Luftige greier

Flyet fra Praha i Tsjekkia til Poprad i Slovakia kom endelig i gang en halvtime etter skjema. Hvorfor var jo ikke helt enkelt å finne ut av, tatt i betraktning at engelskkunnskapene ikke var helt stødige. Og da snakker jeg ikke om mine. Men til slutt forsto jeg at flyet ventet på noen folk.

Med flere timer på flyplassen ved forskjellige gater (alt for å teste om internett gikk kjappere forskjellige steder i bygningen) var det ikke fritt for at jeg la merke til hvor ”snille” de ansatte var på flyplassen i Praha. Det virket som om det ikke var noe problem å vente på en eller annen som hadde forvillet seg inn i nærmeste drikkebule og ikke fikk med seg oppropet.

Vi ble slust inn i transferbussen og fikk litt venting der. Deretter måtte vi vente på flyet inntil en ølluktende tsjekker dukket opp – trivelige greier, men denne gang var jeg klok nok til å holde snavla.

Været er for øvrig litt ustabilt, i skrivende stund lyner det rundt oss – og det er ganske kraftig turbulens. Flyet vi sitter i er et ATR-42 (ikke spør meg hva det er for slag, men gammelt som alle haugene er det ganske sikkert)med 46 sitteplasser. Men det er kun halvfullt heldigvis.

Czech Airlines skal forresten få pluss for at de i dette flyet (ikke det moderne jeg fløy med fra Oslo til Praha) har manuell visning av sikkerhetsinstruksene. Jeg er litt konservativ av meg og setter derfor pris på å ha noe å hvile øynene på – if you know what I mean?

Kapteinen får trekk av meg, fyren tok som vanlig ordet midt i flyturen og fortalte i det vide og brede på tsjekkisk om et eller annet – det tok sikkert et par minutter. Jeg venta på å høre det samme på engelsk – men det ble med ”Ladies and gentlemen, please have your seat belts fastened because of turbulence”. Og det tok ikke mer enn 10 sekunder. Hva i alle dager kan han ha fortalt de andre? Kun ferdsskriveren røper den hemmeligheten…

Turen tok ikke mer enn en time og ett kvarter og alt gikk bra ved landing. Alltid deilig når man kun flyr med håndbagasje er det å spankulere forbi alle som venter – flyplassen i Poprad er bitteliten og man er ute i løpet av 30 sekunder.

Jeg ble hentet av en taxisjåfør som kjørte heftig og kjapt til Villa Capri der jeg skal tilbringe helgen. Mer om luksusleiligheten senere…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *