Første levering av grønnsakskasse fra Evje gård i hus

Første grønnsakskasse fra Evje gård

Første grønnsakskasse fra Evje gårdFredag tok jeg turen til Sigdal museum for å hente den første leveringen av grønnsakskasse fra Evje gård. Vi hadde ikke forventet levering før en gang i juni, så det var en gledelig overraskelse å kunne hente en stor pose full av forskjellige salater – ruccola og mizuna (raapstelen som gartnerne Floor og Anton kaller det på nederlandsk).

Oppfølgingen i tiden før første levering av grønnsakskasse fra Evje gård har vært god. De poster bilder på Facebook-siden og har også sendt ut nyhetsbrev (18. mai – les selv her) og e-poster med beskjed om hvor og når godsakene kan hentes.

I skrivende stund (lørdag morgen) har vi kun spist endel av ruccola-salaten, men selvsagt testet oss gjennom de andre også. Dette smaker såååå mye bedre enn salat man kjøper i butikken, herlig egensmak og tydelig fersk plukket alt sammen.

Dersom du er bonde eller er vant til å ha en grønnsakshage, synes du kanskje det er en selvfølge at egenprodusert, kortreist mat smaker så mye bedre enn kjøpesalat fra matvarekjedene og storprodusentene. Faktum er at de fleste nordmenn ikke vet hva de går glipp av, vi (meg selv inkludert) vet ikke bedre. Derfor er jeg glad for at vi denne sesongen har inngått avtale med Anton og Floor fra Evje gård om levering av grønnsakskasse.

Gleder meg til neste grønnsakskasse.

Les mine andre artikler om Evje gård:

06.04.2017 – Grønnsakskasse – vi hilser på grønnsakene fra Evje gård

23.03.2017 – Grønnsakskasse på bygda – vi prøver Evje Gård grønnsaker sesongen 2017

 

Grønnsakskasse – vi hilser på grønnsakene fra Evje gård

Grønnsakskasse fra Evje gård

Forrige helg tok kona og jeg turen til Evje gård for å avlegge Floor , Anton og ikke minst spirende grønnsaker et besøk – for å ta abonnementsordningen for grønnsakskasser i øyesyn. Det høres kanskje teit ut, men det var jo trivelig å hilse på grønnsakene og menneskene bak dem.

Selv om vi har bodd 22 år i Sigdal, har vi faktisk aldri vært innom Evje gård hos eierne Nicola og Anders. Heldigvis traff vi på andre sigdølinger som var i samme situasjon. Ikke fullt så pinlig mao.

Som jeg fortalte i et tidligere blogginnlegg, så har vi bestilt en kasse i abonnementsordningen for økologiske grønnsaker som Floor og Anton skal sette i gang med denne våren.

Lørdag 1. april var det åpen gård og anledning for nysgjerrige og interesserte til å ta seg en tur. I utgangspunktet trodde jeg vel egentlig at vi kom til å bli de eneste besøkende, men utover ettermiddagen dukket flere opp og vi fikk et svært så langt og hyggelig besøk rundt bålet på tunet.

Du synes kanskje det virker rart at man skal lage så mye fuzz rundt noen grønnsaker som skal plantes og senere havne på middagsbordet, men det er interessant å vite hvor opprinnelsen er til det man putter i munnen, synes jeg. Jeg tviler ikke et sekund på at alle bønder har yrkesstolthet når det gjelder det de produserer, og at de gjerne vil vise frem alt – men en travel hverdag tillater ikke alltid slikt. Derfor synes jeg det var ekstra hyggelig å ta turen for å se hva vi faktisk skal betale for.

Floor og Anton har utarbeidet en vidløftig innhøstingsplan for alt de tenker å tilby i grønnsakskassene, og jeg har ingen snøring på om det er realistisk å få til alt. Men vi tok en kikk på diverse spirende grønnsaker som både koste seg innendørs og ute i solen (det var en flott solskinnsdag den lørdagen).

