Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea i undervisningen

Samfunnsfagundervisningen i ungdomsskolen og videregående skole bør gripe fatt i aktuelle emner. Jeg selv setter stor pris på å ha muligheten til å frigjøre meg fra læreboka – den er gjerne utdatert samme dag den går i trykken.

Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea er komplisert, men det er ikke umulig å bruke kilder på internett for å formidle kunnskap om dette evigvarende "problemet".

I Kunnskapsløftet kan vi lett plassere Korea-konflikten. Et kompetansemål etter 10. klasse lyder som følger:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane.

Etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten.

For alle oss som selvsagt nikker og bøyer oss i støvet for Kunnskapsløftet og Staten, er det jammen godt å vite at det vi har lyst til å lære bort til elevene er "offentlig godkjent". 🙂

VG har en grei spesialside om Nord- og Sør-Korea som kan brukes som en inngangsport til å oppdatere elevene på hva som skjer.

Et utvilsomt spennende prosjekt har engelske The Guardian offentliggjort på denne siden. Der finner du et kart som forteller om alle diplomatiske eller militære spenningsituasjoner i området gjennom seksti år. Klikk på punktene på kartet og du får opp en engelskspråklig tekst som forklarer hendelsen. Virkelig en spenstig greie som innbyr til elev- eller i alle fall smartboard-arbeid.

The Guardian har også mye informasjon om Nord-Koreas testing av atomvåpen og -raketter.

Føler du behov for å gå litt i dybden på selve konflikten og historien bak?

Da anbefaler jeg NRK sin samleside "Spørsmål og svar om konflikten mellom Nord- og Sør-Korea" som gir kompakt og brukbart bakgrunnsmateriale for dine elever (og deg selv utvilsomt, hvilken samfunnsfaglærer kan påstå å kjenne denne konflikten 100%?).

CNN.com kan også være greit å sjekke ut for de siste hendelsene i konflikten, men jeg er litt usikker på om dette nyhetsstoffet er å betrakte som objektivt – uten at jeg i det hele tatt vil forsvare det kommunistiske Nord-Korea.

NUPI (Norsk Utenriks Politisk Institutt) avholdt et eget nettmøte i desember 2010. Seniorforsker Sverre Lodgaard svarte på spørsmål om bakgrunnen for konflikten mellom de to statene på Korea-halvøya som har pågått siden 1950.

Trenger du litt billedmateriell når du forklarer om Koreakrigen? Denne Youtube-filmen synes jeg er passende, dog er den på engelsk.

Lykke til i arbeidet med å øke elevenes forståelse for bakgrunnen for og utviklingen av internasjonale konflikter.

Kilde: http://3.bp.blogspot.com/-q5oBsMtyNs0/UF-u1M4o0vI/AAAAAAAABGs/tuaM0fvWXYs/s1600/files.jpg

En ekte skiltjulegave til bygdefolket

Det å være politiker er ofte frustrerende når politiske motstandere ikke forstår hva som egentlig er godt for dem og folket. Når man i tillegg er i opposisjonen blir det så som så med de politiske seirene.

Da er det godt å kunne innlede julen 2012 med å forkynne at valgperiodens "sikkert" viktigste sak endelig har funnet en slutt – SKILTET PÅ NERSTAD SIER IKKE LENGER SKULE!

Selv om jeg gjerne vil takke Statens Vegvesen og Erling Rustad i særdeleshet for å ha endret skiltet slik at bokmålskommunen Sigdal fortsatt skal ha skilt på bokmål (selv om Eggedal fortsatt har skuleskilt meg bekjent, men det gir jeg blanke i nå), så blir nok dette innlegget mer en harselering og et frustrert utfall mot trenering (nei, ikke drenering) av politiske vedtak gjennom byråkrater og sandpåstrøere.

4. september 2011 skrev jeg innlegget Verden er grå og trist – ikke gjør den verre der jeg kunne berette den grusomme nyheten om at Nerstadsletta hadde fått et skilt på nynorsk.

