Om å lytte til velgerne etter kommunevalget 2015 i Sigdal

Sigdals kommende ordfører fra Senterpartiet – Tine Norman – uttaler til Bygdeposten (artikkel bak betalingsmur) at «Velgerne har sagt hva de mener, og jeg mener det er viktig at vi lytter til dette». Når Senterpartiet nå inngår samarbeid med Arbeiderpartiet, kan det være interessant å se nærmere på tallene som gjør at Norman mener at hun og partiet sitt lytter til velgerne.

Senterpartiet (38,9%, en nedgang på -3,7% fra valget i 2011) og Arbeiderpartiet (18,8%, en økning på +2,1% fra valget i 2011) fikk til sammen 12 mandater i kommunestyret (som består av 21 representanter) ved valget i 2015.

I perioden 2011-2015 samarbeidet Senterpartiet med Høyre (14,7% ved valget i 2015, en nedgang på -4,2% fra valget i 2011). Partiene hadde samlet sett 13 mandater i den perioden.

Hadde Senterpartiet fortsatt i samarbeid med Høyre i perioden 2015-2019, ville de kun hatt 11 representanter i kommunestyret – og så vidt flertall. Det er således ikke overraskende at partiet ønsker en sterkest mulig posisjonsfraksjon, særlig med tanke på at kanskje ikke alle i Senterpartiets kommunestyregruppe er like enkle å «samkjøre».

Men tallene viser altså at flertallspartiene har færre sigdalsvelgere bak seg enn i forrige periode. SP/H hadde i 2011 1 077 (60,4%) velgerstemmer i ryggen, mens SP/AP har 1 029 (56,7%) velgerstemmer bak seg i inneværende periode.

I artikkelen trekker Norman inn argumentet om at det blåser en rødgrønn vind over landet, men dette er i alle fall ikke tilfellet i Sigdal. Arbeiderpartiets fremgang fanger jo ikke opp Senterpartiets nedgang.

Men bevares, et flertall er et flertall. Dog virker det pussig at hun påstår å lytte til velgerne – for 786 velgere som stemte Venstre (405 stemmer), Høyre (267 stemmer) og Fremskrittspartiet (114 stemmer) virker det kanskje ikke slik. Det finner vi nok ut av når styrer, råd og utvalg skal velges – ikke minst når det gjelder fordelingen av ledere og nestledere.

Jeg håper Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet kan samarbeide om å være en konstruktiv opposisjon i sigdalspolitikken de kommende årene – og at posisjonen Senterpartiet/Arbeiderpartiet lytter til og vurderer våre forslag. DET kaller jeg å lytte til folket, fremfor å kjøre en annen linje.

Kommunestyrevalget i Sigdal 2015

Kommunevalget i Sigdal endte med fremgang for Arbeiderpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet, mens Senterpartiet og Høyre gikk tilbake. Her er de endelige resultatene (hentet fra Sigdal kommunes nettsider):

Valgresultatet ved kommunestyrevalget i Sigdal 2015:

  • Senterpartiet: 37,9% (-3,7%) – 8 representanter (-1)
  • Venstre: 22,3% (+5,4%) – 5 representanter (+1)
  • Arbeiderpartiet: 18,8% (+2,1%) – 4 representanter (+1)
  • Høyre: 14,7% (-4,2%) – 3 representanter (-1)
  • Fremskrittspartiet: 6,3% (+0,4%) – 1 representant (uendret)

2 793 sigdølinger var stemmeberettigede, av dem stemte 1 824 (65,5%). 9 stemmesedler var blanke og 6 stemmesedler ble forkastet. Se offisielt resultat på valgresultat.no.

Følgende representanter skal gjøre sitt beste for Sigdal i perioden 2015-2019:

 

Senterpartiet:

  • Anne Kristine Norman, f. 1967
  • Torstein Aasen, f. 1976
  • Kari Johanne Foss, f. 1970
  • Lars Foss, f. 1943
  • Henrik Østbye Fremgård, f. 1987
  • Svein Jakob Hollerud, f. 1955
  • Knut Helge Kaugerud, f. 1958
  1. vararepresentant Jonas Weggesrud, f. 1997
  2. vararepresentant Gro Sund, f. 1965
  3. vararepresentant Per Lyder Frøvoll, f. 1963

Oppdatert per september 2016:

Henrik Østbye Fremgård har meldt flytting ut av kommunen. Samtidig har Jonas Weggesrud meldt om det samme. Det betyr at Gro Sund, f. 1965, rykker opp til fast medlem av kommunestyret for Senterpartiet.

  1. vararepresentant er nå Per Lyder Frøvoll, f. 1963
  2. vararepresentant er nå Eli Hiåsen, f. 1980
  3. vararepresentant er nå Per Green, f. 1970
  4. vararepresentant er nå Ellen Østbye Fremgård, f. 1980

Venstre:

  • Runolv Stegane, f. 1952
  • Hilde Roland, f. 1967
  • Rune Kaino Nikolaisen, f. 1969
  • Marit Svarverud, f. 1959
  • Heidi Hübner, f. 1976
  1. vararepresentant Sigrid Kvisle, f. 1944
  2. vararepresentant Ole Arne Breivik, f. 1965
  3. vararepresentant Ole Martin Hovelsås, f. 1958

Arbeiderpartiet:

  • Kjell Tore Finnerud, f. 1949
  • Jan Midtskogen, f. 1945
  • Eli Svarverud, f. 1960
  • Karin Letmolie Ravnås, f. 1964
  1. vararepresentant Berit Kauserud, f. 1978
  2. vararepresentant Toril Krog, f. 1977
  3. vararepresentant Gunnar Staalen, f. 1944

Høyre:

  • Bård Sverre Fossen, f. 1953
  • Frode Haugen, f. 1975
  • Hellik Kolbjørnsrud, f. 1957
  1. vararepresentant Jonas Nikolaisen, f. 1996
  2. vararepresentant Inger Stuve Andersen, f. 1961
  3. vararepresentant Åse Lene Blegeberg Eckhoff, f. 1961

Fremskrittspartiet:

  • Frode Borge, f. 1968
  1. vararepresentant Fredrik Aalien, f. 1993
  2. vararepresentant Håkon Hofton, f. 1944
  3. vararepresentant Kent Espen Sandsbråten, f. 1976

Oppdatert per juni 2016:

Etter at Håkon Hofton gikk bort, er Kent Espen Sandsbråten nå 2. vararepresentant.

