Visste du at Nærstad endelig skal få hete Nerstad igjen – til og med på Yr?

Nærstad eller Nerstad?

Har du lurt på hvorfor du ikke finner Nerstad på tjenester som Yr.no? Det er ganske enkelt fordi en eller annen [sett inn hva du vil] har sørget for å registrere «Nerstad bru» som «Nærstad bru» i Nasjonal vegdatabank. Men nå skal feilen endelig rettes.

Nærstad eller Nerstad?
Nærstad eller Nerstad?

I februar ble jeg av Astrid gjort oppmerksom på at Statens Kartverk har registrert «Nærstad bru» som et stedsnavn på Nerstad. Jeg skrev straks et brev til Statens Kartverk for å be om retting av feilen, men så enkelt er det jo ikke (tydeligvis).

Erlend Trones i Kartverket skal ha ros for å komme med kjapt svar (faktisk samme dag som jeg sendte brevet) – men så behøvde han heller ikke gjøre annet enn å henvise til en annen offentlig instans:

Nærstad er navn på ei bru på en fylkeskommunal veg. For fylkeskommunale anlegg er det fylkeskommunen som er vedtaksmyndighet, jf. § 5 andre ledd i lov om stadnamn. Du må derfor ta kontakt med Buskerud fylkeskommune i denne saken.

23. februar 2016 sendte jeg derfor en henvendelse til Buskerud fylkeskommune for å få dem til å ordne opp i feilen, men det skulle vise seg å være en hardere nøtt å knekke.

Fylkeskommunen var kjapp til å journalføre henvendelsen min, men fant det visst ikke bryet verdt å gjøre noe mer med den. Mandag 18. april sender jeg derfor en purring:

Det er snart 2 måneder siden jeg sendte denne henvendelsen til Buskerud fylkeskommune. Ser jo at den er registrert i postjournalen 23. februar, så da lurer jeg på hva som skjer – ikke hørt et kvekk siden da.

Dagen etterpå får jeg en e-post med beklagelse fra samferdselsrådgiver Erling Aass i Buskerud fylkes samferdselsavdeling. Han bekrefter at saken skal tas tak i.

I dag mottok jeg så kopi av et brev fra Buskerud fylkeskommune (fra en annen samferdselsrådgiver – man trenger visst endel slike) til Statens Vegvesen som ber om endring i Nasjonal vegdatabank.

Vi har blitt gjort oppmerksomme på at «Nærstad» bru på fylkesveg 287 i Sigdal kommune er feilstavet i Nasjonal vegdatabank.
Etter nærmere rådføring med Sigdal kommune og Statens vegvesen, har vi kommet fram til at «Nerstad» er riktig navn på brua. Navnet på brua har nå blitt endret til «Nerstad» bru hos Kartverket.
Vi ber om at denne endringen også blir foretatt i Nasjonal vegdatabank.

Dermed antar jeg at f.eks. Yr.no om ikke så altfor lenge vil inneholde «Nerstad (bru)» som stedsnavn.

Hurra for byråkratiets mølle som med litt ekstra dytting faktisk ser ut til å male.

Hva får man for en rådyr renovasjonsavgift på hytter i Froland kommune?

Jeg ergrer meg med jevne mellomrom over en svindyr renovasjonsavgift på hytter i Froland. Nylig var kona og jeg på helgetur til hytta vår – et enkelt og fredelig sted på Øynaheia i Froland kommune. Hytta har verken innlagt vann eller strøm. Tre ganger i året får jeg en faktura som minner meg på spørsmålet om hva man egentlig får for en rådyr renovasjonsavgift i Froland kommune.

Problemet er sammenligningsgrunnlaget mitt. Jeg er fastboende i Sigdal kommune og betaler der 462 kroner i året for renovasjon – det er blant de billigste i hele landet på renovasjonsavgift og innebærer at vi deler søppelstativ med en nabo og komposterer selv. Dersom jeg hadde hatt hytte i min egen kommune, ville jeg betalt 791 kroner i året i renovasjonsavgift.

I Froland kommune er det ganske så andre priser enn i min hjemkommune. I følge gebyrregulativet til Froland kommune koster hytterenovasjon 2185 kroner i året. Det er altså mer enn 3 ganger det hytteeiere i Sigdal (som er blant de 10 største hyttekommunene i landet) må betale.

La meg vise hvorfor jeg reagerer på prisene:

  • Kr 462 pr. år – for renovasjon tilknyttet vår enebolig i Sigdal kommune
  • Kr 2 185 pr. år – for renovasjon tilknyttet vår fritidsbolig i Froland kommune

Greit, jeg vet det ikke har noe med saken å gjøre, men hytta vår brukes maks. 20 dager i året. Det blir en ekstrem dyr påtvunget renovasjonsavgift. Men jeg reagerer når man får minimalt igjen for det man betaler.

