Steng Kringstadbakken for trafikk til og fra Prestfoss skole

Kategori : Politikk, Sigdal, Skole

I fredagens kommunestyremøte hadde Berit Elise Waldum et godt innspill ang. trafikken til og fra Prestfoss skole – hun brukte forresten innbyggernes spørretime som er en glimrende anledning for vanlige innbyggere til å få informasjon og sette i gang prosesser i Sigdal kommune.

Det er to muligheter for å komme til Prestfoss skole på Kringstad. Fra gammelt av gikk veien opp Kringstadbakken til en parkeringsplass nedenfor skolen. I dag skal det parkeres på andre siden, ved rundkjøringen i nærheten av Prestfoss barnehage.

Dessverre er det slik at mange foreldre som bor på andre siden av Prestfoss kjører ungene opp Kringstadbakken, «slenger» dem av der og kjører ned igjen, uten å ta «den lange» veien til Slettebakken og opp Tislebakken. Her snakker vi kanskje om en kilometer eller to ekstra.

Mange barn og voksne bruker Kringstadbakken til fots. Veien er kommunal og mildt sagt i elendig forfatning. Uansett, foreldre som bringer sine håpefulle til skolen bør jammen ta seg tid til å kjøre den veien som er tenkt – nemlig opp Tislebakken.

Det kan vel umulig være slik at en kilometer eller to ekstra i bil og et par hundre meter ekstra til fots for de små er fælt, folkens?

Jeg synes forøvrig svaret fra ordfører var litt for diplomatisk og sendrektig (dog med riktig «saksgang»). Hun mente dette fikk bli en sak for skolen, FAU og andre i første omgang. Greit nok å si at skolen må oppfordre foreldrene til å kjøre «andre veien». Men følger de ikke oppfordringen, er det like greit å ta opp saken kjapt til høsten:

Steng Kringstadbakken for trafikk til og fra Prestfoss skole (selvsagt unntatt trafikk for beboerne og varelevering til skolen). Husk at kommunen er ansvarlig for at skoleveien er sikker nok for barna våre. Kommunen er ikke ansvarlig for at foreldre i bil får levert ungene kjappest mulig og at ungene skal gå minst mulig.

Alle kandidatene til kommunevalget i Sigdal 2015

24

Kategori : Politikk, Sigdal

Skjeive skilt i SigdalIllustrasjonsbildet viser det jeg håper – at noen nye koster kommer til makten og får skikk på det som måtte være «skjeivt» i Sigdal kommune – det er vel derfor vi driver på med politikk, eller?

Akkurat som i forkant av kommunevalget 2011 har jeg også i år gått gjennom valglistene (forbehold om endelig godkjenning av valgstyret) og lekt meg litt med tall.

Informasjonen du finner nedenfor er offentlig tilgjengelig, i tilfelle du lurte.

Mine «harmløse» kommentarer fra artikkelen om kandidatene til kommunevalget i 2011:

– snittalderen alle listene sett under ett er 48 år. Kanskje noe i overkant av hva som er ønskelig? Det er tydelig at Senterpartiet har klart å få med seg de «yngste» på sin liste (og har da også den laveste snittalderen av alle partiene – 43 år), mens Arbeiderpartiet har den høyeste snittalderen med ca. 58 år.
– få av listekandidatene bor nede i bygda (kun 5 av alle personene på listene har postadresse Solumsmoen). Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har ingen listekandidater fra dette området.
– alle partiene bortsett fra Høyre har sin hovedtyngde midt i bygda (poststed Prestfoss). Høyre har over halvparten av sine listekandidater fra Eggedal.

Hvis jeg nå knytter de samme kommentarene til årets valglister, kan jeg se følgende:

– snittalderen alle listene sett under ett har økt til 49 år (1 års økning er kanskje ikke «alarmerende»?) – men det hadde vel vært ønskelig med flere yngre som ønsker å delta i våre politiske organer? Senterpartiet har fortsatt den laveste snittalderen blant partiene, selv om snittalderen på SP sin liste har økt med 2 år til 45 år. Denne gang er det Fremskrittspartiets liste som har den høyeste snittalderen (58 år), forrige gang var det Arbeiderpartiet.

–  Sammenlignet med 2011 er det nå noen flere kandidater som bor lengst nede i bygda (9 personer har postadresse Solumsmoen – mot 5 ved sist valg). Fortsatt har Høyre og Fremskrittspartiet ingen listekandidater fra dette området, mens Arbeiderpartiet har 2 denne gang.

– Alle partiene bortsett fra Høyre har fortsatt sin hovedtyngde midt i bygda (poststed Prestfoss). Høyre har fortsatt over halvparten av sine listekandidater fra Eggedal, men har det samme tyngdepunktet som ved forrige valg.

– Uten å ville kommentere noe på yrkesbakgrunnen til kandidatene, er det ganske påfallende at få av Arbeiderpartiets kandidater har roller i det private næringslivet, i alle fall sammenlignet med de andre valglistene.

– En kuriositet er det kanskje at Svein Jakob Hollerud i inneværende periode har vært innvalgt på Venstres liste, men ved kommunevalget til høsten står på Senterpartiets liste.

Blant kommunestyrerepresentantene i perioden 2011-2015 forsvinner følgende garantert ut (de står ikke på listene): ordfører Kari Kolbræk Ask, Tone Eidal Frøvoll, Sissel Jorun Hoffart Eidal, Runar Eidal og Knut Erik Kjemperud. Siden de 4 første tilhører Senterpartiets gruppe på 9, snakker vi om en stor utskiftning ved høstens valg.