8. september 2011 fremmet jeg en interpellasjon i kommunestyret i Sigdal om saken. Ordfører Kari Kolbræk kan i sitt svar fortelle at Statens Vegvesen innrømmer feilen og skal skifte ut skiltet. Se Bygdepostens artikkel Skiltet vil bli endret fra 19. september 2011.

Jeg er en tålmodighetens mann (ehhh….nei, det er jeg ikke). 2 februar 2012 tar Bygdeposten egenhendig opp hansken i artikkelen Fortsatt skule i Sigdal. Atter en gang innrømmer Statens Vegvesen glippen og lover bot og bedring.

17. juni 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen for å høre om fremdriften i dette enorme prosjektet. Samtidig skriver jeg blogginnlegget Sendrektighet i Statens Vegvesen. E-post til Statens Vegvesen videresendes til "rette" person, ifølge postmottak.

23. september 2012 tar jeg nok en gang kontakt med Statens Vegvesen for å finne ut av hva denne "rette personen" nå gjør med saken. Det kommer ikke noe annet svar enn at saken er mottatt og videresendt til ansvarlig avdeling (liksom for å pulverisere ansvaret). Jeg informeres samtidig om at det kan ta opptil en måned før man får svar (i henhold til forvaltningsloven). Problemet er bare at det har gått tre måneder siden juni allerede…

20. november 2012 tar jeg igjen kontakt med Statens Vegvesen, siden jeg ikke har hørt noen verdens ting. Jeg skriver:

Hvor mange måneder må man påregne før Statens Vegvesen tar seg bryet med å svare i en slik "viktig" sak? Det har nå tatt 5 måneder siden min første purring av opprinnelig brev.

Pussig nok får jeg kjapp tilbakemelding på denne e-posten. Gjett hva som skrives?

Videresender også denne til rett seksjon.

Nå begynner jeg å bli lei av å koseprate med folk som kun videresender til en eller annen avdeling, seksjon eller ansvarlig. 

4. desember 2012 skriver jeg så følgende:

Jeg ønsker tilbakemelding på

a)    Hvem som har ansvaret for forespørselen min (se lang historikk i denne e-posten).
b)    Hva slags rutiner har Statens Vegvesen når det gjelder å behandle saker innenfor tidsfrister og informere om saksgang/mottak av e-post/dokumentasjon/forespørsler.
c)    Når jeg kan forvente et svar i sakens anledning.

Jeg får selvsagt ikke noe konkret svar på denne e-posten (jeg tviler på om noen kan svare i det hele tatt, det finnes vel ingen rett seksjon), men jeg får 4. desember (samme dag) faktisk svar i selve saken fra Erling Rustad i Statens Vegvesen:

Ved planlegging av utskifting av standardskilt i Sigdal ble det i planen stående «Skule». I følge konsulenten var det fordi det annet sted i dalen sto skule på et skilt. Etter at skiltet kom opp ble vi gjort oppmerksom på skiltet. Vi kontaktet da kommunen får å få bekreftet riktig skrivemåte. Vi fikk da beskjed om å avvente utskifting av skiltene da skule var talemåten, og at det derved kunne være ønskelig å beholde skiltene. Etter å ha fått mye kritikk for skrivemåten valgte vi av eget initiativ å endre skiltet. En intern svikt har ført til at bestillingen ikke har nådd entreprenøren. Vi beklager dette.

Med hilsen
Erling Rustad

I og med at ordfører Kari Kolbræk Ask var krystallklar i stt svar på min interpellasjon om at skiltet skulle skiftes, begynner jeg å bli interessert i hvem i kommunen som har bedt om at skiltendringen skulle "avventes".

Når kan et skifte påregnes?
Jeg synes det virker rart at dere sier å ha kontaktet kommunen, hvem i tilfelle har bedt om at "utskifting skal avventes"? I artikkelen http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5911095.ece sies det jo entydig at ordfører har kontaktet dere for å få byttet skilt. 

