Circle K kommer ikke til Prestfoss enn så lenge

I disse dager skifter Statoil-stasjoner over hele landet image og blir til Circle K-stasjoner. Det skjer ikke i Prestfoss «i første omgang».

Jeg spurte Circle K Norge på Facebook om grunnen til at Statoil Prestfoss ikke sto oppført på kartet som viser når de enkelte stasjonene skal skifte fra Statoil til Circle K.

Circle K legger altså ikke opp til å skifte på automatstasjonene – inkludert Statoil Prestfoss – «i første omgang».

Visste du at Nærstad endelig skal få hete Nerstad igjen – til og med på Yr?

Nærstad eller Nerstad?

Har du lurt på hvorfor du ikke finner Nerstad på tjenester som Yr.no? Det er ganske enkelt fordi en eller annen [sett inn hva du vil] har sørget for å registrere «Nerstad bru» som «Nærstad bru» i Nasjonal vegdatabank. Men nå skal feilen endelig rettes.

Nærstad eller Nerstad?
Nærstad eller Nerstad?

I februar ble jeg av Astrid gjort oppmerksom på at Statens Kartverk har registrert «Nærstad bru» som et stedsnavn på Nerstad. Jeg skrev straks et brev til Statens Kartverk for å be om retting av feilen, men så enkelt er det jo ikke (tydeligvis).

Erlend Trones i Kartverket skal ha ros for å komme med kjapt svar (faktisk samme dag som jeg sendte brevet) – men så behøvde han heller ikke gjøre annet enn å henvise til en annen offentlig instans:

Nærstad er navn på ei bru på en fylkeskommunal veg. For fylkeskommunale anlegg er det fylkeskommunen som er vedtaksmyndighet, jf. § 5 andre ledd i lov om stadnamn. Du må derfor ta kontakt med Buskerud fylkeskommune i denne saken.

23. februar 2016 sendte jeg derfor en henvendelse til Buskerud fylkeskommune for å få dem til å ordne opp i feilen, men det skulle vise seg å være en hardere nøtt å knekke.

Fylkeskommunen var kjapp til å journalføre henvendelsen min, men fant det visst ikke bryet verdt å gjøre noe mer med den. Mandag 18. april sender jeg derfor en purring:

Det er snart 2 måneder siden jeg sendte denne henvendelsen til Buskerud fylkeskommune. Ser jo at den er registrert i postjournalen 23. februar, så da lurer jeg på hva som skjer – ikke hørt et kvekk siden da.

Dagen etterpå får jeg en e-post med beklagelse fra samferdselsrådgiver Erling Aass i Buskerud fylkes samferdselsavdeling. Han bekrefter at saken skal tas tak i.

I dag mottok jeg så kopi av et brev fra Buskerud fylkeskommune (fra en annen samferdselsrådgiver – man trenger visst endel slike) til Statens Vegvesen som ber om endring i Nasjonal vegdatabank.

Vi har blitt gjort oppmerksomme på at «Nærstad» bru på fylkesveg 287 i Sigdal kommune er feilstavet i Nasjonal vegdatabank.
Etter nærmere rådføring med Sigdal kommune og Statens vegvesen, har vi kommet fram til at «Nerstad» er riktig navn på brua. Navnet på brua har nå blitt endret til «Nerstad» bru hos Kartverket.
Vi ber om at denne endringen også blir foretatt i Nasjonal vegdatabank.

Dermed antar jeg at f.eks. Yr.no om ikke så altfor lenge vil inneholde «Nerstad (bru)» som stedsnavn.

Hurra for byråkratiets mølle som med litt ekstra dytting faktisk ser ut til å male.

Stort smilefjes på alle serveringsstedene i Sigdal

Fra 1. januar 2016 har Mattilsynet innført en smilefjesordning som vil gjøre ting enklere for alle som ønsker å besøke et serveringssted. Et smilefjes innebærer at det er trygt å spise på stedet.

Jeg har tatt en kikk på vurderingene som Mattilsynet har foretatt på hvert av spisestedene i Sigdal. Et par av dem fikk noen anmerkningene ved første besøk, men alle har pr. i dag stort smilefjes som tilsier best standard.