Bygdepostens valgomat for Sigdal

Bygdepostens valgomatBygdeposten fortjener ros for å ha laget en valgomat til årets kommune- og fylkestingsvalg høsten 2015. Men det er jo ikke til å legge skjul på at endel bygdefolk (vel, politikere) nok reagerer på endel av spørsmålene, meg selv inkludert.

Her følger en gjennomgang av spørsmålene som stilles i valgomaten til Bygdeposten pr. 16. juli 2015.

Valgomaten består av 20 spørsmål – de samme spørsmålene uansett hvilken aldersgruppe eller kjønn man velger. Godt mulig at svarene vektlegges forskjellig ut fra kjønn/alder, men det vet ikke jeg noe om.

Hovedproblemet til en valgomat som dette er at man får et sammensurium av lokale, regionale og nasjonale spørsmål. La oss se hvordan spørsmålssamlingen ser ut – samtidig markerer jeg ganske enkelt mine personlige svar (uavhengig av mitt partis mening):

Skal retten til skolefritidsordning lovfestes for alle 1. – 4. klassinger?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – AP/H
Nei – FrP/SP/V

RUNE: NEI

Vil du ha makspris på skolefritidsordningen?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt. Vel, kommunen vedtar jo en slags makspris når vi vedtar prisen for SFO, så litt usikker på hva som menes med dette spørsmålet.

Ja – AP/V
Nei – H/FrP/SP

RUNE: NEI

Skal det innføres karakterer i barneskolen?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP
Nei – AP/SP/V

RUNE: JA

Skal det innføres krav om en times daglig fysisk aktivitet i skoletiden?

Et nasjonalt spørsmål, men det er jo ingenting i veien for at kommunen som skoleeier kan ta grep og kreve en times daglig fysisk aktivitet, og samtidig fjerne noe annet fra timeplanen…Ingen av partiene som ifølge Bygdeposten sier ja, har foreslått noe slikt i inneværende periode.

Ja – AP/SP/V
Nei – H/FrP

RUNE: NEI

Bør det være gratis frukt og grønt på skolen?

Et nasjonalt spørsmål, men AP/SP må jo gjerne komme med forslag for å bruke en del av kommunebudsjettet og overføringene fra staten til å gi en utvalgt gruppe en særfordel som «gratis» frukt og grønt. «Gratis» er forøvrig et feil ord og brukes gjerne når andre enn «deg selv» skal betale for noe (i dette tilfelle skal altså skattepenger brukes for at foreldre av skolebarn skal slippe å bruke egne penger).

Ja – AP/SP
Nei – H/FrP/V

RUNE: NEI

Skal det åpnes for flere typer private grunnskoler?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP
Delvis – V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Skal staten øremerke tilskudd til eldreomsorg i kommunene?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – FrP
Delvis – AP/H
Nei – SP/V

RUNE: NEI

Skal private kommersielle aktører få drive sykehjem?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – H/FrP/V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Vil du at fylkeskommunen skal avvikles?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

JA – H/FrP
Regioner i stedet – V
Nei – AP/SP

RUNE: JA

Skal det åpnes for rushtidsavgift for å begrense biltrafikken?

Et nasjonalt spørsmål – kan ikke avgjøres lokalt.

Ja – AP/H/SP/V
Nei – FrP

RUNE: NEI

Bør det være lokal folkeavstemming om eiendomsskatt?

Endelig et lokalt spørsmål som kan avgjøre av kommunestyret i Sigdal. Som jeg har nevnt på Facebook, lurer jeg fælt på hvordan Bygdeposten har kommet frem til at Senterpartiet er FOR lokal folkeavstemming om eiendomsskatt. Jeg har i alle fall ikke hørt noe om dette fra det ledende posisjonspartiet i bygda.

Ja – FrP/SP/V
Nei – AP/H

RUNE: JA

Er ditt parti villig til å bruke dyrket mark til boligformål for å øke folketallet?

Spørsmålet er stilt feil og sikkert bare sakset fra spørsmålene til toppkandidatene – riktig er vel å spørre om «Du er villig til å bruke…» En sak som delvis kan styres av lokalpartiene i Sigdal, selvsagt begrenset av lover, fylkesmenn, reguleringsplaner og gudene vet hva.

Ja – AP/H/FrP
Nei – SP/V

RUNE: JA

Bør det innføres flere begrensninger for videre utbygging i fjellet?

Denne saken styres i stor grad av kommunen, ispedd noen ivrige byråkrater hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Et underfundig spørsmål som allerede har skapt «forvirring» i enkelte partier (Høyre…) som mener at de blir «misforstått» når de hevdes å være FOR flere begrensninger…

Ja – H/SP
Nei – AP/FrP/V

RUNE: NEI

Bør Sigdal slås sammen med andre kommuner?

Et nasjonalt spørsmål som kommunestyret i Sigdal i alle fall skal uttale seg om, men usikkert om kommunepolitikerne får det avgjørende ordet til slutt.

Ja –
Nei – AP/H/FrP/SP/V

RUNE: NEI

Bør Sigdal ta imot flere flyktninger enn sin tildelte del?

En sak som avgjøres lokalt. Spørsmålet er dog litt merkelig formulert – det finnes ingen «tildelt del», men ønsker fra staten. Kommunestyret i Sigdal vedtok før sommerferien å ta imot noen flere flyktninger enn vi tidligere har bestemt – forutsatt at f.eks. boliger er tilgjengelige. Hvordan Bygdeposten kommer frem til partifordelingen i Ja/Nei er en gåte for meg.

Ja – AP/SP
Nei – H/FrP/V

RUNE: JA

Bør det legges til rette for fritidskjøring med snøscooter i Sigdal?

Så fremt nasjonale regler en eller annen gang kommer på plass, vil kommunestyret ganske sikkert tillate løyper for snøscooterkjøring – så fremt grunneierne vil det da.

Ja – AP/H/FrP/SP/V

Nei –

RUNE: JA

Bør de private barnehagene i Sigdal bli kommunale?

En sak som ikke kan avgjøres av politikerne. Kommunestyret i Sigdal kan ikke vedta å gjøre de foreldreeide barnehagene kommunale. Da måtte vi vel ha befunnet oss i et sosialistisk diktatur som nekter privat eiendomsrett.

Ja – AP
Nei – H/FrP/SP/V

RUNE: NEI

Bør en framtidig vei til Sigdal gå utenom Åmot sentrum?

