Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea i undervisningen

Kategori : Data og internett, Skole

Samfunnsfagundervisningen i ungdomsskolen og videregående skole bør gripe fatt i aktuelle emner. Jeg selv setter stor pris på å ha muligheten til å frigjøre meg fra læreboka – den er gjerne utdatert samme dag den går i trykken.

Konflikten mellom Nord- og Sør-Korea er komplisert, men det er ikke umulig å bruke kilder på internett for å formidle kunnskap om dette evigvarende "problemet".

I Kunnskapsløftet kan vi lett plassere Korea-konflikten. Et kompetansemål etter 10. klasse lyder som følger:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane.

Etter Vg1/Vg2 i videregående opplæring:

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne bruke digitale verktøy til å finne døme på ulike typar konfliktar i verda og presentere ein aktuell internasjonal konflikt og forslag til å løyse konflikten.

For alle oss som selvsagt nikker og bøyer oss i støvet for Kunnskapsløftet og Staten, er det jammen godt å vite at det vi har lyst til å lære bort til elevene er "offentlig godkjent". :)

VG har en grei spesialside om Nord- og Sør-Korea som kan brukes som en inngangsport til å oppdatere elevene på hva som skjer.

Et utvilsomt spennende prosjekt har engelske The Guardian offentliggjort på denne siden. Der finner du et kart som forteller om alle diplomatiske eller militære spenningsituasjoner i området gjennom seksti år. Klikk på punktene på kartet og du får opp en engelskspråklig tekst som forklarer hendelsen. Virkelig en spenstig greie som innbyr til elev- eller i alle fall smartboard-arbeid.

The Guardian har også mye informasjon om Nord-Koreas testing av atomvåpen og -raketter.

Føler du behov for å gå litt i dybden på selve konflikten og historien bak?

Da anbefaler jeg NRK sin samleside "Spørsmål og svar om konflikten mellom Nord- og Sør-Korea" som gir kompakt og brukbart bakgrunnsmateriale for dine elever (og deg selv utvilsomt, hvilken samfunnsfaglærer kan påstå å kjenne denne konflikten 100%?).

CNN.com kan også være greit å sjekke ut for de siste hendelsene i konflikten, men jeg er litt usikker på om dette nyhetsstoffet er å betrakte som objektivt – uten at jeg i det hele tatt vil forsvare det kommunistiske Nord-Korea.

NUPI (Norsk Utenriks Politisk Institutt) avholdt et eget nettmøte i desember 2010. Seniorforsker Sverre Lodgaard svarte på spørsmål om bakgrunnen for konflikten mellom de to statene på Korea-halvøya som har pågått siden 1950.

Trenger du litt billedmateriell når du forklarer om Koreakrigen? Denne Youtube-filmen synes jeg er passende, dog er den på engelsk.

Lykke til i arbeidet med å øke elevenes forståelse for bakgrunnen for og utviklingen av internasjonale konflikter.

Kilde: http://3.bp.blogspot.com/-q5oBsMtyNs0/UF-u1M4o0vI/AAAAAAAABGs/tuaM0fvWXYs/s1600/files.jpg

Lære klokka på engelsk

Kategori : Skole

Selv i ungdomsskolen skal man ikke gå ut fra at alle kan klokka på engelsk. Litt repetisjon har vel heller aldri skadet noen.

Nylig gjennomførte jeg derfor et enkelt lite undervisningsopplegg om klokka på engelsk. Du kan lese om dette på denne siden.

Opplegget fungerte bra – elevene fikk et tydelig inntrykk av at de hadde lært noe i løpet av timen.

Grunnskole.info blir forøvrig en nettside der jeg kommer til å legge egne tips og triks til undervisningen, men også et sted der jeg samler alt annet jeg måtte kommer over av nyttige greier til barne- og ungdomsskolen.

 

Flott nettressurs om Nelson Mandela

Kategori : Skole

Arbeid med Nelson Mandela og Sør-Afrika hører definitivt til i engelskundervisningen og sikkert også i andre fag.

Her forleden kom jeg over en flott nettressurs som virkelig gir et virkningsfullt inntrykk på leseren.

Nettstedet The Nelson Mandela Digital Archive Project bruker på en forbilledlig måte dokumenter og fotografier for å formidle informasjon om Mandelas liv.

På den offisielle hovednettsiden nelsonmandela.org er det naturligvis også mye informasjon som kan brukes i undervisningen, men jeg er ganske sikker på at den førstnevnte nettsiden vil gjøre et enda kraftigere inntrykk på elevene.