Du finner de enkelte rapportene ved å klikke på de forskjellige smilefjesene. Dersom du klikker på selve navnet til serveringsstedet, kommer du til nettsiden deres.

Her er oversikten i alfabetisk rekkefølge:

Bruenden kafe

smilefjes_strek
Tilsyn 10.03.2016
smilefjes_stor
Tilsyn 21.03.2016

Eggedal Borgerstue

smilefjes_stor
Tilsyn 16.03.2016

Haglebu Feriesenter

smilefjes_stor
Tilsyn 24.02.2016

Haglebu Fjellstue

smilefjes_stor
Tilsyn 01.03.2016

Haglebu Skisenter

smilefjes_strek
Tilsyn 24.02.2016
smilefjes_stor
Tilsyn 04.03.2016

Halvorseth Camping

smilefjes_stor
Tilsyn 01.04.2016

Kafe Laura

smilefjes_stor
Tilsyn 10.03.2016

Sigdal Hyttemat

smilefjes_stor
Tilsyn 16.03.2016

Sigdal Rock Cafe

Ser ikke ut til å ha blitt vurdert av Mattilsynet ennå.

Tempelseter restaurant

smilefjes_stor
Tilsyn 24.02.2016

Hva får man for en rådyr renovasjonsavgift på hytter i Froland kommune?

Jeg ergrer meg med jevne mellomrom over en svindyr renovasjonsavgift på hytter i Froland. Nylig var kona og jeg på helgetur til hytta vår – et enkelt og fredelig sted på Øynaheia i Froland kommune. Hytta har verken innlagt vann eller strøm. Tre ganger i året får jeg en faktura som minner meg på spørsmålet om hva man egentlig får for en rådyr renovasjonsavgift i Froland kommune.

Problemet er sammenligningsgrunnlaget mitt. Jeg er fastboende i Sigdal kommune og betaler der 462 kroner i året for renovasjon – det er blant de billigste i hele landet på renovasjonsavgift og innebærer at vi deler søppelstativ med en nabo og komposterer selv. Dersom jeg hadde hatt hytte i min egen kommune, ville jeg betalt 791 kroner i året i renovasjonsavgift.

I Froland kommune er det ganske så andre priser enn i min hjemkommune. I følge gebyrregulativet til Froland kommune koster hytterenovasjon 2185 kroner i året. Det er altså mer enn 3 ganger det hytteeiere i Sigdal (som er blant de 10 største hyttekommunene i landet) må betale.

La meg vise hvorfor jeg reagerer på prisene:

  • Kr 462 pr. år – for renovasjon tilknyttet vår enebolig i Sigdal kommune
  • Kr 2 185 pr. år – for renovasjon tilknyttet vår fritidsbolig i Froland kommune

Greit, jeg vet det ikke har noe med saken å gjøre, men hytta vår brukes maks. 20 dager i året. Det blir en ekstrem dyr påtvunget renovasjonsavgift. Men jeg reagerer når man får minimalt igjen for det man betaler.

Forrige helg var vi som nevnt på en kjapp helgetur til hytta. Det første som møter oss ved innkjøringen til bomveien vår, er nedsnødde søppelcontainere ved hovedveien.

20160312_110441

I følge lokale folk var det ca. 1,5 uke siden siste snøfall. Snøen rundt og på containerne var steinhard etter brøytebilens kjøring. Ironisk finner jeg en lapp på containeren som sier at containerne ikke lot seg tømme fordi de var innesnødd.

Hva er det egentlig vi hytteeiere i Froland kommune betaler renovasjonsavgift for?

PS. Jeg tok meg den frihet å skrive en liten snutt om dette på Froland kommune sin Facebook-side. Froland har tydeligvis ikke noe ønske om tilbakemeldinger via sosiale medier, for de har stengt muligheten for å poste innlegg – som istedenfor sendes inn til sideadministrator for godkjenning.

