Livet blir enklere når jeg ikke kommenterer andres surmuling på Facebook

Som du kanskje vet, så elsker jeg en god diskusjon. Mine meninger er ofte litt annerledes enn de flestes, og dermed er det enkelt å havne i hyggelige meningsutvekslinger med venner, kjente og ukjente. Men nå har jeg satt meg et mål om ikke lenger å fyre opp nettrollene som ofte dukker opp med negative statuser og kommentarer – derfor må jeg kontrollere meg selv.

Jeg er egentlig enkel å fyre opp til å slenge ut en kommentar i ny og ne på Facebook, enten jeg lager en egen status eller kommenterer på andres. Men livet har vel lært meg at det egentlig ikke kommer noe særlig godt ut av dette. Å komme med egne kommentarer er jeg bare nødt til å gjøre av og til, det er viktig med utblåsninger som gir ro i sjelen.

Men det å kommentere på andres surmuling har ingen annen effekt enn at man fyrer opp de som til stadighet kommer med sure oppgulp mot andre. Ja, jeg har slike nettroll (må nesten kalle dem det, selv om jeg vet hvem de er – de er jo delvis mine Facebook-venner) i feeden min også.

Jeg har altså et forsett om å kommentere mindre på Facebook, forhåpentligvis får du se mindre av kommentarer mot surmulerne fra min side.

Har du installert SSL-sertifikat på nettstedet ditt som er hostet av One.com?

Dersom du administrerer domener hos One.com, kan det være smart å sjekke om HTTPS fremfor HTTP er aktivert. Søkemotorer og publikum vil alltid foretrekke å besøke en side som benytter SSL for all trafikk. I verste fall kan du gå glipp av verdifull trafikk fordi f.eks. Google vil advare besøkende om at siden kan være usikker.

Nye domener bestilt hos One.com blir automatisk satt opp med SSL og HTTPS, men det skjer visst ikke med eldre domener (jeg vet dog ikke hva One.com mener med «eldre domener»).

Løsningen var enkel: Jeg kontaktet kundeservice på chat, og etter noen minutter var alt i orden. It’s as easy as that.

PS. Dersom du ønsker å være sikker på at dine besøkende kun bruker HTTPS (etter at du har fått fikset SSL-sertifikatet), kan du lage en enkel omdirigering i .htaccess-fila som ordner dette:

#Skriv alt om til https
RewriteEngine On
RewriteCond %{HTTPS} !=on
RewriteRule ^(.*)$ https://%{HTTP_HOST}%{REQUEST_URI} [L,R=301]

Affiliatemarkedsføring for bøker i Norge

Av og til dukker det opp spørsmål fra folk som har blogg eller sin egen nettside om hvilke inntjeningsmuligheter som finnes. Et godt alternativ er affiliate eller performance marketing. Dette er en måte å markedsføre produkter og tjenester på som gir økt salg til annonsør ved at personer med nettsider eller blogger promoterer produkter – uten at de får noe annet for det enn at de stiller sitt nettsted til disposisjon og derfor får en slant av salget.

La meg ta et eksempel: Du har en egen blogg om krimbøker og ønsker å gi gode anbefalinger til leserne om hvilke krimbøker de bør kjøpe til kommende påske.

Du kan selvsagt lenke rett inn til bokhandlere på nett og viderekoble dine besøkende dit uten å tenke mer over saken. Men du kan også benytte deg av affiliatemarkedsføring for å sikre deg en liten bit av kaka. Dersom du bruker egne lenker fra et affiliatenettverk, kan du få en bitteliten prosentandel av salget – kjekt når du skal ha til salt til maten for eksempel.

Jeg kan holde meg til bokeksemplet. Istedenfor å lenke direkte til en bokhandel som f.eks. Bokkilden, kan du heller velge å lenke til den samme boken hos Haugenbok, Adlibris, CDON eller Tanum. De sistnevnte har avtale med affiliatenettverk, mens Bokkilden ikke har det.

Dette betyr altså at med en lenke til Haugenbok via TradeTracker, Adlibris eller CDON via Tradedoubler eller Tanum via Adtraction, kan du tjene en liten prosentandel av salget din besøkende gjør etter å ha vært på din side og klikket på korrekt lenke til bok. Det skjer IKKE med Bokkilden.

I disse nettverkene kan du promotere bøker og tjene noen slanter på det – situasjon per september 2018:

Haugenbok – TradeTracker og Artefact (tidl. NetBooster). Haugenbok hadde tidligere samarbeid med Tradedoubler, men dette ble avsluttet 31.12.2017.