 

Character scrapbook i engelsk på barneskolen

Kategori : Skole

Selv om jeg er lærer i ungdomsskolen, er jeg ganske sikker på at elever i barneskolen leser tekster, historier, enkle bøker osv. på engelsk.

For å utfordre elevene til å jobbe med characterization (beskrivelse av karakterer i historiene), kan det være en god ide la dem bruke Character Scrapbook som du kan bruke online.

Character scrapbook gir elevene på en enkel måte muligheten til å beskrive personer eller dyr, både visuelt og med tekstskriving.

Nettsiden krever ingen registrering og utskrift av det endelige produktet er enkelt.

Nye valgfag i ungdomsskolen

1

Kategori : Politikk, Skole

Fra neste skoleår innføres endelig valgfag igjen i ungdomsskolen, et forsøk på å gjøre skolen mer praktisk rettet. Men er det så enkelt? Jeg tror ikke det.

Politikerne bruker de nye valgfagene for alt de er verdt og hevder at skolen gjennom 1,5 uketimer blir bedre og mer variert. La meg ta et kjapt eksempel på en slik politiker:

Helga Pedersen, nestleder i Arbeiderpartiet, er ikke snauere enn at hun våger følgende påstand:

De nye valgfagene skal bidra til å gjøre skoledagen mer variert, ta i bruk nye pedagogiske metoder, øke motivasjonen til elevene – og ikke minst: bidra til at elevene lærer mer.

Sitat: http://fd-kronikk.origo.no/-/bulletin/show/699165_valgfag-med-valgfrihet

Men organiseringen og finansieringen henger ikke på greip.Det er rett og slett for puslete i forhold til målsetningene.

La meg først gi litt informasjon om hvilke valgfag som innføres:

Produksjon for sal og scene
  • Elevene skal sette opp en forestilling eller lage en film/video.
Produksjon av informasjon
  • Elevene skal lage og drifte en nettbasert skoleavis.
Produksjon av varer og tjenester
  • Elevene skal produsere og tilby konkrete produkter eller tjenester.
Fysisk aktivitet og helse
  • Elevene skal utforske egne fysiske forutsetninger og bli bevisst forholdet mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse.
Design og redesign
  • Elevene skal utvikle kreativitet, åndsverksferdigheter og miljøbevissthet.
Forskning i praksis
  • Elevene skal utvikle analytiske, faglige og formidlingsevner gjennom forskningsprosjekt på selvvalgte tema innen skolens fag.
Internasjonale kontakter
  • Elevene skal etablere kontakt med ungdom i andre land for å utveksle erfaring om tema innenfor RLE og samfunnsfag.
Teknologi i praksis
  • Elevene skal utvikle teknologisk kunnskap gjennom å konstruere og fremstille gjenstander ved hjelp av varierte materialer og teknologiske løsninger.
Senere skal det komme enda flere valgfag, men dette betyr jo ikke at elevene får alle mulige valgfag å velge mellom, som alltid er det avhengig av både økonomi og lærekrefter.
 
Men hva i alle dager kan man gjøre med 1,5 uketimer? Og hva gir disse valgfagene som nå skal tilbys egentlig av praktisk arbeid for dem som trenger slikt? Hadde det ikke vært enklere å sette av tid til å la elever jobbe i vanlige bedrifter?
 
Nåja, det nytter ikke å gråte over spilt melk, men så lenge det jobbes med læreplanene for disse valgfagene håper jeg lærere, organisasjoner og andre gir beskjed om hvordan de ønsker at innholdet skal se ut. Utdanningsdirektoratet har nå offentliggjort de første utkastene til læreplaner.
 
Men visste du at innføringen skal skje ved å utvide skoleuka med en halv time og samtidig fjerne klassens time (offisielt navn: elevrådsarbeid)? I klassens time lærer elevene mye om hvordan demokrati fungerer i virkeligheten. Kontaktlæreren bruker også tiden til å gjøre alt mulig organisatorisk arbeid – for i klassens time er alle elevene tilstede og kan samhandle på en helt annen måte enn når de er spredt på klasser, grupper eller hva du nå velger å kalle den tilpassede undervisningen.
 
Merkelig nok blir det stadig mer økt fokus på klasseledelse, godt arbeidsmiljø og medbestemmelse, men tydeligvis skal dette skje av seg selv i alle mulige andre sammenhenger – i alle fall ikke i klassens time lenger.
 
Det er mulig jeg er gammeldags og synes klassens time er en bra time for både lærer og elev. Men for meg er det et faktum at timen sidestiller alle elever uansett evner og interesser. Jeg vil i alle fall beholde klassens time i grunnskolen – hva vil du?
 