Og her følger den komplette oversikten over alle kandidatene til kommunevalget 2015:

Senterpartiet:

1. Anne Kristine Norman, f. 1967, 3355 Solumsmoen, (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Torstein Aasen, f. 1976, 3350 Prestfoss, (kumulert) (roller i næringslivet)
3. Kari Johanne Foss, f. 1970, 3358 Nedre Eggedal
4. Henrik Østbye Fremgård, f. 1987, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
5. Kristin Elvatun, f. 1963, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
6. Lars Foss, f. 1943, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
7. Svein Jakob Hollerud, f. 1955, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
8. Anders Fragått, f. 1973, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
9. Karine Hunstad, f. 1991, 3350 Prestfoss
10. Henrik Otto Mørch, f. 1977, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
11. Ellen Østbye Fremgård, f. 1980, 3350 Prestfoss
12. Aslak Aabø, f. 1977, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
13. Per Green, f. 1970, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
14. Eli Hiåsen, f. 1980, 3350 Prestfoss
15. Sondre Vidvei, f. 1989, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
16. Jakob Eidal, f. 1994, 3350 Prestfoss
17. Margit Ødelien, f. 1962, 3350 Prestfoss
18. Jonas Weggesrud, f. 1997, 3350 Prestfoss
19. Lars Ask, f. 1972, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
20. Knut Helge Kaugerud, f. 1958, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
21. Solveig Ingrid Reistad, f. 1953, 3350 Prestfoss
22. Geir Roger Bergan, f. 1989, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
23. Lillian Holm, f. 1977, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
24. Synne Sjursen Rivrud, f. 1993, 3350 Prestfoss
25. Gro Sund, f. 1965, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
26. Gunnar Tellnes, f. 1949, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
26. Per Lyder Frøvoll, f. 1963, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)

Snittalderen på Senterpartiets valgliste er 45 år – en økning fra 43 år forrige kommunevalg i 2011.
Eldst på Senterpartiets valgliste er Lars Foss, f. 1943, mens Jonas Weggesrud er yngst og født i 1997.
5 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse på Solumsmoen – 2 flere enn i 2011.
13 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse i Prestfoss – 2 færre enn i 2011.
2 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse i Nedre Eggedal – samme som i 2011.
7 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse i Eggedal – samme som i 2011.

Høyre:

1. Bård Sverre Fossen, f. 1953, 3359 Eggedal (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Hellik Kolbjørnsrud, f. 1957, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
3. Åse Lene Blegeberg Eckhoff, f. 1961, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
4. Jonas Nikolaisen, f. 1996, 3350 Prestfoss
5. Frode Haugen, f. 1975, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
6. Inger Stuve Andersen, f. 1961, 3359 Eggedal
7. Emil Skare, f. 1970, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
8. Natallia Shpak Gits, f. 1971, 3350 Prestfoss
9. Tor Steinar Fossen, f. 1956, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
10. Helen Stangebye Jamne, f. 1949, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
11. Eirik Strand Lindbo, f. 1977, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
12. Torunn Kolbjørnsrud, f. 1958, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
13. Jan Julseth, f. 1966, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
14. Kari Lindbo, f. 1954, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
15. Knut Båsen, f. 1955, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
16. Veronica Hansen Røren, f. 1987, 3350 Prestfoss
17. Svein Haga, f. 1953, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
18. Ida Kristine Hjertholm Bergan, f. 1983, 3359 Eggedal

Snittalderen på Høyres valgliste er 50 år, en økning fra 45 år ved kommunevalget i 2011.
Eldst på Høyres valgliste er Helen Stangebye Jamne, f. 1949, mens Jonas Nikolaisen er yngst og født i 1996.
0 valgbare på Høyres liste har postadresse på Solumsmoen – samme som i 2011.
7 valgbare på Høyres liste har postadresse i Prestfoss – 3 flere enn i 2011.
3 valgbare på Høyres liste har postadresse i Nedre Eggedal – 1 færre enn i 2011.
8 valgbare på Høyres liste har postadresse i Eggedal – 2 færre enn i 2011.

Fremskrittspartiet:

1. Frode Borge, f. 1968, 3359 Eggedal (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Fredrik Aalien, f. 1993, 3359 Eggedal (kumulert)
3. Kent Espen Sandsbråten, f. 1976, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
4. Håkon Hofton, f. 1944, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
5. Michael Haugen, f. 1965, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
6. Morten Melbye, f. 1950, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
7. Anne Grethe Jenssen, f. 1939, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
8. Oddmund Tveiten, f. 1939, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
9. Marit Perny Kristoffersen, f. 1946, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)

Snittalderen på Fremskrittpartiets valgliste er 58 år – en økning fra 56 år i 2011.
Eldst på Fremskrittpartiets valgliste er Anne Grethe Jenssen og Oddmund Tveiten, begge f. 1939, mens Fredrik Aalien er yngst og født i 1993.
0 valgbare på Fremskrittpartiets liste har postadresse på Solumsmoen – samme som i 2011.
6 valgbare på Fremskrittpartiets liste har postadresse i Prestfoss – 1 flere enn i 2011.
1 valgbar på Fremskrittpartiets liste har postadresse i Nedre Eggedal – 2 færre enn i 2011.
2 valgbare på Fremskrittpartiets liste har postadresse i Eggedal – 1 færre enn i 2011.

