Sommerferien har såvidt begynt og jeg benytter første dagen på reise til Slovakia – der jeg skal være tilstede under starten av et nytt Comeniusprosjekt (nei, vi skal selv ikke delta, men det er kjekk unnskyldning for å få seg en tur). Jeg booket ganske så billige flybilletter via Czech Airlines for en tid tilbake.
Transporten fra Sigdal med offentlig transportmiddel gikk helt okay, det er enkelt og billig å ta Timeekspressen fra Åmot til Oslo Bussterminal og deretter rett inn på flybussen i retning Oslo Gardermoen. Selv om det er litt mer omstendelig enn å ta bilen, så sparer man jo faktisk en del gryn på parkeringen i alle fall. Og for noen få kroner kunne jeg jobbe via trådløst internett på bussturen!
På Gardermoen var det ikke så vanskelig å finne ut hvor Czech Airlines hadde sin kø – jeg valgte ganske enkelt den lengste køen i hele bygningen. Ikke rart når et så godt som fullstappet fly skal sjekkes inn via EN skranke.
Først etter rundt 45 minutter i kø sammen med diverse tsjekkere som ble mer og mer nervøse og forsøkte å snike i kø (det hater jeg som pesten – og det fikk jammen tsjekkerne høre også), kom det et menneske med en usedvanlig avslappet holdning (kaffikøppen in the hand) for å avhjelpe situasjonen.
Pussig nok fikk alle passasjerene boardingkort som ikke inneholdt plassnummer, det skulle vi få ved gaten. Hvorfor i alle dager kan man ikke sortere folk allerede ved innsjekkingen; har du opplevd noe selskap som gjør det på den måten?
Deretter gikk det utrolig glatt gjennom sikkerhetskontrollen – fort som rakker’n faktisk (RESPECT).
Etter den obligatoriske tvangsturen gjennom taxfreebutikken hvor man går slalåm mellom desperate nordmenn og forvirrede japanere som ikke finner veien til gaten, var det igjen enkelt å finne ut hvor det tsjekkiske flyselskapet skulle ta av – en enorm kø rundt skranken ved gaten. Alle måtte jo få tak i et nytt boardingkort hvor setet var angitt – noe så dustete er det lenge siden jeg har opplevd.
Dernest var det så å stille seg i kø for å boarde flyet, noe som gikk flott. Det var et ganske så nytt Airbusfly med gode seter. Og dersom passasjeren bak meg hadde latt være å sparke i setet mitt, så kunne det nok ha hendt at jeg hadde holdt kjeft i et par timer, faktisk.
Det går ikke direktefly til Poprad, Slovakia. Jeg fløy derfor med Czech Air fra Oslo til Praha, og skal senere i kveld ta et fly fra Praha til Poprad. Vi landet på tiden i Praha og det ble gitt god informasjon om hvordan man skulle ordne transitten videre.
Som erfaren tsjekkiareisende burde jeg dog ha tenkt på en viktig ting – nemlig papirarbeidet. Det er rett og slett en møkkajobb å benytte offentlige tsjekkiske toaletter. Ikke misforstå, toalettene på flyplassen er moderne, rene og pene (ikke som på jernbanestasjonen i Praha, kan jeg love deg). Men tsjekkerne elsker billig, grått, steinhardt, enkelt kreppapir to wipe their business. Hvorfor husket jeg ikke på å stappe en herlig Lambirull i håndbagasjen?
Akkurat nå sitter jeg og venter på flyet videre til Poprad – det går om en times tid. Med en bærbar pc går det jo kjekt å fordrive tiden – i motsetning til tidligere har flyplassen nå trådløst internett.
Men hva skal man vel med trådløst internett når hastigheten er ca. 34 kbps – langsommere enn analog linje fra gamle dager? Og av en eller psykogrunn er alle sider med https sperret – så da begrenses nettsurfingen til VG, Dagbladet og Twitter.
Men har jeg klart å uploade denne lille snutten til bloggen min, så gikk det jo likevel – right? More to come – hvis internett er med meg da!