Spirende grønnsaker fra Evje gård

Innhøstingsplanen til grønnsakene fra Evje gård sier noe om hvilke grønnsaker det forventes i hvilken måned, og jeg skal ikke kjede deg med å ramse opp alt – men noen eksempler er på sin plass:

  • Hodesalat
  • Asiatisk salat
  • Feltsalat
  • Spinat
  • Purre
  • Krydderurter
  • Rødkål
  • Grønnkål
  • Nykål
  • Blomkål
  • Brokkoli
  • Kålrot
  • Nepe
  • Reddik
  • Tomat
  • Agurk
  • Paprika
  • Gresskar
  • Sukkererter
  • Bønner
  • Gulrot
  • Fennikel
  • Selleri
  • Poteter

Som ivrig grønnsaksspiser får jeg ganske enkelt vann i munnen av en slik plan, og jeg håper Floor og Anton lykkes med alt de planlegger å dyrke.

Drivhusene på Evje gård

Grønnsakskasse på bygda – vi prøver Evje Gård grønnsaker sesongen 2017

Grønnsakskasse fra Evje gård

I januar leste jeg i Bygdeposten en interessant artikkel om at Evje gård i Sigdal tilbyr økologiske grønnsaker i kasser (kun bak betalingsmur for abonnenter). Vi synes det hørtes spennende ut med en grønnsakskasse, men var usikre på priser (er jo tross alt sparsommelig!) og om dette var noe å satse på for vår del.

Vi har sansen for økologisk landbruk og spiser mye grønt – er jo vegetarianere. Men prisene virket høye – særlig uten å vite hva man egentlig får igjen for pengene.

Nå i mars har vi tenkt litt mer og valgt å inngå en avtale for å få en grønnsakskasse hver uke i sesongen fra juni til oktober. Det er i hovedsak to årsaker til det:

  • støtte opp om økologisk produksjon av grønnsaker
  • støtte opp om lokale initiativ i bygda vår

I følge Bygdeposten-artikkelen er abonnementsordningen et samarbeid mellom Nicola Samad og Anders Næss fra Evje gård og de nederlandske gartnere Floor Nolta og Anton Franken. Matkassene kommer til å inneholde grønnsaker som poteter, gulrøtter, kål, erter, løk, hvitløk, agurk, tomater, paprika, rødbeter, squash og pastinakk – og kanskje enda flere enn det.

Abonnementsordningen har nok fortsatt en lang vei å gå for å nå ut til det brede publikum i området (jeg synes ikke akkurat informasjon f.eks. via Facebook har vært særlig spenstig ennå), men jeg håper det er liv laga.

Jeg kommer til å blogge om abonnementsordningen og ikke minst følge med på hva som leveres. I første omgang inviterer Evje gård til åpen dag lørdag 1. april fra kl. 13-17, og da tar vi turen dit.

Vi har forresten bestilt en stor kasse – beregnet på et par voksne – til 4 000 kroner for sesongen. Du kan se de forskjellige kasseprisene her. Fikk faktura denne uka med en rabatt på et par hundrelapper, så får vi se om det er en «lønnsom» investering.

Abonnementsordningen kan virke dyr, men jeg vet å verdsette arbeidet som gjøres for å produsere gode grønnsaker lokalt i Sigdal.

Jeg har forøvrig sendt inn samme oppfordring som Elisabeth Braathen Skare gjorde på Facebook – nemlig at det kan være smart å ha en salgstand i Prestfoss for å selge grønnsaker til alle dem som ikke ønsker å binde seg til en grønnsakskasse i en hel sesong.

Vegansk mat gir mektige og fantastiske smaker hos Soi Saam i Drammen

Når Soi Saam i Drammen serverer vegansk mat, trenger jeg ikke å spørres ofte for å ta turen til fylkeshovedstaden. Mandag kveld var det endelig tid for å oppleve vegansk prøvesmakingSoi Saam thairestaurant. Kona og jeg har også tidligere deltatt på spennende prøvesmakinger på den samme restauranten, men for første gang skulle kjøkkenet med sitt erfarne personale utelukkende servere veganske godbiter. Fasiten er enkel: Det smakte himmelsk!

