Om å lytte til velgerne etter kommunevalget 2015 i Sigdal

Sigdals kommende ordfører fra Senterpartiet – Tine Norman – uttaler til Bygdeposten (artikkel bak betalingsmur) at «Velgerne har sagt hva de mener, og jeg mener det er viktig at vi lytter til dette». Når Senterpartiet nå inngår samarbeid med Arbeiderpartiet, kan det være interessant å se nærmere på tallene som gjør at Norman mener at hun og partiet sitt lytter til velgerne.

Senterpartiet (38,9%, en nedgang på -3,7% fra valget i 2011) og Arbeiderpartiet (18,8%, en økning på +2,1% fra valget i 2011) fikk til sammen 12 mandater i kommunestyret (som består av 21 representanter) ved valget i 2015.

I perioden 2011-2015 samarbeidet Senterpartiet med Høyre (14,7% ved valget i 2015, en nedgang på -4,2% fra valget i 2011). Partiene hadde samlet sett 13 mandater i den perioden.

Hadde Senterpartiet fortsatt i samarbeid med Høyre i perioden 2015-2019, ville de kun hatt 11 representanter i kommunestyret – og så vidt flertall. Det er således ikke overraskende at partiet ønsker en sterkest mulig posisjonsfraksjon, særlig med tanke på at kanskje ikke alle i Senterpartiets kommunestyregruppe er like enkle å «samkjøre».

Men tallene viser altså at flertallspartiene har færre sigdalsvelgere bak seg enn i forrige periode. SP/H hadde i 2011 1 077 (60,4%) velgerstemmer i ryggen, mens SP/AP har 1 029 (56,7%) velgerstemmer bak seg i inneværende periode.

I artikkelen trekker Norman inn argumentet om at det blåser en rødgrønn vind over landet, men dette er i alle fall ikke tilfellet i Sigdal. Arbeiderpartiets fremgang fanger jo ikke opp Senterpartiets nedgang.

Men bevares, et flertall er et flertall. Dog virker det pussig at hun påstår å lytte til velgerne – for 786 velgere som stemte Venstre (405 stemmer), Høyre (267 stemmer) og Fremskrittspartiet (114 stemmer) virker det kanskje ikke slik. Det finner vi nok ut av når styrer, råd og utvalg skal velges – ikke minst når det gjelder fordelingen av ledere og nestledere.

Jeg håper Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet kan samarbeide om å være en konstruktiv opposisjon i sigdalspolitikken de kommende årene – og at posisjonen Senterpartiet/Arbeiderpartiet lytter til og vurderer våre forslag. DET kaller jeg å lytte til folket, fremfor å kjøre en annen linje.

Kvinnerepresentasjonen i Sigdal kommunestyre 2015-2019

Man kan lese mye av resultatene etter kommunevalget, og det sikkert på samme måte som fanden leser bibelen. Her er noen fragmenterte betraktninger om kvinnerepresentasjonen i Sigdals kommunestyre for kommende periode.

Noen er opptatt av likestilling og at damer er godt representert i politikken. Jeg gir blaffen i hvilket kjønn folket har og vurderer utelukkende kunnskap og gjennomføringsevne. Er således imot kvotering, men skjønner jo at andre er opptatt av at lover og regler må følges – når de finnes.

La meg ta en kikk på kjønnssammensetningen i det nye kommunestyret i Sigdal:

 

Av 21 representanter er det 7 kvinner – 33% kvinneandel. Noen vil nok si at dette er for dårlig, men det får jo være opp til hver enkelt å mene noe om. Velgerne har talt!

Senterpartiets gruppe på 8 medlemmer har kun 2 kvinner (25% kvinneandel). Høyres gruppe på 3 medlemmer har ingen kvinner (0% kvinneandel). Arbeiderpartiets gruppe på 4 medlemmer har 2 kvinner (50% kvinneandel – midt i blinken for kjønnskvoteringsforkjemperne), mens Venstres gruppe på 5 medlemmer har 3 kvinner (60% kvinneandel). At Fremskrittspartiet 1-mannsgruppe er nettopp det, er kanskje ikke så uventet?

Her ser vi altså at det er Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet som kommer til å gjøre ting vanskelig for sammensetningen av formannskap, råd og utvalg i oktober. For det finnes jo desssverre lover og regler som må følges – kjønn er tross alt viktigere enn mange andre faktorer for dem som styrer oss.

