En ekte skiltjulegave til bygdefolket

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 23-12-2012

Category : Morsomt, Politikk, Sigdal, Skole

Tags: , , , , , , , , , , , ,

Det å være politiker er ofte frustrerende når politiske motstandere ikke forstår hva som egentlig er godt for dem og folket. Når man i tillegg er i opposisjonen blir det så som så med de politiske seirene.

Da er det godt å kunne innlede julen 2012 med å forkynne at valgperiodens "sikkert" viktigste sak endelig har funnet en slutt – SKILTET PÅ NERSTAD SIER IKKE LENGER SKULE!

Selv om jeg gjerne vil takke Statens Vegvesen og Erling Rustad i særdeleshet for å ha endret skiltet slik at bokmålskommunen Sigdal fortsatt skal ha skilt på bokmål (selv om Eggedal fortsatt har skuleskilt meg bekjent, men det gir jeg blanke i nå), så blir nok dette innlegget mer en harselering og et frustrert utfall mot trenering (nei, ikke drenering) av politiske vedtak gjennom byråkrater og sandpåstrøere.

4. september 2011 skrev jeg innlegget Verden er grå og trist – ikke gjør den verre der jeg kunne berette den grusomme nyheten om at Nerstadsletta hadde fått et skilt på nynorsk.

8. september 2011 fremmet jeg en interpellasjon i kommunestyret i Sigdal om saken. Ordfører Kari Kolbræk kan i sitt svar fortelle at Statens Vegvesen innrømmer feilen og skal skifte ut skiltet. Se Bygdepostens artikkel Skiltet vil bli endret fra 19. september 2011.

Jeg er en tålmodighetens mann (ehhh….nei, det er jeg ikke). 2 februar 2012 tar Bygdeposten egenhendig opp hansken i artikkelen Fortsatt skule i Sigdal. Atter en gang innrømmer Statens Vegvesen glippen og lover bot og bedring.

17. juni 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen for å høre om fremdriften i dette enorme prosjektet. Samtidig skriver jeg blogginnlegget Sendrektighet i Statens Vegvesen. E-post til Statens Vegvesen videresendes til "rette" person, ifølge postmottak.

23. september 2012 tar jeg nok en gang kontakt med Statens Vegvesen for å finne ut av hva denne "rette personen" nå gjør med saken. Det kommer ikke noe annet svar enn at saken er mottatt og videresendt til ansvarlig avdeling (liksom for å pulverisere ansvaret). Jeg informeres samtidig om at det kan ta opptil en måned før man får svar (i henhold til forvaltningsloven). Problemet er bare at det har gått tre måneder siden juni allerede…

20. november 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen, siden jeg ikke har hørt noen verdens ting. Jeg skriver:

Hvor mange måneder må man påregne før Statens Vegvesen tar seg bryet med å svare i en slik "viktig" sak? Det har nå tatt 5 måneder siden min første purring av opprinnelig brev.

Pussig nok får jeg kjapp tilbakemelding på denne e-posten. Gjett hva som skrives?

Videresender også denne til rett seksjon.

Nå begynner jeg å bli lei av å koseprate med folk som kun videresender til en eller annen avdeling, seksjon eller ansvarlig. 

4. desember 2012 skriver jeg så følgende:

Jeg ønsker tilbakemelding på

a)    Hvem som har ansvaret for forespørselen min (se lang historikk i denne e-posten).
b)    Hva slags rutiner har Statens Vegvesen når det gjelder å behandle saker innenfor tidsfrister og informere om saksgang/mottak av e-post/dokumentasjon/forespørsler.
c)    Når jeg kan forvente et svar i sakens anledning.

Jeg får selvsagt ikke noe konkret svar på denne e-posten (jeg tviler på om noen kan svare i det hele tatt, det finnes vel ingen rett seksjon), men jeg får 4. desember (samme dag) faktisk svar i selve saken fra Erling Rustad i Statens Vegvesen:

Ved planlegging av utskifting av standardskilt i Sigdal ble det i planen stående «Skule». I følge konsulenten var det fordi det annet sted i dalen sto skule på et skilt. Etter at skiltet kom opp ble vi gjort oppmerksom på skiltet. Vi kontaktet da kommunen får å få bekreftet riktig skrivemåte. Vi fikk da beskjed om å avvente utskifting av skiltene da skule var talemåten, og at det derved kunne være ønskelig å beholde skiltene. Etter å ha fått mye kritikk for skrivemåten valgte vi av eget initiativ å endre skiltet. En intern svikt har ført til at bestillingen ikke har nådd entreprenøren. Vi beklager dette.

Med hilsen
Erling Rustad

I og med at ordfører Kari Kolbræk Ask var krystallklar i stt svar på min interpellasjon om at skiltet skulle skiftes, begynner jeg å bli interessert i hvem i kommunen som har bedt om at skiltendringen skulle "avventes".

