Happy hour-priser på «drikke» og mat perfekt sammen med en «kald en i hånda»

Foto: Pixabay

Mange ganger på min daglige ferd gjennom internett, ser jeg hvordan store og små bedrifter forsøker å promotere arrangementer og sine produkter. I Norge finnes det en rekke lovpålagte begrensninger som hindrer den frie konkurransen – alt selvsagt for å «beskytte» forbrukerne.

Problemet er bare at beskyttelsen ikke dreier seg om ulovlige varer. La meg ta alkohol som et klassisk eksempel. Det er lov å selge og nyte alkohol, om enn begrenset til tid, sted og flere andre momenter.

Etter mange år med gjennomgående aksept i samfunnet for en slik kontroll av innbyggerne og næringslivet, er det kanskje ikke så mange som reagerer lenger. Typisk er Vinmonopol-argumentet om at det er så god service og kunnskap der at det er flott med monopol på salg av sterke drikker. Til og med den tilsynelatende næringslivsvennlige avisen Dagens Næringsliv skrev nylig i en lederartikkel:

Vinmonopolet var en gang et omstridt alkoholpolitisk virkemiddel. Nå er det vel knapt noen som ivrer for at det må bli tillatt med salg av brennevin og vin i vanlige butikker. Vinmonopolet er et monopol som både bør forsvares og bevares.

Det sørger for at alkoholomsetningen foregår i kontrollerte former. Samtidig sørger det for at nordmenn over det ganske land har ett av de beste tilbudene i verden på vin og brennevin av meget høy kvalitet og god service.

Jeg er blant dem som fortsatt ivrer for å tillate salg av brennevin og vin i vanlige butikker. Det spiller da heller ingen rolle hvor mange vi er.

Jeg legger dog merke til at det tydeligvis er betraktelig flere som ønsker å myke opp reklameforbudet mot alkohol. Det ser man helt klart f.eks. i sosiale medier. Når en bedrift med rett til skjenking av alkohol reklamerer for et hyggelig arrangement og forteller at det blir happy hour-priser på «drikke» og mat som er «perfekt sammen med en «kald en i hånda»», er dette faktisk ulovlig å formidle til potensielle kunder.

I kommentarene til alkohollovens § 9-2 som omhandler reklame for alkoholholdig drikke, heter det:

I henhold til alkoholloven § 9-2 første ledd er følgende forbudt:

  • all direkte reklame for alkoholholdig drikk (jf. første setning)
  • reklame for varer med samme merke eller kjennetegn som alkoholholdig drikk (jf. andre setning)
  • å la alkoholholdig drikk inngå i markedsføring av andre varer eller tjenester (jf. tredje setning)

Dette gjør at man får merkverdige utslag, som at det blir problematisk å reklamere for alkoholfritt øl (fordi det ser ut som vanlig øl), vise bilder av folk med glass (selv om det ikke er noe i dem) og ikke minst at tekster ikke kan fortelle om reduserte priser på alkohol.

Jeg anbefaler alle som lever av å selge edle dråper og ønsker å fortelle andre om dette, å lese alt som Helsedirektoratet gjennom årene har klart å forfatte om reklame av alkohol – og i særdeleshet disse kommentarene til § 9-2.

Og bedriften som forsøkte å fortelle om sine gode tilbud, bør i alle fall merke seg følgende tekst:

Det samme [forbudet] gjelder ord og uttrykk som gir klare assosiasjoner til alkoholholdig drikk. Det vises til at begrepet ”duggfrisk drikke” ble ansett for å være alkoholreklame i Høyesteretts kjennelse i Rt. 1993 s. 95. Det samme vil gjelde uttrykk som «happy hour», «en kald en», «en halvliter», osv.

Koronastøtte for selvstendig næringsdrivende og frilansere som mister inntekt på grunn av koronautbruddet

Foto: William Iven på Unsplash

Mange selvstendig næringsdrivende og frilansere mister inntekter som følge av koronautbruddet. Det er derfor opprettet en midlertidig ordning for å kompensere tapet av inntekt. Søknad om kompensasjon sendes etterskuddsvis for hver ny måned med tap av inntekt.

Nå har endelig mai måned kommet og det er nå bare å sette i gang for deg som passer inn. Start søkeprosessen her – det er rimelig enkelt. Det eneste du bør sjekke er (fordi det må angis i søknaden) hvor mye du tjente i hele 2019 (og i tillegg hvor mye du tjente i søknadsperioden i 2020).

