Skolestrukturen i Sigdal – en rapport til forargelse og glede

Category : Politikk, Sigdal, Skole

På Twitter vanker det pepper fra Roger Faane som mener at det var en unødvendig rapport som ble fremlagt av arbeidsutvalget som har vurdert de økonomiske konsekvensene av en endret skolestruktur. Jeg er totalt uenig.

For det første må det vel være på sin plass å si at folk som er opptatt av politiske saker i vår kommune også burde klare å komme seg på de åpne møtene vi holder. Relativt glissent på benkene i går, gitt. Men da får jeg vel heller gjenta litt her, da. Twitters 140 tegn blir litt lite, lixåm :)

For det andre skal jeg gå litt inn på bakgrunnen for at jeg i sin tid (første gang i hovedutvalg for oppvekst og kultur 14. november 2012) fremmet forslag om at administrasjonen skulle foreta en vurdering av innsparingsmulighetene og administrative endringer av en eventuell endring i skolestrukturen i Sigdal.

Det har i flere år ergret meg at rådmannen i sine budsjettforslag henviser til at dersom man skal kunne foreta innsparinger i skolesektoren, så må man se på selve skolestrukturen. Dette skjedde både i 2011 og i 2012. Jeg ville rett og slett ha fakta på bordet, ikke slik synsing uten grunnlag.

For historieskrivingens skyld:

Sakset fra rådmannens budsjettforslag for 2012 (side 15) (fra november/desember 2011)

Funksjonsdeling mellom barneskoler
Det har vært diskusjoner rundt muligheter, fordeler og ulemper knyttet til annen utnyttelse og funksjonsdeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss. Det har vært gjort lignende tiltak i andre kommuner med tanke på innsparing, hvor en skole tilbyr opplæring fra 1.-4. trinn og en annen skole tilbyr opplæring fra 5.-7. Nærmere utredninger vil være nødvendig for å kartlegge fordeler, ulemper og eventuelle økonomiske konsekvenser, hvis det i fremtiden skulle vise seg nødvendig med nye, krevende innsparingsgrep.

Sakset fra rådmannens budsjettforslag for 2013 (side 11) (fra november/desember 2012)

Ved ytterlige kutt i sektoren vil det være nødvendig å se på skolestrukturen i kommunen. Man kan for eksempel tenke seg en innsparing ved å legge inn en funksjonsfordeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss slik at en skole tilbyr opplæring fra 1.-4 trinn og den andre skolen tilbyr opplæring fra 5.-7.trinn. Dette er tiltak som er gjennomført i andre kommuner med tanke på innsparing, men som krever en mer nøyaktig beregning for å få frem eksakte gevinster.

Her tok jeg rådmannen på ordet og fikk gjennom at de skulle komme med en nøyaktig beregning. Og gjett hva de kom frem til for alternativet som rådmannen skisserer både i 2011 og 2012:

Funksjonsfordeling mellom Nerstad og Prestfoss vil bli dyrere – hele kr 13 000 mer.

Slik kan man på en enkel måte stoppe rådmannen fra å komme med kjappe løsninger som ikke er undersøkt nærmere.

Forøvrig vedtok kommunestyret, etter forslag fra Venstres Runolv Stegane, at rapporten tas til orientering og at den tas frem igjen når «Den Gode Skole» skal evalueres i 2015-16. Kun Arbeiderpartiet stemte for sitt eget forslag om å vurdere saken videre.

Som jeg sa det fra talerstolen: Vi har fått tallene, vi er fornøyd med dagens situasjon, så da legger vi rapporten i skuffen.

Svar fra ordfører Kari K. Ask på interpellasjon om feiing og tilsyn DRBV

Category : Hus og hjem, Politikk, Sigdal

I kveldens kommunestyremøte stilte jeg som nevnt i et tidligere blogginnlegg spørsmål om feiingen og tilsynet som utføres av Drammensregionens Brannvesen. I mine øyne er det langt unna selvkost å ta 1400 kroner for et tilsyn som varer i 15-20 minutter. Nederst i dette innlegget refererer jeg svar fra ordfører – som naturlig nok har fått hjelp av Odd Ellingsen, sjef for forebyggende avdeling i DRBV, til å utforme et passende svar.

I svaret viser DRBV til at det i 2006 ble utført en rapport fra revisjonsfirmaet Ernst & Young som viste at et gjennomsnittlig tilsyn tok 1 time og 50 minutt. Jeg skal ikke pine sigdølingene for lenge, men rett og slett referere hvordan de kommer frem til 110 minutt for ett tilsyn (tenk selv, hvor lenge var de hos deg?):

  • Klargjøring 3 minutter
  • Varsling 3 minutter
  • Kjøretid til og fra tilsynsobjektet 10 minutter
  • Tilsynstid hos eier 36 minutter
  • Tidsforbruk for skriving av rapport til eier, registrering av fagdata, kopiering, utsendelse og arkivering 58 minutter
  • Til sammen gir dette 110 minutter (1 time og 50 minutter)

Over 50% av tiden går altså med til å skrive en rapport, plotte den inn på data’n, kopiere den, legge den i en konvolutt og slenge kopien i en arkivskuff. For meg virker det totalt urimelig.

