NKUL 2013 – Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring

For første gang skal jeg delta på NKUL – landets største konferanse om ikt og bruk i utdanning og læring. Det blir spennende.

Jeg er lite opptatt av svadapjatt, visjoner og vyer, så forhåpentligvis blir alle dagene fylt med praktiske tips og nytt informasjon.

Jeg har satt sammen et rammeprogram som skal gjøre meg til et klokere menneske.

Dessverre er det en del godbiter som går parallelt, så her måtte jeg prioritere på "øverste hylle".

Mandag 6. mai:

Nettvett for elever. Her presenteres en fritt tilgjengelig nettressurs om internett og nettvett. som tar opp viktige tema som bl a søk, kildekritikk, uønsket innhold, digital dømmekraft og sosiale medier.

Internasjonalt samarbeid i valgfag og prosjektarbeid. På vår skole skal vi starte med dette valgfaget til høsten. Kanskje vi kan få gode ideer til hvordan vi skal gjennomføre faget? (Selv om vi har det meste klart allerede).

Utdanningsforbundet: Sosiale mediers plass i skolen – dilemmaer og utfordringer. Er sosiale medier viktige arbeidsverktøy eller farlige distraksjoner i læringsprosessen? Hvilke digitale ferdigheter må dagens lærer ha. Viktige spørsmål som stilles til diskusjon. Håper jeg får lov til å delta selv om jeg er utmeldt av Utdanningsforbundet 🙂

Tirsdag 7. mai:

Bruk av personlig IKT-utstyr i skolen. Personlig synes jeg etter hvert at det virker kunstig å nekte elevene å bruke sine egne dingser på skolen. Men de fleste IKT-ansvarlige frykter vel dette? Hvilke muligheter og utfordringer knytter seg til slik bruk?

Fire stemmer om bruk av iPad. Etter hvert ender vi nok opp med nettbrett til elevene, og da er det særdeles interessant å høre hvordan de forskjellige rollene i skoleverket ser på bruk av nettbrett (ikke bare snakk om iPad, håper jeg).

Aschehoug: Interaktive tavleressurser for lærer. Vi trenger alltid gode tips til hvordan man kan bruke Smartboard bedre i klasserommene. Vi har tross alt slikt utstyr i alle rom, men bruker vi dem nok/så mye vi kan?

Creaza: Kreativitet og skaperglede. Elevene er alltid på utkikk etter kreative ressurser som gjør dem i stand til å vise sin kunnskap på nye måter. Creaza har vært lite i bruk hos oss, men kanskje det er på tide?

Onsdag 8. mai:

Digital dømmekraft – digitaldommekraft.no. Ganske sikkert plenty med gode ideer til hvordan man kan forbedre elevers (og foresattes…) digitale dømmekraft!

Brettboka: bruk det beste fra to verdener. Dersom vi begynner med nettbrett for elevene, er det kanskje også på tide å droppe læreboka (som jo også koster flesk)?

I tillegg blir det nok å delta på en rekke andre aktiviteter, tenker jeg.

Massepsykose og hjernevask – Bølgen i samfunnsfag

For tiden arbeider vi i samfunnsfag med «forberedelsene» til 2. verdenskrig. I hovedsak går dette ut på å forsøke å forstå bakgrunnen for krigen og ikke minst gjøre en innsats for å forstå hvordan Adolf Hitler og hans naziparti (NSDAP) kunne komme til makten.

Sammen med elevene har vi arbeidet med å forstå situasjonen i Tyskland og Europa etter 1. verdenskrig, men etter hvert dukker alltid spørsmålet opp: Hvordan kunne folk være med på utviklingen mot et totalitært samfunn og akseptere at andre mennesker måtte rømme landet, gå i skjul og bli drept på bestialsk vis?

Før var vi «flinke» til å vise Bølgen for våre samfunnsfagselever. Nå synes jeg det var på tide å gjenta «bragden».

