Grønnsakskasse på bygda – vi prøver Evje Gård grønnsaker sesongen 2017

Grønnsakskasse fra Evje gård

I januar leste jeg i Bygdeposten en interessant artikkel om at Evje gård i Sigdal tilbyr økologiske grønnsaker i kasser (kun bak betalingsmur for abonnenter). Vi synes det hørtes spennende ut med en grønnsakskasse, men var usikre på priser (er jo tross alt sparsommelig!) og om dette var noe å satse på for vår del.

Vi har sansen for økologisk landbruk og spiser mye grønt – er jo vegetarianere. Men prisene virket høye – særlig uten å vite hva man egentlig får igjen for pengene.

Nå i mars har vi tenkt litt mer og valgt å inngå en avtale for å få en grønnsakskasse hver uke i sesongen fra juni til oktober. Det er i hovedsak to årsaker til det:

  • støtte opp om økologisk produksjon av grønnsaker
  • støtte opp om lokale initiativ i bygda vår

I følge Bygdeposten-artikkelen er abonnementsordningen et samarbeid mellom Nicola Samad og Anders Næss fra Evje gård og de nederlandske gartnere Floor Nolta og Anton Franken. Matkassene kommer til å inneholde grønnsaker som poteter, gulrøtter, kål, erter, løk, hvitløk, agurk, tomater, paprika, rødbeter, squash og pastinakk – og kanskje enda flere enn det.

Abonnementsordningen har nok fortsatt en lang vei å gå for å nå ut til det brede publikum i området (jeg synes ikke akkurat informasjon f.eks. via Facebook har vært særlig spenstig ennå), men jeg håper det er liv laga.

Jeg kommer til å blogge om abonnementsordningen og ikke minst følge med på hva som leveres. I første omgang inviterer Evje gård til åpen dag lørdag 1. april fra kl. 13-17, og da tar vi turen dit.

Vi har forresten bestilt en stor kasse – beregnet på et par voksne – til 4 000 kroner for sesongen. Du kan se de forskjellige kasseprisene her. Fikk faktura denne uka med en rabatt på et par hundrelapper, så får vi se om det er en «lønnsom» investering.

Abonnementsordningen kan virke dyr, men jeg vet å verdsette arbeidet som gjøres for å produsere gode grønnsaker lokalt i Sigdal.

Jeg har forøvrig sendt inn samme oppfordring som Elisabeth Braathen Skare gjorde på Facebook – nemlig at det kan være smart å ha en salgstand i Prestfoss for å selge grønnsaker til alle dem som ikke ønsker å binde seg til en grønnsakskasse i en hel sesong.

Vi skal behandle innbyggerne med respekt, ikke med tallmagi og antydninger

Ordfører Tine Norman sjokkerte meg i går da hun svarte på en interpellasjon fra Arbeiderpartiets Jan Midtskogen i kommunestyremøtet i Sigdal. Saken dreide seg om klagen fra Bingen-foreldre som er bosatt i Sigdal kommune og som ønsker at barna deres skal gå på skole i Øvre Eiker.

Sigdal kommune har tidligere hatt en praksis for at Bingen-elever kan gå på skole i Øvre Eiker eller Modum, selv om opplæringsloven gir kommunen full rett til å kreve at innbyggere i kommunen går på skoler i vår egen kommune.

Å debattere om praksisen bør strammes inn, uavhengig av hva innbyggerne i «problemområdet» Bingen (ei grend hvor folk bor i flere kommuner) ønsker seg, er helt greit. Det er ikke mitt problem med denne saken.

Det som ikke er greit i mine øyne, er at ordfører Tine Norman i sitt svar til Midtskogen har en tone som insinuerer både det ene og andre.

Interpellasjonen fra Jan Midtskogen og svaret fra Tine Norman kan du lese i sin helhet her.