Tilsynstid hos eier tar i snitt 36 minutter. Vel, jeg har en mistanke om at det er ganske mange huseiere som har hatt betraktelig kortere besøk enn som så. Mitt besøk dreide seg hovedsaklig om røykvarsler og håndslokkeutstyr, noe som ikke engang skal inngå i tilsynet.

Ta en kikk på rapporten som jeg mottok etter tilsynet hos oss. Dersom du klikker på bildet, får du opp hele rapporten (og ja, du ser at jeg har et avvik):

drbv

Ikke innbill meg at det tar 58 minutter skrive noe slikt. Hvis jeg spør naboene her på feltet, er jeg ganske sikker på at de alle har mottatt likelydende brev, i alle fall til 90%.

Ellingsen fra DRBV forteller at tjenesten skal være selvfinansierende, men makter ikke å komme med regnskapstall som beviser at tjenesten er nettopp det. Han serverer i stedet budsjettall for 2014 som sier noe om utgiftene til feierseksjonen, ingenting om utregninger mht. selvkost. Jeg skal ikke bry leserne med å vise disse tallene, de sier ingenting likevel.

Så til mitt spørsmål om hvorfor ikke feiing og tilsyn kan skje på samme tid:

Igjen forsøker DRBV seg med «mye sot på klær». DRBV mener det er mest effektivt å ha feiing og tilsyn som separate tjenester, selv om dette utløser flere besøk. Ja, da kan jeg lure på hva som er effektivt med det. Flere turer for å sjekke ut de samme tingene. For noe sprøyt. Få på deg en Kripos-dress og foreta tilsyn samtidig som du feier, kjære feier!

Beklager, men svaret fra DRBV er ikke akkurat tilfredsstillende. Jeg stilte i kommunestyret spørsmål om vi er nødt til å kjøpe feiing og tilsyn fra DRBV, dessverre var det ingen respons fra de andre på det.

Her kan du lese hele svaret fra ordfører Kari K. Ask (med påholden penn fra DRBV får man vel si, ikke greit å være ordfører når man skal svare på slike «fjerne» ting):

svar

DRBV kan være trygg på at siste ord ikke er sagt i denne saken :)

 

Interpellasjon vedr. feiing og tilsyn fra DRBV – Drammensregionens Brannvesen

1

Category : Hus og hjem, Politikk, Sigdal

Til kommunestyrets møte i kveld 26. september stiller jeg følgende interpellasjon (spørsmål) vedrørende feiing og tilsyn fra brannvesenet:

Mange i Sigdal har i den senere tid vært opprørt over prisnivået på tilsyn av fyringsanlegg fra DRBV. Folk flest opplever at kr. 1400 inkl. mva. for tilsyn av et fyringsanlegg per boenhet er en drøy pris når et slikt tilsyn tar ca. 15-20 min (opplevd selv av interpellanten for en tid tilbake).

Feiing og tilsyn av fyringsanlegg skal driftes etter selvkostprinsippet og ikke være en inntektskilde for andre aktiviteter som et brannvesen driver med.

Veiledningen til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn sier følgende:

Ǥ7 Р5:
Kommunestyret selv kan fastsette lokal forskrift om gebyr for gjennomføring av lovbestemt feiing og tilsyn med fyringsanlegg.
[…]
Selvkostprinsipp
Gebyrfastsettelsen for feietjenesten er basert på prinsippet om at gebyret kun skal dekke kostnaden for denne kommunale ytelsen og ikke brukes som skattegrunnlag.

Dette innebærer at gebyret ikke skal dekke kostnadene ved andre kommunale ytelser som feiervesenet utfører, f.eks. tilsyn i objekter som omfattes av brann- og eksplosjonsvernloven eller tilsyn med røykvarslere og slokkeutstyr i boliger. Dette fordi tilsyn med røykvarslere og slokkeutstyr bør kunne inngå i feiers alminnelige arbeidsoppgaver der feier allerede er inne i boligen og oppgaven kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruk.

Dersom feiervesenet utfører andre oppgaver som har betydning for brannsikkerheten, og dette kun medfører ubetydelig økning i tidsforbruk, bør også dette kunne aksepteres dekket innenfor gebyret. Eksempel på dette er tilsyn med rømningsveier.

Utgifter som normalt dekkes av gebyret er driftsutgifter som anskaffelse av utstyr for tilsyn, lønnsutgifter, data- og kontorholdskostnader samt utgifter til nødvendig utdanning/kursvirksomhet.

Tilsyn med fyringsanlegg

Tilsyn med fyringsanlegg kan skje samtidig med feiing eller på annet tidspunkt.»

Sitat: http://www.dsb.no/nn/Rettskilder/Regelverk/Oppslagsverket/4360/4361/4362/4363/4456/

I følge prislisten for tjenester utført av DRBV koster feiing kr. 545 inkl. mva. Det virker som om det er et stort sprik mellom kostnad ved feiing og kostnad ved tilsyn. For min del vil jeg hevde at prisen for tilsyn er altfor høy og kanskje brukes for å dekke andre kostnader i DRBV (noe som ikke er lov i henhold til veiledningen til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn).