Når kan et skifte påregnes?
Jeg synes det virker rart at dere sier å ha kontaktet kommunen, hvem i tilfelle har bedt om at "utskifting skal avventes"? I artikkelen http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5911095.ece sies det jo entydig at ordfører har kontaktet dere for å få byttet skilt. 

 

Neste dag svarer Rustad på min henvendelse, selvsagt uten å gå inn på hvem i kommunen som er nynorskforkjemper for skuleskiltet på Nerstad:

Vi var først i muntlig kontakt med en i kommunen. Kontakten med ordfører var mye senere.Skiltene byttes så fort som mulig, kan ikke si akkurat når, men det blir før jul.
Hilsen
Erling Rustad

 

Når nå skiltet endelig er endret, er det enkelt for meg å fastslå at:

a) Det nytter å være politiker i Sigdal

b) Selv små saker kan bli utrolig store

c) Statens Vegvesen er et sendrektig og byråkratisk som i min verden hadde vært ikke-eksisterende

God jul! heart

Email

Bolyst og frihet istedenfor boplikt og tvang

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 23-12-2012

Category : Politikk, Sigdal

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Som tilhenger av frihet for folk flest er det uforståelig for meg hvordan tvangsmennesker tenker når de i Sigdal opprettholder boplikten (egentlig forskrift om nedsatt konsesjonsgrense).

Sigdal er en landbrukskommune med få innbyggere, og vi klarer heller ikke få økt innbyggertallet vårt i særlig grad. Gjennom flere år har kommunen og særlig Buskerud Næringshage jobbet hardt med å få "lys i alle glas" – altså å få folk til å flytte til de mange tomme hus og gårdsbruk i bygda vår. Et prisverdig forsøk, men uten nevneverdig resultat i mine øyne (greit, det hadde kanskje vært litt verre dersom man ikke hadde forsøkt med et slikt prosjekt).

I bygda vår er det dessverre bøndene i Senterpartiet og andre tvangsmennesker som styrer. De er lite villige til å forsøke nye ideer for å få til en befolkningsvekst eller i det minste gi folk friheten til å bestemme over sin egen eiendom.

Rett til privat eiendom er i mine øyne den viktigste rettigheten i hele vårt samfunn, den er basisen for hele vårt system. Dessverre gjør styringskåte politikere, overivrige landbruksbyråkrater og et enormt lovverk sitt beste for å hindre folk i å bestemme over sin egen eiendom.

Politikerne i Sigdal og andre kommuner klager ofte over at fylkesmannen  trenerer saker, rir på prinsipper og finner djevelen i detaljene (Se f.eks. mitt innlegg Er politikerne for redde eller Fylkesmannen for bakstreversk? fra 26. august 2012). 

Men også administrasjonen og byråkratene i en liten kommune jobber hardt for å unngå befolkningsvekst og frihet for enkeltmennesket – se f.eks. Byråkrater med styringsiver og liten interesse for befolkningsvekst fra 19. januar 2012 og Rådmannen fortsetter sin kamp mot den private eiendomsretten fra 3. april 2012).

Det er her lokalpolitikerne kunne gå inn og overstyre til en viss grad. Vi klager i den ene enden, men gjør ikke noe med det i den andre. Derfor fremmet jeg i kommiunestyret 21. desember 2012 et forslag om at Sigdal kommune skulle fjerne boplikten i løpet av 2013.

Forslaget fikk kun 2 stemmer fra Venstre og 4 stemmer fra Høyre. Typisk for Vingle-Venstre at de ikke har representanter som er enige i en slik sak (jeg er selv innvalgt for Venstre…), men jeg berømmer Høyre for å ha stått på sitt program (selv om de går politisk til sengs med Senterpartiet). Hadde Fremskrittspartiet vært tilstede i kommunestyresalen (de har en representant som ikke kunne stille, ingen vara var å få tak i), hadde sikkert de også stemt for mitt forslag.

Forslaget om å fjerne nedsatt konsensjonsgrense i Sigdal falt altså – Senterpartiet og Arbeiderpartiet (med et par slengere fra Venstre) er således partiene som elsker tvang og boplikt. Tipper visse landbruksbyråkrater og senterpartister gnir seg i hendene.

Da hjelper det lite at vi i Venstre for tredje eller fjerde gang fikk vedtatt et forslag som hvert år blir trenert av administrasjon og politisk ledelse. Vi kunne tross alt ha gitt kommunen enda flere gode kvaliteter for å lokke til oss nye mennesker.

Det settes i gang arbeid med et offensivt og fremtidsretta prosjekt for markedsføring av kommunens mange gode kvaliteter. Målet må bl.a. være å gjøre kommunen mer kjent utad, gjøre innbyggerne mer stolt av egen kommune og øke innbyggertallet frem mot 2020. I første omgang utarbeides det grunnlag for å søke fylkeskommunalt og statlig støtte til prosjektet. 