Handlingen i Bølgen er som følger:

En historielærer underviser sine elever om nazismens framvekst i Tyskland på 1930-tallet, men elevene har vanskelig å fatte hvordan så mange kunne bli revet med. Læreren bestemmer seg derfor for å starte et sosialt eksperiment som skal vise hvor lett det er å manipulere mennesker. Han begynner å innpode fascistiske tanker og ideer i elevene sine. De unge får vite om den hvite rases overlegenhet, om overmennesker og blind underkastelse. Elevene viser seg å være forbausende lettpåvirkelige og snart brer de nye læresetningene seg på skolen som ild i tørt gress. Etterhvert oppretter læreren en bevegelse kalt «The Wave» (Bølgen) og stadig nye medlemmer rekrutteres ved skolen. De som stiller seg skeptiske blir først møtt med forakt som etterhvert går over i åpen fiendtlighet og trusler. Til og med læreren blir påvirket, men etterhvert tar han til fornuft og forsøker å stanse «The Wave». Dette blir imidlertid ikke lett siden bevegelsen har utviklet seg til en kult med mange medlemmer.

Sitat: http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8lgen_-_et_skremmende_eksperiment

I vårt lærerbibliotek har vi en moderne utgave av filmen – Die Welle fra 2008. Den er tyskprodusert (ikke unaturlig kanskje?) og i vår utgave med tysk tale og engelsk tekst. Det ble nok litt vanskelig for våre niendeklassinger, i tillegg til at man jo skal følge med på selve innholdet.

Jeg fant derfor frem til en TV-film laget i 1981 om eksperimentet. Det ligger flere mulige varianter av denne på Youtube, men denne utgaven er ca. 46 minutter og med norsk tekst (OPPDATERT 13.11.2014: Dessverre ligger ikke lenger varianten med norsk tekst tilgjengelig på Youtube – dermed er det kun en engelskspråklig versjon uten tekst som er å finne). Filmen er i seg selv ikke lenger å få tak, så det rettferdiggjør i alle fall min visning hos elevene.

Bruk filmen og diskuter i etterkant hvordan elevene selv ser mulighetene for at de ville «bite på» noe lignende. Tipper nok de fleste vil hevde at de ikke ville latt seg lure med i et slikt eksperiment, men jeg er nå ikke så sikker. Selvjustisen blant elevene når det gjelder motepress, mangel på selvstendighet i ungdomstiden er ganske påfallende likhetstrekk over hele linja, tror jeg.

Bruk av Excel til å notere tiden i konkurranser

I forbindelse med at skolen vår arrangerte mini-triatlon for elever på aktivitetsdagen i dag, skulle naturlig nok tidene på de enkelte øvelsene noteres og summeres i Excel 2010.

Men regneark liker ikke klokkeslett.

Etter mye plundring og feiling, fant vi til slutt løsningen.

La oss si at en elev løp på 1 time, 30 minutter, 20 sekunder og 4 tideler.

I første omgang er det enklest om du på forhånd formaterer cellene.

1) Marker cellene som skal fylles med tider.

2) Høyreklikk i det markerte området og velg FORMATER CELLER.

3) Velg EGENDEFINERT i bunnen av listen og scroll ned til du ser tt:mm:ss.

4) Marker tt:mm:ss og pass på at du nå i feltet ovenfor (Type:) skriver tt:mm:ss,0 – altså med komma null (uten mellomrom) for å egendefinere at du skal ha med tideler.

5) Nå kan du skrive inn tidene i formatet 01:30:20,4. Legg merke til kolon mellom time, minutt og sekund, mens tideler får komma og null mellomrom.

For vår del hadde vi tre tider for hver elev (svømming, sykling og løping). Disse ble da autosummert på vanlig måte, men husk dog at også denne cellen må formateres på samme måte som nevnt ovenfor.

Lære klokka på engelsk

Selv i ungdomsskolen skal man ikke gå ut fra at alle kan klokka på engelsk. Litt repetisjon har vel heller aldri skadet noen.

Nylig gjennomførte jeg derfor et enkelt lite undervisningsopplegg om klokka på engelsk. Du kan lese om dette på denne siden.

Opplegget fungerte bra – elevene fikk et tydelig inntrykk av at de hadde lært noe i løpet av timen.

Grunnskole.info blir forøvrig en nettside der jeg kommer til å legge egne tips og triks til undervisningen, men også et sted der jeg samler alt annet jeg måtte kommer over av nyttige greier til barne- og ungdomsskolen.