På direkte spørsmål fra undertegnede om hvorfor ikke feiing og tilsyn foregår samtidig for å unngå unødig tidsbruk og et høyt gebyr, ble jeg av ansatt i DRBV fortalt at det var fordi «huseierne ikke ville ha en skitten feier i hus». Jeg opplever en slik begrunnelse som vanskelig å forholde seg til. Kan ikke en feier som uansett skal inn i huset ved feiing samtidig foreta tilsyn?

Mine spørsmål til ordføreren er todelt:
a) Vil ordføreren ta initiativ til å se på selvkostprinsippet for feiing og tilsyn av fyringsanlegg og fremlegge en oversikt over dette til kommunestyret?
b) Vil ordføreren ta initiativ til å se på ordningen med delt feiing og tilsyn, slik at huseiernes utgifter til slike tjenester kan senkes?

Med vennlig hilsen
Rune K. Nikolaisen
Kommunestyrerepresentant (V)

Sigdal kommune på nesten jumboplass i vurdering av kommunale nettsider i Norge

Category : Politikk, Sigdal

Da kom årets vurdering av kommunale nettsider fra Difi. Ingen bombe at Sigdal kommune havner NEST SIST av alle kommuner i hele landet. Siden 2008 har jeg mast om å få til forbedringer – men med sendrektighet løser man aldri problemer.

Nå vet jeg at rådmann Jens Sveaass og hans stab jobber med nye nettsider (det er bra), men igjen må jeg stille et betimelig spørsmål: Hva hadde en privat bedrift gjort i en slik sak? Ventet i 5-6 år med en ny nettside?

Her kan du lese tidligere innlegg jeg har skrevet om saken:

17. desember 2011: Lange utgreiinger uten innhold

2. desember 2011: Hjelp, vi skal ha ny nettside

2. desember 2012: Tredje beste sidrumpe

18. desember 2010: Langsomt inn i fremtiden

Se oppslag i Bygdeposten:

10. desember 2008: - Ikke bra. Ordfører ikke fornøyd med nettsideresultat. (med kommentarer fra Rune i kommentarfeltet)

4. desember 2009: Kun to stjerner til sigdal kommune. Sigdal kommunes nettside er blant de dårligste i landet.

8. desember 2009: - «Sidrumpa» på nett

10. desember 2011: Lover å bli bedre på nett. Sigdal kommune har den tredje dårligste nettsiden i hele Norge. – Jobber med ny og bedre nettside, lover ordfører Kari Ask (Sp).

Legg særlig merke til uttalelsen fra ordfører Kari for snart to år siden: Vi jobber med ny og bedre nettside….

Husnummerskilt på hytter i Froland kommune – lite gjennomtenkt

3

Category : Hus og hjem, Politikk

Vi er så heldige å ha en hytte i skauen i Froland kommune, nabokommunen til Arendal der jeg vokste opp. Men forleden mottok jeg et brev fra Froland som «henstiller» til å sette opp nummerskilt på bygningen. En henstilling er definitivt ikke nok til å få meg til å gjøre som kommunen ønsker.

Du husker kanskje mitt blogginnlegg Jeg blir visst lovbryter – med viten og vilje fra 11. april 2013 der jeg kritiserer administrasjonen og kommunestyret i Sigdal kommune sitt ønske om overivrig detaljstyring i innføringen av husnummerskilt?

Sigdal kommune er så ivrige at de «krever» både en viss størrelse, farge, materiell og plassering av skiltene i vår kommune. Froland kommune er heldigvis mer tilpasset en virkelighetsnær tilpasning til merking av offisiell adresse.

Vår hytte er en enkel hytte i skogen på Øynaheia, uten innlagt vann eller strøm. Sammen med 15-20 andre hytter befinner den seg innenfor en låst bomvei som kun beboerne har tilgang til.

hytta

Froland kommune forklarer i brevet at de har brukt det såkalte avstandsprinsippet da de tildelte veinavn og -nummer. Vår hytte ligger således 518 meter fra hovedveien som har fått veinavn.

I det samme brevet vises det på side 2 til at «alle bygninger med adresse skal merkes med nummerskilt», noe som står i sterk kontrast til «henstillingen» på første side. I tillegg påpekes det at

det er viktig at nummerskiltet er godt synlig fra den veien som eiendommen har sin adkomst fra. Skiltet må plasseres der trafikantene venter å finne dem, ofte i nærheten av inngangsdøra.

Morsom den der. Hytta er heldigvis ikke godt synlig fra hovedveien – litt vanskelig med over 500 meter…I tillegg kan jeg jo lure på om «trafikanter» venter å finne noe husnummerskilt på en liten hytte midt i skogen.

Nei, for noe sprøyt. Jeg kommer ikke til å sette opp noe husnummerskilt på hytta mi. Absurd konsekvens av et godt ment forslag der bebodde hus bør merkes slik at folk finner frem. Men jeg ønsker ikke at folk skal finne frem til hytta mi.

