Øya Santorini i Hellas er virkelig et paradis på jord. Været var perfekt og folkene likeså. Jeg må si meg imponert. Her kunne jeg gjerne feriert lengre.
Været kan være fint mange steder rundt Middelhavet, men for meg er det faktisk enda viktigere at menneskene tiltaler meg. (Det kan jeg sikkert bare si nå fordi vi har vært ”blessed” med sol og varme siden cruisestarten i Venezia)
Jeg er et åpenhjertig vesen som liker å bli kjent med nye mennesker – folk interesserer meg mer enn steder. Selv om vi bare tilbrakte en dag på Santorini, følte jeg meg velkommen og ”de innfødte” oppførte seg på en måte som tiltalte meg – rolige, avbalanserte, vennlige og ikke irriterende frempå slik ”basartyrkerne” i Kusadasi fremsto.
På Santorinidagen hadde vi bestilt en tur til vulkanøya Nea Kamenia og også et bad i varme kilder ved Palea Kameni. Nå er ikke kondisjonen min all verdens å skryte av, og jeg overlot til de andre i familien å vandre helt til topps på vulkanøya vi besøkte. Stein er stein i mine øyne, og jeg la derfor ikke mye prestisje i at jeg ikke kom meg til utsiktspunktet.
Badet i de varme kildene var litt nedtur, men det var vel min egen feil som ikke var godt nok forberedt. Jeg trodde selv dette var som på Island, varme hull med sprudlende hett vann på jordoverflaten. Istedenfor tok båten oss til en bukt og vi svømte rundt 30-50 meter for å merke at vannet ble litt varmere. I tillegg kunne de som ville smøre seg inn med gjørme. Men det var uansett herlig med et bad i solsteiken.
Grandeur of the Seas la for øvrig til i bukten nedenfor Firá, egentlig rett utenfor den lille havnen Skala. Havnen ligger 270 meter under Firá, og vi brukte derfor taubanen for å komme oss opp fjellveggen. Jeg foretrakk taubanen fremfor å sitte på et stinkende esel, det holdt at det luktet donkeymøkk helt inn i tauvogna vår.
De små gatene, smugene og flotte utsiktspunktene i Firá var flotte – jeg forstår godt at mange nordmenn vil feriere på øya. Da vi gikk i gatene og kikket inn i småbutikkene, fikk jeg raskt et inntrykk av at disse salgsfolkene hadde en annen mentalitet enn ”basartyrkerne”. En herremann i en sjappe forklarte det på en enkel måte: – Vi har en annen mentalitet og vet at våre besøkende ønsker en rolig atmosfære med reelle priser, forklarte mannen. Derfor er vi heller ikke så interesserte i å prute og være pågående, sa han og kom med følgende eksempel:
En brille koster i Tyrkia kanskje 20 euro, men med pruting kommer du kjapt ned i halvparten og enda mindre. På Santorini setter de med en gang prisen til 9-10 euro og slipper alt maset.
I det hele mangler øya ”maset” som ofte finnes i populære turiststeder. Da vi halvveis ramlet inn på en liten familiær kafé etter å ha trålet rundt i gatene, var vi ytterst takknemlig over å kunne spise typisk tradisjonsmat som pseftokeftedes, fava, cherrytomater, tzatziki og annet snacks. Da vi spurte om hvordan den lekre tzatzikien ble laget, kom kokken tassende ut for å fortelle oss nøyaktig hvordan han lagde den. Et trivelig lite sted å nyte en god lunsj.
Desserten vår inntok vi i en liten sjappe i sentrum av Firá som solgte gresk joghurt (ligner på softis). Joghurten smaker som en blanding av joghurt, kesam, is, fløte og annen namnam. I tillegg kunne man velge forskjellig strø før man betalte det hele etter vekt. Det smakte virkelig forfriskende.
Litt lenger nede i gata så vi en forretning som tilbød fiskespa (fish spa). Det hadde vi lest om i Drammens Tidende og fikk lyst til å prøve noen minutter med beina i et akvarium der småfisk flyr rundt og spiser død hud fra føttene våre.
Du synes kanskje det høres ekkelt ut, men faktum er at det var utrolig behagelig. Fantastiske små fisk som gjorde en god innsats for å gi oss myke og ”nyfødte” føtter. Og igjen: personalet var bare helt herlig behagelige og hjelpsomme. Ikke en antydning til mas og kjas. Trøtte føtter føltes som nye etterpå.
Med vårt Sea Pass Card kom vi kjapt inn i en av båtene som kjører oss ut til skipet vårt etter at vi hadde opplevd nok på Santorini. Ettermiddagen gikk med som vanlig til å sløve på soldekket, bade litt, ta en kjapp middagshvil og knaske litt.
Om kvelden etter middag i restauranten pleier vi å ta en liten spasertur og deretter se showet i teatret. Som oftest er det ganske bra underholdning.
I går opplevde vi en mind magician (en hjernemagiker) som utførte triks på deltakere fra publikum. Andre dager har vi hørt på komikere, musikere og slikt. Showene pleier å ta 45-60 minutter og er en god måte for hele familien å slappe av sammen.
Etter at showet er ferdig går vi gjerne rundt på dekk 5 midtskips og ser på underholdningen som foregår der. Et band spiller musikk eller det er som i går et hesblesende 70-tallshow med deltakere fra cruisecrewet.
Selv om jeg er et ektefødt barn av 80-tallet, husket jeg godt musikken fra Village People, Donna Summer og slike helter fra 70-tallet. I det hele tatt er underholdningen om bord i skipet bra. Uten at jeg har peiling, virker det som tatt ut av Las Vegas.
Kanskje jeg derfor snart burde komme meg ned i spillhelvete der man kan øse ut av pengene sine på blackjack, roulette, spillemaskiner og annet?
På Grandeur of the Seas finnes et svært område med muligheter for å kose seg og/eller bli kvitt penger på spill (uten at Norsk Tipping og Staten tar fem flate øre av gryna). Dersom du husker tilbake til de gode, gamle dagene på danskebåtene da de enarmede bandittene fylte gangene, vil du glede deg over spillemulighetene om bord i Grandeur. Men enn så lenge har jeg unngått fristelsen av å sette meg ved roulettebordet :).
Mens jeg skriver de siste linjene om gårsdagen, legger vi til utenfor Mykonos – visstnok en av de dyreste greske øyene. Kanskje det er mer ”nyttig” å bruke pengene der enn på gambling?
Les også mine inntrykk fra de andre dagene på cruise:
Dag 1: Kunden er konge – service som forutsetning for suksess
Dag 2: If I had a little money
Dag 3: The elevator from hell
Dag 4: Anonyme og utadvendte mennesker i skjønn forening
Dag 5: Et samfunn i forfall
Dag 6: Fordums sivilisasjoner og irriterende tyrkerselgere
Dag 7: Fra magedans til mageplask