Se litt ut over skrivebordet og kateteret

Skolen jeg jobber ved fokuserer heldigvis på internasjonalisering, noe som i mine øyne er gull verdt for både elever og lærere. Våre elever får tilbud om utveksling med en skole i Tsjekkia og Nederland, men også lærerne deltar i denne utvekslingen. Bare det å bo hjemme hos lærere i andre land gir oss mange impulser for arbeidet i det daglige.

Men lærere burde sikte litt "høyere" i mine øyne. Det å få inspirasjon til egen undervisning eller rett og slett å sette pris på egne forhold (slik at man ikke nødvendigvis klager unødig på ting vi tar for gitt) ved å delta i internasjonale prosjekter er rett og slett fantastisk.

Ved skolen vår har vi samarbeidet med skoler i utlandet siden 1999. Men visste du at det finnes utallige muligheter for deg som er lærer og ønsker å lære mer enn "det vanlige"? Senter for internasjonalisering av utdanning i Bergen samordner svært mye av alle mulighetene for lærere til å reise på studiebesøk, hospitere, få etterutdanning osv.

Gjennom et Comeniusprosjekt ved skolen vår i perioden 2006-2009 ble vi kjent med skoler i Tsjekkia, Slovakia, Kypros og Nederland. Vi besøkte hverandre og arbeidet sammen faglig i et prosjekt som het "Ecosystem Dynamics: Interaction of Human Communities and the Environment in Europe". For meg som lærer var det lærerikt å treffe utenlandske kolleger, oppleve organisatoriske forskjeller og finne ut at elever egentlig ikke er så forskjellige når det kommer til stykket.

På bakgrunn av mine positive erfaringer valgte jeg å søke om mulighet til å hospitere ved skolen vi ble kjent med i Slovakia. Selv om søknadsprosessen nok er den bøygen som gjør at mange ikke gjennomfører noe slikt, synes jeg ikke det var så ille når jeg satte i gang. Vi som er ansatt i norsk skole er jo tross alt godt kjent med norsk skolebyråkrati og dokumentasjonskåthet. Planlegging i god tid er alfa og omega.

Ja, jeg brukte høstferien i 2010 for å gjøre belastningen for skolen min minst mulig, men noe må man gi av seg selv for å oppnå det man vil. Du kan lese rapporter fra hospiteringen (jeg underviste en god del) i andre innlegg i bloggen min. På Siu.no finner du gode beskrivelser for hvordan du skal gå frem for å gjøre det samme som jeg.

I mars 2012 deltar jeg nok en gang på et opplegg initiert av EU – denne gang er det snakk om et studiebesøk til Polen der endel lærere fra forskjellige land samles for å lære mer om fremmedspråkundervisning i de enkelte land. Dette er organisert som et studiebesøk.

Greit, man trenger litt initiativ og lyst til å gjennomføre noe slikt, men like viktig er det å ha forankret internasjonaliseringsviljen på skolen og særdeles hos rektor. Det er i alle fall tilfelle hos oss.

Dersom du som lærer har lyst til å oppleve nye impulser fra fremmede kulturer, bør du ikke nøle med å snakke med rektoren din etter at du har funnet noe som passer for deg. Det vil alltid være kolleger som synes slikt er tull og tøv, men det bør ikke hindre deg fra å søke – så lenge du har med tålmodighet. Ting tar tid! Men jammen lønner det seg!

Og husk: dersom du har søkt og vært avgårde – hjelp andre som også får lyst til å reise med søknadsskjema eller bare har spørsmål.

Back to the future? Jeg tviler.

Dersom du følger med på sosiale medier eller i aviser, har du kanskje fått med deg at statlig norsk u-hjelp via NORAD (Direktoratet for utviklingssamarbeid) forsøker seg på nye metoder for å motarbeide det dårlige inntrykket som mange nordmenn har når det gjelder den langsiktige u-hjelpen som gis fra staten Norge til fattige land i f.eks. Afrika.

Gjennom aksjonen Reisen tilbake skal "vanlige" folk få anledning til å bli med "bistandseksperter" og se hva pengene har blitt brukt til – jeg har mine tvil om det blir sightseeing av korrupte statsledere, mislykkede fiskebåtprosjekter og annet snadder som har tatt våre skattepenger med i dragsuget.