Sammenligner jeg kommunestyrets sammensetning med valglistene til partiene, ser jeg at

  • Venstres velgere har sørget for å hjelpe Marit Svarverud og Heidi Hübner inn ved hjelp av personstemmer og slengere. I tillegg var Hilde Roland forhåndskumulert på 3. plass (hun rykket opp til 2. plass i endelig valgoppgjør).
  • Arbeiderpartiet har ordnet alt på forhånd – i det de forhåndskumulerte de fire øverste (50/50).
  • Høyre tok en råsjanse før valget (mulig det er tradisjon, de gjorde det samme sist) og kumulerte kun toppkandidaten Bård Sverre Fossen. Dermed var det opp til velgerne selv å bestemme rekkefølgen – noe som i deres tilfelle førte til at 3. kandidat Åse Lene Blegeberg Eckhoff falt ned til 6. plass og kun ble 3. vara. Inger Stuve Andersen fikk nok stemmer til at hun rykket opp fra 6. til 5. plass på den endelige valgoppgjørslisten.
  • Fremskrittspartiet i Sigdal hadde kun to kvinner på listen, og disse ble skjøvet ned til bunnplasseringene. Langt unna en vararepresentantsplass.
  • Senterpartiet er jo den dominerende kraften i sigdalspolitikken – man kan jo diskutere om partiet har et særlig ansvar for å sikre kvinnerepresentasjon (jeg mener nei, men du mener kanskje ja?). 11 av 27 kandidater på Senterpartiets opprinnelige valgliste var kvinner. Det endte jo heller begredelig.

La oss ta en nærmere kikk på Senterpartiets kvinnelige kandidater og se hvordan det gikk til slutt.

 

  • Anne Kristine (Tine) Norman var forhåndskumulert sammen med Torstein Aasen og således «bankers» som kommunestyrerepresentant.
  • Kari Johanne Foss var oppført som nr. 3 på valglisten og endte på samme plass i valgoppgjøret.
  • Kandidat nr. 5 – Kristin Elvatun – datt helt ned til 16. plass.
  • Kandidat nr. 9 – Karine Hunstad – datt ned til 17. plass.
  • Kandidat nr. 11 – Ellen Østbye Fremgaard – endte på 14. plass.
  • Kandidat nr. 14 – Eli Hiåsen – gikk et par hakk opp til 12. plass.
  • Kandidat nr. 20 – Solveig Ingrid Reistad – falt til 25. plass.
  • Kandidat nr. 22 – Lillian Holm – datt ned til 27. plass og fikk sisteplass ved oppgjøret.
  • Kandidat nr. 23 – Sigrid Green – falt en plass til 24. plass.
  • Kandidat nr. 24 – Gro Sund (som jo har sittet en periode i kommunestyret) – klatret en del plasser til nr. 10.
  • Kandidat nr. 27 – Margrethe Rugland Aabø – hadde hedersplassen i bunn, men endte på 18. plass.

Kvinnerepresentasjonen i kommunestyret i Sigdal går faktisk ned fra forrige periode – da ble 8 kvinner innvalgt mot 7 i år.

Ordføreren positiv til forhåndsstemming på Rosthaug

Til kommunestyrets møte 21. desember stilte jeg en interpellasjon hvor jeg tok opp en ide om å opprette lokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Ordføreren har tatt imot hansken og satt i gang en prosess for å gjøre nettopp dette.

Det å drive politikk er ofte ganske irriterende når man ikke får gjennom saker, særlig når man ikke er så mainstream, politisk korrekt og sosialdemokratisk som de fleste andre av mine felles kommunepolitikere. Men noen ganger klarer man å få med andre med på okay ideer.

I interpellasjonen viste jeg til at valgdeltakelsen blant unge er betraktelig lavere enn blant alle som har anledning til å velge. For et år siden fikk 16- og 17-åringene i Sigdal anledning til å delta i et prøveprosjekt der de kunne bruke sin stemmerett ved kommunevalget.

Som politiker stemte jeg imot å søke om å delta i prøveprosjektet Stemmerett for 16-åringer, som samfunnsfaglærer på Sigdal ungdomsskole var jeg sterkt delaktig i å veilede og informere elevene i det samme prosjektet.

Det vil være svært interessant å se om elevene som kunne stemme ved kommunevalget kommer til å delta ved Stortingsvalget 2013 i større grad enn andre førstegangsvelgere.

I Sigdal har vi bestemt at Stortingsvalget skal skje på to dager, nettopp med det argumentet at økt tilgjengelighet kan få flere til å stemme. Det samme argumentet kan man bruke for å nå førstegangsvelgerne – på Rosthaug.

Mitt spørsmål til ordfører var således: Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

I sitt tilsvar til meg forteller ordfører Kari Ask at skoleledelsen ved Rosthaug er positive, noe også Modum kommune er. Politisk sekretariat i Modum kommune har allerede hatt dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning. Initiativ er tatt og prosessen, forteller ordføreren i sitt svar. Jeg takker ordføreren for det positive svaret.

For ordens skyld gjengir jeg hele svaret fra ordfører Kari Ask:

Svar fra ordfører Kari Kolbræk Ask på interpellasjon fra representanten Rune Nikolaisen til kommunestyrets møte 21.12.2012 vedrørende valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere.

Ordføreren vil berømme initiativet for å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere. Interpellanten hevder at ved å legge til rette for forhåndsstemming på skolen, vil det gjøre det enklere for førstegangsvelgere å avgi stemme i forbindelse med valget, noe som vil medføre økt valgdeltakelse fra førstegangsvelgere.

