Er det en tung jobb å gi tilbakemelding, rådmann?

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 21-05-2013

Category : Politikk, Sigdal

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Når et menig kommunestyremedlem etterspør hvordan en sak «står» i administrasjonen, får vi gjerne høre hvor forferdelig travelt man har det og at tålmodighet er en dyd (av nødvendighet).

Men er det noe bedre at vedtak ikke følges og at våre innbyggere ikke vet om henvendelser er mottatt?

I kommunestyrets møte 18. juni 2010 (s. 220) (altså for nesten tre år siden) vedtok kommunestyret en ny informasjonsplan for kommunen. 

I samme møte ble følgende forslag fra undertegnede vedtatt enstemmig:

Ved henvendelse via e-post gis bekreftelse på mottak senest innen 2 virkedager.

Jeg har selv opplevd ved flere anledninger at henvendelser via e-post til post@sigdal.kommune.no (kommunens hovedadresse) ikke frembringer noe svar – ikke engang et automatisert svar. 

Senest ved en interpellasjon jeg sendte inn til møtet i desember 2012,  mottok jeg aldri svar fra kommunen på mottak.

Jeg sendte derfor en e-post 14. desember 2012 til ordfører Kari K. Ask for å etterspørre om hun hadde mottatt min interpellasjon:

sendte inn en interpellasjon for en tid tilbake (24. november), men det ser ikke ut til at administrasjonen er særlig interessert i å rapportere mottak av slikt. Har du mottatt den? Jeg må si jeg blir irritert når jeg ikke kan få tilbakemeldinger på e-poster sendt til kommunen og istedenfor må etterspørre.

Prompt får jeg svar fra en ordfører som nesten «alltid» er «på» (Bra!):

Den er mottatt og innregistrert  / stemplet inn 26.11. Jeg har mappa og svar kommer i komunestyremøte 21.12. Beklager at jeg ikke sendte tilbakemelding om at den var mottatt!

Nå er det ikke min oppfatning at det er ordførerens jobb å bekrefte at en e-post er mottatt til ”kommunens sentralbord”, noe også ordføreren ser ut til å mene:

Jeg skal etterspørre hva som praktiseres av tilbakemeldingsrutiner på postmottak ”Sigdal kommune”.

Jeg vet ikke hva som kom ut av den ”etterspørselen”, men at noe ikke fungerer korrekt når det gjelder mottak av e-post er soleklart.

Det får jeg til de grader bekreftet i sakspapirene til hovedutvalg for næring og drift sitt møte 23. mai 2013.

I saken som omhandler valg av veinavn er det vedheftet diverse tilbakemeldinger fra innbyggere. Jeg kan ikke dy meg for å sakse ut to personers tilbakemeldinger:

4. desember 2012 skriver Sigrid Øyslebø Sørensen i en e-post til Sigdal kommune:

Jeg har gjennomgått postlisten for uke 48, og finner ikke at e-posten med merknad er journalført. Jeg ber om å få en bekreftelse på at denne er mottatt innen fristen 011212. Det er kjempeviktig!!

18. februar 2013 skriver Christian Haugen følgende:

sendte en mail til post@sigdal.kommune.no i november med et par spørsmål angående navnsetting av veier i Sigdal. Den har jeg aldri fått noe svar på og nevnte dette såvidt for teknisk sjef (red. anm. Johannes Michielsen) i en annen sammenheng ikveld og han foreslo å sende spm til f.eks. deg (red. anm. Tor Kolstad) siden du står nevnt under saken på sigdal.kommune.no.

Rådmannen må gjerne komme med plausible forklaringer på hvorfor det ikke skal være mulig å komme med kjappe tilbakemeldinger på e-post om at disse er mottatt i forvaltningen. Men uansett er det for dårlig:

1)    For dårlig at et vedtak fra 2010 ikke er gjennomført etter tre år.
2)    For dårlig at innbyggere ikke kan være sikre på om henvendelser de gjør til Sigdal kommune har kommet frem.

Hva sier rådmannen?

PS. Allerede 3. november 2012 skrev jeg blogginnlegget "Hvordan gjennomfører man kommunale vedtak?" som omhandlet manglende respons fra det "såkalte" servicetorget. Selvsagt uten å få respons.

Email

Jeg blir visst lovbryter – med viten og vilje

3

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 11-04-2013

Category : Politikk, Sigdal

Tags: , , , , , , , , , , , , , ,

Kommunestyret i Sigdal vedtok i kveld forskrift om adresser og skilting i Sigdal kommune. Siden jeg ikke akter å følge forskriften, vil jeg tro at kommunens folk kommer og stempler meg som «lovbryter» (eller «forskriftsbryter») – les helt i bunnen av innlegget for å finne ut hvorfor jeg ikke vil overholde dagens vedtak.