Men det er sikkert greit å presentere et glansbilde – gjort av engasjerte mennesker som har brukt av sin dyrebare tid og mottatt sin lønn av våre skattepenger – av norsk utviklingshjelp. Jeg er, dersom du lurte på det, motstander av norsk statlig u-hjelp (ikke nødhjelp). Istedet ønsker jeg et verdenssamfunn basert på frihandel og muligheter for fattige land til å eksportere sine varer til rike i-land uten tollmurer og beskyttelse av egne lands borgere (f.eks. bønder).

Fordi jeg synes at det er viktig med andre og "fremmede" stemmer i utviklingsdebatten, slengte jeg i dag morges inn en søknad om å delta i Reisen tilbake. Jeg har ingen forhåpninger om at Norad skal plukke ut en rabulist og kverulant som meg – jeg vil hele tiden være på jakt etter argumenter som støtter meg i min motstand mot statlig norsk utviklingshjelp.

Min søknadsbegrunnelse kan du lese her, si gjerne din mening eller søk selv på Reisen tilbake:

 

Hvorfor velge akkurat meg? Ikke vet jeg hva slags begrunnelse dere har for å velge folk eller foreta disse reisene i det hele tatt. Jeg er en kverulant, rabulist og elsker diskusjoner (er nettopp gjenvalgt i min andre periode i kommunestyret i Sigdal – så litt engasjement skaper jeg nok).
 
Har vært motstander av norsk statlig u-hjelp siden min ungdom på 80-tallet, og ser konspirasjonsteorier bak det meste. Ikke rart at det er Norad-folk som skal reise ned og ta med seg “vanlige” folk: Her dreier alt seg om å formidle lykkelige u-hjelpsmottakere som er takknemlige fordi norske statsansatte formidler oljepenger i form av mat, penger, utstyr, bygninger og kunnskap.
 
Ja, jeg er klar over at det er viktig å hjelpe hverandre i samfunnet, men måten dette skjer på gjennom norsk u-hjelp bidrar i stor grad til å opprettholde dagens samfunnsstruktur og skille mellom i-land og u-land. Det høres kanskje revolusjonært ut og du som leser dette tror vel at jeg er sosialist, men tvert imot. 
 
Jeg er liberalist og tror på globalisering, frihandel, fri bevegelse over landegrenser, frihet og nær sagt selvsagt er jeg imot tvungen u-hjelp over skatteseddelen. Dermed vil jeg alltid helst påstå at u-hjelpen gitt av statsansatte som mer enn gjerne deler ut penger fra andre enn dem selv er bortkastet.
 
Som lærer er jeg erfaren i å formidle budskap foran forsamlinger. Samtidig bruker jeg Facebook, Twitter og personlig blogg til å formidle alle mine kverulantiske meninger som definitivt til tider går imot mainstream meninger. Jeg klarer ofte på enkle måter å skape engasjement hos mine lesere – motstandere, og har – vil jeg påstå – språklig talent for skriving.

You can do better, Czech Airlines!

Sommerferien har såvidt begynt og jeg benytter første dagen på reise til Slovakia – der jeg skal være tilstede under starten av et nytt Comeniusprosjekt (nei, vi skal selv ikke delta, men det er kjekk unnskyldning for å få seg en tur). Jeg booket ganske så billige flybilletter via Czech Airlines for en tid tilbake.

Transporten fra Sigdal med offentlig transportmiddel gikk helt okay, det er enkelt og billig å ta Timeekspressen fra Åmot til Oslo Bussterminal og deretter rett inn på flybussen i retning Oslo Gardermoen. Selv om det er litt mer omstendelig enn å ta bilen, så sparer man jo faktisk en del gryn på parkeringen i alle fall. Og for noen få kroner kunne jeg jobbe via trådløst internett på bussturen!

På Gardermoen var det ikke så vanskelig å finne ut hvor Czech Airlines hadde sin kø – jeg valgte ganske enkelt den lengste køen i hele bygningen. Ikke rart når et så godt som fullstappet fly skal sjekkes inn via EN skranke.

Først etter rundt 45 minutter i kø sammen med diverse tsjekkere som ble mer og mer nervøse og forsøkte å snike i kø (det hater jeg som pesten – og det fikk jammen tsjekkerne høre også), kom det et menneske med en usedvanlig avslappet holdning (kaffikøppen in the hand) for å avhjelpe situasjonen.