Tine Norman kunne begrenset sitt svar til å si at saken er kompleks, omfattende og har økonomiske ringvirkninger og at det derfor er riktig å benytte «tjenestevei» for å diskutere fremtidig praksis. I stedet tar hun på seg hatten som administrasjonens fremste forsvarer og kommer med økonomiske argumenter som er ufullstendige og i tillegg antyder at dette er innbyggere vi i Sigdal egentlig IKKE ønsker.

Jeg siterer fra ordførerens svar (uthevet skrift av ordføreren selv):

«Dersom elever innvilges skolegang i annen kommune, vil Sigdal kommune få et refusjonskrav på ca. 100 000 kroner pr. år. Utdanningsløpet er over 10 år og vil dermed koste kr 1 mill. pr. barn, jeg gjentar kr 1 mill pr. barn.

[…] Administrasjonen er kjent med at denne familien etterhvert vil få 3 barn i skolepliktig alder. Et 10-årig skoleløp vil derfor koste Sigdal ca. 3 mill. kr ekstra. Hva Sigdal kommune kan miste i form av skatteinntekter, dersom familien velger å flytte fra Sigdal, er usikkert. Dette er helt avhengig av hva de foresatte bidrar med av skattekroner til Sigdal kommune.

Grunnskoleressursen på kr 100 000 er bare en liten del av regnestykket. Det som kan bli en stor økonomisk belastning for Sigdal kommune er dersom det skulle vise seg at et eller flere av barna vil ha behov for spesialpedagogisk hjelp. Avhengig av størrelsen på denne hjelpa, kan kostnaden fort dreie seg om en halv million kroner pr. år i 10 år pr. elev.«

Tine Norman er tydeligvis flink til å sette opp et regnestykke (hvorfor måtte hun vektlegge prislappen med «jeg gjentar»?) for å vise hvor dyrt det blir å ha elever på skole i annen kommune – men hun «glemmer» passende nok de økonomiske konsekvensene av å miste innbyggere (f.eks. innbyggertilskudd fra staten). I tillegg er det litt av en skremselspropaganda å skissere at det kan bli behov for spesialpedagogisk hjelp til store summer.

Jeg vet ikke om ordføreren har mer informasjon enn oss andre om eventuelle spesialpedagogiske tiltak for akkurat denne familien, men jeg tenker det må være spesielt for foreldrene å sitte på bakre benk i kommunestyresalen (ja, de var tilstede) og høre en folkevalgt degradere dem til «problematiske innbyggere»!

Elever med spesialpedagogiske behov er krevende på ressursfronten – kan det være en idé for ordføreren å be alle foreldre som har slike barn om å flytte til en annen kommune? Da hadde vi spart penger da….

Ordføreren er engstelig for presedensen i en slik sak, tenk om Sigdalsbarn vil gå på skole i Krødsherad, Flesberg, Modum eller andre nabokommuner? Hun skriver:

«[…] hva vil vi som politikere prioritere å bruke pengene våre på?»

Tine Norman tror tydeligvis at pengene i kommunekassa er politikernes? Jeg tror pengene er folkets og at de skal brukes til det beste for våre innbyggere, ikke til det beste for politikerne.

I siste avsnitt av sitt svar til Midtskogen, skriver Norman at hun mener at tiden er inne for å se på grensejustering av kommunegrensene rundt Bingen. For meg virker det som om hun helst vil bli kvitt disse brysomme menneskene som bor og skatter til Sigdal kommune, benytter seg av offentlige tjenester der det er mest hensiktsmessig (f.eks. tannlege i Øvre Eiker) og som bor svært kronglete til uten annen tilknytning til Sigdal enn en privat vei som ikke ligner grisen (fordi kommunen ikke ønsker å overta veien eller gi nok tilskudd til vedlikehold).

Jeg synes det er pussig at en Senterparti-ordfører som ellers står så steilt på at kommunegrensene er hellige, i dette tilfellet ser ut til å være klar for å kvitte seg med Bingen.

 

Circle K kommer ikke til Prestfoss enn så lenge

I disse dager skifter Statoil-stasjoner over hele landet image og blir til Circle K-stasjoner. Det skjer ikke i Prestfoss «i første omgang».