Gjett om dette innlegget ble godkjent og publisert? NEI:

Hei. Jeg har hytte på Øynaheia og synes det er topp. Ikke fullt så topp er at jeg må betale ca. 4 ganger så mye i hytterenovasjon som jeg betaler i min hjemkommune. Når jeg så tar turen til Øynaheia og ikke engang har sjanse til å bli kvitt noe søppel (se bilde), blir jeg «noget» frustrert. Er det meningen at jeg betaler over 2 000 kroner i året for å få lov til å grave frem restavfalls- og papircontainerne selv?

For å tvinge Froland kommune til å besvare min henvendelse, må jeg derfor sende en e-post og sikre meg at dette havner i postjournalen.

Hvordan markedsføre boligtomter i Sigdal

I går i kommunestyremøtet fikk jeg bakoversveis da Venstres møtende vararepresentant Ole Arne Breivik kunne fortelle at Sigdal kommune ikke markedsfører ledige boligtomter på Finn.no. I hvilken verden lever de kommunale byråkratene? Tror de folk besøker Sigdal kommunes nettside når de surfer rundt etter ledige tomter? Jeg rister bare på hodet av slikt.

Sigdal kommune har en underside som skisserer opp hvor det er ledige boligtomter i bygda vår. Tar du en kikk på siden, ser du fort at de private tilbyderne har lenke til kart, mens kommunen ikke har det. Her har kanskje noen tenkt litt at folk som vil kjøpe kommunal tomt, driter i hvor den ligger? Jeg rister bare på hodet av slikt.

Når vi i Venstre fikk gjennom et vedtak om at kommunen må trå til med markedsføring av de nye, ledige tomtene på Nerstad, så er det et signal om noen på kommunehuset i Prestfoss sover i timen. Hva skal man med nye tomter som ikke markedsføres? Jeg rister bare på hodet av slikt.

Hvordan markedsfører man så ledige boligtomter i Sigdal? Dessverre er Sigdal en liten kommune med minimal kompetanse på markedsføring (det virker i alle fall slik), men det skal egentlig ikke så mye til – kanskje bortsett fra litt tid og en ildsjel eller to. Og der stopper det kanskje med en gang?

Jeg velger derfor å sette i gang et lite eksperiment – hvordan markedsføre boligtomter i Sigdal uten å bruke mer enn 1 000 kroner i løpet av 6 måneder (ut juni 2016). I tillegg kommer noe innsats i form av arbeidstid – kritikerne vil da selvsagt hevde at det er dyrt for en kommune som Sigdal å avsette tid til, men jeg er 100% sikker på at en person i administrasjonen vil kunne finne tid…

Prosjektet «Hvordan markedsføre boligtomter i Sigdal» starter slik:

12. desember 2015:
1) Har kjøpt domenet boligtomterisigdal.no hos Domeneshop.no. Kostnad: 100 kroner.

2) Endrer DNS-oppføring hos Domeneshop for å peke til webhotell der blogg kan installeres.

3) Installerer en WordPress-blogg på domenet (via et webhotell). Brukte et gratis theme fra Automattic. Kostnad for webhotell: 50 kroner.

Tidsbruk i dag: 10 minutter.

På tide med en gjenbrukscontainer i Sigdal

Gjenvinningsstasjonen i Nedre EggedalHer i kommunen har vi én gjenvinningsstasjon, og den er plassert i Nedre Eggedal. I dag var jeg en tur innom med litt skrot og overhørte samtidig en interessant samtale mellom en ansatt og en «kunde» ang. gjenbrukscontainer.

I vår familie er vi flinke til å ta vare på ting som er i orden og levere dem til lokale foreninger som trenger lopper til loppemarked. Men mange kvitter seg nok med fullt brukbare møbler og annet utstyr.

Karen spurte den ansatte etter en gjenbrukscontainer for å sette fra seg ting som kanskje andre kan ha bruk for, men han fikk beskjed om at «noe slikt har vi ikke her». «Kunden» virket tydelig skuffet og påpekte at dette er helt vanlig på gjenvinningsstasjoner i andre kommuner.

Jeg synes det er på tide at gjenvinningsstasjonen i Nedre Eggedal får en container som kan fungere som en gjenbrukscontainer. Slik kan folk levere brukbare gjenstander som f.eks. møbler, glass, bøker, bilder og annet innbo, sportsutstyr og leker. Samtidig kan andre ta gjenstander med seg – som de kan behøve.