Pussig nok fikk alle passasjerene boardingkort som ikke inneholdt plassnummer, det skulle vi få ved gaten. Hvorfor i alle dager kan man ikke sortere folk allerede ved innsjekkingen; har du opplevd noe selskap som gjør det på den måten?

Deretter gikk det utrolig glatt gjennom sikkerhetskontrollen – fort som rakker’n faktisk (RESPECT).

Etter den obligatoriske tvangsturen gjennom taxfreebutikken hvor man går slalåm mellom desperate nordmenn og forvirrede japanere som ikke finner veien til gaten, var det igjen enkelt å finne ut hvor det tsjekkiske flyselskapet skulle ta av – en enorm kø rundt skranken ved gaten. Alle måtte jo få tak i et nytt boardingkort hvor setet var angitt – noe så dustete er det lenge siden jeg har opplevd.

Dernest var det så å stille seg i kø for å boarde flyet, noe som gikk flott. Det var et ganske så nytt Airbusfly med gode seter. Og dersom passasjeren bak meg hadde latt være å sparke i setet mitt, så kunne det nok ha hendt at jeg hadde holdt kjeft i et par timer, faktisk.

Det går ikke direktefly til Poprad, Slovakia. Jeg fløy derfor med Czech Air fra Oslo til Praha, og skal senere i kveld ta et fly fra Praha til Poprad. Vi landet på tiden i Praha og det ble gitt god informasjon om hvordan man skulle ordne transitten videre.

Som erfaren tsjekkiareisende burde jeg dog ha tenkt på en viktig ting – nemlig papirarbeidet. Det er rett og slett en møkkajobb å benytte offentlige tsjekkiske toaletter. Ikke misforstå, toalettene på flyplassen er moderne, rene og pene (ikke som på jernbanestasjonen i Praha, kan jeg love deg). Men tsjekkerne elsker billig, grått, steinhardt, enkelt kreppapir to wipe their business. Hvorfor husket jeg ikke på å stappe en herlig Lambirull i håndbagasjen?

Akkurat nå sitter jeg og venter på flyet videre til Poprad – det går om en times tid. Med en bærbar pc går det jo kjekt å fordrive tiden – i motsetning til tidligere har flyplassen nå trådløst internett.

Men hva skal man vel med trådløst internett når hastigheten er ca. 34 kbps – langsommere enn analog linje fra gamle dager? Og av en eller psykogrunn er alle sider med https sperret – så da begrenses nettsurfingen til VG, Dagbladet og Twitter.

Men har jeg klart å uploade denne lille snutten til bloggen min, så gikk det jo likevel – right? More to come – hvis internett er med meg da!

5. og siste skoledag i Slovakia

Idag var siste skoledag for meg i Slovakia. Hadde nok en gang 1. time og måtte derfor opp grytidlig. Det er kaldt om morgenen (såvidt minus), så det er rimelig forfriskende å stå i nærmeste veikryss og vente på biltransporten min.

1. time var det igjen tysk, siden vi tidligere i uka jobbet med Wien, gjorde vi et lite miniprosjekt hvor elevene skulle finne informasjon om Wien og presentere dette i 3. time (to timer tysk i samme klasse denne dagen). Elevene har sjelden eller aldri jobbet på denne måten (i grupper), de klarte seg veldig bra. De er så absolutt disiplinerte og fortalte etterpå at de likte metoden, men at de skulle hatt mer tid. For enkelthets skyld delte jeg dem i to grupper á 2 og 3 elever, det er kun to datamaskiner tilgjengelig i rommet deres.

Jeg ga i etterkant en vurdering av deres presentasjon, både faglig innhold, bildebruk og uttale ble vurdert. Læreren ba meg skrive inn karakterene i protokollen, så de blir nok brukt. Virket som om karakterene jeg ga, stemte rimelig overens med hva de får til vanlig (karaktersystemet er forøvrig omvendt av vårt – 1 er best, 6 er bye bye).

Treergruppen jobbet meget bra, fikk en 2'er.
Toergruppen hadde ikke like god uttale og faglig innhold, så her ble det en svak 3'er.
Rune in action - the Googlemeister

I resten av 3. time snakket vi om Marianne, damen som var i Wien og nå endelig var kommet hjem til et forferdelig rot. Vi hørte på en vanskelig tekst fra cd som fortalte om hvordan ting så ut hjemme hos henne. I tillegg repeterte elevene teksten fra forrige gang (brev fra Wien), og lesingen til elevene var svært bra.

