Nye valgfag i ungdomsskolen

1

Kategori : Politikk, Skole

Fra neste skoleår innføres endelig valgfag igjen i ungdomsskolen, et forsøk på å gjøre skolen mer praktisk rettet. Men er det så enkelt? Jeg tror ikke det.

Politikerne bruker de nye valgfagene for alt de er verdt og hevder at skolen gjennom 1,5 uketimer blir bedre og mer variert. La meg ta et kjapt eksempel på en slik politiker:

Helga Pedersen, nestleder i Arbeiderpartiet, er ikke snauere enn at hun våger følgende påstand:

De nye valgfagene skal bidra til å gjøre skoledagen mer variert, ta i bruk nye pedagogiske metoder, øke motivasjonen til elevene – og ikke minst: bidra til at elevene lærer mer.

Sitat: http://fd-kronikk.origo.no/-/bulletin/show/699165_valgfag-med-valgfrihet

Men organiseringen og finansieringen henger ikke på greip.Det er rett og slett for puslete i forhold til målsetningene.

La meg først gi litt informasjon om hvilke valgfag som innføres:

Produksjon for sal og scene
  • Elevene skal sette opp en forestilling eller lage en film/video.
Produksjon av informasjon
  • Elevene skal lage og drifte en nettbasert skoleavis.
Produksjon av varer og tjenester
  • Elevene skal produsere og tilby konkrete produkter eller tjenester.
Fysisk aktivitet og helse
  • Elevene skal utforske egne fysiske forutsetninger og bli bevisst forholdet mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse.
Design og redesign
  • Elevene skal utvikle kreativitet, åndsverksferdigheter og miljøbevissthet.
Forskning i praksis
  • Elevene skal utvikle analytiske, faglige og formidlingsevner gjennom forskningsprosjekt på selvvalgte tema innen skolens fag.
Internasjonale kontakter
  • Elevene skal etablere kontakt med ungdom i andre land for å utveksle erfaring om tema innenfor RLE og samfunnsfag.
Teknologi i praksis
  • Elevene skal utvikle teknologisk kunnskap gjennom å konstruere og fremstille gjenstander ved hjelp av varierte materialer og teknologiske løsninger.
Senere skal det komme enda flere valgfag, men dette betyr jo ikke at elevene får alle mulige valgfag å velge mellom, som alltid er det avhengig av både økonomi og lærekrefter.
 
Men hva i alle dager kan man gjøre med 1,5 uketimer? Og hva gir disse valgfagene som nå skal tilbys egentlig av praktisk arbeid for dem som trenger slikt? Hadde det ikke vært enklere å sette av tid til å la elever jobbe i vanlige bedrifter?
 
Nåja, det nytter ikke å gråte over spilt melk, men så lenge det jobbes med læreplanene for disse valgfagene håper jeg lærere, organisasjoner og andre gir beskjed om hvordan de ønsker at innholdet skal se ut. Utdanningsdirektoratet har nå offentliggjort de første utkastene til læreplaner.
 
Men visste du at innføringen skal skje ved å utvide skoleuka med en halv time og samtidig fjerne klassens time (offisielt navn: elevrådsarbeid)? I klassens time lærer elevene mye om hvordan demokrati fungerer i virkeligheten. Kontaktlæreren bruker også tiden til å gjøre alt mulig organisatorisk arbeid – for i klassens time er alle elevene tilstede og kan samhandle på en helt annen måte enn når de er spredt på klasser, grupper eller hva du nå velger å kalle den tilpassede undervisningen.
 
Merkelig nok blir det stadig mer økt fokus på klasseledelse, godt arbeidsmiljø og medbestemmelse, men tydeligvis skal dette skje av seg selv i alle mulige andre sammenhenger – i alle fall ikke i klassens time lenger.
 
Det er mulig jeg er gammeldags og synes klassens time er en bra time for både lærer og elev. Men for meg er det et faktum at timen sidestiller alle elever uansett evner og interesser. Jeg vil i alle fall beholde klassens time i grunnskolen – hva vil du?
 
En annen ting er de finansielle problemene knyttet til innføringen av valgfag. Utdanningsforbundet påpeker
Fra og med neste høst innføres valgfag for 8. trinn på ungdomsskolen. I statsbudsjettet for 2012 har regjeringen satt av nærmere 67 millioner til dette.
 
- Vi mener det vil være behov for omtrent tre ganger så mye penger til valgfag som regjeringen nå legger opp til, sier Bjerkestrand. For dette overslaget legger hun til grunn at lærertettheten bør være 50 prosent høyere i valgfag enn i andre fag, og at innføringen av valgfag ikke skal gå på bekostning av timetallet i andre fag.
 
- Regjeringens opplegg fører til at en må ta ressurser fra den ordinære undervisningen i stedet for å styrke den. Hovedmålet i ungdomstrinnsmeldingen er en mer praksisbasert opplæring i alle fag. En valgfagsordning som stjeler timer og lærerressurser fra andre fag vil etter vår vurdering gjøre det vanskeligere å nå dette målet, understreker hun.

Sitat: http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Statsbudsjettet-2012/–For-lite-penger-til-valgfag/

Det er for oss skolefolk soleklart at det krever mer penger når et valgfag skal være praktisk rettet. Hva med gruppestørrelser og lærekreftene? Nei, dersom praktisk rettede valgfag skal ha noe for seg må det nok graves dypere i lommeboka og ikke bare rappe ressurser fra andre fag. Klassens time er ikke det samme som et valgfag.