Gjenvinningsstasjonen i Nedre Eggedal er åpen kl. 10 – 14 hver lørdag og besøkes flittig av både fastboende og hyttebeboere.

Representantene i Sigdal blir stadig eldre

I forrige periode (2011-2015) var gjennomsnittsalderen på de innvalgte representantene i Sigdal ca. 50 år. Nå har snittalderen steget til 52 år. Det er delvis velgernes «fortjeneste», men dersom en slik utvikling fortsetter, vil store grupper i lokalsamfunnet ha problemer med å føle seg representert.

Jeg har ingenting til overs for tanker om at kvinner bare representerer kvinner, ungdommer bare ungdom, eldre bare eldre, nerstadroinger bare nerstadroinger osv. Likevel er det ikke til å legge skjul på at et lokaldemokrati funker best når kommunestyret har en god spredning når det gjelder alder, bosted, kjønn osv.

Valglistene til partiene prøver jo å gjenspeile befolkningen, men særlig yngre har «annet å tenke på» enn å engasjere seg i politisk arbeid, enten det er snakk om utdanning eller etablering med familie og hus.

Her er oversikten over snittalderen fra valglistene som partiene stilte til valg med:

  • Senterpartiet hadde en snittalder på 46 år (opp fra 43 år i 2011).
  • Høyre hadde en snittalder på 50 år (opp fra 45 år i 2011).
  • Fremskrittspartiet hadde en snittalder på 58 år (opp fra 56 år i 2011).
  • Venstre hadde en snittalder på 54 år (opp fra 50 år i 2011).
  • Arbeiderpartiet hadde en snittalder på 55 år (reduksjon fra 58 år i 2011).

Hvordan gikk det så med de «yngre» kandidatene ved kommunevalget i Sigdal?

 

Med «yngre» tenker jeg ikke på oss i førtiåra. I Runes verden er en ung person en som er under 30 år….

Senterpartiet (8 representanter)

Henrik Østbye Fremgaard, f. 1987. Sto på 4. plass og endte på 5. plass. Fikk altså plass i kommunestyret.

Karine Hunstad, f. 1991. Sto på 9. plass, men falt ned til 17. plass.

Sondre Vidvei, f. 1989. Sto på 15. plass, endte på 20. plass.

Jakob Eidal, f. 1994. Sto på 16. plass, gikk opp til 15. plass.

Jonas Weggesrud, f. 1997. Sto på 17. plass, men føyk opp til 9. plass (1. vara til kommunestyret). Håper for øvrig ikke at det var snakk om en navneforveksling blant velgerne 😉

Høyre (3 representanter)

Jonas Nikolaisen, f. 1996. Sto på 4. plass og endte på samme plass (1. vara til kommunestyret). Jonas hadde for øvrig like mange stemmepoeng som Hellik Kolbjørnsrud på 3. plass, men Hellik kom inn fordi han sto foran på valglisten.

Veronica Hansen Røren, f. 1987. Sto på 16. plass og havnet på 14. plass.

Fremskrittspartiet (1 representant)

Fredrik Aalien, f. 1993. Sto på 2. plass og havnet der også (var forhåndskumulert). 1. vara til kommunestyret.

Venstre (5 representanter)

Ingen.

Arbeiderpartiet (4 representanter)

Malin Hansen Jokerud, f. 1996. Sto på 12. plass, gikk opp en posisjon til 11. plass.

Det finnes altså lyspunkter, i og med at Jonas Weggesrud er 1. vararepresentant for Senterpartiet, Jonas Nikolaisen er 1. vararepresentant for Høyre og Fredrik Aalien er 1. vararepresentant for Fremskrittspartiet. Så spørs det om disse har/får mulighet til å møte med jevne mellomrom?

Slengere og personstemmer ved kommunevalget i Sigdal 2015

Politikerne er alltid opptatt å se hvor «populære» de er – noe man kan få en pekepinn på ved å se på antall ekstra personstemmer og ikke minst slengere fra dem som stemmer på andre partier, men digger en politiker nok til å ville gi ham eller henne litt ekstra boost på valglisten der personen befinner seg.