2. time hadde jeg fritime, den gikk stort sett med til å kopiere og forberede 5. time som jeg skulle holde i 4. klasse – om mat. Igjen måtte jeg gjennom samme prosedyre for å få printet ut og kopiert. Du kan lese om prosessen her.

I 4. time hadde jeg tysk i 3. klasse, hadde lovet elevene gloseprøve (20 gloser i lekse). Jeg må virkelig si meg imponert over hvor flinke elevene er til å lese og lære utenat, det var mange uttrykk – de satt som et skudd. Ingen fikk dårligere enn 14 av 20 poeng – glimrende, synes jeg. Dette er forøvrig gjengen jeg nok har blitt best kjent med, de snakker bra tysk og er ikke engstelig for å si noe.

I 5. time hadde jeg time med engelskgjengen som hadde om mat i forrige time. Jeg hadde forberedt litt forskjellige greier, men timen gikk med til å leke restaurant (kunde, kelner, bestilling). Elevene hadde det svært morsomt tror jeg, og de gjorde store øyne da jeg dekket bordet og utstyrte kelneren med håndkle osv. Det var en vellykket time hvor elevene jobbet i 3er-grupper. Til slutt diskuterte vi litt hva slags idiotiske ting som kan skje på en restaurant, alt fra flue i suppen til løpske ketchupflasker. En flott avslutning på en fantastisk uke.

Slitne elever på restaurantbesøk 🙂
Ivrige elever som jobber med Runes utvalgte oppgaver.
Big boys from Svit
Spenstige karer jobber hardt
Jenter som gjemmer ansiktene sine er jo velkjent hjemmefra også 🙂
En glad gjeng skal snart nyte helgen.
Engelsklæreren i 2. klasse.

Dermed var altså denne skoleuken omme. Jeg er godt fornøyd og skal selvsagt skrive en lang og utførlig rapport til SIU om det hele. Men i morgen skal jeg først og fremst sove ut og reise til Bratislava for å bli litt kjent i Slovakias hovedstad.

Fredagskvelden går med til en liten avskjedsmiddag med endel av lærerne jeg har blitt kjent med denne uken. Gleder meg!

En sliten, men kjempefornøyd Rune Nikolaisen forlater Stredna odborna skola i Svit, Slovakia. (for denne gang?)
Jaja, hva gjør man vel ikke for fotografen og dokumentasjonens skyld?

Dovidenia!

Engelsktime med mat som tema

Fredag skal jeg holde en time med temaet «food» i engelsktimen til 2A her på Stredna odborna skola i Svit, Slovakia.

Jeg satser på at det er mulig å printe ut litt og at det er minst like komplisert som forrige gang jeg måtte kopiere….litt action må man jo ha i hverdagen.

Tenker jeg forsøker meg på en liten restaurantaktivitet, har en sterk mistanke om at elevene ikke akkurat er bortskjemt med gruppe- og rollespilloppgaver.

Restaurant role play

About food habits – group questions

About breakfast

Enkle bilder som utgangspunkt for samtale om restaurantproblemer

4. skoledag i Slovakia

Som jeg skrev var jeg glad for å ikke ha 1. time, men nettopp slik var det idag. Måtte stå opp kl. 06 for å bli klar til skolestart kl. 08.

Hadde to timer med tysk, i begge gruppene synes jeg kommunikasjonen gikk bra. Vi snakket litt om løst og fast i begynnelsen, det vanlige med navn, alder, hobbyer, klokka osv. Deretter jobbet gruppene med tekster og oppgaver i boka. La merke til at de slovakiske elevene bruker tyske læreverk beregnet på DaF (Deutsch als Fremdsprache) for voksne. Tekstene er således heller ikke særlig godt egnet for ungdommer.