Tanum – Adtraction

Adlibris – Tradedoubler

CDON – Tradedoubler

Tidligere hadde Bokkilden samarbeid med affiliatenettverkene TradeTracker (avsluttet 30.09.2017) og Tradedoubler, Ark hadde samarbeid med Tradedoubler (avsluttet 10.07.2017) og Adservice. I skrivende stund har Bokkilden og Ark ikke noe affiliatesamarbeid.

Notabene, Norli og Akademika har meg bekjent aldri hatt noe samarbeid innen affiliatemarkedsføring.

Ja, Windows Movie Maker eksisterer fortsatt – om du trenger et enkelt videoredigeringsprogram

Som tittelen antyder, så er det mange som tror at Windows Movie Maker ikke lenger går an å bruke, bare fordi Microsoft ikke lenger tilbyr programmet. Heldigvis har vi jo internett og kan søke oss frem til programmet.
Selv om PC’en din kanskje nå kjører operativsystemet Windows 10, så fungerer det helt fint å bruke en eldre versjon av Movie Maker. Du kan f.eks. laste ned offline-versjonen som bl.a. inneholder Windows Movie Maker via denne lenken.

Windows Movie Maker var tidligere en del av pakken Windows Essentials, men hele greia forsvant etter Windows 7.

Vipps – så satte jeg nesten pommes fritesen i vrangstrupen på lørdagskvelden

Jeg bruker betalingsapper – og da særlig Vipps. Slike betalingsmetoder er grådig enkle, men jeg lurer jo av og til på om det er mulig å jukse med dem. I helgen hadde jeg en liten skrekkopplevelse med Vipps – som gjør at jeg lurer litt på sikkerheten til DNB.

Lørdag kveld mottok jeg en e-post til min Gmail-adresse, en e-postadresse jeg sjelden bruker. E-posten var en kvittering fra Vipps som fortalte at jeg hadde overført 1850 kr til en Audun [etternavn].

Problem:

  1. Jeg har ikke registrert min Gmail-adresse i Vipps.
  2. Jeg kjenner ingen Audun [etternavn].
  3. Jeg hadde ikke foretatt noen Vipps-overføring på det aktuelle tidspunktet.

vipps

Jeg ante naturlig nok ugler i mosen og var kjapp til å kontakte Vipps sin kundeservice via et kontaktskjema (som ikke godtok særlig mange tegn forøvrig, det kan de gjerne fikse på).

Henvendelsen min ble i helgen videresendt til «dem som sitter med VIPPS og varsel på denne tjenesten».

Jeg fikk følgende svar på e-post mandag morgen (bra og kjapp kundeservice):

Hei Rune,

Da har vi fått svar fra de som sitter med VIPPS og varsel på denne tjenesten.
Det de sier er at profilen som lå registrert med epostadressen som genererte varsel til deg nå er blitt slettet, noe som kan tyde på at vedkommende som eide denne innså at det lå feil epost registrert.

Så nå skal du slippe å motta flere slike varsler som ikke tilhører deg.

Ønsker deg en fortsatt fin dag.

Greit nok at problemet «løste seg selv», men jeg tenker vel at dette viser at Vipps bør ha en slags double opt in-løsning når man registrerer e-postadressen sin i Vipps – dvs. at man må bekrefte at e-posten er korrekt ved å klikke på en lenke eller lignende.

I alle fall dersom man skal unngå at kunder får pommes friten i vrangstrupen en lørdagskveld…

Hvordan løse at Excel åpner tomt regneark når man klikker på lenke eller regneark?

Opplever du at du ikke får åpnet Excel-regneark som du har lastet ned? Åpner Excel seg med et tomt regneark istedenfor? Løsningen er ikke så veldig vanskelig.

Vanligvis skal selvsagt Excel-regnearket åpne seg og du kan se det med en gang, men noen ganger er det et eller annet som feiler. Da er eneste løsning å åpne Excel og så åpne filen derfra. Men det skal jo ikke være slik…

Er det noe som skurrer i Office-installasjonen, er det egentlig ikke verre enn at du forsøker å kjøre en reparasjon av kontorprogramvaren. Bruksanvisningen for å gjøre det, finner du her.

Bygdepostens betalingsmur er forståelig, men bør brytes

Bygdeposten jobber hardt med innhold på nett og bruker dette aktivt for å tiltrekke seg nye abonnenter. I praksis betyr dette at en stor andel av alle saker som legges ut på nettsiden bygdeposten.no er gjemt bak en betalingsmur, kun tilgjengelig for dem som abonnerer.