Denne gang måtte jeg ta turen alene, og jeg var vel litt bekymret for om jeg kom til å tilbringe i mitt eget selskap (dog ikke det verste jeg vet). Men stor var gleden da jeg ankom restauranten og vertinne Therese plasserte meg sammen med den kjente Veganmannen (Thomas Hvål Olsen) og Håkon Asker. Jeg kjente dem ikke fra før av, men jeg fikk en virkelig trivelig aften med både gode samtaler og deilig mat.

Vertene Therese og Narongsak står i spissen for et team med kjøkken- og serveringspersonale som virkelig har dreisen på alt som foregår i det lille, men koselige lokalet.

Prøvesmakingen besto av følgende retter:

  • «Massaman» Curry
  • «Som tam Thai» – papayasalat
  • «Tod man» – friterte maiskaker
  • «Nam Tok» – tofusalat
  • Grønnsakswok
  • «Tom Jued» – klar suppe
  • Vegansk rull
  • Mango sorbet med kokos og sticky rice

Absolutt alt som havnet på bordet var «berre lekkert», men enda heldigere var nok de som i tillegg fikk smakt på diverse veganske viner som passet utmerket til vegansk mat. Bor man på landet og må bruke bil, er det likevel ikke så verst å kunne nyte limonade med knust is. Nam nam!

Både papaya- og tofusalaten var kjent for meg fra før av, så denne gang ble jeg mektig imponert over maiskakene og de veganske rullene – hvis jeg absolutt må trekke frem noe fremfor noe annet.

I det hele tatt – vegansk mat passer utmerket inn i konseptet til Soi Saam i Drammen, så oppfordringen er enkel: Sørg for å ha noen retter med vegansk mat på menyen – men uansett er jo personalet supre til å gjøre alle til lags!

Les gjerne også reportasje fra Drammen Live 24 om den veganske prøvesmakingen.

Vegansk mat hos Soi Saam i Drammen

Klar suppe og vegansk mat på vegansk prøvesmaking hos Soi Saam

Therese og Narongsak fra Soi Saam serverer vegansk mat

Ivrige vegansmakere spiser vegansk mat hos Soi Saam på prøvesmaking

Worcestershire saus er ikke vegetar eller vegan – men her er alternativet som smaker like godt

Worcestershire saus veganDersom du er vegetarianer eller veganer og ønsker å bruke worcestershire saus i matlagingen, bør du kanskje vite at vanlig slik saus ikke er vegetarisk/vegan. Den inneholder ansjos, og det vil vi vel ikke spise?

Alternativet er enkelt for deg som kan bestille online – og jeg anbefaler deg å bruke Organic Vegan Worcestershire Sauce fra Annie’s. Du får kjøpt den enkelt via iHerb.

Deilig bosnisk spinatpai

Folk som sier at Facebook er totalt unødvendig, har ikke fått med seg noen av fordelene med et slikt sosialt medium.

For en tid tilbake anbefalte en av mine Facebookvenner (Takk, Azra!) en oppskrift på bosnisk spinatpai med rømme og cottage cheese.

Selv om det så komplisert ut å lage denne retten, fikk jeg ganske enkelt lyst til å forsøke. Det hadde ikke skjedd om ikke Facebook hadde dyttet oppskriften inn på newsfeeden min…

Jeg liker å lage mat, men føler meg ofte litt usikker mht. variasjoner av allerede eksisterende oppskrifter. Men etter å ha laget enkelte retter flere ganger, blir jeg gjerne litt mer eksperimentell (nåja, ikke all verdens endringer, men dog noe).

Jeg har aldri vært særlig begeistret for spinat, men av en eller annen grunn fikk jeg lyst til å forsøke denne spinatpaien. Kanskje fordi jeg synes MajBritt Aagaard krydrer oppskriftene sine på en god måte, og da mener jeg litterært.

Ta deg tid til å lese oppskriften hennes, men både for min del og andres skriver jeg her hvordan jeg lager denne herligheten.

Jeg tar meg forøvrig god tid og bruker gjerne et par timer på alt arbeidet med denne herlige retten, men så blir mottakerne forhåpentligvis også fornøyd med "leveringen".