Email

Ordføreren positiv til forhåndsstemming på Rosthaug

1

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 22-12-2012

Category : Politikk, Sigdal

Tags: , , , , , , , , , , , , ,

Til kommunestyrets møte 21. desember stilte jeg en interpellasjon hvor jeg tok opp en ide om å opprette lokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Ordføreren har tatt imot hansken og satt i gang en prosess for å gjøre nettopp dette.

Det å drive politikk er ofte ganske irriterende når man ikke får gjennom saker, særlig når man ikke er så mainstream, politisk korrekt og sosialdemokratisk som de fleste andre av mine felles kommunepolitikere. Men noen ganger klarer man å få med andre med på okay ideer.

I interpellasjonen viste jeg til at valgdeltakelsen blant unge er betraktelig lavere enn blant alle som har anledning til å velge. For et år siden fikk 16- og 17-åringene i Sigdal anledning til å delta i et prøveprosjekt der de kunne bruke sin stemmerett ved kommunevalget.

Som politiker stemte jeg imot å søke om å delta i prøveprosjektet Stemmerett for 16-åringer, som samfunnsfaglærer på Sigdal ungdomsskole var jeg sterkt delaktig i å veilede og informere elevene i det samme prosjektet.

Det vil være svært interessant å se om elevene som kunne stemme ved kommunevalget kommer til å delta ved Stortingsvalget 2013 i større grad enn andre førstegangsvelgere.

I Sigdal har vi bestemt at Stortingsvalget skal skje på to dager, nettopp med det argumentet at økt tilgjengelighet kan få flere til å stemme. Det samme argumentet kan man bruke for å nå førstegangsvelgerne – på Rosthaug.

Mitt spørsmål til ordfører var således: Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

I sitt tilsvar til meg forteller ordfører Kari Ask at skoleledelsen ved Rosthaug er positive, noe også Modum kommune er. Politisk sekretariat i Modum kommune har allerede hatt dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning. Initiativ er tatt og prosessen, forteller ordføreren i sitt svar. Jeg takker ordføreren for det positive svaret.

For ordens skyld gjengir jeg hele svaret fra ordfører Kari Ask:

Svar fra ordfører Kari Kolbræk Ask på interpellasjon fra representanten Rune Nikolaisen til kommunestyrets møte 21.12.2012 vedrørende valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere.

Ordføreren vil berømme initiativet for å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere. Interpellanten hevder at ved å legge til rette for forhåndsstemming på skolen, vil det gjøre det enklere for førstegangsvelgere å avgi stemme i forbindelse med valget, noe som vil medføre økt valgdeltakelse fra førstegangsvelgere.

En slik tilrettelegging er avhengig av velvilje fra skolen, skoleeier og kommunene. Skoleledelsen har på forespørsel signalisert at de er positive, samtidig som det understrekes at dette involverer vertskommune og skoleeier. Skoleeier er Buskerud fylkeskommune, og valgansvarlig har gitt tilbakemelding om at dersom man ønsker å benytte Rosthaug videregående skole som valglokale, må Modum kommune ta kontakt og gjøre avtale direkte med Rosthaug v/rektor. Det understrekes samtidig at valgansvarlig i fylkeskommunen ikke har noe med valglokalene i kommunen å gjøre.

Politisk sekretariat i Modum kommune har meddelt at kommunen stiller seg positiv til mottak av forhåndsstemmer på Rosthaug ved valget 2013. Det har allerede vært dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning, til gjennomføringen. Valg ved Rosthaug har vært diskutert i Modum kommune tidligere. Ved forrige valg hadde Modum forhåndsstemmemottak i Biblioteket i Åmot kirke, men det er sannsynlig at særlig yngre velgere oppsøker valglokaler på skolen.

Stortingsvalget 2013 er mandag 09.09. Tilbud om forhåndsstemmegivning må legges til et tidspunkt, slik at elevene er godt i gang med nytt skoleår, samtidig som det må avsluttes slik at stemmene rekker fram til hjemkommunen før valget. Den praktiske gjennomføringen må gjøres av Modum kommune, eventuelt med valgmedarbeidere fra Sigdal. Omfang må drøftes og tas innenfor de rammene som er satt av til valggjennomføring 2013.

Ordføreren svarer dermed bekreftende på interpellantens spørsmål, initiativ er tatt og prosessen er i gang.

Prestfoss, 19. desember 2012

Kari Kolbræk Ask

ordfører

Email

Psykososial snillisme fra posisjonen

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 08-12-2012

Category : Politikk, Sigdal

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Ordfører Kari Ask er raskt ute med å kritisere Venstres kuttforslag i budsjettdebatten for Sigdals kommunebudsjett for det kommende året. Hun satser heller på følelser enn på økonomisk redelighet.

Hun vil at politikere skal ta mer hensyn til det psykososiale arbeidsmiljøet enn bare tall, økonomi, renter og driftsmuligheter på kommunale tjenesteområder.

Ask er flink til å glemme at Venstres kuttforslag skjermer kommunens kjerneområder innen helse, sosial og skole, men at vi gjerne satser på å bringe usikkerhet til dem som jobber i byråkratiet (de på "huset" – ordførerens nærmeste allierte).