PS. Dersom brannvesenet eller sykebilen skulle ha behov for å finne frem, kan de vel bruke GPS eller gårds- og bruksnummer?

ERV – Er Regnskapet Vanskelig? – Hvordan man kaster bort skattepenger

Category : Politikk, Sigdal

Sigdal kommune har i mange år hatt utfordringer med sine økonomisystemer og ikke vært fornøyd.

Man har brukt utrolig mye ressurser på overgang til nytt system, opplæring og ikke minst «dobbel» bokføring i en lang periode.

Nå må man skifte system igjen – og atter en gang bruke store summer på prosessen.

Jeg har tatt en nøyere kikk på hvorvidt det er mulig å finne ut når rådmannen kunne ha satt på nødbremsen. I tillegg er det viktig å finne ut hvorvidt vår kommune også bør saksøke Evry som har solgt oss dette «fantastiske programmet».

I årsmeldingen for 2009 (som kom i 2010) står det å lese:

Utfordringer i 2009

Sigdal kommune har startet et felles prosjekt med Modum og Krødsherad kommune. Økonomi- og personalsystemet skal skiftes til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med to kommuner som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krever en del forarbeid samtidig som daglige oppgaver må gjøres.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=2866&DAAID=11 (side 17)

Og prosessen fortsetter i 2010:

Utfordringer i 2010

Sigdal kommune fortsetter å gjennomføre et felles prosjekt med Modum og Krødsherad kommune. Økonomi- og personalsystemet skal skiftes til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med to kommuner som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krever en del forarbeid samtidig som daglige oppgaver må gjøres.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3629&DAAID=11 (side 19)

Samtidig ble følgende forklaring gitt på hvorfor man går over til nytt økonomisystem:

I 2010 ble fortsatte forberedelsen til nytt økonomi, lønn og personalsystem, dette er et arbeid som ble påbegynt i 2009. Sigdal kommune vil skifte fra Agresso til ERV (EDB Businesspartner) i 2011. Vi vil fra 2011 ha likt økonomi- lønn- og personalsystem som Modum kommune og muligens Krødsherad kommune. Dette åpner også opp for mer samarbeid innen områdene med disse kommunene. Dette betyr at fra 2011 vil kommunen ha et personalsystem sammen med lønnssystem. Dette har kommunen ikke tidligere hatt. Overgang til nyere versjon av K2000 (ESA) – sak og arkiv – ble gjennomført våren 2008, og i forlengelsen av det vil det på sikt bli innført elektronisk arkiv. Dette ligger noe frem i tid. Saker som produseres i ERV og som er arkivverdige skal la seg elektronisk overføre til kommunens sak og arkiv system.

I årsmeldingen for 2011 kommer det frem at pengene har begynt å rulle ut til «fordel» for dette nye økonomisystemet:

Tjenesten har et merforbruk på kr 280 875. Overforbruket skyldes hovedsakelig ansettelsen av en ny medarbeider på lønningskontoret og bruk av ekstra ressurser på grunn av overgang til et nytt lønns- og økonomisystem.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3839&DAAID=11 (side 22)

Og den vanlige leksa kommer i tillegg:

Utfordringer i 2011

Sigdal kommune har skiftet økonomi- og personalsystemet til et nytt system som gir større muligheter for å ha et utvidet samarbeid på økonomiområdet med Modum og Krødsherad kommune som vi har samarbeid med i andre deler av kommunal sektor. Dette krevde mye arbeid samtidig som daglige oppgaver måtte gjøres.

I årsmeldingen for 2012 (som ble skrevet våren 2013) innser rådmannen at man ikke kan skjule svikten i økonomisystemet ERV lenger:

Sigdal kommune skiftet økonomi- og personalsystemet til et nytt system i 2011. Etter en tid viste det seg at systemet ikke var ferdig utviklet. Pga. en del mangler i systemet måtte økonomikontoret bruke flere ressurser for å få utført pålagte oppgaver, enn det som var lagt i budsjettramme.

[...]

Tjenesten har et merforbruk på kr 319 265. Overforbruket skyldes hovedsaklig bruk av ekstraressurser innen lønn og fakturering for å få utført pålagte oppgaver innen frister.

Høsten 2012 får kommunen offisielt beskjed om at systemet ERV ikke blir videreutviklet eller opprettholdt. Kommunene som har kjøpt denne tjenesten må derfor finne nye leverandører.

Jeg vet ikke når avtalen mellom kommunen og det som i dag kaller seg EVRY ble inngått. Men jeg stiller noen spørsmål som jeg forventer svar på. Dette vil skje i dagens kommunestyremøte!

Økonomisjef Torbjørn Hansen i Ringerike kommune uttaler 30. januar 2013 til Ringblad.no at «systemet var ikke ferdig utviklet da vi tok det i bruk [for to år siden], og vi fikk veldig mye ekstraarbeid.»

Dersom man søker litt rundt på nett, finner man fort ut at firmaet bak EVR ganske tidlig hadde tatt avgjørelsen om å fryse hele greia. I en artikkel i Computer 11. april 2011 – EDB Ergogroup faser ut Sap ser man de første tegn til krise.