Venstre:

1. Runolv Stegane, f. 1952, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Rune Kaino Nikolaisen, f. 1969, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
3. Hilde Roland, f. 1967, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
4. Ole Arne Breivik, f. 1965, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
5. Heidi Hübner, f. 1976, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
6. Thomas Mortensen, f. 1978, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
7. Marit Svarverud, f. 1959, 3355 Solumsmoen
8. Janne Aalien, f. 1969, 3358 Nedre Eggedal
9. Torbjørn Svendsen, f. 1956, 3355 Solumsmoen
10. Ole Gunnar Berg Varsla, f. 1968, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
11. Wenche Havikhagen, f. 1964, 3350 Prestfoss
12. Anne Sofie Velle, f. 1956, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
13. Ole Martin Hovelsås, f. 1958, 3350 Prestfoss
14. Elsa-Kari Tveiten, f. 1950, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
15. Sigrid Kvisle, f. 1944, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
16. Vidar Hulløen, f. 1960, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)

Snittalderen på Venstres valgliste er 54 år, en økning fra 50 år i 2011.
Eldst på Venstres valgliste er Sigrid Kvisle, f. 1944, mens Thomas Mortensen er yngst og født i 1978.
2 valgbare på Venstres liste har postadresse på Solumsmoen – samme som i 2011.
9 valgbare på Venstres liste har postadresse i Prestfoss – 1 færre enn i 2011.
2 valgbare på Venstres liste har postadresse i Nedre Eggedal – 1 flere enn i 2011.
3 valgbare på Venstres liste har postadresse i Eggedal – samme som i 2011.

Arbeiderpartiet:

1. Kjell Tore Finnerud, f. 1949, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Karin Letmolie Ravnås, f. 1964, 3350 Prestfoss (kumulert)
3. Jan Midtskogen, f. 1945, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
4. Eli Svarverud, f. 1960, 3355 Solumsmoen (kumulert)
5. Ole Edvin Jokerud, f. 1969, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
6. Berit Kauserud, f. 1978, 3350 Prestfoss
7. Gunnar Staalen, f. 1944, 3350 Prestfoss
8. Toril Krog, f. 1977, 3358 Nedre Eggedal
9. Tore Kåre Bekken, f. 1956, 3350 Prestfoss
10. Cecilie Karlsen, f. 1980, 3358 Nedre Eggedal
11. Dagfinn Borgersen, f. 1956, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
12. Malin Hansen Jokerud, f. 1996, 3358 Nedre Eggedal
13. Erik Huse, f. 1956, 3350 Prestfoss
14. Karin Synnøve Bråthen, f. 1946, 3359 Eggedal
15. Olav Nerum, f. 1954, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
16. Anette Ek Svendsen, f. 1968, 3355 Solumsmoen
17. Rune Kleven, f. 1964, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
18. Torunn Midtskogen, f. 1949, 3350 Prestfoss
19. Jørgen Sorkmo, f. 1943, 3350 Prestfoss

Snittalderen på Arbeiderpartiets valgliste er 55 år – en reduksjon fra 58 år i 2011.
Eldst på Arbeiderpartiets valgliste er Jørgen Sorkmo, f. 1943, mens Malin Hansen Jokerud er yngst og født i 1996.
2 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse på Solumsmoen – 2 flere enn i 2011.
11 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse i Prestfoss – 1 flere enn i 2011.
4 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse i Nedre Eggedal – 3 flere enn i 2011.
2 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse i Eggedal – samme som i 2011.

Alle tall og tekst med forbehold om eventuelle feil – matematikk er tross alt ikke min sterkeste side :)

Engasjer deg i lokalpolitikken i Sigdal

Kategori : Politikk, Sigdal

Det er mer enn et år til kommunevalget høsten 2015. Gjennom Facebook og andre kanaler opplever jeg at mange sigdølinger er opptatt av politikk og har klare meninger. Hvorfor ikke engasjere deg i lokalpolitikken og gjøre en forskjell?

Å drive politikk i kommunen er morsomt og spennende. Selv om jeg i en del sammenhenger har diametralt forskjellige synspunkt enn mange andre, opplever jeg en stor glede ved å vite at man er med på diskusjoner og utvikling av lokalsamfunnet.

Du synes kanskje politikk er kjedelig og at politikere er noen sleipe folk som aldri holder det de lover? Ja, mange saker er dritkjedelige og jeg er ofte oppgitt over mine medpolitikere (noen ganger er jeg også oppgitt over meg selv).

Men felles for alle vi som driver politikk i vår lille kommune er at vi har et ønske å gjøre kommunen vår bedre. Punktum. Forskjellen er hvordan vi skal komme oss dit.

Noen partier vil styre mer. Noen partier vil styre like mye, men bedre. Atter andre vil styre mindre (og så har vi Rune som vil styre aller minst).

En del sigdølinger elsker harmoni og er mest opptatt av å oppnå konsensus (altså at alle er eller blir enige og fremstår utad som en enhet). De har en forvridd oppfatning av demokrati og hvordan et samfunn videreutvikles.

Jeg har en enkel filosofi: Er du uenig, så si din mening. Ikke la deg kneble av at de andre holder kjeft eller synes du er teit.

I Sigdal har vi 5 mer eller mindre aktive partier: Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre (på linkene finner du partiprogrammene for inneværende periode). Selvsagt er det forskjeller mellom partiene, men ikke som på landsplan.

Partipolitikken er lite fremtredende i den daglige politiske virksomheten og vi diskuterer oss gjerne frem til løsninger på tvers av partigrensene. Det er kun i enkelte saker at flertallskonstellasjonen (Høyre og Senterpartiet) er immune mot innspill fra de andre partiene. Det samme kan kanskje også være tilfelle for oss befinner oss i opposisjon…

Politikken i Sigdal trenger folk med meninger og meningers mot. Om det er i sosiale medier eller på butikken, treffer jeg ofte folk som har sterke oppfatninger om hvordan kommunen bør drives. Likevel er det alltid et styr med å få folk til å stille til valg.