Kontantstøtte for bedrifter i Sigdal i forbindelse med koronaepidemien

Siden 18. april 2020 har bedrifter med stort inntektsbortfall kunnet søke Skatteetaten om økonomisk støtte. Listen under viser hvilke bedrifter fra Sigdal som har fått tildelt støtte. Du finner fullstendig oversikt og søkemulighet på denne siden.

Eggedal Borgerstue – tildelt beløp 22 843 kr
Fjellstua Drift AS – tildelt beløp 55 024 kr
Haglebu Feriesenter AS – tildelt beløp 5 121 kr
Haglebu Skisenter AS – tildelt beløp 69 157 kr
Helens Hud- og Fotpleie – tildelt beløp 5 514 kr
Marits Frisersalong – tildelt beløp 5 412 kr
Prestfoss Kafe AS – tildelt beløp 8 607 kr
Tempelseter Events AS – tildelt beløp 57 487 kr

Totalt tildelt 229 165 kr

Bedrifter fra Sigdal som har mottatt koronastøtte

Næringskonferansen Sigdal 2017

Det er sjelden jeg avsetter tid til å reise på konferanser – rett og slett fordi jeg har problemer med å måle utbytte relatert til investert tid. Men når en næringslivskonferanse til og med finner sted i hjembygda mi, kan jeg ikke annet enn å glede meg.

Så dermed setter jeg av tid torsdag 23. november 2017 kl. 14 og drar til Prestfoss samfunnshus for å delta på Næringskonferansen Sigdal 2017.

Takk til Sigdal Utvikling i samarbeid med Sigdal Næringsforum som arrangerer en slik samling.

Programmet er ikke helt klart i skrivende stund, men det blir mange interessante foredragsholdere og kåring av Årets Bedrift 2017.

Næringskonferansen Sigdal 2017

Circle K kommer ikke til Prestfoss enn så lenge

I disse dager skifter Statoil-stasjoner over hele landet image og blir til Circle K-stasjoner. Det skjer ikke i Prestfoss «i første omgang».

Jeg spurte Circle K Norge på Facebook om grunnen til at Statoil Prestfoss ikke sto oppført på kartet som viser når de enkelte stasjonene skal skifte fra Statoil til Circle K.

Circle K legger altså ikke opp til å skifte på automatstasjonene – inkludert Statoil Prestfoss – «i første omgang».

Aksjonærregisteroppgaven – ikke så enkelt som jeg trodde

For første gang er jeg medeier i et aksjeselskap, og dermed kom det også beskjed om at aksjonærregisteroppgaven for 2015 måtte leveres senest 31. januar 2016. Jeg trodde det skulle være enkelt, men hvorfor i huleste trodde jeg det?

Selvsagt burde jeg visst bedre. Men i senere tid har jeg fått e-poster som forteller meg om firmaer som tilbyr meg å gjøre ferdig aksjonærregisteroppgaven i løpet av fem minutter. Selvsagt ikke gratis…

Alle aksjeselskap må hvert år levere inn en aksjonærregisteroppgave, slik at staten kan holde rede på alt vi driver på med.

Som sagt, så har jeg aldri vært borti dette før, så egentlig hadde jeg lite lyst til å sette i gang. Fristelsen var derfor stor til å la et eksternt firma gjøre jobben. Conta tilbyr tydeligvis jobben, og siden jeg i flere år har brukt Conta sitt gratis fakturaprogram, var det nærliggende å hoppe på dette tilbudet:

Aksjonærregisteroppgave

Men, jeg er jo ikke gjerrigknark for ingenting. Selv om kr 790 eks. mva ikke er en ublu pris, hadde jeg lyst til å prøve meg på egen hånd.

Jeg fant derfor frem selskapspapirene mine og trodde alt skulle gå glatt. Etter innlogging på Altinn.no, fant jeg kjapt frem til skjemaene som skulle fylles ut.

Jeg skal ikke gå i detalj, men faktum er at jeg fikk litt for mange feil. Greide å mekke det til på et vis, men etter innsending fikk jeg kjapt en e-post som fortalte meg at dette ikke var helt etter boka.

fail1

Dermed gjorde jeg det eneste fornuftige og ringte Skatteetaten – selvsagt ba jeg dem om å ringe meg tilbake. Hvem gidder å sitte 27 minutter i telefonkø?