5. mai 2011 leser jeg en kommentar til ovennevnte artikkel – skrevet av en politiker i Bergen kommune (der de investerte 27,4 millioner i denne ubrukelige programvaren):

Fremtiden for systemet er altså høyst usikker. [...] Bergen kommune sitter altså med et lønnssystem man har brukt 27,4 millioner kroner på å implementere og som kan vise seg å være verdiløst om ganske få år.

I artikkelen EDBs økonomisystem gir mareritt fra 21. juni 2011 på Digi.no blir alt enda klarere:

EDBs egenutviklede økonomisystem ERV er en gigantisk tapsbombe, og et prosjekt som stadig volder dem store utgifter og kritikk fra kommune-Norge. Flere av de 40 kommunene på kundelisten vurderer nå å vrake løsningen, etter alvorlige problemer blant annet med lønnsutbetaling og innrapporteringer. I de fire kommunene Sauda, Suldal, Hjelmeland og Strand er tålmodigheten tynnslitt. To og et halvt år etter at de tok programvaren i bruk er den fortsatt ikke ferdigstilt.

Spørsmål 1: Når fant Sigdal kommune ut at systemet ikke var ferdig utviklet?

7 kommuner saksøker Evry for ekstrautgifter man har hatt i forbindelse med bruk. Se artikkelen «Evry saksøkt for «mareritt-program» fra 28. mai 2013.

Spørsmål 2: Hvorfor deltar ikke Sigdal i den kommende rettssaken mot Evry?

Både Ringerike og Modum er med, kommuner som rådmannen i Sigdal var veldig påpasselig med å nevne da «samarbeidet innen lønns- og personalsystemet» skulle lovprises.

3. Hvor mye penger må på bordet for å få implementert en ny løsning?

4. Tar rådmannen selvkritikk på at man burde ha ant ugler i mosen mye tidligere i denne prosessen?

Er det en tung jobb å gi tilbakemelding, rådmann?

Category : Politikk, Sigdal

Når et menig kommunestyremedlem etterspør hvordan en sak «står» i administrasjonen, får vi gjerne høre hvor forferdelig travelt man har det og at tålmodighet er en dyd (av nødvendighet).

Men er det noe bedre at vedtak ikke følges og at våre innbyggere ikke vet om henvendelser er mottatt?

I kommunestyrets møte 18. juni 2010 (s. 220) (altså for nesten tre år siden) vedtok kommunestyret en ny informasjonsplan for kommunen. 

I samme møte ble følgende forslag fra undertegnede vedtatt enstemmig:

Ved henvendelse via e-post gis bekreftelse på mottak senest innen 2 virkedager.

Jeg har selv opplevd ved flere anledninger at henvendelser via e-post til post@sigdal.kommune.no (kommunens hovedadresse) ikke frembringer noe svar – ikke engang et automatisert svar. 

Senest ved en interpellasjon jeg sendte inn til møtet i desember 2012,  mottok jeg aldri svar fra kommunen på mottak.

Jeg sendte derfor en e-post 14. desember 2012 til ordfører Kari K. Ask for å etterspørre om hun hadde mottatt min interpellasjon:

sendte inn en interpellasjon for en tid tilbake (24. november), men det ser ikke ut til at administrasjonen er særlig interessert i å rapportere mottak av slikt. Har du mottatt den? Jeg må si jeg blir irritert når jeg ikke kan få tilbakemeldinger på e-poster sendt til kommunen og istedenfor må etterspørre.

Prompt får jeg svar fra en ordfører som nesten «alltid» er «på» (Bra!):

Den er mottatt og innregistrert  / stemplet inn 26.11. Jeg har mappa og svar kommer i komunestyremøte 21.12. Beklager at jeg ikke sendte tilbakemelding om at den var mottatt!

Nå er det ikke min oppfatning at det er ordførerens jobb å bekrefte at en e-post er mottatt til ”kommunens sentralbord”, noe også ordføreren ser ut til å mene:

Jeg skal etterspørre hva som praktiseres av tilbakemeldingsrutiner på postmottak ”Sigdal kommune”.

Jeg vet ikke hva som kom ut av den ”etterspørselen”, men at noe ikke fungerer korrekt når det gjelder mottak av e-post er soleklart.

Det får jeg til de grader bekreftet i sakspapirene til hovedutvalg for næring og drift sitt møte 23. mai 2013.

I saken som omhandler valg av veinavn er det vedheftet diverse tilbakemeldinger fra innbyggere. Jeg kan ikke dy meg for å sakse ut to personers tilbakemeldinger:

4. desember 2012 skriver Sigrid Øyslebø Sørensen i en e-post til Sigdal kommune:

Jeg har gjennomgått postlisten for uke 48, og finner ikke at e-posten med merknad er journalført. Jeg ber om å få en bekreftelse på at denne er mottatt innen fristen 011212. Det er kjempeviktig!!