Er kommunen å regne som en vernet bedrift der alle ansatte bortsett fra lærerne og vikarer i helse og sosial skal føle seg trygge for svingninger i budsjettene?

Ifølge Bygdeposten uttaler ordføreren følgende:

Hun understreker at etatene har vært igjennom kraftige nedskjæringer de siste par årene, og at det nå er viktig å beholde de ressursene som ligger ute i systemet.

Sitat: http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article6379991.ece

Kanskje ordfører Kari Ask kan fortelle oss hvor det er gjort "kraftige nedskjæringer" i 

  • planområde 1 (sentrale styringsområder/politikk) der hennes egen og våre godtgjøringer befinner seg. Ordføreren tjener nå godt over 600 lapper i året – for what?
  • planområde 2 (fellestjenester – sentraladministrasjon) som i 2013 skal få ca. 1 million kr. ekstra (ca. 10% økning)
  • planområde 3 (oppvekst – kultur). Ja, her har det vært nedskjæringer og Venstre ønsker derfor å skjerme den "operative" delen (men vi vil kutte i byråkratjobber som idretts- og ungdomsleder, barnehagekonsulent som har est ut i prosentandel de senere årene)
  • planområde 4 (helse og sosial). Ja, her har det vært stramme budsjetter og vi vil skjerme sektoren. Nettopp fremtidig realistisk drift av Sigdalsheimen er jo grunnen til at vil kutte andre steder.
  • planområde 5 (teknisk sektor). Her er det stort sett selvkost som hersker, men det er fortsatt mulighet å spare penger på landbrukskontoret – men bøndene ønsker sikkert fortsatt kommunale skjemautfyllere og -hjelpere. Ikke vi.
  • planområde 6 (kirken). Kommunestyrets flertall gir stadig mer til noe som stadig færre bruker. Er det legitimt overfor alle "de andre"?

Flertallspartiene i Sigdal ønsker altså å skaffe seg noen ekstra kroner ved å utvide nedbetalingstiden på kommunale lån til 40 år. Er det ikke slik at vi da skyver utgiftene over på kommende generasjoner? Men det kan jo Ask, Kolbjørnsrud og resten gi blaffen i, det er ikke særlig mange av oss nåværende kommunestyrerepresentanter som kommer til å ta ansvar for kommuneøkonomien om 40 år. 

Venstre vil ta ansvar nå – før de negative konsekvensene blir for store. Så får vi heller bli litt upopulære hos Bunad-Høyre og Bonde-SP som helst vil ha "tut og kjør".

Email

Valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug

1

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 24-11-2012

Category : Politikk, Sigdal, Skole

Tags: , , , , , , , , , , , , ,

Det er fortsatt en god stund til Stortingsvalget 2013 og den nåværende regjeringen har noen måneder igjen til å plassere gode venner i høye posisjoner før de må pakke sammen.

Foto: rosthaug.vgs.no

Men uansett hvordan vi håper valget tar veien, bør vi legge forholdene til rette slik at førstegangsvelgerne så enkelt som mulig kan være med å bestemme hvem som skal styre Norge.

Jeg har derfor i dag sendt inn en interpellasjon til ordfører Kari Ask i Sigdal for å høre om hun vil jobbe for å opprette valglokale der de fleste av Sigdals førstegangsvelgere i 2013 går på skole – på Rosthaug videregående skole i Modum.

Selvsagt vil også andre kommuner også dra nytte av et slikt forslag, hovedårsaken er at førstegangsvelgere ikke bruker stemmeretten sin i like stor grad som vi "gjengangere". Det bør de vel få anledning på en enkel måte? Det er jo tross alt forhåndsstemming på Sigdalsheimen der de eldre bor…

Interpellasjonen lyder som følger:

Interpellasjon vedr. å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere

Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne i Norge er langt lavere enn blant befolkningen som helhet. I 2009 var valgdeltagelsen på 57 %. Til sammenligning var valgdeltakelsen blant alle velgerne på 76,4 % samme året (2009). I Sigdal lå den totale valgdeltakelsen på 74,7 %.

I mange år har skoledebatter og skolevalg vært brukt for å øke interessen blant førstegangsvelgere som også er elever på videregående skoler. De siste årene har opplegget rundt skolevalg blitt «profesjonalisert», med felles valgdager, opptelling lokalt, innsending av stemmer til ett nasjonalt register som registrerer og publiserer landsoversikt og fylkesoversikt – som om dette var det egentlige valget. Både partier, valgkommentatorer og media tar skolevalgene veldig seriøst, og mener de gir viktige signaler om hvordan det vil gå i det ekte valget.

Terskelen for å møte opp i valglokalet bør senkes for førstegangsvelgerne. Dette kan gjøres ved at valgstyret vedtar å opprette lokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste aktuelle førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Dette må naturligvis skje i samarbeid med Rosthaug videregående skole, Modum kommune og med Buskerud fylkeskommune som skoleeier. Ved å ta opp saken allerede nå, bør dette gi valgstyret god nok tid til å ta forslaget med i sine planer for valgavvikling.