Etter et kvarters tid (nei, ikke 27 minutter…) ringte en hyggelig sørlending meg opp og geleidet meg gjennom hele prosessen. Må si jeg var overrasket over servicenivået (meget bra!).

Og det hele endte altså godt – jeg fikk levert aksjonærregisteroppgaven min helt uten feil 🙂

Litt trøst fikk jeg med på veien fra den hyggelige damen i andre enden av telefonrøret: Neste år er det enklere, da er det færre ting du må fylle ut – hvis det ikke har skjedd endringer. Gud bedre!

Lureri med rundstykker må man følge opp

Jeg er en gjerrigknark og sparer der jeg kan. Men dersom jeg kjøper et produkt, godtar jeg definitivt ikke å oppleve at andre sparer og lurer meg i samme slengen. Hatting med sine frokostrundstykker prøvde seg i dag morges – kun 9 rundstykker i en pakke som skulle inneholde 10 stykker.

Du synes vel kanskje at jeg bare har godt av å spise litt færre rundstykker, og at det er til pass for meg som bruker ekstra kroner på ferdigrundstykker istedenfor å bake selv eller å kjøpe de billigere Eldoradorundstykker som finnes hos flere kjeder?

20130518_094858Til mitt heftige forsvar: Det var andre i familien som kjøpte Hatting til lørdagskosen denne gang.

Men tilbake til Hatting som fortjener pisken for dagens lureri. Jeg fatter jo ikke hvorfor de skriver 10 rundstykker på forpakningen dersom de vitterlig kun stapper 9 inn i posen.

En rask titt på Hattings Facebookside viser meg at dette ikke skjer for første gang. Hver gang noen kommenterer at de har fått for få rundstykker, skriver Hatting at man må reklamere med nødvendig informasjon. Deretter får man tilsendt en Hatting brødkurv. En grei trøst kanskje, men det er jo rundstykkene jeg ønsker meg…

Moralen i historien er enkel: Dobbeltsjekk at varen du kjøper holder den standarden som loves og du forventer. Hatting er jo lure og pakker sine rundstykker inn i en forpakning der man ikke har innsyn. Da må du i tilfelle stå i frysedisken og beføle posene ganske så nøye.

Reklamasjoner til Hatting ordner du forresten via nettsiden deres. Men jeg synes nok firmaet fortjener dette lille blogginnlegget og attpåtil en sur kommentar på Instagram. Så får vi se om Hatting skjerper seg til neste gang.

Men like ille er det kanskje at jeg nå må sette meg ned med kalkulatoren for å finne ut hvordan jeg skal dele 9 rundstykker på 4 personer – det var jo litt enklere dersom det hadde vært 10 rundstykker i pakken. Arrrrrgggg!

ALL VERDAS gåver og bruksting – hjelp i det små

Dersom du leser mine politiske innlegg og forstår min tankegang, bør det ikke overraske deg at jeg ønsker å fjerne alt som heter statlig bistand (u-hjelp). Jeg er derimot en sterk tilhenger av å hjelpe fattige mennesker i andre land til en bedre økonomisk hverdag gjennom å kjøpe produkter de har laget. 

Selv om Fairtrade ikke er et godt og kapitalistisk system i mine øyne (systemet krever f.eks. organisering i kooperativer), kjøper jeg gjerne slike produkter fordi jeg vet at de som har produsert varene får litt mer igjen til å forsørge seg selv og sine.

Du trodde kanskje at en kapitalist og "reinspikka liberalist" kun er interessert i å betale minst mulig for en vare? I mitt hode er det snakk om langsiktig tenkning – en produsent i et utviklingsland som tjener penger vil fortsette å produsere sine varer og bli i stand til å klare seg selv uten hjelp fra staten eller andre stater.

Selvsagt kjøper jeg ikke vås jeg ikke har bruk for. Men la oss ta et nærliggende eksempel. Jeg drikker mye te – det er billig og godt.

Som oftest klarer jeg å unngå fabrikkte, den smaker kjedelig i min munn. Jeg er derfor alltid på utkikk etter spesiell te – og dersom jeg i tillegg kan være med på å sikre livsgrunnlaget til en en eller annen "tebonde" langt avsted, så er det en bieffekt jeg gjerne tar med.