En slik tilrettelegging er avhengig av velvilje fra skolen, skoleeier og kommunene. Skoleledelsen har på forespørsel signalisert at de er positive, samtidig som det understrekes at dette involverer vertskommune og skoleeier. Skoleeier er Buskerud fylkeskommune, og valgansvarlig har gitt tilbakemelding om at dersom man ønsker å benytte Rosthaug videregående skole som valglokale, må Modum kommune ta kontakt og gjøre avtale direkte med Rosthaug v/rektor. Det understrekes samtidig at valgansvarlig i fylkeskommunen ikke har noe med valglokalene i kommunen å gjøre.

Politisk sekretariat i Modum kommune har meddelt at kommunen stiller seg positiv til mottak av forhåndsstemmer på Rosthaug ved valget 2013. Det har allerede vært dialog med Sigdal kommune om en mulig samarbeidsløsning, til gjennomføringen. Valg ved Rosthaug har vært diskutert i Modum kommune tidligere. Ved forrige valg hadde Modum forhåndsstemmemottak i Biblioteket i Åmot kirke, men det er sannsynlig at særlig yngre velgere oppsøker valglokaler på skolen.

Stortingsvalget 2013 er mandag 09.09. Tilbud om forhåndsstemmegivning må legges til et tidspunkt, slik at elevene er godt i gang med nytt skoleår, samtidig som det må avsluttes slik at stemmene rekker fram til hjemkommunen før valget. Den praktiske gjennomføringen må gjøres av Modum kommune, eventuelt med valgmedarbeidere fra Sigdal. Omfang må drøftes og tas innenfor de rammene som er satt av til valggjennomføring 2013.

Ordføreren svarer dermed bekreftende på interpellantens spørsmål, initiativ er tatt og prosessen er i gang.

Prestfoss, 19. desember 2012

Kari Kolbræk Ask

ordfører

Valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug

Det er fortsatt en god stund til Stortingsvalget 2013 og den nåværende regjeringen har noen måneder igjen til å plassere gode venner i høye posisjoner før de må pakke sammen.

Foto: rosthaug.vgs.no

Men uansett hvordan vi håper valget tar veien, bør vi legge forholdene til rette slik at førstegangsvelgerne så enkelt som mulig kan være med å bestemme hvem som skal styre Norge.

Jeg har derfor i dag sendt inn en interpellasjon til ordfører Kari Ask i Sigdal for å høre om hun vil jobbe for å opprette valglokale der de fleste av Sigdals førstegangsvelgere i 2013 går på skole – på Rosthaug videregående skole i Modum.

Selvsagt vil også andre kommuner også dra nytte av et slikt forslag, hovedårsaken er at førstegangsvelgere ikke bruker stemmeretten sin i like stor grad som vi "gjengangere". Det bør de vel få anledning på en enkel måte? Det er jo tross alt forhåndsstemming på Sigdalsheimen der de eldre bor…

Interpellasjonen lyder som følger:

Interpellasjon vedr. å øke valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere

Valgdeltagelsen blant førstegangsvelgerne i Norge er langt lavere enn blant befolkningen som helhet. I 2009 var valgdeltagelsen på 57 %. Til sammenligning var valgdeltakelsen blant alle velgerne på 76,4 % samme året (2009). I Sigdal lå den totale valgdeltakelsen på 74,7 %.

I mange år har skoledebatter og skolevalg vært brukt for å øke interessen blant førstegangsvelgere som også er elever på videregående skoler. De siste årene har opplegget rundt skolevalg blitt «profesjonalisert», med felles valgdager, opptelling lokalt, innsending av stemmer til ett nasjonalt register som registrerer og publiserer landsoversikt og fylkesoversikt – som om dette var det egentlige valget. Både partier, valgkommentatorer og media tar skolevalgene veldig seriøst, og mener de gir viktige signaler om hvordan det vil gå i det ekte valget.

Terskelen for å møte opp i valglokalet bør senkes for førstegangsvelgerne. Dette kan gjøres ved at valgstyret vedtar å opprette lokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole – der de fleste aktuelle førstegangsvelgerne fra Sigdal går. Dette må naturligvis skje i samarbeid med Rosthaug videregående skole, Modum kommune og med Buskerud fylkeskommune som skoleeier. Ved å ta opp saken allerede nå, bør dette gi valgstyret god nok tid til å ta forslaget med i sine planer for valgavvikling.

Ved å gi elevene anledning til å forhåndsstemme på skolen de går på, vil man nå ut til en svært stor andel av førstegangsvelgerne. Elevene, velgerne, får mulighet til å innhente informasjon om partiene gjennom den ordinære valgkampen – og selv avgi stemme når man måtte ønske det i den perioden valglokalet er åpent. 

Vil ordføreren i Sigdal ta initiativ til at det blir opprettet valglokale for forhåndsstemming på Rosthaug videregående skole, for elever som har stemmerett ved stortingsvalget 2013?