Ingredienser til en dyp langpanne (som nok holder til 5-6 personer):

  • Ca. 400 g frisk spinat (jeg pleier å kjøpe ca. 500 g – etter vask og rens blir det gjerne endel "frafall")
  • 2 ts salt
  • 1 beger lettrømme
  • 1 beger cottage cheese
  • 1 stor løk
  • 2 fedd hvitløk
  • 2 egg
  • 1/4 ts muskatnøtt
  • 1 pakke filodeig (store flak) på ca. 500g
  • Ca. 200g smeltet smør (smelt etter hvert som du merker behovet)
  • Mulig tillegg: 1 pose sojakjøttdeig (Quorn Farse eller Hälsans Kök Mince Färse – fåes i helsekostbutikker eller større dagligvaresjapper)

Fremgangsmåte:

Jeg bruker mye tid på å vaske og rense spinaten godt, har ikke lyst til å knaske sand, gjørme eller smådyr. Selv i posene som du får i matbutikkene er det endel rart å finne. Vi har en salatslynge fra Tupperware som på en enkel måte får bort vannet etterpå. Deretter hakker jeg spinaten og tar alt opp i en stor bolle. Tilsetter 2 ts salt og rører godt. Spinaten hviler nå en stund (15-20 minutter). Væske og mulige bitterstoffer trekkes ut av kraftgrønnsaken.

Mens spinaten jobber for seg selv, steker jeg finhakket løk og presset hvitløk i olivenolje. Det samme gjør jeg med soyakjøttdeigen (dersom du vil ha med slikt i paien).

Så skal du bruke litt krefter på spinaten. Ta en håndfull spinat og vri så mye væske du kan ut av den. Væsken trykker du bare ut i vasken, mens den ferdigtrykte spinaten havner i en annen stor bolle.

Nå blander du sammen spinaten, løken, cottage cheese, lettrømme, eggene, revet muskatnøtt og evtl. soyakjøttet. Smak til med litt pepper eller kanskje andre krydder du digger? Salt burde ikke være nødvendig, det er fortsatt endel i spinaten.

Så er du klar til å fylle langpanna (helst en dyp en). Men først har du vel forberedt deg på kampen med filodeigen? Med litt trening går det veldig bra. Jeg sakser fra mitt blogginnlegg Hvordan lage vegetariske vårruller der følgende fremgangsmåte er beskrevet:

Dersom du har filodeigen i fryseboksen, bør du ta frem pakken til tining 3-4 timer i forveien. Når du skal gå i gang med fyllmassen, tar du samtidig frem filodeigen.
Hvordan skal man unngå problemene med å få av de forskjellige flakene? Dersom innholdet er ferdigtint, tar jeg to kjøkkenhåndklær og gjør dem skikkelig våte. Vri av overflødig vann (ikke for hardt, takk) og dekk filodeigen (som du har tatt ut av pakken) til med de to håndklærne.

Bruk det smeltede smøret og pensle bunnen. Jeg siterer fra MayBritts gode forklaring:

Pensle bunnen på langpanna med smeltet smør, dekk så bunnen med filoark så hele er dekket, pensle filoarket med smeltet smør, legg på et nytt ark med filo, pensle med smør, legg på et lag med filo…Skjønner du tegninga? Gjenta så denne prosessen 3 ganger. Du skal altså ha 3 filoark oppå hverandre i hver etasje, og smeltet smør mellom hvert filoark.

Så smører du 1/3 av spinatfyllet utover første filoetasje, og så er det på an igjen med en ny etasje filodeig oppå fyllet! Min pita har tre etasjer med fyll.

Jeg har nok en følelse at det går litt vel mye smør til å smøre filoarkene innimellom, det er nok endel fett å spare på å være litt mer forsiktig. Men fy fader så godt det smaker…

Med nok fyllmasse klarer jeg også tre etasjer, men de første gangene klarte jeg kun to. Vil jo gjerne ha nok masse, så folket blir mette. Det går bra dersom du fordeler massen jevnt utover.

Øverst skal du ende opp med et lag av filodeig (tre lag). Resten av smøret bruker du til å smøre utover toppen.

Stek det hele ved ca. 200 grader rundt 30 minutter – uten varmluft. Følg med de siste 10 minuttene slik at ikke filodeigen blir brunsvidd.