 

Neste dag svarer Rustad på min henvendelse, selvsagt uten å gå inn på hvem i kommunen som er nynorskforkjemper for skuleskiltet på Nerstad:

Vi var først i muntlig kontakt med en i kommunen. Kontakten med ordfører var mye senere.Skiltene byttes så fort som mulig, kan ikke si akkurat når, men det blir før jul.
Hilsen
Erling Rustad

 

Når nå skiltet endelig er endret, er det enkelt for meg å fastslå at:

a) Det nytter å være politiker i Sigdal

b) Selv små saker kan bli utrolig store

c) Statens Vegvesen er et sendrektig og byråkratisk som i min verden hadde vært ikke-eksisterende

God jul! heart

Sosial og politisk korrekthet i norsk skole

 

Som lærer i norsk grunnskole gjennom mange år er det klart for meg hvorfor norske elever ikke presterer like faglig godt som elever i andre land – vi er for opptatt av det sosiale, at alle skal ha det godt og ikke slite livet av seg. Faglig hardt arbeid verdsettes i liten grad. Det er symptomatisk for hele det norske samfunnet.

Det er selvsagt viktig for meg som lærer at elevene har trygge omgivelser og alt rundt ligger til rette for god læring. Men vi krever definitivt for lite av de unge, akkurat som det norske samfunnet krever altfor lite av voksne nordmenn.

La meg ta et konkret eksempel som ble tydelig for meg i går. Vår skole deltar i Innovation Camp, en konkurranse iverksatt av Ungt Entreprenørskap som har som mål å vise elever hvordan næringslivet fungerer fra ide til produkt.

I konkurransen starter elevene med å idemyldre seg frem til en ide som de ønsker å videreutvikle til et produkt eller tjeneste som er nyskapende. So far, so good.

Fokuset er ikke på å tjene penger, men på sosialt entreprenørskap som igjen vil si at produktet eller tjenesten skal være til nytte for andre (særlig folk med spesielle behov, eks. barn eller eldre). UE fokuserer hardt på det sosiale aspektet, det holder visst ikke at enhver vare eller tjeneste som man faktisk tjener penger på gagner andre (som jo kjøper produktet).

Når jeg så kritiserer at konseptet i for stor grad vektlegger det sosiale, sier representanter for Ungt Entreprenørskap at ”man godt kan ha to tanker i hodet samtidig”. Men hvorfor MÅ man det? Er det ikke nok å utvikle noe man tjener penger på? Punktum. Tanken som formidles til våre elever er at det er bedre å gjøre noe for andre enn å tjene penger.

Et annet aspekt som viser meg hvordan norsk skole og samfunnslivet generelt vektlegger ”det sosiale” er et opplegg som organisasjonen MOT har initiiert. Vår kommune har blitt en MOT-kommune der ungdom læres opp til å ta egne valg og stå for disse – i seg selv et prisverdig tiltak som i mine øyne kan gjøre ungdom (og voksne) bedre i stand til å stå på egne ben.

Kommende fredag er det "MOT til å glede-dagen". Da skal elever ut for å glede andre. What? Skolen dropper undervisningen et par timer for at elevene skal besøke barnehager, barneskoler, aldershjem, butikken osv. for å dele ut kaker, pakker handleposer, synge med de gamle, leke med de små osv. Det er vel ingen som nei til slikt? Det er jo bare snakk om at elevene mister et par timers faglig arbeid…

Men hva er poenget med en slik dag? Jo, det er å bekrefte for oss selv og andre at vi mennesker i bunn og grunn er sosiale vesener som elsker å gjøre ting for andre uten å tjene noe på det selv.

Er jeg alene om å mene noe annet?

Innsparinger i skolestrukturen i Sigdal

Det er ikke lett å få de kommunale kronene til å strekke til, når alle vil ha sin del og politikerne ikke vil prioritere.

I budsjettmøtet til hovedutvalg for oppvekst og kultur tok jeg derfor bladet fra munnen og fremmet forslag om at administrasjonen skal foreta en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal.