Forrige helg var vi som nevnt på en kjapp helgetur til hytta. Det første som møter oss ved innkjøringen til bomveien vår, er nedsnødde søppelcontainere ved hovedveien.

20160312_110441

I følge lokale folk var det ca. 1,5 uke siden siste snøfall. Snøen rundt og på containerne var steinhard etter brøytebilens kjøring. Ironisk finner jeg en lapp på containeren som sier at containerne ikke lot seg tømme fordi de var innesnødd.

Hva er det egentlig vi hytteeiere i Froland kommune betaler renovasjonsavgift for?

PS. Jeg tok meg den frihet å skrive en liten snutt om dette på Froland kommune sin Facebook-side. Froland har tydeligvis ikke noe ønske om tilbakemeldinger via sosiale medier, for de har stengt muligheten for å poste innlegg – som istedenfor sendes inn til sideadministrator for godkjenning.

Gjett om dette innlegget ble godkjent og publisert? NEI:

Hei. Jeg har hytte på Øynaheia og synes det er topp. Ikke fullt så topp er at jeg må betale ca. 4 ganger så mye i hytterenovasjon som jeg betaler i min hjemkommune. Når jeg så tar turen til Øynaheia og ikke engang har sjanse til å bli kvitt noe søppel (se bilde), blir jeg «noget» frustrert. Er det meningen at jeg betaler over 2 000 kroner i året for å få lov til å grave frem restavfalls- og papircontainerne selv?

For å tvinge Froland kommune til å besvare min henvendelse, må jeg derfor sende en e-post og sikre meg at dette havner i postjournalen.

Ilddåp ispedd en smule klabb og babb

tine_norman

I går var det første møte for de nyvalgte representantene til Sigdal kommunestyre for perioden 2015-2019. Som alltid er det aller første møtet en høytidelig og formell sak med valg av formannskap, ordfører, varaordfører, valgkomite og kontrollutvalg. I den rekkefølgen.

«Gamleordfører» Kari Ask ledet møtet inntil ny ordfører var valgt, slik det er vanlig.

Men først skulle altså formannskap velges, noe som viste seg å være ren plankekjøring uten folk som stemte annerledes enn «forventet». Listen fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet fikk 12 stemmer, Høyres liste fikk 3 stemmer og Venstres liste fikk 6 stemmer (Fremskrittspartiets Fredrik Aalien stemte for den lista).

Dermed blir formannskapet i Sigdal slik i perioden 2015-2019:

Senterpartiet/Arbeiderpartiet:

MEDLEM: Anne Kristine Norman, Senterpartiet
MEDLEM: Kjell Tore Finnerud, Arbeiderpartiet
MEDLEM: Torstein Aasen, Senterpartiet
MEDLEM: Kari Johanne Foss, Senterpartiet

  1. VARAMEDLEM: Eli Svarverud, Arbeiderpartiet
  2. VARAMEDLEM: Lars Foss, Senterpartiet
  3. VARAMEDLEM: Henrik Østbye Fremgård, Senterpartiet
  4. VARAMEDLEM: Karin Letmolie Ravnås, Arbeiderpartiet
  5. VARAMEDLEM: Svein Jakob Hollerud, Senterpartiet
  6. VARAMEDLEM: Jan Midtskogen, Arbeiderpartiet

Høyre:

MEDLEM: Bård Sverre Fossen

  1. VARAMEDLEM: Frode Haugen
  2. VARAMEDLEM: Hellik Kolbjørnsrud

Venstre:

MEDLEM: Runolv Stegane
MEDLEM: Hilde Roland

  1. VARAMEDLEM: Rune Kaino Nikolaisen
  2. VARAMEDLEM: Marit Svarverud
  3. VARAMEDLEM: Heidi Hübner

For å komme frem til hvor mange representanter får i formannskapet, brukes en matematisk utregningsmodell som kalles D’Hondts metode.

Den eneste spenningen ved formannskapsvalget knyttet seg egentlig kun til at en representant fra SP/AP (hvis navn ikke skal nevnes) i forkant av møtet forsøkte å få med seg Fremskrittspartiet og Høyre (personen kontaktet begge partiene) for å organisere et valgteknisk samarbeid som ville redusert Venstres representasjon i formannskapet til 1.

Dersom dette forsøket er symptomatisk for hvordan arbeidet i politikken skal bli de neste fire årene, synes jeg det er synd. Å iherdig forsøke å redusere 22,3% av velgermassen i Sigdal til en minimal brøkdel i formannskapet, kaller ikke jeg respekt for demokratiet.

Etter at formannskapsvalget var gjennomført, ble det plankekjøring på ordfører- og varaordførervalg.

Til ordførervalget ble det tradisjonen tro fremmet flere forslag, Tine Norman (SP) fikk 12 stemmer, Runolv Stegane (V) 6 stemmer og Bård Sverre Fossen (H) 3 stemmer. Tine Norman ble dermed valgt til ordfører og overtok kjedet og klubba fra Kari Ask. Jeg skjønner godt at Tine ble rørt – gratulerer med ordførervervet!