Folk har mange unnskyldninger for ikke å delta i lokalpolitikken. De tror det er svært tidkrevende og at de må lese jævlig mye sakspapirer. Men faktum er at det ikke er noen som forlanger at man skal ofre kvalitetstiden med ungene eller må bruke timesvis på intetsigende reguleringsplaner eller høringsutkast som havner i en skuff uansett. Du velger selv hva du vil engasjere deg i.

Du vet godt hvilket parti du er MINST UENIG med. Ta kontakt med en du kjenner i det partiet og fortell at du kan være interessert i å delta litt i politikken. Man må ikke nødvendigvis hoppe rett inn i kommunestyret for å vise engasjement. Det finnes et utall (altfor mange) utvalg som trenger fornuftige folk.

Sigdal kommune trenger fornuftige folk med meningers mot.

Manglende kvalitet, legitimitet og objektivitet når egne posisjoner skal vurderes

Kategori : Politikk, Sigdal

Jeg har forlengst flagget at jeg kan tenke meg en kommunesammenslåing mellom Modum, Sigdal og Krødsherad. Kommunene i Midt-Buskerud har de seneste årene gjort mye for å utvide tjenestesamarbeidet som igjen skal gi et bedre tilbud til innbyggerne. Men man bør vokte seg for å la bukken passe havresekken? Nå har ansatte i de lokale landbruksetatene utarbeidet en vurdering av felles landbrukskontor i Midt-Buskerud. Ikke overraskende kommer de frem til at det ikke er noen vits i å gjøre endringer.

Jeg skal ikke dvele for mye ved selve rapporten, men velger å påpeke det surrealistiske i at arbeidsgruppen som har utarbeidet rapporten besto av

  • Kjell Ove Hovde, avdelingsleder landbruk, Sigdal
  • Jan Rundtom, jordbrukssjef, Krødsherad
  • Dag Præsterud, fagleder skogbruk, Modum
  • Åse Lien, tillitsvalgt (Fagforbundet)

Etter at arbeidsgruppen har jobbet i ca. et halvt år, kom de frem til følgende (overraskende?) konklusjon:

Arbeidsgruppen mener det ikke er behov for å slå sammen landbrukskontorene på kort sikt. Dette begrunnes med at forvaltningen fungerer tilfredsstillende i de respektive kommunene i dag.

I mine øyne er det totalt nytteløst å la dem som har mest ønske om status quo utarbeide en rapport om en strukturendring innenfor landbruksetatene i Modum, Sigdal og Krødsherad. Jeg tviler ikke på at fagsjefene har integritet og selv har en oppfatning av at de utfører et godt og saklig rapportarbeid. Men det sier seg vel selv at en rapport med en slik konklusjon vil skape tvil om legitimitet og objektivitet?

Selvsagt finnes det gode argumenter for og imot et felles landbrukskontor i Midt-Buskerud. Dessverre ser det ikke ut til at medlemmene i arbeidsgruppene har vært særlig opptatt av dette. Hele rapporten er i bunn og grunn en statusrapport som lister opp fordelene ved dagens situasjon og skremmer med mulige fremtidsscenarioer. Da spiller det visst ingen rolle at mandatet ba gruppen om å vurdere fordeler og ulemper.

Såvidt jeg kan lese, har arbeidsgruppen klart å poengtere et par fordeler. Kan dette betraktes som en god nok analyse?

Ved et felles landbrukskontor kan det være større mulighet for å frigjøre kapasitet til [landbruksbasert innovasjon og næringsutvikling]. Mulighetene for fagspesialisering vil også være større, og en blir mindre sårbare ved sykdom og permisjoner.

Skribentene har satt som utgangspunkt at alt som gjøres i dag, også må gjøres i fremtiden. Og ikke minst at dagens bemanning og pengebruk er «just the right one». Man kan vel stusse litt over følgende som nevnes i rapporten:

fordeling_okonomi
Det viser seg altså at Modum bruker 0,27 % av sitt totale driftsbudsjett på landbrukssektoren, mens Krødsherad og Sigdal bruker hhv. 0,73 % og 1,34 %. Hvorfor forskjellen er slik den er, analyseres ikke noe nærmere. Når rapporten samtidig forteller at Modum er den største landbrukskommunen både i areal og produksjon, gir det meg en liten hodepine mht. pengebruken. Men det er kanskje bare i mitt hode?

Til kommunestyremøtet i Sigdal 10. april 2014 fremla rådmann Jens Sveaass en sak (sitat hentet fra s. 49) der han ba om å hente inn ekstern hjelp for å vurdere innsparingsmuligheter og analysere prosesser. Legg spesielt merke til følgende sitat:

Rådmannen har gjort noen helt innledende undersøkelser til hva slags hjelp som er mulig å få på slik analyse. I disse samtalene er det allerede avdekket svakheter ved «våre egne» betraktninger og oppfatninger så langt. Det er svært «fort gjort» å legge feil vurderinger til grunn, og «gå i feil retning». Manglende kvalitet i analysene, manglende legitimitet og objektivitet i funnene gjør det også krevende å vinne gehør for funn blant de ansatte, medarbeidere og ledere, som skal gjennomføre endringer.

Dersom man setter dette sitatet opp mot konklusjonen i rapporten om felles landbrukskontor i Midt-Buskerud, kan jeg ikke annet enn å gi rådmannen rett.

havresekk

To sider av samme sak/avis – «Leserne vil ikke merke forskjell»

Kategori : Medier, Sigdal

Abonnerer du både på Bygdeposten og Drammens Tidende som undertegnede? Det trenger du visst ikke lenger. Amedia (tidligere A-pressen, tidligere Norsk Arbeiderpresse) eier begge aviser og driver gjenbruk av artikler i de to avisene. Så hvorfor skal jeg abonnere på begge da?