Jeg har tidligere vist forståelse for at Bygdeposten som andre tradisjonelle papiraviser har behov for inntekter og ikke minst gi «noe ekstra» til dem som abonnerer på avisen, men samtidig stilt spørsmål ved strategien om å poste lenker til nyhetssaker på Facebook-siden er smart.

Jeg mener fortsatt at taktikken om å skjule interessant innhold fra ikke-abonnenter er uklok. Det finnes mange tekniske løsninger som innebærer at man kunne gitt «noe» for å lokke nye kunder til seg.

Jeg skal ikke gjenta hva jeg har nevnt tidligere (eks. snippet fra Bergens Tidende, et visst antall artikler hos Aftenposten osv.), men jeg legger merke til Amedia (jeg antar at Bygdepostens tekniske kunnskap er begrenset…) sannsynligvis har satt opp teknikken slik at Google får lov til å fange opp innholdet via sine søkeroboter – se denne artikkelen for hva Google krever.

Se på søkeresultatet nedenfor:

google_bygdeposten

Det første resultatet («Sigdal søker etter utadvendt rådmann») er en artikkel som befinner seg betalingsmuren, mens det tredje resultatet («Sigdal parkerte kommunereformen») er en åpen sak.

BP og Amedia ser ut til å benytte seg av snippet-ønsket til Google. Så er spørsmålet: Hva vil Bygdeposten og Amedia oppnå ved å score bra i søkemotoren Google med artikler kun et fåtall kan lese?

Svaret er nærliggende: Friste nye brukere til å bli abonnenter. Tiden vil vise om dette er en smart måte å gå frem på. Brukere som kommer via søkemotorer vil, etter min mening, i svært liten grad være interessert i å tegne et lengre abonnement. MEN: De kunne ha vært villige til å betale noen kroner for akkurat den artikkelen som de fikk opp i søket sitt. Men avisene i Norge er fortsatt bakstreverske med tanke på å betale for enkeltartikler.

Hva med utenforstående som gjerne ønsker åpent innhold på Bygdepostens nettside?

I forbindelse med andre tjenester jeg driver på nett, opplever jeg at mange medier er interessert i trafikk fra mine sider. Forleden hadde jeg samtaler med en stor norsk aktør som nesten utelukkende publiserer saker bak en lukket abonnementstjeneste – og det endte med at de vil åpne opp enkeltsaker som jeg mener er interessante for mitt publikum.

La meg ta et mer konkret, lokalt eksempel. Denne uken fikk Sigdal kommune et positivt oppslag i Bygdeposten om en utvidelse av boligfeltet på Nerstad. Artikkelen Kjør to mil – spar 650.000 kroner er fantastisk reklame for Sigdal kommune – og verdt en hel del omregnet i reklamekroner.

Dessverre ligger artikkelen bak betalingsmuren. Det samme gjelder forøvrig artikkelen om at Sigdal nå søker ny rådmann – kommunens viktigste jobb.

Dersom man følger litt med på Facebook, ser man at flere bygdefolk deler begge disse artiklene uten å tenke på at mange IKKE kan lese dem. I seg selv er Facebook-deling en flott mulighet til å spre et budskap, uten å måtte betale for det.

Min oppfordring til Sigdal kommune – og litt til Bygdeposten også:

Verdifulle artikler som gir god omdømmebygging og er viktig for kommunen (enten det er snakk om nye boligtomter eller ny rådmann) bør sikres tilgjengelighet på nett. Dermed mener jeg faktisk at kommunen bør gå i samtaler med Bygdeposten for å kjøpe fri artikler.

Ja, jeg vet at Bygdeposten og pressen generelt ønsker å være fri og frank – men samtidig trenger penger. Godt mulig at redaktør Knut Bråthen ser på et slikt kjøp som umulig, men det finnes en annen utvei:

Content marketing – innholdsmarkedsføring

Du har kanskje fått med deg Nettavisens aggressive markedsføring av både det ene og andre, eller VG sitt samarbeid med Rema 1000 osv.

Innholdsmarkedsføring kommer mer og mer og vil kunne være en inntektskilde også for små lokalaviser som Bygdeposten. Prinsippet er velkjent fra påskebilag og lignende, cluet er å overføre arbeidsmåten til internett…

Tør du tenke tanken, redaktør Knut Bråthen?

OPPDATERING #1: Nedenfor kan du se en rask Facebook-diskusjon med redaktør Knut Bråthen – som virker godt fornøyd med situasjonen slik den er i dag.