Jeg gjorde mitt beste for å unngå en overivrig detaljregulering fra kommunens side, men dessverre til ingen nytte. Kun 6 representanter av 21 var enige med meg (en spesiell takk til de to senterpartistene som var enige!).

Sigdal er en av kommunene i landet som ennå ikke har et gjennomført system for adresser og skilting. Jeg er absolutt positiv til at vi skal få gatenavn og en gang i fremtiden få muligheten til å finne frem i bygda via GPS. Ikke minst vil et adressesystemet lette arbeidet for utrykningskjøretøy. Men det får da være måte på kontroll.

Sigdal vil gå langt i å styre husnummerskiltene, akkurat som bykommuner gjør. Selv om jeg argumenterte med at sigdølingene nok selv vil klare biffen med å markere hvilken adresse de bor på, så stolte visst ikke flertallet i kommunestyret på at folk skjønner sitt eget beste. Og der ligger kanskje forskjellen mellom meg og «de andre».

I forslaget til forskrift fra administrasjonen (som ble enstemmig vedtatt i  hovedutvalg for næring og drift og formannskapet) skal det virkelig detaljstyres:

  • Husnummerskilt skal plasseres i ca. 2,5 meter høyde til venstre for inngangsdør.
  • Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver.
  • Skilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale.
  • Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn.
  • Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm.
  • Skiltbredden skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall.
  • Dersom man ønsker andre typer skilt må man søke kommunen om godkjenning.
  • Ved manglende skilting skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt og faktura for skilt og arbeider blir sendt.

Jeg synes det er tragisk at kommunestyret i Sigdal har så liten tiltro til sine innbyggere at slike regler må vedtas. Hvem skal etterprøve om alle følger de «fine» reglene som forskriften inneholder? Skal vi ansette nye folk på teknisk, kanskje?

Det hjelper ikke akkurat på «humøret» når en Høyremann forteller i kommunestyret at «vi må gjøre som alle andre kommuner» fordi det er «normen». Jeg skulle gjerne hatt håndsopprekning i kommunestyresalen mht. hvem av dem som har lest matrikkelloven og matrikkelforskriften.

Det har i alle fall jeg gjort, og derfor fremmet jeg et alternativt forslag som luket bort all unødvendig reguleriingskåthet. Ta en kikk på sammenligningen mellom de to forslagene. Hvilket av dem oser regulering?

Sigdal kommune
Rune K. Nikolaisen
LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE

§ 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT

1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer.

1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette.

1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten.

§ 2 SKILTENES PLASSERING

2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til.

2.2 Husnummerskiltet skal normalt plasseres i ca. 2.5 m høyde til vestre for inngangsdør. Der hvor dette ikke er synlig fra vei/gate skal det i tillegg settes opp husnummerskilt på inngjerding eller stolpe, som regel til venstre for inngang/innkjørsel fra vei/gate.

2.3 Der kommunen finner det påkrevet, kan det pålegges huseier å sette opp supplerende henvisningsskilt dersom adkomsten til bygningen er vanskelig å finne, dette skal gjøres i samarbeid med kommunen.

2.4 I de tilfeller en eiendom har flere innganger/oppganger som betegnes med bokstaver, må disse ikke monteres på selve husnummerskiltet.

2.5 Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Huseier plikter å sørge for at innsynet til skiltet ikke hindres av andre skilt, vegetasjon, trær etc.

§ 3 SKILTENES MATERIALE OG UTFORMING

3.1 Adressenummerskilt, tilleggskilt og henvisningsskilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale.

3.2 Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn. Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm. Skiltbredden varierer med siffer-antallet som brukes og skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall.

Eksempel på adressenummerskilt:

[HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE]

Eksempel på henvisningsskilt med adressenavnskilt:

[HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE]

3.3 Andre typer skilt kan benyttes etter godkjenning fra kommunen/adressemyndigheten.

§ 4 ANDRE BESTEMMELSER

4.1 Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskrift overholdes og eventuelt gi nødvendige pålegg. Kommunen kan etter søknad gjøre unntak fra reglene når særlige grunner gjør dette påkrevd.

4.2 Kommunen skal være behjelpelig med veiledning og bistand vedrørende oppsetting av henvisningsskilt. Henvisningsskilt skal ikke settes opp uten samtykke fra kommunen.