Jeg har nok ikke lagt merke til det før, men i går da jeg leste Drammens Tidende for 2. oktober og leste artikler på siden Fra By til Bygd om «Idiotisk rundkjøring», «Vrient å si nei til kjente» og «Ingen skoler forsvinner», kom jeg kjapt frem til at «dette hadde jeg jo lest før». Drammens Tidende presenterer nyhetene som ferske, men i virkeligheten er det gammelt «nytt».

Artikkelen om den «idiotiske» rundkjøringen på Nerstad sto på trykk i Bygdeposten 26. september, artikkelen om at det er vanskelig å si nei til kjente som kommer på hjemmefest sto også i Bygdeposten 26. september, mens Drammensavisen virkelig har fått med seg aktuelt stoff når de får med seg notisen fra Bygdeposten 28. september om at «ingen skoler forsvinner» – et vedtak vi i kommunestyret forøvrig fattet torsdag 26. september. Alt dette står altså i Drammens Tidende for 2. oktober – skikkelig ferske nyheter, eller hva sier dere nyhetshungrige og moderne journalister i DT? (Achtung: Ironi)

Men Bygdeposten er visst ikke noe bedre. I dagens utgave fra 3. oktober gjenbruker de en sak fra Drammens Tidende 19. september om 4-dagers skoleuke i Sigdal. Hva i alle dager er vitsen spør du? Jeg fatter det i alle fall ikke.

Hvor mye har du igjen for å lese avisartikkelen nedenfor to ganger. De har ikke engang endret på oppsettet i saken!

Gjenbruk av artikler mellom Bygdeposten og Drammens Tidende - latskap og lureri for abonnentene

 

Begge avisene vil sikkert komme med svada om synergieffekt av felles eierskap, litt høstferie der man har behov for (ikke si nytt) stoff eller kanskje det er en så interessant sak som man selv ikke har ressurser til å jobbe med.

Jeg sier heller grunnen til «samarbeidet»: Latskap og liten evne til nytenkning kombinert med et ønske om å melke abonnentene i størst mulig grad. Hvorfor i svarte skal jeg som interessert i lokalstoff fra Sigdal abonnere på begge avisene når de i løpet av en tidsperiode tydeligvis kommer til å ha de samme artiklene?

15. august 2012 uttalte daværende konsernsjef i A-pressen Thor Gjermund Eriksen at «Leserne kommer ikke til å merke noen forskjell (min utheving, sorry) på innholdet i lokalavisa når A-pressen blir deres nye eier» i en artikkel i Bygdeposten. Det var kanskje ikke på den måten kundene (abonnentene) ønsket å oppfatte Eriksen? At det er hipp som happ hvilken avis man abonnerer på?

Ordvendingen «to sider av samme sak» får virkelig en ny betydning gjennom Bygdepostens og Drammens Tidendes «samarbeid». Eller tror dere ikke vi legger merke til det?

Skolestrukturen i Sigdal – en rapport til forargelse og glede

Kategori : Politikk, Sigdal, Skole

På Twitter vanker det pepper fra Roger Faane som mener at det var en unødvendig rapport som ble fremlagt av arbeidsutvalget som har vurdert de økonomiske konsekvensene av en endret skolestruktur. Jeg er totalt uenig.

For det første må det vel være på sin plass å si at folk som er opptatt av politiske saker i vår kommune også burde klare å komme seg på de åpne møtene vi holder. Relativt glissent på benkene i går, gitt. Men da får jeg vel heller gjenta litt her, da. Twitters 140 tegn blir litt lite, lixåm :)

For det andre skal jeg gå litt inn på bakgrunnen for at jeg i sin tid (første gang i hovedutvalg for oppvekst og kultur 14. november 2012) fremmet forslag om at administrasjonen skulle foreta en vurdering av innsparingsmulighetene og administrative endringer av en eventuell endring i skolestrukturen i Sigdal.

Det har i flere år ergret meg at rådmannen i sine budsjettforslag henviser til at dersom man skal kunne foreta innsparinger i skolesektoren, så må man se på selve skolestrukturen. Dette skjedde både i 2011 og i 2012. Jeg ville rett og slett ha fakta på bordet, ikke slik synsing uten grunnlag.

For historieskrivingens skyld:

Sakset fra rådmannens budsjettforslag for 2012 (side 15) (fra november/desember 2011)

Funksjonsdeling mellom barneskoler
Det har vært diskusjoner rundt muligheter, fordeler og ulemper knyttet til annen utnyttelse og funksjonsdeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss. Det har vært gjort lignende tiltak i andre kommuner med tanke på innsparing, hvor en skole tilbyr opplæring fra 1.-4. trinn og en annen skole tilbyr opplæring fra 5.-7. Nærmere utredninger vil være nødvendig for å kartlegge fordeler, ulemper og eventuelle økonomiske konsekvenser, hvis det i fremtiden skulle vise seg nødvendig med nye, krevende innsparingsgrep.

Sakset fra rådmannens budsjettforslag for 2013 (side 11) (fra november/desember 2012)

Ved ytterlige kutt i sektoren vil det være nødvendig å se på skolestrukturen i kommunen. Man kan for eksempel tenke seg en innsparing ved å legge inn en funksjonsfordeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss slik at en skole tilbyr opplæring fra 1.-4 trinn og den andre skolen tilbyr opplæring fra 5.-7.trinn. Dette er tiltak som er gjennomført i andre kommuner med tanke på innsparing, men som krever en mer nøyaktig beregning for å få frem eksakte gevinster.