Ved å gi elevene anledning til å forhåndsstemme på skolen de går på, vil man nå ut til en svært stor andel av førstegangsvelgerne. Elevene, velgerne, får mulighet til å innhente informasjon om partiene gjennom den ordinære valgkampen – og selv avgi stemme når man måtte ønske det i den perioden valglokalet er åpent. 

Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

Med vennlig hilsen

Rune K. Nikolaisen

Kommunestyrerepresentant (V)

Er du enig med meg?

Email

Innsparinger i skolestrukturen i Sigdal

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 17-11-2012

Category : Politikk, Sigdal, Skole, Spare penger

Tags: , , , , , , , , , , , , , ,

Det er ikke lett å få de kommunale kronene til å strekke til, når alle vil ha sin del og politikerne ikke vil prioritere.

I budsjettmøtet til hovedutvalg for oppvekst og kultur tok jeg derfor bladet fra munnen og fremmet forslag om at administrasjonen skal foreta en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal.

Kjenner jeg sigdølingene rett, vil mange kaste seg rett ned i skyttergravene og avvise enhver endring som kan "gå utover dem selv". Men som politikere med et helhetsansvar for offentlige skattekroner, må vi ha nerver til å diskutere hvordan pengene kan brukes best mulig.

I rådmannens budsjettforslag sies det følgende:

Ved ytterligere kutt i [oppvekst]sektoren vil det være nødvendig å se på skolestrukturen i kommunen. Man kan for eksempel tenke seg en innsparing ved å legge inn en funksjonsfordeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss slik at en skole tilbyr opplæring fra 1. – 4. trinn og den andre skolen tilbyr opplæring fra 5. – 7. trinn. Dette er tiltak som er gjennomført i andre kommuner med tanke på innsparing, men som krever en mer nøyaktig beregning for å få frem eksakte gevinster.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4124&DAAID=11 (side 11)

Misforstå meg ikke, jeg er ikke nødvendigvis for å endre skolestrukturen på den måten som rådmannen eksempelvis skisserer. Men jeg ønsker at kommunen skal vite hva som er mulighetene og hvilke kostnader/følger endringer vil få.

Jeg synes det blir for upresist når rådmannen i alle fall ved to budsjettbehandlinger har gitt beskjed om at en kommende innsparing på skolesektoren må skje ved å endre skolestrukturen, men ikke har regnet på fordeler og ulemper.

Jeg fremmet derfor og fikk enstemmig vedtatt følgende forslag i hovedutvalg for oppvekst og kultur:

Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Sak legges frem i løpet av 2013.

Av en eller annen grunn var ikke rådmannen som veldig keen på at mitt forslag skulle vedtas, han argumenterte med kostnader i forbindelse med utredning og at det ikke er nødvendig med noen slik utredning nå fordi oppvekstsektoren klarer seg greit også kommende år.

Men det er nettopp i gode tider (vel, det var vel å ta litt i) at man skal forberede seg på de dårlige. Når klarer vi oss greit nok, men om noen år (særlig fordi sigdølingene føder få barn) vil nye kriser og nedskjæringer. Da er det like greit å ha utarbeidet diskusjonsgrunnlaget og ideene uten at folk flyr i strupen på hverandre.

Og hovedutvalgets medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Arbeiderpartiet var enige med meg, så får vi se om formannskapet og kommunestyret er det samme.

Hva synes du man kunne gjøre for å spare inn penger i kommunen?

Email

Hvordan gjennomfører man kommunale vedtak?

1

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 03-11-2012

Category : Politikk, Sigdal

Tags: , , , , , , , ,

Som ivrig kommunepolitiker er jeg ekstremt opptatt av at administrasjonen i kommunen gjennomfører vedtak som kommunestyret har vedtatt. Dessverre er ikke kommuneadministrasjonen like opptatt av det samme. La meg komme med et par småeksempler for å "illustrere" my point.

Torsdag 25. oktober var det kommunestyremøte i Sigdal. Jeg visste i god tid på forhånd at jeg skulle på utenlandstur og derfor måtte melde forfall.

18. oktober (nesten en uke før møtet) sendte jeg derfor en e-post til kommunen for å gi beskjed om at det måtte innkalles varamedlem. Et par dager før møtet hadde jeg ikke mottatt noen tilbakemelding fra kommunen om de hadde mottatt min e-post og skulle innkalle vara.

Jeg måtte derfor sende en ny e-post for å spørre om de hadde mottatt min e-post. Da kom det prompt en bekreftelse på at mail var mottatt. Snakk om unødig tidsbruk.

Men sitter kommunens informasjonsplan under huden på de ansatte på kommunehuset?

18. juni 2010 vedtok kommunestyret en ny informasjonsplan, og et av forslagene som spesifikt ble vedtatt som tillegg til det opprinnelige forslaget var:

Tilleggsforslag til Kommunens informasjonsplakat, underpunkter: 
Nytt punkt: 
• Ved henvendelse via e-post gis bekreftelse på mottak senest innen 2 virkedager (Runes utheving)

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=2951&DAAID=6 (side 220).