Tine Norman og Kari Ask
Sorry, kjip kvalitet, men jeg orket ikke å reise meg fra plassen min for å ta et ordentlig bilde :p

Samme leksa skjedde ved valg av varaordfører – Kjell Tore Finnerud (AP) fikk 12 stemmer, Runolv Stegane (V) 6 stemmer og Bård Sverre Fossen (H) 3 stemmer. Dermed ble gamlerådmann Kjell Tore Finnerud valgt.

Jeg er skeptisk til hvilken rolle tidligere rådmann i Sigdal kommune vil få som varaordfører i samme kommune. Da Finnerud arbeidet som administrasjonens øverste leder i bygda, ble han ofte titulert som Sigdals 22. politiker. Han ble til tider «litt vel ivrig» i kommunestyresalen, kanskje særlig i passiar med Runolv Stegane og andre erfarne politikere. Nå får han endelig anledning til å fly på talerstolen uten å tenke på de rollene, men hva skjer i det daglige politiske arbeidet «på huset»?

Nå er det jo slik at ordfører Tine Norman er fersk og uten særlig tung politisk bakgrunn. Hun har mye å lære og må finne sin rolle som øverste valgte politiker. Hvor mye vil hun la seg styre av en erfaren ex-rådmann som hevder å være en kløpper på tall?

Uansett, jeg håper ordfører Tine Norman vet å plassere skapet der det skal stå og også vet å samtale med opposisjonspartiene Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet for å finne gode løsninger for Sigdal.

Etter valget av ordfører og varaordfører var det tid for å velge valgkomité. Jeg selv fortsetter for Venstre der og det samme gjør Lars Foss fra Senterpartiet (som leder). Nye representanter fra de andre partiene ble Hellik Kolbjørnsrud fra Høyre (nestleder), Kent Espen Sandsbråten fra Fremskrittspartiet og Jan Midtskogen fra Arbeiderpartiet. Vi får en «noget» tøff jobbeperiode med å fylle råd og utvalg, tenke kjønnsbalanse (ja, dessverre) og «gi og ta» frem mot neste kommunestyremøte 22. oktober.

Som tradisjonen er i Sigdal blir det gjerne litt klabb og babb når det kommer til valg av kontrollutvalget. Forrige gang i 2011 klarte ikke valgkomiteen å bli enige om ledervervet.

Denne gang ble det også kampvotering om lederjobben. Frode Borge fra Fremskrittspartiet stilte til gjenvalg, men fikk kun stemmene fra Venstres og Fremskrittspartiets representanter. Torunn Kolbjørnsrud fra Høyre fikk 15 stemmer fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Høyre og ble valgt til leder.

Det er vanlig praksis i Sigdal at opposisjonen har flertall i kontrollutvalget og i tillegg både leder og nestleder. Siden ikke Venstre stilte noe eget forslag til nestledervervet, ble Frode Borge valgt enstemmig til nestleder. Der hadde ikke posisjonen noen mulighet til å velge noe annet…

Dog må jeg si at jeg reagerte på Bård Sverre Fossens innlegg fra talerstolen om hvorfor kontrollutvalget burde ha en annen leder enn Frode Borge. Å trekke frem at han har en jobb som til tider krever utenlandsopphold, synes jeg ikke er relevant. Er ikke Høyre et næringsvennlig parti som burde støtte opp om alle som driver privat næringsvirksomhet? Skal man kun velge folk som jobber i det offentlige eller har sitt daglige virke i kommunen, blir det en litt for ensartet forsamling til slutt.

Partiene fremmet hver sin kandidat til medlemmer av kontrollutvalget, men Senterpartiet fikk trøbbel med sin kandidat. Runolv Stegane påpekte at Torstein Aasens (SP) forslag om Helge Sund Danielsen muligens ikke var lovmessig, siden han allerede er 1. varamedlem til sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer for utskriving av eiendomsskatt i kommunen. Et medlem av kontrollutvalg kan ikke sitte i noe annet utvalg med avgjørelsesmyndighet. DET hadde tydeligvis ikke Senterpartiet tenkt på.

Dermed måtte det bli gruppemøte for Senterpartiet, som måtte «slite litt» uventet og finne en annen kandidat til kontrollutvalget.

Kontrollutvalget hadde forøvrig i sitt siste møte bedt om at kommunestyret tok opp til vurdering å droppe personlige varamedlemmer og heller ha varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Dette synes mange var en god idé, men de har tydeligvis ikke fått med seg at kommunaldepartementet mener at en felles vararepresentantliste ikke er i samsvar med kommuneloven §38a.