 

Lære gloser på en annerledes måte med Hangman

De aller fleste språklærere har på et eller annet tidspunkt hørt elever trygle og be om Hangman på tavla – ikke en dum adspredelse innimellom. Men har du forsøkt å trene gloser ved hjelp av Hangman?

Den norske Hangman.no gir deg og elevene mulighetene til å gjøre ting på en litt annen måte.

Nylig ga jeg mine elever 15 gloser i lekse til neste engelsktime. Jeg ga dem allerede da beskjed om at det ville bli en liten gloseprøve basert på leksa. Rimelig klassisk, ikke sant?

Jeg var ikke helt fornøyd med resultatene og gjorde derfor følgende:

Elevene fikk beskjed om å gå til www.hangman.no på nettet. Siden vi hadde engelsk, valgte de engelsk språk. 

Så klikket de på Create word list og la inn glosene de ville øve på – til slutt gikk de til Save for å lagre listen.

Deretter dukker det opp en kode som gjør at elevene kan få tilgang til gloselisten sin fra hvilken som helst datamaskin. De går da bare inn til Hangman.no og angir koden som de for sikkerhets skyld bør skrive ned eller kopiere inn i et dokument/sende til seg selv på e-post.

For sikkerhets skyld laget jeg selv en gloseoversikt til elevene – deretter sendte jeg koden til alle elevene slik at de kunne øve ved hjelp av Hangman til neste engelsktime.

Elevene virket godt fornøyd og lovet ettertrykkelig å forsøke seg UTEN å se andre steder etter løsningene….

Happy Hangman!

Formidling av en spesiell rettssak til elever i 8. klasse

For første gang får elevene mine oppleve en rettssak på nært hold gjennom media, det skal vanskelig kunne unngås å få med seg hva som skjer de neste ti ukene i Norge. Jeg skal derfor bruke en time i samfunnsfag til å informere elevene – på min måte.

Et lite sidespor i første omgang: Jeg er ikke enig i medienes enorme fokus på denne saken sett i forhold til alt annet som skjer her i verden og jeg kommer ikke til å oppfordre elevene til å følge med på alt som sies og gjøres i tiden fremover i Oslo Tinghus.
 
Ellers fokuserer jeg nemlig alltid på at elevene skal se på nyheter og være informert om det som skjer rundt seg i samfunnet (vi har selvsagt konkurranse med nyhetsspørsmål hver uke), det blir feil i denne sammenhengen. Jeg synes foreldre bør være varsomme med hvordan barna "omgås" alle nyhetskildene i disse tider. Prat med unga!
 
For det første kommer vi til å snakke litt løst om hvilke tanker elevene har rundt hendelsene 22. juli 2011 – både når det gjelder terrorbomben i Oslo og massedrapene på Utøya. Som ekspertene Magne Raundalen, Jon-Håkon Schultz og Åse Langballe påpeker, er det 
en utfordring at elevene representerer store variasjoner i detaljkunnskapen rundt 22.juli. De vil følge rettssaken med ulikt engasjement. Noen vil få med seg alle detaljer, andre vil aktivt skjerme seg, mens andre ikke er særlig interesserte. En kan se det som en pedagogisk oppgave å samle elevene til en felles kunnskapsbase slik at elevene sammen kan bevege seg videre.
 
 
EDIT: Etter nærmere ettertanke startet jeg timen på en litt annen måte enn først planlagt. Jeg tok med meg gule postit-lapper, ba elevene være musestille og skrev ordene "Anders Behring Breivik" på tavla. Så ba jeg elevene skrive det som falt dem inn på lappene og deretter klistre dem på tavla.
 
Jeg leste deretter alle sammen høyt. Selv om det kom mange banneord og kraftsalver, var det tydelig at det var god "terapi" å gjøre det på denne måten. For å relativere "skittkastingen" gjorde vi det samme med ordet "Utøya" som fremskaffet betraktelig flere positive ord.
 
Etter at vi har snakket løst om hva elevene har på hjertet i forbindelse med hendelsene, ser vi på et nyhetsinnslag fra NRK Super fra 16. april som forteller kort om innledningen av rettssaken og hendelsene 22. juli. 
 