Et spørsmål som ikke kan avgjøres lokalt. Saken diskuteres selvsagt lokalt og kommunen kan komme med ønsker og argumenter overfor nasjonale og regionale myndigheter. Sigdalspolitikerne vil ha kjappest mulig forbindelse mellom RV35 og Sigdal, mens handelsstanden i Åmot vil ha flest mulig biler gjennom sentrum…

Ja – AP/H/FrP/SP/V
Nei –

RUNE: NEI

Bør det være generell arbeidsplikt for folk som lever av sosialhjelp?

Saken kan avgjøres lokalt, men har ikke vært diskutert i Sigdal hittil. Går ut fra at partisvarene baserer seg på nasjonal politikk.

Ja – H/FrP/SP/V
Nei – AP

RUNE: JA

Bør kommunen gi direkte økonomisk støtte til unge som vil bygge hus i kommunen?

Spørsmålet er snedig pga. ordet «direkte». Senterpartiet og Høyre fjernet i 2011 boligtilskuddet for ungdom, istedenfor kom det en ordning hvor nye boliger får fritak fra saksbehandlingsgebyr. Så kan man jo diskutere hva som er «direkte økonomisk støtte» eller ei.

Ja – AP/SP/V
Nei – H/FrP

RUNE: TJA

Alle kandidatene til kommunevalget i Sigdal 2015

Skjeive skilt i SigdalIllustrasjonsbildet viser det jeg håper – at noen nye koster kommer til makten og får skikk på det som måtte være «skjeivt» i Sigdal kommune – det er vel derfor vi driver på med politikk, eller?

Akkurat som i forkant av kommunevalget 2011 har jeg også i år gått gjennom valglistene (forbehold om endelig godkjenning av valgstyret) og lekt meg litt med tall.

Informasjonen du finner nedenfor er offentlig tilgjengelig, i tilfelle du lurte.

Mine «harmløse» kommentarer fra artikkelen om kandidatene til kommunevalget i 2011:

– snittalderen alle listene sett under ett er 48 år. Kanskje noe i overkant av hva som er ønskelig? Det er tydelig at Senterpartiet har klart å få med seg de «yngste» på sin liste (og har da også den laveste snittalderen av alle partiene – 43 år), mens Arbeiderpartiet har den høyeste snittalderen med ca. 58 år.
– få av listekandidatene bor nede i bygda (kun 5 av alle personene på listene har postadresse Solumsmoen). Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har ingen listekandidater fra dette området.
– alle partiene bortsett fra Høyre har sin hovedtyngde midt i bygda (poststed Prestfoss). Høyre har over halvparten av sine listekandidater fra Eggedal.

Hvis jeg nå knytter de samme kommentarene til årets valglister, kan jeg se følgende:

– snittalderen alle listene sett under ett har økt til 49 år (1 års økning er kanskje ikke «alarmerende»?) – men det hadde vel vært ønskelig med flere yngre som ønsker å delta i våre politiske organer? Senterpartiet har fortsatt den laveste snittalderen blant partiene, selv om snittalderen på SP sin liste har økt med 2 år til 45 år. Denne gang er det Fremskrittspartiets liste som har den høyeste snittalderen (58 år), forrige gang var det Arbeiderpartiet.

–  Sammenlignet med 2011 er det nå noen flere kandidater som bor lengst nede i bygda (9 personer har postadresse Solumsmoen – mot 5 ved sist valg). Fortsatt har Høyre og Fremskrittspartiet ingen listekandidater fra dette området, mens Arbeiderpartiet har 2 denne gang.

– Alle partiene bortsett fra Høyre har fortsatt sin hovedtyngde midt i bygda (poststed Prestfoss). Høyre har fortsatt over halvparten av sine listekandidater fra Eggedal, men har det samme tyngdepunktet som ved forrige valg.

– Uten å ville kommentere noe på yrkesbakgrunnen til kandidatene, er det ganske påfallende at få av Arbeiderpartiets kandidater har roller i det private næringslivet, i alle fall sammenlignet med de andre valglistene.

– En kuriositet er det kanskje at Svein Jakob Hollerud i inneværende periode har vært innvalgt på Venstres liste, men ved kommunevalget til høsten står på Senterpartiets liste.

Blant kommunestyrerepresentantene i perioden 2011-2015 forsvinner følgende garantert ut (de står ikke på listene): ordfører Kari Kolbræk Ask, Tone Eidal Frøvoll, Sissel Jorun Hoffart Eidal, Runar Eidal og Knut Erik Kjemperud. Siden de 4 første tilhører Senterpartiets gruppe på 9, snakker vi om en stor utskiftning ved høstens valg.

Og her følger den komplette oversikten over alle kandidatene til kommunevalget 2015:

Senterpartiet:

1. Anne Kristine Norman, f. 1967, 3355 Solumsmoen, (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Torstein Aasen, f. 1976, 3350 Prestfoss, (kumulert) (roller i næringslivet)
3. Kari Johanne Foss, f. 1970, 3358 Nedre Eggedal
4. Henrik Østbye Fremgård, f. 1987, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
5. Kristin Elvatun, f. 1963, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
6. Lars Foss, f. 1943, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
7. Svein Jakob Hollerud, f. 1955, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
8. Anders Fragått, f. 1973, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
9. Karine Hunstad, f. 1991, 3350 Prestfoss
10. Henrik Otto Mørch, f. 1977, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
11. Ellen Østbye Fremgård, f. 1980, 3350 Prestfoss
12. Aslak Aabø, f. 1977, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
13. Per Green, f. 1970, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
14. Eli Hiåsen, f. 1980, 3350 Prestfoss
15. Sondre Vidvei, f. 1989, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
16. Jakob Eidal, f. 1994, 3350 Prestfoss
17. Jonas Weggesrud, f. 1997, 3350 Prestfoss
18. Lars Ask, f. 1972, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
19. Knut Helge Kaugerud, f. 1958, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
20. Solveig Ingrid Reistad, f. 1953, 3350 Prestfoss
21. Steinar Halstenrud, f. 1954, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
22. Lillian Holm, f. 1977, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
23. Sigrid Green, f. 1946, 3350 Prestfoss
24. Gro Sund, f. 1965, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
25. Gunnar Tellnes, f. 1949, 3355 Solumsmoen (roller i næringslivet)
26. Per Lyder Frøvoll, f. 1963, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
27. Margrethe Rugland Aabø, f. 1952, 3359 Eggedal

Snittalderen på Senterpartiets valgliste er 46 år – en økning fra 43 år forrige kommunevalg i 2011.
Eldst på Senterpartiets valgliste er Lars Foss, f. 1943, mens Jonas Weggesrud er yngst og født i 1997.
5 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse på Solumsmoen – 2 flere enn i 2011.
13 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse i Prestfoss – 2 færre enn i 2011.
2 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse i Nedre Eggedal – samme som i 2011.
7 valgbare på Senterpartiets liste har postadresse i Eggedal – samme som i 2011.