Samtidig setter jeg stor pris på enkeltmenneskers ønske om å bidra til en bedre verden. Mange er naive og tror at det hjelper å bidra med skattepenger til statlig u-hjelp. Andre tar initiativ selv og gjør noe konkret.

Et slikt initiativ er ALL VERDAS gåver og bruksting. Dette er en nettbutikk og en fysisk butikk lokalisert i Suldal – et sted jeg aldri har vært.

all_verdas

 

 

 

 

 

Tilfeldigheter gjorde at jeg kom i snakk med eieren – Wenche Haugen Havrevoll. I blogginnlegget "Bist du kompetent, wirst du Rat finden" fra juni 2012 kritiserte jeg henne for å ville ha hjelp fra Utdanningsdirektoratet til å få lytteoppgavene i tysk muntlig transkribert. Hun tok kontakt med meg for å snakke om saken, og samtidig pratet hun om sitt prosjekt – import av varer fra Nepal og andre land. Engasjementet og ideen synes jeg er god!

Wenche skriver selv på sin nettside:

Me reiser til Nepal ein eller to gonger i året. Der besøkjer me forhandlarar og produsentar, og me har etter kvart fått eit godt nettverk i landet. For oss er det viktig å vera i kontakt med produsentane sjølve. Me ynskjer rettferd og kvalitet i produksjon og handel, og me orienterer oss ved sjølvsyn på produksjonsnivå. 

Når ein blir kjent med folk, fører det gjerne til at ein involverer seg i deira kvardag. Me har støtta ulike prosjekt, m.a. bygging av eit lite kraftverk som no gjev straum til 602 hustandar i ei veglaus bygd. Me engasjerer oss også for to barneskular og har nå over 40 sponsorar med på laget.

Sitat: http://allverdas.no/sider/om-oss

Forleden tok jeg meg tid til å kikke innom nettbutikken for å se om det var noen varer som passet for meg. Jeg er ikke interessert i å bruke penger på gaver og slikt, men bruksvarer som te er alltid populært hos meg.

Søndag kveld bestilte jeg derfor et par pakker te (sitrongress + mango) gjennom nettbutikken.

Et kvarter etter bestilling mottok jeg en e-post der Wenche takket for bestillingen og fortalte at pakken ble sendt mandag morgen.

Allerede dagen etter hadde jeg pakken i postkassen, og nå i helgen var det tid for prøvesmaking. Ingenting er som en god kopp ettermiddagste – særlig når været er sånn passe til å være mai måned. Og teen smakte selvsagt godt, men kanskje var smaken også krydret av ideen bak hele kjøpet?

Oppsummert er det enkelt for meg: 

– jeg bestiller gjerne te fra ALL VERDAS – det går fort og koster ikke all verden (!) heller

– jeg støtter et slikt privat initativ som ønsker å hjelpe andre til selvhjelp

Hvordan støtter du opp om andre som bruker egne krefter på å hjelpe andre?

Absurd formynderpolitikk i Norge

Kona mi knasker smertestillende til den store gullmedaljen for tiden pga. en operasjon. I dag stakk jeg innom nærbutikken min for å kjøpe to pakninger Paracet (500 mg). Det fikk jeg ikke lov til iflg. betjeningen. Molbolandet slår til igjen!

Jeg er vanligvis ingen storkjøper av slike legemidler og har ikke fått med meg at Statens Legemiddelverk synes vi voksne er noen duster som man bør passe ekstra på.

Allerede i 2004 sendte Legemiddelverket ut følgende i forbindelse med at en del reseptfrie legemidler ble tillatt solgt i butikk:

For enkelte legemidler kan utsalgsstedet kun selge en pakning med samme virkestoff per kunde. Dette gjelder for eksempel legemidler som inneholder paracetamol. For eksempel kan ikke samme kunde kjøpe både tabletter og stikkpiller som begge inneholder paracetamol […]. Det er utsalgsstedets ansvar å påse at det ikke utleveres større mengder legemidler enn tillatt. Legemiddelverket oppfordrer utsalgsstedene til å holde preparater med samme virkestoff samlet, slik at betjeningen lettere kan overholde bestemmelsen.