Dermed skal elevene ha en felles forståelse av hvor vi står i dag. Vi kom faktisk ikke lenger i den første timen og resten av opplegget gjør jeg med elevene i neste samfunnsfagtime.
 
Så til rettssaken. Selve emnet «lov og rett» kommer ikke på «planen» før i 9. klasse, og de færreste av elevene har peiling på hva som foregår i en rettssal. Jeg ser det derfor som essensielt at vi gjennomgår viktige ord og uttrykk som hele tiden brukes i media om rettssaken. Her snakker vi altså om ren begrepsforklaring.
 
Det er viktig å formidle hvordan rettsstaten (vi har tidligere snakket om opplysningsfilosofene og hvordan rettsstaten er viktig i et demokrati – i motsetning til før da monarkiet hersket over alt og alle) sørger for at den tiltalte dømmes på en måte som kan «stå seg for fremtiden».
 
I en rettssak brukes mange ord som elevene ikke er fortrolige med, og jeg kommer til å bruke litt tid på å forklare dem. Jeg har utarbeidet en enkel powerpointpresentasjon som du gjerne kan bruke hvis du vil. Det er nok en fare for at det blir litt vel mange ord, men som samfunnsfaglærer er du sikkert like godt vant som jeg til å "krydre" tørre presentasjoner? 😉 Presentasjonen inneholder stort sett de følgende forklaringene: 
 
Tiltalte – Dette er den personen som staten mener har begått en straffbar handling som bør pådømmes av domstolene. Et viktig prinsipp i rettsstaten er at enhver skal ansees som uskyldig inntil det er avsagt dom i saken.
 
Fornærmede  – slik kaller den eller de som har vært utsatt for en straffbar handling. Betegnelsen brukes fra saken kommer inn hos politiet, og videre gjennom hele rettsprosessen. Fornærmede (dersom den lever) har status som vitne hvis man skal forklare seg under saken.  
 
Etterlatte – dette er ektefelle eller samboer, barn og foreldre til den som er død som følge av en straffbar handling. Etterlatte som skal forklare seg under en rettssak, har status som vitne i saken.
 
Vitne – Man kan bare dømme en person på bakgrunn av det som kommer fram i retten. Derfor må vitner forklare seg for retten for å fortelle hva de har sett eller hørt. Vitner har plikt til å snakke sant, og falsk forklaring for retten kan straffes med fengsel.
 
Bistandsadvokaten er en advokat som skal passe på fornærmedes og etterlattes interesser i forbindelse med etterforskningen og domstolens behandling. Under rettssaken kan bistandsadvokaten stille spørsmål til tiltalte, vitner og sakkyndige. 
 
Påtalemyndigheten – er statens advokat (derfor navnet statsadvokat) og kalles i retten for aktor. Denne personen jobber for å bevise at den tiltalte har gjort det som hevdes i tiltalen.
 
Tiltale – er et dokument som aktor (påtalemyndigheten) skriver for å bevise at en person har utført en ulovlig handling.
 
Forsvarer – skal som ordet sier forsvare den tiltalte og passe på at ingen blir uskyldig dømt. Forsvareren skal få frem alt det som taler til den tiltaltes fordel, for eksempel for å minske straffen eller få den tiltalte frikjent.
 
Dommer – i retten jobber fagdommer og lekdommere sammen for å finne sannheten. Fagdommer er utdannet advokat og kan alt som har med lover å gjøre. Lekdommere er vanlige folk som ikke har noen spesiell utdanning for å dømme. Begrunnelsen for at vi har lekdommere er at tiltalte skal "dømmes av sine likemenn".
 
Sakkyndig – En sakkyndig har særlig kunnskap på et fagfelt som retten har behov for å få nærmere klarlagt. De kan for eksempel si hva de mener om den tiltalte er ved «sine fulle fem» eller ikke. Det er likevel dommerne som avgjør hva som til syvende og sist er sannhet.
 
Det er ikke enkelt for elevene å fordøye så mange ord og forklaringer på en gang. Da kan det være kjekt å avslutte timen med å la elevene gjøre en enkel oppgave der de skal ordne begreper til forklaringer. På den måten får de gjort noe med hendene.
 