Med vennlig hilsen

Rune K. Nikolaisen

Kommunestyrerepresentant (V)

Er du enig med meg?

Tilbake til start – datasatsingen i Sigdalsskolen

At økonomien i kommunen kan utarte seg slik at vedtak må revurderes er ikke uvanlig. Men når det gjelder IKT og manglende nyinvestering i skolen blir det litt patetisk og sløsete når et innført system ikke lenger kan gjennomføres. I alle fall dersom rådmannens forslag til budsjett for 2012 vedtas slik det er foreslått.

I desember 2010 vedtok kommunestyret i Sigdal (mot Senterpartiets stemmer) å bevilge 500 000 kroner for å kjøpe flere elev-pc'er til bruk i sigdalsskolen. Etter sterkt påtrykk fra 16-åringene ved Sigdal ungdomsskole som deltok i stemmerettsprosjektet for 16- og 17-åringer (se f.eks. innleggene Skole-pc til alle, PC-er til alle elever på Sigdal ungdomsskole og Nye pc-er på skolenble det senere bekreftet at Sigdal ungdomsskole skulle ha en fordelingsnøkkel på 1:1, mens barneskolene skal ha 1:2 (1:3 på småskoletrinnet). I første omgang skulle altså alle elevene ved Sigdal ungdomsskole ha sin egen elev-pc.

For å få mest mulig ut av pengene, ble det kjøpt inn tynnklienter som kun fungerer i skolens omgivelser – de kan ikke brukes hjemme. Hver elev har nå sin egen pc og tar ansvar for denne.

Alle elever på 8. og 9. trinn har en ny HP 4320t tynnklient, mens 10. trinn sitter med en blanding av nye og gamle maskiner. De gamle er naturlig nok problematiske og vil ikke holde særlig lenge. I og med at hver elev nå har ansvaret for sin egen maskin, har vi i stor grad utryddet hærverk og problemer i forhold til manglende antall pc'er i forhold til hva som behøves i den daglige undervisningen.

Du må gjerne si at PC er unødig for undervisningen, men jeg håper du forteller det til en elev som skal bruke pc på eksamen og senere i livet.

Så skriver altså rådmannen i sitt forslag følgende:

Det er for oppvekst ikke funnet rom for investeringer til IKT maskiner for elever. Det betyr at vi fortsatt mangler maskiner på skolene, noe som trolig vil bli et stadig økende problem ettersom de gamle elevmaskinene fases ut. Behovet er en investering på minst kr 350 000 i 2012. Videre at det avsettes kr 500 000 hvert tredje år fremover.

Sitat: Budsjett 2012 – del II Sigdal kommune. Rådmannens forslag. Oktober 2011.

Dersom dette forslaget blir vedtatt, må dagens system endres. Fra og med neste skoleår må alle avtaler med elever og foresatte makuleres og de personlig "eide" pc'ene (de er markert med navn) må igjen plasseres slik at alle elevene har tilgang til alle maskiner – noe som igjen vil føre til ansvarsfraskrivelse og hærverk som tidligere.

Er det slik vil vi ha det? Tilbake til start? Eller vil vi inn i fremtiden?

Politikk betyr å prioritere – jeg vil prioritere å fortsette satsingen på data i skolen. Heller det enn å bruke 1,2 millioner kroner på å kjøpe Chr. Skredsvigs hjem Hagan. Ja, jeg setter ting opp mot hverandre. Hva annet kan man gjøre som politiker i en liten kommune? 

 

Kommunestyret i Sigdal 2011-2015

Når prosentene er talt opp og grovresultatene er klare begynner det som virkelig er spennende for oss politiske dyr – opptellingen av finstemmene, personstemmer og slengere. Man må jo finne ut hvem som skal være blant de 21 høye herrer og damer som representerer folket i kommunestyret for den kommende perioden.

Jeg har sett nærmere på hvordan folk har valgt og kommer selvsagt med endel påstander og konklusjoner ut fra tallenes tale. Men i første omgang kan det jo være interessert å presentere det nye kommunestyret.

Representantene står oppført i den rekkefølgen de ble valgt inn av folket (bortsett fra at partiene har "lurt seg" til å påvirke nettopp rekkefølgen ved å forhåndskumulere)

Arbeiderpartiet:

  1. Jan Midtskogen
  2. Karin Synnøve Bråthen
  3. Knut Erik Kjemperud

Senterpartiet:

  1. Kari Ask
  2. Tone Eidal Frøvoll
  3. Henrik Østbye Fremgård
  4. Torstein Aasen
  5. Sissel Jorun Eidal Hoffart
  6. Anne Kristin Norman
  7. Lars Foss
  8. Gro Sund
  9. Runar Eidal

Venstre:

  1. Runolv Stegane
  2. Marit Svarverud
  3. Svein Jakob Hollerud
  4. Rune Kaino Nikolaisen

Høyre:

  1. Hellik Kolbjørnsrud
  2. Bård Sverre Fossen
  3. Frode Haugen
  4. Åse Lene Eckhoff

Fremskrittspartiet:

  1. Frode Borge

Du har kanskje lest innlegget mitt der jeg gjennomgår valglistene til alle partiene og leker litt med tall?