4.3 Manglende skilting i forhold til denne forskrift kan pålegges utført innenfor en rimelig frist. Om ikke dette er gjort innen utgangen av fristen skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt. Huseier skal da faktureres for skilt og arbeider etter medgått tid.

§ 5 IKRAFTTREDEN

5.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.		LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE

§ 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT

1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer.

1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette.

1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten.

§ 2 SKILTENES PLASSERING

2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til.

§ 3 IKRAFTTREDEN

3.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.

Mitt forslag baserer seg på at det som må med i følge matrikkelloven og –forskriften er tatt inn i mitt minimumsforslag.

Siden vi bygde hus på Nerstad i 1999 har vi hatt husnummerskilt på vårt grønne hus med hvite kanter. Men skiltet er hvitt – ikke svart. Og ikke har jeg brydd meg om millimetermål.

husnummerskilt

Jeg gleder meg til å se tøffe karer fra teknisk komme til oss for å ta ned skiltet, sette opp et svart skilt og deretter fakturere meg. Da vil jeg se lovhjemmelen som gir dem rett til å ta seg inn på eiendommen min, røre huset mitt, skru ned ting jeg har montert for så å montere «noe kommunalt».

Lurer du fortsatt på hvorfor den offentlige forvaltningen er så enorm i Norge? 

 

Email

Tving turistene til å se Prestfoss

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 07-04-2013

Category : Politikk, Sigdal

Tags: , , , , , , , ,

Til kommunestyret kommende torsdag fremmer administrasjonen et forslag om at Sigdal kommune skal be Statens Vegvesen redusere fartsgrensen i Prestfoss sentrum til 40 km/t. Begrunnelsen er ikke verst.

Både i sakspapirene og i artikkelen Gjør seg lekre for utbyggere i Bygdeposten kan vi lese at redusert hastighet vil endre frisiktsonene i sentrum og således gi et større spillerom for utbygging. Men deler av begrunnelsen til forvaltningen er ganske så pussig.

Rådmannen mener en redusert fartsgrense vil gjøre at flere "oppdager handelsmuligheter i Prestfoss sentrum" (sitat sakspapirene s. 38). En bedring av trafikksikkerheten nevnes forøvrig ikke med et ord…

Det er prisverdig at kommunen ønsker å styrke sentrumsopplevelsen av Prestfoss. Men å tro at folk kobler lav hastighet med lyst til å shoppe er i mine øyne å strekke strikken vel langt.

Rådmannen skriver følgende:

Fartsgrensen gjennom sentrum gir ingen indikasjon på at man kjører gjennom et sted, med flere handels- og opplevelsesmuligheter. En redusering av fartsgrense til 40 km/t vil være et signal av flere til kjørende at man kjører gjennom et sentrum.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4297&DAAID=6 (s. 38)

Skal logikken være korrekt, må vi senke hastigheten til gangfart (10 km/t) for å sikre oss at absolutt alle kjørende får med seg at de faktisk kjører gjennom et sentrum.

Hittil har det visst ikke vært slik at folk har fått med seg Solbua, Statoil og Handelslaget når de "gasser på" i 50 km/t gjennom det såkalte sentrum.

Hva synes forresten du om å senke hastigheten fra renseanlegget til brua i Prestfoss?

Email

Dobbeltkommunikasjon og viktige studieturer

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 31-01-2013

Category : Politikk, Sigdal

Tags: , , , , , , , , , , ,

Visste du at Sigdal kommune er medlem i Vestregionen, et regionråd hovedsaklig bestående av kommuner rundt Oslo? Visste du at vi betaler en tier per innbygger i året for å være med i det "gode selskapet"? Har du peiling på hva Vestregionen driver med?

I innkallingen til møte i formannskapet i Sigdal ligger det et referat fra møte i styringsgruppen for Vestregionen (ingen vits i å lenke til sakspapirene på nettsidene til Sigdal kommune – de er så elendige at administrasjonen ikke klarer å legge ved meldingene). Igjen blir det klart for meg hvor idiotisk det er å bruke penger på noe slikt.

I kommunestyrets budsjettmøte før jul foreslo jeg følgende:

"Sigdal kommune melder seg ut av Osloregionen og Vestregionen snarest mulig."

Dessverre var det kun 4 representanter inkludert meg selv som stemte for dette. 16 av kommunestyret i Sigdal ser visst stor nytte i disse medlemskapene. Jeg har tidligere skissert min prinsipielle holdning til saken i artikkelen Forvaltnings- og regionspesten brer seg (17.11.2010).