Jeg har utarbeidet et enkelt ark som du kan bearbeide (i word-format) eller i pdf-format. Klipp rubrikkene fra hverandre og la elevene sette dem sammen. Til slutt går dere gjennom forklaringene felles.
 
Hele opplegget i denne samfunnsfagtimen legger mindre vekt på selve innholdet i rettssaken mot Anders Behring Breivik og terroraksjonene, men jeg håper likevel at elevene blir litt bedre forberedt til å møte informasjonstrykket fra media i tiden fremover. Så får vi heller se om det er behov for å prate ytterligere om selve innholdet i rettssaken fremover.

Flott nettressurs om Nelson Mandela

Arbeid med Nelson Mandela og Sør-Afrika hører definitivt til i engelskundervisningen og sikkert også i andre fag.

Her forleden kom jeg over en flott nettressurs som virkelig gir et virkningsfullt inntrykk på leseren.

Nettstedet The Nelson Mandela Digital Archive Project bruker på en forbilledlig måte dokumenter og fotografier for å formidle informasjon om Mandelas liv.

På den offisielle hovednettsiden nelsonmandela.org er det naturligvis også mye informasjon som kan brukes i undervisningen, men jeg er ganske sikker på at den førstnevnte nettsiden vil gjøre et enda kraftigere inntrykk på elevene.

 

Hundre år siden Titanic sank

15. april 1912 forliste og sank Titanic, datidens største passasjerskip, på sin jomfrutur mellom England og USA.

Historien om skipet har vært gjenstand for flere filmer og de aller fleste elevene kjenner til skipets skjebne. Likevel kan det være riktig å finne litt plass i f.eks. samfunnsfag for å la elevene jobbe litt med historisk kildemateriell. Det finnes utrolig mye spennende ute på internett om Titanic.

Dersom du har god tid i påsken, kan du jo sikkert skumme deg gjennom alle linkene som Larry Ferlazzo lister opp i sin The Best Sites For Learning About The Titanic.

Jeg ville vel ikke gjort såå mye ut av dette, men konsentrert meg om to ting som våre elever fint kan jobbe med. Da tenker jeg på "menneskeskjebnene". Visste du at det var 31 norske statsborgere ombord på Titanic? Du finner en komplett liste på Wikipedia.

Noen av de norske personene har egne Wikipedia-artikler, og det lar seg sammen med elevene gjøre å sette sammen et bilde av personene. Hva slags mennesker var de? Siden vi tidligere i 8. klasse har brukt folketellingene hos Digitalarkivet, kan vi jo la elevene forsøke å finne folkene i listen i folketellingen for 1910. Det krever litt arbeid, for navn skrives forskjellig osv. Men why not?

Noen engelske kilder er veldig bra i mine øyne, f.eks. Discovery sin On board the Titanic der elevene kan lese om forskjellige folks gjøremål på skipet og ikke minst, lese hva som skjedde med dem. Kanskje de kan innta rollene og gjenfortelle så levende de kan – på norsk?

History Channel har en utmerket interaktiv Timeline som kan brukes som bakgrunnsmateriale for elevene. Der får de rett og slett vite det som er nødvendig.

For å vise at Titanic ikke er et skip fra en film, kan det jo være på sin plass å vise frem de eneste filmen som viser skipet slik det var:

Tips til bruk av GeoGebra

Etter hvert blir programmet GeoGebra stadig viktigere i matematikkundervisningen, i alle fall for de høyere trinnene i ungdomsskolen og videregående. 

GeoGebra er et gratis dynamisk matematikkprogram til skolebruk. Programmet binder sammen geometri, algebra og numeriske utregninger og har vunnet flere internasjonale priser. Men hvordan skal man bruke det i praksis?

Mattelærere må nok bruke litt tid på å lære seg programmet, men samtidig finnes det endel av ressurser. GeoGebraTube er en internasjonal side som inneholder opplæringssekvenser og ferdige opplegg som kan brukes. Den norske GeoGebra-siden inneholder mange undervisningsopplegg tilpasset det norske skoleverket.