I rundskriv fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet står det følgende:

[Departementet] finn at ei ordning der ein gjennomførar avtaleval med ei felles vararepresentantliste for heile organet ikkje vil vere i samsvar med reglane i lova § 38 a.

Om å lytte til velgerne etter kommunevalget 2015 i Sigdal

Sigdals kommende ordfører fra Senterpartiet – Tine Norman – uttaler til Bygdeposten (artikkel bak betalingsmur) at «Velgerne har sagt hva de mener, og jeg mener det er viktig at vi lytter til dette». Når Senterpartiet nå inngår samarbeid med Arbeiderpartiet, kan det være interessant å se nærmere på tallene som gjør at Norman mener at hun og partiet sitt lytter til velgerne.

Senterpartiet (38,9%, en nedgang på -3,7% fra valget i 2011) og Arbeiderpartiet (18,8%, en økning på +2,1% fra valget i 2011) fikk til sammen 12 mandater i kommunestyret (som består av 21 representanter) ved valget i 2015.

I perioden 2011-2015 samarbeidet Senterpartiet med Høyre (14,7% ved valget i 2015, en nedgang på -4,2% fra valget i 2011). Partiene hadde samlet sett 13 mandater i den perioden.

Hadde Senterpartiet fortsatt i samarbeid med Høyre i perioden 2015-2019, ville de kun hatt 11 representanter i kommunestyret – og så vidt flertall. Det er således ikke overraskende at partiet ønsker en sterkest mulig posisjonsfraksjon, særlig med tanke på at kanskje ikke alle i Senterpartiets kommunestyregruppe er like enkle å «samkjøre».

Men tallene viser altså at flertallspartiene har færre sigdalsvelgere bak seg enn i forrige periode. SP/H hadde i 2011 1 077 (60,4%) velgerstemmer i ryggen, mens SP/AP har 1 029 (56,7%) velgerstemmer bak seg i inneværende periode.

I artikkelen trekker Norman inn argumentet om at det blåser en rødgrønn vind over landet, men dette er i alle fall ikke tilfellet i Sigdal. Arbeiderpartiets fremgang fanger jo ikke opp Senterpartiets nedgang.

Men bevares, et flertall er et flertall. Dog virker det pussig at hun påstår å lytte til velgerne – for 786 velgere som stemte Venstre (405 stemmer), Høyre (267 stemmer) og Fremskrittspartiet (114 stemmer) virker det kanskje ikke slik. Det finner vi nok ut av når styrer, råd og utvalg skal velges – ikke minst når det gjelder fordelingen av ledere og nestledere.

Jeg håper Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet kan samarbeide om å være en konstruktiv opposisjon i sigdalspolitikken de kommende årene – og at posisjonen Senterpartiet/Arbeiderpartiet lytter til og vurderer våre forslag. DET kaller jeg å lytte til folket, fremfor å kjøre en annen linje.

På tide med en gjenbrukscontainer i Sigdal

Gjenvinningsstasjonen i Nedre EggedalHer i kommunen har vi én gjenvinningsstasjon, og den er plassert i Nedre Eggedal. I dag var jeg en tur innom med litt skrot og overhørte samtidig en interessant samtale mellom en ansatt og en «kunde» ang. gjenbrukscontainer.

I vår familie er vi flinke til å ta vare på ting som er i orden og levere dem til lokale foreninger som trenger lopper til loppemarked. Men mange kvitter seg nok med fullt brukbare møbler og annet utstyr.

Karen spurte den ansatte etter en gjenbrukscontainer for å sette fra seg ting som kanskje andre kan ha bruk for, men han fikk beskjed om at «noe slikt har vi ikke her». «Kunden» virket tydelig skuffet og påpekte at dette er helt vanlig på gjenvinningsstasjoner i andre kommuner.

Jeg synes det er på tide at gjenvinningsstasjonen i Nedre Eggedal får en container som kan fungere som en gjenbrukscontainer. Slik kan folk levere brukbare gjenstander som f.eks. møbler, glass, bøker, bilder og annet innbo, sportsutstyr og leker. Samtidig kan andre ta gjenstander med seg – som de kan behøve.

Gjenvinningsstasjonen i Nedre Eggedal er åpen kl. 10 – 14 hver lørdag og besøkes flittig av både fastboende og hyttebeboere.

Slengere og personstemmer ved kommunevalget i Sigdal 2015

Politikerne er alltid opptatt å se hvor «populære» de er – noe man kan få en pekepinn på ved å se på antall ekstra personstemmer og ikke minst slengere fra dem som stemmer på andre partier, men digger en politiker nok til å ville gi ham eller henne litt ekstra boost på valglisten der personen befinner seg.

De aller færreste gjør særlige endringer på listen, særlig nå som man ikke kan stryke folk og på den måten vise sin misnøye. Man får altså kun lov til å vise sin glede!

Folk har ulik motivasjon for å sette et ekstra kryss eller føre personer over på andre lister. Som oftest sikrer de fleste partiene seg gjennom kumuleringer, slik at f.eks. toppkandidaten(e) er «sikret» plass.