Høyre:

1. Bård Sverre Fossen, f. 1953, 3359 Eggedal (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Hellik Kolbjørnsrud, f. 1957, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
3. Åse Lene Blegeberg Eckhoff, f. 1961, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
4. Jonas Nikolaisen, f. 1996, 3350 Prestfoss
5. Frode Haugen, f. 1975, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
6. Inger Stuve Andersen, f. 1961, 3359 Eggedal
7. Emil Skare, f. 1970, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
8. Natallia Shpak Gits, f. 1971, 3350 Prestfoss
9. Tor Steinar Fossen, f. 1956, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
10. Helen Stangebye Jamne, f. 1949, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
11. Eirik Strand Lindbo, f. 1977, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
12. Torunn Kolbjørnsrud, f. 1958, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
13. Jan Julseth, f. 1966, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
14. Kari Lindbo, f. 1954, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
15. Knut Båsen, f. 1955, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
16. Veronica Hansen Røren, f. 1987, 3350 Prestfoss
17. Svein Haga, f. 1953, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
18. Ida Kristine Hjertholm Bergan, f. 1983, 3359 Eggedal

Snittalderen på Høyres valgliste er 50 år, en økning fra 45 år ved kommunevalget i 2011.
Eldst på Høyres valgliste er Helen Stangebye Jamne, f. 1949, mens Jonas Nikolaisen er yngst og født i 1996.
0 valgbare på Høyres liste har postadresse på Solumsmoen – samme som i 2011.
7 valgbare på Høyres liste har postadresse i Prestfoss – 3 flere enn i 2011.
3 valgbare på Høyres liste har postadresse i Nedre Eggedal – 1 færre enn i 2011.
8 valgbare på Høyres liste har postadresse i Eggedal – 2 færre enn i 2011.

Fremskrittspartiet:

1. Frode Borge, f. 1968, 3359 Eggedal (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Fredrik Aalien, f. 1993, 3359 Eggedal (kumulert)
3. Kent Espen Sandsbråten, f. 1976, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
4. Håkon Hofton, f. 1944, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
5. Michael Haugen, f. 1965, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
6. Morten Melbye, f. 1950, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
7. Anne Grethe Jenssen, f. 1939, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
8. Oddmund Tveiten, f. 1939, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
9. Marit Perny Kristoffersen, f. 1946, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)

Snittalderen på Fremskrittpartiets valgliste er 58 år – en økning fra 56 år i 2011.
Eldst på Fremskrittpartiets valgliste er Anne Grethe Jenssen og Oddmund Tveiten, begge f. 1939, mens Fredrik Aalien er yngst og født i 1993.
0 valgbare på Fremskrittpartiets liste har postadresse på Solumsmoen – samme som i 2011.
6 valgbare på Fremskrittpartiets liste har postadresse i Prestfoss – 1 flere enn i 2011.
1 valgbar på Fremskrittpartiets liste har postadresse i Nedre Eggedal – 2 færre enn i 2011.
2 valgbare på Fremskrittpartiets liste har postadresse i Eggedal – 1 færre enn i 2011.

Venstre:

1. Runolv Stegane, f. 1952, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Rune Kaino Nikolaisen, f. 1969, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
3. Hilde Roland, f. 1967, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
4. Ole Arne Breivik, f. 1965, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
5. Heidi Hübner, f. 1976, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
6. Thomas Mortensen, f. 1978, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
7. Marit Svarverud, f. 1959, 3355 Solumsmoen
8. Janne Aalien, f. 1969, 3358 Nedre Eggedal
9. Torbjørn Svendsen, f. 1956, 3355 Solumsmoen
10. Ole Gunnar Berg Varsla, f. 1968, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
11. Wenche Havikhagen, f. 1964, 3350 Prestfoss
12. Anne Sofie Velle, f. 1956, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
13. Ole Martin Hovelsås, f. 1958, 3350 Prestfoss
14. Elsa-Kari Tveiten, f. 1950, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
15. Sigrid Kvisle, f. 1944, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
16. Vidar Hulløen, f. 1960, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)

Snittalderen på Venstres valgliste er 54 år, en økning fra 50 år i 2011.
Eldst på Venstres valgliste er Sigrid Kvisle, f. 1944, mens Thomas Mortensen er yngst og født i 1978.
2 valgbare på Venstres liste har postadresse på Solumsmoen – samme som i 2011.
9 valgbare på Venstres liste har postadresse i Prestfoss – 1 færre enn i 2011.
2 valgbare på Venstres liste har postadresse i Nedre Eggedal – 1 flere enn i 2011.
3 valgbare på Venstres liste har postadresse i Eggedal – samme som i 2011.

Arbeiderpartiet:

1. Kjell Tore Finnerud, f. 1949, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
2. Karin Letmolie Ravnås, f. 1964, 3350 Prestfoss (kumulert)
3. Jan Midtskogen, f. 1945, 3350 Prestfoss (kumulert) (roller i næringslivet)
4. Eli Svarverud, f. 1960, 3355 Solumsmoen (kumulert)
5. Ole Edvin Jokerud, f. 1969, 3358 Nedre Eggedal (roller i næringslivet)
6. Berit Kauserud, f. 1978, 3350 Prestfoss
7. Gunnar Staalen, f. 1944, 3350 Prestfoss
8. Toril Krog, f. 1977, 3358 Nedre Eggedal
9. Tore Kåre Bekken, f. 1956, 3350 Prestfoss
10. Cecilie Karlsen, f. 1980, 3358 Nedre Eggedal
11. Dagfinn Borgersen, f. 1956, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
12. Malin Hansen Jokerud, f. 1996, 3358 Nedre Eggedal
13. Erik Huse, f. 1956, 3350 Prestfoss
14. Karin Synnøve Bråthen, f. 1946, 3359 Eggedal
15. Olav Nerum, f. 1954, 3359 Eggedal (roller i næringslivet)
16. Anette Ek Svendsen, f. 1968, 3355 Solumsmoen
17. Rune Kleven, f. 1964, 3350 Prestfoss (roller i næringslivet)
18. Torunn Midtskogen, f. 1949, 3350 Prestfoss
19. Jørgen Sorkmo, f. 1943, 3350 Prestfoss

Snittalderen på Arbeiderpartiets valgliste er 55 år – en reduksjon fra 58 år i 2011.
Eldst på Arbeiderpartiets valgliste er Jørgen Sorkmo, f. 1943, mens Malin Hansen Jokerud er yngst og født i 1996.
2 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse på Solumsmoen – 2 flere enn i 2011.
11 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse i Prestfoss – 1 flere enn i 2011.
4 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse i Nedre Eggedal – 3 flere enn i 2011.
2 valgbare på Arbeiderpartiets liste har postadresse i Eggedal – samme som i 2011.