Vi spiser spinatpaien med soyasaus eller en klatt rømme til.

Deilig – og ikke minst smaker det (nesten) like godt oppvarmet senere eller til og med kaldt.

 

Ting Hai Restaurant – kinarestaurant med sjel

Jeg elsker asiatisk mat – eller kinamat som vi nordmenn pleier å si. Hver gang vi er på besøk i Arendal pleier vi å ta en tur til Ting Hai Restaurant i Torvgata/Østregate for å nyte litt eksotisk kost.

Selv om maten ikke lenger kunne karakteriseres som spennende og eksotisk (folk flest er vel blitt vant til chop suey, vårruller, kongereker i sursøt saus osv.), synes vi det er bra med annerledes smaker.

Når vi så tilfeldigvis fant ut via Facebook at Ting Hai og Lim-familien skulle endre på konseptet etter 35 år i bransjen, var det ikke fritt for at vi var spente og lystne på et nytt besøk.

Lørdag 5. august var vi på plass i lokalene til gamle Bondeheimen et lite steinkast unna Arendal Kulturhus, selvsagt etter å ha sjekket på Facebook at de også hadde vegetarmat på den nye menyen.

Vi ble hyggelig tatt imot i resepsjonen, men kelnerne var muligens litt for opptatt – i alle fall kom det ingen og anviste oss til et bord. Det fant vi dog selv.

Alle som har vært innom Ting Hai Restaurant vet at familien Lim gjør alt for å gjøre et besøk der minneverdig. Servicen er upåklagelig, så den lille missen med bordanvisning tilga vi fort :).

Åpningshelgen hadde kokk og sjef Tony Lim snekret forskjellige tilbudsmenyer som ble anbefalt gjestene – i tillegg til den sedvanlige menyen (tar litt tid å laste ned – 5mb). Den er forøvrig kortet endel ned og gjort mer "asiatisk" spennende – uten at vi forsøkte noe der i denne omgang.

Kelneren kom raskt til bordet vårt og tok imot drikkebestillinger – tre av oss bestilte hjemmebrygget iste som smakte herlig. En mugge med 1,0l iste (Cool lemon mint) kostet kr. 99 – ingen ublu pris sett i forhold til brus i glassflasker som koster kr. 39. Få ungene til å drikke iste istedenfor masseprodusert brus. 

Supert er jo også at Ting Hai tilbyr 50% rabatt på din første tebestilling dersom du sjekker inn på Facebook eller skanner inn QR-koden som du finner i menyen. Overraskende nok spurte faktisk kelneren etter bevis – kult synes både vi og de unge i familien. Dermed  kostet 1 liter delikat iste kun kr. 49,50!

Tre voksne i selskapet vårt valgte en vin – enkelt nok den som stod på bordet. Vi så ikke noe til vinmenyen som burde vært utdelt i tillegg. Vinen var det som i menyen kalles husets rødvin – en Rosemount Shiraz Cabernet 2010 til kr. 299 per flaske. Den koster kr. 115,90 på Vinmonopolet – en hyggelig pris på Ting Hai altså.

Forrett

Som alltid på Ting Hai tok det ikke lang tid før forretten vår kom – en lekker dandert (med bananblad som en i selskapet forsøkte å spise litt på, kanskje greit om kelneren hadde gitt beskjed om slikt til uvitende nordmenn…) vårrull. Den var bare herlig sprø, fylt med grønnsaker og servert med en sursøt chilisaus.

Hovedretten var en skikkelig sprø sak – sprøstekt nudelspinn lekkert satt opp med wokstekte grønnsaker i sojasaus. Tidligere har det meste blitt levert på fat, nå kommer det på tallerken og ser dermed betraktelig mer smakfullt ut.

Til dessert fikk vi servert en fyldig sjokolademousse med litt Bailey's. Den var mektig og heldigvis ikke så svær. Pluss til kelneren som uten oppfordring fra oss ga våre "under age family members" desserten uten alkohol – selv om jeg gjerne hadde ofret meg i nøden.

