale og  regionale samarbeid, og får på denne måten et godt nettverk med andre kommuner, private og frivillige organisasjoner,  fylkeskommuner og departementer. Det er selvsagt kjekt å få jobbe med noe som er positivt for innbyggerne i Gjesdal kommune.
 
Hva er utfordrende i jobben din?
En av de største utfordringene er at arbeidsområdet er så stort. Jeg må tilegne meg kunnskap på alle kommunens områder. En annen ting som jeg opplever som utfordrende er at resultatene av jobben jeg gjør kan være vanskelige å måle.
 
Kanskje du ikke orket å lese alt? Jeg skal korte det ned for deg:
  • En folkehelsekoordinator treffer mange folk – særlig på møter (aka nettverk).
  • En folkehelsekoordinator går på veldig mange møter.
  • En folkehelsekoordinator sitter mye på kontor og skyver papir hit og dit.
  • En folkehelsekoordinator har masse å gjøre, men dessverre går det ikke an å vite om jobben har noen effekt.
 
Bør Sigdal kommune bruke penger på å lønne en slik person? NEI.
 
Så er jeg ganske sikker på at mange av mine kolleger i kommunestyret kommer til å si at vi jo ikke trenger en heltidsansatt folkehelsekoordinator, "bare" 20-50%. Helt bortkastet i mine øyne.
 
Faktum er at det er USANT å hevde at "Ny lov om folkehelse krever at det er en folkehelsekoordinator i hver kommune".
 
Kanskje Tellnes og Ask burde lese f.eks. rapport 2011/3 fra Senter for helsefremmende forskning "Folkehelse: Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen" som sier det ganske enkelt:
Det er ikke krav til kommunene om å ha Folkehelsekoordinator eller FYSAK-koordinator eller lignende stillingsandeler innenfor folkehelse.
 

Men de kommer sikkert til å argumentere sterkt for behovet. Tellnes vektlegger jo barn og unge. Da holder det ikke med en idretts- og ungdomsleder, nei.

Det er lenge siden valgløftene, Høyre og Senterpartiet!

Det begynner å bli varmt under føttene for endel av politikerne i kommunestyret i Sigdal. De vet at vi vil få økonomiske problemer når f.eks. den lindrende enheten ved Sigdalsheimen starter driften i 2015.

Og skjære ned vil visst bare vi i Venstre (kun Venstres stemme i formannskap for nedskjæringer). Dermed må de andre politikerne lete med "lys og lykte" etter økte inntekter – noe som betyr skatt.

I valgkampen før valget i 2011 var Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyre tydelige i sine programmer om at de ikke ville ha eiendomsskatt. Venstre hadde ingenting i sitt program om eiendomsskatt, men jeg gikk tydelig ut og sa Nei til eiendomsskatt i Sigdal. Arbeiderpartiet sa heller ikke noe i sitt program.

I administrasjonsutvalget 29. november 2012 fremmet Jan Midtskogen fra Arbeiderpartiet følgende forslag:

I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verker og bruk i Sigdal kommune. Formålet er å innføre en slik skatt fra og med budsjettåret 2015 i Budsjett og handlingsplan 2015-2018 og bruke inntekter fra denne eiendomsskatten til å sikre drifta av den utvidede Sigdalsheimen med korttidsplasser og lindrende enhet fra og med budsjettåret 2015.

Forslaget ble enstemmig vedtatt! Og det mener jeg ikke positivt. Kari Ask (SP), Hellik Kolbjørnsrud (H), Frode Haugen (H), Tone Eidal Frøvoll (SP), Bård Sverre Fossen (H), Runolv Stegane (V), Jan Midtskogen (AP), Britt Nymoen, Marianne Vatnebryn og Åse Lien (alle tillitsvalgte) var visst alle superinteresserte i å la administrasjonen jobbe litt med å forberede eiendomsskatt – men de skjønte kanskje ikke at Jan Midtskogen "lurte" dem inn i et vedtak som i praksis sa ja til eiendomsskatt på verk og bruk..

Kort tid etter administrasjonsutvalget – vi snakker samme dag – fikk nemlig Høyre kalde føtter mht. Jan Midtskogens forslag. Hør på versjonen som Bård Sverre Fossen foreslo i formannskapet bare timer etter at han hadde stemt for Midtskogens forslag:

I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verk og bruk i Sigdal kommune i den hensikt å øke politikernes kunnskap og dermed bedre grunnlag for videre vurdering og behandling.

Hva er så forskjellen? Jo, Midtskogens var nok mer bastant i hensikten om å innføre eiendomsskatt, mens Høyres Fossen later som om han i sitt forslag bare vil ha mer informasjon.

Gi en politiker lillefingeren og han/hun tar snart hele hånda. Høyrefolkene og Senterpartistene som i sine partiprogrammer gikk så bastant ut mot eiendomsskatt, er nå stadig mer glad for å kunne legge kjepper i hjulet for næringslivet. For det er næringslivet som vil få det vanskeligere med en skatt på "verker og bruk". Og med næringslivet menes selvsagt ikke bøndene (sikkert fordi de hovedsaklig lever av subsidier fra staten) – de unntas selvsagt.

Men la oss gå tilbake til partiprogrammene til de to partiene som styrer i Sigdal – Høyre og Senterpartiet.

I Sigdal og Eggedal Høyres program står det:

NEI til eiendomsskatt og boplikt (Høyres egen utheving av ordet nei).

I Sigdal og Eggedal Senterpartis program står det:

Sigdal og Eggedal Senterparti vil gå inn for at det ikke innføres eiendomsskatt.

Kan det sies klarere? Spør du Hellik Kolbjørnsrud så sier han ganske sikkert at Høyre mener eiendomsskatt for vanlige folk. Men hvorfor skrev de så ikke nettopp det i programmet?