I Sigdal ser rankingen for personstemmer slik ut ved kommunevalget i 2015:

  1. Anne Kristine Norman, Senterpartiet, 182 ekstra personstemmer
  2. Runolv Stegane, Venstre, 138 ekstra personstemmer
  3. Bård Sverre Fossen, Høyre, 73 ekstra personstemmer
  4. Torstein Aasen, Senterpartiet, 59 ekstra personstemmer
  5. Kari Johanne Foss, Senterpartiet, 58 ekstra personstemmer
  6. Lars Foss, Senterpartiet, 58 ekstra personstemmer
  7. Frode Haugen, Høyre, 58 ekstra personstemmer
  8. Kjell Tore Finnerud, 57 ekstra personstemmer
  9. Henrik Østbye Fremgaard, Senterpartiet, 53 ekstra personstemmer
  10. Svein Jakob Hollerud, Senterpartiet, 39 ekstra personstemmer

Når det gjelder slengere, ser rankingen slik ut:

  1. Runolv Stegane, Venstre, 49 slengere
  2. Kjell Tore Finnerud, Arbeiderpartiet, 25 slengere
  3. Bård Sverre Fossen, Høyre, 24 slengere
  4. Jonas Nikolaisen, Høyre, 19 slengere
  5. Hilde Roland, Venstre, 19 slengere
  6. Anne Kristine Norman, Senterpartiet, 13 slengere
  7. Fredrik Aalien, Fremskrittspartiet, 11 slengere
  8. Inger Stuve Andersen, Høyre, 10 slengere
  9. Frode Haugen, Høyre, 9 slengere – Hellik Kolbjørnsrud, Høyre, 9 slengere Rune Kaino Nikolaisen, Venstre, 9 slengere

Særlig slengerstemmer gir en pekepinn på om folk «generelt» mener kandidaten er god, men at partiet ikke er godt nok til å velge nettopp den valglisten ved valget.

Dette er f.eks. «problemet» til Sigdal og Eggedal Venstre. Mange (i alle fall 49 personer) kan tenke seg Runolv Stegane som ordfører eller i alle fall folkevalgt, men synes ikke partiet er attraktivt nok. Ved kommunevalget i 2011 fikk Stegane 41 slengere mot 49 dette året. Du kan lese om 2011-valget i Sigdal på denne siden. Såvidt meg bekjent, er det faktisk slik at Venstre i 2015 ville fått 6 mandater dersom disse slengerne hadde stemt Venstre.

Høyres Jonas Nikolaisen (jepp, min gode sønn) må sies å ha vært maks uheldig. Han endte på likt stemmetall som Hellik Kolbjørnsrud. En ekstra personstemme eller slenger ville ha ført Jonas inn i kommunestyret som representant istedenfor Hellik.

Senterpartiet og Anne Kristine Norman bør nok også ta en kikk på slengertallene, fordi de viser at velgere utenom Senterpartiet ikke var særlig interessert i å gi Tine Norman en ekstra boost. Det kan bety at hun er ukjent for mange eller at de så for seg en annen ordførerkandidat. Norman havnet på 6. plass på slengeroversikten, mens Kari Ask i 2011 havnet på andreplass bak Stegane.

Rankingen over de «beste» med ekstra personstemmer viser en ting som kanskje bør få Arbeiderpartiet til å undre seg litt – ordførerkandidat Kjell Tore Finnerud fikk relativt få ekstrastemmer blant dem som allerede hadde bestemt seg for AP-listen. Det kan være fordi AP-velgerne var såre fornøyde med listen slik den lå i valghylla, men som oftest pleier folk å være flinke til å gi toppkandidaten fra sitt eget parti litt ekstra juice. Det gjorde de i liten grad denne gang, men dog betraktelig mer enn for 4 år siden. Kanskje det har noe med tradisjon å gjøre?

Fullstendig oversikt over alle kandidatstemmetall ved kommunevalget i Sigdal 2015 finner du på denne siden (pdf).

Arbeiderpartiet ønsker kommunale barnehager – det ønsker ikke jeg

I Sigdal er alle barnehagene private, dvs. drevet av småbarnsforeldrene. I mine øyne et gode som gir fornuftig drift, nyttig dugnadsarbeid og eierskapsfølelse til innhold og utforming av barnehagene.

Arbeiderpartiet ønsker at de private barnehagene skal bli KOMMUNALE – sannsynligvis fordi de ikke liker privat eierskap.