Alle tall og tekst med forbehold om eventuelle feil – matematikk er tross alt ikke min sterkeste side 🙂

Listene slik de fremstår her på siden ble godkjent i valgstyrets møte 26. mai 2015.

Bolyst og frihet istedenfor boplikt og tvang

Som tilhenger av frihet for folk flest er det uforståelig for meg hvordan tvangsmennesker tenker når de i Sigdal opprettholder boplikten (egentlig forskrift om nedsatt konsesjonsgrense).

Sigdal er en landbrukskommune med få innbyggere, og vi klarer heller ikke få økt innbyggertallet vårt i særlig grad. Gjennom flere år har kommunen og særlig Buskerud Næringshage jobbet hardt med å få "lys i alle glas" – altså å få folk til å flytte til de mange tomme hus og gårdsbruk i bygda vår. Et prisverdig forsøk, men uten nevneverdig resultat i mine øyne (greit, det hadde kanskje vært litt verre dersom man ikke hadde forsøkt med et slikt prosjekt).

I bygda vår er det dessverre bøndene i Senterpartiet og andre tvangsmennesker som styrer. De er lite villige til å forsøke nye ideer for å få til en befolkningsvekst eller i det minste gi folk friheten til å bestemme over sin egen eiendom.

Rett til privat eiendom er i mine øyne den viktigste rettigheten i hele vårt samfunn, den er basisen for hele vårt system. Dessverre gjør styringskåte politikere, overivrige landbruksbyråkrater og et enormt lovverk sitt beste for å hindre folk i å bestemme over sin egen eiendom.

Politikerne i Sigdal og andre kommuner klager ofte over at fylkesmannen  trenerer saker, rir på prinsipper og finner djevelen i detaljene (Se f.eks. mitt innlegg Er politikerne for redde eller Fylkesmannen for bakstreversk? fra 26. august 2012). 

Men også administrasjonen og byråkratene i en liten kommune jobber hardt for å unngå befolkningsvekst og frihet for enkeltmennesket – se f.eks. Byråkrater med styringsiver og liten interesse for befolkningsvekst fra 19. januar 2012 og Rådmannen fortsetter sin kamp mot den private eiendomsretten fra 3. april 2012).

Det er her lokalpolitikerne kunne gå inn og overstyre til en viss grad. Vi klager i den ene enden, men gjør ikke noe med det i den andre. Derfor fremmet jeg i kommiunestyret 21. desember 2012 et forslag om at Sigdal kommune skulle fjerne boplikten i løpet av 2013.

Forslaget fikk kun 2 stemmer fra Venstre og 4 stemmer fra Høyre. Typisk for Vingle-Venstre at de ikke har representanter som er enige i en slik sak (jeg er selv innvalgt for Venstre…), men jeg berømmer Høyre for å ha stått på sitt program (selv om de går politisk til sengs med Senterpartiet). Hadde Fremskrittspartiet vært tilstede i kommunestyresalen (de har en representant som ikke kunne stille, ingen vara var å få tak i), hadde sikkert de også stemt for mitt forslag.

Forslaget om å fjerne nedsatt konsensjonsgrense i Sigdal falt altså – Senterpartiet og Arbeiderpartiet (med et par slengere fra Venstre) er således partiene som elsker tvang og boplikt. Tipper visse landbruksbyråkrater og senterpartister gnir seg i hendene.

Da hjelper det lite at vi i Venstre for tredje eller fjerde gang fikk vedtatt et forslag som hvert år blir trenert av administrasjon og politisk ledelse. Vi kunne tross alt ha gitt kommunen enda flere gode kvaliteter for å lokke til oss nye mennesker.

Det settes i gang arbeid med et offensivt og fremtidsretta prosjekt for markedsføring av kommunens mange gode kvaliteter. Målet må bl.a. være å gjøre kommunen mer kjent utad, gjøre innbyggerne mer stolt av egen kommune og øke innbyggertallet frem mot 2020. I første omgang utarbeides det grunnlag for å søke fylkeskommunalt og statlig støtte til prosjektet. 

Det er lenge siden valgløftene, Høyre og Senterpartiet!

Det begynner å bli varmt under føttene for endel av politikerne i kommunestyret i Sigdal. De vet at vi vil få økonomiske problemer når f.eks. den lindrende enheten ved Sigdalsheimen starter driften i 2015.

Og skjære ned vil visst bare vi i Venstre (kun Venstres stemme i formannskap for nedskjæringer). Dermed må de andre politikerne lete med "lys og lykte" etter økte inntekter – noe som betyr skatt.

I valgkampen før valget i 2011 var Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Høyre tydelige i sine programmer om at de ikke ville ha eiendomsskatt. Venstre hadde ingenting i sitt program om eiendomsskatt, men jeg gikk tydelig ut og sa Nei til eiendomsskatt i Sigdal. Arbeiderpartiet sa heller ikke noe i sitt program.

I administrasjonsutvalget 29. november 2012 fremmet Jan Midtskogen fra Arbeiderpartiet følgende forslag:

I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verker og bruk i Sigdal kommune. Formålet er å innføre en slik skatt fra og med budsjettåret 2015 i Budsjett og handlingsplan 2015-2018 og bruke inntekter fra denne eiendomsskatten til å sikre drifta av den utvidede Sigdalsheimen med korttidsplasser og lindrende enhet fra og med budsjettåret 2015.

Forslaget ble enstemmig vedtatt! Og det mener jeg ikke positivt. Kari Ask (SP), Hellik Kolbjørnsrud (H), Frode Haugen (H), Tone Eidal Frøvoll (SP), Bård Sverre Fossen (H), Runolv Stegane (V), Jan Midtskogen (AP), Britt Nymoen, Marianne Vatnebryn og Åse Lien (alle tillitsvalgte) var visst alle superinteresserte i å la administrasjonen jobbe litt med å forberede eiendomsskatt – men de skjønte kanskje ikke at Jan Midtskogen "lurte" dem inn i et vedtak som i praksis sa ja til eiendomsskatt på verk og bruk..