Og det er kanskje ikke så rart når rådmannen skriver i en vurdering:

"Det er rådmannens vurdering at faglig utbytte og kollegial erfaringsutveksling som skjer i de aktuelle møtene er til gavn for Sigdal kommune og Sigdal kommunes utvikling."

Er det ikke synd at Sigdal ikke stiller med folk nettopp på disse møtene? Hvordan kan man da hevde at disse samlingene er til gavn for Sigdal?

Ordfører Kari K. Ask hadde forfall fordi hun hadde møte i administrasjonsutvalget, formannskapet, møte med Sigdal og Kjøkken og Buskerud kommunerevisjon. En helt riktig prioritering i mine øyne.

Men kanskje ordføreren hadde hatt godt av å høre om befolkningsveksten i Røyken kommune (ja, for det er vel rett rundt hjørnet for Sigdal også?), regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, bystrategi for Drammen helt frem til 2036 (ja, politikere tror fortsatt de kan vedta fremtiden), regional planstrategi for Akershus og ikke minst en rapport fra en studietur til Marseille i oktober 2012.

Jeg tror ikke hun gikk glipp av noe. Jeg tror heller ikke Sigdal hadde gått glipp av noe ved å melde seg ut – bortsett fra at vi kunne ha brukt 35 000 kr + reise- og annen godtgjøring til noe mer matnyttig. Men regionkåte politikere mener sikkert vi snakker "peanuts" mht. slike beløp. Det gjør ikke jeg, fordi det er innbyggernes penger vi forvalter.

Men la meg dvele litt ved studieturen til Marseille i regi av denne viktige Vestregionen. I referatet som omdeles til formannskapsmedlemmene står det ikke et ord om hva som skjedde der, tipper jeg rett kommer ikke noen av formannskapsmedlemmene til å etterspørre informasjon heller.

Men et kjapt søk på Google bringer frem rapporten fra styringsgruppens tur (rapporten ligger naturlig nok ikke ute på Vestregionens nettsider, der finner man forøvrig heller ikke referater eller annen kompromitterende informasjon). Jeg ble i alle fall beroliget da jeg leste at vår representant Kari K. Ask ikke deltok – men hvor ble det av "det faglige utbyttet og den kollegiale erfaringsutvekslingen som skjer i Vestregionen"? Var det ingen vits i å reise på tur, Kari?

La oss ta en kikk på kalenderen til ordføreren mens studieturen pågikk:

"Onsdag 10.10.2012
Møte utvikling Norefjell. Møte Ver Di (vern og verdiskaping). Verdensdagene for Psykisk helse.

Torsdag 11.10.2012
Kontor. Administrasjonsutvalg. Formannskap.

Fredag 12.10.2012
Kontor. Informasjon om TV-aksjon 2012, Ungdomsskolen."

Igjen har ordføreren i Sigdal prioritert korrekt. Hva synes du? Burde hun ha fulgt rådmannens oppfatning om at Vestregionen er viktig – kanskje viktigere enn Sigdals ve og vel?

Rapporten om studieturen er utarbeidet av insam as – et firma som tydeligvis ble engasjert for å organisere turen. Skulle jo bare mangle om noen offentlige byråkrater hadde hatt tid til å bestille flybilletter, organisere turer og foredragsholdere. Mon tro om jeg kan si det samme neste gang en skoletur skal organiseres?

Du behøver forresten ikke å lese rapporten for å finne ut om Sigdal hadde hatt nytte av å delta – totalt bortkastet.

Email

Hvordan gjennomfører man kommunale vedtak?

1

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 03-11-2012

Category : Politikk, Sigdal

Tags: , , , , , , , ,

Som ivrig kommunepolitiker er jeg ekstremt opptatt av at administrasjonen i kommunen gjennomfører vedtak som kommunestyret har vedtatt. Dessverre er ikke kommuneadministrasjonen like opptatt av det samme. La meg komme med et par småeksempler for å "illustrere" my point.

Torsdag 25. oktober var det kommunestyremøte i Sigdal. Jeg visste i god tid på forhånd at jeg skulle på utenlandstur og derfor måtte melde forfall.

18. oktober (nesten en uke før møtet) sendte jeg derfor en e-post til kommunen for å gi beskjed om at det måtte innkalles varamedlem. Et par dager før møtet hadde jeg ikke mottatt noen tilbakemelding fra kommunen om de hadde mottatt min e-post og skulle innkalle vara.

Jeg måtte derfor sende en ny e-post for å spørre om de hadde mottatt min e-post. Da kom det prompt en bekreftelse på at mail var mottatt. Snakk om unødig tidsbruk.