Jeg håper AP forblir ensomme i sitt standpunkt og at vi som setter pris på foreldreengasjementet vet å holde driften til de private barnehagene lønnsom nok. Faktum er nemlig at Sigdal kommune er HELDIG – våre utgifter til barnehagene ligger langt under andre kommuner. Se disse tallene fra 2014 (Kostra) – klikk på bildet for å se stor versjon.

barnehage_sigdal

Dette innlegget ble publisert på min Facebook-konto og skapte endel diskusjon. Du kan lese alle innleggene nedenfor:

I Sigdal er alle barnehagene private, dvs. drevet av småbarnsforeldrene. I mine øyne et gode som gir fornuftig drift,…

Posted by Rune Kaino Nikolaisen on 18. juli 2015

Bygdepostens valgomat for Sigdal

Bygdepostens valgomatBygdeposten fortjener ros for å ha laget en valgomat til årets kommune- og fylkestingsvalg høsten 2015. Men det er jo ikke til å legge skjul på at endel bygdefolk (vel, politikere) nok reagerer på endel av spørsmålene, meg selv inkludert.

Her følger en gjennomgang av spørsmålene som stilles i valgomaten til Bygdeposten pr. 16. juli 2015.

Valgomaten består av 20 spørsmål – de samme spørsmålene uansett hvilken aldersgruppe eller kjønn man velger. Godt mulig at svarene vektlegges forskjellig ut fra kjønn/alder, men det vet ikke jeg noe om.

Hovedproblemet til en valgomat som dette er at man får et sammensurium av lokale, regionale og nasjonale spørsmål. La oss se hvordan spørsmålssamlingen ser ut – samtidig markerer jeg ganske enkelt mine personlige svar (uavhengig av mitt partis mening):

Skal retten til skolefritidsordning lovfestes for alle 1. – 4. klassinger?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – AP/H
Nei – FrP/SP/V

RUNE: NEI

Vil du ha makspris på skolefritidsordningen?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt. Vel, kommunen vedtar jo en slags makspris når vi vedtar prisen for SFO, så litt usikker på hva som menes med dette spørsmålet.

Ja – AP/V
Nei – H/FrP/SP

RUNE: NEI

Skal det innføres karakterer i barneskolen?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP
Nei – AP/SP/V

RUNE: JA

Skal det innføres krav om en times daglig fysisk aktivitet i skoletiden?

Et nasjonalt spørsmål, men det er jo ingenting i veien for at kommunen som skoleeier kan ta grep og kreve en times daglig fysisk aktivitet, og samtidig fjerne noe annet fra timeplanen…Ingen av partiene som ifølge Bygdeposten sier ja, har foreslått noe slikt i inneværende periode.

Ja – AP/SP/V
Nei – H/FrP

RUNE: NEI

Bør det være gratis frukt og grønt på skolen?

Et nasjonalt spørsmål, men AP/SP må jo gjerne komme med forslag for å bruke en del av kommunebudsjettet og overføringene fra staten til å gi en utvalgt gruppe en særfordel som «gratis» frukt og grønt. «Gratis» er forøvrig et feil ord og brukes gjerne når andre enn «deg selv» skal betale for noe (i dette tilfelle skal altså skattepenger brukes for at foreldre av skolebarn skal slippe å bruke egne penger).

Ja – AP/SP
Nei – H/FrP/V

RUNE: NEI

Skal det åpnes for flere typer private grunnskoler?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP
Delvis – V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Skal staten øremerke tilskudd til eldreomsorg i kommunene?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – FrP
Delvis – AP/H
Nei – SP/V

RUNE: NEI

Skal private kommersielle aktører få drive sykehjem?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP/V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Vil du at fylkeskommunen skal avvikles?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

JA – H/FrP
Regioner i stedet – V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Skal det åpnes for rushtidsavgift for å begrense biltrafikken?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – AP/H/SP/V
Nei – FrP

RUNE: NEI

Bør det være lokal folkeavstemming om eiendomsskatt?

Endelig et lokalt spørsmål som kan avgjøre av kommunestyret i Sigdal. Som jeg har nevnt på Facebook, lurer jeg fælt på hvordan Bygdeposten har kommet frem til at Senterpartiet er FOR lokal folkeavstemming om eiendomsskatt. Jeg har i alle fall ikke hørt noe om dette fra det ledende posisjonspartiet i bygda.

Ja – FrP/SP/V
Nei – AP/H

RUNE: JA

Er ditt parti villig til å bruke dyrket mark til boligformål for å øke folketallet?

Spørsmålet er stilt feil og sikkert bare sakset fra spørsmålene til toppkandidatene – riktig er vel å spørre om «Du er villig til å bruke…» En sak som delvis kan styres av lokalpartiene i Sigdal, selvsagt begrenset av lover, fylkesmenn, reguleringsplaner og gudene vet hva.

Ja – AP/H/FrP
Nei – SP/V

RUNE: JA

Bør det innføres flere begrensninger for videre utbygging i fjellet?