Mange deler Bygdeposten sine gode artikler om nye tomter på Nerstad og behov for ny rådmann i Sigdal. Synd at artiklene…

Posted by Rune Kaino Nikolaisen on 21. februar 2016

OPPDATERING #2: Gjennom podcasten Mediapuls ble jeg oppmerksom på kommentaren Slik overlever lokalavisa skrevet av Morten Holst – opprinnelig publisert på bloggen Medium.com og gjengitt hos Journalisten.

I kommentaren er det en rekke gode forslag til hvordan lokalavisa kan forsterke sin posisjon i lokalsamfunnet. Jeg bet meg særlig merke til følgende sitat:

Vi tror avisene og kommunene må finne sammen i nye samarbeidsformer. Avisene kan tilby kommunen tilgang til leserne og kunnskap om bosted og preferanser for styring av relevant informasjon, kommunen har informasjon og ressurser.

Men er man fornøyd med tingenes tilstand, så gir man selvsagt blanke blaffen i slikt.

Finne produktnøkkel til Windows 10

Finne produktnøkkel til Windows 10Hvordan finne produktnøkkel til Windows 10? – dagens kjappe spørsmål på telefon fra en tidligere kollega. Jeg kastet meg over oppgaven – som jeg løste rimelig kjapt.

Kanskje du også trenger å finne produktnøkkel til Windows 10?

Av en eller annen grunn var ex-kollegaen min i beit for serienummeret til Windows 10. Microsoft mente man måtte kontakte forhandleren av datamaskinen for å finne produktnøkkelen til PC’en, men det må da gå enklere enn som så?

Selvsagt: Det enkleste er å laste ned et lite gratisprogram som heter Magical Jelly Bean Keyfinder – programmet gir deg lisenskoder til forskjellige programmer installert på maskinen din – i dette tilfellet Windows-versjonen.

Hvordan finne produktnøkkel til Windows 10

Gå til Magical Jelly Bean og last ned gratisversjonen.

Installer programmet ved å trykke Neste, Neste osv. (du kjenner greia).

Når du så kjører programmet, finner du serienummeret til din installasjon av Windows 10.

Den enkle versjonen av Magical Jelly Bean Keyfinder koster ingenting – hvis du lurte på det.

Aksjonærregisteroppgaven – ikke så enkelt som jeg trodde

For første gang er jeg medeier i et aksjeselskap, og dermed kom det også beskjed om at aksjonærregisteroppgaven for 2015 måtte leveres senest 31. januar 2016. Jeg trodde det skulle være enkelt, men hvorfor i huleste trodde jeg det?

Selvsagt burde jeg visst bedre. Men i senere tid har jeg fått e-poster som forteller meg om firmaer som tilbyr meg å gjøre ferdig aksjonærregisteroppgaven i løpet av fem minutter. Selvsagt ikke gratis…

Alle aksjeselskap må hvert år levere inn en aksjonærregisteroppgave, slik at staten kan holde rede på alt vi driver på med.

Som sagt, så har jeg aldri vært borti dette før, så egentlig hadde jeg lite lyst til å sette i gang. Fristelsen var derfor stor til å la et eksternt firma gjøre jobben. Conta tilbyr tydeligvis jobben, og siden jeg i flere år har brukt Conta sitt gratis fakturaprogram, var det nærliggende å hoppe på dette tilbudet:

Aksjonærregisteroppgave

Men, jeg er jo ikke gjerrigknark for ingenting. Selv om kr 790 eks. mva ikke er en ublu pris, hadde jeg lyst til å prøve meg på egen hånd.

Jeg fant derfor frem selskapspapirene mine og trodde alt skulle gå glatt. Etter innlogging på Altinn.no, fant jeg kjapt frem til skjemaene som skulle fylles ut.

Jeg skal ikke gå i detalj, men faktum er at jeg fikk litt for mange feil. Greide å mekke det til på et vis, men etter innsending fikk jeg kjapt en e-post som fortalte meg at dette ikke var helt etter boka.

fail1

Dermed gjorde jeg det eneste fornuftige og ringte Skatteetaten – selvsagt ba jeg dem om å ringe meg tilbake. Hvem gidder å sitte 27 minutter i telefonkø?

Etter et kvarters tid (nei, ikke 27 minutter…) ringte en hyggelig sørlending meg opp og geleidet meg gjennom hele prosessen. Må si jeg var overrasket over servicenivået (meget bra!).

Og det hele endte altså godt – jeg fikk levert aksjonærregisteroppgaven min helt uten feil 🙂

Litt trøst fikk jeg med på veien fra den hyggelige damen i andre enden av telefonrøret: Neste år er det enklere, da er det færre ting du må fylle ut – hvis det ikke har skjedd endringer. Gud bedre!