Men sitter kommunens informasjonsplan under huden på de ansatte på kommunehuset?

18. juni 2010 vedtok kommunestyret en ny informasjonsplan, og et av forslagene som spesifikt ble vedtatt som tillegg til det opprinnelige forslaget var:

Tilleggsforslag til Kommunens informasjonsplakat, underpunkter: 
Nytt punkt: 
• Ved henvendelse via e-post gis bekreftelse på mottak senest innen 2 virkedager (Runes utheving)

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=2951&DAAID=6 (side 220).

Jeg kan bare håpe at andre som sender e-post til kommunen får bekreftelse på mottak slik det er vedtatt av kommunestyret.
 
Men rådmannen selv er ikke stort bedre. I kommunestyrets møte 16. desember 2011 vedtok kommunestyret enstemmig følgende:
Det legges frem sak med forslag til fremdrift og finansiering av nye nettsider i løpet av 1. halvår 2012.
 
Hva tror du? Fikk vi fremlagt en sak i 1. halvår 2012? Å neida, rådmannen kom med en muntlig utgreiing om "problemer" og "endringer" i budsjettfremstillingen 1. november 2012. Vi har ennå tilgode å se en sak. Det passer vel greit å henvise til mitt gamle innlegg Lange utgreiinger uten innhold. Der skriver jeg profetisk:
Så gjenstår det bare om undertegnede i julemøte 2012 må ta opp denne saken for n'te gang? Hva tror du?

I samme budsjettmøte for snart ett år siden fikk jeg vedtatt at et kuriost forslag om sløsing av midler til frukt og grønt på ungdomsskolen skulle oversendes ungdomsrådet og Barn og unges kommunestyre:

Følgende forslagstekst fremmet av R. Nikolaisen (V) i hovedutvalgsbehandlingen av budsjettet oversendes ungdomsrådet og BUKS for videre behandling og avgjørelse. 
Midler avsatt til "gratis frukt" på ungdomsskolen gjennomgås kritisk sammen med administrasjonen ved Sigdal ungdomsskole. Det utvikles for eksempel en enkel abonnementsordning for å unngå sløsing av midler. Innsparingssummen kan Sigdal ungdomsskole bruke til eget driftsbudsjett.
 
Gjett om forslaget er oversendt til behandling i de rette organer?
 
Dersom jeg velger å holde meg til budsjettmøte før jul i 2011, kan jeg spørre om administrasjonen har hatt "tid" til å se på forslaget fra Runolv Stegane som ble vedtatt med 20 mot 1 stemme:
Det foretas en kritisk gjennomgang av kommunens medlemsskap i ulike regioner, organisasjoner og selskaper der økonomiske konsekvenser kommer fram. Sak legges fram for formannskap og kommunestyre.  

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3682&DAAID=6 (side 465)

Jeg tipper at dersom vi graver dypere, finner vi nok flere saker der administrasjonen "velger" å hale ut tiden eller å unngå saksbehandling i det hele tatt. Men er det slik at administrasjonen kan velge hva de vil jobbe med? 

 

Email

Ta frem det gamle og selg det som nytt

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 26-09-2012

Category : Politikk, Sigdal, Skole, Spare penger

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Når man er bosatt i Sigdal ser man raskt at det er farlig å ferdes langs hovedfartsåren FV287 og andre stikkveier med mye trafikk.

For skolebarn er det enda mer kritisk til og fra skolen. Sigdal kommune har tidligere vedtatt en trafikksikkerhetsplan som ikke er verdt papiret den er skrevet på – ingenting skjer med innholdet.

La meg ta et eksempel:

I hovedutvalg for oppvekst og kultur sitt budsjettmøte 9. november 2011 fremmet jeg og fikk hovedutvalgets medlemmer enstemmig med meg i følgende vedtak:

Administrasjonen foretar en vurdering om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med ”farlig skolevei” ved å foreta trafikale forbedringstiltak. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3612&DAAID=6 (side 15)

Forslaget gikk så videre til administrasjonsutvalget i Sigdal kommune som har medlemmer fra både politiske partier og fagorganisasjoner – nemlig Kari K. Ask, Tone Eidal Frøvoll, Torstein Aasen (alle Senterpartiet), Hellik Kolbjørnsrud, Bård Sverre Fossen (begge Høyre), Runolv Stegane (Venstre), Jan Midtskogen (Arbeiderpartiet), Åse Lien (Fagforbundet), Britt Nymoen (Delta) og Anne Kristin Grøterud (Utdanningsforbundet).