Ivrige tyskelever
Noen ganger er det bedre å jobbe i boka enn å snakke

Meget interessant var det da elevene skulle høre på en tekst hvor folk på flyplassen i Frankfurt blir intervjuet. Folkene var nok svært naturlige (de snøvlet, det var bakgrunnstøy), men med elever som har problemer med å snakke tysk er dette altfor vanskelig. Læreren forklarte meg at de ikke har noe valg, den sentralstyrte eksamenen tilsier at elevene skal høre tekst fra cd og kunne svare på spørsmål i etterkant. Jeg synes synd på elevene som ikke bare må takle selve fremmedspråket, men bakgrunnstøy osv. gjør jo forståelsen enda vanskeligere.

I 3. time hadde jeg egentlig planlagt en presentasjon på tysk om Norge, men av en eller annen grunn fant den ikke sted. Istedenfor ble jeg med Miriam som gjorde den siste finpussen før to norske skoleklasser fra Arendal og Lillehammer dukker opp neste uke. Jeg hjalp til med å lese tyske tekster høyt og langsomt, slik at elevene skulle få litt uttalehjelp. De fleste av elevene (du ser bilde nedenfor) husker jeg fra turen de hadde i juni måned (jeg var da i Arendal som hjelper og guide for dem). Skikkelig trivelige elever med gode tyskkunnskaper.

I det 3. time var slutt, gikk mine tanker til norske lærere som vel alle har lunsjpause da (hvis ikke de har ferie da). Jeg selv måtte bruke pausen til å komme meg til naboskolen (som er slått sammen med Stredna odborna skola) der jeg skulle holde et foredrag om Norge i aulaen der. Fikk rent sjokk over å se så mange fremmede elever som satt der – tenker det var nærmere 100 til sammen. Og hva gjør man når man ikke kjenner elevene og elevenes engelskkunnskaper? Vel, jeg forsøker å snakke enkelt helt til det banale. Men jeg var ikke akkurat begeistrert over hvordan denne timen gikk. Mange av tilhørerne var fra den andre skolen og jeg har en sterk mistanke om at det faglige nivået der er litt lavere…

I skrivende stund har jeg endelig en fritime, som lærere flest burde jeg vel forberede fredagens timer, men jeg orker simpelthen ikke. Henger heller i sofaen, drikker te og skribler på «mine erindringer» av dagen i dag. Etterpå reiser vi visst for å dytte i oss litt mat, kanskje det er tidligere slutt i dag.

Været er forøvrig helt fantastisk, kanskje late Rune til og med kunne ønske å nyte solen i fjellene i dag. Men det er nok bedre med litt undervisning, kan jo ikke risikere å slite meg ut på noe annet enn hjerneaktivitet?

Svit i Slovakia

Denne uken er jeg. som du kanskje har fått med deg, i Slovakia. Jeg bor i Poprad, men jobber på en skole i Svit, en liten by rundt 8 km vest for Poprad. Etter dagens skoleslutt tok jeg meg en liten tur rundt i byen. Svit har rundt 7 500 innbyggere og regnes som en av de minste byene i landet.

Svit har en spesiell historie, den er moderne og grunnlagt i nyere tid (1934) rundt industriutviklingen til Jan Bata. Bata-familien ønsket å utvikle en industri som samtidig gjorde mye godt for sine arbeidere og deres familier. De bygde dermed ikke bare fabrikkene, men også boliger, skoler osv. for familiene. Dette kan du lese mer om på Wikipedia. Jeg synes vel kanskje ikke byen er av de peneste, men den ble vel en gang betraktet som funksjonell. Alle behov for arbeiderne ved fabrikkene ble dekket. Selv skolen jeg jobber på er bygget med bakgrunn i prinsippet om å gi familiene det de trengte.

Fabrikkene i Svit
Busstasjonen i Svit
Utsikt fra busstasjonen mot fjellene
Mye grønt i sentrum av Svit
Stredná odborná škola i Svit, Slovakia
Tomas Bata - Svit, Slovakia

Til slutt på min lille rundtur i Svit tok jeg en kjapp gåtur til posten, rett og slett for å postlegge et par postkort, noe jeg vel ikke har gjort på mange herrens år. Men hva gjør man vel ikke for å glede de litt eldre familiemedlemmene? 🙂