Gjett om Hellik Kolbjørnsrud elsker å fortelle meg at han selvsagt er mot eiendomsskatt, men at han så gjerne skulle ha skattlagt Midt Nett Buskerud fordi Modum kommune gjør nettopp det. Han later som om det er mulig å vedta eiendomsskatt på akkurat det han ønsker – på Midt Nett. Helliks sans for eiendomsskatt har jeg skrevet om 7. september 2011 i innlegget På ivrig leting etter friske penger.

Men det går ikke – her må hele næringslivet trå til fordi Hellik og Kari ikke klarer å styre pengepungen i kommunen.

Gjett forøvrig hvem som unntas fra eiendomsskatt på verk og bruk:

A    Eiendom som staten eier, så langt: 
 
Eiendommen blir nyttet av Kongen, Storting eller Regjeringen. Eiendommen blir benyttet til kulturelle formål, slik som idrettsanlegg, museum, teater, skulpturer m.v.
Eiendommen har historiske bygg eller anlegg.
Eiendommen blir benyttet av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrenset leirområde.
Eiendommen tilhører statens sine samferdselsforetak så langt de tjener allmennyttige formål.
Eiendommen er vannfall, fabrikk eller annet foretak som staten eier og som tjener allmennyttige formål.
B)   Eiendom som tilhører jernbane(verket) til allmenn bruk, så langt eiendommen blir benyttet i virksomheten.
 
C)  Kirker (alle trossamfunn).
 
D)  Eiendommer som kommunen selv eier.
 
E)   Legasjons- og konsulateiendommer som en annen stat eier, når den andre staten fritar norsk eiendom for tilsvarende skatt i sitt land.
 
F)   Eiendom som statens lufthavnsselskap eier, i samme omfang som fritaket for statens eiendom etter bokstav femte punkt.
 
G)   Eiendom som helseforetak eier, i samme omfang som statens eiendom etter bokstav a sjette punkt.
 
H)   Eiendom som drives som landbruk og skogsbruk.

Dermed er vel alt lagt til grunn for at bøndene i Senterpartiet kan gå inn for eiendomsskatt på verk og bruk.

Men brudd på valgløftene er det uansett, Høyre og Senterpartiet! Å innføre eiendomsskatt på verk og bruk for å finansiere drift i 2015 er som å pisse i buksa om vinteren. Det hjelper en stund, men så blir det enda verre etterpå. Gjett om vi har full eiendomsskatt i hele kommunen om noen år!

Psykososial snillisme fra posisjonen

Ordfører Kari Ask er raskt ute med å kritisere Venstres kuttforslag i budsjettdebatten for Sigdals kommunebudsjett for det kommende året. Hun satser heller på følelser enn på økonomisk redelighet.

Hun vil at politikere skal ta mer hensyn til det psykososiale arbeidsmiljøet enn bare tall, økonomi, renter og driftsmuligheter på kommunale tjenesteområder.

Ask er flink til å glemme at Venstres kuttforslag skjermer kommunens kjerneområder innen helse, sosial og skole, men at vi gjerne satser på å bringe usikkerhet til dem som jobber i byråkratiet (de på "huset" – ordførerens nærmeste allierte).

Er kommunen å regne som en vernet bedrift der alle ansatte bortsett fra lærerne og vikarer i helse og sosial skal føle seg trygge for svingninger i budsjettene?

Ifølge Bygdeposten uttaler ordføreren følgende:

Hun understreker at etatene har vært igjennom kraftige nedskjæringer de siste par årene, og at det nå er viktig å beholde de ressursene som ligger ute i systemet.

Sitat: http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article6379991.ece

Kanskje ordfører Kari Ask kan fortelle oss hvor det er gjort "kraftige nedskjæringer" i 

  • planområde 1 (sentrale styringsområder/politikk) der hennes egen og våre godtgjøringer befinner seg. Ordføreren tjener nå godt over 600 lapper i året – for what?
  • planområde 2 (fellestjenester – sentraladministrasjon) som i 2013 skal få ca. 1 million kr. ekstra (ca. 10% økning)
  • planområde 3 (oppvekst – kultur). Ja, her har det vært nedskjæringer og Venstre ønsker derfor å skjerme den "operative" delen (men vi vil kutte i byråkratjobber som idretts- og ungdomsleder, barnehagekonsulent som har est ut i prosentandel de senere årene)
  • planområde 4 (helse og sosial). Ja, her har det vært stramme budsjetter og vi vil skjerme sektoren. Nettopp fremtidig realistisk drift av Sigdalsheimen er jo grunnen til at vil kutte andre steder.
  • planområde 5 (teknisk sektor). Her er det stort sett selvkost som hersker, men det er fortsatt mulighet å spare penger på landbrukskontoret – men bøndene ønsker sikkert fortsatt kommunale skjemautfyllere og -hjelpere. Ikke vi.
  • planområde 6 (kirken). Kommunestyrets flertall gir stadig mer til noe som stadig færre bruker. Er det legitimt overfor alle "de andre"?

Flertallspartiene i Sigdal ønsker altså å skaffe seg noen ekstra kroner ved å utvide nedbetalingstiden på kommunale lån til 40 år. Er det ikke slik at vi da skyver utgiftene over på kommende generasjoner? Men det kan jo Ask, Kolbjørnsrud og resten gi blaffen i, det er ikke særlig mange av oss nåværende kommunestyrerepresentanter som kommer til å ta ansvar for kommuneøkonomien om 40 år. 

Venstre vil ta ansvar nå – før de negative konsekvensene blir for store. Så får vi heller bli litt upopulære hos Bunad-Høyre og Bonde-SP som helst vil ha "tut og kjør".