Forslaget fikk følgende skjebne 1. desember 2011:

Forslaget falt med ordførers dobbeltstemme. Ordfører Kari K. Ask sørget således for at forslaget IKKE ble vedtatt. (Høyre og Senterpartiet hadde nå skiftet mening fra hovedutvalget)

Så gikk saken videre til formannskapet (kun partifolkene) som samme dag vurderte forslaget:

Forslaget falt mot 2 stemmer. (Igjen Høyre og Senterpartiet stemte imot)

I kommunestyrets møte 16. desember 2011 endret jeg litt på mitt opprinnelige forslag, i håp om at en konkretisering av tiltaket ville få flertall:

Administrasjonen foretar en vurdering av om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med "farlig skolevei" ved å foreta trafikale forbedringstiltak på Tempelseterveien i Eggedal. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3682&DAAID=6 (side 464)

Forslaget falt, 13 mot 8 stemmer. Høyre og Senterpartiet kverket forslaget.

I dag skal undertegnede på møte i hovedutvalg for oppvekst. Rådmannen fremmer en sak om farlig skolevei. Her er forslaget til vedtak:

Sigdal kommune har store kostnader til skyss for skoleelever på grunn av at skoleveien oppleves som farlig.  For å sikre strekningene bedre, kreves det at det utføres tiltak på  noen strekningene. Kostnader til utbedringer av aktuelle kommunale veier vurderes i forbindelse med budsjettarbeid for 2013. I tillegg søkes det om midler fra Buskerud Fylkeskommune om aktuelle utbedringstiltak for fylkesveiene.    Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4036&DAAID=6 (side 2)

For ett år siden var ikke mitt forslag noe å satse på, men det blir spennende å se om det er annerledes når administrasjonen fremlegger forslaget :) . Misforstå meg ikke, det er flott om endelig mine ideer blir gjennomført – samme hvem som får "æren".   

Men hva gjør alle de politikerne som var så ivrige på å stemme ned forslaget for ett år siden?

 

Email

Nettbrett til politikere gir bra innsparing

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 02-09-2012

Category : Data og internett, Politikk, Sigdal

Tags: , , , , , , , , , , ,

Rådmannen i Sigdal har utarbeidet en sak ang. elektronisk saksdistribusjon som tar sikte på å anskaffe nettbrett til politikerne. Dette vil gi gode innsparinger på kommunebudsjettet og er en god ting.

I saksfremlegget til administrasjonsutvalget og formannskapet kan vi lese at rådmannen har regnet ut at årlig besparelse vil innebære rundt kr. 130 000. Samtidig økes datakompetansen til politikere og administrative ledere.

Som vi politikere tidligere har diskutert, er det bra å begynne i det små for å samle erfaringer. I første omgang er det derfor formannskapets faste medlemmer, administrativ ledergruppe og politisk sekretariat som skal ta i bruk moderne teknologi.

Det er utrolig hvor mye papir som skal sendes ut i et kommunalt lokaldemokrati, og porto- og arbeidskostnadene er ganske enorme i mine øyne. Rådmannen har regnet ut at ett kommunestyremøte koster i underkant av 10 000 kroner bare i porto, papir, kopiering og arbeidsinnsats. Det sier seg selv at det over tid er enkelt å tjene inn disse kronene ved å sende ut papirer elektronisk.

Nå vet jeg ikke noe om teknologien som skal brukes, men kanskje det er mulig å spare inn litt på å bruke allerede eksisterende datamaskiner – ved å la folk som allerede har nettbrett eller annen datamaskin bruke sin egen?

Men uansett, det er en god ting at de øverste politikerne i Sigdal reduserer på papirutgiftene.

 

Email

Er politikerne for redde eller Fylkesmannen for bakstreversk?

1

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 26-08-2012

Category : Politikk, Sigdal

Tags: , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

I lørdagens utgave av Bygdeposten gir tidligere rådmann i Sigdal Kjell Tore Finnerud politikerne i bygda skylda fordi det mangler attraktive boligtomter.

Jeg mener Finnerud har glemt «festbrems» nummer ÉN – Fylkesmannen.

Intervjuet i Bygdeposten tolker jeg dithen at Kjell Tore Finnerud er en ivrig forkjemper for ekspropriasjon – at det offentlige tar privat eiendom til et «nyttig samfunnsformål» og betaler en latterlig lav pris til den opprinnelige grunneieren.

Det er jeg imot – det skal svært sterke argumenter til for å godta ekspropriasjon. Og utvikling av «attraktive boligtomter» er ikke blant slike.