Postkontoret i Svit, Slovakia

3. skoledag i Slovakia

Jammen godt at jeg stort sett ikke behøver å undervise i 1. time…Igjen dukket Ludmila opp for å få hjelp til tyskleksen sin, som du kan se av bildet nedenfor (dessverre er jeg en så dårlig fotograf at Ludmila blundet på bildet) klarte tysklærer Miriam og jeg bragdene, men jammen var det ikke enkelt. Det dreide seg om betingelsessetninger og omskrivinger fra enkle setninger til sammensatte setninger og tilbake igjen. Jeg har null forståelse for at dette skal være viktig når utlendinger skal lære tysk for å undervise. Totalt bortkastet, men så forstår jeg vel kanskje heller ikke så mye av hva som forlanges av en tysklærer nå til dags i Slovakia 🙂

Miriam og Rune hjelper Ludmila med hjemmeleksene i tysk
Teite skriftlige grammatikkoppgaver uten rot i virkeligheten

Idag startet dagen til 2. time kl. 08.55 med en vikartime i tysk – hadde med meg en tysklærer, men jeg gjorde det meste av undervisningen selv. Begynner å få litt rutine i forhold til det å ha nye tyskelever, så timen gikk bort til å la elevene spørre meg og omvendt. Elevene gikk i 2. klasse (altså 16-17 år gamle) og kunne snakke relativt bra, synes jeg. De er svært forsiktige og veldig høflige (høflig tiltale – selv om jeg forteller at det ikke er nødvendig). Men de virker oppriktig interessert og har det gøy – jeg også. Som du kan se av bildene nedenfor, var det heller ikke her mange elever og jeg synes det er hyggelig å komme litt innpå elevene – blir bedre kjent med dem slik enn i en stor klasse.

Rune forklarer og snakker med en liten, hyggelig tyskgruppe
En gutt mangler i denne gruppa. Han var stort sett på do hele timen...

I 3. time styrte jeg en time engelsk med de eldste elevene. Disse hadde i forrige time om tv-titting og slikt, og jeg fortsatte i samme bane. Diskuterte (vel, var nok litt mye enveiskommunikasjon den timen) om positive og negative ting ved tv-titting. Ettersom det var veldig vanskelig å få mer enn 2-3 av de 7-8 elevene til å si noe, hoppet jeg heller over til en gruppeoppgaver der elevene skulle sette sammen en tv-kveld etter eget ønske.

De satt to og to og jobbet sammen, men jeg er usikker på hvor vant de er til slikt. Istedenfor å diskutere seg frem til en løsning, var det en elev som fikk gjennom viljen sin mens de andre var «fornøyde».

David og Roman jobber så det spruter...
Tre i en gruppe
Ivrige elever

I 4. time hadde jeg nok en klasse med de eldste elevene, her hadde jeg visst sagt i fra om på mandag at jeg ønsket å fortelle om Norge ved hjelp av pc og internett. Læreren hadde forberedt både prosjektor, pc og nettilgang, men jeg er nok til tider så småforvirret at jeg var dårlig forberedt på dette (husket ikke at jeg hadde sagt det). Men å ta på seg store skjorteemner og riste litt på armen er no problem, dermed brukte jeg timen til å presentere Norge geografisk, mitt hjemsted Sigdal, viktige ting som elgjakt, hvalfangst, fjorder, fjell, isbreer osv. Tror elevene synes det var en bra time, men de virket nok litt lettere sjokkert over mine noe «easy-going»» måte å undervise på. Jeg var i alle fall godt fornøyd.

I 5. time gjorde jeg team teaching med en engelsklærer der vi snakket om de to forskjellige skolesystemene i Norge og Slovakia. Timen fungerte meget bra og elevene var interesserte. Vi stilte mange spørsmål og fikk klarlagt forskjellene mellom systemene. Særlig overrasket var nok elevene over å høre at vi omtrent ikke har spesialskoler (at alle blir undervist på samme skole) samt at karakterer mangler helt til 8. klasse. De kunne rett og slett ikke forstå hvordan evalueringen foregår i barneskolen.

Stadig er det diskusjoner om mulige endringer av timeplanen min. Som jeg har nevnt tidligere, er Stredna odborna skola en skole som er slått sammen av flere skoler. Nå vil visst naboskolen også gjerne at jeg kommer dit for å undervise, det skjer vel imorgen. Samtidig er jeg blitt bedt om å holde en presentasjon om Norge i to timer i morgen. Dette skal skje i aulaen, så her regner jeg med mange besøkende. Synd, da blir det nok vanskeligere å kommunisere med elevene. To timer skal jeg fremføre, en time på engelsk og en time på tysk. Slik må det bli når elevene har enten tysk eller engelsk som fremmedspråk.