Det er like viktig å snakke sammen med andre GeoGebra-brukere – det kan du gjøre på norsk i dette forumet.

Dersom du nettopp har oppdaget GeoGebra, bør du starte med å laste ned den siste versjonen og deretter ta en kikk på Kom i gang med GeoGebra.

Det finnes også en norsk bok som kan være et godt hjelpemiddel for deg som er matematikklærer:

Lære om adjektiv i engelskundervisningen

De neste par ukene skal elevene i engelsk på 8. trinn bl.a. jobbe med adjektiv og personbeskrivelser. Heldigvis finnes det mange ressurser på nettet som kan hjelpe oss til å gjøre tørr grammatikk mer interessant.

En ting er selvsagt at jeg for sikkerhets skyld kjører gjennom den klassiske grammatikken for å sørge for at elevene har samme grunnlaget – en ren repetisjon fra barneskolen.Men deretter er det fint mulig å gjøre resten av grammatikksesjonen morsom – morsommere – morsomst.

I første omgang griper jeg gjerne til andre lærere som har utarbeidet flotte oppgaver og informasjon og attpåtil lagt det ut på nett til glede for oss andre engelsklærere – nettsiden til Bente Fallingen fra Øvre Eiker er et supert eksempel i så måte. Hun har offentliggjort mange arbeidsark og for ikke å snakke om den glimrende regelboken i engelsk – mest tilpasset barneskolen, men perfekt som repetisjonsmateriale for 8. klasse.

Som sagt skal vi nå jobbe litt med adjektiv og personbeskrivelser, alt avhengig av nivå og interesse kommer jeg å tilby elevene flere forskjellige arbeidsmåter – arbeidsark og nettsider med oppgaver. Bente har f.eks. forskjellige arbeidsoppgaver tilgjengelig på sin side: Arbeidsark 1, arbeidsark 2, arbeidsark 3 og arbeidsark 4. Mange av disse oppgavene er enkle, så jeg nøyer meg selvsagt ikke med dette.

Larry Ferlazzo’s Websites of the Day gir meg bøttevis av tips til adjektivsider som kan passe til våre norske ungdomsskoleelever:

The Adjective Detective

Morsom sak som blander lek og moro sammen med enkel innøving av regler og eksempler.

Lesson Using Adjectives og Finding Adjectives

Glorete nettside som minner meg mest om internetts spede begynnelse, men adjektiv forklares greit og nettsiden inneholder quiz og ark som kan printes ut (med fasit).

All About Adjectives

En flott og enkel nettside som virkelig vil inspirere elevene dine til å delta i arbeidet!

Grammar Blast: Quiz

En enkel quiz der eleven får vist kunnskapen sin.

Kombiner bilde og adjektiv

En morsom quiz som også svake elever kan klare.

Fill in the gaps

Litt mer komplisert å dra de korrekte ordene inn på passende sted i en tekst, men noen liker jo utfordringer – umulig er det ikke akkurat!

Identifying Adjectives

Neppe en helt spennende oppgave, men grei til trening. Finn adjektivet i setningene.

BBC Skillswise

Oppgavene er beregnet på eldre elever, men kanskje også dine elever trenger noe mer utfordrende. Litt for tørt for min smak.

Diverse oppgaver (tørt fremstilt og på en elendig nettside)

Enchanted Learning har en bunke med oppgaver som læreren bør ta en kikk på for å få litt inspirasjon – ikke verst om du tør å la elevene beskrive DEG som person for å få brukt adjektiv; forhåpentligvis kun hyggelige :).

Physical Description

Denne nettressursen bør du som engelsklærer absolutt ta en kikk. Den franske engelsklæreren Mrs. Haquet har utviklet en super interaktiv bok om personbeskrivelser osv. Den bør du kikke på. Dama har også utviklet en rekke enkle spill som du finner her. Anbefales!

Pick It Adjectives

Finn adjektivene – enkelt nettspill som funker greit også for mindre barn.

Feed the spider

Egentlig ekle greier, men du skal fore edderkoppen med adjektiv (fluer). Sikkert morsomt for dem som liker slikt…

Jeg tar gjerne imot flere tips ang. adjektiv og engelskundervisning, så hvis du har noe å by på…