Der kom jeg frem til at gjennomsnittsalderen av alle valgbare kandidater var 48 år. Gjennomsnittsalderen på de innvalgte kommunestyremedlemmene er høyere, temmelig nøyaktig 50 år. Dette betyr altså i praksis at velgerne har ønsket seg en eldre sammensetning av kommunestyret. 

Eldst i kommunestyret er forøvrig Lars Foss (f. 1943), mens partivennen Henrik Ø. Fremgård (f. 1987) er den yngste. Arbeiderpartiets gruppe har den eldste snittalderen med sine 62 år, mens Senterpartiets gruppe er yngst med sine 46 år i snitt (dersom vi ikke regner med ensomme Frode Borge fra FrP som kun er unge 43 år).

Når vi sammenligner valglistene med selve valgresultatet, ser vi at det egentlig ikke har skjedd særlige endringer i rekkefølgen på kandidatene – selvsagt ikke enkelt når partiene forhåndskumulerer for å sikre seg (bortsett fra Fremskrittspartiet som ved en feil glemte å gi beskjed om forhåndskumulering og som derfor måtte ha en liten medlemsaksjon for å få førstekandidaten på topp). Jeg legger merke til følgende:

– På Høyres liste har vært tendenser til en aksjon for å pushe enkelte folk foran andre. Høyre hadde kun en kandidat kumulert og var således utsatt for endringer. Det førte til at tredjekandidat Kari Lindbo datt ned til en varaplass (6. plass). I tillegg ble Bård Sverre Fossen krysset frem fra 5. til 2. plass og kunne også ta med seg Frode Haugen (fra 4. til 3. plass) og Åse Lene Eckhoff (ramlet ned fra 2. til 4 plass).

– På Venstres liste suste Anne Sofie Velle opp fra 10. plass til 5. plass (1. varamann til kommunestyret), mens fersking Thomas Mortensen datt fra 5. til 11. plass – han er nok et ukjent blad for mange foreløpig.

– På Fremskrittspartiets resultatliste er det tydelig at velgerne ikke vil at Håkon Hofton skal gi seg med politikk (selv om det i mine øyne ikke finnes snev av fremskrittspartipolitikk i noe av det Hofton foretar seg i politikken). Han stod på hedersplassen (siste) , men endte opp som 2. varamann til kommunestyret. Det betyr nok at Håkon får seg et verv eller to likevel :).

– Den store bomben i mine øyne er den svake plasseringen til Torstein Aasen, gruppeleder for Senterpartiet i det nåværende kommunestyret. Han havnet på sisteplass blant de forhåndskumulerte og ble forbigått av både Henrik Ø. Fremgård og Tone Eidal Frøvoll når det gjelder personstemmer og slengere.

– I tillegg spørs det om ikke både Runar Eidal og Gro Sund blir overrasket over å få tilsendt sakspapirene etter hvert. Runar seilte rett inn i kommunestyret fra en anonym 17. plass (og havnet på 9. plass), mens Gro Sund kapret åttendemandatet med utgangspunkt fra 14. plass på forslagslisten. Aner jeg en aksjon fra nedre deler av bygda for å få inn flere kandidater?

– Senterpartiet har faktisk halve gruppa si fra nedre deler, så da kan vi kanskje slutte å mase om at SP bare scorer bigtime i Eidalsroa og omegn (er dog noget usikker på Torstein Aasen som jeg tror er en usikker sjel i forhold til tilhørighet…bortsett fra når det gjelder barnehagen da).

Harmonien seiret i Sigdal

Stemmene er talt opp og vinnerne/taperne er kåret i Sigdal. Høyre er valgets klare vinner også i bygda vår, i tillegg kan vel Arbeiderpartiet være godt fornøyd med en fremgang. Partiene Venstre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet mistet stemmer og må sies å være valgets tapere.

Særlig Venstre gikk jo rett på trynet sett i forhold til forrige valg, men jeg tror vel egentlig ikke partiet er misfornøyd likevel. 

Som ivrig politikkinteressert og politiker forsøker jeg å analyse valget i Sigdal og kommer etter hvert med flere innlegg om valget.

Resultatet ble slik når alle stemmene er talt opp:

  • Arbeiderpartiet: 298 stemmer – 16,7% (en fremgang på 1,9%) – 3 mandater
  • Senterpartiet: 740 stemmer – 41,5% (en tilbakegang på 2,1%) – 9 mandater
  • Venstre: 301 stemmer – 16,9% (en tilbakegang på hele 7%) – 4 mandater
  • Høyre: 337 stemmer – 18,9% (en fremgang på hele 9,7%) – 4 mandater
  • Fremskrittspartiet: 105 stemmer – 5,9% (en tilbakegang på 2,6%) – 1 mandat

Når jeg ser bak tallene og sammenfatter hvordan mange mennesker i Sigdal tenker, kommer jeg frem til at harmonien seiret. Bygdefolk er konservative og liker generelt ikke politisk uenighet. Mange synes det er unødvendig med mange forskjellige partier (partiene er enige likevel) og ser det som unaturlig at politikere krangler når man jo i bunn og grunn er enige om å gjøre det beste for bygda.