Finnerud er lur. Han nevner overhodet ikke at det er ekspropriasjon han tenker på. Han uttaler til Bygdeposten:

[...] men det kreves mot og nok politisk vilje til å fatte de vedtak som [er] nødvendig for å skaffe boligtomter. […] Det kan være nødvendig å tråkke på noen tær for å få gjennomført det man ønsker, sier Finnerud.

Sitat: Bygdeposten lørdag 25.08.2012 side 8 (kun papirutgave).

En del av Sigdalspolitikerne er så ivrige på å få nye innbyggere at vi ønsker å tillate fradelinger, bruk av jordbruksarealer og ikke minst spredt boligbygging (som Fylkesmannen hater som pesten).

Samtidig er det ikke til å legge skjul på at administrasjonen i Sigdal i flere år har jobbet utrolig langsomt med å få opp rammeverk som dessverre behøves for å få til tomter (planer, planer, planer) og infrastruktur.

Attpåtil inntar administrasjonen ofte en gammeldags og bakstreversk holdning. Det kan du lese mer om i tidligere innlegg som Byråkrater med styringsiver og liten interesse for befolkningsvekst (19.01.12) og Rådmannen fortsetter sin kamp mot den private eiendomsretten (03.04.12).

Men hvem er det som nekter oss å få flere innbyggere? Jo, Fylkesmannen!

La oss se på et par eksempler som nettopp har vært til avgjørelse hos Fylkesmannen – Statens klamme representant og streng forvalter og (bokstavelig) fortolker av lovverket.

SAK 1

Jarle L. Trøseng søkte om fradeling av boligtomt slik at sønnen kunne bosette seg på eiendommen – se mitt blogginnlegg og det enstemmige vedtaket (til og med Senterpartiet gikk for fradeling) i sak 28/12 i hovedutvalg for næring og drift.

I en lang utgreiing fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus fra juni 2012 er det vel den siste setningen som viser tragedien:

Fylkesmannen finner [...] å måtte endre kommunens vedtak og avslå søknaden. 

Sitat: Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 11.06.2012.

Politikerne fra alle partier i Sigdal gikk inn for å tillate fradelingen, selv om rådmannen IKKE gjorde det. Så spørs det om rådmannen er lykkelig nå?

SAK 2

Bjørg Flatin ønsket å dele eiendommen Dokkeberg / Øvre og Nedre Fagerli i Eggedal for å overdra eiendommen til neste generasjon.

Her var det dessverre bare Høyres to representanter (fy for skam!) som gikk inn for å tillate fradeling (representantene fra Venstre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet likte visst i dette tilfellet ikke at Flatin skulle få gjøre som best for henne og familien – hurra for den private eiendomsretten).

Ingen stor overraskelse at Fylkesmannen i Buskerud opprettholder avslaget på deling, mer sjokkert er jeg over begrunnelsen:

Det er lagt vekt på at delingen vil svekke eiendommens ressurser og gi en lite tjenelig bruksstruktur.

Sitat: Brev fra Fylkesmannen i Buskerud datert 26.06.2012.

Hvordan i alle dager kan Fylkesmannen vurdere og ta stilling til det som eierne ønsker? Har vi privat eiendomsrett i dette landet eller ikke?

Selvsagt skal kommunen legge til rette for at private grunneiere kan tilby attraktive tomter – men hva hjelper vel det når bakstreverske fylkesmenn og lokalpolitikere sprer sin styringsiver?

Vi trenger en tverrpolitisk allianse blant oss som vil legge godviljen til, fjerne boplikten, bruke jordbruksarealer, gi blaffen i smådetaljer og rett og slett SI JA!

Email

Skal vi skiltes, Johanne?

2

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 16-06-2012

Category : Politikk, Sigdal, Turisme

Tags: , , , , , , , ,

Sigdal kommune vil gjerne ha turister til bygda, det samme vil nok næringslivet også. Da er det synd at inntrykket som de veifarende får som førsteinntrykk er heller begredelig. Jeg tenker selvsagt på skilt og rasteplasser.

Det er Statens Vegvesen som er ansvarlig for skilt og rasteplass, men det hadde jo ikke skadet om kommunen sørget for at veimyndighetene gjorde den jobben de burde gjøre.

Ja, jeg vet at vegvesenet driter i turistene – men har du noen gang tenkt over skilt som ser elendige ut, rasteplasser som er gjengrodde osv.?

Timo og jeg tok i dag turen langs FV287 fra Simostranda til Eggedal sentrum for å dokumentere hva som ikke er ordentlig og burde settes i stand. Ta en kikk og kom gjerne med kommentarer selv.