Kjenner jeg sigdølingene rett, vil mange kaste seg rett ned i skyttergravene og avvise enhver endring som kan "gå utover dem selv". Men som politikere med et helhetsansvar for offentlige skattekroner, må vi ha nerver til å diskutere hvordan pengene kan brukes best mulig.

I rådmannens budsjettforslag sies det følgende:

Ved ytterligere kutt i [oppvekst]sektoren vil det være nødvendig å se på skolestrukturen i kommunen. Man kan for eksempel tenke seg en innsparing ved å legge inn en funksjonsfordeling mellom barneskolene på Nerstad og Prestfoss slik at en skole tilbyr opplæring fra 1. – 4. trinn og den andre skolen tilbyr opplæring fra 5. – 7. trinn. Dette er tiltak som er gjennomført i andre kommuner med tanke på innsparing, men som krever en mer nøyaktig beregning for å få frem eksakte gevinster.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4124&DAAID=11 (side 11)

Misforstå meg ikke, jeg er ikke nødvendigvis for å endre skolestrukturen på den måten som rådmannen eksempelvis skisserer. Men jeg ønsker at kommunen skal vite hva som er mulighetene og hvilke kostnader/følger endringer vil få.

Jeg synes det blir for upresist når rådmannen i alle fall ved to budsjettbehandlinger har gitt beskjed om at en kommende innsparing på skolesektoren må skje ved å endre skolestrukturen, men ikke har regnet på fordeler og ulemper.

Jeg fremmet derfor og fikk enstemmig vedtatt følgende forslag i hovedutvalg for oppvekst og kultur:

Administrasjonen foretar en vurdering av innsparingsmuligheter og administrative følger av en mulig endring i skolestrukturen i Sigdal. Sak legges frem i løpet av 2013.

Av en eller annen grunn var ikke rådmannen som veldig keen på at mitt forslag skulle vedtas, han argumenterte med kostnader i forbindelse med utredning og at det ikke er nødvendig med noen slik utredning nå fordi oppvekstsektoren klarer seg greit også kommende år.

Men det er nettopp i gode tider (vel, det var vel å ta litt i) at man skal forberede seg på de dårlige. Når klarer vi oss greit nok, men om noen år (særlig fordi sigdølingene føder få barn) vil nye kriser og nedskjæringer. Da er det like greit å ha utarbeidet diskusjonsgrunnlaget og ideene uten at folk flyr i strupen på hverandre.

Og hovedutvalgets medlemmer fra Senterpartiet, Høyre og Arbeiderpartiet var enige med meg, så får vi se om formannskapet og kommunestyret er det samme.

Hva synes du man kunne gjøre for å spare inn penger i kommunen?

Bruk av Excel til å notere tiden i konkurranser

I forbindelse med at skolen vår arrangerte mini-triatlon for elever på aktivitetsdagen i dag, skulle naturlig nok tidene på de enkelte øvelsene noteres og summeres i Excel 2010.

Men regneark liker ikke klokkeslett.

Etter mye plundring og feiling, fant vi til slutt løsningen.

La oss si at en elev løp på 1 time, 30 minutter, 20 sekunder og 4 tideler.

I første omgang er det enklest om du på forhånd formaterer cellene.

1) Marker cellene som skal fylles med tider.

2) Høyreklikk i det markerte området og velg FORMATER CELLER.

3) Velg EGENDEFINERT i bunnen av listen og scroll ned til du ser tt:mm:ss.

4) Marker tt:mm:ss og pass på at du nå i feltet ovenfor (Type:) skriver tt:mm:ss,0 – altså med komma null (uten mellomrom) for å egendefinere at du skal ha med tideler.

5) Nå kan du skrive inn tidene i formatet 01:30:20,4. Legg merke til kolon mellom time, minutt og sekund, mens tideler får komma og null mellomrom.