Kort tid etter administrasjonsutvalget – vi snakker samme dag – fikk nemlig Høyre kalde føtter mht. Jan Midtskogens forslag. Hør på versjonen som Bård Sverre Fossen foreslo i formannskapet bare timer etter at han hadde stemt for Midtskogens forslag:

I løpet av 2013 utredes eiendomsskatt på verk og bruk i Sigdal kommune i den hensikt å øke politikernes kunnskap og dermed bedre grunnlag for videre vurdering og behandling.

Hva er så forskjellen? Jo, Midtskogens var nok mer bastant i hensikten om å innføre eiendomsskatt, mens Høyres Fossen later som om han i sitt forslag bare vil ha mer informasjon.

Gi en politiker lillefingeren og han/hun tar snart hele hånda. Høyrefolkene og Senterpartistene som i sine partiprogrammer gikk så bastant ut mot eiendomsskatt, er nå stadig mer glad for å kunne legge kjepper i hjulet for næringslivet. For det er næringslivet som vil få det vanskeligere med en skatt på "verker og bruk". Og med næringslivet menes selvsagt ikke bøndene (sikkert fordi de hovedsaklig lever av subsidier fra staten) – de unntas selvsagt.

Men la oss gå tilbake til partiprogrammene til de to partiene som styrer i Sigdal – Høyre og Senterpartiet.

I Sigdal og Eggedal Høyres program står det:

NEI til eiendomsskatt og boplikt (Høyres egen utheving av ordet nei).

I Sigdal og Eggedal Senterpartis program står det:

Sigdal og Eggedal Senterparti vil gå inn for at det ikke innføres eiendomsskatt.

Kan det sies klarere? Spør du Hellik Kolbjørnsrud så sier han ganske sikkert at Høyre mener eiendomsskatt for vanlige folk. Men hvorfor skrev de så ikke nettopp det i programmet?

Gjett om Hellik Kolbjørnsrud elsker å fortelle meg at han selvsagt er mot eiendomsskatt, men at han så gjerne skulle ha skattlagt Midt Nett Buskerud fordi Modum kommune gjør nettopp det. Han later som om det er mulig å vedta eiendomsskatt på akkurat det han ønsker – på Midt Nett. Helliks sans for eiendomsskatt har jeg skrevet om 7. september 2011 i innlegget På ivrig leting etter friske penger.

Men det går ikke – her må hele næringslivet trå til fordi Hellik og Kari ikke klarer å styre pengepungen i kommunen.

Gjett forøvrig hvem som unntas fra eiendomsskatt på verk og bruk:

A    Eiendom som staten eier, så langt: 
 
Eiendommen blir nyttet av Kongen, Storting eller Regjeringen. Eiendommen blir benyttet til kulturelle formål, slik som idrettsanlegg, museum, teater, skulpturer m.v.
Eiendommen har historiske bygg eller anlegg.
Eiendommen blir benyttet av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrenset leirområde.
Eiendommen tilhører statens sine samferdselsforetak så langt de tjener allmennyttige formål.
Eiendommen er vannfall, fabrikk eller annet foretak som staten eier og som tjener allmennyttige formål.
B)   Eiendom som tilhører jernbane(verket) til allmenn bruk, så langt eiendommen blir benyttet i virksomheten.
 
C)  Kirker (alle trossamfunn).
 
D)  Eiendommer som kommunen selv eier.
 
E)   Legasjons- og konsulateiendommer som en annen stat eier, når den andre staten fritar norsk eiendom for tilsvarende skatt i sitt land.
 
F)   Eiendom som statens lufthavnsselskap eier, i samme omfang som fritaket for statens eiendom etter bokstav femte punkt.
 
G)   Eiendom som helseforetak eier, i samme omfang som statens eiendom etter bokstav a sjette punkt.
 
H)   Eiendom som drives som landbruk og skogsbruk.

Dermed er vel alt lagt til grunn for at bøndene i Senterpartiet kan gå inn for eiendomsskatt på verk og bruk.

Men brudd på valgløftene er det uansett, Høyre og Senterpartiet! Å innføre eiendomsskatt på verk og bruk for å finansiere drift i 2015 er som å pisse i buksa om vinteren. Det hjelper en stund, men så blir det enda verre etterpå. Gjett om vi har full eiendomsskatt i hele kommunen om noen år!

Ta frem det gamle og selg det som nytt

Når man er bosatt i Sigdal ser man raskt at det er farlig å ferdes langs hovedfartsåren FV287 og andre stikkveier med mye trafikk.

For skolebarn er det enda mer kritisk til og fra skolen. Sigdal kommune har tidligere vedtatt en trafikksikkerhetsplan som ikke er verdt papiret den er skrevet på – ingenting skjer med innholdet.

La meg ta et eksempel:

I hovedutvalg for oppvekst og kultur sitt budsjettmøte 9. november 2011 fremmet jeg og fikk hovedutvalgets medlemmer enstemmig med meg i følgende vedtak:

Administrasjonen foretar en vurdering om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med ”farlig skolevei” ved å foreta trafikale forbedringstiltak. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3612&DAAID=6 (side 15)

Forslaget gikk så videre til administrasjonsutvalget i Sigdal kommune som har medlemmer fra både politiske partier og fagorganisasjoner – nemlig Kari K. Ask, Tone Eidal Frøvoll, Torstein Aasen (alle Senterpartiet), Hellik Kolbjørnsrud, Bård Sverre Fossen (begge Høyre), Runolv Stegane (Venstre), Jan Midtskogen (Arbeiderpartiet), Åse Lien (Fagforbundet), Britt Nymoen (Delta) og Anne Kristin Grøterud (Utdanningsforbundet).

Forslaget fikk følgende skjebne 1. desember 2011:

Forslaget falt med ordførers dobbeltstemme. Ordfører Kari K. Ask sørget således for at forslaget IKKE ble vedtatt. (Høyre og Senterpartiet hadde nå skiftet mening fra hovedutvalget)

Så gikk saken videre til formannskapet (kun partifolkene) som samme dag vurderte forslaget:

Forslaget falt mot 2 stemmer. (Igjen Høyre og Senterpartiet stemte imot)

I kommunestyrets møte 16. desember 2011 endret jeg litt på mitt opprinnelige forslag, i håp om at en konkretisering av tiltaket ville få flertall:

Administrasjonen foretar en vurdering av om det er mulig å senke kostnadene til skoleskyss i forbindelse med "farlig skolevei" ved å foreta trafikale forbedringstiltak på Tempelseterveien i Eggedal. Vurderingen legges frem i forbindelse med budsjett 2013 og økonomiplan for 2013-2016.

Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=3682&DAAID=6 (side 464)

Forslaget falt, 13 mot 8 stemmer. Høyre og Senterpartiet kverket forslaget.

I dag skal undertegnede på møte i hovedutvalg for oppvekst. Rådmannen fremmer en sak om farlig skolevei. Her er forslaget til vedtak:

Sigdal kommune har store kostnader til skyss for skoleelever på grunn av at skoleveien oppleves som farlig.  For å sikre strekningene bedre, kreves det at det utføres tiltak på  noen strekningene. Kostnader til utbedringer av aktuelle kommunale veier vurderes i forbindelse med budsjettarbeid for 2013. I tillegg søkes det om midler fra Buskerud Fylkeskommune om aktuelle utbedringstiltak for fylkesveiene.    Sitat: http://www.sigdal.kommune.no/download.asp?DAFID=4036&DAAID=6 (side 2)

For ett år siden var ikke mitt forslag noe å satse på, men det blir spennende å se om det er annerledes når administrasjonen fremlegger forslaget :). Misforstå meg ikke, det er flott om endelig mine ideer blir gjennomført – samme hvem som får "æren".   

Men hva gjør alle de politikerne som var så ivrige på å stemme ned forslaget for ett år siden?

 

Brytning mellom medier

Det er lenge siden jeg sluttet å sende inn leserinnlegg til aviser.

Jeg har ikke sluttet å skrive ned mine meninger og mitt budskap, men jeg benytter meg heller av fordelene som internett gir.

Internett er faktisk et utrolig bra medium for oss som ikke liker å bli styrt av andre – ytringsfriheten setter jeg svært høyt (noe også mine kolleger i kommunestyresalen får merke via talerstolen).

Ved å bruke internett og blogg kan jeg publisere selv uten å gå gjennom en tredjepart som

  • kontrollerer og muligens endrer/kutter på det man har skrevet
  • bestemmer når din tekst skal publiseres
  • kan benytte din tekst til å fylle en avis som de tjener penger på (via annonser og abonnement)

I høst fikk jeg en henvendelse fra en "nærliggende" avis om jeg kunne tenke meg å omskrive et blogginnlegg til et leserinnlegg. Jeg svarte følgende (selvsagt via Facebook):

[…] har sluttet å sende leserinnlegg jeg – ser på papiraviser som et tilbakelagt stadium. Jeg gjør mitt beste for å tvinge mine politiske motstandere til å bruke fremtidens teknologi. Men dersom det blir lagt ut saker på avisens nettside kan jeg "til nød" kommentere der (lett redigert utgave).

I dagens papirutgave av Bygdeposten har kommunestyrerepresentant Bård Sverre Fossen fra Høyre et leserinnlegg der han kritiserer meg fordi jeg gikk imot ekstraordinære midler til kirkene i bygda.

Faksimile fra Bygdeposten 21. juni 2012

Fossen gjør klokt i å velge et papirmedium for sin kritikk – der får han sikkert mange lesere og nikkere som tenker "Den ugudelige Nikolaisen må være en fryktelig kar som ikke vil gi noe til kirkene". I tillegg bruker han bruker en klassisk bygdehersketeknikk der han sier at jeg "ikke kjenner [mine] velgere og bygdefolk generelt" (som baserer seg på at jeg er tilflytter til bygda – for "bare" 17 år siden). Innlegget er i mine øyne myntet på "ekte" sigdølinger og/eller eldre bygdefolk.

Kun et innspill i forhold til selve innholdet i leserinnlegget: Fossen må gjerne kritisere meg for ikke å ta kirkens ord for god fisk. Men han unngår i praksis å gå inn i tematikken som er så typisk for lokalpolitikken – prioriteringer gjøres av oss politikere. Jeg vil nedprioritere det som har med religion å gjøre – vi kan og bør ikke blande oss inn i folks tro. Så enkelt er det i mine øyne.

Men tilbake til emnet mitt: brytningen mellom medier

Jeg fikk melding i går på Facebook av en journalist i Bygdeposten som ville informere meg om at leserinnlegget til Fossen kom i avisen og at de hadde brukt en faksimile av bloggen min. Fint gjort. Selv om de ikke klarte å ta screenshot selve innlegget mitt om kirken. Istedenfor viser de mitt banebrytende innlegg om sendrektige Statens Vegvesen – hurra!

Bygdeposten avslører et problem som nå oppstår i forbindelse med at jeg bruker internett og blogg som skrivestue, mens Fossen i sin kommentar til meg og mitt bruker leserbrevspalten: 

Tidligere ville en diskusjon ha foregått i papiravisen inntil redaktøren hadde sagt at "nok er nok, debatten er uttømt". Folk som er veldig interessert i debatten, vil kanskje besøke bloggen min etter å ha lest Fossens innlegg. Dermed pulveriseres avisens posisjon som et samlende organ for all (lokal-)politisk diskusjon.

I dag holder jeg fast ved mitt prinsipp om at jeg ikke sender inn leserinnlegg – selv ikke etter å ha blitt kritisert på papir. Det kan bli interessant å se hvordan utviklingen blir videre 🙂

Enten blir Fossens ord stående uimotsagt (i avisen) eller han beveger seg inn på min arena. Samme for meg!

PS. De umuliges kunst baserer seg ganske på min hellige (!) overbevisning om at politikere blander seg inn i alt mellom himmel og jord – og jammen visst helst høyere oppe også. Og det er komplett umulig i mine øyne. Derfor den lette omskrivingen av Otto von Bismacks uttalelse… 

Fylkespolitikere uten magemål

Politikerne i Buskerud fylkeskommune elsker å drive med politikk, det er jeg sikker på. Samtidig elsker de å bruke av dine penger for å finansiere sitt eget private forbruk. Det er derfor de er særdeles glade i å bevilge seg selv fantastiske godtgjøringer.

Jeg er for å nedlegge fylkeskommunen. Høyre og Fremskrittspartiet er for å nedlegge fylkeskommunen. Men det er langt mellom liv og lære. Fremskrittspartiets Britt Homstvedt er et eksempel på en politiker som ikke vil drive med politikk (i alle fall ikke fremskrittspartipolitikk), men heller er blendet av maktens staselighet.