En annen ting er de finansielle problemene knyttet til innføringen av valgfag. Utdanningsforbundet påpeker
Fra og med neste høst innføres valgfag for 8. trinn på ungdomsskolen. I statsbudsjettet for 2012 har regjeringen satt av nærmere 67 millioner til dette.
 
- Vi mener det vil være behov for omtrent tre ganger så mye penger til valgfag som regjeringen nå legger opp til, sier Bjerkestrand. For dette overslaget legger hun til grunn at lærertettheten bør være 50 prosent høyere i valgfag enn i andre fag, og at innføringen av valgfag ikke skal gå på bekostning av timetallet i andre fag.
 
- Regjeringens opplegg fører til at en må ta ressurser fra den ordinære undervisningen i stedet for å styrke den. Hovedmålet i ungdomstrinnsmeldingen er en mer praksisbasert opplæring i alle fag. En valgfagsordning som stjeler timer og lærerressurser fra andre fag vil etter vår vurdering gjøre det vanskeligere å nå dette målet, understreker hun.

Sitat: http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Statsbudsjettet-2012/–For-lite-penger-til-valgfag/

Det er for oss skolefolk soleklart at det krever mer penger når et valgfag skal være praktisk rettet. Hva med gruppestørrelser og lærekreftene? Nei, dersom praktisk rettede valgfag skal ha noe for seg må det nok graves dypere i lommeboka og ikke bare rappe ressurser fra andre fag. Klassens time er ikke det samme som et valgfag.

Den praktiske gjennomføringen av å utvide skoledagen ser ikke ut til å bekymre politikere og skolebyråkrater. Hos oss på landet er vi helt avhengige av skoleskyssen, jeg ser for meg hvordan den trinnvise innføringen av skoledagutvidelsen skal skje. 9. og trinn skoleåret 2011-2012 slutter til vanlig, mens 8. trinn slutter en halv time senere? Tenker kommunen og fylket har supre løsninger på transportproblemene dette gir…

Ja til karakterer i barneskolen

Kategori : Politikk, Skole

Utdanningsforbundet har spurt medlemmene sine i barneskolen om de har lyst til å jobbe mer eller i alle fall med noe de ikke kan ennå – hvem er overrasket over at de fleste barneskolelærere ikke ønsker det? Barneskolelærerne vil ikke ha karakterer i barneskolen. Bombe.

Elevene i norsk skole går de første syv årene på skole uten karakterer. De får skriftlige tilbakemeldinger og følges godt opp av lærerne, det har jeg ingen tvil om. Likevel tror jeg karakterer vil hjelpe elevene og foreldrene til å bli bedre informert om hvordan de står i forhold til læringsmålene.

Karakterer er forferdelig stigmatiserende ifølge sosialister som vil at barn skal være like lengst mulig. Jeg tror istedenfor at elevene kan «våkne» tidligere dersom de får karakterer de ikke er fornøyde med.

Forsåvidt er det kjekt for oss som jobber i ungdomsskolen at elevene er sultne på karakterer. Samtidig opplever vi at elevene i 8. klasse er nervøse og ukjent med hva karakterer betyr for noe – det tar en god stund å gjøre dem kjent med hva poenget med karakterer er. Skolen er ingen lekeplass og burde gi elevene vurderinger i form av karakterer og forbedringsmuligheter.

Utdanningsforbundet og andre liker å fremstille det som om karakterer skal komme istedenfor skriftlige tilbakemeldinger. Slik må det jo ikke være.

Det kan virke som om enkelte tror at elever i barneskolen ikke vet hvordan de ligger an i forhold til medelevene eller i forhold til sitt eget potensial. Jeg tror elever er smartere enn de voksne gjør dem.

Når det gjelder foreldrene, så er det ofte slik at endel foreldre blir overrasket når barna kommer til ungdomsskolen og får karakterer på et annet nivå enn de selv har forventet med bakgrunn i de skriftlige tilbakemeldingene opp gjennom barneskoleårene. Da vil karakterer være til hjelp i forhold til å kreve hjelp og støtte for barna sine.

Ja, jeg har ingen tro på at karakterer er en styggedom som må unngås så lenge som mulig. Sosialister, snillister og andre som vil «forskåne» barna våre fra å forstå at de har faglige problemer og trenger hjelp, burde tenke mer på hva vi egentlig gjør i skolen. Elevene er på skolen for å forberede dem på voksenlivet – da er det viktig å finne styrker og svakheter for å gi elevene gode muligheter til å lykkes innenfor sine rammer og begrensninger. Det kan karakterer hjelpe dem med.