Ordfører Kari Ask er definitivt det største lokomotivet for harmonitankegangen, men også andre politikere gjør sitt beste for å viske ut partiforskjeller og ideologiske motsetninger. Både AP, SP og H jobber hardt for å få vedtak som alle kan være enige om, noe det kan virke som om velgerne har støttet opp om.

Senterpartiet klarer å opprettholde antall mandater, men mister noen stemmer. Partiet har en trofast velgerskare og jeg er rimelig sikker på at dersom man på et tidspunkt foretok en valgundersøkelse ville man fort se at mange har stemt på partiet i årevis. Likevel har nok Kari Ask og hennes følge fått endel av ungdomsstemmene på grunn av en "god" valgliste der mange av kandidatene var under 30 år. DET setter de yngre i bygda pris på – selv om de yngre ikke har blitt innvalgt i kommunestyret (bortsett fra forhåndskumulerte Henrik Østbye Fremgård).

Særlig Venstre har i inneværende periode vært opposisjonspartiet fremfor noe – og spesielt Runolv Stegane og undertegnede har gjort plenty med arbeid i forhold til å polarisere, kritisere og bidra til det vi anser som en viktig del av demokratiet – ikke godta ting fordi de "virker" i orden.

Med bakgrunn i mitt argument om et todelt bygdesamfunn der den ene gruppen ønsker harmoni og den andre belønner aktivitet/diskusjon, er det nok slik at "harmonifolk" har gått til Høyre, mens mine egne og Steganes støttespillere har blitt i partiet. Det viser personstemmene som jeg kommer tilbake i et annet innlegg.

Fremskrittspartiet har som tidligere nevnt vært svært svake i sitt arbeid i kommunestyret – i alle fall dersom de skal bedømmes ut fra at de selv hevder å være et reelt alternativt til andre etablerte partier. Likevel må partiet ansees å være polariserende i befolkningen – også i Sigdal. Folk ser på nasjonale nyheter og leser nasjonale aviser og tror at partiet i Sigdal er like "aktive" som i Oslo. Dermed blir partiet "straffet" for valgmotvinden nasjonalt – det hjelper ikke å late som om de har vært endel av styringsgrunnlaget for harmonigjengen i kommunestyret i Sigdal.

Arbeiderpartiet har vært heldige denne gang, og jeg "beklager" å måtte hevde at partiet nok har a) mobilisert tradisjonelle AP-velgere som tidligere har vært misfornøyd pga. gamle stridigheter innad i lokalpartiet og b) fått litt sympati for sommerens terrorhendelser. I tillegg har statsminister Jens Stoltenberg vært en drivkraft og sanket stemmer over det ganske land – også i Sigdal. Jeg minner om Birger Moens glimrende kommentar om valget i Sigdal der han uttaler:

De to andre partiene, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har vel stort sett ikke gjort mer enn å slå av en passiar i kaffepausene.

Sitat: http://www.bygdeposten.no/lokale_nyheter/article5733033.ece

Høyre har naturlig nok også seilt på en nasjonal (høyre-)bølge, men jeg tror Hellik Kolbjørnsrud med sin lune opptreden, vinnende vesen og enorme kontaktflate har bidratt mye til Høyres fremgang. Partiet har nok tatt mange stemmer fra Venstre – dette er nok velgere som ikke liker "bråk" og "spetakkel" og som likevel ønsker et annet styre i Senterparti-kommunen, men der tror jeg disse vil få seg en på nesa. Jeg snakker selvsagt om det valgtekniske samarbeidet som igjen gir utslag i ordførervalg osv. Mer om dette senere.

Du må gjerne kommentere mine meninger og diskutere med meg, enten her i bloggen min, på Twitter eller Facebook.

Et sideblikk på sigdalspolitikken fra Birger Moen

Den gamle ringreven, journalist Birger Moen i lokalavisen Bygdeposten, vurderer i dagens utgave hvordan politikk og samarbeidsforhold har vært de siste fire årene i Sigdal. Han konkluderer med at det er ingen som truer Kari Ask i Senterpartiet.

Birger har god greie på sigdalspolitikken og gjennom sine mange møter med bygdefolket vet han både hva som rører seg i "folkedypet" og blant politikerne. Gubben begynner å bli "gammal" og det er ikke lenger like mange møter han tropper opp for å få med seg diskusjoner – det er heller ikke like nødvendig siden mye blir avgjort på kammerset i det politiske miljøet i bygda. Noe forøvrig jeg gjør mitt beste for å kverke – der jeg sitter som kverulant og detaljist i kommunestyret.