For vår del hadde vi tre tider for hver elev (svømming, sykling og løping). Disse ble da autosummert på vanlig måte, men husk dog at også denne cellen må formateres på samme måte som nevnt ovenfor.

Ta frem det gamle og selg det som nytt

Når man er bosatt i Sigdal ser man raskt at det er farlig å ferdes langs hovedfartsåren FV287 og andre stikkveier med mye trafikk.

For skolebarn er det enda mer kritisk til og fra skolen. Sigdal kommune har tidligere vedtatt en trafikksikkerhetsplan som ikke er verdt papiret den er skrevet på – ingenting skjer med innholdet.

La meg ta et eksempel:

I hovedutvalg for oppvekst og kultur sitt budsjettmøte 9. november 2011 fremmet jeg og fikk hovedutvalgets medlemmer enstemmig med meg i følgende vedtak:

Administrasjonen foretar en vurdering om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med ”farlig skolevei” ved å foreta trafikale forbedringstiltak. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3612&DAAID=6 (side 15)

Forslaget gikk så videre til administrasjonsutvalget i Sigdal kommune som har medlemmer fra både politiske partier og fagorganisasjoner – nemlig Kari K. Ask, Tone Eidal Frøvoll, Torstein Aasen (alle Senterpartiet), Hellik Kolbjørnsrud, Bård Sverre Fossen (begge Høyre), Runolv Stegane (Venstre), Jan Midtskogen (Arbeiderpartiet), Åse Lien (Fagforbundet), Britt Nymoen (Delta) og Anne Kristin Grøterud (Utdanningsforbundet).

Forslaget fikk følgende skjebne 1. desember 2011:

Forslaget falt med ordførers dobbeltstemme. Ordfører Kari K. Ask sørget således for at forslaget IKKE ble vedtatt. (Høyre og Senterpartiet hadde nå skiftet mening fra hovedutvalget)

Så gikk saken videre til formannskapet (kun partifolkene) som samme dag vurderte forslaget:

Forslaget falt mot 2 stemmer. (Igjen Høyre og Senterpartiet stemte imot)

I kommunestyrets møte 16. desember 2011 endret jeg litt på mitt opprinnelige forslag, i håp om at en konkretisering av tiltaket ville få flertall:

Administrasjonen foretar en vurdering av om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med "farlig skolevei" ved å foreta trafikale forbedringstiltak på Tempelseterveien i Eggedal. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3682&DAAID=6 (side 464)

Forslaget falt, 13 mot 8 stemmer. Høyre og Senterpartiet kverket forslaget.

I dag skal undertegnede på møte i hovedutvalg for oppvekst. Rådmannen fremmer en sak om farlig skolevei. Her er forslaget til vedtak:

Sigdal kommune har store kostnader til skyss for skoleelever på grunn av at skoleveien oppleves som farlig.  For å sikre strekningene bedre, kreves det at det utføres tiltak på  noen strekningene. Kostnader til utbedringer av aktuelle kommunale veier vurderes i forbindelse med budsjettarbeid for 2013. I tillegg søkes det om midler fra Buskerud Fylkeskommune om aktuelle utbedringstiltak for fylkesveiene.    Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4036&DAAID=6 (side 2)

For ett år siden var ikke mitt forslag noe å satse på, men det blir spennende å se om det er annerledes når administrasjonen fremlegger forslaget :). Misforstå meg ikke, det er flott om endelig mine ideer blir gjennomført – samme hvem som får "æren".   

Men hva gjør alle de politikerne som var så ivrige på å stemme ned forslaget for ett år siden?

 

Lære klokka på engelsk

Selv i ungdomsskolen skal man ikke gå ut fra at alle kan klokka på engelsk. Litt repetisjon har vel heller aldri skadet noen.

Nylig gjennomførte jeg derfor et enkelt lite undervisningsopplegg om klokka på engelsk. Du kan lese om dette på denne siden.

Opplegget fungerte bra – elevene fikk et tydelig inntrykk av at de hadde lært noe i løpet av timen.