Jeg kan bare håpe at andre som sender e-post til kommunen får bekreftelse på mottak slik det er vedtatt av kommunestyret.
 
Men rådmannen selv er ikke stort bedre. I kommunestyrets møte 16. desember 2011 vedtok kommunestyret enstemmig følgende:
Det legges frem sak med forslag til fremdrift og finansiering av nye nettsider i løpet av 1. halvår 2012.
 
Hva tror du? Fikk vi fremlagt en sak i 1. halvår 2012? Å neida, rådmannen kom med en muntlig utgreiing om "problemer" og "endringer" i budsjettfremstillingen 1. november 2012. Vi har ennå tilgode å se en sak. Det passer vel greit å henvise til mitt gamle innlegg Lange utgreiinger uten innhold. Der skriver jeg profetisk:
Så gjenstår det bare om undertegnede i julemøte 2012 må ta opp denne saken for n'te gang? Hva tror du?

I samme budsjettmøte for snart ett år siden fikk jeg vedtatt at et kuriost forslag om sløsing av midler til frukt og grønt på ungdomsskolen skulle oversendes ungdomsrådet og Barn og unges kommunestyre:

Følgende forslagstekst fremmet av R. Nikolaisen (V) i hovedutvalgsbehandlingen av budsjettet oversendes ungdomsrådet og BUKS for videre behandling og avgjørelse. 
Midler avsatt til "gratis frukt" på ungdomsskolen gjennomgås kritisk sammen med administrasjonen ved Sigdal ungdomsskole. Det utvikles for eksempel en enkel abonnementsordning for å unngå sløsing av midler. Innsparingssummen kan Sigdal ungdomsskole bruke til eget driftsbudsjett.
 
Gjett om forslaget er oversendt til behandling i de rette organer?
 
Dersom jeg velger å holde meg til budsjettmøte før jul i 2011, kan jeg spørre om administrasjonen har hatt "tid" til å se på forslaget fra Runolv Stegane som ble vedtatt med 20 mot 1 stemme:
Det foretas en kritisk gjennomgang av kommunens medlemsskap i ulike regioner, organisasjoner og selskaper der økonomiske konsekvenser kommer fram. Sak legges fram for formannskap og kommunestyre.  

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3682&DAAID=6 (side 465)

Jeg tipper at dersom vi graver dypere, finner vi nok flere saker der administrasjonen "velger" å hale ut tiden eller å unngå saksbehandling i det hele tatt. Men er det slik at administrasjonen kan velge hva de vil jobbe med? 

 

Email

Akterutseilte aviser

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 03-11-2012

Category : Data og internett, Næringsliv, Politikk, Sigdal

Tags: , , , , , , , , , ,

I anledning torsdagens kommunestyremøte hadde lokalavisen Bygdeposten planlagt en overraskelse for journalisten Birger Moen som nå går over i pensjonistenes rekker.

Men mest interessant var faktisk gamlerådmann Kjell Tore Finneruds tanker om avisenes utfordringer i dag – selv om de var "noget" langdryge (altså tankene til Finnerud, ikke avisenes utfordringer…).

I september 2010 skrev jeg i innlegget Ultralokale aviser følgende:

Utviklingen i det norske avismarkedet er tydelig. De ultralokale avisene er på fremmarsj, mens de nasjonale og regionale er kraftig på tilbakeveien. Drammens Tidende har ingen annen mulighet enn å bli en saftig lokalavis for Drammen og fortsette sin vektlegging av ordfører Tore Opdal Hansen, strandpromenaden, Ypsilonbrua, leserbrevene fra alle de merkelige drammensfolkene som ikke ser ut til å gjøre annet med dagen sin enn å skrive leserbrev og annet som overhodet ikke interesserer oss i periferien.

Finnerud skisserte i sin redegjørelse særlig problemene papiravisene har i forhold til nettmediene. Ikke minst synes han det har blitt et pes etter å være først med nyheten, noe som igjen gjør at avisene går på akkord med etterretteligheten. Man undersøker rett og slett ikke alltid hvordan fakta er i en sak, og i tillegg kan det fort skje blundere (navn i sensitive saker osv.).

Finnerud virket nostalgisk i noe jeg ser på som en "lost case". Papiravisene forsvinner, det er kun et spørsmål om når.

Alle i et lite bygdesamfunn som Sigdal setter pris på å ha en lokalavis som dekker alle mulige slags nyheter, enten det er snakk om en korkveld i kirken eller politiske forhandlinger på høyt nivå. Men dyptpløyende journalistikk kan vi vel ikke påstå at det er snakk om, til det er ressursene for små.

I realiteten har vi kun en lokalavis i Sigdal, der er jeg helt enig med gamlerådmann Finnerud. Men jeg ser ingen prinsipiell forskjell på å publisere på papir og gjøre det via internett.