Jeg spurte Circle K Norge på Facebook om grunnen til at Statoil Prestfoss ikke sto oppført på kartet som viser når de enkelte stasjonene skal skifte fra Statoil til Circle K.

Circle K legger altså ikke opp til å skifte på automatstasjonene – inkludert Statoil Prestfoss – «i første omgang».

Visste du at Nærstad endelig skal få hete Nerstad igjen – til og med på Yr?

Har du lurt på hvorfor du ikke finner Nerstad på tjenester som Yr.no? Det er ganske enkelt fordi en eller annen [sett inn hva du vil] har sørget for å registrere «Nerstad bru» som «Nærstad bru» i Nasjonal vegdatabank. Men nå skal feilen endelig rettes.

Nærstad eller Nerstad?
Nærstad eller Nerstad?

I februar ble jeg av Astrid gjort oppmerksom på at Statens Kartverk har registrert «Nærstad bru» som et stedsnavn på Nerstad. Jeg skrev straks et brev til Statens Kartverk for å be om retting av feilen, men så enkelt er det jo ikke (tydeligvis).

Erlend Trones i Kartverket skal ha ros for å komme med kjapt svar (faktisk samme dag som jeg sendte brevet) – men så behøvde han heller ikke gjøre annet enn å henvise til en annen offentlig instans:

Nærstad er navn på ei bru på en fylkeskommunal veg. For fylkeskommunale anlegg er det fylkeskommunen som er vedtaksmyndighet, jf. § 5 andre ledd i lov om stadnamn. Du må derfor ta kontakt med Buskerud fylkeskommune i denne saken.

23. februar 2016 sendte jeg derfor en henvendelse til Buskerud fylkeskommune for å få dem til å ordne opp i feilen, men det skulle vise seg å være en hardere nøtt å knekke.

Fylkeskommunen var kjapp til å journalføre henvendelsen min, men fant det visst ikke bryet verdt å gjøre noe mer med den. Mandag 18. april sender jeg derfor en purring:

Det er snart 2 måneder siden jeg sendte denne henvendelsen til Buskerud fylkeskommune. Ser jo at den er registrert i postjournalen 23. februar, så da lurer jeg på hva som skjer – ikke hørt et kvekk siden da.

Dagen etterpå får jeg en e-post med beklagelse fra samferdselsrådgiver Erling Aass i Buskerud fylkes samferdselsavdeling. Han bekrefter at saken skal tas tak i.

I dag mottok jeg så kopi av et brev fra Buskerud fylkeskommune (fra en annen samferdselsrådgiver – man trenger visst endel slike) til Statens Vegvesen som ber om endring i Nasjonal vegdatabank.

Vi har blitt gjort oppmerksomme på at «Nærstad» bru på fylkesveg 287 i Sigdal kommune er feilstavet i Nasjonal vegdatabank.
Etter nærmere rådføring med Sigdal kommune og Statens vegvesen, har vi kommet fram til at «Nerstad» er riktig navn på brua. Navnet på brua har nå blitt endret til «Nerstad» bru hos Kartverket.
Vi ber om at denne endringen også blir foretatt i Nasjonal vegdatabank.

Dermed antar jeg at f.eks. Yr.no om ikke så altfor lenge vil inneholde «Nerstad (bru)» som stedsnavn.

Hurra for byråkratiets mølle som med litt ekstra dytting faktisk ser ut til å male.

Stort smilefjes på alle serveringsstedene i Sigdal

Fra 1. januar 2016 har Mattilsynet innført en smilefjesordning som vil gjøre ting enklere for alle som ønsker å besøke et serveringssted. Et smilefjes innebærer at det er trygt å spise på stedet.

Jeg har tatt en kikk på vurderingene som Mattilsynet har foretatt på hvert av spisestedene i Sigdal. Et par av dem fikk noen anmerkningene ved første besøk, men alle har pr. i dag stort smilefjes som tilsier best standard.