Grunnskole.info blir forøvrig en nettside der jeg kommer til å legge egne tips og triks til undervisningen, men også et sted der jeg samler alt annet jeg måtte kommer over av nyttige greier til barne- og ungdomsskolen.

 

Lære gloser på en annerledes måte med Hangman

De aller fleste språklærere har på et eller annet tidspunkt hørt elever trygle og be om Hangman på tavla – ikke en dum adspredelse innimellom. Men har du forsøkt å trene gloser ved hjelp av Hangman?

Den norske Hangman.no gir deg og elevene mulighetene til å gjøre ting på en litt annen måte.

Nylig ga jeg mine elever 15 gloser i lekse til neste engelsktime. Jeg ga dem allerede da beskjed om at det ville bli en liten gloseprøve basert på leksa. Rimelig klassisk, ikke sant?

Jeg var ikke helt fornøyd med resultatene og gjorde derfor følgende:

Elevene fikk beskjed om å gå til www.hangman.no på nettet. Siden vi hadde engelsk, valgte de engelsk språk. 

Så klikket de på Create word list og la inn glosene de ville øve på – til slutt gikk de til Save for å lagre listen.

Deretter dukker det opp en kode som gjør at elevene kan få tilgang til gloselisten sin fra hvilken som helst datamaskin. De går da bare inn til Hangman.no og angir koden som de for sikkerhets skyld bør skrive ned eller kopiere inn i et dokument/sende til seg selv på e-post.

For sikkerhets skyld laget jeg selv en gloseoversikt til elevene – deretter sendte jeg koden til alle elevene slik at de kunne øve ved hjelp av Hangman til neste engelsktime.

Elevene virket godt fornøyd og lovet ettertrykkelig å forsøke seg UTEN å se andre steder etter løsningene….

Happy Hangman!

Lyttemateriell til muntlig eksamen i tysk i grunnskolen 2012

I innlegget Bist du kompetent, wirst du Rat finden fra 25. juni 2012 kritiserte jeg tysklærer og rektor Wenche Haugen Havrevoll som jeg syntes brukte for mye energi til å klage til Utdanningsdirektoratet over at det ikke fulgte med utskrift av tekstene når hun bestilte lytte-cd til muntlig eksamen i tysk. For noen dager siden ringte hun meg og vi hadde en interessant samtale.

Wenche reagerte på mitt innlegg og synes jeg heller burde ha støttet henne i hennes iver etter å få Utdanningsdirektoratet til å hjelpe tysklærere med å få med seg innholdet på lytte-cd'en. Hennes tankegang var nok mer av den solidariske arten; at tysklærere bør hjelpe hverandre og på den måten lette arbeidsbyrden.

Nå mener jeg jo fortsatt at den høye godtgjøringen for sensoroppdrag tilsier at vi lærere også må jobbe litt for gryna. Men jeg ser poenget hennes, nemlig at en god del tysklærere dessverre ikke har kompetanse nok til å få med seg alt av innholdet – svært trist dersom nivået virkelig er så lavt, sier nå jeg. Tenk hvordan det må være for elevene – en av grunnene til at jeg ikke prioriterer å bruke slike lytteoppgaver selv.

Siden jeg skrev i innlegget at jeg ikke brukte lange tiden på å skrive av innholdet fra cd'en, ønsket Wenche at jeg sendte henne min avskrift. Det har jeg nettopp gjort, men det er vel like interessant for andre som våren 2012 bestilte lytte-cd'en til muntlig eksamen i tysk å ha tekstene "auf dem Papier"?

Jeg har derfor gått gjennom avskriften på nytt og piffet den litt opp.

Dersom du er tysklærer og har lytte-cd'en liggende (eller kanskje det går an å bestille den fortsatt fra Utdanningsdirektoratet?), her er tekstene:

Lyttetekster til muntlig eksamen i tysk i grunnskolen 2012 (word-dokument)

Lyttetekster til muntlig eksamen i tysk i grunnskolen 2012 (pdf-dokument)