Nå er det ikke spesielt overraskende at Finnerud blir en representant for "det gamle", han er jo tross alt pensjonist :) . Men jeg kan ikke dy meg for å erindre mange år tilbake. Jeg har alltid klaget på Sigdal kommunes nettsider (også lenge før den evige føljetongen Lange utgreiinger uten innhold) og husker særlig en diskusjon mellom meg selv og Finnerud hvor han ikke synes det var så viktig med kommunale nettsider fordi "den vanlige sigdøl ikke var på nett". Slikt setter spor, og kommunen ser fortsatt ut til å følge samme filosofi i praksis (uten at det stemmer lenger at sigdølene ikke er på nett).

Bygdeposten må ta steget inn i fremtiden og oppdage at internett er dagens mediekanal. Konkurransen er stor og folk vil ha nyhetene kjapt. Da hjelper det ikke med papiravis tre dager i uken.

Jeg er abonnent av både Bygdeposten og Drammens Tidende. Drammens Tidende satser stort på nettmediet og gir oss abonnenter fri tilgang til papiravisen på nett, via smarttelefon eller nettbrett. Hva gjør Bygdeposten? Abonnenter får papirutgaven, men må betale ekstra dersom man ønsker å lese avisen på datamaskin. Grovt regnet koster begge avisene rundt en tier per dag dersom du har abonnement.

Drammens Tidende har forstått at man ved hjelp av hyppige nyheter på nettsiden og lett tilgang til papirmediet via nett sluser inn trafikk til Drammens Tidende som igjen binder folk til produktet.

Bygdeposten har få oppdateringer på nettsiden og gir ikke automatisk tilgang til papirmediet via nett.

Hvilken av avisene er så mest fremtidsrettet? Ikke Bygdeposten i alle fall.

Jeg har ingen forutsetninger for å si noe om alderssammensetning blant Bygdepostens abonnenter, men jeg har anelse om at den jevne abonnent i Sigdal har høy snittalder. Når skal så Bygdeposten legge om strategien for å fange yngre lesere som ikke er antikvarisk lystne på papir?

Email

Bygdedyret som bremsekloss i systemet

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 30-09-2012

Category : Politikk, Sigdal

Tags: , , , , , , , , , , , , ,

På fredag var jeg tilstede på et møte i regi av Kunstnerdalen Kulturmuseum på Folkemusikksenteret uten at jeg på forhånd hadde noe særlig peiling på hva som skulle behandles der.

Til mitt forsvar må jeg si at dette var et møte jeg egentlig ikke skulle vært på, men andre fra det politiske liv i kommunen kunne visst ikke. Da stiller jeg opp som redningen i nøden (øhø).

Uansett, møtet ga meg rett og slett bakoversveis. Ganske heftig, i og med at håret mitt er ganske glatt til vanlig.

I bunn og grunn dreide møtet seg om bygdedyret og hvordan vekst og utvikling hemmes av dyret vi elsker å hate – men som mange av oss kanskje har som kjæledyr likevel.

Uten at jeg gidder å gå i detalj over ting som har vært – mange elsker jo å snakke om tidligere tider – er det viktigere å fokusere på fremtiden og hva man kan gjøre bedre.

Det hele dreier seg i dette tilfellet om Folkemusikksenteret og Sigdal Museum (distriktsmuseum for Modum, Sigdal og Krødsherad kommuner).

Senere tid har nok vært preget av samarbeidsproblemer, uenighet om veivalg og ikke minst økonomiske begrensninger.

Slike faktorer har tydeligvis skapt grobunn for rykter og forvridde oppfatninger av situasjonen ved Folkemusikksenteret og museet.

Av den grunn var det veldig bra å høre den nye daglige lederen i Kunstnerdalen Kulturmuseum Camilla Løkvik Lingaas og leder for museet Inger Astrid Kobbevik berette om planer fremover. De har mye spennende på lager, men det er ikke sikkert at alle stillferdige sigdølinger er like bekvem med slike vyer. Skitt au!

Men det er ikke lett å kjempe mot bygdedyret – og følgende programerklæring fra de to var en fryd å lese:

Bygdedyret – vi vil leke med deg!

Vi vil blåse liv i husene, vi vil tenne opp i gruene, vi vil la svetten renne ved ambolten, vi vil høre sladrehistoriene dine – og spille dem ut på vollen!

Vi skal stille dem ut, ja til og med filme dem, blant løpende barn og haltende eldre og kyssende ungdommer, vi vil temme deg, men du kan gjerne knurre og glefse litt hver gang vi får besøk av kunstnere og kjente som vil tolke og uttrykke deg, og seg.

Vi lager deilige smaker og lukter for alle, men du skal få ligge ved grua og male og grave i asken når du vil – med hvem du vil – når som helst.

Kommunikasjon er både forklaringen og løsningen på problemene. Kobbevik og Løkvik Lingaas har nok blitt tatt på senga av hvordan en del bygdefolk kommuniserer med hverandre. Det er jo ganske enkelt: De snakker om hverandre, ikke med hverandre.