De aller færreste gjør særlige endringer på listen, særlig nå som man ikke kan stryke folk og på den måten vise sin misnøye. Man får altså kun lov til å vise sin glede!

Folk har ulik motivasjon for å sette et ekstra kryss eller føre personer over på andre lister. Som oftest sikrer de fleste partiene seg gjennom kumuleringer, slik at f.eks. toppkandidaten(e) er «sikret» plass.

I Sigdal ser rankingen for personstemmer slik ut ved kommunevalget i 2015:

  1. Anne Kristine Norman, Senterpartiet, 182 ekstra personstemmer
  2. Runolv Stegane, Venstre, 138 ekstra personstemmer
  3. Bård Sverre Fossen, Høyre, 73 ekstra personstemmer
  4. Torstein Aasen, Senterpartiet, 59 ekstra personstemmer
  5. Kari Johanne Foss, Senterpartiet, 58 ekstra personstemmer
  6. Lars Foss, Senterpartiet, 58 ekstra personstemmer
  7. Frode Haugen, Høyre, 58 ekstra personstemmer
  8. Kjell Tore Finnerud, 57 ekstra personstemmer
  9. Henrik Østbye Fremgaard, Senterpartiet, 53 ekstra personstemmer
  10. Svein Jakob Hollerud, Senterpartiet, 39 ekstra personstemmer

Når det gjelder slengere, ser rankingen slik ut:

  1. Runolv Stegane, Venstre, 49 slengere
  2. Kjell Tore Finnerud, Arbeiderpartiet, 25 slengere
  3. Bård Sverre Fossen, Høyre, 24 slengere
  4. Jonas Nikolaisen, Høyre, 19 slengere
  5. Hilde Roland, Venstre, 19 slengere
  6. Anne Kristine Norman, Senterpartiet, 13 slengere
  7. Fredrik Aalien, Fremskrittspartiet, 11 slengere
  8. Inger Stuve Andersen, Høyre, 10 slengere
  9. Frode Haugen, Høyre, 9 slengere – Hellik Kolbjørnsrud, Høyre, 9 slengere Rune Kaino Nikolaisen, Venstre, 9 slengere

Særlig slengerstemmer gir en pekepinn på om folk «generelt» mener kandidaten er god, men at partiet ikke er godt nok til å velge nettopp den valglisten ved valget.

Dette er f.eks. «problemet» til Sigdal og Eggedal Venstre. Mange (i alle fall 49 personer) kan tenke seg Runolv Stegane som ordfører eller i alle fall folkevalgt, men synes ikke partiet er attraktivt nok. Ved kommunevalget i 2011 fikk Stegane 41 slengere mot 49 dette året. Du kan lese om 2011-valget i Sigdal på denne siden. Såvidt meg bekjent, er det faktisk slik at Venstre i 2015 ville fått 6 mandater dersom disse slengerne hadde stemt Venstre.

Høyres Jonas Nikolaisen (jepp, min gode sønn) må sies å ha vært maks uheldig. Han endte på likt stemmetall som Hellik Kolbjørnsrud. En ekstra personstemme eller slenger ville ha ført Jonas inn i kommunestyret som representant istedenfor Hellik.

Senterpartiet og Anne Kristine Norman bør nok også ta en kikk på slengertallene, fordi de viser at velgere utenom Senterpartiet ikke var særlig interessert i å gi Tine Norman en ekstra boost. Det kan bety at hun er ukjent for mange eller at de så for seg en annen ordførerkandidat. Norman havnet på 6. plass på slengeroversikten, mens Kari Ask i 2011 havnet på andreplass bak Stegane.

Rankingen over de «beste» med ekstra personstemmer viser en ting som kanskje bør få Arbeiderpartiet til å undre seg litt – ordførerkandidat Kjell Tore Finnerud fikk relativt få ekstrastemmer blant dem som allerede hadde bestemt seg for AP-listen. Det kan være fordi AP-velgerne var såre fornøyde med listen slik den lå i valghylla, men som oftest pleier folk å være flinke til å gi toppkandidaten fra sitt eget parti litt ekstra juice. Det gjorde de i liten grad denne gang, men dog betraktelig mer enn for 4 år siden. Kanskje det har noe med tradisjon å gjøre?