Jeg nikker når jeg leser Birgers kommentar i dagens avis. Hør på dette sitatet:

Vi ser ingen stor enkeltstående sak, ei heller summert, i Sigdal, som gir grunn til å anta at oppslutningen om Senterpartiet sprekker. Det kan bli ni representanter, kanskje åtte, med tvil kanskje også ti de neste fire årene. Da kan Kari lene seg tilbake og vente på sine "beilere", som absolutt må gjøre sine "hoser grønne" for å få innpass.

Mitt stalltips er at Senterpartiet går tilbake med ett mandat til åtte representanter. Noe slitasje bør (!) det komme etter Trillemarka-saken og alle Senterpartiskandalene på nasjonalt plan. Likevel er jeg 110% sikker på at Ola Borten Moes utspill fikk endel tradisjonelle velgere tilbake i rekkene.

I mitt innlegg Meningsmåling for Sigdal fra 16. juni 2011 sier jeg det samme som Birger:

Når det gjelder samarbeidskonstellasjoner for Senterpartiet etter valget, ser vi at alt er helt åpent. Partiet står nærmest fritt til å forhandle med Arbeiderpartiet, Høyre eller Venstre for å oppnå flertall. Vi går en spennende valgkamptid i møte. Jeg skal ikke spå for mye (tro kan man jo gjøre i kirken, ikke sant?), men jeg har en viss følelse av at særlig Høyre i senere tid har gjort sitt beste for å innynde seg hos Senterpartiet…

Jeg tror Birger Moen har helt rett når han hevder at Senterpartiet for fire år siden valgte Runolv Stegane og Venstre som sin valgtekniske samarbeidspartner fordi de trodde at Stegane i posisjon ville holde fred. Jeg er temmelig sikker på at Runolv var nærmest beruset på makten, æren og innflytelsen både som varaordfører i kommunen og fylket, men at han etter hvert kom inn i gammelt, godt gjenge igjen. Det skal bygdefolket være glad for!

Et valgteknisk samarbeid er langt unna noen politsk plattform og krever sånn sett ingen politisk enighet. Det hele dreier seg om å bedrive matematikk for å få best mulig uttelling i styrer og råd.

Denne gang tipper jeg Kari og gjengen kaster blikket først mot Høyre. Hellik Kolbjørnsrud og Åse Lene Eckhoff har vært mer og mer opptatt av å spille på lag med Senterpartiet. Det er svært tydelig at Senterpartiets gruppeleder Torstein Aasen og Kolbjørnsrud koser seg "glugg i hjel" når de kan prate i formannskapet, på felles gruppemøte eller bare over kaffekoppen. Eller som Birger Moen skriver det så treffende om Hellik:

Selv om han verbalt kan engasjere og opponere, så faller også han fint tilbake i "folden" når status skal gjøres opp.

Senterpartiet har nok gitt opp å tøyle Stegane med en posisjon. Nå vil de søke etter andre som de håper kan logre uten å være for svake heller. Derfor faller nok Jan Midtskogen og Arbeiderpartiet bort som samarbeidspartner.

Jeg siterer igjen Birger Moens kommentar – så slipper jeg å si de ordene selv:

Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har vel stort sett ikke gjort annet enn å slå av en passiar i kaffepausene.

Jan Midtskogen i Arbeiderpartiet har etter hvert funnet sin rolle i kommunestyret og kan glimte til innimellom med samlende forslag – men det er ikke nok politisk rutine til å steppe inn som varaordfører i mine øyne (sorry, Jan). Men gruppa i seg selv har vært for svak i inneværende periode.

Dagfinn Borgersen forsvant ut i løpet av perioden, jeg tror han omtrent aldri var på talerstolen. Solveig Bechmann er ingen typisk Ap-dame, hun er god på detaljer og flink til å forsvare de svakeste – men forsvinner nå ut. Karin Bråthen har møtt endel, men er fortsatt for fersk til å si noe særlig annet enn om Sigdalsheimen.

Kanskje Birger har lest blogginnlegget En sak – et parti – maks markedsføring? fra 1. september der jeg kritiserer Fremskrittspartiet for å ha vært helt fraværende i den politiske debatten i kommunestyret sist periode. I alle fall uttaler Birger:

Det politiske bildet ville vært mer innholdsrikt med større engasjement fra både sosialistene og de mørkere blå.

Valget blir spennende i Sigdal fordi det skal bli interessant å se om nasjonale trender slår inn over bygda. Eller om alt er som før?

  • Klarer Venstre å holde et godt valgresultat som forrige gang?
  • Klarer Høyre å ta del i den nasjonale veksten og få flere enn stakkarslige to representanter?
  • Kan Fremskrittspartiet klare å holde på to mandater til tross for at partiet sliter nasjonalt?
  • Greier Senterpartiet å kjempe seg til å holde på sine ni mandater?
  • Er sympatieffekten for Arbeiderpartiet noe som også vil gi følger i Sigdal?