Hovedrett

Rettene kom med passe mellomrom – vi fikk både tid til å prate litt og drikke litt. Sjefen selv, Tony Lim, kom også til oss ved bordet for å høre vår mening om maten. Han virket oppriktig glad og fornøyd med makeover'en av restauranten.

I det hele tatt er det familien Lim som gjør et besøk i Ting Hai Restaurant til noe helt spesielt. Ja, maten smakte fortreffelig, men atmosfæren i lokalene er toppers.

Hva kan så forbedres? Vel, vi synes det er viktig å bli anvist bordplass og slippe å lete etter ledig bord selv. Ellers tror jeg restauranten vil gjøre klokt i å bruke tøyservietter istedenfor billige, enlags papirservietter. I tillegg burde det være forskjellig bestikk til rettene – det blir fort griseri når bestikk brukt til forrett også må brukes om igjen til hovedretten.

Til sammen betalte vi rundt 1800 kroner for treretters meny til seks personer med drikke – noe jeg synes er en svært god pris. Nå fikk vi jo litt rabatt fordi det var åpningshelg. Men er du en ivrig nyter av asiatisk mat og Ting Hai, kan du jo benytte deg av Peng You fordelsprogrammet som gir deg rabatter. 

Et besøk på Ting Hai Restaurant i Arendal anbefales!

Hvordan en vegetarianer overlever et cruiseopphold

Dagens innlegg dreier seg utelukkende om maten om bord – vi tilbrakte sjødagen med å late oss i solen, i senga, på balkongen og ikke minst ved matbordet. Som vegetarianere føler vi alltid at det er vanskelig å reise bort til fremmede steder der vi ikke vet hva man er vant til å servere av mat. Slik usikkerhet hadde vi definitivt i forkant av cruiset med Grandeur of the Seas og Royal Caribbean International.

Når man bestiller cruise, er det utrolig mye med liten skrift man kan lese. Internett er helt klart også en pest og en plage, fordi man googler litt og leser om andres erfaringer. Det blir på samme måte som når man bruker Tripadvisor for å finne et bra hotell – du finner positive og negative kommentarer. Hvilke skal du tro på?

Vi bestilte vårt cruise i november 2011. Noen få dager før vi skulle reise, leste jeg et eller annet sted på nettet at folk som ”behøvde” vegetarmat eller annen ”spesialkost” på cruiset, måtte gi beskjed skriftlig minst 45 dager i forkant av turen. Bare tull fra ende til annen!

Som jeg har nevnt tidligere i mine beretninger fra cruiset: Da jeg fortalte til kelnerne våre at vi nok var litt vanskeligere enn ”vanlig” fordi vi ikke spiste kjøtt, lo de jo bare. Her var det plenty med andre som nok var mer utfordrende i matveien.

Hva slags begrensninger og utfordringer finnes så for en vegetarianer om bord i et cruiseskip fra Royal Caribbean International?

La meg gå gjennom måltidene for å vise deg som er vegetarianer hvor enkelt eller komplisert dagene blir på en cruisebåt.

Frokosten er ikke mye forskjellig fra et vanlig hotell i Norge, kanskje bortsett fra at det er et dårlig utvalg av oster. Siden det er mange engelskmenn om bord, går det mye i egg, bacon, småpølser og slik grisemat. Lukten slipper du heller ikke unna.

Dersom du velger continental breakfast, kan du spise müsliblandinger, Kellogg’s i alle mulige varianter, frukt (oppkuttet fersk melon, ananas osv.), rundstykker, toast eller grovbrød med syltetøy, honning, peanøttsmør, ost og slikt.

Vil du heller ha varmmat, kan du spise stekt tomat, oppkuttede poteter, eggerøre, pannekaker eller røsti. Dersom man har god tid om morgenen, kan du også stille i kø og få kokken til lage en spesialtilpasset omelett med akkurat det du selv ønsker deg.

Til lunsj kan du i alle fall glemme disse lunsjmatorgiene med burgere og hot dogs der amerikanerne går amok for å fete seg opp. De har ikke lignende produkter (sojapølser eller tofu) for oss veggiser.

Hadde dette skjedd et sted i Norge, ville alternativet til lunsj kun vært å spise hamburgerbrødet, pommes frites og uhorvelige mengder med likhvit kinakål.