Denne saken styres i stor grad av kommunen, ispedd noen ivrige byråkrater hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Et underfundig spørsmål som allerede har skapt «forvirring» i enkelte partier (Høyre…) som mener at de blir «misforstått» når de hevdes å være FOR flere begrensninger…

Ja – H/SP
Nei – AP/FrP/V

RUNE: NEI

Bør Sigdal slås sammen med andre kommuner?

Et nasjonalt spørsmål som kommunestyret i Sigdal i alle fall skal uttale seg om, men usikkert om kommunepolitikerne får det avgjørende ordet til slutt.

Ja –
Nei – AP/H/FrP/SP/V

RUNE: NEI

Bør Sigdal ta imot flere flyktninger enn sin tildelte del?

En sak som avgjøres lokalt. Spørsmålet er dog litt merkelig formulert – det finnes ingen «tildelt del», men ønsker fra staten. Kommunestyret i Sigdal vedtok før sommerferien å ta imot noen flere flyktninger enn vi tidligere har bestemt – forutsatt at f.eks. boliger er tilgjengelige. Hvordan Bygdeposten kommer frem til partifordelingen i Ja/Nei er en gåte for meg.

Ja – AP/SP
Nei – H/FrP/V

RUNE: JA

Bør det legges til rette for fritidskjøring med snøscooter i Sigdal?

Så fremt nasjonale regler en eller annen gang kommer på plass, vil kommunestyret ganske sikkert tillate løyper for snøscooterkjøring – så fremt grunneierne vil det da.

Ja – AP/H/FrP/SP/V

Nei –

RUNE: JA

Bør de private barnehagene i Sigdal bli kommunale?

En sak som ikke kan avgjøres av politikerne. Kommunestyret i Sigdal kan ikke vedta å gjøre de foreldreeide barnehagene kommunale. Da måtte vi vel ha befunnet oss i et sosialistisk diktatur som nekter privat eiendomsrett.

Ja – AP
Nei – H/FrP/SP/V

RUNE: NEI

Bør en framtidig vei til Sigdal gå utenom Åmot sentrum?

Et spørsmål som ikke kan avgjøres lokalt. Saken diskuteres selvsagt lokalt og kommunen kan komme med ønsker og argumenter overfor nasjonale og regionale myndigheter. Sigdalspolitikerne vil ha kjappest mulig forbindelse mellom RV35 og Sigdal, mens handelsstanden i Åmot vil ha flest mulig biler gjennom sentrum…

Ja – AP/H/FrP/SP/V
Nei –

RUNE: NEI

Bør det være generell arbeidsplikt for folk som lever av sosialhjelp?

Saken kan avgjøres lokalt, men har ikke vært diskutert i Sigdal hittil. Går ut fra at partisvarene baserer seg på nasjonal politikk.

Ja – H/FrP/SP/V
Nei – AP

RUNE: JA

Bør kommunen gi direkte økonomisk støtte til unge som vil bygge hus i kommunen?

Spørsmålet er snedig pga. ordet «direkte». Senterpartiet og Høyre fjernet i 2011 boligtilskuddet for ungdom, istedenfor kom det en ordning hvor nye boliger får fritak fra saksbehandlingsgebyr. Så kan man jo diskutere hva som er «direkte økonomisk støtte» eller ei.

Ja – AP/SP/V
Nei – H/FrP

RUNE: TJA

Steng Kringstadbakken for trafikk til og fra Prestfoss skole

I fredagens kommunestyremøte hadde Berit Elise Waldum et godt innspill ang. trafikken til og fra Prestfoss skole – hun brukte forresten innbyggernes spørretime som er en glimrende anledning for vanlige innbyggere til å få informasjon og sette i gang prosesser i Sigdal kommune.

Det er to muligheter for å komme til Prestfoss skole på Kringstad. Fra gammelt av gikk veien opp Kringstadbakken til en parkeringsplass nedenfor skolen. I dag skal det parkeres på andre siden, ved rundkjøringen i nærheten av Prestfoss barnehage.

Dessverre er det slik at mange foreldre som bor på andre siden av Prestfoss kjører ungene opp Kringstadbakken, «slenger» dem av der og kjører ned igjen, uten å ta «den lange» veien til Slettebakken og opp Tislebakken. Her snakker vi kanskje om en kilometer eller to ekstra.

Mange barn og voksne bruker Kringstadbakken til fots. Veien er kommunal og mildt sagt i elendig forfatning. Uansett, foreldre som bringer sine håpefulle til skolen bør jammen ta seg tid til å kjøre den veien som er tenkt – nemlig opp Tislebakken.

Det kan vel umulig være slik at en kilometer eller to ekstra i bil og et par hundre meter ekstra til fots for de små er fælt, folkens?