Du finner de enkelte rapportene ved å klikke på de forskjellige smilefjesene. Dersom du klikker på selve navnet til serveringsstedet, kommer du til nettsiden deres.

Her er oversikten i alfabetisk rekkefølge:

Bruenden kafe

smilefjes_strek
Tilsyn 10.03.2016
smilefjes_stor
Tilsyn 21.03.2016

Eggedal Borgerstue

smilefjes_stor
Tilsyn 16.03.2016

Haglebu Feriesenter

smilefjes_stor
Tilsyn 24.02.2016

Haglebu Fjellstue

smilefjes_stor
Tilsyn 01.03.2016

Haglebu Skisenter

smilefjes_strek
Tilsyn 24.02.2016
smilefjes_stor
Tilsyn 04.03.2016

Halvorseth Camping

smilefjes_stor
Tilsyn 01.04.2016

Kafe Laura

smilefjes_stor
Tilsyn 10.03.2016

Sigdal Hyttemat

smilefjes_stor
Tilsyn 16.03.2016

Sigdal Rock Cafe

Ser ikke ut til å ha blitt vurdert av Mattilsynet ennå.

Tempelseter restaurant

smilefjes_stor
Tilsyn 24.02.2016

Hva får man for en rådyr renovasjonsavgift på hytter i Froland kommune?

Jeg ergrer meg med jevne mellomrom over en svindyr renovasjonsavgift på hytter i Froland. Nylig var kona og jeg på helgetur til hytta vår – et enkelt og fredelig sted på Øynaheia i Froland kommune. Hytta har verken innlagt vann eller strøm. Tre ganger i året får jeg en faktura som minner meg på spørsmålet om hva man egentlig får for en rådyr renovasjonsavgift i Froland kommune.

Problemet er sammenligningsgrunnlaget mitt. Jeg er fastboende i Sigdal kommune og betaler der 462 kroner i året for renovasjon – det er blant de billigste i hele landet på renovasjonsavgift og innebærer at vi deler søppelstativ med en nabo og komposterer selv. Dersom jeg hadde hatt hytte i min egen kommune, ville jeg betalt 791 kroner i året i renovasjonsavgift.

I Froland kommune er det ganske så andre priser enn i min hjemkommune. I følge gebyrregulativet til Froland kommune koster hytterenovasjon 2185 kroner i året. Det er altså mer enn 3 ganger det hytteeiere i Sigdal (som er blant de 10 største hyttekommunene i landet) må betale.

La meg vise hvorfor jeg reagerer på prisene:

  • Kr 462 pr. år – for renovasjon tilknyttet vår enebolig i Sigdal kommune
  • Kr 2 185 pr. år – for renovasjon tilknyttet vår fritidsbolig i Froland kommune

Greit, jeg vet det ikke har noe med saken å gjøre, men hytta vår brukes maks. 20 dager i året. Det blir en ekstrem dyr påtvunget renovasjonsavgift. Men jeg reagerer når man får minimalt igjen for det man betaler.

Forrige helg var vi som nevnt på en kjapp helgetur til hytta. Det første som møter oss ved innkjøringen til bomveien vår, er nedsnødde søppelcontainere ved hovedveien.

20160312_110441

I følge lokale folk var det ca. 1,5 uke siden siste snøfall. Snøen rundt og på containerne var steinhard etter brøytebilens kjøring. Ironisk finner jeg en lapp på containeren som sier at containerne ikke lot seg tømme fordi de var innesnødd.

Hva er det egentlig vi hytteeiere i Froland kommune betaler renovasjonsavgift for?

PS. Jeg tok meg den frihet å skrive en liten snutt om dette på Froland kommune sin Facebook-side. Froland har tydeligvis ikke noe ønske om tilbakemeldinger via sosiale medier, for de har stengt muligheten for å poste innlegg – som istedenfor sendes inn til sideadministrator for godkjenning.