I mine øyne er det mest riktig å ha karakterer i hele grunnskolen – altså fra 1. klasse og oppover. Jeg støtter derfor ethvert initiativ som vil innføre karakterer fra et lavere trinn enn i dag. Men lærerne i barneskolen trenger selvsagt kursing i hvordan man gir tilbakemeldinger i form av karakterer. Vi i ungdomsskolen jobber forøvrig også hele tiden med å bli bedre i å gi korrekte tilbakemeldinger, enten det er i form av muntlige og skriftlige tilbakemeldinger og karakterer.

Karakterer kan være motiverende for elevene og informerende for foreldrene. I tillegg kan det gi lærerne en pekepinn på hvor læringsstøtet skal settes inn. Ja til karakterer!

Kongsvik ungdomsskole – kjenner vi oss igjen?

Kategori : Morsomt, Skole

Jeg må virkelig si at jeg ser frem til TV Norge sin humorserie med Lene Kongsvik Johansen. Kongsvik ungdomsskole kommer ganske sannsynlig til å ta endel personer og ting på kornet. Har en liten mistanke om at enkelte lærere vil rase over hvordan lærere blir fremstilt. Jeg synes det bare er morsomt, jeg.

Ta en kikk på disse klippene som foreløpig er å finne på nett. Hvilke assosiasjoner får du mon tro?

Interessante innspill fra Senterpartiet om ungdomsskolen

1

Kategori : Politikk, Sigdal, Skole

Med stor interesse imøteser jeg alle gode forslag som etter hvert dukker opp i forbindelse med at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om ungdomsskolen til våren. Landsstyremøtet i Senterpartiet fremsatte 14. januar 2011 ti krav til forbedringer som partiet mener bør gjenspeiles i meldingen.

Jeg kan naturligvis ikke dy meg for å kommentere de enkelte forslagene, dessverre vil enkelte av forslagene innebære at det nok en gang blir mer som skal gjøres i ungdomsskolen. Dette innlegget kan således sees på som et ledd i min føljetong om hvordan-fylle-opp-all-dødtiden-i-skolen (11.01.11 – Enda mer å gjøre i skolen? Ja gjerne, 13.01.11 – Fortsatt for lite å gjøre i skolen – mer må til).

Men først til forslagene fra Senterpartiet:

1. Innføre valgfag som gir mulighet for fordypning i teoretiske og praktiske fag, praksisrette teorifaga og bruk av alternative opplæringsarenaer.

2. Praktisk arbeidslivsfag innføres på alle ungdomsskoler.

3. Flere lærere for å gi bedre mulighet for oppfølging av den enkelte elev.

4. Obligatorisk entreprenørskap/elevbedrift.

5. Personlig økonomi inn i opplæringa.

6. Styrke skolehelsetjenesten og rådgivningstjenesten.

7. Lærerne skal bruke mer tid på undervisning og mindre tid på rapportering. Derfor vil Senterpartiet redusere skolens rapporteringskrav.

8. Evaluere bruk av PC i skolen.

9. Prioritere etter- og videreutdanning i klasseledelse og fag.

10. Anti-mobbeprogram og konfliktråd ved hver ungdomsskole.

Sitat: http://www.senterpartiet.no/meny-forside/10-krav-til-stortings-meldingen-om-ungdomsskolen-article67951-12919.html

Her er det så absolutt mye bra, jeg fletter inn noen små kommentarer til hvert av punktene:

1. Innføre valgfag som gir mulighet for fordypning i teoretiske og praktiske fag, praksisrette teorifaga og bruk av alternative opplæringsarenaer.

Dette er jeg absolutt enig i. Vi må tilbake til det «gamle» systemet hvor elevene hadde en følelse av å bli tatt med på råd i forhold til deres egne interesser og læringsønsker. Selv om et valgfagsystem vil måtte bli forskjellig ved de enkelte skolene ut fra lærernes kompetanse, tror jeg en litt mer «valgfri» timeplan vil øke lærelysten i andre, tyngre fag.

Det er ikke akkurat enkelt å ha «utplassering» slik det var i «gamle dager», jeg oppfatter «bruk av alternative opplæringsarenaer» i den retningen at praktisk arbeid skal bli enklere å få til. For å si det rett ut, at en elev ikke må være en skikkelig «problemelev» for å kunne bli utplassert.