Flertallskoalisjonen i Buskerud (H, FrP og KrF) lar Homstvedt fremme forslag om å øke fylkesordførerens godtgjøring med 10,7% i videoinnslaget fra 14. juni 2012 (bla frem til 06:15). Hun begrunner den enorme økningen med at Buskerud "henger etter" sammenlignet med alle andre fylkeskommuner – akkurat som om det skal være noe argument for å stjele mer av vanlige folks skattepenger.

Du synes kanskje at fylkesordføreren bør tjene fett? Det synes nok de andre fylkeskommunale politikerne også – for alt det de får av godtgjøring henger sammen med fylkesordførerens lønn. Snadder for Homstvedt og resten av gjengen som tror de bedriver viktig politikk for Buskeruds innbyggere.

Du har sikkert fulgt med på skandalen i fylkeskommunen knyttet til godtgjøringene. Hvis ikke, kan du jo ta en titt på følgende artikler:

  • Skulle kutte, men økte sin egen lønn. Først vedtok fylkespolitikerne å kutte i sin egen godtgjørelse. Så gjorde de om på vedtaket. (Laagendalsposten 04.05.2012)
  • – Grådig, uetisk og frekt. – De har lurt innbyggerne i Buskerud, sier tidligere fylkesvaraordfører Runolv Stegane (V). (Laagendalsposten 04.05.2012)
  • Bryter loven når de bevilger seg selv penger. Fylkestinget i Buskerud delegerte i fjor ansvaret for å tildele godtgjørelse til seg selv til et forhandlingsutvalg. Det er et lovbrudd. (Laagendalsposten 04.05.2012)
  • Vil heve sin egen lønn. Fylkespolitikernes godtgjørelser skal heves. Hvor stor økningen blir, avgjøres i dag. (Drammens Tidende 14.06.2012)
  • Økte sin egen lønn med 10,7 prosent. Høyre, Frp og KrF sørget i dag for en solid lønnsøkning for fylkespolitikerne i Buskerud. (Drammens Tidende 14.06.2012)

Fylkeskommunen må bort. Avdankede fylkespolitikere som gjør sitt beste for å karre til seg mest mulig penger må rett og slett kastes på dør. Tror du fylkeskommunen er nødvendig for å leve her i landet? Da bør du tenke om igjen.

Rebekka Borsch til Stortinget?

Som liberalist og partipolitisk illojal er det ett fett for meg hvilke partier som får stortingstaburettene, så lenge personene er liberale og har tilnærmet mine meninger om saker og ting.

Nylig offentliggjorde Drammens Tidende en prognose som viste at Arbeiderpartiets Laila Gustavsen og Senterpartiets Per Olaf Lundteigen måtte ha pakket snippesken på Stortinget til fordel for Høyre og Venstre dersom det hadde vært valg i dag. Dette er gode nyheter for meg!

En sosialdemokrat og en bondesosialist mindre på tinget bør være bra for frihetsglade mennesker. Spørsmålet er om aktive Rebekka Borsch via et utjevningsmandat kan kjempe for frihet og liberalisme eller om hun blir et av Vingle-Venstres gisler for en sosialdemokratisk utjevningspolitikk med sans for politisk korrekthet.

Det høres rart ut, men jeg skal forklare meg. 

Jeg er som du kanskje vet innvalgt som kommunestyremedlem for Venstre i Sigdal, men jeg har ikke vært medlem i partiet på endel år. Likevel følger jeg med på hva som skjer, og særlig når Runolv Stegane er i sin rebelske periode setter jeg stor pris på partiet.

Rebekka Borsch har en spiss tunge og er flink til å skrive. Hun virker også som en god strateg som kan planlegge godt. Men er hennes politiske meninger egentlig interessante?

Rebekka ser ut til å konsentrere seg om å skrive kronikker om utlendingers problemer med språket i Norge (se Et språklig villnis og Det stokker seg i spontan tale), om innvandrere (se Bevarer Distrikts-Norge og Derfor boikotter jeg LO) og om utlendingers utfordringer med norsk statsborgerskap (se Må jeg bli ny for å bli norsk? og Papirmølleskansen).

I tillegg er Borsch tydelig opptatt av klima og klimapolitikk, kanskje ikke så rart når hun har sitt levebrød i Klima- og forurensningsdirektoratet.

Jeg innrømmer det like godt med en gang: Allerede da jeg leste at Rebekka, opprinnelig tysk, ville bli norsk statsborger, var det klart for meg at hun satset på Tinget. Det er vel legitimt nok, men jeg skulle gjerne hørt mer om hvorfor statsborgerskapet i seg selv er viktig for henne. Hva slags hindringer ligger i det å være tysk statsborger og bosatt i Norge – bortsett fra at man ikke kan bli valgt til Stortinget?

Som du kanskje merker av mitt innlegg synes jeg foreløpig Rebekka Borsch begrenser sin "politiske aktivitet" til å prate om seg selv (som utlending med jobb i den politiske korrekte klimabransjen). 

Dersom hun skal bli valgt som representant fra Buskerud, er jeg mer spent på hva slags politisk vektlegging vi kommer til å se frem mot valget. 

– Våre hovedsaker i valgkampen vil være hvordan vi knytter Buskerud bedre til samferdselprosjektene og kollektivtilbudet i Stor-Oslo, skaper grønne arbeidsplasser i fylket vårt og nytt sykehus i Buskerud. På nasjonalt plan er vi opptatt av en bedre klima- og utdanningspolitikk, sier Borsch.

Sitat: http://www.venstre.no/buskerud/artikkel/43723/.

Det er ikke mye av dette som smaker av en frihetshungrig liberalist, dessverre. Jeg vil se utspill som høyner blodtrykket til velgerne, skaper engasjement og forbannethet, splitter velgerne, er tydelig ideologiske. Ikke svadapjatt som er politisk korrekte.

Så jeg plasserer meg selv på gjerdet og avventer om jeg kommer til å stemme på Rebekka eller ei.

Bunad-Høyre med Werp, Helleland og kompani ville heller ikke vært noe alternativ for tiden.

Ei heller de utstøtte FrP-gutta Ulf Erik Knudsen (En padde legger seg flat – om Knudsen) og Jørund Rytman (mest opptatt av å stille småspørsmål til forvaltningen) – begge ubetydelige backbenchere totalt uten gjennomslagskraft hos Siv Jensen – er noe alternativ.

I følge Rebekkas Twitterprofil har nå nominasjonskomiteen i Buskerud Venstre innstilt henne på førsteplass til Venstres stortingsliste for 2013. Jeg håper vi får se en mer variert, lokalt inspirert og ikke minst liberal kandidat i tiden fremover.