Men det finnes så mange andre supre alternativer ved et bugnende lunsjbord i for eksempel Windjammer på dekk 9.

Salatbordet er rikt dekket og det er alltid masse frukt. Samtidig er buffeten delt inn slik at du lett finner frem til ”Middelhavsmat” (pasta, sauser) eller ”eksotisk” (indisk vegetargryte, indonesiske grønnsakssupper, kjøttpanner), ”tradisjonell nord-europeisk mat” (poteter, kokte grønnsaker, kjøtt eller fisk), dessertbord med all verdens kaker (enkelte nordmenn er sikkert skuffet over at karamellpudding og riskrem mangler) og selvsagt diverse drikke (lemonade, isvann, kald te, varm te og kaffe).

Lunsjbuffeten er ganske enkelt som et gedigent middagsbord, til og med for oss som ikke spiser døde dyr.

Har du lyst på litt mat om ettermiddagen etter noen timer i solen, kan du for eksempel gå til Park Café på dekk 9 og hente deg sandwich, vegetarpita, grillet toast med tre forskjellige oster eller usunne kaker og kjeks. Eller hva med å la kokken mikse deg en delikat salat?

Middagsserveringen i The Great Gatsby har jeg nevnt tidligere, men da på grunn av den eksepsjonelle servicen. Maten er likeså.

Jeg vet ikke så mye om de andre restaurantene om bord, men vi holdt oss til The Great Gatsby og hadde bestilt My Time Dining allerede hjemmefra. Det betyr at vi selv kunne bestemme når vi ville spise. De som ikke vil betale så mye, må ta til takke med første og andre bordsetning som skjer til faste tidspunkt.

Hver middag består av forrett, hovedrett og dessert. Den engelskspråklige menyen viser med symboler enkelt hva som er vegetarrett, men i bunn og grunn kan du overlate det meste til kelneren. Bare fortell kelneren din hva slags mat du foretrekker, om du liker den godt krydret osv. Du kommer til å bli forbauset over hvor godt kelnerne husker nettopp det du fortalte dem.

Kelneren kommer med dagens anbefalinger og de virker faktisk ganske troverdige. Noen ganger ble vi rimelig overrasket over hvor tydelig han ga beskjed om ”å velge det, glem den retten osv.”.

Nå vil jo selvsagt (forhåpentligvis) menyene variere etter årstider eller seilingssted, men jeg har kost meg med alt fra vegetar moussaka til heftige indiske retter med papadam og superkrydder. Når det gjelder forrettene, har det gått mye i supper, tomat med mozzarella (ekte, ikke den danske dritten) og salater. I tillegg serveres det alltid spennende brød eller rundstykker med oliven, pesto, sesam og andre spennende tilsetninger.

Som du sikkert forstår, så er vi altså ovo-lacto-vegetarianere, noe som betyr at vi spiser ost, smør, honning, melk og egg. Det gjør nok et cruiseopphold betydelig enklere enn om vi hadde vært veganere – de vil ha problemer med å finne folk som kan fortelle dem nøyaktig hva slags ingredienser som befinner seg i de enkelte matrettene. I tillegg er middagene om kvelden tydelig laget slik at de ikke kan tilpasses de enkelte gjestenes behov. Da jeg etter 5-6 dager ikke orket ris, ba jeg om poteter. Potetene kom på en ekstratallerken, fordi de ikke kunne omorganisere min middagstallerken.

Men alt under ett må jeg si meg strålende fornøyd med matserveringen om bord – men jeg har mine tvil om vekta hjemme kommer til å være like happy. Det blir nok en høst med striskjorte og smalhans.

Herlig soppstuing med skogsopp

Jeg er glad i sopp og lager meg gjerne et soppmåltid med fersk sopp om høsten. Men hva gjør man resten av året når skogen ikke lenger serverer soppen på en enkel måte?

Jeg kjøper sopp i butikken, men vil gjerne bruke lokale varer og ikke utenlandsk sopp fra Øst-Europa eller Kina.