Når føringer fra offentlige myndigheter blir lagt i forhold til at et folkemusikkarkiv og museum ikke skal «tjene seg fete»  (neppe tilfelle) på cateringvirksomhet, betyr ikke det det blir slutt på utleie og matservering. Dette er bare ett av ryktene som har svirret.

Jeg ser kjempepositivt på hva som da utvikles – nemlig et samarbeid med lokale bedrifter som tilbyr møtemat, festmat osv. Er det ikke bedre at private som Fritidstunet og Hildes Tradisjonsmat tilbyr sine tjenester og tjener sårt tiltrengte kroner, enn at stiftelsen Kunstnerdalen Kulturmuseum bruker offentlige midler til å holde lønn og på den måten konkurrerer på feil vilkår?

Løkvik Lingaas og Kobbevik har for øvrig mange spennende ideer til hvordan man kan utvikle Folkemusikksenteret og museet  til å takle moderne tider. La dem få sjansen davel!

Kanskje noen ser på det som et paradoks at noen forsøker å bringe gamle hus og historie inn i en moderne setting, men faktum er at dagens museumsområde blir brukt minimalt. Da må det nye koster inn for å koste litt og øke besøkstall og bruk. Og om det støver litt fra hjørnene, så får det nå være.

Når kostene feier, havner kanskje bygdedyret utpå tråkka og blir der?

Bygdedyret blir aldri en motor i utviklingen. 

Email

Ta frem det gamle og selg det som nytt

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 26-09-2012

Category : Politikk, Sigdal, Skole, Spare penger

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Når man er bosatt i Sigdal ser man raskt at det er farlig å ferdes langs hovedfartsåren FV287 og andre stikkveier med mye trafikk.

For skolebarn er det enda mer kritisk til og fra skolen. Sigdal kommune har tidligere vedtatt en trafikksikkerhetsplan som ikke er verdt papiret den er skrevet på – ingenting skjer med innholdet.

La meg ta et eksempel:

I hovedutvalg for oppvekst og kultur sitt budsjettmøte 9. november 2011 fremmet jeg og fikk hovedutvalgets medlemmer enstemmig med meg i følgende vedtak:

Administrasjonen foretar en vurdering om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med ”farlig skolevei” ved å foreta trafikale forbedringstiltak. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3612&DAAID=6 (side 15)

Forslaget gikk så videre til administrasjonsutvalget i Sigdal kommune som har medlemmer fra både politiske partier og fagorganisasjoner – nemlig Kari K. Ask, Tone Eidal Frøvoll, Torstein Aasen (alle Senterpartiet), Hellik Kolbjørnsrud, Bård Sverre Fossen (begge Høyre), Runolv Stegane (Venstre), Jan Midtskogen (Arbeiderpartiet), Åse Lien (Fagforbundet), Britt Nymoen (Delta) og Anne Kristin Grøterud (Utdanningsforbundet).

Forslaget fikk følgende skjebne 1. desember 2011:

Forslaget falt med ordførers dobbeltstemme. Ordfører Kari K. Ask sørget således for at forslaget IKKE ble vedtatt. (Høyre og Senterpartiet hadde nå skiftet mening fra hovedutvalget)

Så gikk saken videre til formannskapet (kun partifolkene) som samme dag vurderte forslaget:

Forslaget falt mot 2 stemmer. (Igjen Høyre og Senterpartiet stemte imot)

I kommunestyrets møte 16. desember 2011 endret jeg litt på mitt opprinnelige forslag, i håp om at en konkretisering av tiltaket ville få flertall:

Administrasjonen foretar en vurdering av om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med "farlig skolevei" ved å foreta trafikale forbedringstiltak på Tempelseterveien i Eggedal. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3682&DAAID=6 (side 464)

Forslaget falt, 13 mot 8 stemmer. Høyre og Senterpartiet kverket forslaget.

I dag skal undertegnede på møte i hovedutvalg for oppvekst. Rådmannen fremmer en sak om farlig skolevei. Her er forslaget til vedtak:

Sigdal kommune har store kostnader til skyss for skoleelever på grunn av at skoleveien oppleves som farlig.  For å sikre strekningene bedre, kreves det at det utføres tiltak på  noen strekningene. Kostnader til utbedringer av aktuelle kommunale veier vurderes i forbindelse med budsjettarbeid for 2013. I tillegg søkes det om midler fra Buskerud Fylkeskommune om aktuelle utbedringstiltak for fylkesveiene.    Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4036&DAAID=6 (side 2)

For ett år siden var ikke mitt forslag noe å satse på, men det blir spennende å se om det er annerledes når administrasjonen fremlegger forslaget :) . Misforstå meg ikke, det er flott om endelig mine ideer blir gjennomført – samme hvem som får "æren".   

Men hva gjør alle de politikerne som var så ivrige på å stemme ned forslaget for ett år siden?

 

Email
Previous