18. februar 2013 skriver Christian Haugen følgende:

sendte en mail til post@sigdal.kommune.no i november med et par spørsmål angående navnsetting av veier i Sigdal. Den har jeg aldri fått noe svar på og nevnte dette såvidt for teknisk sjef (red. anm. Johannes Michielsen) i en annen sammenheng ikveld og han foreslo å sende spm til f.eks. deg (red. anm. Tor Kolstad) siden du står nevnt under saken på sigdal.kommune.no.

Rådmannen må gjerne komme med plausible forklaringer på hvorfor det ikke skal være mulig å komme med kjappe tilbakemeldinger på e-post om at disse er mottatt i forvaltningen. Men uansett er det for dårlig:

1)    For dårlig at et vedtak fra 2010 ikke er gjennomført etter tre år.
2)    For dårlig at innbyggere ikke kan være sikre på om henvendelser de gjør til Sigdal kommune har kommet frem.

Hva sier rådmannen?

PS. Allerede 3. november 2012 skrev jeg blogginnlegget "Hvordan gjennomfører man kommunale vedtak?" som omhandlet manglende respons fra det "såkalte" servicetorget. Selvsagt uten å få respons.

Jeg blir visst lovbryter – med viten og vilje

4

Category : Politikk, Sigdal

Kommunestyret i Sigdal vedtok i kveld forskrift om adresser og skilting i Sigdal kommune. Siden jeg ikke akter å følge forskriften, vil jeg tro at kommunens folk kommer og stempler meg som «lovbryter» (eller «forskriftsbryter») – les helt i bunnen av innlegget for å finne ut hvorfor jeg ikke vil overholde dagens vedtak.

Jeg gjorde mitt beste for å unngå en overivrig detaljregulering fra kommunens side, men dessverre til ingen nytte. Kun 6 representanter av 21 var enige med meg (en spesiell takk til de to senterpartistene som var enige!).

Sigdal er en av kommunene i landet som ennå ikke har et gjennomført system for adresser og skilting. Jeg er absolutt positiv til at vi skal få gatenavn og en gang i fremtiden få muligheten til å finne frem i bygda via GPS. Ikke minst vil et adressesystemet lette arbeidet for utrykningskjøretøy. Men det får da være måte på kontroll.

Sigdal vil gå langt i å styre husnummerskiltene, akkurat som bykommuner gjør. Selv om jeg argumenterte med at sigdølingene nok selv vil klare biffen med å markere hvilken adresse de bor på, så stolte visst ikke flertallet i kommunestyret på at folk skjønner sitt eget beste. Og der ligger kanskje forskjellen mellom meg og «de andre».

I forslaget til forskrift fra administrasjonen (som ble enstemmig vedtatt i  hovedutvalg for næring og drift og formannskapet) skal det virkelig detaljstyres:

  • Husnummerskilt skal plasseres i ca. 2,5 meter høyde til venstre for inngangsdør.
  • Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver.
  • Skilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale.
  • Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn.
  • Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm.
  • Skiltbredden skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall.
  • Dersom man ønsker andre typer skilt må man søke kommunen om godkjenning.
  • Ved manglende skilting skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt og faktura for skilt og arbeider blir sendt.

Jeg synes det er tragisk at kommunestyret i Sigdal har så liten tiltro til sine innbyggere at slike regler må vedtas. Hvem skal etterprøve om alle følger de «fine» reglene som forskriften inneholder? Skal vi ansette nye folk på teknisk, kanskje?

Det hjelper ikke akkurat på «humøret» når en Høyremann forteller i kommunestyret at «vi må gjøre som alle andre kommuner» fordi det er «normen». Jeg skulle gjerne hatt håndsopprekning i kommunestyresalen mht. hvem av dem som har lest matrikkelloven og matrikkelforskriften.

Det har i alle fall jeg gjort, og derfor fremmet jeg et alternativt forslag som luket bort all unødvendig reguleriingskåthetTa en kikk på sammenligningen mellom de to forslagene. Hvilket av dem oser regulering?

Sigdal kommune
Rune K. Nikolaisen
LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE

§ 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT

1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer.

1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette.

1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten.

§ 2 SKILTENES PLASSERING

2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til.

2.2 Husnummerskiltet skal normalt plasseres i ca. 2.5 m høyde til vestre for inngangsdør. Der hvor dette ikke er synlig fra vei/gate skal det i tillegg settes opp husnummerskilt på inngjerding eller stolpe, som regel til venstre for inngang/innkjørsel fra vei/gate.

2.3 Der kommunen finner det påkrevet, kan det pålegges huseier å sette opp supplerende henvisningsskilt dersom adkomsten til bygningen er vanskelig å finne, dette skal gjøres i samarbeid med kommunen.

2.4 I de tilfeller en eiendom har flere innganger/oppganger som betegnes med bokstaver, må disse ikke monteres på selve husnummerskiltet.

2.5 Skiltene skal holdes hele og rene med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Huseier plikter å sørge for at innsynet til skiltet ikke hindres av andre skilt, vegetasjon, trær etc.

§ 3 SKILTENES MATERIALE OG UTFORMING

3.1 Adressenummerskilt, tilleggskilt og henvisningsskilt skal være produsert i aluminium eller annet rustfritt materiale.