Jeg synes forøvrig svaret fra ordfører var litt for diplomatisk og sendrektig (dog med riktig «saksgang»). Hun mente dette fikk bli en sak for skolen, FAU og andre i første omgang. Greit nok å si at skolen må oppfordre foreldrene til å kjøre «andre veien». Men følger de ikke oppfordringen, er det like greit å ta opp saken kjapt til høsten:

Steng Kringstadbakken for trafikk til og fra Prestfoss skole (selvsagt unntatt trafikk for beboerne og varelevering til skolen). Husk at kommunen er ansvarlig for at skoleveien er sikker nok for barna våre. Kommunen er ikke ansvarlig for at foreldre i bil får levert ungene kjappest mulig og at ungene skal gå minst mulig.

Munnkurv for kommunalt ansatte?

Det har falt Henrik Fremgård fra Senterungdommen tungt for brystet at Johannes Michielsen, bosatt i Krødsherad og arbeidstaker i Sigdal kommune, skrev leserinnlegget «Perspektiv på kommunene» i Bygdeposten 30. oktober (kun papirutgave). Jeg stiller meg spørsmålet om Fremgård vil pålegge kommunalt ansatte munnkurv? Jeg mener vi tvertimot bør berømme alle som deltar i demokratiske prosesser, både som ansatte og privatpersoner.

Fremgård er ikke fornøyd med at Michielsen (som Fremgård visst forsøker å fornorske ved å kalle han Mikkelsen to ganger?) ytrer sin personlige mening om kommunestrukturen i vårt område.

Grunnen til at Fremgård helst ville at Michielsen hadde holdt kjeft, er klar for meg. Michielsen sier seg lite fornøyd med Senterungdommens holdning til kommunereformen, men er mer fornøyd med AUF, FpU og Unge Høyre. Michielsen skrev:

SP-ungdommer forbauset meg mest, selv om de var klarest i sin tale. De uttaler at de helst vil bygge leskur. Jeg spurte meg selv: «hvis de som er framtiden velger en konservativ tilnærming, hvor skal dette bære hen?»

FPU, AUF og Unge Høyre ga meg derimot håp, de var optimistisk, framsynt og løsningsorientert. Jeg mener at vi må forme framtiden før framtiden former oss. Vi har ikke lov å sitte stille, for stillstand betyr per definisjon tilbakegang. Stillstand er etter mitt syn det motsatte av bærekraft.

Sitat: Bygdeposten, 30. oktober 2014 (side 12 – kun papirutgave)

Innlegget fra Johannes Michielsen er hans egne tanker, undertegnet som privatperson. Henrik Fremgård fra Senterungdommen burde ha reagert på innholdet og konsentrert seg om å argumentere for sitt syn på saken, ikke angripe Michielsen fordi han jobber i Sigdal kommune.

En ting er at Fremgård permanent titulerer leserbrevskribenten Michielsen som «teknisk sjef», selv om kommunestyremedlem Fremgård dog må innrømme at «Johannes Mikkelsen (sic!) undertegnet ikke sitt leserinnlegg med teknisk sjef i Sigdal kommune». Men Fremgård ser faktisk ikke ut til å mene at saksbehandlere og ledere bør drive med politikk i det hele tatt. Han skriver nemlig:

Hvilken situasjon vil Sigdal få hvis alle saksbehandlere og ledere, som jobber med å utføre og forberede politiske saker til behandling, skal drive med politikk på fritiden.

Sitat: Bygdeposten 15. november 2014 (side 11 – kun papirutgave)

Jeg vet ikke om Fremgård har tenkt likedan når det gjelder en kommunestyrerepresentant fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet som de senere årene har vært saksbehandlere og attpåtil folkevalgte med de mulige inhabilitetsproblemene (noe de ganske sikkert har løst greit)? Det ser ut til at Fremgård har større problemer med å svelge at en ikke-folkevalgt ansatt forteller sin personlige mening om en sak.

Jeg kan berolige Fremgård med at vi andre politikere har tenkt gjennom problemstillingen – og han kan ta det helt med ro. I 2010 vedtok kommunestyret i Sigdal en informasjonsplan med etiske retningslinjer. Den har vel neppe Senterungdommen fått med seg?

Jeg siterer:

Etiske retningslinjer for kommunens informasjonsvirksomhet

Disse retningslinjene gjelder for alle ansatte i Sigdal kommune. Formålet med disse er å fremme lokaldemokratiet. […]

Forhold til pressen
Kommunens ansatte skal:
• Alle ansatte i kommunen kan uttale seg til pressen om sitt arbeidsområde.
Skille mellom når en snakker som privatperson (har meining om kommunens politikk) eller uttaler seg om sitt arbeidsområde i kommunen.  (min utheving)

Sitat: Sak 51/10 vedtatt i kommunestyret 18. juni 2010 – siden 220ff.

Så spørs det vel kanskje om problemet i denne saken er at Senterungdommen får mild kritikk, mer enn at en sjef i kommunen uttaler seg?

For det er tydelig for meg i alle fall at privatpersonen Johannes Michielsen absolutt har klart å skille mellom privatpersonen Johannes Michielsen og teknisk sjef Johannes Michielsen.