Jeg takker forøvrig Wenche Havikhagen som gjennom en tidligere bildeserie satte fokus på problemet. 

Klikk gjerne på bildene for å se stor versjon!

Men det blir jo selvsagt helt feil av meg å bare vise frem all dritten. Vi ser jo til stadighet biler fra Statens Vegvesen og NCC farte på vår eminente fartsåre (FV287) gjennom bygda. Da må det vel skje noe bra også?

Joda, ta for eksempel skiltingen mot Velstad. Wenche Havikhagen tok følgende bilde for en tid tilbake:

Skiltene fra Nedre Eggedal til Eggedal sentrum er det forøvrig ikke noe å utsette på. Vil det bety at eggedølingene kommer til å hevde at det er vi i Sigdal som herper skiltene våre? Håper ikke det.

Mer interessant er det å finne ut om Statens Vegvesen faktisk kan tenke seg å ta tak i saken – kanskje like raskt som skuleskiltsaken som etter 9 måneder fortsatt ikke er løst (innlegg kommer om dette også, you bet my ass!).

Email

Sigdalspolitikerne peker nese til BTV Innkjøp

2

Posted by Rune Kaino Nikolaisen | Posted on 12-05-2012

Category : Næringsliv, Politikk, Sigdal, Spare penger

Tags: , , , , , , , , , , , ,

Du vet kanskje ikke hva BTV Innkjøp er for noe?

Vi snakker om et innkjøpssamarbeid mellom fylkeskommunene Buskerud, Telemark og Vestfolk  og en rekke kommuner i regionen. Det hele dreier seg om en byråkratisk organisering som skal sørge for at lover og regler følges i forbindelse med offentlige anskaffelser – i tillegg ordner BTV Innkjøp med rammeavtaler med bedrifter.

Og det er her Runes skepsis dukker opp: Vi snakker i praksis om en monopolisering der enkelte bedrifter får et ben innenfor det offentlige og kan skumme fløten av våre skattepenger.

Hadde jeg vært byråkrat i en kommune, ville jeg så absolutt ha ønsket å gjøre minst mulig når varer og tjenester skal kjøpes inn. Men som politiker og bevisst skatteborger ønsker jeg et annet fokus. Og derfor var det en stor glede for meg å kunne røske litt opp i Sigdal kommunes tankegang på området i kommunestyremøtet sist torsdag.

Sigdal kommune er en liten kommune med et næringsliv som trenger vår assistanse der det er hensiktsmessig (og uten at det gis tilskudd, støtte osv.). Når administrasjonen i kommunen har ønsket å begrense det offentliges handlefrihet når det gjelder innkjøp av varer og tjenester, har de samtidig gjort det vanskeligere for vårt lokale næringsliv å delta i kampen om oppdrag som kommunen har.

Som jeg sa det litt flåsete i kommunestyret: Dersom en enhet i kommunen er på jakt etter en kompetent elektriker for å "skifte en lyspære", har vi hittil vært forpliktet til å kontakte en elektriker med rammeavtale. Det har ikke spilt noe rolle om servicenivået er labert, timeprisen er skyhøy og kvaliteten er kjip. Kun tilbydere på BTV Innkjøp sin liste kunne brukes.

Nå satser vi på andre boller: Kommunestyret i Sigdal vedtok enstemmig mitt forslag om å fortsette innkjøpssamarbeidet i BTV ang. varer, mens hver enhet stilles fritt til å kjøpe tjenester fra gunstigste tilbyder (altså uavhengig av tvangslisten fra BTV Innkjøp).

Så får det heller være at rådmannen ikke var helt fornøyd med at det kan bli noe mer å gjøre for de enkelte enhetene i kommunen og at han kanskje får litt pepper fra revisjonen som helst vil ha en så enkel jobb som mulig (altså ha rammeavtaler).

Vedtaket bør gi mer fleksibilitet til enhetsledere om å velge tjenestetilbyder som er best på service og gode på pris – nettopp slik det lokale næringslivet i Sigdal ofte er! BRUK DET LOKALE NÆRINGSLIVET!

Bård Sverre Fossen fra Høyre hadde forøvrig en interpellasjon innenfor samme emnet i kommunestyremøtet. Der ba han ordføreren om å hjelpe mer til for at det lokale næringslivet skal "forstå" hvordan innkjøpsbyråkratiet fungerer. Sammen med mitt forslag håper jeg næringslivet nå ser mulighetene for å tilby sine supre tjenester!

Email
Previous