Fullstendig oversikt over alle kandidatstemmetall ved kommunevalget i Sigdal 2015 finner du på denne siden (pdf).

Kommunestyrevalget i Sigdal 2015

Kommunevalget i Sigdal endte med fremgang for Arbeiderpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet, mens Senterpartiet og Høyre gikk tilbake. Her er de endelige resultatene (hentet fra Sigdal kommunes nettsider):

Valgresultatet ved kommunestyrevalget i Sigdal 2015:

  • Senterpartiet: 37,9% (-3,7%) – 8 representanter (-1)
  • Venstre: 22,3% (+5,4%) – 5 representanter (+1)
  • Arbeiderpartiet: 18,8% (+2,1%) – 4 representanter (+1)
  • Høyre: 14,7% (-4,2%) – 3 representanter (-1)
  • Fremskrittspartiet: 6,3% (+0,4%) – 1 representant (uendret)

2 793 sigdølinger var stemmeberettigede, av dem stemte 1 824 (65,5%). 9 stemmesedler var blanke og 6 stemmesedler ble forkastet. Se offisielt resultat på valgresultat.no.

Følgende representanter skal gjøre sitt beste for Sigdal i perioden 2015-2019:

 

Senterpartiet:

  • Anne Kristine Norman, f. 1967
  • Torstein Aasen, f. 1976
  • Kari Johanne Foss, f. 1970
  • Lars Foss, f. 1943
  • Henrik Østbye Fremgård, f. 1987
  • Svein Jakob Hollerud, f. 1955
  • Knut Helge Kaugerud, f. 1958
  1. vararepresentant Jonas Weggesrud, f. 1997
  2. vararepresentant Gro Sund, f. 1965
  3. vararepresentant Per Lyder Frøvoll, f. 1963

Oppdatert per september 2016:

Henrik Østbye Fremgård har meldt flytting ut av kommunen. Samtidig har Jonas Weggesrud meldt om det samme. Det betyr at Gro Sund, f. 1965, rykker opp til fast medlem av kommunestyret for Senterpartiet.

  1. vararepresentant er nå Per Lyder Frøvoll, f. 1963
  2. vararepresentant er nå Eli Hiåsen, f. 1980
  3. vararepresentant er nå Per Green, f. 1970
  4. vararepresentant er nå Ellen Østbye Fremgård, f. 1980

Venstre:

  • Runolv Stegane, f. 1952
  • Hilde Roland, f. 1967
  • Rune Kaino Nikolaisen, f. 1969
  • Marit Svarverud, f. 1959
  • Heidi Hübner, f. 1976
  1. vararepresentant Sigrid Kvisle, f. 1944
  2. vararepresentant Ole Arne Breivik, f. 1965
  3. vararepresentant Ole Martin Hovelsås, f. 1958

Arbeiderpartiet:

  • Kjell Tore Finnerud, f. 1949
  • Jan Midtskogen, f. 1945
  • Eli Svarverud, f. 1960
  • Karin Letmolie Ravnås, f. 1964
  1. vararepresentant Berit Kauserud, f. 1978
  2. vararepresentant Toril Krog, f. 1977
  3. vararepresentant Gunnar Staalen, f. 1944

Høyre:

  • Bård Sverre Fossen, f. 1953
  • Frode Haugen, f. 1975
  • Hellik Kolbjørnsrud, f. 1957
  1. vararepresentant Jonas Nikolaisen, f. 1996
  2. vararepresentant Inger Stuve Andersen, f. 1961
  3. vararepresentant Åse Lene Blegeberg Eckhoff, f. 1961

Fremskrittspartiet:

  • Frode Borge, f. 1968
  1. vararepresentant Fredrik Aalien, f. 1993
  2. vararepresentant Håkon Hofton, f. 1944
  3. vararepresentant Kent Espen Sandsbråten, f. 1976

Oppdatert per juni 2016:

Etter at Håkon Hofton gikk bort, er Kent Espen Sandsbråten nå 2. vararepresentant.