Den praktiske gjennomføringen av å utvide skoledagen ser ikke ut til å bekymre politikere og skolebyråkrater. Hos oss på landet er vi helt avhengige av skoleskyssen, jeg ser for meg hvordan den trinnvise innføringen av skoledagutvidelsen skal skje. 9. og trinn skoleåret 2011-2012 slutter til vanlig, mens 8. trinn slutter en halv time senere? Tenker kommunen og fylket har supre løsninger på transportproblemene dette gir…

Fordypning ble forenkling

Kategori : Politikk, Skole

Forskning.no forteller i artikkelen Fordypning ble forenkling om NOVA sin rapport nr. 6/11 som omhandler «valgmuligheter i ungdomsskolen – Erfaringer med de språklige fordypningsalternativene og forsøk med arbeidslivsfag».

Konklusjonene er alvorlige og gir oss skolefolk en bekreftelse av at fordypningsfagene ikke bør innvilges evig liv. Det sies ikke spesifikt, men noen skoleledere forteller i undersøkelsen at de helst vil ha tilbake de gamle valgfagene – jeg er definitivt blant dem. Avskaff fordypningsfagene så snart som mulig for å unngå videre stigmatisering av elever som «må» velge et lavstatusfag.

Fordypning i samisk, norsk og engelsk har lav status i skolen. Det er først og fremst skolesvake og lite motiverte elever som velger fagene, og skoleledere oppfatter dem mer som forenklingsfag enn fordypningsfag.

Sitat: http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/284192

Forskerne som har utarbeidet rapporten undersøker også forsøksfaget arbeidslivsfag som prøves ut ved 118 skoler i Norge. Vår skole er en av dem, uten at jeg er spesielt kjent med hvordan undervisning og faget i seg selv fungerer hos oss. Men likevel interessant å lese om hvordan skoler jobber forskjellig med faget.

Jeg regner med at dersom du er interessert i ungdomsskolen og fagene der så tar du deg tid til å lese rapporten, kortversjonen av funnene kan du ellers lese på Forskning.no. Jeg vil bare skissere hovedfunnene når det gjelder fordypningsfagene:

  • En av fire elever velger et av fordypningsfagene ved starten av 8. trinn. De fleste velger engelsk fordypning og noen færre norsk fordypning. Felles for fordypningsfagene er at de sjeldnere rekrutterer de faglig sterke elevene enn det fremmedspråk gjør. Mange av elevene som velger fordypningsfag, har forholdsvis lav skolemotivasjon, særlig de som velger norsk fordypning.
  • Mange elever bytter fag utover på ungdomstrinnet. Det vanligste er å bytte fra fremmedspråk til et av fordypningsfagene.
  • Det kreves mer av elevene faglig sett for å få gode karakterer i fremmedspråkene enn i fordypningsfagene. Fordypningsfagene har ikke har samme status som fremmedspråkene i skolen. Fordypningsfagene er språkfag for de som ikke vil lære språk. I faget engelsk fordypning rekrutteres likevel (noen) motiverte og skoleflinke elever.
  • Hovedinntrykket av alternativene til fremmedspråk er at det har blitt forenklingsfag framfor fordypningsfag. Det at mange opplever elever på fordypningsfagene som skolesvake, innebærer at skoler tilpasser opplæringen og læreplanene til elevene som søker seg til fordypningsfaget.
  • Mange foreldre og elever sitter med oppfatningen om at fordypningsfag er for elever som først og fremst sliter faglig på skolen, og som er lite språkinteresserte. Den relativt lave statusen på faget er i så måte med på å opprettholde rekrutteringen av skolesvake elever, noe som igjen gjør det vanskelig å løfte fagene fra forenklingsfag til å bli et reelt fordypningsfag.
  • Lærerne som settes inn på fordypningsfagene er språkkompetente, men sliter med lavere motivasjon og interesse enn ellers i skolen.

Sitat: http://www.nova.no/asset/4581/1/4581_1.pdf (side 9-11)

Når det gjelder arbeidslivsfaget, hadde nok mange elever, foreldre, lærere og skoleledere store forventninger til dette faget. Faget er jo fortsatt i sin forsøksperiode, og det er vanskelig å trekke konklusjoner på et så tidlig tidspunkt. Men det er interessert å merke seg følgende:

  • To tredjedeler av arbeidslivsfagselevene er gutter og en tredjedel er jenter. Tilbudet med arbeidslivsfaget har hatt størst innvirkning på rekrutteringen til fordypningsfagene.
  • Det nye faget har en overvekt av elever med forholdsvis lave skoleprestasjoner og/eller lav skolemotivasjon.
  • Mens de fleste skoler hadde konkrete planer for inneværende skoleår eller for første halvår, hadde et fåtall konkrete planer utover første skoleår.
  • Det er tre ulike modeller for gjennomføring: a) I aktivitetsmodellen knyttes opplæringen til en aktivitet med innslag fra ulike yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring b) I rulleringsmodellen gjennomføres opplæringen ved at elever veksler mellom ulike fag/utdanningsprogram og c) I spesialiseringsmodellen gjennomføres opplæringen tett opp til yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring, og elevene veksler i liten grad mellom ulike utdanningsprogram.

Sitat: http://www.nova.no/asset/4581/1/4581_1.pdf (side 8 og 9)

Det skal bli spennende å følge den videre utviklingen med de nye fagene i ungdomsskolen, men jeg er ganske sikker på at det må skje endel endringer.