Sitat: http://www.legemiddelverket.no/Import_og_salg/Salg-av-legemidler-utenom-apotek-(LUA)/Veiledning-til-utsalgsstedene/Documents/Veileder%20til%20LUA-utsalg%20-%20oktober%202012.pdf

Jeg kan altså shoppe Ibux og Paracet i samme slengen, men ikke to av den ene sorten. Dette gjelder visst for nesespray også.

Etter å ha handlet den ene pakken i Prestfoss, tok jeg på ettermiddagen en tur innom en butikk i Åmot og kjøpte også der en pakke Paracet.

Betyr det at jeg er lovbryter? Jippi. Jeg vil selv bestemme hva jeg handler og putter inn i meg.

Man må være 18 år for å kjøpe legemidler. Man er myndig og kan bli tvunget til alt mulig rart som staten ønsker at vi skal gjøre (militæret, skatt osv.). Men to pakker Paracet er for mye av det gode.

Selvsagt kan man misbruke alt av legemidler. Men er det riktig å gjøre slike begrensninger fordi noen ikke klarer å styre seg? Hva om man bor i en by og kan gå innom alle mulige sjapper for å få "det man vil". Er det virkelig noen byråkrater som tror de begrenser et farlig forbruk?

Nok et lite eksempel på at staten er en formynderstat som helst ønsker full kontroll på alt vi gjør, kjøper, putter inn i oss og trykker ut igjen in the end.

Utrolig.

knaskenamnam

Sosial og politisk korrekthet i norsk skole

 

Som lærer i norsk grunnskole gjennom mange år er det klart for meg hvorfor norske elever ikke presterer like faglig godt som elever i andre land – vi er for opptatt av det sosiale, at alle skal ha det godt og ikke slite livet av seg. Faglig hardt arbeid verdsettes i liten grad. Det er symptomatisk for hele det norske samfunnet.

Det er selvsagt viktig for meg som lærer at elevene har trygge omgivelser og alt rundt ligger til rette for god læring. Men vi krever definitivt for lite av de unge, akkurat som det norske samfunnet krever altfor lite av voksne nordmenn.

La meg ta et konkret eksempel som ble tydelig for meg i går. Vår skole deltar i Innovation Camp, en konkurranse iverksatt av Ungt Entreprenørskap som har som mål å vise elever hvordan næringslivet fungerer fra ide til produkt.

I konkurransen starter elevene med å idemyldre seg frem til en ide som de ønsker å videreutvikle til et produkt eller tjeneste som er nyskapende. So far, so good.

Fokuset er ikke på å tjene penger, men på sosialt entreprenørskap som igjen vil si at produktet eller tjenesten skal være til nytte for andre (særlig folk med spesielle behov, eks. barn eller eldre). UE fokuserer hardt på det sosiale aspektet, det holder visst ikke at enhver vare eller tjeneste som man faktisk tjener penger på gagner andre (som jo kjøper produktet).

Når jeg så kritiserer at konseptet i for stor grad vektlegger det sosiale, sier representanter for Ungt Entreprenørskap at ”man godt kan ha to tanker i hodet samtidig”. Men hvorfor MÅ man det? Er det ikke nok å utvikle noe man tjener penger på? Punktum. Tanken som formidles til våre elever er at det er bedre å gjøre noe for andre enn å tjene penger.

Et annet aspekt som viser meg hvordan norsk skole og samfunnslivet generelt vektlegger ”det sosiale” er et opplegg som organisasjonen MOT har initiiert. Vår kommune har blitt en MOT-kommune der ungdom læres opp til å ta egne valg og stå for disse – i seg selv et prisverdig tiltak som i mine øyne kan gjøre ungdom (og voksne) bedre i stand til å stå på egne ben.

Kommende fredag er det "MOT til å glede-dagen". Da skal elever ut for å glede andre. What? Skolen dropper undervisningen et par timer for at elevene skal besøke barnehager, barneskoler, aldershjem, butikken osv. for å dele ut kaker, pakker handleposer, synge med de gamle, leke med de små osv. Det er vel ingen som nei til slikt? Det er jo bare snakk om at elevene mister et par timers faglig arbeid…

Men hva er poenget med en slik dag? Jo, det er å bekrefte for oss selv og andre at vi mennesker i bunn og grunn er sosiale vesener som elsker å gjøre ting for andre uten å tjene noe på det selv.

Er jeg alene om å mene noe annet?