3.2 Skiltene skal ha svarte tall på hvit bunn. Minimum teksthøyde skal være 105 mm og minimum skilthøyde skal være 150 mm. Skiltbredden varierer med siffer-antallet som brukes og skal være minimum 150 mm for 1-sifret tall, 220 mm for 2-sifret tall, 280 mm for 3-sifret tall og 360 mm for 4-sifret tall.

Eksempel på adressenummerskilt:

[HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE]

Eksempel på henvisningsskilt med adressenavnskilt:

[HER FØLGER STORT BILDE SOM EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE]

3.3 Andre typer skilt kan benyttes etter godkjenning fra kommunen/adressemyndigheten.

§ 4 ANDRE BESTEMMELSER

4.1 Kommunen skal føre tilsyn med at denne forskrift overholdes og eventuelt gi nødvendige pålegg. Kommunen kan etter søknad gjøre unntak fra reglene når særlige grunner gjør dette påkrevd.

4.2 Kommunen skal være behjelpelig med veiledning og bistand vedrørende oppsetting av henvisningsskilt. Henvisningsskilt skal ikke settes opp uten samtykke fra kommunen.

4.3 Manglende skilting i forhold til denne forskrift kan pålegges utført innenfor en rimelig frist. Om ikke dette er gjort innen utgangen av fristen skal kommunen selv sørge for at skilt blir oppsatt. Huseier skal da faktureres for skilt og arbeider etter medgått tid.

§ 5 IKRAFTTREDEN

5.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.
LOKAL FORSKRIFT OM ADRESSER OG SKILTING I SIGDAL KOMMUNE

§ 1 PLIKT TIL Å SETTE OPP HUSNUMMERSKILT

1.1 Eier, fester og tiltakshaver er ansvarlig for at den enkelte bygning eller eiendom som har blitt tildelt offisiell adresse av Sigdal kommune, blir merket med adressenummer.

1.2 Eier, fester og tiltakshaver plikter selv å anskaffe og sette opp husnummerskilt og eventuelt henvisningsskilt. For bygning som har fått tildelt offisiell adresse skal skilt være oppsatt før brukstillatelse eller ferdigattest utstedes. Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å utsette oppsettingen dersom særlige grunner taler for dette.

1.3 Eier, fester, tiltakshaver eller beboer skal merke bruksenhet som er tildelt offisiell adresse med adressemerke utstedt av Statens kartverk. Merket skal monteres på, eller ved inngangsdøren for bruksenheten.

§ 2 SKILTENES PLASSERING

2.1 Husnummerskilt skal monteres slik at de er godt synlige fra veien eller gaten som husnummeret er knyttet til.

§ 3 IKRAFTTREDEN

3.1 Denne forskrift trer i kraft fra kunngjøringsdato.

Mitt forslag baserer seg på at det som må med i følge matrikkelloven og –forskriften er tatt inn i mitt minimumsforslag.

Siden vi bygde hus på Nerstad i 1999 har vi hatt husnummerskilt på vårt grønne hus med hvite kanter. Men skiltet er hvitt – ikke svart. Og ikke har jeg brydd meg om millimetermål.

husnummerskilt

Jeg gleder meg til å se tøffe karer fra teknisk komme til oss for å ta ned skiltet, sette opp et svart skilt og deretter fakturere meg. Da vil jeg se lovhjemmelen som gir dem rett til å ta seg inn på eiendommen min, røre huset mitt, skru ned ting jeg har montert for så å montere «noe kommunalt».

Lurer du fortsatt på hvorfor den offentlige forvaltningen er så enorm i Norge? 

 

Tving turistene til å se Prestfoss

Category : Politikk, Sigdal

Til kommunestyret kommende torsdag fremmer administrasjonen et forslag om at Sigdal kommune skal be Statens Vegvesen redusere fartsgrensen i Prestfoss sentrum til 40 km/t. Begrunnelsen er ikke verst.

Både i sakspapirene og i artikkelen Gjør seg lekre for utbyggere i Bygdeposten kan vi lese at redusert hastighet vil endre frisiktsonene i sentrum og således gi et større spillerom for utbygging. Men deler av begrunnelsen til forvaltningen er ganske så pussig.

Rådmannen mener en redusert fartsgrense vil gjøre at flere "oppdager handelsmuligheter i Prestfoss sentrum" (sitat sakspapirene s. 38). En bedring av trafikksikkerheten nevnes forøvrig ikke med et ord…

Det er prisverdig at kommunen ønsker å styrke sentrumsopplevelsen av Prestfoss. Men å tro at folk kobler lav hastighet med lyst til å shoppe er i mine øyne å strekke strikken vel langt.

Rådmannen skriver følgende:

Fartsgrensen gjennom sentrum gir ingen indikasjon på at man kjører gjennom et sted, med flere handels- og opplevelsesmuligheter. En redusering av fartsgrense til 40 km/t vil være et signal av flere til kjørende at man kjører gjennom et sentrum.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4297&DAAID=6 (s. 38)

Skal logikken være korrekt, må vi senke hastigheten til gangfart (10 km/t) for å sikre oss at absolutt alle kjørende får med seg at de faktisk kjører gjennom et sentrum.