Her tok jeg rådmannen på ordet og fikk gjennom at de skulle komme med en nøyaktig beregning. Og gjett hva de kom frem til for alternativet som rådmannen skisserer både i 2011 og 2012:

Funksjonsfordeling mellom Nerstad og Prestfoss vil bli dyrere – hele kr 13 000 mer.

Slik kan man på en enkel måte stoppe rådmannen fra å komme med kjappe løsninger som ikke er undersøkt nærmere.

Forøvrig vedtok kommunestyret, etter forslag fra Venstres Runolv Stegane, at rapporten tas til orientering og at den tas frem igjen når «Den Gode Skole» skal evalueres i 2015-16. Kun Arbeiderpartiet stemte for sitt eget forslag om å vurdere saken videre.

Som jeg sa det fra talerstolen: Vi har fått tallene, vi er fornøyd med dagens situasjon, så da legger vi rapporten i skuffen.

Mistenkelig markedsstrategi fra Ringnett ang. fiber på Nerstad

Kategori : Data og internett, Hus og hjem, Sigdal

1185975_10151924262915883_491943022_nI dag kom det brev fra Ringnett som lurer på om vi ønsker fiber på Nerstad. Dessverre virker brevet mer avskrekkende enn tiltrekkende. Prisen er høy og de skriver ikke en gang nøyaktig HVA de tilbyr for 819,- kr i mnd (+ fattigslige kr 4 990 i påkobling).

Ja, jeg er desperat og vil melde interesse.

Men jeg har en mistanke om at tilbudet kommer for å berolige visse folk/politikere i kommunen («Nå har vi gitt dem tilbudet, men de vil ikke ta det»). Kunne de f.eks. ikke ha fortalt at man kan droppe RiksTV, Viasat eller Canal Digital og spare X antall kroner?

Og hvorfor i alle dager skal seniorer over 60 år få dette til kr 479? Hvorfor ikke heller gi småbarnsfamiliene et slikt tilbud (seniorene har vel nok penger)?

Dersom du er interessert i fiber og bredbånd, anbefaler jeg deg å lese kommunikasjonen på Facebook i forbindelse med dette innlegget:

Husnummerskilt på hytter i Froland kommune – lite gjennomtenkt

3

Kategori : Hus og hjem, Politikk

Vi er så heldige å ha en hytte i skauen i Froland kommune, nabokommunen til Arendal der jeg vokste opp. Men forleden mottok jeg et brev fra Froland som «henstiller» til å sette opp nummerskilt på bygningen. En henstilling er definitivt ikke nok til å få meg til å gjøre som kommunen ønsker.

Du husker kanskje mitt blogginnlegg Jeg blir visst lovbryter – med viten og vilje fra 11. april 2013 der jeg kritiserer administrasjonen og kommunestyret i Sigdal kommune sitt ønske om overivrig detaljstyring i innføringen av husnummerskilt?

Sigdal kommune er så ivrige at de «krever» både en viss størrelse, farge, materiell og plassering av skiltene i vår kommune. Froland kommune er heldigvis mer tilpasset en virkelighetsnær tilpasning til merking av offisiell adresse.

Vår hytte er en enkel hytte i skogen på Øynaheia, uten innlagt vann eller strøm. Sammen med 15-20 andre hytter befinner den seg innenfor en låst bomvei som kun beboerne har tilgang til.

hytta

Froland kommune forklarer i brevet at de har brukt det såkalte avstandsprinsippet da de tildelte veinavn og -nummer. Vår hytte ligger således 518 meter fra hovedveien som har fått veinavn.

I det samme brevet vises det på side 2 til at «alle bygninger med adresse skal merkes med nummerskilt», noe som står i sterk kontrast til «henstillingen» på første side. I tillegg påpekes det at

det er viktig at nummerskiltet er godt synlig fra den veien som eiendommen har sin adkomst fra. Skiltet må plasseres der trafikantene venter å finne dem, ofte i nærheten av inngangsdøra.

Morsom den der. Hytta er heldigvis ikke godt synlig fra hovedveien – litt vanskelig med over 500 meter…I tillegg kan jeg jo lure på om «trafikanter» venter å finne noe husnummerskilt på en liten hytte midt i skogen.

Nei, for noe sprøyt. Jeg kommer ikke til å sette opp noe husnummerskilt på hytta mi. Absurd konsekvens av et godt ment forslag der bebodde hus bør merkes slik at folk finner frem. Men jeg ønsker ikke at folk skal finne frem til hytta mi.

PS. Dersom brannvesenet eller sykebilen skulle ha behov for å finne frem, kan de vel bruke GPS eller gårds- og bruksnummer?

ERV – Er Regnskapet Vanskelig? – Hvordan man kaster bort skattepenger

Kategori : Politikk, Sigdal

Sigdal kommune har i mange år hatt utfordringer med sine økonomisystemer og ikke vært fornøyd.

Man har brukt utrolig mye ressurser på overgang til nytt system, opplæring og ikke minst «dobbel» bokføring i en lang periode.

Nå må man skifte system igjen – og atter en gang bruke store summer på prosessen.

Jeg har tatt en nøyere kikk på hvorvidt det er mulig å finne ut når rådmannen kunne ha satt på nødbremsen. I tillegg er det viktig å finne ut hvorvidt vår kommune også bør saksøke Evry som har solgt oss dette «fantastiske programmet».