Gjett om dette innlegget ble godkjent og publisert? NEI:

Hei. Jeg har hytte på Øynaheia og synes det er topp. Ikke fullt så topp er at jeg må betale ca. 4 ganger så mye i hytterenovasjon som jeg betaler i min hjemkommune. Når jeg så tar turen til Øynaheia og ikke engang har sjanse til å bli kvitt noe søppel (se bilde), blir jeg «noget» frustrert. Er det meningen at jeg betaler over 2 000 kroner i året for å få lov til å grave frem restavfalls- og papircontainerne selv?

For å tvinge Froland kommune til å besvare min henvendelse, må jeg derfor sende en e-post og sikre meg at dette havner i postjournalen.

Hvordan markedsføre boligtomter i Sigdal

I går i kommunestyremøtet fikk jeg bakoversveis da Venstres møtende vararepresentant Ole Arne Breivik kunne fortelle at Sigdal kommune ikke markedsfører ledige boligtomter på Finn.no. I hvilken verden lever de kommunale byråkratene? Tror de folk besøker Sigdal kommunes nettside når de surfer rundt etter ledige tomter? Jeg rister bare på hodet av slikt.

Sigdal kommune har en underside som skisserer opp hvor det er ledige boligtomter i bygda vår. Tar du en kikk på siden, ser du fort at de private tilbyderne har lenke til kart, mens kommunen ikke har det. Her har kanskje noen tenkt litt at folk som vil kjøpe kommunal tomt, driter i hvor den ligger? Jeg rister bare på hodet av slikt.

Når vi i Venstre fikk gjennom et vedtak om at kommunen må trå til med markedsføring av de nye, ledige tomtene på Nerstad, så er det et signal om noen på kommunehuset i Prestfoss sover i timen. Hva skal man med nye tomter som ikke markedsføres? Jeg rister bare på hodet av slikt.

Hvordan markedsfører man så ledige boligtomter i Sigdal? Dessverre er Sigdal en liten kommune med minimal kompetanse på markedsføring (det virker i alle fall slik), men det skal egentlig ikke så mye til – kanskje bortsett fra litt tid og en ildsjel eller to. Og der stopper det kanskje med en gang?

Jeg velger derfor å sette i gang et lite eksperiment – hvordan markedsføre boligtomter i Sigdal uten å bruke mer enn 1 000 kroner i løpet av 6 måneder (ut juni 2016). I tillegg kommer noe innsats i form av arbeidstid – kritikerne vil da selvsagt hevde at det er dyrt for en kommune som Sigdal å avsette tid til, men jeg er 100% sikker på at en person i administrasjonen vil kunne finne tid…

Prosjektet «Hvordan markedsføre boligtomter i Sigdal» starter slik:

12. desember 2015:
1) Har kjøpt domenet boligtomterisigdal.no hos Domeneshop.no. Kostnad: 100 kroner.

2) Endrer DNS-oppføring hos Domeneshop for å peke til webhotell der blogg kan installeres.

3) Installerer en WordPress-blogg på domenet (via et webhotell). Brukte et gratis theme fra Automattic. Kostnad for webhotell: 50 kroner.

Tidsbruk i dag: 10 minutter.

På tide med en gjenbrukscontainer i Sigdal

Gjenvinningsstasjonen i Nedre EggedalHer i kommunen har vi én gjenvinningsstasjon, og den er plassert i Nedre Eggedal. I dag var jeg en tur innom med litt skrot og overhørte samtidig en interessant samtale mellom en ansatt og en «kunde» ang. gjenbrukscontainer.

I vår familie er vi flinke til å ta vare på ting som er i orden og levere dem til lokale foreninger som trenger lopper til loppemarked. Men mange kvitter seg nok med fullt brukbare møbler og annet utstyr.

Karen spurte den ansatte etter en gjenbrukscontainer for å sette fra seg ting som kanskje andre kan ha bruk for, men han fikk beskjed om at «noe slikt har vi ikke her». «Kunden» virket tydelig skuffet og påpekte at dette er helt vanlig på gjenvinningsstasjoner i andre kommuner.