Nedenfor ser du de to lærerne som har mest med meg å gjøre mens de diskuterer hvordan timeplanen skal se ut de neste to dagene. Morsomt å bli snakket om uten å skjønne et kvekk – det går dessverre rimelig langsomt med slovakisklæringen.

Miriam og Adriana diskuterer Runes timeplan

Dermed er opplegget for kvelden klart….Det blir jobbing med en presentasjon. Har også avtalt med engelsklæreren til 2A at jeg skal gjøre noe i forhold til «food» – kanskje litt om norsk mat. Her har jeg gode muligheter til å indoktrinere alle slovakiske elever at nordmenn kun spiser smalahove, lutefisk og andre lekre delikatesser. Tja, jeg er jo ingen typisk nordmann når det gjelder matvaner, så jeg får vel fortelle om mitt liv som vegetarianer. Tipper jeg finner endel stuff på nettet som jeg kan bruke, men jeg får forsøke å begrense meg. Det må være enkelt og lettforståelig…what else is new?

Hvor godt vi har det hjemme!

Norske lærere er flinke til å klage på alt mellom himmel og jord. En av fordelene ved å undervise her i Slovakia denne høstferieuken er ganske enkelt at man får se hvordan man klarer seg med mindre. Jeg skal komme med et konkret eksempel.

Jeg har ingen av de slovakiske lærebøkene i engelsk og tysk, de har ingen å låne meg. Jeg visste emnet jeg skulle undervise i i dag, så da satte jeg meg ned foran pc’en for å få litt inspirasjon. Siden jeg er den reneste Googlemeister, var det en relativt smal sak å finne passende stoff til mitt emne. For sikkerhets skyld samlet jeg tingene i et lite blogginnlegg med tanke på å skrive materialet ut på skolen.

I dag morges ba jeg om å få tilgang til en pc med printer. I fellesområdet var det en maskin med printer. Den er tilgjengelig for alle lærerne. Virker som om det er den eneste maskinen som har utskriftsmuligheter. Jeg skrev ut ca. 6 sider og måtte skrive antallet og signere i en liten kladdebok. Spennende å se om jeg må betale i etterkant?

Deretter gjaldt det å finne en kopimaskin, vi gikk inn på et kontor der det stod en heller eldre versjon av disse bordkopimaskinene hvor en kopi tar ca. 30 sekunder. Men dessverre var ikke denne helt i orden (svarte striper over det hele). Jeg begynte å bli helt desperat, siden håndskriften er helt tragisk og uegnet i norsk eller slovakisk skolevesen.

Deretter gikk vi til vaktmesteren som styrer en kopimaskin. Hun var heller lite begeistret over kopiønsket, men en av kollegaene mine godsnakket med henne på slovakisk og fikk overtalt henne til å hjelpe (tipper argumentet med utlending som trenger hjelp hjalp grundig). Men hun ga ikke fra seg kopimaskinen nei, den styrte hun selv. Samme bordkopimaskin som oppe, men dette var en avansert variant som kun brukte halve tiden (altså ca. 15 sek. per kopi) og til og med klarte A3-kopier. Jeg fikk ikke trykke på noen knapper, men brukte tiden til å se på vaktmesterens harde arbeid.

Jeg valgte derfor kjapt å redusere kopibehovet slik at elevene måtte sitte sammen to og to, for sikkerhets skyld fortalte jeg dem at «slik gjør vi det i Norge – bra for kommunikasjonen sin del».

Og den som heretter kommer til meg og klager på at kopimaskinen vår går trått og er noe dorsk i utskriften til tider, skal få seg en reprimande om de slovakiske lærere som må kjøpe inn kopiark selv for å skrive ut fra pc og kopiere fra kopimaskinen. Hadde du gjort det om du tjente 500 Euro i måneden som lærer?

PS. Elevene spurte meg hver gang de fikk et nytt ark om de fikk lov til å skrive på arket, har en mistanke om at kopier blir samlet inn hver gang og brukt på nytt. Miljøvern i praksis!

2. skoledag i Slovakia

Våknet opp i dag til et forferdelig regnvær, da passet det jo perfekt at jeg skulle på skolen og undervise!