En sak – et parti – maks markedsføring?

Gjennom fire år har jeg vært forbauset over Fremskrittspartiet i Sigdal som jeg ikke anser for å være noe "Fremskrittsparti" i det hele tatt. Som mangeårig medlem i partiet på 80-tallet kan jeg påstå å ha litt kjennskap til hvordan Fremskrittspartipolitikk skal se ut i praksis.

Jeg fikk nettopp sett reportasjen i NRK Østafjells fra 30. august 2011 og er rimelig "sjokkert "(et ord som Siv Jensen og Fremskrittspartiet har elsket de siste årene) over hvordan FrP sin førstekandidat Frode Borge klarer å fremstille partiets arbeid gjennom de siste fire årene som en slags opposisjonspolitikk. Journalisten fra NRK sier blant annet: "Mannen med framsteg har møtt motbør. Han ville mellom anna utreie privatisering av omsorgstilbodet".

Mulig det er flisespikking, men jeg skulle likt å vite hva "mellom anna" betyr? På bokmål betyr det vel "blant annet" – noe som igjen impliserer at partiet har fremmet flere andre fremskrittspartistandpunkt. Men det er jo ikke tilfelle! OMTRENT NULL FORSLAG har jeg fått med meg i løpet av fire år, enten vi snakker i kommunestyret eller hovedutvalg.

Jeg korrigerer meg selv med en gang: Jeg finner tre forslag – gratis programvare skal vurderes i skolene (vedtatt), FrP skal delta i ansettelse av ny rådmann (falt) og utsettelse av kommunehusutbyggingen (falt). Så kan vel folket selv avgjøre om disse sakene er typiske fremskrittspartisaker.

Men tilbake til saken om konkurranseutsetting: I kommunestyrets møte 17. desember 2010 fremmet representanten Frode Borge en interpellasjon som dreide seg om at kommunen burde vurdere å konkurranseutsette hjemmetjenestene for eldre – rett og slett gi de gamle valgfrihet. Det var altså ikke snakk om annet enn å utrede – forsiktig skal man være i bygda der alle smiler og nikker når man snakker om offentlig omsorg for de eldre – offentlig omsorg er jo så mye bedre enn privat omsorg.

I reportasjen uttaler Borge at han fikk "så og si hele kommunestyret" mot seg. Jeg er enig i at det var trist, men så stemte jeg da også for at konkurranseutsetting skulle vurderes – rett og slett fordi også jeg mener at det er riktig at eldre har mulighet til å velge. 5 av 21 representanter ville la "rådmannen undersøke mulighetene for å kunne ha fritt brukervalg i hjemmehjelpstjenesten i samarbeid med vårt kommunale tjenestetilbud".

Det er rimelig klart at det ikke er lett å se forskjell på partiene i bygda, men partiene kan jo markere seg litt med "typiske" saker dersom de ønsker det. Fortsetter det slik, er jeg i alle fall ganske sikker på at Gerd Randi Olsen ikke behøver å tro at "det hadde vært forskjell dersom Fremskrittspartiet hadde styrt" (hun intervjues i ovennevnte reportasje).

Luftslott av kunstgress

I inneværende periode fremmet Senterungdommen ved Henrik Fremgaard forslag om å anlegge en kunstgressbane i Prestfoss. Forslaget dukket første gang opp i september 2009, og jeg husker godt de mange rosende ordene som Fremgaard mottok i kommunestyret da han presenterte forslaget. Så flott, sa de fleste representanter.

Jeg selv derimot gikk allerede da sterkt imot forslaget om kunstgressbane og står fortsatt på samme standpunkt. Merkelig nok ser luften ut til å ha gått ut av den ballongen hos de andre politikerne – selv ikke Senterpartiet har dette på programmet sitt.

I et innlegg på Senterpartiets egen nettside 31. januar 2010 argumenterer Senterungdommen sterkt for å sette i gang med å lage en kunstgressbane.  28. januar 2011 nevnes kunstgressbane igjen som et viktig tiltak som Senterungdommen jobber for, denne gang på nettstedet Stem16.no som skal gi informasjon til ungdom i Sigdal. 

Når vi så leser moderpartiets program for perioden 2011-2015, finner jeg ikke ordet kunstgressbane nevnt med et eneste ord. Senterpartiets program leser jeg ellers som en eneste lang ønskeliste til julenissen, og det er neppe funnet plass til kunstgressbane.

Men hvor mange av velgerne der ute VET at Senterpartiet overhodet ikke har programfestet å gå inn for kunstgressbane i løpet av de neste 4 årene? Hvor mange sitter ikke igjen med et inntrykk av at SP vil ha kunstgress?  

Som velger kan du forøvrig være helt trygg på at jeg ikke kommer til å stemme for en kunstgressbane i kommende periode – noe jeg heller ikke gikk inn for i Eggedal i 2007. Det er absolutt andre og viktigere ting å bruke penger på i Sigdal. Og nei, jeg synes ikke synd på fotballfolket.