Hittil har det visst ikke vært slik at folk har fått med seg Solbua, Statoil og Handelslaget når de "gasser på" i 50 km/t gjennom det såkalte sentrum.

Hva synes forresten du om å senke hastigheten fra renseanlegget til brua i Prestfoss?

Dobbeltkommunikasjon og viktige studieturer

Category : Politikk, Sigdal

Visste du at Sigdal kommune er medlem i Vestregionen, et regionråd hovedsaklig bestående av kommuner rundt Oslo? Visste du at vi betaler en tier per innbygger i året for å være med i det "gode selskapet"? Har du peiling på hva Vestregionen driver med?

I innkallingen til møte i formannskapet i Sigdal ligger det et referat fra møte i styringsgruppen for Vestregionen (ingen vits i å lenke til sakspapirene på nettsidene til Sigdal kommune – de er så elendige at administrasjonen ikke klarer å legge ved meldingene). Igjen blir det klart for meg hvor idiotisk det er å bruke penger på noe slikt.

I kommunestyrets budsjettmøte før jul foreslo jeg følgende:

"Sigdal kommune melder seg ut av Osloregionen og Vestregionen snarest mulig."

Dessverre var det kun 4 representanter inkludert meg selv som stemte for dette. 16 av kommunestyret i Sigdal ser visst stor nytte i disse medlemskapene. Jeg har tidligere skissert min prinsipielle holdning til saken i artikkelen Forvaltnings- og regionspesten brer seg (17.11.2010).

Og det er kanskje ikke så rart når rådmannen skriver i en vurdering:

"Det er rådmannens vurdering at faglig utbytte og kollegial erfaringsutveksling som skjer i de aktuelle møtene er til gavn for Sigdal kommune og Sigdal kommunes utvikling."

Er det ikke synd at Sigdal ikke stiller med folk nettopp på disse møtene? Hvordan kan man da hevde at disse samlingene er til gavn for Sigdal?

Ordfører Kari K. Ask hadde forfall fordi hun hadde møte i administrasjonsutvalget, formannskapet, møte med Sigdal og Kjøkken og Buskerud kommunerevisjon. En helt riktig prioritering i mine øyne.

Men kanskje ordføreren hadde hatt godt av å høre om befolkningsveksten i Røyken kommune (ja, for det er vel rett rundt hjørnet for Sigdal også?), regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, bystrategi for Drammen helt frem til 2036 (ja, politikere tror fortsatt de kan vedta fremtiden), regional planstrategi for Akershus og ikke minst en rapport fra en studietur til Marseille i oktober 2012.

Jeg tror ikke hun gikk glipp av noe. Jeg tror heller ikke Sigdal hadde gått glipp av noe ved å melde seg ut – bortsett fra at vi kunne ha brukt 35 000 kr + reise- og annen godtgjøring til noe mer matnyttig. Men regionkåte politikere mener sikkert vi snakker "peanuts" mht. slike beløp. Det gjør ikke jeg, fordi det er innbyggernes penger vi forvalter.

Men la meg dvele litt ved studieturen til Marseille i regi av denne viktige Vestregionen. I referatet som omdeles til formannskapsmedlemmene står det ikke et ord om hva som skjedde der, tipper jeg rett kommer ikke noen av formannskapsmedlemmene til å etterspørre informasjon heller.

Men et kjapt søk på Google bringer frem rapporten fra styringsgruppens tur (rapporten ligger naturlig nok ikke ute på Vestregionens nettsider, der finner man forøvrig heller ikke referater eller annen kompromitterende informasjon). Jeg ble i alle fall beroliget da jeg leste at vår representant Kari K. Ask ikke deltok – men hvor ble det av "det faglige utbyttet og den kollegiale erfaringsutvekslingen som skjer i Vestregionen"? Var det ingen vits i å reise på tur, Kari?

La oss ta en kikk på kalenderen til ordføreren mens studieturen pågikk:

"Onsdag 10.10.2012
Møte utvikling Norefjell. Møte Ver Di (vern og verdiskaping). Verdensdagene for Psykisk helse.

Torsdag 11.10.2012
Kontor. Administrasjonsutvalg. Formannskap.

Fredag 12.10.2012
Kontor. Informasjon om TV-aksjon 2012, Ungdomsskolen."

Igjen har ordføreren i Sigdal prioritert korrekt. Hva synes du? Burde hun ha fulgt rådmannens oppfatning om at Vestregionen er viktig – kanskje viktigere enn Sigdals ve og vel?

Rapporten om studieturen er utarbeidet av insam as – et firma som tydeligvis ble engasjert for å organisere turen. Skulle jo bare mangle om noen offentlige byråkrater hadde hatt tid til å bestille flybilletter, organisere turer og foredragsholdere. Mon tro om jeg kan si det samme neste gang en skoletur skal organiseres?

Du behøver forresten ikke å lese rapporten for å finne ut om Sigdal hadde hatt nytte av å delta – totalt bortkastet.