Ankom skolen litt før 2. time og måtte straks småfeire at en av kollegaene hadde navnedag i dag. Slikt feires visst betraktelig mer i disse strøk enn hjemme, både kaker og noko attåt ble servert. Ikke verst som en oppstart for dagen.

I 2. time hadde jeg samme tyskgruppe som i går, 3 elever var fraværende i går og fikk derfor gjennomgå på samme måte – dvs. intervju med Rune om alt mellom himmel og jord. Vel, siden tysknivået ikke er helt på høyskolenivå dreier det seg mye om de jordnære tingene som hobby, navn, bosted osv.

Deretter snakket vi om en tekst i boka, pratet litt om prisnivå i Slovakia, Tyskland og Norge. Synes jeg begynner å få litt mer kjennskap til elevene, noe som gjør det betraktelig lettere å finne ut når de forstår meg og når ikke. Jeg forstår at elevene helst jobber skriftlig, derfor var jeg så snill og gi dem 20 gloser i lekse til fredag (neste tysktime) og love dem gloseprøve med norsk skala…Tipper de var happy 🙂 Jeg var forøvrig sjokkert over hvor dårlig de kunne klokka på tysk, her må det øves mykje meir!

Jeg er svært overrasket over hvordan klassene varierer i størrelse, selv om jeg forstår at de er mye delt. En av timene tilbrakte jeg med 4 elever som hadde tysk, de var litt yngre og nok litt svakere i fri snakking. Men lesing av en ukjent tekst fra boka gikk veldig bra, synes jeg. Elevene må nok venne seg til min måte å snakke, selv om jeg forsøker å snakke så enkelt og tydelig som mulig.

Det var en stor overgang fra 4 elever med tysk til en klasse med rundt 25 elever som hadde en ung lærerinne (det er forøvrig nesten utelukkende damer – kun 3-4 menn av 20-25 kolleger). Her var det tydelig mer problemer å holde oppmerksomheten til alle. Læreren gjorde en god innsats med temaet «food» og elevene jobbet iherdig med skriftlige oppgaver. Men når metoden vekslet til muntlig konversasjon var det tydelig at endel av ungdommer ikke brydde seg eller hørte etter. Synd, fordi det var mye nyttig å lære om emnet.

I en annen engelsktime kom jeg inn og opplevde at læreren omtrent fikk sjokk. Halve klassen var borte, bare ca. 8 elever var tilstede for å snakke om emnet massemedier. Dette er jo det samme emnet som i går, men med andre elever og en annen lærer. Morsomt å se den litt forskjellige tilnærmningen til emnet. Elevene brukte små, enkle oppgaver som utgangspunkt for å komme i gang med egen muntlig aktivitet. Det fungerte bra!

7. time holdt jeg komplett selv uten at læreren sa et kløyva ord, jeg fortsatte i klassen som i går hadde om mellommenneskelige forhold (relationships). Frekk som jeg er, forsøkte jeg å vektlegge kjærlighet, vennskap osv. Hadde samlet sammen noen oppgaver som jeg brukte som utgangspunkt for å samtale med elevene om hvordan mellommenneskelige forhold fungerer (et eget eventyr å få printet ut dette + kopiert). Tror nok elevene synes det var mange vanskelige ord, men jeg hjalp mye – håper og tror de likte timen…Jeg gjorde det i alle fall.

Etter en lang dag på skolen, merket jeg hvor utrolig sliten jeg var. Bare forestill deg, jeg snakker tysk med noen lærere, engelsk med andre lærere, forsøker å senke nivået mitt i timene slik at elevene skal forstå meg, i tillegg prøver jeg å snappe opp litt slovakisk her og der og attpåtil være høflig og oppmerksom mot alt fra vaktmestere til kule elever.

Innimellom alle timene hadde jeg forresten en fritime som ble brukt til å hjelpe en slovakisk lærerkollega som går på privat tyskkurs. Hun hadde fått noen sinnsvake tyskoppgaver som jeg hjalp til med å løse. Jeg ba henne fortelle sin lærer at ingen mennesker i Tyskland snakker slik i dag…

Etter skoleslutt fikk jeg meg en kjapp og god pizza (har en mistanke om at dette blir nødmaten min denne uken – no problem, I love pizza) og falt i senga på mitt kjære pensjonat. Middagshvil var midt i blinken!