I årsmeldingen for 2009 (som kom i 2010) står det å lese:

Utfordringer i 2009

Sigdal kommune har startet et felles prosjekt med Modum og Krødsherad kommune. Økonomi- og personalsystemet skal skiftes til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med to kommuner som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krever en del forarbeid samtidig som daglige oppgaver må gjøres.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=2866&DAAID=11 (side 17)

Og prosessen fortsetter i 2010:

Utfordringer i 2010

Sigdal kommune fortsetter å gjennomføre et felles prosjekt med Modum og Krødsherad kommune. Økonomi- og personalsystemet skal skiftes til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med to kommuner som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krever en del forarbeid samtidig som daglige oppgaver må gjøres.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3629&DAAID=11 (side 19)

Samtidig ble følgende forklaring gitt på hvorfor man går over til nytt økonomisystem:

I 2010 ble fortsatte forberedelsen til nytt økonomi, lønn og personalsystem, dette er et arbeid som ble påbegynt i 2009. Sigdal kommune vil skifte fra Agresso til ERV (EDB Businesspartner) i 2011. Vi vil fra 2011 ha likt økonomi- lønn- og personalsystem som Modum kommune og muligens Krødsherad kommune. Dette åpner også opp for mer samarbeid innen områdene med disse kommunene. Dette betyr at fra 2011 vil kommunen ha et personalsystem sammen med lønnssystem. Dette har kommunen ikke tidligere hatt. Overgang til nyere versjon av K2000 (ESA) – sak og arkiv – ble gjennomført våren 2008, og i forlengelsen av det vil det på sikt bli innført elektronisk arkiv. Dette ligger noe frem i tid. Saker som produseres i ERV og som er arkivverdige skal la seg elektronisk overføre til kommunens sak og arkiv system.

I årsmeldingen for 2011 kommer det frem at pengene har begynt å rulle ut til «fordel» for dette nye økonomisystemet:

Tjenesten har et merforbruk på kr 280 875. Overforbruket skyldes hovedsakelig ansettelsen av en ny medarbeider på lønningskontoret og bruk av ekstra ressurser på grunn av overgang til et nytt lønns- og økonomisystem.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3839&DAAID=11 (side 22)

Og den vanlige leksa kommer i tillegg:

Utfordringer i 2011

Sigdal kommune har skiftet økonomi- og personalsystemet til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med Modum og Krødsherad kommune som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krevde mye arbeid samtidig som daglige oppgaver måtte gjøres.

I årsmeldingen for 2012 (som ble skrevet våren 2013) innser rådmannen at man ikke kan skjule svikten i økonomisystemet ERV lenger:

Sigdal kommune skiftet økonomi- og personalsystemet til et nytt system i 2011. Etter en tid viste det seg at systemet ikke var ferdig utviklet. Pga. en del mangler i systemet måtte økonomikontoret bruke flere ressurser for å få utført pålagte oppgaver, enn det som var lagt i budsjettramme.

[…]

Tjenesten har et merforbruk på kr 319 265. Overforbruket skyldes hovedsaklig bruk av ekstraressurser innen lønn og fakturering for å få utført pålagte oppgaver innen frister.

Høsten 2012 får kommunen offisielt beskjed om at systemet ERV ikke blir videreutviklet eller opprettholdt. Kommunene som har kjøpt denne tjenesten må derfor finne nye leverandører.

Jeg vet ikke når avtalen mellom kommunen og det som i dag kaller seg EVRY ble inngått. Men jeg stiller noen spørsmål som jeg forventer svar på. Dette vil skje i dagens kommunestyremøte!

Økonomisjef Torbjørn Hansen i Ringerike kommune uttaler 30. januar 2013 til Ringblad.no at «systemet var ikke ferdig utviklet da vi tok det i bruk [for to år siden], og vi fikk veldig mye ekstraarbeid.»

Dersom man søker litt rundt på nett, finner man fort ut at firmaet bak EVR ganske tidlig hadde tatt avgjørelsen om å fryse hele greia. I en artikkel i Computer 11. april 2011 – EDB Ergogroup faser ut Sap ser man de første tegn til krise.

5. mai 2011 leser jeg en kommentar til ovennevnte artikkel – skrevet av en politiker i Bergen kommune (der de investerte 27,4 millioner i denne ubrukelige programvaren):

Fremtiden for systemet er altså høyst usikker. […] Bergen kommune sitter altså med et lønnssystem man har brukt 27,4 millioner kroner på å implementere og som kan vise seg å være verdiløst om ganske få år.

I artikkelen EDBs økonomisystem gir mareritt fra 21. juni 2011 på Digi.no blir alt enda klarere:

EDBs egenutviklede økonomisystem ERV er en gigantisk tapsbombe, og et prosjekt som stadig volder dem store utgifter og kritikk fra kommune-Norge. Flere av de 40 kommunene på kundelisten vurderer nå å vrake løsningen, etter alvorlige problemer blant annet med lønnsutbetaling og innrapporteringer. I de fire kommunene Sauda, Suldal, Hjelmeland og Strand er tålmodigheten tynnslitt. To og et halvt år etter at de tok programvaren i bruk er den fortsatt ikke ferdigstilt.

Spørsmål 1: Når fant Sigdal kommune ut at systemet ikke var ferdig utviklet?

7 kommuner saksøker Evry for ekstrautgifter man har hatt i forbindelse med bruk. Se artikkelen «Evry saksøkt for «mareritt-program» fra 28. mai 2013.

Spørsmål 2: Hvorfor deltar ikke Sigdal i den kommende rettssaken mot Evry?

Både Ringerike og Modum er med, kommuner som rådmannen i Sigdal var veldig påpasselig med å nevne da «samarbeidet innen lønns- og personalsystemet» skulle lovprises.

3. Hvor mye penger må på bordet for å få implementert en ny løsning?

4. Tar rådmannen selvkritikk på at man burde ha ant ugler i mosen mye tidligere i denne prosessen?

En ekte skiltjulegave til bygdefolket

Kategori : Morsomt, Politikk, Sigdal, Skole

Det å være politiker er ofte frustrerende når politiske motstandere ikke forstår hva som egentlig er godt for dem og folket. Når man i tillegg er i opposisjonen blir det så som så med de politiske seirene.