Jeg synes det er på tide at gjenvinningsstasjonen i Nedre Eggedal får en container som kan fungere som en gjenbrukscontainer. Slik kan folk levere brukbare gjenstander som f.eks. møbler, glass, bøker, bilder og annet innbo, sportsutstyr og leker. Samtidig kan andre ta gjenstander med seg – som de kan behøve.

Gjenvinningsstasjonen i Nedre Eggedal er åpen kl. 10 – 14 hver lørdag og besøkes flittig av både fastboende og hyttebeboere.

Representantene i Sigdal blir stadig eldre

I forrige periode (2011-2015) var gjennomsnittsalderen på de innvalgte representantene i Sigdal ca. 50 år. Nå har snittalderen steget til 52 år. Det er delvis velgernes «fortjeneste», men dersom en slik utvikling fortsetter, vil store grupper i lokalsamfunnet ha problemer med å føle seg representert.

Jeg har ingenting til overs for tanker om at kvinner bare representerer kvinner, ungdommer bare ungdom, eldre bare eldre, nerstadroinger bare nerstadroinger osv. Likevel er det ikke til å legge skjul på at et lokaldemokrati funker best når kommunestyret har en god spredning når det gjelder alder, bosted, kjønn osv.

Valglistene til partiene prøver jo å gjenspeile befolkningen, men særlig yngre har «annet å tenke på» enn å engasjere seg i politisk arbeid, enten det er snakk om utdanning eller etablering med familie og hus.

Her er oversikten over snittalderen fra valglistene som partiene stilte til valg med:

  • Senterpartiet hadde en snittalder på 46 år (opp fra 43 år i 2011).
  • Høyre hadde en snittalder på 50 år (opp fra 45 år i 2011).
  • Fremskrittspartiet hadde en snittalder på 58 år (opp fra 56 år i 2011).
  • Venstre hadde en snittalder på 54 år (opp fra 50 år i 2011).
  • Arbeiderpartiet hadde en snittalder på 55 år (reduksjon fra 58 år i 2011).

Hvordan gikk det så med de «yngre» kandidatene ved kommunevalget i Sigdal?

 

Med «yngre» tenker jeg ikke på oss i førtiåra. I Runes verden er en ung person en som er under 30 år….

Senterpartiet (8 representanter)

Henrik Østbye Fremgaard, f. 1987. Sto på 4. plass og endte på 5. plass. Fikk altså plass i kommunestyret.

Karine Hunstad, f. 1991. Sto på 9. plass, men falt ned til 17. plass.

Sondre Vidvei, f. 1989. Sto på 15. plass, endte på 20. plass.

Jakob Eidal, f. 1994. Sto på 16. plass, gikk opp til 15. plass.

Jonas Weggesrud, f. 1997. Sto på 17. plass, men føyk opp til 9. plass (1. vara til kommunestyret). Håper for øvrig ikke at det var snakk om en navneforveksling blant velgerne 😉

Høyre (3 representanter)

Jonas Nikolaisen, f. 1996. Sto på 4. plass og endte på samme plass (1. vara til kommunestyret). Jonas hadde for øvrig like mange stemmepoeng som Hellik Kolbjørnsrud på 3. plass, men Hellik kom inn fordi han sto foran på valglisten.

Veronica Hansen Røren, f. 1987. Sto på 16. plass og havnet på 14. plass.

Fremskrittspartiet (1 representant)

Fredrik Aalien, f. 1993. Sto på 2. plass og havnet der også (var forhåndskumulert). 1. vara til kommunestyret.

Venstre (5 representanter)

Ingen.

Arbeiderpartiet (4 representanter)

Malin Hansen Jokerud, f. 1996. Sto på 12. plass, gikk opp en posisjon til 11. plass.

Det finnes altså lyspunkter, i og med at Jonas Weggesrud er 1. vararepresentant for Senterpartiet, Jonas Nikolaisen er 1. vararepresentant for Høyre og Fredrik Aalien er 1. vararepresentant for Fremskrittspartiet. Så spørs det om disse har/får mulighet til å møte med jevne mellomrom?