Okay, det skjer kanskje ikke all verdens spennende greier om bord i en cruisebåt. Men Timo og jeg fikk en god latter mens vi ventet på heisen (vi går dog mye i trappene også) i går.
Som alltid etter at man har trykket på knappen, fikserer man tallet som viser om heisen nærmer seg vår etasje. I dette tilfellet sto vi i 5. etasje og ville opp til 10.
Heisen beveget seg tydeligvis nedover mot 6. etasje, men tallet hoppet plutselig til 6, deretter 8, til 7 og ned til 6 igjen uten at heisdøra gikk opp. Dette skjedde et par ganger.
Så åpner døren seg og 15-20 mennesker stormer lettet ut av heisen. Den første gubben i døra roper ”Don’t use this. It’s the elevator from hell!”. De hadde visst sittet fast en stund, ikke rart når vekten av menneskene tydeligvis overbelastet heisen. Men man jo ta noen sjanser her i livet, så vi og et annet ektepar hoppet inn likevel og kom uten problemer dit vi ville – og vi lo alle hele veien. Stakkarene som hadde unnsluppet heishelvete gikk trappene og måpte bra da de så at vi kom ut før dem :).
Ved middagstider den tredje dagen la vi til kai i Dubrovnik. Vi hadde booket vår første tur i land, men først var det tid for litt lunsj i restauranten Windjammer.
Windjammer serverer mange forskjellige matretter og har organisert det hele på en god måte. Flere hundre mennesker kan spise samtidig uten at det er særlig kø, det eneste kritiske er naturlig nok å kapre et bord – noe vi med fire i reisefølget klarer uten trøbbel. Så stålsett deg med evner til å forsvare både bord og stoler mens særlig spanjoler (som reiser i storfamilier) jakter på stolene dine og andres!
Vi er nordmenn på jakt etter sol, varme, vann og bading. Kultur er foreløpig ikke det viktigste på jord. Vi hadde derfor booket en kjapp omvisning i gamlebyen i Dubrovnik og deretter et par timer på en strand. Vann og bading står fortsatt i fokus.
Men først måtte alle cruisedeltakerne som hadde booket landtur samles og deles inn i grupper. Det er litt av et maskineri som skal funke når mange hundre mennesker vil på tur. Royal Caribbean hadde tilbud om 10-15 forskjellige turer og alle folkene ble samlet i teatret Palladium for inndeling.
Men her har de tydeligvis forbedringspotensiale. Fra hvert reisefølge (for eksempel hver familie) måtte en stå i kø for å vise frem billettene og få utdelt klistremerker med turnummeret på. Hele organiseringen tok altfor lang tid siden alt dette skjedde i samme sal. Her kunne man på en enkel måte ha splittet opp det hele ved å sende de forskjellige gruppene til forskjellige lokasjoner om bord for inndeling.
Men snart vimset vi etter en kar som bar på nummer 12 og fikk oss i land. Der møtte vi en snerten liten guidedame som het Timmy. Gruppen vår besto bare av ca. 30 mennesker og ble kjapt plassert i en buss som gikk fra cruisebåten til et annet sted på havnen der vi hoppet i en motorbåt.
Motorbåten tok oss på en lengre båttur til gamlebyen. Som alltid lyver jo guidene for å gjøre livet til kundene bedre. Båtturen skulle i følge Timmy ta ca. 20-25 minutter, mens vi i real life brukte ca. 45 minutter (ble en deilig lengre rundtur). No problem for us.
Selv om det ikke var mye til vind, klarte faktisk minst en amerikaner (en ung babe som var mest opptatt av å se deilig og cool ut) å bli sjøsyk. Utrolig for en som har vokst opp med sjøbein og ikke klarer å se skum på vannet en gang – jeg mener meg selv altså.
I gamlebyen Dubrovnik var det skikkelig hett, sikkert godt over 30 grader. Svetten rant og jeg følte formelig kiloene renne av (noe som kompenseres lett med mye vann, is og mat om bord).
Den spretne guiden var ivrig etter å fortelle oss litt om gamlebyen og festningen, men ikke mer enn at vi etter 10 minutters blabla fikk tre kvarter ”free time”. Og det holder i massevis for å se souvenirbutikker og en masse stein satt i system (=festning). I varmen orket vi ikke engang gå på toppen av festningen.
Dubrovnik ligger selvsagt i Kroatia og er en ganske liten by. Men vi fikk kjapt et inntrykk av hva slags mat kroaterne elsker – på annethvert gatehjørne hang det skilt om ”Pizza and internet”. Så da er det vel det de eter da vel? Hrvatska, hvor er tradisjonsmaten?
Etter en time i solsteiken hoppet vi nok en gang i båten, nå for å reise til en strand 5-10 minutters båttur unna. Vi var blitt totalt desperate etter å kaste oss i vannet.
Da vi ankom brygga ved stranden var reisefølget Nikolaisen først i køen bortover mot stranden. Plutselig hører jeg en annen nordmann som presterer følgende: ”Typisk at noen skviser seg langt frem i køen – vi vil også bade nå!” Det var en annen gruppe med nordmenn som hadde samme mål som oss – komme seg i vannet.
Enkelt nok sitter man vel da igjen med et inntrykk av at vi nordmenn har forkjørsrett for å få kjølt oss ned. ”Kultur er no go, bading en livsnødvendighet! Slipp oss frem, vi er nordmenn på tur!”
Vi var for øvrig veldig glade for at vi hadde tatt med oss badesko, for det var ikke akkurat mye sand på denne stranden. Stein både her og der gjorde det til en odysse å komme seg i vannet. Så husk på skoene, folkens!
Etter et par timer ble vi fraktet tilbake til gamlebyen og plassert i en buss som tok oss til cruiseskipet. For å komme om bord må man vise identifikasjonspapirer som førerkort eller pass og selvsagt Sea Pass Card. I tillegg må man (som på en flyplass) gjennom en metalldetektor.
Jeg kunne ikke annet enn å le av den amerikanske damen foran meg som ble stoppet i det hun forsøkte å smugle en pizza om bord. Som jeg nevnte i går, så er det ikke pizza å få om bord. Ikke en gang i den italienske restauranten, så dama var nok rimelig desperat. Det endte med at hun gikk ut av skipet igjen for å gafle i seg pizzaen. For pizza skulle hun jo ha, selv om det ikke er lov å ta med medbrakt mat (eller alkohol) tilbake til båten.
På dekk 9 (soldekket) har Grandeur of the Seas plassert en svær LED-skjerm. Ved 22-tiden plasserte vi gutta oss i hver vår solseng for å nyte filmen Mission Impossible: Ghost Protocol. Joda, vi har sett filmen flere ganger, men aldri på soldekket, i mørke, på vei ut av Dubrovnik i retning mot Hellas og Athen.
Det er en lengre tur og morgendagen er derfor ”sea day”. Let’s see what we will see during the sea day! Og dermed var dag 3 i boks.
Les om dag 1 på cruiset: Kunden er konge – service som forutsetning for suksess.
Les om dag 2 på cruiset: If I had a little money.
1 kommentar