De lokale matprodusentene i Eventyrsmak tilbyr poser med blandet skogsopp – tørket sopp som kan brukes både til det ene og det andre for oss soppelskere.

Caroline Lehmann fra Mjelhovd gård på Krøderen er en skikkelig soppekspert og flyr i skauen i tide og utide virker det som, i alle fall er det plenty med tørket skogsopp å få kjøpt fra henne.

Tørket skogsopp fra Eventyrsmak.no
Tørket skogsopp fra Eventyrsmak.no

For første gang valgte jeg å teste en liten pose med 25 gr med blandet skogsopp. Stiftet til posen var en oppskrift på soppstuing, og jeg valgte å følge den slavisk:

Soppstuing

La soppen ligge i vann – gjerne lunka – i 30-60 minutter og legg den deretter på papirhåndkle til tørking. Ikke kast vannet!

Kutt opp et par løk og legg sopp og løk i varm panne med smør eller olje. La det surre i 5-10 minutter. Slå over bløtevannet og la stuingen koke i 20 min. Du kan gjerne spe på med fløte eller buljong. Strø over litt mel som jevning og smak til med salt, pepper og andre krydder som f.eks. grillkrydder eller litt buljong.

Nå er jeg nok en liten matmons; fløte og krydder er en selvsagt sak på matfatet – ingen diskusjon der i gården.

Jeg gjorde vel kanskje en brøler da jeg lagde soppstuingen til kveldsmat, for ifølge oppskriften som var stiftet til pakken er sopp "tungt fordøyelig". Man bør således ikke spise store mengder om kvelden. Men jeg synes ikke det var sååå veldig mye 🙂

Vanligvis ville jeg nok servert soppstuingen med tørket sopp som tillegg til middagstallerkenen, men litt soppsnacks om kvelden er heller ikke så "galent".

I alle fall smakte soppstuingen herlig! Anbefales!

NB! For dem som tror dette er et reklameinnlegg: Jeg skriver dette helt frivillig og uten noen som helst baktanke – kanskje bortsett fra å gi litt positiv omtale til en lokal produsent av lokale, deilige råvarer!

Herlige veganretter fra VeganMisjonen

Som vegetarianer og samtidig glad i mat, er jeg ofte på jakt etter inspirasjon til nye ting som smaker godt med god samvittighet. I lengre tid har jeg fulgt Jane H. Johansen sin flotte matblogg VeganMisjonen – den anbefales for alle som tenker litt lenger enn nesetippen.

VeganMisjonen gir mattips som overhodet ikke inneholder animalske produkter. Jeg selv er (ennå) ikke vegan, men vegetarianer – som betyr at jeg spiser ost, egg, smør og slike produkter. Litt flåsete pleier jeg å si at dyrene kan pines litt for å gi meg mat, men jeg har ikke noe behov for å drepe dem. Det er kanskje litt bekvemmelighetshensyn som gjør at jeg fortsatt er vegetarianer og ikke veganer; ikke lett å bo på landsbygda hvor det er vanskelig å få tak i veganprodukter.

Likevel gir VeganMisjonen svært mange gode tips – et av de siste er virkelig midt i blinken dersom man har en travel hverdag: Lefsepizza.

grønn basilikumpesto (lag selv eller kjøp på glass)
tomater, i tynne skiver
paprika + ev andre grønnsaker
pizzakrydder, litt salt, chilikrydder etc.
olivenolje

1. Finn fram lefser.
2. Smør et lag med grønn basilikumpesto på lefsene, legg på tomatskiver og ellers hva du vil av grønnsaker. Strø på krydder og en liten dæsj olivenolje.
3. Stek på 225 grader i ca 5 min.

* Prøv gjerne med soltørket tomat pesto, tomatsaus, tomatpuré eller ketsjup istedenfor grønn basilikumpesto i bunn. Alt er lov 🙂

Sitat: http://veganmisjonen.blogspot.com/2010/01/oppskrift-rask-lefsepizza.html

Denne må prøves snarest – bildene på VeganMisjonen innbyr også til å prøve ut. Ta en kikk davel!

Jeg støtter forøvrig slagordet til VeganMisjonen 100%: God mat behøver ikke være dyr – tvetydig nok for deg?