Da er det godt å kunne innlede julen 2012 med å forkynne at valgperiodens "sikkert" viktigste sak endelig har funnet en slutt – SKILTET PÅ NERSTAD SIER IKKE LENGER SKULE!

Selv om jeg gjerne vil takke Statens Vegvesen og Erling Rustad i særdeleshet for å ha endret skiltet slik at bokmålskommunen Sigdal fortsatt skal ha skilt på bokmål (selv om Eggedal fortsatt har skuleskilt meg bekjent, men det gir jeg blanke i nå), så blir nok dette innlegget mer en harselering og et frustrert utfall mot trenering (nei, ikke drenering) av politiske vedtak gjennom byråkrater og sandpåstrøere.

4. september 2011 skrev jeg innlegget Verden er grå og trist – ikke gjør den verre der jeg kunne berette den grusomme nyheten om at Nerstadsletta hadde fått et skilt på nynorsk.

8. september 2011 fremmet jeg en interpellasjon i kommunestyret i Sigdal om saken. Ordfører Kari Kolbræk kan i sitt svar fortelle at Statens Vegvesen innrømmer feilen og skal skifte ut skiltet. Se Bygdepostens artikkel Skiltet vil bli endret fra 19. september 2011.

Jeg er en tålmodighetens mann (ehhh….nei, det er jeg ikke). 2 februar 2012 tar Bygdeposten egenhendig opp hansken i artikkelen Fortsatt skule i Sigdal. Atter en gang innrømmer Statens Vegvesen glippen og lover bot og bedring.

17. juni 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen for å høre om fremdriften i dette enorme prosjektet. Samtidig skriver jeg blogginnlegget Sendrektighet i Statens Vegvesen. E-post til Statens Vegvesen videresendes til "rette" person, ifølge postmottak.

23. september 2012 tar jeg nok en gang kontakt med Statens Vegvesen for å finne ut av hva denne "rette personen" nå gjør med saken. Det kommer ikke noe annet svar enn at saken er mottatt og videresendt til ansvarlig avdeling (liksom for å pulverisere ansvaret). Jeg informeres samtidig om at det kan ta opptil en måned før man får svar (i henhold til forvaltningsloven). Problemet er bare at det har gått tre måneder siden juni allerede…

20. november 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen, siden jeg ikke har hørt noen verdens ting. Jeg skriver:

Hvor mange måneder må man påregne før Statens Vegvesen tar seg bryet med å svare i en slik "viktig" sak? Det har nå tatt 5 måneder siden min første purring av opprinnelig brev.

Pussig nok får jeg kjapp tilbakemelding på denne e-posten. Gjett hva som skrives?

Videresender også denne til rett seksjon.

Nå begynner jeg å bli lei av å koseprate med folk som kun videresender til en eller annen avdeling, seksjon eller ansvarlig. 

4. desember 2012 skriver jeg så følgende:

Jeg ønsker tilbakemelding på

a)    Hvem som har ansvaret for forespørselen min (se lang historikk i denne e-posten).
b)    Hva slags rutiner har Statens Vegvesen når det gjelder å behandle saker innenfor tidsfrister og informere om saksgang/mottak av e-post/dokumentasjon/forespørsler.
c)    Når jeg kan forvente et svar i sakens anledning.

Jeg får selvsagt ikke noe konkret svar på denne e-posten (jeg tviler på om noen kan svare i det hele tatt, det finnes vel ingen rett seksjon), men jeg får 4. desember (samme dag) faktisk svar i selve saken fra Erling Rustad i Statens Vegvesen:

Ved planlegging av utskifting av standardskilt i Sigdal ble det i planen stående «Skule». I følge konsulenten var det fordi det annet sted i dalen sto skule på et skilt. Etter at skiltet kom opp ble vi gjort oppmerksom på skiltet. Vi kontaktet da kommunen får å få bekreftet riktig skrivemåte. Vi fikk da beskjed om å avvente utskifting av skiltene da skule var talemåten, og at det derved kunne være ønskelig å beholde skiltene. Etter å ha fått mye kritikk for skrivemåten valgte vi av eget initiativ å endre skiltet. En intern svikt har ført til at bestillingen ikke har nådd entreprenøren. Vi beklager dette.

Med hilsen
Erling Rustad

I og med at ordfører Kari Kolbræk Ask var krystallklar i stt svar på min interpellasjon om at skiltet skulle skiftes, begynner jeg å bli interessert i hvem i kommunen som har bedt om at skiltendringen skulle "avventes".

Når kan et skifte påregnes?
Jeg synes det virker rart at dere sier å ha kontaktet kommunen, hvem i tilfelle har bedt om at "utskifting skal avventes"? I artikkelen http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5911095.ece sies det jo entydig at ordfører har kontaktet dere for å få byttet skilt. 

 

Neste dag svarer Rustad på min henvendelse, selvsagt uten å gå inn på hvem i kommunen som er nynorskforkjemper for skuleskiltet på Nerstad:

Vi var først i muntlig kontakt med en i kommunen. Kontakten med ordfører var mye senere.Skiltene byttes så fort som mulig, kan ikke si akkurat når, men det blir før jul.
Hilsen
Erling Rustad

 

Når nå skiltet endelig er endret, er det enkelt for meg å fastslå at:

a) Det nytter å være politiker i Sigdal

b) Selv små saker kan bli utrolig store

c) Statens Vegvesen er et sendrektig og byråkratisk som i min verden hadde vært ikke-eksisterende

God jul! heart