2. Praktisk arbeidslivsfag innføres på alle ungdomsskoler.

Ved skolen der jeg jobber, Sigdal ungdomsskole i Buskerud, er vi blant forsøkskolene som prøver ut nettopp dette faget i inneværende skoleår. Nå har vi nok holdt på for kort tid til at noen konklusjoner kan trekkes, men dersom punkt 1 i SP sin kravspec blir gjennomført, burde et praktisk arbeidslivsfag være unødvendig. For all del, er det ikke mulig å innføre valgfag og utplassering må vi for all del beholde en av de få mulighetene vi har til å å la elevene jobbe med noe praktisk.

Men jeg er fortsatt noe usikker på hvor «praktisk» egentlig dette arbeidslivsfaget er. Mitt håp er at skolene og lærerne som har faget legger minst mulig vekt på de tradisjonelle ferdighetene lesing, skriving, regning og bruk av digitale verktøy (som faktisk vektlegges også i læreplanen for dette faget) og kjører på med praktisk arbeid (hovedfokus).

3. Flere lærere for å gi bedre mulighet for oppfølging av den enkelte elev.

Jo mer oppfølging og hjelp man ønsker til elevene, jo flere lærere bør man kanskje ha. Jeg tror likevel ikke dette er det viktigste parameteret for å oppnå en bedre ungdomsskole. Men bevares, det er godt mulig jeg mener dette fordi skolen jeg selv jobber på har gode kår når det gjelder lærertettheten. Tror forøvrig Utdanningsforbundet gjør klokt i påpeke andre punkter enn dette når diskusjonen setter i gang om ungdomsskolen. Folk er lei av å høre lærerne klage over at de aldri har tid til å veilede elevene sine nok.

4. Obligatorisk entreprenørskap/elevbedrift.

Totalt unødvendig. Slike prosjekt bør gjøres der det faller seg naturlig – i f.eks. tverrfaglige prosjekt på forskjellige trinn gjennom grunnskoleløpet. Man kan godt gjøre det obligatorisk å ha entreprenørskapsprosjekter enkelte ganger – men dette smaker veldig av tidstyvvirksomhet, SP.

5. Personlig økonomi inn i opplæringa.

Vi har da det i dag allerede? Både i mat og helse, samfunnsfag og matematikk jobber vi med personlig økonomi. Slå opp i læreplanen dersom dere ikke visste det. Tidstyv!

6. Styrke skolehelsetjenesten og rådgivningstjenesten.

Så absolutt. Skal det samtidig tilføres ekstra ressurser, eller skal det bare forlanges?

7. Lærerne skal bruke mer tid på undervisning og mindre tid på rapportering. Derfor vil Senterpartiet redusere skolens rapporteringskrav.

Her skulle jeg ønsket at Senterpartiet hadde vært litt mer konkret. Hvilke rapporteringskrav kan reduseres? Er det halvårsrapporter, individuelle opplæringsplaner, pedagogiske rapporter, arbeidsplaner, fagplaner, GSI-rapportering, statusrapportene eller foreldremøtene vi skal kutte ned på? Gi meg et hint da! Garantert mye å spare av tid her, men staten, fylket og kommunen ønsker jo å styre skolen – da trenger de tydeligvis jævlig mye papir!

8. Evaluere bruk av PC i skolen.

Passer godt inn i bildet mitt av et bakstreversk parti siden Senterpartiet i min hjemkommune virker rimelig skeptiske til bruk av PC i skolen. Jeg minnes budsjettdiskusjonen rett før jul i Sigdal kommune hvor flere Senterpartifolk ytret tvil om det er noe poeng med «disse pc’ene» i det hele tatt. Neida, digitale ferdigheter er bare satt opp en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet. Lurer på om Senterpartifolk ytret seg like skeptisk da traktoren overtok for hest og plog?

Vi skal selvsagt ikke ha PC fordi elevene skal surfe vilkårlig på Facebook eller se på traktorbilder, men fordi man i dagens samfunn trenger å ha kunnskap om digitale verktøy for å bestå i arbeidslivet. DET tenker jeg på.

9. Prioritere etter- og videreutdanning i klasseledelse og fag.

Godt tiltak. Bør prioriteres av kommunene, men da må det følge med penger fra staten. I tillegg bør skolene få mene noe om hvilke behov for etter- og videreutdanning de selv har. Ingen vits i å la lærerne ta videreutdanning i et fag som ikke er prioritert ved skolen eller i kommunen der vedkommende bor.

10. Anti-mobbeprogram og konfliktråd ved hver ungdomsskole.

Joda, nok en kjekk greie som alle sikkert bør ha. Må man ha et anti-mobbeprogram for å kjempe mot mobbing? Må det være et konfliktråd ved hver skole for å løse konflikter? Tidstyv!